Bladene faller
nå er det kaldt.
Snart kommer vinteren
og da kommer alt.
(ekstra kulde, snø og alt tante grusom måtte føye med seg…)
Høstdiktet jeg laget på barneskolen, et sted mellom 2004-2006
De siste ukene har temperaturen så smått sunket enda mer. Jeg som omtrent ikke har blod i hendene og utover fingerspissene sliten veldig med at jeg får utrolig kalde hender ganske fort. Du kan knipse fort to ganger etter at jeg har satt mine føtter ute i naturen, eller utenfor et hus eller bygg etter at jeg har vært inne hvor det har vært varmt. Og i det sekundet den friske luften dytter forsiktig bort i meg, da er hendene nokså kalde – stort sett. Og det har jeg alltid hatt “problemer” med.
Uansett, det er vel kanskje ikke noe å gjøre med. Har alltid vært en frysepinne ellers, og jeg er det enda. Tiden vi er inne i nå syns jeg er helt fantastisk, til tross for kulden som så smått sniker seg innpå oss. Og kaldere skal det mest sannsynlig bli når vinteren snart er rundt hjørnet. Husk, dagene og ukene forsvinner fort, selv om det er noen små uker igjen enda.
Som vi nå kan se rundt oss har virkelig bladene endret farge. Nå trenger du ikke lenger å myse etter og oppdage naturens endringer. Nå synes det så godt at det er vakkert å se på. Og vakrere skal det bli. Jeg har derfor benyttet sjansen til å vandre meg en aldri så liten tur i vakre farger, bare for å fange startfasen av det som nå skal skje fremover.
Her på jobb i går oppdaget jeg at flere barn var opptatt med blader. En del løv med både gule, oransje og røde blader har nå falt ned på bakken, men kanskje mest av dem gule. Samlet små hauger med løv, selv om det ikke er så mye enda. Men nok til å skape små gleder i barnas hverdag. Sånne små glimt er det bare å gripe.
Første runde med fotografering av høstens blader og trær gikk ikke helt etter mine ønsker. Jeg fikk ikke helt til de bildene jeg så for meg, og jeg ble heller ikke helt fornøyd. Men fine farger er det likevel, og flere forsøk har jeg på å finne mange lekre blinkskudd på de neste dagene og ukene som kommer. Er bare det å få kommet seg ut når det først er nydelig vær for å finne de riktige utsnittene og vinklene, og da er mye gjort.
