Da satt vi plutselig her igjen. En søndag kveld, og atter en gang lurer jeg fryktelig på hvor denne såkalte helgen har tatt turen denne gangen? Borte er den om ikke så lenge, og vi står i fare for å møte en ny uke. Kanskje ikke så veldig farlig når jeg tenker etter, for jeg vet at også den vil fare av sted et eller annet sted jeg ikke vet hvor disse dagene ender.
Jeg føler at tiden nå etter at sommerferien tok slutt så har det blitt helt andre rutiner opp i det lille hodet mitt. Før det var tilbake å ta tak i hverdagen igjen etter en ørliten ferie, så pøste jeg ut med flere ord om handlinger og ideér jeg hadde bygget meg opp gjennom dagene. Nå føler jeg at det ikke er sånn lenger, og det kan derfor gå opptil flere dager før jeg viser liv her inne.
Noen ganger har jeg vært innom en musetanke om jeg skulle legge det bort. Men så vet jeg heller ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde kunnet skrive med den gleden jeg har for den. Helt borte kan jeg ikke bli, selv om jeg skulle ønske jeg kunne formulere og dele enda mer enn det jeg gjør.
Jeg har rett og slett latt merke til at energien min ikke strekker så mye til som jeg skulle ønske. Jeg kan gå omtrent hver dag med en tanke jeg har lyst til å dele, men motivasjonen til å skrible det ned klarer ikke alltid å gripe meg. Uansett hvor mye jeg har hatt lyst. Kanskje har det med den nye hverdagen min å gjøre?
Ja, for akkurat en måned tilbake siden så startet jeg i ny jobb. En ekstra jobb ved siden av den jeg allerede har. Og det er her jeg tror energien min har blitt brukt. Selv om man kan mye om det å jobbe i barnehage, så har det likevel vært en del å sette seg inn i når det kommer til den nye plassen. Nye kollegaer, nye barn og nytt sted. Selv om rutiner er mye av det samme, så blir alt likevel nytt føler jeg.
Så den siste måneden har jeg derfor prøvd å bruke litt ekstra energi på det, selv om jeg ikke har kommet helt inn i den nye hverdagen min enda. Noen kommer inn i sånne ting med en gang. Noen bruker litt ekstra tid, mens andre kan gå flere måneder før alt er på plass. Jeg håper i det minste at jeg har alt på stell om ikke så lenge.
Nå som jeg har vært inne på en liten tanke om den siste tiden, så tenkte jeg å dele noe om dagens planer som har vært. Det er i og for seg søndag, ukens mest stille og kjedeligste dag hos veldig mange. Det er slutten på helgen, og man gjør alt for å samle opp ny og frisk energi til den nye uken som kommer.
Jeg kan ikke akkurat si at det har vært all verdens med planer her i dag for min del. Men endelig kom hele hurven av familien ut på tur i ettermiddag. En liten luftetur i det minste. For det har seg nemlig sånn at det var en litt større dag her tidligere i uken, en såkalt bryllupsdag som var verdt å feire.
Bare se på denne tallerken. Vi sluset oss avgårde til Flykafeen alle mann. Det var nokså fullt der da vi kom, hvor det viste seg at det ikke bare var vi som hadde dette på søndagsplanen. Men heldigvis ble det et ledig bord til oss da vi kom, og så var startskuddet gått for å hive seg inn på buffeen.
På bildet over her ser du hva jeg endte opp med, men dette var runde nummer to. Det var ikke det store av veldig mange retter, men nok til at man fant et eller annet man likte. På første runde forsynte jeg meg med pinnekjøtt, noe som smakte veldig godt. Og det beste var vel rotgrønnsakene som befant seg på tallerkenen. Det var godt det. Der var det gulrøtter, sellerirot og kålrot blandet sammen.
Alt i alt en veldig fin helg. Stille og rolig søndag, men et smakfullt måltid som kan mette meg resten av kvelden og frem til i morgen formiddag. Hadde sikkert mettet meg enda mer, for det ble en aldri så liten dessert av gelé med hjemmelaget vaniljesaus også. Skulle gjerne spist mer av det, men magen var alt for full til å klare og ta innpå en smule til.
Dette så godt ut 🙂