hits

Pernille

FILMANBEFALING - MUSIKAL

  • Publisert: 11.08.2014, 20:02
  • Kategori: Fritid
  • Jaja, s ble det ikke noe jobb i dag. Vrt smpjusk i helgen, og til morgen i dag var ikke kroppen srlig samarbeidsvillig. Halsen har vrt problemet i tillegg til hoste og tung i hodet. Jeg flte meg litt bedre litt tidligere i kveld, men n ser det ut til komme til det samme gamle igjen. Fr bare hpe jeg fr en god natt svn og er frisk til i morgen. Er s og si nesten aldri syk, og det er vel andre dagen jeg har vrt borte fra jobb siden jeg startet pga sykdom. S i dag har jeg holdt sengen store deler av dagen. Ellers har jeg ftt sett en film i ettermiddag. En ganske fin film hvis jeg kan si det snn. Tenkte jeg kunne komme med en filmanbefaling til dere der ute, siden jeg syns den var s bra.

    Ta meg med!heter filmen, og det er en romantisk filmmusikal basert p Halvdan Sivertsen og Jan Eggum's sanger om fem ensomme mennesker i en rolig bygrd i Oslo. En film jeg kommer til se flere ganger. Og skuespillerne som er med er Marion Ravn, Haddy Njie, Kjersti Elvik, Magnus Grnneberg og Frank Kjoss. En utrolig flink og samarbeidsvillig gruppe som gjr filmen helt fantastisk og bra! Er virkelig en film du burde se.



    Q; Har du sett filmen? Hva syns du om den?

  • Publisert: 11.08.2014, 20:02
  • Kategori: Fritid
  • 1 kommentarer
  • ETT R HAR GTT

  • Publisert: 10.02.2014, 13:00
  • Kategori: Fritid
  • Det er rart tenke at p denne tiden av dagen for ett r siden skulle jeg spille en helt vanlig hndballkamp. Jeg gledet meg masse. Reiste avgrde til hallen i nromrdet for kaste ball med jentene. Banen var opptatt da vi kom, og vi brukte den lille gangen i Hrkollhallen til bli varme i hele kroppen og alle ledd. Det var en del sn p denne tiden ogs i fjor, s det var vanskelig varme opp utendrs. Hadde ikke blitt s mye oppvarming av det.
    Da kampen fr oss var ferdig lp vi rett ut p banen for varme opp keeper, og noen spurter rakk vi akkurat fr vi mtte finne plassene og kampen var i gang. Jeg startet p min hyre ving, og hadde selvflgelig med meg mine medspillere hvor vi satte inn ml. Og forsvarte vrt eget ml ogs. Husker ikke alt nyaktiv av kampen av det jeg spilte, men det jeg husker aller best - og som sitter som et veldig sterkt og fastlimt bilde i hodet mitt, er hendelsen som fikk meg helt ut av spill. Jeg la merke til den store luken jeg hadde p min kant da vi var i angrep. Jeg ga stor fart inn mellom spillerne, men i det yeblikket jeg var hengene i luften fikk jeg en skikkelig dytt og kom i ubalanse og mistet helt kontroll p kroppen. Tok selvflgelig meg i mot med armen, og fikk dermed hele kropsvekten over den. Husker alt som skjedde av hver minste detalj som om det var i gr, og hvis du vil lese hva som skjedde videre, og reaksjoner som kom fra oss kan du g inn her.
    I dag sitter jeg fortsatt igjen med et ledd som er lite byelig pga platen og skruene som er operert inn. Smerter har jeg ogs, hvis jeg prver bye hndleddet. Fr vel hpe at en innkallelse til sykehuset kommer snart (det skulle komme i lpet av hst/vinter), snn at de kan f sett p det og evt hva som skal gjres videre om det ikke blir helt bra. Det jeg vet er at jeg ikke fr tilbake hndleddet slik som det var fr, men at det skal bli s bra som mulig.



    Her hadde jeg ftt en midlertidig gips p fr det to dager senere ble operasjon.
    Jeg s rimelig forny ut bde fr og etter at jeg hadde ligget p bren.
    Var spesielt og ekstra vondt da bde to og tre leger dro alt de kunnei mine fingertupper for f beinet p plass.
    Var mange meldinger fra hndballen som ventet p meg da jeg var p vei hjem, og som lurte p hvordan det gikk.

  • Publisert: 10.02.2014, 13:00
  • Kategori: Fritid
  • 0 kommentarer
  • MIMRER LITT TILBAKE TIL DEN DRAMATISKE DAGEN

  • Publisert: 16.11.2013, 20:06
  • Kategori: Fritid
  • Kom over bildene som ble tatt da jeg var p sykehuset i vinter, da jeg brakk armen. Husker alle de vonde smertene den dag i dag, og husker alt som skjedde. Syns det var litt morsomt mimre litt tilbake i tid, og selv de vonde minnene sitter fortsatt. Denne dagen kommer jeg aldri til glemme! Jeg tror heller ikke at jeg har skrevet et s detaljert innlegg om denne dagen heller. Har ogs vrt litt usikker p om jeg hadde lyst til publisere det eller ikke, men velger derfor gjre det.

    Det er n ni mneder siden et av mine verste mareritt skjedde. 10. Februar var det bortekamp mot HG Gokstad/STIF. Jeg var superklar for g for en seier over de eldre. Vi var da et lag med -94/-95/-96 spillere, og det andre laget var en god del eldre. Dette var en kamp i 4. div. Da vi kom til hallen fikk vi samlet oss, og da alle var kommet var det p tide gjre kroppen klar for match. Kamptstarten nrmet seg, og sammen med seks andre var jeg ute p banen for starte. Jeg husker ikke helt hvordan det ble med mlene, men tror det var litt gjevnt i starten. Husker til og med at det ble et par ml p meg ogs - eller var det en annen kamp?
    Uansett, vi var kommet litt over halvveis i kampen og vi var i angrep. Ballen ble spilt mellom spillerne, og plutselig dukker det opp en elefantluke foran meg. Denne ser jeg og lper inn for angripe mlet. Jeg tar de tre skrittene og hopper opp i lufta p vei mot ml. P det hyeste punktet hvor jeg henger i lufta fr jeg en kraftig dytt fra en av mine to sider. Kjente da at jeg kom i ubalanse, og slet med komme meg p plass igjen. Dette resulterte i at jeg landet stykt og tok meg i mot med min hyre hnd og fr all vekten p den. Dermed blir jeg liggende og nesten hyle av kraftige smerter, og bde trener og oppmannen(damen) kommer lpende.

    Med de store smertene jeg hadde da husker jeg veldig godt at jeg smarket og slo nesten ls med beina i gulvet, og vred meg frem og tilbake. Fr det ble lagt p isposer rakk jeg akkurat se et lite blikk bort p armen min - en stor kul var synlig. Kampen ble stende stille i mange minutter fr de fikk komme i gang igjen. Smertene var vonde og jeg ble lftet ut p sidelinjen p tribunen. Trene rant, og jeg hadde heller lyst til spille ferdig kampen enn ligge p siden og ha det vondt. Husker ogs veldig godt at det ble ringt etter sykebil, men de kunne ikke komme. Tror de mente at vi kunne kjre selv, siden det ikke var s langt mellom A og B.

    Mamma var og s p kampen denne dagen, og pappa var p en eller annen kamp med en av de andre. Det var en del sn ute, og litt vanskelige kjreforhold. Siden sykebilen ikke kunne rykke ut, ble vi kjrt til akutten av en foreldrene p laget. Det var en smertefull tur, og da jeg endelig kom frem fikk jeg noen smertestillende. S var det denne tradisjonen om vente, og sitte rett opp og ned p en stol. Etter en liten stund var det en dame i hvit frakk som s at jeg hadde veldig vondt, og spurte om jeg hadde lyst til legge meg ned p den ene sengen som sto p venterommet. Jeg valgte og legge meg ned, og det ble litt mindre smertefult. Det ble en del venting, og en dame kom for snakke litt med meg fr jeg ble hentet av noen andre som trillet meg inn p et annet rom.

    Enda flere minutter med venting ble det. Heldigvis hadde jeg mamma og pappa ved min side, og de ble med meg hele veien. Pappa var den som satt igjen med meg, for mamma mtte hjem til de andre. S var det inn til noen leger for f dratt armen min p plass. Der jeg l i sengen hadde de masse utstyr rundt seg. Ved min side sto det en liten tvskjerm hvor bildene som legene tok kom opp. Frst var det to personer som tok tak i fingrene min. For f beinet s mye p plass som mulig dro de s hard de kunne. Kjente smerter i armen, selv om jeg hadde ftt bedvelse. Og denne bedvelsen hadde de satt rett inn i bruddet.

    Litt forskjellig drateknikker fikk de leddene p plass der de ville ha dem, og mens det var noen som dro i mine fingre, var det noen andre som gipset meg. Alt dette arbeidet tok litt tid, og nr de endelig var ferdig var det inn p et annet rom i en annen etasje for ta rntgen. Dermed kunne vi endelig dra hjem, etter ha vrt p akutten mange, mange timer. Vi fikk beskjed om at det var ca. en uke venting p operasjon, men allerede to dager senere var jeg tilbake p sykehuset.

    Sykehusbagen ble pakket, med bare litt forskjellige ndvendigheter, siden jeg skulle ligge over natten. Allerede litt fr syv om morgen var jeg p plass p sykehuset, og jeg fikk et rom hvor jeg skulle vente litt. Sykehusklrne ble tatt p, og det var n ikke lenge til jeg l p operasjonsbordet. Noen sykehuspiller mtte tas fr vi kunne g videre, og jeg ble trillet avgrde i en seng. P operasjonssalen var det k, s jeg mtte ligge utenfor sammen med noen andre. N var jeg helt alene. Bare personene i hvite og grnne frakker som var tilstede.
    S var det min tur. Jeg ble trillet inn i 08-tiden, og jeg l klar p operasjonsbordet. Jeg ble litt overrasket da jeg kom inn og s alle de som skulle gjre inngrepet. Mens mamma satt og ventet p meg i et annet rom og hadde gtt seg en tur, begynte de klippe av den davrende gipsen. Jeg fikk noen nler i ansiktet og brystet, og s ble jeg gasset ned til en hneblund.

    Inngrepet tok et par timer, og da jeg sakte men sikkert fikk pnet ynene l jeg p oppvkningsavdelingen. Jeg husket ikke helt hva som hadde skjedd, men jeg fikk se armen min henge opp i et fatle og holdt oppe i et stativ. Jeg fikk noen piller til fr jeg ble trillet inn p rommet jeg skulle vre. Like etter kom mamma, og hun satt sammen med meg den dagen. Pappa var ogs innom for hre hvordan det hadde gtt.

    Med en mage som var sulten og som ikke hadde spist p over tolv timer siden, gledet seg veldig da maten kom. Det var to retter velge mellom, og det smakte utrolig godt. Er ikke s sikker p at det var godt fordi jeg likte det, eller om det var fordi jeg var s sulten. Godt var det uansett, f fylt opp den tomme magen.

    Resten av kvelden ble jeg alene p firemannsrommet hvor jeg l sammen med en eldre dame. Kroppen var ganske sliten, s det ble en tidlig kveld etter at jeg hadde ftt i meg kveldsmat. Utenom dobesk denne dagen, var jeg oppe av senga n gang. P kvelden da kom damen som skulle passe p meg inn for hjelpe meg med kveldsmaten. Det ble brdskiver med kjttplegg, og hvis jeg skal si det p min mte, s smaker brdmat mye bedre borte! Koste meg med maten den kvelden, og med eplejuice ved siden av.

    Damen kom inn senere p kvelden for lukke for vinduene og skru av lyset for oss to pasientene som l p rommet. Jeg tenkte litt p det jeg hadde vrt igjennom fr jeg endelig sovnet. Og det gikk ikke s veldig lang tid fr jeg var langt inne i drmmeland. Jeg hadde ogs ftt beskjed om at det bare var ringe p knappen hvis det skulle vre noe. Jeg skulle ikke vre redd for det. Jeg vknet bare en gang denne natten, og et dobesk var ndvendig. Ellers sov jeg hele natten i den gode og deilige sykehussengen. I 06-tiden vknet jeg av litt smerter i armen og fikke noen smertestillende for dette. Sovnet fint igjen og fikk en times tid til p yet. Da ble vi vekt, og frokosten ble servert. Ruslet ut i kantinen hvor jeg fikk hjelp til f med meg det jeg ville spise. Sykepleieren fortalte meg dagen fr at jeg skulle f besk av fysioterapeuten ikke s lenge etter frokost.
    Det kom en koselig dame som hrte hvordan det gikk med meg, s hvordan bevegelsen i armen var og viste meg noen velser jeg skulle gjre. Smertefulle velser var det, og dette var for at leddene ikke skulle bli fullt s stive med gipsen p. Litt senere kom mamma og hentet meg, og jeg kunne dra hjem igjen. Det var litt rart sove i sin egen seng igjen, etter en natt i den utrolig gode og myke sengen. Jeg slet veldig mye med finne en liggestilling om nettete, og mtte ha masse puter for sttte opp med.

    S var det gtt tre uker, og jeg var innkalt til nye timer p sykehuset. Denne dagen skulle jeg frst inn for ta av gipsen. Pappa ble med meg denne dagen, og inne p rommet hvor gipsen skulle tas av ble jeg satt i en stol. Damen begynte klippe i bandasjen som l rundt gipsen. Jeg gruet meg litt, for den beskyttet armen s fint. Da det var ferdig klippet ble gipsen brekket av. Jeg fikk helt sjokk! Armen var s utrolig tynn! Den lille bandasjelappen som l over der inngrepet ble gjort mtte ogs fjernes, og det var da jeg s arret og stingene at jeg flte meg uvel. Jeg ble svimmel, r og veldig kvalm. Jeg flte for kaste opp mange gangen, selv om jeg ikke gjorde det. Ble s drlig at jeg mtte legge med ned p benken, og det hjalp. Jeg er egentlig ikke noe engstelig se p snne ting p TV, og elsker snne programmer som Sykehuset, fdeavdelingen og snne ting. Jeg syns det er kjempespennende. Men se seg selv med arr og trd i armen ble noe helt annet.Trden ble dratt ut, og jeg trte bare se litt av det. Jeg ville ikke bli enda mer kvalm og drlig. En plasterlapp ble lagt over, og s var det videre til neste time som var satt opp.

    P venterommet var det flere enn meg som satt, og s var det inn til fysioterapeuten hvor jeg skulle ha noen timer hos fremover. For si det rett ut - den frste timen var helt grusom!!! Leddene var s stive og ubevegelig, og damen pushet og presset for gjre armen mykere. Gjorde s vondt at det kom masse trer. Men etter ha gjort litt velser hjemme, og med flere timer hos henne ble det mindre smerter for hver uke som gikk.
    Pr dags dato er armen i bruk til det normale igjen. Fortsatt stiv og litt smerter. Gleder meg veldig til f min normale hnd tilbake, uansett hvor lang tid det skal ta. Skaden er ikke noe som plager meg i dag, og det er jeg glad for.



    Det ble et veldig langt innlegg, men flte for skrive dette ned - selv om det kanskje ikke er s interessant for alle.


    Q; Har du vrt s uheldig ha brekt noe i kroppen fr?

  • Publisert: 16.11.2013, 20:06
  • Kategori: Fritid
  • 0 kommentarer