17. mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld. Så var dagen snart forbi, og selve moroa er over for lengst. Dagen startet med å lette litt på øynene da saluttene ga sitt startskudd for feiringen. Slottsfjellet gjorde sitt årlige markering på nasjonaldagen, men heldigvis fikk jeg en liten blund ekstra på øyet før jeg endelig våknet helt.
Med en fridag, Norges hurra meg rundt og stor stå hei, så ble det en lat morgen og formiddag for min del. Ikke en eneste plan hadde jeg lagt for denne dagen, så hvorfor stresse seg opp å starte tidlig? Jeg hadde jo ikke noe jeg måtte rekke.
Dagen startet med en felles brunsj med mine søsken og mamma. Rundstykker sto på bordet med godt pålegg ved siden av. Finstasen med ny kjole hadde jeg trådd over meg – en helt enkel mørkeblå kjole med små søte blomster på. Og for første gang på x-antall år så hadde jeg slengt sammen to fletter på meg selv.
Disse flettene er noe jeg aldri tar meg tid til ellers. Syns det er så pes med å få det til og se overkommelig fint ut. Heldigvis klarte jeg det på første forsøket, men tok noen minutter ekstra og var ikke like lett som bare å flette en enkel. Men det fungerte, selv om jeg innerst inne syns at to fletter på meg selv får meg til å føle meg som et lite barn, og derfor går aldri med det.
Med en god og mett mage, og en dag uten planer, så klarte jeg ikke å holde kjolen på i så veldig mange timer. Hvorfor gå rundt med kjole på en slik dag når man ikke hadde tenkt seg ut? Jeg kunne nok klart å ha den på meg gjennom hele dagen, men jeg fant ut at jeg heller måtte benytte meg av anledningen til å nyte noe annet.
Solen sto høyt oppe på himmelen, og ikke en eneste sky var å se. Det var grønt og fint ute, og nesten ikke vind. Eller, vinden lå i le for terrasseplassen, så det endte med at finkjolen ble lagt bort, og frem fant jeg heller sommerbikinien. Nå skulle sommeren nytes, og alle anledninger jeg har mulighet til det så slår jeg på stortromma!
Årets 17. mai kom i grunn bare. Jeg hadde ikke forberedt meg med noe til denne dagen, og benyttet heller ikke sjansen til å traske den korte veien inn til byen for å få med meg musikken fra korpset, og hurraropene fra glade og flotte barn og voksne som markerte denne store dagen med marsjering i et langt tog.
Jeg har med andre ord ikke hatt noe 17. mai følelse i år, og det har bare blitt mindre og mindre av det med årene. Grunnlovsdagen var ikke sånn som den var da jeg var liten. Og når vi først er en snartur innom tema liten, så var det en liten prinsesse her som fikk være med på sin aller første feiring. Ikke at hun bryr seg eller vet noe om hva som skjer.
Det har vel aldri kommet frem her om hva som skjedde for en måned siden. Eller, jeg har vel vært inne på sporet av det, men nå er det offisielt flyttet inn en ny eier i det store og nyoppussede buret som vi snekret på sensommeren i fjor. Etter at Pompel gikk bort første dagen i mars, så var jeg på leit hver eneste dag etter en ny sjarmør.
Jeg tok tiden til hjelp, og den som venter, hen ender opp med lykke til slutt. Så nå har jeg hatt lille Lilly boende hos meg i en måned allerede, og kontakten er helt på plass. Og i dag har hun kost seg i solen sammen med meg, og løpt rundt og herjet på den store terrassen vi har. Snakk om luksus!
Selv uten nasjonale tradisjoner har jeg hatt en veldig fin dag. En stille og rolig dag, men også veldig deilig og fine dag. Men jeg har jo fått med meg litt av feiringen som har skjedd her i nærområdet, selv om jeg ikke har vært fysisk tilstede. Og snart er det kroken på døra for 17. mai 2018, og jeg håper dere alle har kost dere masse, og enda litt til. Hipp, hipp, hurra for grunnlovens dag!
koselig virket som:)