Pernille

KJÆRLIGHET I RETUR

  • Publisert: 22.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Når du viser mye kjærlighet til andre, så får du garantert kjærlighet i retur!
     


     

    Som alltid er jeg tidlig ute, og tiden jeg fikk helt alene på morgen, uten barn, er en av de tidene jeg liker godt. Jeg var den som skulle åpne avdelingen, eller var den første som var der når barna kom. Jeg gjorde mine rutiner, men fikk fort kjenne litt på rastløsheten. Alt som skulle gjøres i stand før de fantastiske barna kom var gjort, og der satt jeg alene etter at barnehagen var åpnet.

    Det er alltid så stille. En myk start på dagen er noe som føles best, og mens jeg ventet på førstemann begynte jeg å se i kalenderen over hvor mange dager det var igjen før vi gikk ut i ferie. Riktignok skremmende få, så de siste dagene skal jeg kose meg ekstra mye med skolestarterne som jeg har fulgt ekstra det siste året.

    Så kommer det endelig noen og jeg er ikke lenger alene. Og plutselig kommer det et par til. Selskap av barn er hjertes kjærlighet, og helt siden jeg var liten, i hvert fall en god del yngre, så har jeg bestandig hatt sansen for små barn. 

    En rolig start gikk vi også for i dag, mens noen som kom rett inn i lek, og andre som startet med litt frokost. Jeg har bestandig full kontroll på arbeid, så bekymringen var liten der jeg satt og småpratet rundt bordet med en jente som fikk i seg litt drivstoff for dagen. Ord blir vekslet, og samtalen går sin gang.

    På et eller annet vis kommer vi på sidesporet av at nå er det snart over, og at dem ikke lenge skal tilbake til barnehagen. Det er mange som gleder seg, samtidig som de gjerne skulle forlenget barnehagelivet. Det skjønner jeg godt, for jeg vil helst ikke gi slipp på den flotte og kjekke gruppen vi har vært så heldige med i år.

    Det er mye kjærlighet ute og går, og alle som en er jeg like mye glad i. Alle har sine personligheter og sterke og svake sider. Men høyest av alt - alle er like mye elsket! Og det blir veldig rart når man må gi slipp på denne gjengen som skal videre i livet. Jeg kan trøste meg med at dem får det godt i skolelivet, men skulle gjerne beholdt dem i hvert fall litt lenger.

    Men jeg sitter der sammen med en jente, som både gleder og gruer seg på samme tid. Grugleder seg, som de sier i Karsten og Petra. Uten et eneste ord av vinkling inn på et lite sidespor, så forteller en stemme, "Hvis ikke du skal begynne på skolen sammen med meg, Pernille, så skal jeg dra deg med."

    Jeg kjente kjærligheten til barnet bli sterkere, og jeg vil mer og mer holde fast om dem. De små, men sterke kroppene får virkelig sagt det, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne være like åpen som dem. 

    Med kamp om de siste timene og dagene jeg nå får med dem, er det ren glede og kjærlighet dem får, bare for å få en topp slutt på det første kapittelet. 

    Enda et barn blir levert i barnehagen, klar for en ny og fin dag. Plutselig får jeg en kommentar, eller et budskap som satte det enda mer på spissen til kjærlighet. "De siste dagene har han snakket mye om deg hjemme, og at han kommer til å savne deg mest." Tenk å få høre noe sånt. Og tenk at akkurat jeg får høre det. 

    Jeg er ikke tvil om at jeg har satt mine spor i deres barns hjerter, og at jeg vet at dem har hatt det bra når de har fått være sammen med oss når mammaer og pappaer har vært på jobb. De har blitt sett alle og en hver. Blitt oppdratt på den måten barn skal. Hatt mange fine stunder, og en haug av minner er blitt samlet. 

    Hvert år kan jeg si at dette året har vært det beste. Men i år har jeg virkelig gledet meg til å dra på jobb. Vi har både vært heldige og samarbeidsvillige til å få skapt med det vi nå sitter igjen med. Selv om barna går videre, så vil det beste være de minnene vi nå sitter igjen med. Både for barnas del, men også vi voksne som har vært med på en utrolig reise. Tiden med barna er det som står øverst på scorelisten.

  • Publisert: 22.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • STILLE FØR STORMEN

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • For øyeblikket er jeg litt utenom det vanlige. Litt sliten, spent, glad, redd og nervøs på samme tid. Det går tusen tanker igjennom hodet mitt, og aller helst ville jeg bare spolt forover i tid. Sluppet unna disse tankene, og bare være meg selv. Men disse snakkeboblene som suser opp og rundt omkring i mitt hodet, tenkte jeg kanskje å fortelle om i morgen.

    Akkurat nå er det andre tanker som har lyst til å komme ut - eller noe jeg har lyst til å vise. Det er faktisk noe som skjedde i går, da jeg ante fred og ingen fare. Jeg lå i sengen i mine helt egne tanker. Så på den lyse skjermen jeg hadde foran meg i det jeg plutselig gir et glimt opp mot det lille vinduet mitt.

    Det var et lys. Et nokså merkelig lys vil jeg si. Noe som gjorde meg nysgjerrig på å finne ut av hva det var. Jeg lå tross alt i sengen, så blikket blafret over taket til naboen og opp mot himmelen. Og med mitt syn så vil jeg si at denne himmelen var ikke kveldsblå.

    Jeg spratt opp som om noen stakk meg med den sylspisse nålen midt i rumpa. Hva slags bilde var det som var utenfor mitt soveromsvindu? Ikke mange sekunder etter hadde jeg allerede funnet frem speilrefleksen og var på vei full fart opp trappene til andre etasje. Ut mot døren snuste jeg meg til, og plutselig sto jeg der og så utover.

    Himmelen varierte i ulike nyanser av triste toner. Store, og ikke minst flotte skyer hadde jeg rett over meg. Jeg var helt sikker på at nå ville det skje, at det var stille før stormen. En sånn som meg er veldig glad i sirkus og stor ståhei av den spenningen som skjer når positiv elektrisitet og negativ elektrisitet møter hverandre.

    Det var helt stille. At lyn og torden ville utløse til en stor fest denne kvelden. Jeg var så klar, og jeg har alltid elsket spenningen og action som skjer høyt der over oss. Det så til og med ut som det skulle oppstå en liten tornado også. En sky gikk rundt seg selv, men ble etter hvert oppløst. Det ble derfor ikke noe mer spenning denne kvelden, men håper det kommer snart tilbake.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ET RAS

  • Publisert: 19.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kvelden ble lang, og i går ble jeg sittende med mange bilder å bla igjennom, for så å velge ut de beste. Når man ender opp med å ta over to hundre bilder på tur, så skal det sies at alle kan ikke brukes. Og det er det som er så kjekt med dagens fotoapparater. Du kan ta så mange bilder du hæler og orker, så lenge du har et stort eller flere minnekort, og deretter kan du slette og kaste dem du ikke vil ha.

    Så fra gårsdagens tur ble det nesten knipset vilt, bare for å være sikker på at jeg fikk noe bra. Jeg koser meg også når jeg kan sitte for meg selv og bare være i bildeverden. Behandle de utvalgte filene, for så å skarpe på de minnene jeg har tatt. Det er en drøm å jobbe med bilder, så lenge du har roen og konsentrasjonen med deg.

    Fra turen som var i går fikk dere noen ord om hvor vi var og hvem jeg var med. Så istedenfor at jeg skal slenge ut en haug med ekstra bokstaver for å lage en lenger historie på det som skjedde, så kommer jeg med et ras av noen bilder som dere kan kose dere med å se på i kveld. Bilder taler jo for seg selv de også.
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    På stranden hvor vi satt blant alle de store steinene og hadde et blikk ut mot havet, kom det en tanke ut hvor det viste seg at det var den yngste og og den største kusinen i flokken som var på tur. Var veldig hyggelig, og vi koste oss i vannkanten med å finne små og større steiner for å kaste ut i vannet. Og under noen av steinene fant vi også tangdyr som hoppet rundt.
     


     


     


     


     


     


     

    Jeg får litt lyst til å dra på stranden for å bade i sjøen. Kaste håndkle og tre på meg bikinien, løpe nedover sanden, plaske store steg ut i vannet for så å kaste meg under. Hadde det bare vært varmt nok, og kanskje hatt en hel strand for seg selv. Har jo ikke badet i havet på minst to år, ettersom jeg aldri kom meg på stranden i fjor. Kanskje jeg får det til i år. Men får se hva jeg gjør med det.

  • Publisert: 19.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • LANG OG FIN SØNDAG

  • Publisert: 18.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En lang og fin søndag, og plutselig sitter jeg her i kveld og lurer på hvor denne dagen har blitt av. Å våkne opp sent på formiddagen var ganske deilig, og det var ingen annen grunn at det skyldes at jeg var i seng seint i natt. 

    Jeg så for meg enda en dag hvor jeg bare kunne ligge og late meg. Været var ikke så veldig fint her i dag. Eller, det var strålende sol, men med litt vind orket jeg ikke å ligge ute sånn som jeg hadde tenkt. Det har derfor vært en stille og rolig dag, helt frem til tante og kusinen min kom på besøk. 

    Med en liten tursekk på ryggen og kamera rundt halsen, kunne vi nå reise avgårde til skogen. Essoskogen på Slagentangen her i Tønsberg fikk besøk av oss, og det var ikke bare vi som hadde tenkt den samme tanken. Vi møtte på flere mennesker, men ikke allverdens heller. 

    Vi fikk oss i hvert fall en tur ut, og søndagen fikk fart på seg. Ettersom det ble knipset mange bilder, tenkte jeg å sette meg ned med dette etter jobb i morgen, og så skal dere få se minner som vi skapte. Men akkurat nå har jeg ikke lyst til å sette meg ned å redigere, for kroppen og hodet er sliten.

    Nå er det bare å lade opp til en ny uke med jobb - den nest siste uken. Hvor har denne måneden blitt av? Den kom jo nettopp. I en rasende fart suser den, og det blir bare færre og færre dager igjen med de fantastiske barna. 

    Håper dere har hatt en flott helg, og kost dere masse. Det har jeg, selv om jeg skulle ønske at den ikke gikk så fort. Kanskje har dere gjort noe spennende i helgen? I så fall får dere nyte resten av kvelden.

  • Publisert: 18.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SOMMERDAGEN SKULLE NYTES

  • Publisert: 17.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Her var det ingen tvil om hva man skulle gjøre da man våknet uthvilt og klar for en ny dag. For å være helt ærlig ble jeg ganske sliten da vi returnerte hjem fra tur i går. Jeg kjente det godt da vi kjørte buss tilbake til barnehagen. Hadde jeg da ligget i min egen seng så hadde jeg sovnet på flekken. Men ble kanskje litt rart om jeg skulle duppe av midt på jobb, selv om det hadde vært ganske deilig.

    Solen skinte gjennom vinduet da jeg glippet til med øynene. Det var endelig lørdag, og jeg hadde hele dagen foran meg. Derfor hoppet jeg rett i bikinien og la meg rett ut i solstolen for å slikke litt farge. Kunne i hvert fall håpe at jeg fikk det i dag. 

    Sommerdagen skulle nytes, og varmen var balsam for sjelen der jeg lå i min helt egen verden. Ligge der og late seg, gjøre ingenting og bare være for seg selv. Sånn egentid er viktig. Nå i kveld har jeg allerede fått med meg en håndballkamp med kvinnene, samt fått vasket litt. Videre nå blir det enda en ny kamp med herrene, så nå er kvelden reddet. 

    Den siste tiden har jeg merket at interessen for håndballen har dabbet litt av. Det har ikke vært noe viktig for meg å få med meg disse kampene som har ruller over tv-skjermen. Men i dag er jeg på banen igjen - i hvert fall litt mer interessert enn det jeg har vært. Håper dere har hatt en flott sommerdag, så ønsker jeg dere en fantastisk lørdagskveld!

  • Publisert: 17.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG TENKTE BARE - NEI!

  • Publisert: 16.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da gårsdagen gikk bort til farting, orket jeg ikke tanken av å sette sammen et eneste ord. Det var tross alt tønsbergdagen, og jeg fikk meg en liten tur til byen. Mange mennesker hadde tenkt akkurat samme tanke som meg, men jeg kom meg igjennom med noen kjøp. Dette tenkte jeg å vise dere i en senere anledning.

    Men over til noe helt annet. Endelig var dagen kommet hvor det var tid for årets tur. En sommeravslutsningstur hvor hele barnehagen, store og små, skulle reise sammen og bare kose seg. Vi var på samme tur i fjor, så jeg visste hva som ventet meg.

    Denne turen var planlagt at vi skulle dra på i forrige uke, men ettersom denne dagen var det meldt, og det kom mye regn, ble det derfor utsatt til i dag. Og glad er jeg for det, selv om jeg trodde det kom til å bli avlyst enda en gang.

    Men i det ene øyeblikket hadde jeg mine følelser. Klokken var fem om morgen og lyset hadde begynt å vise seg. Ute skurret mørket av skyer, og plutselig hørte jeg lyden av små drypp. Og det stoppet ikke. Flere dråper med regn strømmet til.

    Fra dagen før visste jeg at det kom til å bli tur uansett om solen hadde skinnet eller om regnet høljet ned. Det hadde bare ikke blitt like kult å reise på tur om det plasket ned. I det jeg tilfeldigvis våknet kun en times tid før jeg skulle opp, var min første og spontane tanke av reaksjon hvor jeg tenkte bare - NEI!

    Jeg husker det så godt, selv tolv timer senere. Men det finnes ikke dårlig være, bare dårlige klær. Og det er sant, selv om kanskje det ikke er like koselig om solen og varmen ikke er der. Men om jeg får si det selv, så ble faktisk denne dagen kjempefin selv om regnbuksene og gummistøvlene var på.

    Utsatt for våte inneklær var det ingen fare for, og turen til Buggegården ble like vellykket i år som det den ble i fjor. Jeg kan si at jeg har kost meg. Gått rundt med alle de flotte barna på et fantastisk fint og barnevennelig sted. Det er virkelig en liten bondegård du burde dra til om du har barn. De kommer til å kose seg.

    Både griser, kalver, sauer, høner og fugler - for ikke å snakke om alle de kaninene som bor der. Jeg var i himmelen da jeg var der i fjor, og jeg koste meg minst like mye i dag da jeg fikk se de små og søte kaninene. Jeg har jo kanin selv, men langt i fra så små som de har på denne gården. Men jeg husker godt da "lille" Pompel var så liten som de jeg fikk se i dag. Skulle ønske jeg hadde så små kaniner igjen.
     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Det var også helt ferske kaninunger der, gjemt godt under varmen i høyet.

  • Publisert: 16.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DENNE TIDEN ER FIN

  • Publisert: 14.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Disse bildene er bare noen av dem som kommer til å representere årets sommer. Mitt store ønske er å ha fine dager og flotte sommerkvelder. En fantastisk sol som varmer og skikkelig sommerstemning. Et håp om at det vi har i vente blir bra.

    For denne tiden er fin. Ja, rett og slett vakker i omgivelsene. Sent i går ettermiddag tok jeg meg noen ekstra skritt, bare for å se om jeg kunne få tatt noen fine bilder av noe jeg så litt lenger borte. Da jeg kom frem var ikke landskapet like fint sånn som jeg trodde, men kunne legge merke til noe annet som var rundt.

    I hvert fall noen. Vi er heldig som har den naturen vi har, og alt som måtte bo der. I sommer håper jeg på å få knipset enda flere bilder av det vi har rundt oss, og kanskje komme nærmere på de små og spennende detaljene. Kunne fange noen blinkskudd, å få en skikkelig norsk sommer med blant annet uvær - både lyn og torden.

    Dagene til ferie går jeg så smått rundt og teller ned. Det skal virkelig bli deilig med litt sammenhengende fri, men også veldig trist å forlate et så flott år og et fantastisk barnekull. Jeg håper virkelig jeg får komme tilbake til høsten, så det blir spennende å se hva som vil skje litt lenger frem i tid. Håper dere har hatt en flott dag, så må dere ha en fantastisk kveld videre!

  • Publisert: 14.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG FIKK ET SLAG

  • Publisert: 13.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg blir like overrasket hver gang. Det var en fin og flott dag på jobb, og i dag var jeg så heldig å ha rappet til meg en seinvakt. Jeg har ingen problemer med å sitte igjen med barna når alle de andre rollemodellene har dratt, for det er like stille hver eneste gang.

    Jeg har aldri hatt en seinvakt hvor det har vært mange barn igjen, og noen ganger lurer jeg litt på om det er en fugl eller flere som hvisker inn i ørene til foreldrene til barna. "I dag har Pernille seinvakt. Husk og hent barna tidlig!" Jeg skal jo ikke klage, for det blir jo litt mer roligere ettermiddager selv om det kan skje mye.

    Fort hjem kom jeg, selv om jeg sluttet seint. Eller, halv fem er jo ikke så ille egentlig. I hvert fall ikke når farten hjem suser avgårde på sykkel. Vel hjemme hadde jeg akkurat fått landet litt før jeg fant ut at jeg ville ut å jobbe. For i går startet jeg et nytt prosjekt - hageprosjektet. 

    Vi bor rett ved en skog og har derfor en skråning som ligner på et ugress. Faktisk har jeg gått i flere år og ønsket meg en enda finere hage, og det å gjøre noe med skråningen har kanskje mye å si. Det er jo verdt et forsøk. Derfor fant jeg frem et veldig kjekt redskap av en maskin med navn kantklipper.

    Navnet i seg selv sier jo at denne passer ypperlig til klipping av kanter. Mens faktisk passer den bra til å bli kvitt gresset i bakken. Denne bakken er faktisk mitt store mål for denne sommeren. Det er så høyt og utrolig stygt, så nå har jeg virkelig fått tatt tak i problemene. 

     Jeg fikk tatt et stort tak i går etter jobben, men måtte brått slutte da regnet hadde valset over en liten stund. Det ble ganske vått til slutt, og vanskelig å klippe. Derfor lot jeg meg jobbe videre da jeg kom hjem fra jobb i dag.

    Maskinen ble koblet til, og i gang var jeg med å fortsette videre. Jeg var så klar for å ta i et skikkelig røsk til, sånn at jeg kanskje ble fortere ferdig. Kanskje om en ukes tid, eller til neste helg. Maskinen tok sine tak, men tråden røyk flere ganger. Bare denne tråden kunne vært litt sterkere og orket lenger.

    Når jeg først kommer i gang med noe jeg syns er morsomt, så gir jeg meg ikke så lett. I arbeidet forsvinner tråden flere ganger, og flere ganger må jeg styre og ordne for å få denne på plass. Den maskinen er litt av et herk som jeg har kjøpt meg. Eller, den er ikke så ille, men skulle kanskje hatt noe sterkere til det bruke jeg er midt oppi nå.

    Men plutselig skjer det noe. Tråden kuttes igjen, og det er ikke bare tråden det går utover. Lokket spretter av sånn at alt faller ut av snellen som jeg har pustet og pest meg igjennom. Det største problemet som oppstår er vel at denne grusomme spiralen som gjør sin nytt av et eller annet forsvinner. 

    Jeg noterte meg kjapt på hvilket området jeg jobbet på, og la fra meg redskapet. Av en merkelig grunn satt jeg igjen med bare snella. Hvor var redskapet som denne skulle sitte på? Og hvor var spiralen? Jeg legger meg nesten på alle fire, på jakt etter det manglene utstyret. Roter i gresset, hvor det føles ut som jeg leter etter nålen i høyet. 

    Jeg merker at jeg blir amper og etter hvert føler meg rød i ansiktet. Hvorfor skulle dette skje, og midt oppi alt dette høye gresset? Jeg løftet desperat på gresset rundt området, men et spor av det som manglet var ikke å finne. Ikke en gang rullen som snella skal være på, og den er ganske stor i grunn.

    Før jeg klarte å gå helt på veggen måtte jeg bare gi opp. Jeg hadde ikke kapasitet, selv om jeg gjerne skulle fortsatte med arbeidet som jeg så godt likte. For spenningen var når man så den store forskjellen, og kontrasten den fikk. Så nå sitter jeg her i kveld og er skikkelig irritert. Hva skal jeg nå jobbe med videre? Dette arbeidet lot meg koble helt ut og ta en skikkelig pause fra verden rundt meg.

    Under "eksplosjonen" av alt som falt fra hverandre, var jeg så uheldig at jeg fikk et slag. Riktig nok ikke store skaden, men kan si det gjorde vondt. Og når du da får røde merker og sår av støtet, så sier det seg selv hvor hardt det var. Og det av bare et lokk og en liten kloss som dette.
     

    Her har jeg mye å gjøre i sommer.
     

    Denne dingsen var det som hoppet av og forsvant helt. Sporløst borte!
     

    Slagmerkene gjorde nokså vondt, men overlevde heldigvis.
     

    Merkelig nok ville fluene spise meg opp, og det kun på det ene beinet. Kanskje jeg var for søt?

  • Publisert: 13.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVA FIKK MAMMA I GAVE?

  • Publisert: 12.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det ble en pangslutt på helgen, med en skikkelig sulamitt som markerte den store dagen til mamma. Det er ikke hver dag det blir så stor markering, og da jeg hadde vært og hentet mine foreldre i bursdag sent natt til i går så klarte vi ikke å vente. Eller, jeg klarte ikke å vente. 

    Klokken begynte vel å nærme seg tre den natten, og frem kom gavene. Bare noen timer før hadde jeg ordnet et slags bevis, hvor jeg hadde brukt mine grafiske kunnskaper som jeg lærte på skolen og fikk satt sammen en liten plakat av hva som var på vei til henne. 
     


     

    En pangstart på de neste femti kan du jo si at det ble, og et lite og enkelt kamera var noe hun ønsket seg. Et kamera som var litt enklere å drasse med seg enn den store speilrefleksen. Dette var en gave fra alle sammen, men jeg hadde ordnet noe mer. Noe som bare var fra meg, og som var helt spesielt.

    For hva fikk mamma i gave? Hva var det jeg nå hadde stelt i stand? For det første hadde jeg ordnet stuen til en liten fest, og den store rosebuketten hun fikk med femti roser. Men hun fortjente noe mer enn det, og denne gaven hadde jeg hatt klar i tre måneder. 

    Du kan jo si at jeg har holdt på en stor hemmelighet i en lang tid, og det var mange ganger jeg bare hadde lyst til å si hva det var, å gi henne gaven. Men jeg måtte vente. Vente med å gi den til dagen endelig var der. Og litt ekstra stas måtte hun jo få.
     


     


     

    Underveis, som vil si bare noen dager før selve dagen, så kom jeg på at jeg ville gjøre litt mer ut av det. Gaven var ikke så stor, og jeg ville gjøre den litt større. Dermed gikk jeg på leit hos Søstrene Grene, og etter frem og tilbake av hvilken bokstype jeg skulle velge og hva slags farge den skulle ha, så fikk jeg endelig bestemt meg til slutt.

    Denne boksen passet ypperlig til min overraskelse, samtidig som jeg fikk plass til det jeg skulle ha ved siden av. Selve gaven valgte jeg å legge i en av skuffene, bare for å gjøre det litt ekstra spennende.
     


     

    Nå kunne mamma endelig få det jeg hadde designet selv. Jeg hadde ingen anelser om hva jeg skulle gi til mamma, men så kom jeg over en nettside, MittNavneSmykke. I utgangspunktet var det smykke til meg selv jeg skulle handle, men hvorfor ikke gjøre seg ferdig med bursdagsgave samtidig? Så da fikk jeg slått to fluer i en smekk.

    Nå kan jeg endelig slippe boblen løs og trenger ikke å holde på den store hemmeligheten. Føler jeg har vært litt hemmelighetsfull, og har bare villet gi det fra meg. Men med et sånt smykke som mamma nå har fått, er det ingen andre som har. Med mindre det er fire mennesker som heter akkurat det samme i flokken, og har valgt akkurat samme farge og form. Men jeg vet om ingen andre som har det, så da finnes det bare ett av mammas nåværende gave.
     


     

  • Publisert: 12.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • DET NYE TJUENI

  • Publisert: 11.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Da hele dagen gikk bort til forberedelser i går, var det dette jeg stelte i stand. Det er ikke hver dag man blir jubilant, og når mamma fyller det nye tjueni så måtte jeg gjøre noe ekstra ut av dagen. Jeg følte jeg gikk i beina på meg selv da jeg fartet frem og tilbake i går, og i dag spør jeg meg selv "hvor ble lørdagen av?".

    Ballonger ble kjøpt inn og pyntegjenstander ble med på kjøpet. Jeg hadde planene klare i hodet og femti roser ble handlet. Det er ikke ofte jeg gjør det, men når rosene kommer på over tre hundre kroner, så er det verdt det. Problemet var vel det å finne en ordentlig vase til rosene. Heldigvis fant jeg en ekstra fin vase som passet godt til mamma. Håper jeg.

    Og i dag er dagen. Etter det jeg så for meg i hodet, så hadde jeg nokså flaks da jubilanten skulle ut av huset for kvelden. Dermed kunne jeg pynte opp stuen til fest og gjøre stas på jubilanten. Gave måtte mamma få også, og denne hadde jeg hatt klar i flere måneder. 

    Nå har bare noen timer av min dag gått, men jeg har lært meg såpass mye at jeg vet at de neste timene kommer til å gå fort. Når man sover helt til halv tolv så sier det seg selv at mye av dagen blir borte. Jeg er vel egentlig aldri glad i å sove så lenge som dette om morgen. Men når man ikke kom seg hjem før tre i natt og i seng en halv time senere, så ble nattesøvnen forskjøvet.

    Men nå er ettermiddagen her, og jeg har vært i sving helt siden jeg sto opp. Jeg har slått til på bakefronten og har laget flere brett med boller. Både vanlige boller, kanersnurrer og boller med vaniljekrem. For når det er bursdag, så er det bursdag! Senere når jeg får tid og ro til å sette meg ned igjen, så kan jeg vise dere gaven mamma fikk av meg. Ønsker dere en fin dag videre!

  • Publisert: 11.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • GÅTT I ETT SIDEN JEG STO OPP

  • Publisert: 10.06.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du skulle bare visst hvordan denne dagen har vært, for her har det ikke vært en helt vanlig lørdag. Jeg har følt at det har gått i ett helt siden jeg sto opp. Jeg begynte så smått og tenke ut planene for denne dagen da jeg la hodet ned på puten da jeg skulle legge meg i går.

    Jeg har lyst til å skrive og gruble sammen med dere, men det er ikke noe tid til overs som jeg kan få til det. Ikke nå i hvert fall. Tidlig på ettermiddagen ble det mye farting, samt en bytur for å ordne noen greier. Etter dette har det blitt enda mer kjøring hvor jeg tok med meg søsknene mine oppover til familien for å slå av litt tid.

    Hjem kom vi igjen i halv ni-tiden, og siden da har jeg ordnet og styret. Fått gjort unna dagens gjøremål, selv om jeg ikke ble helt fornøyd. Og resultater for det kan jeg vise dere litt senere. Nå må jeg gjøre det siste som står på listen, sånn at jeg ikke blir sittende oppe til langt på natt og jobbe. Håper dere har hatt en fin lørdag, så legger jeg ved dagens kjolekjøp fra Kappahl.



     


     

  • Publisert: 10.06.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • LØSNE PÅ DE TRANGE BUKSENE

  • Publisert: 09.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er noe med det å avslutte en dag på jobb. Barna har gått hjem og du kan stenge og dra du også. Tråkke pedalene fortere og fortere rundt bare for å komme hjem. Jeg setter alltid av mye mer tid til å komme meg til jobb, mens jeg bruker under halve tiden på hjemveien.

    Men denne snuten stakk bare innom her i kveld for å ønske dere en riktig god helg. Ja, for nå er fredagen her og man kan endelig løsne på de trange buksene. Vite at uken nå er over for jobb og et par fridager står for tur. 

    Hva jeg skal gjøre i løpet av disse helgedagene får vi se. Noe må jeg gjøre, og et eller annet må jeg finne på. Men hva det blir - det er det bare å følge med på. Håper uken deres har vært fin, så må dere ha en kjempefin kveld!

  • Publisert: 09.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • BLUNKET MED DET ENE ØYET

  • Publisert: 08.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Har du noen gang tenkt over hvor heldig du egentlig er? Uansett om du er fornøyd med den jobben du har, i hvilket som helst arbeid du gjør. Jeg opplever så mange sider ved og rundt barn at jeg nesten kunne skrevet bok. Men vet ikke om arbeidet rundt en bok hadde vært noe for meg. Får nok holde meg til mine egne ord som jeg kan dele med dere her.

    Da vakten min var over og jeg suste hjemover, var det kun et spørsmål som gikk igjennom og rundt omkring i hodet. "Hva skal jeg skrive om i dag?" For det er faktisk sånn at jeg går rundt og tenker fra noen timer etter jeg har fått den tunge kroppen ut av sengen for så å starte dagen. Hva har jeg lyst til å skrive om? Hva kan jeg skrive om?

    I utgangspunktet hadde jeg ikke snøring på hva eller hvordan jeg ville formulere meg. Vel hjemme fra en arbeidsdag som i dag kom jeg ikke stort lenger enn til første setning i dette innlegget før det stoppet helt opp. Kanskje dere også har hatt slike situasjoner? Du har en plan, men vet ikke helt hvordan du skal bygge den opp.

    Heldigvis dukket det opp noen ord i dag også, men visste ikke helt hvordan jeg skulle skrive det. Og nå ser jeg at det har havnet ut på et helt annet tema enn det jeg hadde så smått på tungen. 

    Tilbake til den første setningen - hvor heldig er egentlig du? Har du noen gang tenkt på det? Jeg føler noen ganger et trykk som gjør meg sliten, hvor jeg tenker på alt annet enn noe som er hyggelig. Men akkurat nå er jeg så glad for at jeg er den jeg er. Glad for at jeg har alle de som er rundt meg. For ikke å snakke om barna.

    Barna er et stort pluss. Det er akkurat sånn som det er med farger. På fargekartet finnes det utrolig mange ulike nyanser, og sånn er det med barn også. Ingen av dem er like, og aller er gode på hver sin måte. Hva skulle man egentlig gjort uten de fantastiske barna?

    Ekstra glad blir jeg når jeg får oppleve fine øyeblikk, og det gjelder å gripe tak i dem man kan finne og få. Sånn som i dag for eksempel. Vi var ute da det plutselig kommer et barn og søker kontakt der jeg satt med solbrillene trøkket foran øynene. Han får dekket sine behov av blant annet trygghet, nærhet og kjærlighet - for det er viktig når man jobber med de små og yngre. Ja, forsovet trenger alle sammen det.

    Noen ord ble vekslet før han satt helt stille og stirret. Jeg fulgte blikket, men det sto helt fast i samme retning mot meg. Var det noe som var bak meg? Var det noe som var rart som jeg ikke hadde sett? Det var nok ingen av de tankene som jeg tenkte, før jeg til slutt fikk med meg hva det var han egentlig ville.

    Han speilet seg i brillene jeg hadde på meg. Kunne se seg selv om han bare skarpet synet til det han ville se. Nå vet jeg ikke hva han egentlig tenkte, men det hadde vært morsomt å vite der han sto og så inn i glassene på solbrillene jeg hadde på. Han strakte hånden mot og tok brillene. Jeg visste ikke hva han ville, men satt der bare for å observere og se hva som ville skje.

    Brillene ble satt på hans eget hodet. Foran sine egne øyne og hengene på nesetippen. Om han var fascinert eller ei er jeg ikke riktig sikker på. Men at brillene ble likt, det er det ingen tvil om. Jeg satt der med solen mysende i mine egne øyner og lot barnet holdet på. Han var jo ganske kul, helt til han vippet brillene ned og blunket med det ene øyet.
     

    Kanskje glansen i brillene skapte nysgjerrighet?


    Jeg tok en sjanse. Lot brillene sitte på og rundt det yngre hodet, for hva ville skje om jeg tok de fra han med en gang? Jeg kunne jo ha gjort det, men vet ikke om stemningen hadde blitt like fin. Og det er jo de gode øyeblikkene jeg vil ha frem. 

    Bortover gikk vi videre, helt til han fant seg en plass av alle områder. En bitteliten flekk av litt gress var der han ville være, på et lite fjell eller en bit av større stein. Tror han følte seg litt stolt også, for smilet var bred om munnen. Den vesle kroppen la seg ned, med snuten opp mot himmelen og i retningen mot solen. 

    Ville han sole seg igjennom den lille solfliken som lyste gjennom trærne? Det så i hvert fall sånn ut, og jeg ville ikke ødelegge øyeblikket. Det var jo ikke noe vondt som kunne skje. Det som var et større problem var om jeg ville få solbrillene mine tilbake. Jeg så for meg at det kunne bli tårer og et trist ansikt, men koden av å "lure" seg ut av situasjoner, hvor han kunne låne dem i en senere anledning gjorde susen for at jeg fikk dem tilbake uten et lite rabalder.

    Så husk - grip de små sjansene du kan få med barn. Sett et smil om munnen deres, og du får stort sett et smil å sette på deg selv også. Og det beste uttrykket jeg fikk i dag var når han dro solbrillene ned på nesetippen og blunket med det ene øyet. Du kan jo bare se det for deg, hvor skjønt det er når små barn gjør det.

  • Publisert: 08.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HELT FRA MALAYSIA

  • Publisert: 07.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe som har å si på hvilket humør du er i så er det været. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Sant i dette budskapet er jeg, men om solen er fremme eller om regnet triller ned har mye å si på hvordan man føler seg. I hvert fall er det sånn med meg.

    Da jeg bikket opp med øynene til morgen da vekkerklokken plinget på meg, hadde jeg lite lyst til å stå opp. Jeg kjente det på kroppen i det jeg allerede våknet, at dette kom ikke til å bli en like fin dag som jeg ønsket. Og sant var det også.

    Mørkt og grått var lyset ute, og ikke så lenge etter at klærne var tatt på og jeg var på vei til jobb begynte regnet å falle. Jeg hadde hørt ryktene om at været skulle snu, men nå håper jeg den fine solen og de varme gradene kan komme tilbake. Jeg vil ha sommervær!

    Nesten alt er fått gjort for at det skulle bli så fin dag som mulig, men den fine dagen var nok i går. Dråpene falt fra himmelen i går også, men da det lå en lapp til meg i postkassen kjente jeg spenningen kom. Jeg visste hva det var, for jeg bestiller ikke så mye på nett sånn at jeg glemmer hva jeg sender hjem til meg.

    Det tok faktisk knappe fire uker før den ble sendt fra den ene siden og kom frem i den andre enden. For det var nemlig i midten av mai hvor jeg hadde seinvakt på jobb og hadde tid til å lese aviser og litt sånn før jeg skulle dra på morgen. Plutselig kom jeg over noe som andre hadde klikket hjem til seg, noe som jeg syns var så fint at jeg ville gjøre det samme.

    Jeg suste avgårde etter jobben i går for å hente pakken, og gledet meg bare til å se om de var like fine som det de var på bildene. Pakken ble sendt helt fra Malaysia, og at den rakk frem på bare fire uker er virkelig ikke ille. Fine var dem også. Ikke noe avanserte greier, og bokstavene passet perfekt inn hos meg. Hvis du ønsker det samme, så finner du dem her.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 07.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • LEVERE DE SMÅ HENDENE

  • Publisert: 06.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det har enda ikke gått helt inn på meg at tiden er på vei til å renne ut. Skape flotte dager som både vi og barna bygger sammen, og ikke minst lagre opp de siste minnene vi får med dem. Jeg husker så godt da sommeren forsvant like fort som den kom i fjor, og plutselig var det tilbake på jobb.

    Innerst inne gleder jeg meg til sommerferie, med noen skikkelige fridager til å gjøre ingenting. Men tro meg, det kommer også til å bli trist de siste ukene. Spesielt mot slutten av måneden. Av erfaring har jeg lært at noen tar ferie tidligere enn andre, mens resterende venter til siste dag. 

    Jeg husker så godt da jeg skulle begynne og jobbe med en helt ny barnegruppe nå i høst. En ren gruppe med bare skolestartere. Det var helt nytt, men veldig spennende. Hvordan dette ville gå var det bare en ting å finne ut av, og det var å prøve det. Blandede følelser ble satt i sving, men etter hvert syns jeg det gikk bedre.

    Og bedre har det vel bare gått, for i dag sitter jeg igjen med en ganske god følelse. En følelse som sier noe om hvor mye vi egentlig har fått til med barnegruppen vi har jobbet med. For å si det sånn så har dette barnehageåret vært et av de beste. Med fire års erfaring og mye læring så skal du ikke se bort i fra at du tar til deg enormt mye.

    Vi har hatt våre dager sammen, både som en hel gruppe og andre smågrupper - ja til og med en til en. Vi har vært sammen om noe, sammen. Da de eldste i barnehagen startet for ti måneder siden syns jeg de var så små. I hvert fall lavere enn det de er nå. De har vokst så mye på ulike steder, og fra da til nå så er dem blitt litt småvoksne. 

    Jeg kunne helt sikkert satt opp en liste på flere sider om alt som har skjedd og som vi har gjort sammen. Hvordan de ulike barna var i startfasen av året til hvordan dem er der de står nå. Men jeg dropper det, for den listen hadde endt på flere sider uansett. Og det som betyr noe er de minnene man har fått, og som lever trygt på innsiden. 

    Det blir rart å gi slipp på noe man har brukt lang tid på å bygge opp, og spesielt dem man har fulgt lenge. Egentlig blir det rart å levere de små hendene videre til noen andre, og vi skulle så gjerne hatt dem hos oss litt til. Men jeg vet at alle barna kommer til å få det godt, kunne lære noe nytt og bygge videre på det dem allerede har. Det vil nok alltid være lettere for de små å gi slipp, enn det er for oss som har jobbet så mye med de fantastiske og lærerike barnehagebarna.
     

    Hold fast på det du har!

  • Publisert: 06.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SPREKE BEIN

  • Publisert: 05.06.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da turen gikk opp til familien på Revetal i går kom jeg plutselig ikke tomhendt hjem. Eller, tomhendt ville jeg ikke kommet uansett, men når lillesøster ble igjen fikk jeg med meg en overnattingsgjest med hjem. Så i natt har min kusine på 5 år vært på besøk.

    Dagen startet riktig nok tidlig til å være en fridag. Men hadde det vært en vanlig hverdag så hadde jeg vært enda mye tidligere oppe. Så allerede kvart over åtte etter at fuglene hadde vært oppe en stund, så kom en blid og våken jente inn på rommet. Det var da på tide å stå opp og lage seg noe mat.
     

    Her fikk den minste bestemme, så til frokost ble det pannekaker.
     

    Men å sitte hjemme hele dagen hadde nok ikke denne lille kroppen ro til. Så allerede før elleve på formiddagen var vi ute av huset. På hver vår sykkel på vei til Eik. Det var nemlig en jente som ville se hvor jeg jobbet, og at jeg jobbet i en barnehage akkurat sånn som henne går i. Et spørsmål som lød noe i denne duren, "jobber du i min barnehage?" hoppet ut av munnen hennes. Men moro var det å få være i den barnehagen hvor jeg var sammen med mange andre barn.
     


     


     

    Vi syklet bortover veiene, for ute på tur var vi jo. Ble litt stopp noen steder også, hvor vi blant annet måtte se på disse blomstene, eller store bladene som er over her. 
     


     


     

    "Der inne jobber du, Pernille."



     


     


     


     

    Og maken til spreke bein en 5-åring kan ha. Nå jobber jeg selv med skolestartere, og veldig mange er flinke til å gå. Men det ble en lang sykkeltur frem og tilbake, med mye lek. Og ikke nok med det - i ettermiddag har vi gått frem og tilbake til byen. Vi unnet oss litt mat fra gatekjøkken, og kjøpte oss både burger og chips. Så en flott slutt på pinsen har det vært!

  • Publisert: 05.06.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • MELONEN UNDER ARMENE

  • Publisert: 04.06.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Utrolig nok er vi i helgens ende atter en gang. Det var så deilig å kunne dra hjem fra jobben på fredag og tenke på at det var noen dager med fri. En helg som skulle brukes til akkurat det jeg ville, og hvor jeg ikke hadde noen faste planer som skulle skje. Men tiden flyr fortere enn man gjerne hadde tenkt. 

    Timene da mørket var på sitt mørkeste kunne jeg sove. Koble helt ut og lade batteriene. Da jeg våknet på formiddagen i dag var jeg ikke akkurat glad. Grått lys blendet inn gjennom vinduet, og utenfor kunne jeg høre en lyd jeg mislikte. Hvor var blitt av den morgenstemningen som var så koselig å våkne til?

    Jeg ville bare ligge der, godt under den varme dynen å få med meg gamle episoder av et program. Hvorfor skulle jeg stå opp? Jeg skulle jo ikke rekke noe likevel. Men til slutt måtte jeg komme meg opp, og morgenkåpen ble slengt rundt kroppen med melonen under armene.

    Da helgen var i gang og turen gikk innom butikken, kunne jeg ikke unngå å gå forbi frukt- og grønnsakshyllene som møter meg på det første "rommet" i det jeg går inn for å handle. Sommermåneden er nå her, men været er ikke så mye til å skryte av. Ikke i dag i hvert fall. Regnet triller nedover takene, og det ser ut til å bli en innedag.

    Melonen som ble slengt under armene skulle jeg nå kose meg med. Den gode og saftige vannmelonen. For er det en ting så er det at det ikke blir ordentlig sommer uten vannmelon - og flott sommervær som jeg nå venter på. Men etter alle disse årene på norsk jord så har jeg lært at norsk sommer inneholder blant annet flere regnværsdager. 

    Men i helgens ende er vi ikke riktig enda. Hadde det vært en helt vanlig uke så hadde dette vært sluttimene på ukens fridager. Men nå er vi kommer så langt i året at pinsen er hos oss, så i morgen er det også en rød dag. Kjenner at det er ganske deilig, for junimåneden består av veldig mye har jeg lært de siste årene.
     


     


     

  • Publisert: 04.06.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JAKT ETTER DEN SPESIELLE

  • Publisert: 03.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    Planer for denne pinseaften hadde jeg vel egentlig ikke. Plutselig så var den her og jeg fikk rullet meg ut av sengen sånn sent på formiddagen. Noen fordeler må man jo ha når det er helt fri fra jobb. Skulle vel kanskje skrevet på den store oppgaven, men klarer liksom ikke å fylle inn så mye mer. Kanskje et tegn på at jeg snart er ferdig?

    Men uansett, ut kom jeg meg til slutt blant mennesker, liv og røre. En bytur sto på planen, på jakt etter den spesielle. Her om dagen fant jeg nemlig ut at jeg ønsket å gå i det samme plagget, hver eneste dag om jeg kunne valgt det. Det er et plagg som kan gå til alt, og er egentlig ganske kjekk å gå med når det er så ustabilt vær.

    Jeg trengte rett og slett flere sånne piratbukser som det så fint heter. Eller capribukser som det heter i klesverden. Før jeg dro avgårde så jeg for meg de fine og ensfargede buksene som er litt sånn fluffy og i olastoff og som sitter løst. Jeg gikk innom flere butikker som kunne ha dette, men fant jeg det? Det var et annet problem.

    Det var denne spesielle buksen jeg ville ha, og er det ikke da typisk når jeg virkelig er på utkikk etter noe at jeg ikke finner det? Ulempen da ble at jeg kom hjem med en pose med mange andre plagg. Føler at det har blitt veldig mange nye klær på meg i det siste, og kurvene i skapet mitt begynner å bli overfylt.

    Før hadde jeg ikke så mange klær å velge i mellom, og det var litt vanskelig å finne ut av hva jeg skulle gå med. Hvilken overdel kunne jeg bruke for å se fin ut? Som passet til buksen, samtidig som jeg kunne bruke det på jobb? For det er ikke alle plagg jeg har som jeg vil bruke på jobb. Noe egner seg mer til den pyntelige biten - ikke at jeg pynter meg sånn veldig mye. Og alle klærne trenger jo ikke å være jobbeklær, selv om jeg ikke er i en jobb hvor man trenger uniform.

    Også er det jo alltid noe med det å kjøpe seg nye klær. Å se noe man kanskje ikke har hatt før, og bare den følelsen man får av noe nytt. Jakten etter den spesielle capribuksen som jeg ville ha fant jeg ikke, men alt over her ble med meg hjem i shoppingposen istedenfor.

  • Publisert: 03.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • LYSENE ER NÅ TENT

  • Publisert: 02.06.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Gråværet gjemmer seg rundt alle hushjørner, og det er ikke bare i kveld øynene er slitne. Da jeg var på vei ut dørene til morgen i dag hadde jeg et stort ønske om sol. Ikke bare den store stjernen som lyste opp hele byen, men at den også ga oss varme.

    Men varmen kan vi heller ikke skryte så mye av heller. Denne fredagen synger nå på sitt siste vers. Middagen har jeg fått i meg, noe som ble så enkelt som chips og pølser tidligere i kveld. "Det enkle er ofte det beste" er det noe som heter. Og denne gangen var det helt greit. Og viktigst av alt - jeg ble mett.

    Oppgaven er ikke blitt rørt i dag. Den har ikke en gang blitt åpnet. Jeg er så lei som det bare går an av å skrive, og hadde det vært opp til meg hadde det ikke vært langt unna før den havnet alle andre steder. Bare jeg ikke fikk se den igjen. Sidene er blitt mange og ordene er ikke få, og det som er helt sikkert er at det skal bli deilig å komme i havn med den.

    Lysene er nå tent, og blikket blafrer frem og tilbake ut mellom vinduene i et håp om å se litt oppholdsvær. De store buskene og høye trærne som er ute ser tunge og triste ut, og hadde vel trengt litt finvær dem også. En langhelg står nå på tapeten, og en fin helg ønskes dere!

  • Publisert: 02.06.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HEMMELIGHET

  • Publisert: 01.06.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Solen varmer godt der den treffer med sine stråler mot huden. Du kjenner den gir en gnist av sommerfølelse. Men rundt svingen kommer det sigende inn en liten luring som du gjerne skulle holdt seg unna når du minst venter den. Vinden. Den vinden som sniker seg på og ødelegger sommervarmen som vi så lenge har ventet på.

    Lite ord på hjertet har jeg, men valgte likevel å ta turen innom for å vise liv fra meg. Jeg sitter med så mange ord og tanker som på et tidspunkt kan sprekke. Og så forsvinner det igjen. Men ganske fort dukker det opp og kommer tilbake. Hemmeligheter. Jeg sitter på ganske mange hemmeligheter, og de aller fleste er det bare jeg som vet om.

    Hvem skal jeg dele dem med? Hvem er det som har lyst til å høre om mine hemmeligheter? Hadde jeg bare hatt noen å dele dem med. Noen deler jeg så klart med andre, og det som er sikkert er at jeg snart skal dele en hemmelighet med dere. Når det blir er ikke så lenge til. Men en eller annen gang denne måneden kommer det. Håper jeg.
     

  • Publisert: 01.06.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DET ER GRØNT

  • Publisert: 31.05.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå satser jeg på en pangstart for årets sommer. Har en følelse av at jeg repeterer dette her hver eneste dag, men sannheten er at jeg som regel sier dette kun en gang. Og det en gang hver måned. For vi er gått inn i de siste timene av den fantastiske mai, og jeg håper på en fortsettelse og at tiden fremover blir like fin og enda bedre. 

    For nå går vi inn i sommermåneden. Solen vil jeg se enda mer av, og gradene vil jeg skal gå enda mer i pluss. Jeg er klar for sommer, og det med bare fire uker til å jobbe. Jeg kan nesten ikke tro det selv. Tro at dette arbeidsåret synger på sine fire siste vers. Vi har allerede kommet i gang med prioriteringer som må få oss i mål, selv om det kan være litt sårt å gi slipp.

    De bare trærne som så vidt hadde fått løv på seg har nå fått farger som virkelig skinner. Det er grønt - så grønt øyet kan se. Jeg tok de tjue skrittene ut i hagen og inn i skogen nå i kveld, for ute over åsen kunne jeg glimte til synet av regnbuen. Jeg har gjort dette mange ganger før, men også nå ville jeg prøve og få noen bilder av den.

    Dessverre forsvant regnbuens kontraster nokså fort, men kunne ikke unngå å fotografere andre gjenstander der jeg sto midt i skogen. Det er fortsatt grønt, og plutselig pekte objektivet oppover. Det lyset og den kontrasten man kan få gjennom grønne blader med et slags motlys er virkelig pent og vakkert. 

    Nå fikk jeg ikke de beste bildene under fotoseansen, ettersom dette var langt ifra planlagt. Det hele startet med denne buen i ulike farger, og deretter detaljer av blader og det skarpe grønne som traff meg. Men en dag solen virkelig skinner på sitt beste, da skal jeg ta enda flere bilder - gjennom bladene og opp mot skyene.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 31.05.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TENK OM

  • Publisert: 30.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Noen ganger er det faktisk ikke så lett å være seg selv. Hos meg kan det hende jeg får besøk av stresset. Et veldig rart vesen som flyr rundt inne i meg for å skape turbulens. Dette kan komme om det skulle oppstå flere saker på en gang, men det kan også havne i mine armer om alt står på hodet.

    Også nå er jeg inne i en stressperiode. Det føles i hvert fall sånn ut. Jeg vet så godt hva som venter på meg i enden av arbeidet, men så er det masse små ulike rom i mellom som oppstår og gjør sånn at jeg føler at det er vanskeligere enn det er. Tenk om jeg har handlet feil? Tenk om det var en annen tankevei jeg skulle valgt?

    Men det jeg er helt sikker på er at jeg er gående på den riktige veien, på en eller annen måte. Det er mange tanker og bilder jeg har foran meg, som jeg ikke klarer å sette ord på. Tenk om jeg bare kunne være en fugl. Hver gang jeg ser opp eller bort på dem ser det ut til at dem har et liv uten problemer, liv og røre. 

    De bare er der, men likevel fyller de deres behov. Går kanskje i en slosskamp med en uvenn eller en fugl som blander seg for mye. Og er dem smarte kan dem bare fly avgårde. Tenk om jeg var en fugl - et liv som kunne sveve i overflaten og se ned på alle problemer. Kanskje knuffe litt med en venn, for ikke å snakke om og finne mat akkurat der jeg sto.

    For her før helgen oppdaget jeg nemlig en fugl. Med helt svarte klær og et farget nebb. Jeg sprang for å finne speilrefleksen og det ekstra lange objektivet, i et håp om å fange noen bilder. Og det var her noen av disse tankene kom - tenk om jeg var en fugl.

    Jeg ville da sluppet alle de køene som hadde oppstått og som vi får her nede på bakken. Jeg hadde kommet meg lettere frem fra den ene siden til den andre ved å sveve over hindrene vi har her som føttene står fast. Om jeg var en fugl ville jeg svevet over problemer og nagging, for ikke å snakke om bekymringer som oppstår.

    Istedenfor å få et stress som flyr rundt inne i meg, ville jeg heller vært en fugl som kunne fly bort fra stresset!
     


     


     


    Hmm, hva fant jeg her?
     


     


    Mmm, smaken av larve!

  • Publisert: 30.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • TRODDE ALDRI JEG SKULLE REKKE DET

  • Publisert: 29.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hadde visst om dette lenge. Jeg var klar over at det i år skulle feires, for alle vi andre har blitt markert på omtrent samme måte. Uansett om det ble i kirken eller andre markeringer på en stor og fin scene. Fest skulle det bli - med både fint dekket bord, gaver, god mat og flotte kaker. For ikke å snakke om fotograferingen. En slik dag må jo dokumenteres med bilder!

    Men før en så stor dag, i denne anledning konfirmasjon, ønsket jeg meg noe nytt. Et nytt antrekk ville jeg ha, og det kommer ikke av seg selv. Jeg har ikke vært mange runder innom byen i forkant, for å finne meg en kjole. Likevel har jeg hatt noen runder. Og endelig fant jeg antrekket, eller lettere sagt to kjoler. Valget ble derfor vanskelig dagen før selve dagen til min fettet - hvem av dem skulle jeg velge?

    Og med hånden på hjertet kan jeg si at dette var noe jeg ikke syns var lett. Det var rett og slett et dilemma. Valget sto mellom en helt rød kjole, kontra en mørkeblå kjole med blomster på. I siste liten, kvelden før dagen, gikk jeg for den sistnevnte. Det ble blå kjole på meg.

    Jeg trodde aldri jeg skulle rekke det, å bli enig med meg selv. Og det var ikke bare kjolevalget som var et problem. Hva slags sko skulle jeg ha på meg? Jeg hadde jo ingen som passet, og på samme vis var jeg innom flere butikker for å finne sko. Jeg vil ikke si at jeg er den aller verste i å være kresen, men jeg går ikke med hva som helst.

    Nå er jeg i hvert fall glad for at det hele er over. Det er ikke noe mer som skal feires på lenge. Ikke av konfirmasjoner. Det neste nå blir en stor bursdag med rundt tall, så får se om jeg blir enig med meg om hva slags antrekk og sko jeg skal gå med da. Håper det ikke blir like vanskelig som denne gangen.

    Vi vet alle at vanskelige valg må tas i livet, og opp gjennom alle disse årene med føttene på jorden har jeg tatt utallige valg. Ja, til og med valg jeg syns har vært helt pyton, men som likevel har hjulpet meg godt på veien. Tenkte jeg kunne vise dere hvilken kjole jeg endte opp med i helgen, og hvordan skoene jeg gikk for.
     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 29.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • NATTEN BLE LANG

  • Publisert: 28.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Nå kan jeg endelig senke skuldrene. Puste lettet ut og huke av på lista. For nå har jeg endelig blitt ferdig med den store jobben. Ja, for over her ser dere bare et lite utvalg av det jeg drev med i går kveld da jeg kom hjem fra konfirmasjon. 

    Da jeg endelig fikk plantet meg ned og lastet opp bildene jeg hadde knipset vilt for dagen, som var nesten trehundre-og-femti, så kan du si at natten ble lang. Ikke at jeg sov i mange flere timer enn jeg kanskje burde, men jeg satt våken til langt over enn det vanlige jeg pleier å legge meg på en vanlig lørdag.

    Alle de andre i huset hadde lagt seg for natten, mens jeg klarte ikke å gi slipp på det jeg holdt på med. Jeg var så godt i gang med utplukking og redigering av bilder, så da klokken var blitt over to i natt måtte jeg avslutte. Og hodet traff ikke puta før nærmere halv tre. 

    Til vanlig er søndager stille og rolige. Kanskje litt for stille til at det blir kjedelig. Men i dag har jeg virkelig hatt noe å henge fingrene i, og endelig kan jeg si at jeg er ferdig. Den siste store bolken med bilder har nå fått sitt etterarbeid, og det tok meg nesten fire timer. Satt der og plukket ut de beste bildene, for så å justere lys, farger og sånne ting som man gjør i et redigeringsprogram. Jeg bruker forresten photoshop til dette arbeidet.

    Vil du prøve og gjette på hvor mange bilder som ble plukket ut for å fikses på? Ikke? Du tenker kanskje et par tre fire bilder? Eller kanskje mellom tjue og tredve? Da må jeg nok skuffe deg med å si at det er langt mer over disse tallene. 

    Sannheten er den at jeg bare har sittet med bilder alle disse timene jeg har brukt mellom da jeg kom hjem i går og til jeg la meg, og fra jeg sto opp i elleve tiden i dag og til nå. Dette har resultert i at jeg nå har en full mappe med hundre-og-tre konfirmasjonsbilder. HUNDRE-OG-TRE! Veldig glad er jeg nå for at det er lenge til neste konfirmasjon i familien, og at det ikke blir så stor jobbing med bilder fremover.

  • Publisert: 28.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET ER OVER

  • Publisert: 27.05.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var dagen endelig her. Den dagen vi alle har ventet på - eller som alle som er konfirmant og familien og vennene rundt har vært spente på. For i dag var dagen hvor det var min fetter som skulle få sin feiring ved å tre seg inn i de voksnes rekker. Både jeg og mine søsken har gått for borgelig konfirmasjon, mens både min kusine og fettere har valgt kristelig.

    Så på formiddagen tok vi veien til kirken, sammen med konfirmanten og resten av familien. Det var helt greit å sitte på kirkebenken selv, men er veldig glad for at jeg ikke valgte det da jeg sto til konfirmasjon for åtte år siden. 

    En times tid i kirken holdt for min del, og etter at markeringen her var ferdig suste vi avgårde til festlokalet. Med god servering av masse mat som falt i smak - for ikke å snakke om alle kakene som kom ned til slutt, etter å ha samlet fem eller seks varianter på den lille tallerken, så sitter jeg her i kveld og er overspist og mett. 

    Jeg kan jo konkludere med at dette har vært en helt fantastisk dag, og tror konfirmanten fikk et hyggelig selskap som falt i smak. Og på en slik feiring og med mange mennesker samlet kunne jeg ikke unngå å ha med kamera. Så nå er det trehundre-og-førtifem bilder som skal bli sett igjennom, for så å plukke ut en haugevis som skal etterarbeides. Med andre ord er hele søndagen fullbooket til å vite hva jeg skal gjøre!

    Det er over. Konfirmasjonen for i år er plutselig blitt historie og et fint minne å ta med seg videre. Så nå er det bare å glede seg til jobben er ferdig, så skal du ikke se bort ifra at det kommer noen smakebiter på denne dagen en eller annen dag.

  • Publisert: 27.05.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • LUNSJ UTENFOR HJEMMET

  • Publisert: 26.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Den der "sprettdagen" gikk bort ganske fort, og jeg var på farten i hele syv timer i går. Suste avgårde sammen med min lillesøster og mamma for å få med oss en fotballkamp i solveggen, og da vi kom hjem dro jeg rett avgårde til besteforeldre for å få litt hjelp og slå av en prat.

    Men i dag ble det langt ifra noe mindre fin dag. Den ble enda bedre! Morgentimene, eller formiddagstimene brukte jeg ute i sola. Bikinien var funnet frem igjen og jeg hadde rigget meg til i godstolen. Men før jeg visste ordet av det hadde jeg sprettet opp for å komme i arbeid.

    Ettersom vi har hatt paviljong i mange år, har den med tiden gått i stykker, samt blitt utslitt. Bare skjelettet, eller stammen har stått igjen, helt frem til nå. For nå er den demontert og kastet bort.

    Da jeg tok med meg min lillesøster ut på middag da langhelgen startet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme snart igjen. Av en spontan tanke da ville jeg ta med meg både hun og mamma ut for å spise. Finne på noe hyggelig sammen. Så vi tok oss en bytur, fikk shoppet litt og spiste en veldig sen lunsj - eller frokost for min del.

    Vi falt til slutt på at vi ville ha pizza, så vi stoppet innom Pizzanini for å spise. Været var på topp og solen strålte, så vi koste oss med både kald drikke og en varm pizza på et sted hvor det nesten ikke var folk. Bortsett fra en liten familie hvor det var tre barn som nesten badet, eller vasset, i den lille fontenen som var der.

    Enige ble vi at magene ble mettet, og jeg tok til og med meg de siste tre pizzabitene med meg hjem. Ja, for den var faktisk så god! Lunsj utenfor hjemmet er faktisk ikke så ille. Det er enda bedre enn å spise den kjedelige lunsjen man lager selv, og jeg ser spesielt at de brødskivene eller knekkebrødene jeg har med meg på jobb ikke er like fristende som det vi spiste i dag.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • MIDDAG UTENFOR HJEMMET

  • Publisert: 24.05.2017, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke til å legge skjul på at jeg faktisk blir glad når både solen skinner sånn som den gjør og gradestokken har bikket så høyt. Da den lille boksen med ulike tall viste at den allerede var oppe i ti grader før klokken syv i dag tidlig, da kunne jeg ikke annet enn å se for meg at dette ble en fin dag.

    Og rett som det hørtes ut, ble det også en fin dag. Ikke bare fin, men super fin! Gårsdagens jobbedag besto av en tur til byen med barnegruppen. En fin tur med flott opplegg for Tønsberg barnehager på Tønsberg torv. Selv om det ble en stund med med underholdning og hyggelige omgivelser i solsteken, oppdaget jeg først da kvelden kom hvor rød jeg hadde blitt rundt og ved kragebeinet. Det blir som oftest ille i starten, og så blir det bare bedre og bedre.

    I dag har det vært minst en like fin dag, om ikke bedre. Og det som er sikkert er at den har vært lang. For når du finner ut at du må en tur til byen når du har kommet hjem, slengt fra deg sakene og fått ordnet deg litt - ja, da blir det fort noen ekstra timer på farten. Men når dagen i seg selv ble så fin som den ble, med litt ekstra hygge, så gjorde ikke det noe.

    Med en spontan tanke etter å ha flydd frem og tilbake i mange butikker, på leit etter sko, var det godt å kunne sette seg ned når sulten meldte sin ankomst. Det ble med andre ord middag utenfor hjemmet, sammen med lillesøster. Jeg fant til slutt noen sko jeg likte, og som jeg kunne bruke, og pluss litt andre ting. Så og sette seg ned med mat som var bestilt var bare helt perfekt.



     


     


     


     

    Vi slang rumpene våre ned på Jordbærpikene, med vindusplass. Det var lite folk i byen på en sånn dag tidlig på kvelden, og maten kunne vi nyte i fredfulle omgivelser. Det er noe spesielt med designet og det hele på denne søte kaféen, og det gjorde det bare ekstra hyggelig. Kan ikke huske sist jeg var ute og spiste eller var på kafé, så planen er å gjøre det en gang til denne uken.

    Nå har jeg endelig landet for kvelden, i hvert fall for et øyeblikk. Skulle vel egentlig fått skrevet mer på denne store oppgaven jeg holder på med, men vet ikke om jeg orker så mye i kveld. Tiden har jo bare gått fra meg i dag, og kan ikke skjønne at den er over ti allerede? Hvor har blitt av denne dagen?

    Fremfor meg er jeg nå i gang med langhelg. En helg som bare skal nytes, både i det stille og fredfulle, og med fest og moro. Det er heller ikke til å legge skjul på at vi nå går inn i den aller siste uken av mai - og hvor har denne måneden blitt av? Syns ikke det er lenge siden jeg etterspurte om hvor april ble av. Og nå ruller vi oss snart inn i juni og den siste jobbemåneden før det er sommerferie igjen. Det er litt skummelt å tenke på!
     

  • Publisert: 24.05.2017, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HAN TOK TAK I HODET

  • Publisert: 23.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du blir like overrasket hver gang du beveger deg opp i den korte bakken. Går normalt over gressplenen bak i hagen, men med en gang du setter det første skrittet på vei oppover er det noe som skjer med deg innvendig. Hva vil du finne i dag? Og hvor mange er det som gjemmer seg der?

    Til dere som har fulgt med en stund, og som kjenner meg godt nok, vet helt sikkert at interessen for kryp og dyr er noe som står meg nære. Det er lite jeg er redd for, og når jeg er oppvokst med disse krypene siden jeg selv gikk i barnehage, er dem ikke mer skumle nå.

    Jeg snakker selvfølgelig om de slangene som mange tror er slanger, men som er øgler uten bein. De spiser både mark og andre insekter, og de lukter seg frem med tungen sin ved å stikke den ut. I det siste har jeg opplevd at det er noen av ormene som har vært hissige med tungebruken sin - det har vært mye å lukte på.

    Da jeg kom hjem fra arbeid i ettermiddag kunne jeg ikke gå glipp av å sjekke fellene. Det er nå det er tiden for stålormen, og gjennom hele sommeren. Jeg valset over gressplenen og spaserte opp i bakken mot fellene. Løftet på den ene steinen etter den andre, etterfulgt av å sjekke både plankene og platene.

    Og så skjer det. Den siste og største platen får en glipe på seg der jeg løfter den opp med mine korte fingre. Forsiktig ser jeg under, og der gjemmer det seg ikke bare en. Heller ikke to og tre, men enda flere. Alle under samme lune sted, men jeg får bare tak i fire - som jeg tror det ble til slutt. Og minst en stålorm får kommet seg unna. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en blekksprut i slike situasjoner.

    Men hva er det jeg ser? Tre av dem er små, men så er det to litt større som var virkelig innpåslitne med hverandre. Ikke på den ene måten, men en ganske ubehagelig måte. Var vel mer nesten som en slosskamp, hvor den ene virkelig hadde gått på en smell. I mine øyne så det virkelig ikke noe godt ut om et annet menneske skulle gjort sånn med meg.

    For vet du hva de gjorde? Han tok tak i hodet på den andre, og dette hadde de gjort før jeg fant dem. Gapet var åpnet så høyt han bare kunne, og grepet kjeven over hans andre hodet. Jeg fikk lagt fra meg dyrene i boksen, og sprang nesten i flint for å finne kamera. På veien tilbake krysset jeg alt jeg kunne krysse for at grepet deres fortsatt sto, selv om det ikke så godt ut.

    Vel tilbake med kamera klart rundt halsen gikk luften ut av ballongen. Hva hadde skjedd? På den ene siden hadde jeg håpet at de skulle ha sluttet å spise hverandre, for det så nesten sånn ut. Men på den andre siden ville jeg ha dette synet dokumentert og innrammet på et bilde. Sukket kom enda en gang, for synet jeg hadde da jeg sprang avgårde var ikke det samme. De hadde blitt venner i mellomtiden, og jeg fikk bare nøye meg med det.
     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 23.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KONSTANTE PLAGER

  • Publisert: 22.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe jeg aldri kommer til å glemme, så er det den dagen da det skjedde en ulykke. Ikke en skade for noen andre, men en unødvendig og veldig uheldig skade som plutselig kom, og som rammet meg. Jeg husker bildene så klart det bare går an å få dem, selv om det er over fire år siden jeg fikk et stygt brudd.

    Vi hadde hjemmekamp ute på Nøtterøy. Det var snø og vinter ute og jeg var veldig klar for å slå de eldre damene. Kampen var i gang, og allerede midt i første omgang skulle jeg være så heldig å få den låvedøren foran meg på min høyre kant. Min store reaksjon var å løpe igjennom og hoppe inn mot mål.

    Jeg følte jeg fløy inn mot målet for å få denne ballen inn i nettet. Det jeg ikke hadde planlagt var å få en strak arm i min høyre side av en motspiller, og dette da jeg hang der som en flaggermus opp ned. Dette gikk så fort, så fort at jeg ikke klarte å stå på mine egne bein.

    I en vinkel som førte til ubalanse og null kontroll over kroppen, endte jeg med å lande på siden. Det første som traff bakken da jeg vinglet fra side til side var den ene hånden min. Og du kan jo bare se for deg hva som skjer når en sterk, men svak arm, treffer underflaten og får resten av vekten over seg.

    Der lå jeg. Med sterke smerter, gråt fra lungene og tårer som sprutet ut. Midt opp i hendelsen tok jeg et raskt blikk bort på armen. En stor kul var å se på håndleddet, og alt var så vondt. For å gjøre denne delen av historien kort så fikk jeg dratt bruddet på plass samme dagen på akutten og ble gipset.

    To dager senere ble det operasjon, og etter en overnatting på sykehuset kunne jeg dra hjem igjen med stål i armen. Men å gå rundt med både plater og skruer i armen var ikke akkurat så behagelig, og det ble noen runder med trening for å få bøyeligheten og bevegelsene tilbake igjen.

    Og sånn gikk jeg i to år. Med konstante plager var det ikke til å unngå og kjenne at det var noe der. Jeg fikk aldri tilbake den bevegelsen i leddet som jeg før hadde. Og bare jeg prøvde å presset leddene til å strekke seg og bli mykere så gjorde dette bare vondt.

    Jeg orket ikke lenger. Jeg orket ikke å gå rundt med plagene hele tiden og fikk derfor gått igjennom slik at jeg kunne operere ut denne platen som stoppet bevegelsen i hånden til å kunne være bøyelig nok sånn som det var før.

    Og i dag er dagen! For fredag 22. mai 2015, bare to uker etter at jeg fikk beskjeden, skulle jeg inn på operasjonsbordet igjen. Denne dagen hadde jeg gledet meg lenge til skulle komme. Legene skulle grave seg inn i armen min igjen, bruke drill og skrutrekkeren igjen for å få ut dette lille "monsteret".

    Tidlig denne morgen for to år siden satt jeg klar på det lille sykehuset i Larvik. Egentlig et veldig koselig sykehus. Også fra denne operasjonen husker jeg hva jeg gikk igjennom. Jeg fikk på meg sykehusklær og i meg noen piller som skulle hjelpe. Og med litt venting tok det ikke lange tiden før jeg lå på operasjonsbordet i ti-tiden.
     

    Jeg fikk på meg en stor bleie på operasjonsarmen etter at jeg hadde vasket og fått masse bakteriefjerningsmiddel smurt inn. Den måtte jo være helt ren når legen skulle begynne å skjære i meg.
     

    Selve inngrepet tok ikke lang tid - opp mot en times tid, for mellom elleve og halv tolv på formiddagen begynte jeg å våkne. Det var nesten som å slå på en lysbryter. Øynene spratt opp, og jeg husker jeg satt oppreist i sengen da pappa kom tilbake på rommet. Hadde det vært opp til meg hadde jeg reist ut igjen med en gang.

    Og endelig, etter nok en time kunne vi endelig forlate sykehuset. Med en diger plasterlapp på stingene og litt bandasje rundt var jeg klar for å komme meg hjem. Jeg var faktisk så kvitt og opplagt at jeg nesten kunne kjørt hjem selv. 

    I dag er det som sagt to år siden jeg ble kvitt "monsteret" i armen, og jeg har hatt to år med null plager. Jeg har ikke ord på hvor stor forskjell det har vært. Fra å gå med plager i hele to år, til å føle seg smertefri. Per i dag, selv etter disse to årene uten redskap i armen, kan jeg fortsatt ikke bøye håndleddet like mye som før skaden. Men så lenge jeg ikke har ubehag så er jeg veldig fornøyd. Så med andre ord var denne operasjonen vellykket!
     

    Fredag 22. mai 2015, klokken 11:40.

  • Publisert: 22.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KOMME MEG UT

  • Publisert: 20.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg trodde jeg skulle få sovet ut etter en lang og fin uke. Ikke våkne før i ti-tiden. Minst. Det er jo det helgene blant annet er til, å sove ut de tapte timene man ikke har fått i ukedagene. Likevel skulle denne jenta utrolig nok ikke få et sekund mer på øyet da det viste seg at det var på tide å stå opp allerede kvart over åtte.

    Morgenfugl både er og kan jeg være. Men å stå opp på den tiden, på en fridag da. Jeg kunne ikke noe annet enn å drasse på meg noen klær, få i meg frokost og komme meg ut. For i dag skulle det jobbes. En hagejobb sto for tur, noe som kan være ganske morsomt hvis man legger godviljen til. Og det klarte jeg. Klar for arbeid klokken ti - presis.

    Nå skulle kantklipperen få kjørt seg, og det om så tråden skulle klare og ryke en gang. Det er så godt å gjøre en jobb der man kan se en så stor kontrast. En forandring som kommer av etter et arbeid man selv har gjort. Det høye gresset har også fått en ekstrem stuss også, etter at det var på vei opp til værs. Masse er blitt gjort, og gjennom sommeren ser jeg frem til å prøve og komme igjennom et hagemål.

    Alt i alt har det vært en veldig fin lørdag. Men godt var det å kunne slippe alle tankene som presser seg over skuldrene om dagen ut i skogens natur. Bare være der. Helt alene. La bekymringene suse fritt for en gang skyld, før man må ned på bakken igjen å ta tak i dem.
     


     


     

  • Publisert: 20.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HELGEN BLE MØTT AV

  • Publisert: 19.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter gårsdagens nedtur hvor energien var på bånn i en sliten kropp, var det en overraskende stemning da det viste seg at det var fredag da jeg kvikket opp øynene. Jeg følte jeg var så klar for en ny dag, i motsetning til dagen før. Og det viste seg også at det skulle bli en fin dag nok en gang!

    Med et par fine arbeidsdager etter den store feiringen, kan vi nå ta en velfortjent helg. Innerst inne kunne jeg kanskje tenkt meg å bli værende igjen på jobb, sammen med de flotte menneskene jeg har rundt meg og den fine leken med barna. Akkurat nå hadde det vært noe, men innerst inne er det veldig deilig med fri.

    På vei hjemover kunne jeg ikke la være å slå av en liten avskjedsprat med noen av barna. De hadde oppdaget og fått tak i en plante som vokste på utsiden av gjerdet. De konkluderte med at det lignet på brennesle, men det gjorde ikke vondt når de tok på den. Så det måtte være en annen type plante, men som vi ikke hadde noe navn på.

    En flott uke har det vært, og rykte sier at det skal bli enda bedre når finværet skal komme i helgen. Ingenting er bedre enn det, og etter en flott start på denne måneden, men hvor det dalte ned etterpå, gjør det ingenting om varmen kommer tilbake. Det er jo så fantastisk når solen og varmen er på besøk.

    Dermed ønsker jeg dere alle en kjempefin helg, hvor dere må nyte den fullt ut. For av erfaring, og veldig overraskende, så forsvinner den på et blunk. Hva helgen har å by på - det får vi se. Men helgen ble møtt av denne karen her da jeg kom hjem fra jobb. Satt der så stille og fredelig, så kunne ikke unngå å ta noen portrettbilder av han.
     


     


     


     


     


     


     

    Han bare sto der. Helt stille. Helt alene.

  • Publisert: 19.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • DAGEN DERPÅ

  • Publisert: 18.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Selv med en festdag hvor alt gikk stille for seg, så hadde jeg så mye energi i kroppen da jeg hadde planer om å finne puta og ta kvelden i går. Energien var høyere oppe enn vanlig, og i mitt hodet svirret det fullt av tanker. Jeg trodde aldri jeg skulle få sove, og rakettene fra byen hørtes helt hjem. Men før jeg visste ordet av det var jeg langt inne i drømmeland.

    Det ble derfor litt som en dagen derpå i dag, hvor jeg så sårt hadde trengt en fridag. Jeg vet at det ikke bare er meg som tenker det samme, men jeg hadde faktisk ikke lyst til å stå opp i dag. Derfor var blikket mitt og kroppen fullstendig sliten, noe som dere kan se over her, da jeg skulle komme meg avgårde til jobb.

    Ikke nok med mye fest og moro for veldig mange i går. I dag var det nemlig tur som sto på ukeplanen da jeg kom på jobb. Jeg visste selvfølgelig om dette, og på forhånd gledet jeg meg til det. På hele turen til Ilene våtmarkssenter med barna prøvde jeg så godt jeg kunne med å engasjere meg og virke kvikk nok til henge med. 



     


     


     

    Jeg vil jo si at vi var veldig heldige med været, selv om det ikke var strålende sol. En interessant og spennende dag har det vært, og ikke minst fin. Men da jeg kom hjem fra jobb i ettermiddag kjente jeg virkelig hvor mye som har skjedd på bare disse to dagene. Jeg er tappet for energi av en merkelig grunn, så denne kvelden skal brukes til å samle krefter igjen for å komme seg igjennom morgendagen før det endelig er helg.

  • Publisert: 18.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ÅRETS 17. MAI-FEIRING

  • Publisert: 17.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvert år legger jeg meg med små øyenstikker i magen, og neste morgen våkner jeg med sommerfugler i magen. Du vet de følelsene man får før det store skal skje, og jeg har alltid hatt det hver gang. Men i år våknet jeg opp til om at det skulle være en helt vanlig dag. Nesten i hvert fall.

    Jeg glimtet til med øynene, akkurat rett før den store salutten på markeringen av den store dagen. Klokken åtte i dag tidlig gikk startskuddet oppe på Slottsfjellet, noe som jeg hører helt hjem i mitt eget hus. Og så var dagen i gang etter at jeg hadde ligget og slumret.

    I og med at det ikke lenger blir store festen lenger for denne markeringdagen, ble årets 17. mai-feiring ganske så stille og rolig. Jeg kunne dratt og sett på det store bytoget, men ikke akkurat like kult å stå der helt alene i flokken. Derfor brukte jeg formiddagen til å ordne meg litt ekstra og bare nyte dagen.
     


     


     

    Midt på dagen ble det en hyggelig brunsj, hvor vi også hadde invitert bestefar. Det ble disket opp med både rundstykker, eggerøre, laks, grønnsaker av forskjellige sorter og annet godt. Jeg ble i hvert fall mett, og skal ikke se bort ifra at det var flere mager som ble fulle.
     


     


     


     


     


     

    Dagen har gått sin gang, og i ettermiddag fikk vi også litt besøk av andre familiemedlemmer. Veldig koselig, og tradisjonens tro når kusine på fem år kommer på besøk er å ta en tur ut til kaninen for å gi litt mat. Det har vel skjedd så og si hver gang, også må det bli litt tegning. Kommer ikke unna med det heller. Men koselig er det.

    Så alt i alt har det vært en fin nasjonaldag, selv om det ikke har blitt sett på tog i byen. Disse tradisjonene av slike dager er ikke fullt så like morsomt eller spennende som det var da jeg var yngre, men vi koser oss for det. I kveld blir det blant annet enda mer god mat på bordet. Håper dere har hatt en minst like fin dag som meg, om ikke enda bedre. Gratulerer med dagen, alle sammen!

  • Publisert: 17.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG OPPDAGET NOE PÅ NETTET

  • Publisert: 16.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet den kjærligheten du får når du er ferdig på jobb, men heller får barn hengende rundt halsen på deg? Da kan du ikke annet enn å gi tilbake til de søte og herlige kroppene som bare vil ha masse kos. Og det skulle ikke så mye til før jeg hadde fått en stor dose med masse glede. Ferdig var jeg for dagen, men tok meg tid til å bare nyte øyeblikket. Hadde jeg ikke kastet inn håndkle til slutt, så hadde jeg vel sittet der enda med de fantastiske barna, som ikke ville at jeg skulle gå.

    For tiden har jeg mange tanker på hjertet, men i dag tenkte jeg å dra frem et av dem. Jeg hadde fått i meg litt middag og slengt meg på senga etter at jeg kom hjem fra jobb i går. Kroppen var sliten, men den kviknet fort til igjen da jeg oppdaget noe på nettet. Det er utrolig hva man finner, og attpåtil hva som gjemmer seg på sosiale medier.
     


     

    Over her var det jeg fant frem som det viste seg at jeg trengte. Det var et type forsøk - et forsøk som virket interessant å se om man fikk til selv. Jeg rotet i skapene for å se om vi hadde det jeg trengte, og endte derfor opp med vann, olje, glass og litt konditorfarge.

    En liten dose med vann ble fylt i et glass, og dette er spennende for andre å prøve hjemme. Var egentlig ikke så vanskelig, bare man har det man trenger. En slump med olje fikk også fylle glasset, og dermed kunne man se at væskene delte hverandre - at de lå oppå hverandre.
     


     


     

    Spørsmålet var om jeg virkelig skulle få det til, det som jeg hadde sett. Ville jeg klare det, eller ville det gå helt på trynet? Det sto også at det skulle være "brustablett" med i bildet også, men ettersom jeg ikke fant noe ordentlig tablett som bruset, så visste jeg ikke om jeg skulle klare det likevel. Ikke før jeg testet ut med vasketablett som man bruker til oppvaskmaskinen. Det gjorde susen det også. (I ettertid kom tanken at kanskje bakepulver kunne være en erstatter også?)



     

    For at motivet og forsøket ikke skulle bli så vassent - at det skulle bli mer liv i leieren, tilsatt jeg noen dråper med konditorfarge. Det var spennende å se reaksjonen, og jeg vil jo si at jeg delvis, og kanskje litt mer, fikk det til. Så om du har lyst på litt "liv og røre" en kveld, så er dette noe du kan teste ut.
     


     


     

  • Publisert: 16.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG HAR IKKE NOE VALG

  • Publisert: 15.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Med litt musikk i ørene og all motivasjon på noe helt annet må jeg faktisk fortsette. Jeg skulle gjerne klemt inn en liten hvil sånn tidlig på kvelden, ettersom jeg trodde jeg aldri skulle få sove da jeg la meg i går. Det var masse forstyrrelser som svirret rundt i mitt hodet, og jeg holdt på å bli gal.

    Om det skyldes at noe kanskje er på gang, om fremtiden er usikker, om jeg er litt lei eller det er følelser, det vet jeg ikke. Jobbe må jeg uansett, for jeg har ikke noe valg. Kan jo legge hele oppgaven til side og blåse bort alle ord som er skrevet. Men gode resultater vil jeg da ikke få, og det blir enda mer jobb på ekstra kort tid.

    Det er også litt skummelt å vente på svar. Det å vite at man ikke vet når det skjer er en ekkel følelse, selv om jeg er flink til å holde det litt på avstand og konsentrere meg om det jeg skal i arbeidslivet. Men nå kan jeg kjenne at det smyger seg sakte men sikkert oppover ryggraden, og jeg skal bli så glad når alt er overstått!

    Jeg skulle bare ønske at jeg fant den riktige veien da jeg var femten år. Og hvem av femtenåringene er det som egentlig vet hva de vil bli? Hva de vil drive med store deler, eller resten av livet sitt? Jeg visste ikke det, og valgte videregående ut av interesse jeg hadde. Det var først som 18-åring jeg fant ut hva jeg virkelig ville.

    Så her i kveld blir det litt mer jobbing med oppgaveskrivingen, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Antall sider har i hvert fall økt siden før helgen, og ordene er mange. Selv om det kommer til å bli flere. Men er det noen som vet hvor lang en fagprøveoppgave i barne- og ungdomsarbeiderfaget skal være? Hvor mye skrev du, om det er noen fagarbeidere innom og leser?

  • Publisert: 15.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KONTRAKT PÅ EN KORTTIDSLEIE?

  • Publisert: 14.05.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • Med en stille og rolig morgen for denne dagen, kunne det ikke blitt en mer fredfull dag. Skulle gjerne drømt meg bort og gått langt inn i de fjerneste drømmene jeg har. Sovet hele dagen og laget de fineste drømmene for fremtiden. Men det å sove så lenge som til over tolv er jeg ikke kjent for, så morgen startet i ti-tiden for min del.

    De siste dagene nå har vært grå. Jeg har savnet og sitte ute i varmen, og solen har ikke vært like mye fremme som jeg hadde håpet på. Så nå ser jeg frem til at finværet skal komme tilbake, og forhåpentligvis bikinien bli tatt frem igjen. For det eneste jeg vil nå, det er å få sommeren på besøk. Og ikke minst litt ferie.

    Likevel skulle jeg få oppdage noe helt spesielt i år også. Kanskje ikke så spesielt for dere, men for meg er det koselig å se liv i leieren. Hvis vi ser tilbake så langt som da jeg gikk på ungdomskolen, når jeg bare var fjorten, femten år. For det var da jeg laget denne kassen. Den såkalte standard fuglekassen.
     


     

    Både i fjor og et par år før så visste jeg ikke helt hvor jeg skulle gjøre av den. Planen etter at den ble laget, for snart åtte år siden, var å få hengt den høyt opp i et tre. Men for å si det rett ut - jeg kom aldri så langt. Den sto veldig lenge inne på rommet mitt, men etter hvert fikk jeg den ut til slutt. Da fikk den henge fint på husveggen, rett ved siden av terrassedøren.

    Men hvem av fuglene vil flytte inn der da? Bo rett ved siden av en dør hvor det flyr mennesker ut og inn, og på en terrasse hvor det er mange folk som oppholder seg? Jeg hadde ikke særlig trua på at det kom til å flytte inn en familien der, med den beliggenheten. Men uansett hvor lite sannsynlig dette kunne være, så overrasket det en dag hvor det var full fest i fuglekassen.

    Et par somre fikk vi besøk av bitte små fugleunger som pep store deler av dagen fordi de var sultne. Moren fløy ut og inn av kassen og fikk maten de stakkars små. Men i år orket ikke jeg dette spetakkelet, og tror heller ikke at de andre her i huset orket å høre på det. Så da sommeren var over og fuglefamilien hadde forlatt redet, ble denne kassen flyttet til et helt annet sted.

    I flere måneder har det bitte lille huset stått her på stigen bak i hagen. Og det er vel ingen fugler som vil bo der, hvor huset står på skakke og kan ramle ned når som helst. Men om tankene stemmer, det vet jeg ikke helt.

    Jeg var på vei ut til kaninen som har sin plass og sitt eget bur. Fuglekassen sto tilfeldigvis da rett ved siden av, og i det jeg runder av svingen så oppdager jeg noe. Jeg fikk ikke med meg det hele, men det så ut til at en fugl hadde vært borte ved kassen. Jeg sto stille og gjemte meg bak hjørnet, i håp om at den lille fuglen ikke skulle se meg.

    Det så ut til at han var nysgjerrig på den lille boligen. Kanskje han ville legge inn et bud og sette inn noen møbler? Kanskje signere en kontrakt på en korttidsleie for å legge egg? Ikke vet jeg, så om det er noe på gang så skal jeg følge med.

    Deretter fant jeg frem kamerautstyret. Stelte meg opp i skjul for ikke å trigge eller skremme fuglen som holdt på frem og tilbake på dette stedet. Noe vondt ville jeg ikke gjøre, og skremme den snille blåmeisen hadde jeg heller ikke lyst til. Bare et par meter bortenfor kassen som står mot veggen så står uteburet til kaninen. Her ble han stående og trippe bortover, og visste kanskje ikke helt hva han skulle gjøre.

    For ikke å lage et stort nummer ut av det, og kanskje virke som et troll, lot jeg han være og kom meg bort fra stedet. Nå flyr han kanskje frem og tilbake til kassen igjen, og kanskje snakker med sin lille fuglefamilie for å videreformidle at han har funnet en bolig? Riktig sikker er jeg ikke, så blir spennende å følge med fremover.
     


     


     

  • Publisert: 14.05.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG ER SÅ LEI

  • Publisert: 13.05.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du skulle bare visst hvor mange tanker som går igjennom det hodet jeg har fått utdelt. Du skulle bare visst hvordan det så ut på innsiden. Jeg føler et helt kaos som er på vei til å gjøre et utbrudd - et utbrudd som består av flere frustrasjoner. 

    Snart nærmer den store festdagen seg, en dag hvor jeg verken har planer eller annet som står på skjemaet. Listen er i hvert fall helt tom for øyeblikket, og hva som skjer på 17. mai er det bare å vente og se. Men en ting er i hvert fall sikkert mot de neste dagene, og det er at det må jobbes.

    Riktig nok er det jobb hver eneste uke, hvor jeg koser meg og nyter dagene jeg får sammen med barna. Men utenom dette har jeg også en annen jobb. En skrivejobb hvor masse skal planlegges. Flere hundre ord er blitt skrevet - ja godt over tusen også. Og flere skal det bli.
     


     

    Du skulle bare visst. Arbeidet for planleggingen høres så enkel ut, og det som skjer i hverdagen på jobb er jo ikke noe vanskelig å skrive om. Men når jeg nå må sitte nok en gang og prøve og forberede meg så godt jeg kan, for ikke å sitte med alt for mye på selve dagen, da skal plutselig alt stoppe opp.

    Jeg er så lei! Bare tanken på å åpne oppgavene for å jobbe meg videre med dem er et slit. Det å finne de riktige ordene som må være med, i tillegg til ikke å gjøre det for vanskelig for meg selv - det er ikke bestandig så lett. Lite jobbing har det blitt de siste ukene, og kanskje litt for lite den siste måneden også.

    Et ønske var om jeg fikk en skikkelig levende ball som jeg klarte å holde i luften lenge nok. En ball som bare lot ordene komme rennende frem og i riktig rekkefølge på skjemaene. Også er det viktig å dra inn teorien når man planlegger, og når det skal gjennomføres. Det er så mye å tenke på, og av denne tenkingen blir jeg gal.

    Jeg kan si at jeg virkelig gleder meg til alt er over, og at jeg kan sitte igjen og være lykkelig over all jobbingen jeg har lagt i det. I ettermiddag har jeg faktisk klart å komme meg litt videre på skrivingen i hvert fall, men langt ifra så mye som jeg hadde ønsket. Er jeg redd for ikke at det skal være bra nok? Har jeg fått med meg det viktigste? Og hvor langt skal det egentlig være?

    Mitt store ønske er å komme i mål, og jeg vet det kommer til å gå bra - selv om jeg kanskje ikke føler det like mye. Eller, jeg vet jo at alt ordner seg. Det er bare stort og kanskje litt overraskende skummelt og skulle gå igjennom en slik "alvorlig" prøve. Jeg har jo hørt at det har gått bra med mange andre, så hvorfor skulle det ikke gå bra med meg? 

    De gangen jeg har satt meg ned tidligere med oppgavene for å jobbe, så har jeg fått unna en del setninger og avsnitt. Plottet inn litt ord her og der i ettertid, men er fortsatt noe som står igjen. Nå som ting kanskje kan begynne og nærme seg, og jobbingen og alle tankene har gått over en så lang tid, så begynner jeg å bli lei. Lei og sliten av denne jobbingen.

  • Publisert: 13.05.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SELVPLEIE PÅ MENYEN

  • Publisert: 12.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Denne uken startet ikke på sitt beste, og jeg ble syk på bare et blunk. Heldigvis gikk dette fort over og jeg har ikke vært mer dårlig. Likevel har jeg hatt en fin uke på jobb, og nå sitter jeg her hvor det plutselig har blitt helg. Syns ikke det var mange dager siden sist med fri, og også denne helgen skal timene med fri nytes!

    Ute er det fortsatt lyst, og i kveld er det bare fine programmer på tv-skjermen. God middag skal bli dandert på tallerkenen, og jeg skal rett og slett bare ta det med ro. Jeg hadde vel egentlig ikke stort å dele, og som jeg hadde på hjertet. Derfor stakk jeg den lille snuten innom for å ønske dere en god helg. Nå står litt selvpleie på menyen, og føttene skal få en skikkelig rens. God helg til dere alle sammen!
     

  • Publisert: 12.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • FASCINERT AV DEM

  • Publisert: 11.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Med en gråværsdag og vått gress er det kanskje større sjanse for at disse krypene kommer til? Det som er helt sikkert er at dem komme frem på våren, men også utover sommeren. De dukker opp av ulike lengder, og er både korte og lange.

    Interessen for denne øglen - ja, for det er faktisk en øgle uten bein, og ikke en slange sånn som mange tror - er stor hos meg. Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av stålorm. Jeg har vært fascinert av dem, men også andre dyr og småkryp. 



     

    Flere sommere etter hverandre var det like morsomt å legge ut feller i hagen. Like spennende var det å sjekke dem hver eneste dag, og gjerne opp til flere ganger om dagen. Det var aldri noen nedtur om det ikke fantes liv under platene som lagde ly og varme under seg, for jeg visste at det alltid ville komme "slanger" dit.

    Jeg husker spesielt en dag. Jeg tror det må ha vært i fjor, sommeren tjueseksten. Jeg tok turen ut for å ta en titt om det var noe i fellene, akkurat sånn som jeg gjorde dagen før og dagen etter. Jeg sjekket den ene først, men der var det bare maur og annet kryp. Den andre var det kanskje en bille og noen andre vesener, men i den tredje lå storfangsten.

    Der lå han! En bred og lang "slange" hadde søkt husly under den store fellen. Av den store reaksjonen jeg fikk tok jeg tak i den, men det viste seg at han var for sjapp. Når ormer og slanger blir redde kaster dem halen, og dette gjør dem for at rovdyr og andre dyr skal ha fokus og jage mot halen som spreller litt i ettertid når de har kastet den fra seg. Dette er deres mulighet til å komme seg unna uten og bli spist.

    Men der sto jeg - med en haletupp som sprellet etter å ha blitt kastet fra seg. Jeg begynte å studere den nærmere, og det var da jeg fikk en klump i magen og en nervøs uro over meg. Dette kunne jo ikke være det jeg først antok at det kunne være!

    Der sto jeg med en stor bit av en hale i hånden. Og ikke nok med det, for midt på var det en strek som så ut til å være hakkete. Noe sånt mønster som hoggormen har. Det kunne vel ikke være en hoggorm som hadde søkt varme i hagen min? Jeg måtte studere den enda mer, og jo mer jeg så på den gikk det kanskje opp for meg at det ikke var en stålorm som hadde vært på besøk.

    Hadde jeg bare fått tak i den hadde den vært enormt stor. Jeg er ikke sånn veldig god på å beregne lengde, men den må ha vært godt over tredve centimeter. Kanskje opp mot femti-seksti, om ikke mer. Skulle gjerne fått kloa fatt i den for å ha funnet ut av det. Husker også at jeg ble litt redd for å sjekke fellene resten av den sommeren. Tenk om det plutselig lå en skummel orm der? Men jeg klarte ikke å ligge unna for det.

    Visste du forresten at stålormen lukter seg frem med tungen?


    Det er ikke hver gang jeg fotograferer disse dyrene når jeg finner dem, og de pleier å bli sluppet fri igjen, hvis ikke jeg har dem i en kasse i et par dager. Men de gangene jeg finner frem kamera tar jeg som oftest veldig mange bilder. Jeg er alltid på jakt etter et fint bilde hvor dem stikker tungene sine ut, og den jeg fant i går klarte nesten ikke å ha tungen sin inne. Han var nysgjerrige på omgivelsene og luktet seg frem.

  • Publisert: 11.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • FOR ÅTTE ÅR SIDEN

  • Publisert: 09.05.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • .
     

    Jeg kan innrømme at jeg så smått kan begynne å glemme. Etter noen år husket jeg alt etter punkt og prikk av det som skjedde den dagen for åtte år siden. Den store dagen var kommet, 9. mai 2009, og jeg hadde vært igjennom kurs i en tre måneders tid. 

    På den tiden da jeg skulle konfirmeres var det mange som startet forberedelsene mye tidligere, hvor det var flere som valgte å ta kristelig konfirmasjon. Selv om jeg bare var fjorten år klarte jeg å ta egne valg. Mange av mine daværende venner konfirmerte seg i kirken, mens jeg som ikke er den typen gikk for borgelig konfirmasjon.
     


     

    Seremonien foregikk på Oseberg Kulturhus, og det var et veldig fint opplegg og en vellykket dag. Jeg fikk lov til å ta med noen av gjestene mine og familien inn på selve "dåpen", og etterpå ble det fest i stuen her hjemme hvor alt av møbler var tømt og langbord var satt opp.

    I ettertid kan jeg ikke helt skjønne hvordan vi klarte å presse alle inn i det ene rommet, noe vi også fikk gjort med lillebrors konfirmasjon også. Men da twinsa hadde sin store dag akkurat seks år etter, da lot vi oss ikke lure av å tømme stuen en gang til og hadde derfor festen i andre lokaler.
     


     

    Nå sitter jeg her, åtte år etter og ser tilbake på bildene jeg finner fra min egen konfirmasjon. Tenker på minnene som jeg da fikk, og hvor mange minner jeg fortsatt kan få. Men at det har gått så mange år siden den tid, det er litt uvirkelig. Årene har gått så innmari fort.
     


     

  • Publisert: 09.05.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • NÅR DU PLUTSELIG BLIR DÅRLIG

  • Publisert: 08.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I utgangspunktet var jeg veldig klar for en ny og spennende uke. Dager hvor jeg kunne kose meg og nyte hverdagen opp i alt stresset som foregår oppi hodet mitt. Jeg følte meg litt uvel, men trodde det kanskje kom av at jeg var så sliten eller sulten. 

    Men når du plutselig blir dårlig kan du ikke være forberedt. Mat var noe av det siste som fristet, men jeg måtte få i meg litt næring bare for å ha noe i den stakkars magen. Men nå ligger jeg her, i et håp om at formen ikke skal forverre seg. For øyeblikket er den fin, men man vet aldri hvor fort det kan snu igjen. Håper bare at det går den riktige veien.

  • Publisert: 08.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • FEST HOS KALAS

  • Publisert: 07.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • For allerede en uke siden var vi innom den aller siste dagen av den fjerde måneden. Både jeg og sikkert mange andre var klare for å komme i gang med en ny og fin tid som var i vente, og jeg var i hvert fall klar. 

    Med et vær som var på topp i går kunne jeg fortelle dere at jeg hadde veldig lyst til å ta meg en tur innom Tønsberg Messen. Jeg har sett på listen over artister som kommer dit i år, og dette var noe jeg ikke ville gå glipp av. 

    Derfor kastet jeg meg ut i det og fikk med meg et show jeg hadde sett frem til på forhånd. Jeg gledet meg masse til å få med meg en fest hos Kalas, og har alltid hørt på sangene han har kommet ut med. Jeg syns han er flink, og mange av låtene er fengende. Han har også nylig kommet ut med låten "Gjøre ingenting" - en sang som har gått igjen og igjen over høyttaleren. 
     

    God, god sommer. Ved brygga vil vi ses igjen, ring meg når du kommer hjem.


    Men hvordan var konserten egentlig? Ja, det var en del, eller veldig mange mennesker der. Jeg var ikke den eneste som ville få med meg innslagene han kom med. Før han kom ut på scenen hadde jeg sett for meg flotte bilder av hvordan det kom til å bli, og de de bildene stemte ikke helt i ettertid.

    Under underholdningen som jeg fikk, som var egentlig veldig flott, var høyden min en liten ulempe. Jeg så ikke alt like godt som jeg hadde ønsket. Om alle hadde sittet på bakken hadde det vært mye lettere å få et bedre blikk ned mot scenene. Mange barn satt på skuldrene til sine foreldre, og dette var også med på å forhindre innsynet ned på den store plattingen hvor artisten sto.

    Men jeg klager ikke. Jeg er fornøyd at jeg tok turen opp for å få med meg musikken hans live. Det var god stemning blant publikum, og bakken i messeamfiet var nesten helt fult. Det ble sagt utover høyttaleren at Kalas trekte noen flere mennesker til scenen, enn det Katastrofe gjorde dagen før. 

    Uansett ble det fest hos Kalas, og jeg vet at jeg har veldig lyst til å dra tilbake en dag til uka for å få med meg enda en artist. Om det blir, eller hvem jeg vil få med meg - da er det bare å følge med videre!

  • Publisert: 07.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVERT ENESTE

  • Publisert: 06.05.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvem skulle tro at lyset var så skarpt da jeg glippet til med øyelokkene? Hvem skulle tro at solen skinte og viste sin glede da jeg tittet ut av vinduet? Og hvem skulle tro at det hele skulle bli en så fantastisk dag?

    Jeg nyter hvert eneste sekund, hvert eneste minutt og hver eneste time jeg kan få tilbringe ute i finværet. Gradestokken er høyt oppe i dag også, og jeg er så glad. Om vi spoler tilbake for en uke siden syklet jeg avgårde til jobb - med snø som pistret mot ansiktet.

    Siden den gang har vi bare vært heldig, og sommeren er her på besøk enda. Det lover godt, for om oppholdet fortsetter slik kommer det til å bli en opplevelse for kvelden. Jeg kaster meg nemlig utenfor stupet for å lage nye minner. Nye minner som skal bli med meg videre i livet, og hvert eneste blikk setter spor. Nyt dagen og ha en fantastisk kveld!

  • Publisert: 06.05.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DEN BLEIKE KROPPEN

  • Publisert: 05.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er nesten ikke til å tro, men sommersolen skinner i dag også. Jeg blir så glad når det virkelig er fint vær, og jeg kunne ikke hatt et større smil om munnen da jeg våknet opp og det lyste opp på hele rommet. Sommerfølelsen begynte så smått og komme, og deilig var det å kunne klare og gå i bare armer på jobb. Åå, som jeg ser frem til denne sesongen.



     

    Selv om dagene går og jeg begynner å tenke mer og mer på det store som skal skje en eller annen gang, prøve og holde det litt i bakhånd likevel. Nå har jeg ikke skrevet et eneste ord på oppgaven på fire dager, og planer tidligere i uka var at jeg i dag skulle sette meg ned for å komme meg et hakk videre.



     

    Men når været er på topp sånn som det er nå kan jeg ikke annet enn å flytte meg ut for å nyte det lille jeg får av solen denne ettermiddagen. Den forsvinner fort bak trærne og den store høyblokken, så da gjør jeg alt for å slikke litt sol på den bleike kroppen.
     


     

    Ellers vet jeg ikke helt hvordan kvelden blir enda. Har veldig lyst til å dra en tur innom Tønsberg Messen for å få med meg et lite show. Få litt underholdning og kanskje komme i stemning. Men får se hva det blir. Jeg vet i hvert fall at jeg må en tur dit i morgen, for da står selveste Kalas på scenen. Hadde vært moro å fått med seg et show med han. Nyt solen og kos dere masse - det skal i hvert fall jeg!
     

  • Publisert: 05.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG DRO FREM BIKINIEN

  • Publisert: 04.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Når det har vært en sånn dag som man ikke kan klage på - da skal man ikke klage! Å våkne opp til sol, samtidig å sitte her i kveld med solen ute, det er helt fantastisk. På arbeid i går gikk faktisk vinterdressen bokstavelig talt i søpla. Den gode barnehagedressen som har holdt meg varm i hele vinter, men også våren, og som var så godt brukt at hele den ene siden var revnet helt opp. Så nå kan søppelbilen bare hente den. Jeg vil ikke ha den lenger!
     


     

    En hel dag hvor jeg har tilbrakt store deler av min tid ute, hadde jeg ikke hjertet til å la meg sitte inne i ettermiddag når skuldrene hadde fått senket seg. Det beste var om jeg hadde gjort som jeg egentlig skulle. Oppgaveforberedelser må jeg fortsette med, men ikke i dag.

    Nå som solen var her og varmet den bleke kroppen min kunne jeg ikke unngå å smake på den andre sommersmaken. Jeg dro frem bikinien for aller første gang i år! Buksa ble kastet av, og der satt jeg og brukte min ettermiddag ute i solen. Hvor fantastisk er ikke det? 
     


     

    Å, sånn som jeg gleder meg til denne sommeren. I år ønsker jeg meg en sommer med masse sol og mye varme. Et ønske er om å bli brun på den bleke huden. Jeg er ikke den som blir brun så fort - eller, jeg blir brun, men fargen holder seg ikke like godt etterpå. Så det beste med sommeren er å se brunfargen komme.
     


     

    Og skulle du sett? Etter å ha kost seg i solen en times tid hadde fargen allerede kommet. En annen farge enn den hvite huden hadde vist sine små spor på det lille jeg hadde sittet ute. Når solen flasher opp byen og varmer den hvite kroppen - trenger flere sånne dager!

  • Publisert: 04.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG GLEMTE DEM I PRØVEROMMET

  • Publisert: 03.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg våknet i dag tidlig, og egentlig skulle ønske at jeg kunne sove videre, visste jeg ikke at dagen skulle bli sånn som dette. En ting var i hvert fall sikkert - det var at jeg måtte på jobb. Være sammen med en flokk med fantastiske barn, attpåtil få et fantastisk vær over det hele!

    Men nok snakk om det. Det var en helt annen grunn til at jeg stakk turen innom her for å skrive til dere i dag. Da jeg skulle kle på meg i dag tidlig fant jeg virkelig ikke det jeg så for meg at jeg skulle ha på meg. Jeg går ikke med hva som helst på jobben i barnehagen, og etter at klesskapet ble gått over i helgen og mye ble kastet, satt jeg plutselig der med veldig lite klær igjen.

    Overdelskurven med gensere var så skrapet at det bare fantes noen få plagg som jeg kunne veksle på i løpet av en uke. Det syns jeg var litt snaut, så i dag klarte jeg ikke å la være. Rett hjem fra jobb var det å slenge fra seg tingene, for så å komme seg avgårde til byen. Helt alene!

    For å være ærlig hater jeg å dra til byen alene. Eller jeg liker det ikke. Jeg er ikke redd for det eller noe sånt, men liker å ha med meg litt selskap når jeg skal vandre rundt i butikkene for å kikke. Men ikke i dag. Denne gangen var det noe av det herligste jeg kunne tenke meg. Det var helt fantastisk å gå rundt i butikkene helt alene.

    Å være i byen rundt halv fem på en ettermiddag, og det midt i uka, kunne ikke blitt mer perfekt. Det var så lite mennesker å se på denne tiden at jeg nesten kunne valse meg gjennom kjøpesenteret. Det var stor forskjell på køen i kassen, enn det pleier å være på en hektisk lørdag på det verste. 

    Jeg følte jeg var ordentlig på kjøpsfronten, og kom hjem med flere poser med klær. For å være på den sikre siden om at alt passet måtte jeg prøve klærne også. Nå vet jeg hvilken størrelse jeg bruker, men det kan være små forskjeller på noen plagg. 

    Rett før jeg skulle tenke og komme meg hjemover oppdaget jeg en kjempekrise. En krise som var så stor at jeg ikke kunne dra hjem igjen før jeg hadde funnet et par nye. De fine solbrillene mine som jeg er avhengig av var blitt borte. Jeg glemte dem i prøverommet, og da jeg gikk tilbake i noen av de butikkene jeg hadde vært fant jeg dem ikke.

    Jeg er helt sikker på at dem hang i et av rommene i den butikken jeg valgte å ikke gå innom. Jeg orket ikke å gå de siste skrittene for å finne dem. Flere av de faste kjedene fikk en snartur av meg, men jeg fant ingen solbriller som jeg likte. Jeg kjøper ikke hva som helst, og jeg syns dem må være i min smak.

    Jeg så på flere brune par av briller, for det er den brune tonene jeg liker best. Uheldigvis fant jeg ingen jeg likte i noe brunt. Jeg ble litt skuffet, men kunne likevel ikke dra hjemover uten å ha kjøpt meg et par nye. I nødens tilfelle fant jeg det endelig. Brillene var i min stil, og de var akkurat i underkant av greie nok til å ta dem med. Så med ny klær i skapet, ble det også et par nye solbriller på hodet.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 03.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • ALLE HAR ULIK SMAK

  • Publisert: 02.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en så flott dag som dette her er jeg ikke i tvil. Smaken på denne sommeren er helt fantastisk, og allerede før de grusomme lydene av alarmer skulle vekke meg, våknet jeg før tiden av fuglesang utenfor soveromsvinduet. Tenk det - idyllisk å våkne opp til nydelig måkeskrik og kjenne lyset varme igjennom vinduet mellom persienna. 

    Men det er ikke bare fuglene som inspirere mine sangører om dagen. Jeg har aldri vært noe musikalsk av meg, selv om jeg likte å synge singstar i mine yngre ungdomsår. Kan gjerne synge for meg selv - inni hodet mitt. Men å lede et kor og være forsanger, der er jeg ikke. 

    Å synge selv gjør jeg svært lite. I hvert fall ikke hvis andre hører meg. Jeg er mye flinkere til å lytte. Høre på musikken av den fine teksten og den flotte melodien. Det er så mange fantastiske sanger jeg har hørt opp gjennom min tid. Noen hører du kanskje et par ganger, mens andre hitter kan gå igjen og igjen. 

    Derfor tenkte jeg å komme med noen sangtips som jeg hører mye på akkurat i dette øyeblikket. Kanskje får du en smakebit på hva jeg liker å høre på av musikk. Kanskje får du nye låter som favoritter? Eller kanskje vi liker å høre på det samme? Ikke vet jeg, for det jeg vet er at alle har ulik smak når det kommer til musikk. Her er noen sanger av mange.
     


     


     


     

  • Publisert: 02.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • KANINKOS OG 1. MAI

  • Publisert: 01.05.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvor dette året blir av. Den fjerde måneden er forbi, og vi er nå gått over i en måned som venter mye spenning. En måned som kan ønske sommeren velkommen om ikke så lenge. En måned som forventer mye jobbing fra min side, selv om det er hoppet inn noen fridager til å ta en pause. 

    En måned hvor en av dagene inneholder nasjonaldagen med feiring, og ellers tar man det som det kommer. Årets april har vært veldig fin, og satser på at det fortsetter. Mye jobbing og forberedelser har blitt gjort, og nå venter det bare enda mere. 

    Årets siste aprildag endte med kaninkos. Den lille tassen som er blitt en stor 4-åring har alltid hatt lyst til å ligge helt for seg selv. Ligget helt stille og ikke vært interessert i verken mat eller leker som han har hatt foran seg. Men i går var han en helt annen kanin. Jeg kjente han nesten ikke igjen.



     

    Han viste stor interesse for lek, og hoppet opp og ned og ville bare ha kaninkos. Og det rare av alt - når jeg gikk avgårde så kom han etter. Jeg fikk med andre ord ikke være i fred, og det eneste han ville var å få oppmerksomhet. 

     

    Sjarmøren som skal være klistret til deg konstant. Dette blikket fikk jeg da jeg gikk. "Går du fra meg?"
  • Publisert: 01.05.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 21 kommentarer
  • STARTET MED ETT PLAGG I BUNKEN

  • Publisert: 30.04.2017, 12:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Da var det gjort. Helgen hadde så vidt kommet i gang og jeg hadde ikke vært hjemme i mange timer før alt lå strødd rundt på gulvet. Klærne fra kleshengere og kurver var kastet ut, og foran meg lå en jobb hvor jeg måtte gå igjennom. Heldigvis er denne jobben gjort mange ganger før, så ukjent for hva som venter er den aldri.

    Denne gangen fikk jeg hjelp av lillesøster. Hadde det ikke vært for at jeg klarte og sette ned en fot i bakken, hadde jeg til slutt sittet igjen med enda mindre klær. Vi søstrene har ikke helt den samme klessmaken, og hadde det vært opp til min søster hadde jeg vel hatt tre bukser, en genser, fire topper og to kjoler.

    Nå vet jeg i hvert fall at garderoben min virkelig må oppgraderes. I det minste må jeg gå til innkjøp av noe nytt. For å sitte med så lite klær som jeg har nå har jeg ikke så mye å velge i mellom. 
     


     

    For denne haugen startet med ett plagg i bunken sin. Til og med den eneste joggebuksen måtte vekk, og det skjønner jeg vel egentlig - for den begynte å bli litt liten. Jeg får jakte på en ny kosebukse, og med tiden nærmer det seg også salg i byen og på andre klesbutikker. Så da kan jeg være så heldig å finne nye og fine klær til en billigere penge.

    Men enn så lenge får jeg nok klare meg med de få plaggene jeg nå sitter igjen med. Husker en gang for to år side da jeg tok en skikkelig storhandel på klesfronten. Lillesøster var da med, og det å ha med henne til byen for å finne klær til meg en i det farligste laget. Det var ikke får poser som ble med meg hjem!
     

    Storshoppingen, April 2015

     

  • Publisert: 30.04.2017, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • IKKE HELT MEG

  • Publisert: 29.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Denne dagen har gått i ett, og i disse tider har jeg begynt å ta et røsk i de få skapene jeg har som inneholder klær. Jeg kommer kanskje tilbake til dette senere, men i kveld var jeg innom for å vise dere noe.

    I mine planer denne lørdagen hadde jeg ikke plottet inn akkurat dette. Det ble en liten spontantur til byen. På den ene siden hadde det vært et ønske og tatt en runde og funnet helt nye klær. Kjøpt seg en helt ny garderobe. Og det trengs med tanke på det som skjedde her i går.

    Men istedenfor å ta denne storhandelen av å fylle opp garderoben min fra bånn av, ble det heller et lettere kjøp hvor denne toppen ble med meg hjem i handleposen. Toppen er fra bikbok, en av butikkene jeg finner mine klær i. På den ene siden er denne toppen ikke helt meg. Det er et eller annet som skurrer. Men på den andre siden er jeg veldig glad i rødt, og liker den veldig godt. 

    Det er vel noen vaner i moteverden og av klesplagg man bare må la gå sagte inn på seg. Jeg venner meg vel til dette også, og i følge noen må jeg også oppgradere stilen min. Men vi får se hva det ender med. Nye klær må jeg i hvert fall ha meg i løpet av våren og denne sommeren.

  • Publisert: 29.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • SLUTTET Å STOLE PÅ DEG

  • Publisert: 28.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er ikke lenger tvil om at vi bor i et land med navnet Norge. Ikke kan vi bare ha høye priser på varer og produkter. Jeg hadde hørt noen rykter bakom øret, men ettersom vi ikke kan styre alt helt konkret og sikkert, så har jeg sluttet å stole på deg!

    Langt og lengre enn høyt der opp hvor du er plassert, med navnet av en satellitt som skal late som du varsler været - deg har jeg sluttet å stole på. Alt er ustabilt når det kommer til deg, og det blir sjelden sånn som du melder. Og når nettavisen går ut med falske nyheter, da begynner jeg å lure.

    "Nå skal temperaturen bli unormalt høy" sto det her i avisen for et par dager siden. Jaja, tenkte jeg. Vi får da se på det. Jeg lot meg ikke lure av tanken, og var mer forberedt på det verre som kunne skje. Men at det skulle bli så ille, det hadde jeg ikke lyst til at det skulle bli!

    Jeg var akkurat på vei avgårde til jobb, og da klokken var kvart på sju gjorde jeg meg klar for å slenge på meg jakken og veska. Like etterpå var det bare å skifte. Ute begynte det å regne, og sekundet senere dalte snøen ned. Men ikke bare rett ned, for her i Tønsberg rullet det fort over til snøstorm.

    Men jobben kunne ikke stoppe meg. Jeg måtte komme meg avgårde. Det gikk ikke like fort fremover som jeg håpet, og syklet der langs veien med snøen pistre mot meg. For meg var det umulig å se fremover, så blikket valset stort sett ned i bakken, og med hetten trekt godt over øynene. Livsfarlig, tenkte jeg, men avgårde til jobb måtte jeg.

    Vi fikk en ørliten smakebit av en fantastisk vår og en følelse at vi gikk mot sommeren. Men da bakken ble hvit var alt håp ute - i hvert fall i det ene øyeblikket. Det gikk heldigvis over til regn, og det har det gjort hele denne dagen. Alt er vått, og ikke minst grått og trist. Jeg savner solen og det varme været!

  • Publisert: 28.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • MANGLET BARE HATTEN

  • Publisert: 27.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Jeg fikk sansen for tangen som jeg prøvde på meg selv her i går da kvelden kom, da jeg fortalte at jeg ikke var så flink. Og jeg vil ikke påstå at jeg var det i dag heller. Likevel brukte jeg den lange halvtimen det tok foran speilet, for å stå der med mange varmegrader spredd rundt om i hårstråene mine.

    Selv om klokken bare var halv sju om morgen, orket jeg likevel å stå der å fikse på dette håret mitt. Jeg ville prøve meg på å få litt liv i det. Komme en dag på jobben med noe annerledes og nytt. Det fungerte greit det, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal stå enda tidligere opp i morgen for å gjøre det samme. 

    Du kan si jeg følte meg litt annerledes her på morgen. Istedenfor å gå med den vanlige og kjedelig hestehalen enda en gang, eller den hårdotten som bare var most oppe på toppen, ble det mye mer liv i hestehalen da den fikk en annen fasong. Og med knyting i livet foran på skjorten følte jeg meg plutselig litt som en cowboy. Manglet bare hatten for å få det perfekte antrekket til å være cowboyjenta. 

  • Publisert: 27.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG ER IKKE SÅ FLINK

  • Publisert: 26.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hver eneste morgen står jeg ekstra tidlig opp. Minst en halvtime før jeg egentlig pleier, og gjerne opp mot en time. Ikke nok med at jeg føler meg vel med litt ekstra tid om morgen, bare for å få en stille og rolig time før det er å haste til jobb for å gjøre et godt stykke arbeid.

    På den tiden jeg setter av må jeg alltid stelle håret. Jeg kan ikke gå ut en eneste dør - verken soveromsdøra eller utgangsdøra til huset, før jeg har ordner håret. Som oftest har jeg en så grusom sovesveis at håret står ut til alle kanter, og jeg ser ut som et fælt troll som ikke har sett dagens lys på år og dag!

    Nei, det er nok ikke så ille. Jeg trenger verken å stå opp en halvtime før vekkerklokken ringer, og jeg er ikke den som trenger å stå timevis foran speile for å føle meg pen. Det hadde vært litt stas å se ut som en prinsesse en gang i blant, men det får nok bare bli en drøm. For i drømmer kan all ting skje.

    Men jeg skulle gjerne hatt tid og krefter til å sitte den halvtimen det tar for å gå igjennom håret mitt på denne måten. Kunne dulle seg litt ekstra opp før man marsjer avgårde til jobb. Den aller beste måten var om man bare kunne gi fra seg et knips, eller gå innom et magisk rom og plutselig hadde sett sånn ut.

    Livet er nok ikke sånn for meg det heller. Jeg skulle kanskje ønsket det, men det er ikke sannheten. Som oftest henger håret løst og er så paff at det ikke finnes liv i det. Det er som et dystert kråkereir som virkelig hadde trengt en stuss. Jeg har 97 prosent håret løst, mens jeg har 2,8 prosent håret i en hestehale. Resten av den ørlille prosenten kan være en flette.

    I kveld fikk jeg plutselig en spontantanke. Jeg satt i godkroken og gjorde absolutt ingenting. Rett foran meg kunne jeg se inn i speilet hvor jeg så meg selv sitte. Blikket blafret opp mot hodet hvor det til slutt stoppet mot håret. Det var kjedelig. Og det er kjedelig. Det var ingen tegn til liv i det. Jeg har virkelig lyst på en forandring. En overdose av forandring som man virkelig kan se. Men samtidig tør jeg ikke å gjøre denne tanken til virkelighet.

    Jeg visste vi hadde et redskap som brukes til håret. En sånn stang som blir varm når du kobler den i veggen. Det var en krølltang som jeg hadde funnet frem, og jeg lot meg teste den for å se hvordan det egentlig kunne bli. Jeg er ikke så flink, og det kan jeg innrømme. Det ser ikke like fint ut om en annen som hadde teken på dette hadde gjort det. Men jeg får da til det grunnleggende.

    Krøllene kom frem en etter en, og på en halvtimes tid var det hele unnagjort. Selv hadde jeg ikke orket å sitte med denne jobben sånn på morrakvisten, og er egentlig veldig glad for at jeg ikke føler at jeg må ut av døra med et fluffy hår. Nei, jeg foretrekker nok standarfrisyren, slett hår, eller en liten flette eller hestehale. Alt for å slippe unna alt det arbeidet det tar.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • BARE JEG FINNER MOTIVASJONEN

  • Publisert: 25.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg sitter her og tenker på den tiden jeg var ordentlig inne i rutinene. Jeg jobbet og sto på og var der for barna som jeg passet på, samtidig som jeg var student og arbeidet godt med teorien for å få dette på plass. I dag er jeg veldig glad at jeg kom meg på skolebenken igjen, og at jeg endelig kunne juble over at jeg var ferdig for snart ett år siden.

    Mange oppgaver ble skrevet og levert inn til vurdering. Jeg brukte mange timer av mitt liv nesten hver dag for å får det bra nok på oppgavene sånn at lærerne skulle blir fornøyde. Jeg ville sitte der med god samvittighet ovenfor det jeg hadde fylt oppgavene mine med, og at både spørsmål og svar skulle samsvare så godt som jeg bare kunne.



    Da jeg la vekk bøkene etter bestått eksamener i fjor håpet jeg at jeg aldri skulle se dem mer. Det som var i mine tanker akkurat da var at nå er jeg helt ferdig. Jeg tenkte ikke så langt at jeg måtte opp til den største og avgjørende prøven for å kunne ende opp som barne- og ungdomsarbeider.

    Jeg hadde hatt høye skuldre i ti måneder, med både skole og jobb. Nå som jeg har vært så lenge i samme yrke, og fant endelig ut av hva jeg vile som 18-åring, syns jeg det var på tide som 20-åring og endelig få på plass den teoretiske biten. Det praktiske hadde jeg mye av på plass, og for å komme seg lengre her i livet er det også godt å ha et papir på sitt arbeid.



     

    Dere som er innom her og får med dere det jeg skriver og deler, vet at jeg nå er inne i en periode med forberedelser på det som nå skal blir en ende av snoren. "Saltet i klypa" for å være en fagarbeider, samt å sitte med et fagbrev i hånden. 

    Jeg er godt i gang, eller i hvert fall i gang med å planlegge og skrive, og det er utrolig mye man må få med når man skriver en så stor oppgave. Oppgaven består av tre "epoker", hvor det både skal bestå av en plan og masse teori. Til nå føler jeg at jeg har gjort så mye, men det er bare i mitt hodet det ser slik ut. På selve papiret er det litt mindre enn det jeg først trodde.

    Så veien videre nå blir å fortsette med jobbingen. Finne motivasjonen og virkelig gripe den når den først har tatt seg turen innom. Jeg er klar for å gjøre en innsats, men er mer på det å få det gjennomført og bli ferdig - og mest av alt klare og bestå! Jeg vet jeg klarer det, men mye jobb står også bak.

    Jeg har både fått høre og ser selv at jeg gjør en god jobb når jeg er i mitt arbeid, og jeg passer på hvordan jeg sier og formulerer meg til barna - for det lærte jeg om på skolen. Jeg syns det er lettere å dra teorien inn i praksisen, enn det er å dra praksisen inn i teorien. Nå blir det å skrive masse og finne frem bøkene og få lest. Bare jeg finner motivasjonen.

  • Publisert: 25.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • HOLD HUDEN REN

  • Publisert: 24.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke reklame, annonse eller noe samarbeid
     


     

    I mange år har jeg hatt problemer med uren hud. Bakterier som har sneket seg inn under huden for å skape irritasjon. For min del startet dette en eller annen gang den tiden jeg gikk på mellomtrinnet på barneskolen. Husker ikke helt når, men på klassebildet i 7. klasse hadde jeg på meg et bånd som gikk en del ned i pannen min.
     

    I ettertid syns jeg det ikke var så veldig kult å gå rundt med sånt hårbånd bestandig.


    På den tiden var jeg veldig glad i hårbånd. Ikke fordi jeg syns det var fint, men fordi det gjemte unna noen av kvisene jeg fikk i min ungdomstid. Heldigvis har jeg sluppet unna og ikke vært full av nupper med betennelse, men likevel syns jeg det var ille da jeg så ut som en mild pizza med bare et par fyll med litt paprika, ananas og sjampinjong.

     

    Tro meg, det har vært verre enn dette!
     

    I dag har jeg ikke så mye kviser som jeg den gang hadde, men når jeg kommer inn i en dårlig periode kommer de enda tydeligere frem. I min ungdomstid kom det veldig mye i pannen, men nå popper de mer frem rundt hakepartiet. 

    For en liten stund siden gikk jeg til innkjøp av en ansiktrens som fungerer fint til å ta bort sminke. Siden jeg ikke bruker noe sminke tester jeg ut den likevel, sånn at jeg får bort smuss og andre bakterier i ansiktet mitt.

    Hold huden ren, og du får det så mye bedre med deg selv! Det pleier jeg å merke. Ansiktet er noe både du og alle ser hver eneste dag, og nesten hele døgnet. Og når en kvise eller fem får lyst til å bo i huden din, da er det på tide å gjøre noen grep. Derfor har jeg nå gått til sak!

    Her for en uke tilbake gikk jeg derfor til innkjøp av noen nye produkter jeg bestilte på nett, på Bli Vakker sine sider. Dette er ikke noe samarbeid eller sponsing jeg har med dem, men bare noe jeg har lyst til å skrive om. I dag kom den store pakken i posten hvor det var lagt med noen produkter jeg hadde lyst til å prøve.



     

    Jeg har aldri likt mine øyner hundre prosent. Fornøyd er jeg med dem, men liker ikke partiet rett under øynene så veldig godt. Jeg ser det veldig ofte på bildene av meg selv hvordan det egentlig ser ut. Øynene mine føles så tunge ut med de posene jeg har under øynene. For en liten stund tilbake prøvd jeg noen produkter som var til dette øyepartiet, men denne typen fra MaskerAide ville jeg teste ut.
     


     


     


     

    Nå gjenstår det bare å få testet dem ut for å se om dem er noe for min hud. Blir spennende å se hva slags resultater den gir meg, og om jeg kan se noe forskjell. Kanskje har du vært borte i og prøvd noen av deres produkter? Hva syns du om dem? Hvordan fungerte dem på deg?

  • Publisert: 24.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • LIKE FAKE SOM MEG

  • Publisert: 22.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Lørdagen myste med sol fra det øyeblikket jeg våknet. Og det kunne ikke blitt en mer fin og roligere morgen. Etter å ha ordnet seg og gjort seg klar ble det en liten tur til byen. Ta turen innover til kjøpesenteret for å shoppe. Det var i hver fall et håp.

    Vi gikk inn den ene butikken for å se hva som kunne være spennende. Jeg ville finne meg noe nytt, for når lommeboka blir brukt føler jeg meg som regel glad etterpå. Mange av de faste butikkene som jeg bruker å handle i fikk besøk. Men alt ble forbigått.

    Det var absolutt ingen fristelser å finne. Verken klær eller andre ting. Det endte med at vi dro hjem fra byen tomhendt -  i hvert fall jeg. Litt av en nedtur, når du drar til byen og har lyst til å finne deg noe, men kommer like tomhendt ut som det du kom inn.

    Kanskje jeg får litt shoppinglykke neste gang, og etter byturen ble det enda mer farting. I dag ble det vel mer lykke på den shoppingen man virkelig trenger. Det var ikke den koseshoppingen, og lørdagshandelen ble gjort. Mat måtte handles inn, og det ble både en tur til Revetal og litt rundt i Tønsberg.

    Turen endte sin gang hos Tønsberg pizza på Eik. Dette var siste stopp før det endelig var å komme seg hjemover igjen, og med oss tok vi med en ekstra stor pizza - en sånn Tønsberg spesial. Dette ble dagens middag, og det kunne ikke blitt bedre.

    Ventetiden var ikke ille heller, og mens maten ble laget på kjøkkenet deres bakom disken, satt lillebror og jeg og ventet i den lille og koselige restauranten. På bordet foran oss sto det to blomster. Sånne blomster som ikke trenger stell. En sånn plante som er like fake som meg fikk jeg høre fra broren min. Vi kjedet oss med andre ord ikke, og etter tjue minutter kunne vi gå ut døren med en rykende fersk og varm pizza i hendene.

    Med fire mennesker hjemme i ettermiddag ble det mer enn nok med god mat til alle mann. Jeg ble veldig mett i hvert fall, og er vel det enda også. Nå skal kvelden bare brukes til å gjøre ingenting. Ingen planer er blitt lagt. Håper dere har hatt en flott lørdag, så ønsker jeg dere en fantastisk kveld!

  • Publisert: 22.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN SMAK SOM SMELTER

  • Publisert: 21.04.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Igjen kom det overraskende på meg at det nå var blitt helg. Så her sitter jeg igjen og koser meg med fredagsunderholdningen på tv-skjermen i det jeg akkurat har spist god middag. I dag ble det så enkelt og godt som natchos på tallerken, og kvelden ble reddet med at jeg er god og mett for i dag.

    Men det var ikke derfor jeg stakk snuten min innom her i kveld. Egentlig hadde jeg ingen ord å dele. Jeg hadde i hvert fall ingenting på hjertet. Men da jeg tok fredagshandelen tidligere i kveld kunne jeg ikke unngå å snike med meg denne pakken på vei til kassen og ned på rullebåndet. 

    Og jeg angrer ikke. Faktisk ble jeg litt småsur at det bare ramlet kun en pakke ned i posen, for denne var en utrolig god pastill. Det er en smak som smelter på tungen og går hele veien gjennom kroppen. Salt karamell blir med andre ord ikke gått forbi neste gang jeg tar turen på butikken. Og kanskje du har latt deg prøve denne også? Hva syns du om den?

  • Publisert: 21.04.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • INGEN VEI TILBAKE

  • Publisert: 20.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • .
     


     

    Kanskje ikke den beste arbeidsstillingen. Men det får duge. 
     

    Av en eller annen merkelig grunn har jeg vært ganske flink til å skru av ovnen min på rommet når jeg drar på jobb om morgen. Har kanskje et håp om at det blir sommer og varmt snart, sånn at jeg kan slippe og fyre. Derfor var det ekstra kaldt på rommet mitt da jeg kom hjem fra arbeid.

    Men nå har rommet fylt seg med god og varm luft igjen, og bøkene har blitt dratt frem igjen. Nå har det vært veldig mye skriving de to siste dagene, hvor jeg har jobbet hardt med oppgaveskriving og forberedelser til den store prøven. For nå er det ingen vei tilbake!

    For øyeblikket sitter jeg midt oppi det. Omringet av fagbøker, store permer med notater og annet nyttig informasjon, og denne maskinen for å skrive ned alt sammen. For i dagens samfunn sitter man ikke like mye med penn og papir. 

    Litt energi av søtsaker blir det også, bare for å prøve og holde blodsukkeret oppegående til jobbing. Jeg prøver og lure til meg litt motivasjon for å arbeide, og hittil har det fungert bra. Fingrene går over tastaturet i en fei etter å ha funnet riktig informasjon som skal bli med i oppgaven.

    Men det å skrive om tre deler i en oppgave er ikke bare bare. Det er så mye teori som skal plottes inn, samtidig som man skal prøve og forstå tekstene selv. Å ta opp litt lesing av teori blir det også, men nå konsentrere jeg meg mest med å skrive det jeg kan sterkest, og så blir det å finne frem resten av detaljene etter hvert. 

    Jeg tar meg med andre ord ikke helt fri i kveld heller. Nå som jeg er så godt i gang syns jeg det er viktig at jeg klarer og holde det gående. Mer som blir gjort nå, er bedre enn å sitte med alt for mye arbeid mot slutten. Heldigvis har jeg fått tips og idéer fra kjente, og dette gir meg inspirasjon. Ukene fremover nå blir det en smule av overdose med forberedelser og jobbing, og så er det å finne en balansegang sånn at jeg kommer meg igjennom alt som skal skje.

  • Publisert: 20.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • IKKE ALLTID HUNDRE PROSENT PERFEKTE

  • Publisert: 19.04.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da jeg var ung - eller det vil si den tiden før jeg klippet ned på hårstråene, lagde jeg alltid sånne fletter på meg selv. Jeg husker det veldig godt, at denne fletten var noe jeg kunne slenge på meg i en fei bare for å få håret bort, samtidig for å se litt ekstra fin ut.

    Men fredag 3. juni i fjor sommer var det hele over. I hvert fall med ekstra langt hår. Jeg hadde nettopp vært oppe til eksamen. Sittet mange timer og jobbet hardt i en gymsal som var så full av elever. Ingen mulighet til lufting var å se, og jeg satt der konsentrert med min oppgave i et innestengt rom. 

    Vel fornøyd med innsatsen som ble gjort, samtidig som jeg var litt usikker på om jeg hadde fått med meg det aller viktigste for å skrive en god nok oppgave, gikk jeg hjemover og hadde litt rare sommerfugler i magen. Sånne spente små kryp som bare gledet seg til resultatet av den teoretiske eksamen.

    Men det ble ikke bare eksamenssommerfugler som flakset rundt. Dette ble også min aller siste dag med ekstra langt hår. Hår som nesten var ned til rompa. For det viste seg nemlig at jeg fikk en tanke som plutselig ramlet ned hos meg. En tanke som skulle skape forandring.

    Det ble så spontant som det bare kunne, og en times tid senere satt jeg klar i stolen. Med svart kappe over meg og en dame kledd i svart bak, var det nå ingen utvei eller å se seg tilbake da det første kuttet ble gjort. 

    Håret ble etter hvert saksekutt kortere og kortere. Med et så langt hår som det er på bildet over her, noe som jeg skal forklare om litt lenger ned, var det en stor forandring som ble gjort da håret plutselig rakk meg ned til skuldrene. Og det morsomste av alt - ingen visste om den store kontrasten jeg gjorde i forkant!

    Jeg husker jeg ble så fornøyd, samtidig som jeg kom til å savne det lange håret. Det eneste jeg kunne trøste meg med var at det vokste ut igjen. Nå er det snart gått elleve måneder siden jeg satt i frisørstolen, og håret har vokst mye. Men langt ifra så mye som det lange håret som lillesøster har.

    Sent i går kveld var jeg nemlig så heldig å få lov til å flette henne, etter et ønske fra meg. Det var en frisyre jeg måtte teste ut, ettersom det er en frisyre jeg skal lage senere. Til slutt endte det med at hun ønsket seg en flette - en sånn fiskebeinsflette hun kunne gå med dagen etter, og det ble denne fletten over på bildet her.

    Selv om det blir veldig sjelden hvor jeg kan flette noen her hjemme, er det ekstra stas for småjentene på jobben. Flettene som kommer frem blir ikke alltid hundre prosent perfekte, sånn som de flinkeste frisørene kan. Men de blir fine nok til at jentene spør om å bli flettet i en senere anledning.

  • Publisert: 19.04.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 20 kommentarer
  • TUNGT Å GI KROPPEN LIV

  • Publisert: 18.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Først det ene beinet, og så det andre etter...
     

    Jeg skal ikke legge skjul på at det var tungt å stå opp da de rare lydene viste at de fortsatt var i live. Etter den første hadde slått sin klang på at nå var det på tide å stå opp, var det likevel tungt å gi kroppen liv.

    Først var det å få den støle kroppen til å komme seg ut av sengen. Det var ikke bare bare skal jeg si deg! Etter jobben som ble gjort i går kunne jeg kjenne at kroppen fikk kjørt seg mer enn den pleide - og kanskje på litt andre måter også.

    Men opp måtte jeg. Jeg hadde tross alt en jobb som ventet på meg, og som jeg ikke kunne sluntre unna. I det jeg vred på bein og armer kunne jeg kjenne den milde smerten som så smått var litt sterk. Så en god morgen hadde jeg ikke med andre ord.

    En god natt har jeg heller ikke fått meg. Jeg er den som pleier å sove natten gjennom, men ikke denne gangen. En uro i kroppen vekket meg flere ganger, og hva det kom av er jeg ikke riktig sikker på. Skulle tro at kroppen var uttørket også, for hver gang jeg våknet måtte tørsten dempes med påfyll av væske.

    Til tross for en uregelmessig og delvis søvnløs natt har denne dagen vært overraskende fin. Veldig deilig med langfri, noe som sårt har vært trengt. Men alltid deilig å komme tilbake til jobben og den vanlige hverdagen igjen. 

  • Publisert: 18.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HVOR BLE DET AV PÅSKEN?

  • Publisert: 17.04.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg så virkelig frem til alle disse fridagene som sto foran meg. Jeg hadde gledet meg til å virkelig kunne nyte noen dager hvor jeg kunne ta flere pust i bakken for å samle opp en ny runde med energi. Litt medkraft som skulle seile meg videre.

    Men etter en dag som dette med hardt arbeid skulle det vise seg at jobben venter på meg igjen allerede i morgen. Plutselig var alt over. Hvor ble det av påsken? De siste årene har jeg mistet stemningene til høytidtradisjoner, men et snev av feriefølelse hadde vært noe. 

    I morgen tilkaller hverdagen igjen. Tilbake til de fine barna og herlige menneskene. Gjelder å nyte og kose seg på jobb nå fremover, for nå ramlet det ned en tanke om at det bare er to og en halv måned igjen med jobb! Det er så skummelt - hvor har dette året blitt av?
    Håper dere har hatt det fint - og alltid koselig å høre hva påsken deres har tatt dere med på.

  • Publisert: 17.04.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • PRIORITER DEG SELV

  • Publisert: 16.04.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Overskyet og kjølig ute resulterte i at jeg oppdaget noen små fnugg av frossent regn. "Ånei", tenkte jeg. For er det noe jeg ikke vil ha nå så er det snø. Den kalde nedbøren kan få holde seg oppe på fjellet, der det hører hjemme, for jeg er forsynt med snø for lengst.

    Siden været er som det er tenkte jeg at jeg skulle benytte meg av litt selvpleie. Sette av tid til bare meg. Egentlig hadde det vært lurt å fortsette med forberedelsene som må gjøres, men jeg skal gjøre dem også. Bare ikke akkurat nå. Ut i skogen kunne jeg tenkt meg også - bare ikke akkurat nå.

    Nå skal jeg bare bruke tiden til meg selv. Høre på fuglekvitteret som er utenfor, kanskje spille av noe musikk. For noen ganger er det viktig å sette av sånn tid også. Legge alt annet til side et lite øyeblikk, og bare koble seg helt ut fra tanker og stress. 

    Kunne senke skuldrene og drømme seg bort. Jeg har nå hatt fri de siste fire dagene, og før jeg vet ordet av det flyr de siste røde dagene bort. Og plutselig står man der - "klar" for en ny dag på jobb. Kan du skjønne hvorfor vi elsker fridagene, og at det er disse dagene som skal suse forbi?

    Husk at også du må nyte den stille tiden du får, eller som du kan finne plass til. Prioriter deg selv en liten stund, for du har også godt av det. Sop den tunge asken bort til siden og finn den energien som gjør deg glad. Om det så er med en god bok i godstolen, en tur i naturen eller rett og slett med en god film eller serie. Du vet at du har lov!

  • Publisert: 16.04.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • PÅ SKOLEBENKEN IGJEN

  • Publisert: 15.04.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det har vært vanskelig. Det har vært tungt. Det har ikke vært lett dette her! Motivasjonen til å sette seg ned med oppgaver på skolebenken igjen er noe jeg ikke har villet, helt siden den dagen jeg fikk mitt vitnemål med fullført fag på helse og oppvekst, samt barne- og ungdomsarbeiderfaget. Og ikke minst fått bestått på eksamener. 

    Jeg var så glad for at jeg endelig ble ferdig. Jeg jobbet som bare det fra august til juni, og kjente at jeg ble veldig lei da det bare gjenstod noen uker igjen av skoleåret. Og når du da består både teori- og praktisk eksamen, da føler du deg flink nok og er klar for det "frie" livet. Ut på egne veier, og bort med lærebøker.

    Ikke nok med en prøveeksamen i tillegg, men så har du selve fagprøven også. Den store testen som du må igjennom for å virkelig kalle deg en profesjonell barne- og ungdomsarbeider. Kunne det ikke holdt med de prøvene jeg allerede sitter på, og som jeg hadde klart å bestå? 

    Nå er det ti måneder siden jeg ble ferdig på skolebenken, og motivasjonen for å starte på med forberedelser mot den avgjørende prøven er ikke lett. Noen ganger har jeg tenkt på hvorfor jeg har drøyd det så lenge. Hvorfor har jeg ikke startet før? Men sannheten er den at det ikke har vært lett å sette seg ned for å bla opp studiebøkene igjen.

    Men så kom påskeaften, som "overraskende" nok havnet på en lørdag igjen. Hva skulle jeg finne på? Planer hadde jeg ikke likevel, så jeg bestemte meg for å dra meg i nakkeskinnet og fant frem lesestoff og den alt for store studiepermen. 

    Papirene for oppmelding til det hele har jeg også fått sendt unna, så nå er det ingen vei tilbake. Nå er det bare å vente på svar om når dette skal foregå, forberede seg så godt man kan, og til sist yte det siste man har for å få dette gjennomført. 
     


     


     

  • Publisert: 15.04.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • KOM DEG UT I SKOGEN

  • Publisert: 15.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Med null påskestemning og et hode som må vri seg inn på andre tanker igjen for å grave frem kunnskapen, var det godt og kunne sitte der helt for seg selv. Sitte der blant hvitveis og gammelt løv og bare se utover kilden.

    De siste dagene har jeg begynt å ta en tak i denne skogen vår, for å få ned masse kvist og greiner før det blir helt grønt. Til nå har jeg fått ned masse, og enda godt var det da jeg gikk til innkjøp av ny grensaks og en sånn flott kvistsag. Nå gleder jeg meg til å jobbe masse i skogen fremover!

    Mitt store håp er at det skal bli fint der når sommeren kommer - i hvert fall finere enn det er nå. Og naturen i seg selv er jo flott. Så, kom deg ut i skogen og nyt det du har foran deg. Benytt mulighetene du har i området rundt deg, eller reis avgårde til et sted du liker deg godt, eller la deg utforske nye plasser.

  • Publisert: 15.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • HJELP, HVA HAR JEG GJORT?

  • Publisert: 14.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg kan ikke skjønne at jeg bare har lagt dette bak meg? Hvorfor jeg i det hele tatt ikke har vært mer frampå enn det jeg ellers har vært. For nå begynner det virkelig å haste, om jeg så skal komme i mål. Hadde jeg bare stolt enda mer på meg selv, så hadde dette vært i boks for lengst.

    Jeg kan ikke bare stå å stange i den samme veggen hele tiden, og ikke komme meg lenger på veien. Om jeg bare hadde visst hva jeg ville, og hvilken vei jeg ville gå som sekstenåring, så hadde jeg sittet med enden av kjærligheten for flere år siden. På en måte er det bortkastet at jeg seilte avgårde på en annen linje, men samtidig er jeg glad for alt det jeg lærte tidligere på denne vei.

    Men nå har jeg endelig tatt grep i saken og et stort bitt i nakkeskinnet. Men - hjelp, hva har jeg gjort? Jeg er enda ikke fullutdannet og har ikke et yrke på papiret. Så nå i kveld har jeg endelig fått orden på alle papirene jeg må ha kontroll på for å kaste meg ut i det store og skumle.

    For i mitt lille hodet er det skummelt. Men innerst inne vet jeg at dette er jeg klar for, og jeg vet jeg kommer til å klare det. Nå gjenstår det bare å jobbe og stå på fremover, for stien til målet er ganske kort nå om alt går som det skal. Nå må jeg bare få gjort det, og kaste meg ut i den store folkemengden!

  • Publisert: 14.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • INGEN PLANER OM Å DRA KORTET

  • Publisert: 13.04.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har lenge gått rundt og tenkt tanken. Tanken av å investere noen nye eiendeler som sårt har vært trengt. Nå som jeg har muligheten driver jeg og sparer store deler av inntekten jeg tjener, og har summer fordelt utover noen kontoer. Mye penger renner inn, men noe må også tappes ut.

    Med en liten tur til byen i går for å ordne et par småting, kom jeg overraskende ikke tomhendt hjem. I mine tanker hadde jeg ingen planer om å dra kortet, og jeg tar heller ikke turen inn til byen så ofte. Men en pose med et par plagg fikk bli med, og har nå tatt plassen i skapet.
     


     


     

    To fine bukser fikk jeg kjøpt meg, og nå kunne jeg endelig kaste den slitte og godt brukte buksa som hadde fått høl mellom beina. Riktig nok var dette min favorittbukse, så jeg har gått rundt med høl en veldig lang stund. Og når jeg da skal kjøpe bukser så vil jeg at de skal sitte godt og være behagelige å ha på seg.

    Så da jeg kom til byen i går visste jeg hvor jeg skulle finne disse buksene. Selv om jeg ikke eier så veldig mange bukser så er jeg veldig fornøyd med jeansene fra Molly. God straight er noe jeg liker, samt at de sitter godt inntil anklene. Med andre ord jeg er veldig fornøyd med disse buksene!
     


     


     

  • Publisert: 13.04.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG MÅTTE GÅ TIL ANGREP

  • Publisert: 12.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en alt for lang dag i går, med både jobb og familiebursdag, var det godt å kunne ta seg fri og starte ferien i dag. Det var som å stupe i et hav full av soveputer da jeg takket for meg og la meg for å sove i går kveld. Og når du da hadde våknet så tidlig som halv seks de to første dagene av denne uken, så sier det seg selv at man blir sliten.

    Men nå er det langfri, og påsken skal brukes til å slappe av gjøre akkurat det man vil. Nesten i hvert fall. For jeg måtte gå til angrep! Heldigvis ikke noen farlige og store dyr ute i naturens landskaper som jeg møtte på, eller noen som ville komme og ta meg. Det var jeg som måtte ta fatt og virkelig sette giret på fullt.

    Alt dette måtte gås igjennom.
     

    Du ser kanskje hva som ligger her? En stor og fargerik haug av alle mine permer med viktige papirer, samt annet rusk. Når arkivet roper er det viktig å ta fatt på problemene. Og siden jeg hadde et ørlite problem av noe viktig som jeg ikke fant, og som jeg har lett etter i flere uker, så måtte alt rives ut.

    Jeg kunne ikke fatte og begripe hvor jeg hadde gjort av et av de viktigste papirene jeg hadde. Jeg visste at jeg ikke hadde kastet det, fordi det var så viktig. Og sist jeg hadde fingrene mine i det var for snart et år siden. Så da måtte det jo ligge på samme plass. Men i hvilken arkivperm eller mappe befant det seg i?

    Desperat etter leting fikk jeg også gjort en stor jobb i samme slengen. Noe som jeg skulle gjort for lenge siden var å gå skikkelig til verks i både de røde, grønne, svarte og blå permene. Så når alt var kastet ut på gulvet kunne jeg endelig sette i gang.

    Det gjelder å ikke gi seg! Jeg bladde i omtrent hvert eneste ark og papir i alt det jeg eide og hadde. Når man først setter seg ned med et så stort arbeid, det er da man virkelig finner ut av hvor mye man egentlig har gjemt bort. En del av det er selvfølgelig viktig, men det var også gamle saker jeg fikk slengt ut sånn at søppelbilen kan ta med seg dette videre.

    Alt i alt fant jeg det jeg trengte, og som jeg så etter. Jeg har nesten vært litt sint på meg selv fordi jeg hadde klart å rote det vekk - uansett hvor godt jeg visste at jeg hadde lagt det på et godt oppbevaringssted. Heldigvis endte det godt, sånn at jeg slapp unna å sette inn ekstra ressurser av mannfolk til å hjelpe meg. Nå er alt på plass igjen.
     

    Heller system i rotet enn rot i systemet.

  • Publisert: 12.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • KONSTANT ØRESUS

  • Publisert: 10.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var det gjort. Nå har jeg fått og går rundt med konstant øresus. En sus som ligger og trigger i øretinngangen inn til trommehinnen, og som igjen går helt inn på hjernen. Stille og rolig var det oppi det lille hodet, mens nå går alt der inne rundt i ball for meg!

    Heldigvis er det ikke noe farlig, og det er ikke verre enn at jeg har fått en sang på hjernen. I alle år som det har gått live på tv-skjermen, så har jeg alltid fulgt med på det programmet som har tatt landet med storm. Alle følger nok ikke med på det, men jeg er en av mange som lar meg se på det spennende som blir vist.

    Jeg snakker selvsagt om programmet Norske talenter som ruller over skjermen en fredagskveld. I starten da det hele ble avfyrt var jeg ikke så interessert i å få med meg innslagene. Jeg lot meg slippe unna dette året, men klarte likevel ikke å holde meg unna. Det var et talent som traff meg. Et talent som aldri noensinne hadde vært med så lenge jeg hadde sett på Norske talenter.

    Jeg har fått en favoritt. En jente som har et stort talent innenfor det hun driver med. I bunn og grunn for hennes interesse har hun en pappa som er døv, og jeg er så glad for at hun meldte seg på i år. Hun døvtolker på scenen. Men ikke bare med ord - men hun tolker hele sanger som gjør det hele til en flott dans. Hun er helt fantastisk.

    Vilde heter hun, og er tretten år gammel. Hun er blitt min favoritt, og jeg følger virkelig med når hun fremfører sitt nummer. Og fredagens nummer sitter fortsatt klistret fast, og jeg går rundt med konstant øresus av denne låten. Om du ikke har fått den med deg, eller hørt den, så finner du den her.

  • Publisert: 10.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DER KOM DU

  • Publisert: 07.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • For en dag, og for et vær! Ikke skulle jeg tro at det var fredag da jeg sto opp i dag tidlig. Syns det nettopp var starten på en helt ny uke, og nå sitter jeg plutselig her og har tatt helgen. Ja, for jeg har ikke ferie. Ikke riktig enda, for her skal det jobbes et par dager til før en skikkelig uke med fri skal nytes.

    Jeg har ikke stort på hjertet i dag, men kan jo minne om at hvis dere skulle ha noen spørsmål dere skulle lure på, så kan du legge dem igjen her. Hadde vært litt spennende å svare dere om det kom inn litt flere - så det er bare å stille i vei.

    Nå som finværet er her, med sol og mange plussgrader, har jeg kunnet slikke litt sol på den bleke kroppen etter en mørk vinter. Det skal bli godt å få flere slike dager, og jeg ser mer og mer frem til ukene og månedene som kommer. Her gjelder det å nyte hver eneste time og stråle man kan få av godværet.

    Men grunnen til at jeg stakk innom her i dag var først og fremst for å ønske dere alle en riktig god helg! Noen har kanskje tatt seg påskeferie i dag allerede, og noen skal kanskje jobbe noen dager til. Uansett - i dag var dagen, og der kom du. Sesongen for sjekke fellen hver dag som jeg har lagt ut er nå i gang, og krypene strømmer til. Jeg snakker om selveste stålormen. 

    Nå vet jeg ikke hvor mange år jeg har holdt på med dette. Jeg vet i hvert fall at lidenskapen for småkryp og andre kryp har vært stor helt siden jeg var i barnehagealderen. Husker jeg hadde med en måkeunge i en pappeske til barnehagen en gang, bare for å vise den frem. Og redselen for dyr har aldri vært der.



     


     


     


     

  • Publisert: 07.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 18 kommentarer
  • KOMMER FREM PÅ EN GRÅVÆRSDAG

  • Publisert: 04.04.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg visste det så godt. Jeg visste det så godt at jeg likevel gikk på en liten smell. Jeg slo hodet rett ned i bordet, eller puta for denne delen. Da jeg la meg for å sove i går kveld var jeg klar for å stå tidlig opp. Men da alarmen plutselig begynner å ringe halv seks om morgen, da er du plutselig ikke klar likevel.

    Noen ganger lurer jeg litt på om jeg er født på feil tidspunkt. At jeg er født noen timer før enn det jeg egentlig skulle. For dette har jeg "slitt" med i alle år. Jeg er alltid så tidlig ute. Tidlig ute til alt jeg skal eller må. Da jeg var skoleelev, spesielt på ungdomsskolen, var jeg alltid den eneste som satt alene i gangene et kvarters tid før de andre kom. 

    Og det har ikke gitt seg med årene. Selv når jeg nå er i jobb har jeg ikke sluppet unna. Riktig nok er det den veien at jeg er tidlig ute, og ikke at jeg kommer for sent og er ute i siste liten. Men noen ganger kan det faktisk være litt irriterende at man plutselig har så all verdens med god tid. Men jeg liker ikke når stresset kommer, og alt går i ball.

    Jeg vet ikke om dem har stresset seg frem eller ei, men i dag oppdaget jeg plutselig noen nye tegn på at våren er her. Klokken var bare noen minutter unna før den slo syv om morgen. Jeg sto utenfor jobben og ventet. Det var helt stille ute - trodde jeg.

    Rundt meg kunne jeg se noen fly over taket. Over skogen, og over parkeringsplassen. Bare jeg så opp fikk jeg øye på dem. De lager ganske mye lyd for seg også, og noen ganger kan det bli litt småirriterende om man kommer riktig nære innpå dem. Men nå har også måkene begynt å gå inn for landing her i byen, og et tegn på at sommeren nærmer seg - etter hvert.

    Noe annet som har begynt å spire og gro, sånn helt plutselig, er disse blomstene. Alle blomstene har ikke begynt å vise seg enda, men de som søker mest lys og varme fra naturen nå fremover er hvitveisen. Jeg så det plutselig her i den lille skogen min, i den lille bakken som trekker seg ned mot hagen. Den kommer frem på en gråværsdag, en overskyet himmel som vi har i dag.

    Vi har en fin og flott tid i møte, om den så velger å være med oss. Jeg ser frem til lukten som trekker seg frem. Jeg er klar for å høre naturens lyder. Jeg er rett og slett klar for mer varme som kommer smygende på. Jeg gleder meg til en flott vår, en vår som skal lede oss frem mot sommeren!
     


     

    Småkrypene søker frisk luft.
     

    Billen søkte lys den også, men gikk fort ned i dekning da den så meg.

  • Publisert: 04.04.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 20 kommentarer
  • DET HADDE JEG IKKE SETT FOR MEG

  • Publisert: 03.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg satte meg ned i går formiddag for å jobbe, suste fingrene over tastaturet. Dette skjer ofte, men noen ganger må jeg jobbe litt ekstra for å bli ordentlig fornøyd med min egen tekst. Men tankene mine var med meg, og alle tankene rundt hele opplevelsen åpnet seg på vid gap.

    Men akkurat i det jeg skriver dette innlegget, har nå det første avsnittet stått helt alene i et kvarter. Så, det er ikke alltid så lett og komme seg videre når man selv skal bygge opp teksten. Hele opplevelsen jeg fikk være med på i helgen, det store showet, var så bra at det trengte et helt eget innlegg, og det finner du her.


     

    Ikke så lenge etter at jeg hadde postet dette innlegget, tok det ikke så veldig lang tid før det tikket inn en melding hos meg. Det viste seg at en som hadde kommet over teksten med alle bildene, hadde gjort noe helt fantastisk. Noe jeg selv ikke hadde i mine tanker i det hele tatt.

    For vet du hva hun gjorde? Hun syns sånn som jeg hadde formulert meg og bildene jeg hadde lagt ved var så bra, så hun sendte like godt linken til selveste komikerkongen. For å være ærlig - det hadde jeg ikke sett for meg. Virkelig ikke!



     

    Og ikke nok med at hun sendte det til Ørjan Burøe. For det første ville hun fortelle om responsen hennes fra det jeg hadde delt, og at det var så bra som det hun fortalte. Jeg hadde nesten ikke ord. Hvor kom tanken hennes fra om at hun ville fortelle Ørjan og tipse han om akkurat mitt innlegg - med alle bildene?

    Jeg har vel egentlig ikke ord ovenfor det hun gjorde, for det var absolutt ikke i mine tanker i det hele tatt om at et helt vanlig menneske ville gjøre noe sånt med noe jeg sto bak. Og ikke nok med det, men han svarte henne tilbake også. Og tilbakemeldingen hun fikk fra han forteller kanskje hvor bra det jeg hadde jobbet med var?! 
     

    Det er jo litt moro!

  • Publisert: 03.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HAN KOM NYBARBERT INN

  • Publisert: 02.04.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har nå klart å holde på en hemmelighet. En hemmelighet som verken du eller andre har visst om. Egentlig er det veldig godt noen ganger å ha ting for seg selv, sånn at du kan glede deg litt ekstra. Men i og med at jeg ville ha med meg en til på akkurat dette, så måtte nesten hun også kjenne til denne hemmeligheten.

    For det var i går kveld at det store ventet oss. Mamma og jeg tok turen til Nøtterøy kulturhus. Det første som møtte oss da vi kom inn var en stor flokk av mennesker. Så du kan jo tro at det var flere enn oss som hadde tatt turen. Noen kom til og med langreisene til for å få med seg det som nå skulle skje.
     


     

    Nå kan jeg ikke lenger sitte på dette helt for meg selv. Det var som dere nå ser - et show med masse humor og gode innspill. Der jeg satt i en fullstappet sal, hvor kun det var noen ledige plasser på bakerste rad, fikk vi et godt syn der vi satt på rad ti. Akkurat på midten av rad ti.

    Spenningen begynte å komme da en mann på første rad begynte å klappe. Han hintet til at han ikke ville gjøre dette alene, og fikk derfor med seg store deler av publikumet til å gjøre det samme. Nå ville vi ha han inn på scenen!



     

    Og inn kommer han. Han entret scenen i flott dress, og han kom nybarbert inn. Bare noen timer før showet hadde han vært innom Staut barberstue her i Tønsberg og fått trimmet skjegget sitt for den store festen sin. 

    Fra første sekund ute på den store plattingen helt alene, med kun mikrofon og et lite stativ med et par rekevisitter, var det et fantastisk show fra start til slutt. Jeg kunne gjerne sett mye mer, og vi fikk med oss utrolig mange sider og morsomme historier på den korte en og en halv timen vi satt der.


    Hæla i taket og latter i salen. Fordommer er ikke noe å spøke med. Og for en mann! Og for en kveld!

    Jeg kunne ikke unngå å gå derfra med bare noen bilder, så kamera ble knipset i takt med humoren. Dette måtte dokumenteres, og jammen fikk jeg filmet en del også. Satt oppe fra da jeg kom hjem i går kveld, og fikk ikke lagt meg før sent i natt. Som oftest er jeg i seng mellom tolv og ett i helgene, men når du virkelig må jobbe og koser deg med det, da kom jeg meg ikke i seng før nærmere halv tre. Men det var verdt det.
     


     

    Jeg er virkelig glad for at jeg kapret meg billetter for denne kvelden. Alt som skulle til var den overraskende spontane reaksjonen jeg fikk, og på en-to-tre var det hele i boks. Denne kvelden kommer jeg til og huske, og enda mer moro ble det da jeg fikk mye av det på film. Her kommer det et bilderas.
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 02.04.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • RØPE DEN STORE HEMMELIGHETEN

  • Publisert: 01.04.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Husker dere da jeg fortalte om at jeg var skikkelig spontan? Da jeg var så spontan og gjorde noe helt vilt uten å tenke, og derfor gikk til innkjøp av noe stort? Vel, nå kan jeg snart begynne og fortelle hva det var jeg gjorde den dagen for en uke tilbake.

    Jeg har gått rundt og gledet meg stort i en hel uke. En uke som nesten har følt ut som en måned. Men i dag er dagen her, dagen hvor jeg kan røpe den store hemmeligheten. Ikke et eneste ord har rullet ut av munnen min om akkurat dette, men godt skal det bli når jeg nå kan skrive mer om det.

    I kveld skal jeg ut av huset. Jeg skal flytte på meg og bort fra alt som heter Tønsberg. Oppleve noe helt nytt som jeg kan ta med meg som et minne. Forhåpentligvis stort minne også, for i kveld gleder jeg meg og har store forventninger til det som skal skje. Jeg er klar for at stemningen blir høyt under taket!

  • Publisert: 01.04.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VI ER PÅ VEI

  • Publisert: 30.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Det er ikke til å unngå og legge merke til. Og det er ikke til å unngå og ikke få vite at vi nå om korte stunden bikker over i en helt ny måned. Nok en gang kan vi begynne å runde av en overraskende og fin mars, og deretter ønske april velkommen!

    Jeg har sagt det før, opptil flere ganger - hvor blir alle disse dagene av? Faktisk satt jeg her i går og regnet ut på hvor lenge jeg nå skal jobbe, og til det er en stor og etterlengtet ferie. Det kom som et sjokk, og overrasket meg riktig nok med at det er hele tre måneder med arbeid. Tre måneder? 

    Du kan tro jeg blir redd av bare å la tanken smette innom. Hvor skummel denne tiden kan være, og kommer til å bli. Finværet har vist seg fra noen av de beste sidene de siste ukene, men i dag bikket det over til gråvær og overskyet. Litt regn måtte vi tåle også, og skogbrann er nå så smått blitt redusert.

    Men over til noe helt annet - bildene som er plassert over her. Som vi kan både se og høre har vi nå fått tilbake fuglene våre. Både gamle kjenninger og nye borgere. Og de er ikke til å unngå og legge merke til når man står opp om morgen. Men heller ikke om ettermiddagen og når kvelden så smått begynner å komme. De synger. De synger på de vakre vårtonene, så nå venter jeg bare på det flotte vårværet som skal komme tilbake også.

    Jeg prøvde meg på disse fuglebildene i ettermiddag, da jeg hadde kommet hjem fra jobb og slengt i meg litt middag. Lot meg faktisk å ta frem speilrefleksen for å prøve og fange noen glimt i dag tidlig også. Men store fangsten for fugleflokken var ikke å se der jeg ville se dem.

    Helt fornøyd er jeg ikke med disse bildene, men godt nok til å legges ut. De symboliserer nå at de vil komme nordover igjen, å leve sin norske vår og sommer sammen med oss. De prøver og vise oss at "vi er på vei!".

  • Publisert: 30.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ER JEG SÅ TYNN SOM TULIPANER?

  • Publisert: 29.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ingen tvil om at det svirrer mange tanker og veldig mye for tiden. Noen dager kan det virke som en stor og lang berg-og-dalbane som kjøres, mens andre ganger har jeg mer fokus på noe helt annet. Uansett - helt sikker er jeg på at det ikke er tankefritt i verken ditt eller mitt hodet.

    Med et knallvær som kom på besøk i går, mens jeg satt inne halve dagen, skulle det selvfølge bygge seg opp til gråvær og overskyet i dag. Hadde bare disse dagene byttet om, da hadde jeg vært glad. For jeg kjente på kroppen at jeg trengte mere sol og varme enn det var i dag. Heldigvis slapp vi unna regnet, og glad er jeg for det.

    For tiden føler jeg at jeg virkelig trenger motivasjon. Et sånt spark midt i baken for å kaste meg over den store steinen, den steinen som egentlig ikke er så stor. Det må jobbes. Det må planlegges. Komme i gang med det stupet som egentlig ikke er farlig.

    Men midt opp i alle disse tankene som smyger seg frem når jeg ikke har annet å tenke på, ligger fokuset mitt alltid hos barna når jeg befinner meg på den aller beste plassen. Den plassen jeg har vært glad i, men som jeg ikke vet er med meg på veien videre. Det er litt skummelt å tenke på det også.

    Men jeg nyter hver eneste dag jeg kan. Gjør en jobb for at både du og jeg skal få fine dager, samt legger inn litt humor over det som kan være litt nifst. 

    Selv om solen ikke har vist seg fra den beste side i dag, har det vært en veldig fin dag for det. Det er noe magisk å få jobbe med barn, og det er helt klart noe magisk med arbeidsplassen også. Og det å ha samtaler med barna er noe for seg selv. I hvert fall de som skjønner en spøk og har en klype med humor!

    Det var ettermiddag, den tiden hvor det så smått begynner å komme foreldre for å hente barna sine. Fire gutter lekte sammen med hver sin trillebår. Den ene sto for øyeblikket tom i det jeg gikk forbi. "Tror dere jeg klarer å sitte i denne sånn som dere?", spurte jeg med en litt fleip tone. 

    På forhånd trodde jeg at jeg skulle høre noe sånn som "du er alt for stor" og "du får ikke plass i den lille trillebåren". Men det var slett ikke noe i den duren jeg fikk høre fra deres fem og seks års barnemunn. For vet du hva han ene sa?

    "Du har jo så tynn rompe". Det var som om han hintet til at jeg selvfølgelig måtte sette meg ned for å prøve. Og jeg kunne vel ikke gjøre noe annet når jeg først hadde klart å sette meg i "saksa". Og tror du ikke jeg jammen klarte å trykke denne stumpen ned? Er jeg så tynn som tulipaner?
     

  • Publisert: 29.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • TILBRINGE DAGEN INNE I EN GYMSAL

  • Publisert: 28.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Helt borte i det fjerne kunne jeg skimte til en lyd som ville ha tak i meg. En lyd som var nokså kjent fra alle de andre morningene. Det var den tonen som gir meg et spark hver dag. Lyden som sparker meg ut av sengen samtidig som fuglene våkner til liv. 

    Ja, for nå kan jeg allerede høre fuglesang og fuglekvitter mens jeg ruller meg ut av den gode madrassen, for så å få på meg noen klær. Og i dag var ingen unntak. Allerede i halv sju tiden kunne jeg møte solen i vinduet, den som glimter til meg rett i ansiktet der jeg flasher opp persiennen. 

    En helt ny dag sto for tur. En sånn dag som aldri har vært her, men samtidig som aldri kommer igjen. For har du noen gang tenkt på at akkurat den dagen som du har foran deg, den kommer aldri tilbake? 



     

    Det viste seg at det hadde vært noen minusgrader i natt også. Gressplenen var dekket av et tynt lag med frost, men på været ovenifra kunne det tyde på at det ble en flott dag. Bare synd at jeg skulle tilbringe dagen inne i en gymsal med mange andre flotte mennesker. 

    Men jeg klager ikke på det, for jeg syns det virket ganske interessant. Jeg har vært på en sånn dag som barnehagene noen ganger trenger. En sånn dag med litt nytt innputt av nye idéer, kloke tanker og annet som man kan dra med seg videre. Og i dag var en sånn dag.

  • Publisert: 28.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG HØRTE ET HYL

  • Publisert: 27.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I går var en sånn søndag hvor jeg bare kunne kose meg. Været var helt topp og varmen kunne kjennes i kinnene. Nå hadde jeg endelig satt kaninen i gressburet, etter å ha fått orden på det, og jeg hadde funnet frem både den store hagesaksen og stålraken - for nå skulle det jobbes!

    Været måtte bli brukt til noe fornuftig, så hvorfor ikke prøve og gjøre i stand hagen til sommeren. Gammelt og gult gress ble røsket bort fra skråningen, og pinner og annet kvist ble klippet ned. Jeg har i flere år drømt om en fin skråning, og hvis det skal bli noe må jeg ta tak i det nå før det begynner å spire.

    Selv om solen ble slikket i arbeidet i den småkalde vinden mens jeg jobbet hørte jeg plutselig et hyl. Med spontan reaksjon så jeg rett bort i den retningen lyden kom fra, og blikket falt rett bort på en katt som var i luften etter å ha tatt et hopp.

    Hva kunne dette være? Så nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke ligge unna av å finne ut av hva som foregikk. Jeg så det var en lysebrun katt - en fillete og stygg katt som jeg har sett flere ganger her i gatene, hvor det ser ut som den aldri får stell. Så stygg er den!

    Men hva forårsaket denne hendelsen? Jeg beveget meg sakte mot deres retning, for jeg så kattens blikk skimte til noe. I det jeg nærmet meg skvatt jeg litt. For det første kunne jeg nesten ikke så hva det var, fordi det gikk litt i ett med naturen. Men plutselig så jeg hva som gjemte seg.

    En fin og grå liten kattepus. Det hadde visst vært noen stygge hendelser imellom disse to partene. Men hva det var - det visste jeg ikke. Jeg kunne se at den lille grå var redd for den beige og stygge og fillete katten. Tro meg, denne beige katten ser bokstavelig talt mishandlet ut sånn som jeg ser den. 

    Jeg prøvde å finne ut av hva denne grå katten skulle. Han prøvde å søke min oppmerksomhet. Kikket litt på meg og gikk videre. Stoppet opp for å se om jeg fulgte etter, før han forsettet med de korte skrittene sine i skogen.

    Med min tanke tenkte jeg at han kanskje ville ha litt oppmerksomhet, ettersom han responderte sånn som han gjorde. Han gikk både mellom og rundt beina mine i et håp om å få kos. Ingen halsbånd var det å se på han heller, så hvem han var sin visste jeg ikke. 

    Jeg pekte oppover mot retningen av bakken. Prøvde å forklare at han måtte gå den veien for å finne bostedet sitt. Han søkte tross alt hjelp. "Du må finne veien hjem", sa jeg. Det likte han tydeligvis ikke. Han snudde seg mot meg og tok labben med klørne sine over armen min. 

    Jaja, tenkte jeg. Han ville nok ikke ha noe hjelp av meg, og ville nok sikkert klare seg på egenhånd. Jeg satt der igjen med kloremerker langs armen - noen arr for å prøve og være behjelpelig mot en stakkars katt.

  • Publisert: 27.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • HÅPER PÅ BEDRE TIDER

  • Publisert: 26.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • .
     


     


     


     

    Det er utrolig å tenke på hvor avhengig vi egentlig er av denne tiden. Det er nesten som om tiden styrer oss alle, eller veldig mange av oss. Selv er jeg avhengig av å gå rundt med denne klokken på armen min, hvis ikke føler jeg meg naken.

    Når jeg har fri er det veldig deilig å bare koble helt ut og ikke tenke på hva man skal rekke og komme seg igjennom. Med mindre man har planer til faste tidspunkter. Med ting som skal gjøres og man skal rekke, så er et lite ur på armen veldig kjekt. Det syns i hvert fall jeg.

    Jeg går jo rundt med mobilen på meg til enhver tid. Det vil si den tiden jeg ikke er på jobb. Når jeg er på det fantastiske stedet og gjør så godt jeg kan for at de rundt meg skal ha det bra, kan ikke jeg gå rundt der med mobilen langt oppi trynet konstant. Fokuset mitt må ligge hos barna.

    Derfor er jeg veldig glad for at denne klokken kan bæres med meg rundt over alt, og den er ikke til hinder hos noen. Bare veldig kjekk. 

    I natt ble alle klokker stilt. Vi begynner å gå mot sommeren, så nå har jeg gått rundt å stilt alle de klokkene som kan stilles for at de kan fortsette sin vei med sommertiden. Jeg ser frem til månedene som nå kommer, og håper på bedre tider. For det trenger vi etter en mørk, men nokså varm vinter!

  • Publisert: 26.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • HELT VILT

  • Publisert: 25.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det var endelig blitt helg da jeg trillet hjemover både stein, kvist, rusk og rask som befant seg på gangveiene. Humplet litt her og der, og for ikke å skli og rase over ende på grusen, kunne jeg ikke fise i vilden sky heller. Nå ser jeg virkelig frem til veiarbeidet starter for fullt, og veiene blir rene og pene når vi nå går mot sommeren.

    Og i dag gikk det enda et tegn opp for meg at den nye årstiden viser seg enda mer. De tidligere ukene har det blitt mere lyst ute. Fuglesangen har begynt å spille og det lukter mer vår. Men da jeg sveipet øynene over gradestokken på formiddagen i dag, det var da jeg fikk en skikkelig vårfølelse. 

    En liten jakke kunne jeg slenge på meg, og joggeskoene kan jeg nå offisielt ta i bruk. I mine planer er ikke snøen velkommen, så nå kan vårklærne tas frem, og vinterutstyr pakkes bort. Det er helt vilt at vi har en så fantastisk tid i møte, og den er allerede i gang.
     


     

    Men nå var det ikke fokuset rettet mot dette som var så stort. Ikke akkurat nå. For nå i ettermiddag klarte jeg å være skikkelig spontan. Så spontan uten og tenke en eneste tanke at jeg rett og slett gikk til innkjøp av noe stort - forhåpentligvis!

    Jeg vil ikke helt røpe hva det er. Ikke enda i hvert fall. Det er noe med det å leve opp mot en spenning og nysgjerrighet, og den skal jeg klare og holde på litt til. Helt for meg selv. Heldigvis er det ikke lange tiden til det skal skje, så med en gang jeg kan fortelle dere noe mer, da skal dere få vite det.

    Men mest av alt - det er:
     


     

  • Publisert: 25.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HAN LESER IKKE FORLENGS

  • Publisert: 24.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke til å legge skjul på at barn er noe som står mitt hjertet nærmest. Om jeg ikke hadde trives med å være i deres selskap, så hadde jeg heller ikke hatt denne jobben som jeg har. Jeg er glad i barn, jeg elsker jobben min!

    Jeg har nå vært på den samme plassen og hatt den samme jobben i nesten fire år. Jeg gikk fra å ikke ha noe erfaring med å jobbe i barnehage, til å nå sitte her med en masse kunnskap om hvordan det egentlig er. Det er ikke en plass hvor barna bare blir slengt innenfor porten, for så å være der i mange timer fordi foreldrene må jobbe.

    Det skjer så ufattelig mye i den store rammen som igjen er bygget opp av mange små rom. Rom hvor du kan forbedrede det du kan og rom hvor du kan skape nye egenskaper - læren om å lære. Å gå i barnehagen er som et stort åpent hav hvor du kan være blekksprut - du har flere ting å gjøre.

    Å jobbe på den måten jeg gjør i dag, gjorde jeg ikke for et halvannet år siden. Etter at jeg begynte å studere og gå på skole for å gå veien mot å bli noe innenfor den jobben jeg er i nå, så lærte jeg så utrolig mye. Jeg lærte ikke bare en masse teori. Jeg lærte å jobbe på en helt annen måte, og den forskjellen kan jeg se nå i ettertid.

    Jeg sier ting til barna på en helt annen måte enn jeg ville gjort om jeg ikke satt med denne teorien min i bånn av bøtta. Jeg klarer å dra teorien inn og bruke den. Og morsomt er det når jeg ser det selv.

    Men nå var det ikke akkurat dette jeg ville frem til. Det er vel mer en hendelse jeg fikk oppleve her om dagen. Eller, det er en hendelse av en situasjon. En veldig fin situasjon også, samtidig som det kommer litt an på med hvilket øyet du ser det fra.



     

    Akkurat sånn som det var da jeg gikk i barnehagen for bare noen år siden, hvor jeg hadde egen perm hvor personalet samlet på bilder og lagde tekster, sånn er det i dag også. Vi er i en nyere tid nå enn det vi var for 17-21 år siden, og mye har forandret seg siden den tid.

    I min barnehageperm er det bilder som er klippet ut for hånd og limt inn på ark. Men ser vi på barnehagepermer i dag er dem helt annerledes. I dag bruker vi digitale verktøy for å sette sammen bilder og tekst, for så å skrive dem ut og plassere pent i permene. Det er noe helt annet nå enn det var da jeg var barnehagejente.

    Men det var heller ikke dette jeg helt ville frem til. Riktignok handler det om permer, men kanskje ikke akkurat på dette temaet. For jeg gjorde en observasjon. Jeg satt der litt i bakgrunn hvor barna ante fred og ingen fare. Det var ingen bøllestreker på gang - tvert i mot.

    Permene til barna står så fint plassert i hyllene sine, på rad og rekke sånn at dem ikke skal bli ødelagt når barna skal få dem med seg hjem til sommeren. Igjennom deres barnehagetid har det blitt satt inn mange flotte minner som dem kan se tilbake på, og en stor jobb har blitt gjort. Det er nesten flaut å se på barna sine permer i dag, i forhold til den jeg fikk da jeg sluttet i barnehagen.
     


     

    Tre fine gutter satt sammen, foran hylla med alle de fantastiske permene. Jeg trodde de ville ta ut deres permen for å se på dem. Men ikke en eneste en ble tatt ut for å bli fiklet med. Det var mer nysgjerrighet for å finne ut hva som sto på dem.

    I år har vi mange flinke og kloke skolestartere. Kan jeg si at jeg blir litt stolt av barnegruppen jeg jobber sammen med? På den ene veggen har vi alfabetet hengende oppe, sånn at barna kan ta seg til kjenne med sine egne bokstaver om hvem som er deres. Men når de nå begynner så smått, og noen mer enn andre, å lese både ord og setninger, da får du en sånn følelse.

    En sånn følelse at du har klart å gjøre barna interessert i bokstaver og tall. Så klart skal de lære dette på skolen, og er ikke barnehagens oppgave i å lære dem og virkelig lese. Men når barna selv er interesserte, da kan ikke vi hindre dem i å være det.

    Mange kan lese og ha forståelse på hva ordene betyr. Men hva når det går andre veien? Nå snakker jeg ikke om de som ikke kan ha forståelse på bokstaver. På observasjonen jeg gjorde med de tre guttene som satt foran permene sine og leste hvem dem var sine, måtte jeg virkelig høre hva som egentlig skjedde i deres samtale.

    Jeg skarper inn på hørselen for å finne ut hva dem egentlig gjør. Sniker meg litt nærmere for å finne ut av det. Jeg kan høre at dem leser bokstavene, men det er en av dem jeg sette meg litt nærmere for å høre hva han egentlig leser.

    Jeg blir mer og mer imponert. Imponert over hvor mye disse barna klarer, og som vi kanskje ikke får med oss alltid. Han leser ikke på vanlig måte sånn som vi pleier. Han leser ikke forlengs. 

    Han tar seg ikke allverdens tid heller, og raser nokså fort igjennom bokstavene som danner navnene. Baklengs. Han leser navnene baklengs, og jeg kan høre den stammingen som kommer når barna er i startfasen og skal lære seg og lese. De stopper litt opp ved noen bokstaver før de kommer seg videre. 

    Nå husker jeg ikke helt hvordan det var når jeg var fem og seks år. Men jeg er ganske så sikker på at jeg verken kunne lese forlengs eller baklengs da jeg gikk i barnehagen. Hvem skulle tro at de små kroppene som voksen i en rekordfart skulle klare så mye? Og bare det å lese fra høyre mot venstre? Det hadde jeg ikke trodd.

  • Publisert: 24.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • DU MÅ NESTEN BARE NYTE DET

  • Publisert: 23.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I kveld sitter jeg igjen med en følelse av at noe endrer seg. At et eller annet er på vei til å skje. Vi går om ikke mange dagene inn i en helt ny "tidsmaskin", hvor det allerede er nå til helgen at disse klokkene skal stilles. Ofte, eller veldig mange ganger i året tenker jeg en tanke om at akkurat denne dagen kommer aldri igjen. Du må gripe det du kan få der og da, og du må gi for at det hele skal gå rundt.

    Jeg sitter ikke bare her og tenker på at noe skal endre seg. Det er også noe som følger med når vi står midt oppi der vi er nå. Våren har virkelig vist seg for fullt i dag - i hvert fall når det kommer til været. Solen har stått på over oss i mange timer, og du må nesten bare nyte det!

    Vi må nyte og sette pris på alt det gode vi får. Vi må ta vare på det vi har rundt oss. Vi må kunne skape minnene sammen, for gjør vi det - da får vi som regel en fantastisk dag. Og det har jeg hatt i dag. En helt fantastisk vårdag som jeg har tilbragt på jobb, med alle de jeg er glade i.

    Og det er grunnen til at jeg sitter her i kveld og kjenner på en kropp som er sliten. Ikke fordi den er blitt overstyrt og det er blitt gjort alt for mye, men fordi dagen i seg selv har vært helt topp. Grunnen til dette er fordi dagen har blitt lagt opp til å være mye ute, og det er dette noe av det jeg ser fremover med tiden som nå står foran oss.

    Selv om det ble en skogstur med mye klatring for barna i dag, er det opplevelsen i seg selv å se hvor mye barna koser seg. For har dem det bra - da har som regel jeg det godt også. Men i kveld sitter jeg her med varme kinn og tunge bein, bare fordi jeg har hatt en fin dag. Når solen står på er det lite som skal til for å gjøre dagen vond. 

  • Publisert: 23.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • Å BITE I DET SURE EPLE

  • Publisert: 22.03.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Noen ganger skulle jeg ønske det lille hodet mitt var et hakk større. Rommet enda mer enn alt det den gjør i dag. I det minste at den hadde klart å legge vekk det som ikke var nødvendig å ha der til de ulike tidene, og heller fokusere på det viktige der og da!

    For uansett hvor mye eller lite jeg legger merke til det, så er det spesielt en ting som kommer sterkere frem enn annet. Det er ikke til å legge skjul på at jeg i en alder av tjueen begynte på skolen på nytt og tok helt andre fag enn da jeg var i andre del av ungdomstiden.

    Hvorfor var det ikke sånn at jeg hadde planene klare da jeg var seksten år? Og er det egentlig noen sekstenåringen som virkelig vet hva de vil bli, og hva de vil drive med resten av livet? Jeg visste hva jeg ville bli på denne alderen, som nå er godt over seks år siden. Tro det eller ei, men tiden flyr.

    Under valget jeg tok på denne tiden hadde jeg noen tanker å gå ut ifra. Men for fire år siden viste det seg å ikke stemme. Jeg ville ikke bli noe innenfor medier og kommunikasjon, som jeg gikk den gangen. Jeg hadde helt andre tanker da jeg gikk det trettende året på skolen, og det skulle ta flere år å finne ut av hva jeg ville enn det jeg trodde.

    Jeg skulle så gjerne ha planene ferdig skisset, sånn at jeg visste hvilken vei jeg ville gå. Det å ta utdanning som noen år eldre har ikke vært noe problem for meg, men med tiden som nå nærmer seg den store prøven så skulle jeg så sårt ønske og ha vært ferdig for noen år tilbake.

    Selv vet jeg at det kommer til å gå min vei, om jeg så er innstilt på det. Jeg skal klare og komme meg i mål. Jeg klarer det. Men hva gjør man egentlig når det ligger litt nervøsitet bak likevel, samtidig som du gruer deg? Du vet jo selv at det kommer til å gå bra, bare du klarer å stå selv.

    Er jeg redd for å ikke få med meg alt? Er jeg redd for å ikke svare godt nok? Mitt minste mål er å kunne stå på to bein når jeg er ferdig, og enda bedre blir det om jeg har flere bein å stå på. Tankene svirrer vel litt over på at det er enda flere oppgaver som må gjøres sånn at jobben blir større.

    I utgangspunktet kan jeg starte nå. Egentlig kunne jeg startet for lengst. Og hvorfor forsettet jeg ikke bare videre den gangen jeg var på topp? Det er ikke til å legge skjul på at jeg har mye å gjøre fremover. Nå handler det bare om å komme i gang, og virkelig sette seg ned å bite i det sure eple!

  • Publisert: 22.03.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • HAN ØNSKET BESØK

  • Publisert: 21.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I slutten av februar kunne jeg endelig juble. Kjenne en glede av og endelig eie en helt egen sykkel igjen. For det var faktisk sånn at jeg ikke kunne kalle en sykkel for bare min etter at sykkelen jeg fikk til min konfirmasjon måtte gå sammen med containeravfall i sommer. 

    I flere måneder cruiset jeg veiene på en litt for stor sykkel, men som jeg likte veldig godt å ferdes på. Riktig nok ikke min egen, men det gikk. Våren var så smått på vei, rett rundt hjørnet hvis det var et håp, og jeg gikk på leit etter et nytt kjøretøy som kunne frakte meg rundt til korte steder. 

    Med litt grunnleggende søk på nettet kom jeg over en som jeg syns så fin ut, og ikke var så ille til mitt bruk. Jeg sendte butikken en melding for å høre om de hadde den på lager. Heldig som jeg var hadde de den inne, og ikke mange dagene etter kunne de se meg i butikken deres.
     


     

    Ut av deres store rom hvor det var fylt opp av mange forskjellige sykler, så var det denne kortet ble dratt på. En veldig fin sykkel til en veldig god pris vil jeg si. Ikke for mye detaljer på den er det heller, men akkurat sånn nøytral som jeg så for meg.
     


    Nå har jeg fraktet meg frem og tilbake i hele tre uker, for det var 1. mars jeg fikk lov til å trille denne hjem til meg. Jeg kan jo si at det var litt uvant å gå fra en stor sykkel hvor jeg satt høyt og foroverlent på styret, til å kjøre en sykkel hvor jeg satt mer rett i ryggen og var mer tilegnet meg.

    På bildet over her ser dere et bilde fra deler av en samtale. For fire dager fikk jeg en melding fra selgeren som lurte på hvordan det gikk, om jeg var fornøyd med kjøpet. Dette bildet la jeg ut et sted hvor jeg fikk en kommentar under, "ønsker han besøk". Og var det det han gjorde, da han sendte denne for å høre om hvordan det gikk?

    Ferdig på jobb i dag syklet jeg hjemover, akkurat den samme veien jeg har syklet disse ukene. En lang og bratt bakke har jeg alltid trillet forsiktig ned, hvor det også finnes en del større steiner som "hinder". Å sykle fort ned der kan jeg trygt si at jeg ikke tør.

    Men i dag skjedde det som ikke skulle skje, men som likevel kan skje hvem som helst. Og det skjedde akkurat meg. Jeg var kommet meg forbi det verste midt i bakken, og kunne vel egentlig rulle pent og forsiktig ned resten av den lille strekningen. 
     


     


     


     

    Plutselig var det bom stopp, og jeg fikk ikke rullet meg videre av flekken. Hva var dette? tenkte jeg. Jeg så ned på det fremste hjulet, for det var der det skjedde noe. Du kan jo si at øynene ble ganske så store da jeg så at skjermen på hjulet hadde vrengt seg helt. Og det store spørsmålet - hvordan hadde den klart det?

    Jeg kom meg ikke særlig stort fremover uten å ikke kunne svinge. Skjermen stoppet i sykkelstangen, så den eneste muligheten var å trille den hjem på bare bakhjulet. Heldigvis ikke mange meterne, men tungt ble det da jeg måtte gå de ekstra meterne bort til sykkelbutikken for å få hjelp. Heldigvis ikke langt, og ligger bare et steinkast i området.

    Hvordan skulle jeg forklare dette når jeg kom bort til butikken? Det var vel bare å si det som det var. "Jeg syklet ned en bakke jeg sykler hver dag, og i bånn av bakken skjedde dette". Jeg hadde jo bare syklet pent og forsiktig, i et håp om å ikke skade meg selv.

    Nå er jeg ikke riktig sikker på om sykkelselgerne ser dette hver dag, eller ofte. Men de tok det med et smil og sa at det kanskje hadde vært en stein som hadde kommet opp og kilt seg fast. Noe tegn til gjenstander sitte i klem i skjermen var det ikke å se, men jeg fikk da god hjelp.

    Et spørsmål fra selger var om jeg ville bytte skjerm, og svaret på det var vel ganske så enkelt. Selvfølgelig ville jeg det. Hvem er det som vil sykle rundt med en stygg skjerm? De tok sykkelen i mot på det lille bakrommet sitt for å gjøre en jobb med å fikse den.

    I tankene mens jeg sto der lurte jeg på om de måtte ta inn hele sykkelen for å få orden på dette, for så å få den tilbake i morgen. Lite kunder var det heller ikke å se, så ikke mange minuttene etter kom de ut igjen å lurte på om dette så bra ut etter at de hadde rettet den ut.

    Den ble jo så god som ny, og kun et eller to små bulker som bare mitt øyet kan se om man går riktig så tett innpå. Så da kan jeg forsette å sykle videre på reisen. Og det var bare å komme tilbake om det skulle være noe mer.

  • Publisert: 21.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ER DETTE EGENTLIG MEG?

  • Publisert: 20.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • For det første - WOW, FOR EN FORANDRING!

    Jeg hadde kommet hjem etter å ha hjulpet mamma og damene med å rydde og pakke ut av gymsalen på skolen, hvor de hadde sitt store treff i helgen. Joggebuksa var på og kosegenseren holdt meg varm, og ute var mørket ganske så svart.

    Det var søndag og jeg gjorde akkurat det jeg stort sett ellers gjør på disse kveldene - å slappe av og lade opp til en ny uke med full fart og moro. Fikk med meg noen repriser av programmer jeg liker å se på, og det gjorde meg ingenting å se dem igjen. Litt film ble det også. 

    Mens jeg satt der i senga med helt nyvasket sengetøy, hvor ingenting er bedre enn den friske lukten av nydelige vaskesåpe, kom jeg over en av dem faste bloggene jeg leser. I første øyekast var det ikke innholdet som interesserte meg, men det var noe annet.

    "Her har det virkelig skjedd noe i dag!", var min tanke som fløy igjennom hodet. Hele bloggen hennes var som ny. Et helt nytt oppsett på siden, og jeg likte virkelig det jeg så. Jeg var kanskje litt misunnelig, for det passet så fint til henne som blogger. Så jeg kunne ikke noe annet enn å finne ut av hvem som sto bak hele designet.
     


     

    For å være helt ærlig med dere så har jeg vært ganske så lei av mitt eget design og oppsett av bloggen. Det eneste jeg har latt meg skifte ut en gang i blant har vært toppbildet og profilbildet. Utenom det har jeg latt det andre være som det har vært. En annen sak er at jeg faktisk har vært desperat på utkikk etter noe nytt. Jeg har søkt meg frem og tilbake. Sett på design som andre har laget. Men ingen har falt i smak hos meg.
     


     

    Jeg har vel vært litt for desperat noen ganger også. Vært skikkelig lei av de kjedelig fargene som jeg har sett hver eneste dag, opptil en veldig lang tid. Jeg har også vært på utkikk etter koder og "fasit" for et design, for jeg er ikke noe flink med ccs og andre koder selv. Greit nok at jeg gikk medier og kommunikasjon og hadde litt web da jeg gikk på skolen. Men det interesserte meg aldri godt nok til at det sitter klistret oppi det lille hodet mitt.

    Derfor syns jeg det er veldig kjekt med de som virkelig kan det, og som har lyst til å dele de fine og flotte designene sine med oss. For bare se her. Se så fint det nå har blitt på denne "dagboken" min.
     


     


     

    Min første tanke da jeg så helheten etter å ha satt alt sammen var "Wow, dette ble bra... Men kanskje litt uvant. Er dette egentlig meg?". Jeg var litt skeptisk på om jeg hadde tatt det riktige valget. Heldigvis går det an å justere i ettertid, og vet i hvert fall at toppbildet skal forandres. Det er bare midlertidig til jeg finner det "perfektet". 

    Men alt blir nok en vane når alt det nye har fått sunket inn og øynene har fått mere feste på de nye bildene. Veldig glad er jeg for at jeg kom over denne malen i går kveld, og at det i det hele tatt kom på plass så fort. 

  • Publisert: 20.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • DE TUNGE POSENE

  • Publisert: 19.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg syns jeg leste her rett før helgen at snøen skulle komme tilbake, og var redd for at vinterjakkene og de varme støvlene måtte tas frem igjen etter at jeg pakket dem bort. Men med en helg med masse sol kan vi virkelig ikke klage, og da kvelden kom sammen med mørket i går tok jeg frem denne pakken for å teste den ut.

    Øyemasken med kokosnøtt ble tatt frem og lagt under de tunge posene mine. Denne masken gir en avkjølende, avslappende, beroligende, lindrende, mykgjørende, fuktighetsgivende og foryngende anti-rynke behandling for delikate området under øynene. 



     

    På pakken sto det at dette skulle sitte på i 15-20 minutter mens man slapper av. Men i håp om at jeg skulle få et bedre resultat og i det hele tatt ha en mulighet for å kanskje få mindre tunge øyne, så lot jeg dem være på i en times tid. 

    Grunnen til at de var på så lenge var vel mest fordi at det var så behagelig å ha dem på. Jeg slappet virkelig av mens de satt klistret på midt i ansiktet, og fuktigheten til masken kunne jeg kjenne at den trekte seg inn i huden.
     


     

    Nå skal det sies at jeg bare har tatt i bruk denne en gang. På en måte kunne jeg se et lite tegn til forandring, men jeg vet at jeg skal benytte meg av dette flere ganger. De er virkelig verdt prisen, og produktene finnes i fem varianter som du kan få kjøpt hos Fredrik & Louisa. 

  • Publisert: 19.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • ET KORT FULLT AV PENGER

  • Publisert: 18.03.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • For en fin dag det egentlig har vært. Har sovet lenge til langt ut på formiddagen, noe jeg stort sett aldri pleier. I hvert fall ikke så lenge. Men jeg trengte det nok helt sikkert, og deilig var det også. Godt og kunne ha slike fridager til å lade batteriene litt ekstra.

    Mens solen skinner ut og vårfølelsen er her for fullt i dag, kunne jeg ikke noe annet enn å ta meg en tur til byen. Noe måtte jeg gjøre for å få timene til å gå, og du skal ikke se bort ifra å dra til byen med et kort fullt av penger skulle gjøre at jeg kom tomhendt hjem.

    I utgangspunktet hadde jeg ikke noe på listen som jeg egentlig trengte. Noen store ønsker hadde jeg heller ikke - ikke før jeg tok turen innom butikkene for å se. Det dukker alltid opp noen fristelser, men stort sett klarer jeg og spasere fint forbi og heller tenke at "det kan jeg kanskje kjøpe neste gang". 

    Det pleier å være sånn, men i dag kom jeg hjem med noen små vareprøver som jeg ikke kunne la være og ligge der for seg selv i hyllene deres. Det var ikke store kjøpene, men nok til at jeg mest sannsynlig blir fornøyd.



     

    Denne lille og søte haugen raslet i de små posene som ble med hjem til meg. Det ble verken nye bukser eller topper, og heller ikke nye sko eller andre vesker. Jeg gikk for de eskene som rommet ganske lite, og håper produktene fungerer.
     


     

    Har du prøvd disse maskene før? Om du har det, hva syns du om dem? Jeg har aldri brukt dem før, så nå får jeg vel teste dem ut å se om dem er noe for meg. I utgangspunktet har jeg ganske tørr hud, i mine øyne. Så da får vi se om produktet gjør sitt.
     


     

    En pakke av denne ble jeg også lurt til å kjøpe. Den eneste sminken jeg bruker er farge på brynene. Jeg tegner og farger dem hver eneste dag selv. Ikke at jeg er noen perfeksjonist på denne fronten, men jeg har veldig lyse brynhår. Så litt farge på dem i det minste gjør ganske mye med ansiktet mitt.
     


     

    Er det noe jeg ikke er fornøyd med på kroppen min så er det øyene mine. Eller, blikket liker jeg godt, men det som er rett under øynene misliker jeg. Jeg syns jeg har veldig store pose under øynene. Nå skal det sies at jeg har prøvd noen produkter et par ganger bare, så nå skal jeg teste disse her og se om det gjør susen.
     


     

    Å gå forbi disse type strikkene uten å ta med et par klarte jeg heller ikke. Stort sett går jeg med helt vanlige strikker, de få gangene jeg går med strikk i håret. Jeg har også brukt de tynne og små gjennomsiktige gummistrikkene i flettene også. Men disse strikkene egner seg kanskje ikke til den type fiskebeinsfletten jeg liker å gå med, men mer til en hestehale. De skal i hvert fall prøves de også.

  • Publisert: 18.03.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KASTET UT FRA HJEMMET

  • Publisert: 17.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • Helgen er her, og deilig skal det bli med litt fri. Selv om jeg har vært hjemme fra jobb i dag, i et håp om å bli kvitt forkjølelsen etter å ha gått en hel uke, kan jeg ikke ligge helt på latsiden heller. Hosten harker i mellom de ulike slagene, og snuta har sine snufs. Ingen tvil om at det skal bli veldig deilig når dette gir slipp!
     


     

    Bildet er fra da jeg tok turen oppover til Kongsberg i helgen, men likevel ble det en liten kjøretur til morgen i dag for å levere han yngste lillebroren min på skolen. 
     


     


     

    Jeg fikk også rukket en tur ut til kaninen sånn på morgenkvisten. Et lite tak måtte bli gjort her før helgen også, sånn at han får en fin helg i sitt krypinn. Han fikk jo en god dusj i går, og fikk den mykeste pelsen på lenge. Litt "manikyr og pedikyr" - klipping av neglene har det også blitt på han.

    Det har blitt en del kjøring i dag, for å få gjort unna noen småhandlinger. Her for en uke siden røyk den fine og flotte mikrobølgeovnen vår. Den ble levert inn til reparasjon tidligere denne uken, så nå er den ferdig fikset og kommet på plass igjen. Eller det vil si, vi fikk en helt ny en.
     


     

    Nå er det fredag og helg, og om ikke så lenge reiser jeg for å hjelpe til på et treff for de flinke og kreative scrappedamene, før jeg tar med meg lillebrødrene mine til familien i nabokommunen. Der blir vi, for i kveld blir jeg kastet ut fra hjemmet.
     


     

    Fellene har også kommet ut, for nå begynner en ny sesong med stålormer. Ha en flott helg!

  • Publisert: 17.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • ET MØTE MED DUSJEN

  • Publisert: 16.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Du har et stort og fint hus bak i hagen vår, der du bor og holder til hele året. Her en tidlig morgen for et par dagen siden var du så heldig å få skiftet ut absolutt alt av høy som du hadde tråkket og ligget ned. Du blir alltid glad når jeg kommer med den store høyballen som skal brettes utover, men visste ikke helt om du ble glad for å se meg igjen i dag.

    For denne gangen kom jeg ut for å hente deg. Du visste ikke hva som var i vente foran deg, og kommunikasjonen av det verbalet mellom en kanin og et menneske er ikke akkurat så veldig lett.

    Du blir plassert inn i dusjen før du kjenner noen dråper treffe din pels. For deg frister det fort å hoppe ut, men når vannet får renne over deg nyter du det for fullt. Store deler i hvert fall.

    Med litt menneskekontakt og en trygg hånd og støtte seg på så går det som regel bra. Jeg tror du er glad for at et møte med dusjen ikke skjer hver dag, men heller en sjelden gang. 
     


     


     


     

  • Publisert: 16.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • NÅR TEMAET ER LEK

  • Publisert: 15.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Solen begynte allerede å skinne tidlig på morgningen i dag. Så tidlig som da jeg så vidt hadde rukket å glippe på øyelokkene kom det små stråler som viste sine tegn. Og bedre kunne det ikke blitt da jeg fikk kjenne varmen den ga når jeg rullet til jobben. Dette måtte bli en fin dag!

    Varmen forsettet å komme, og temperaturen var noe vi ikke kunne klage på. Er det en ting som er sikkert så er det at det går riktig vei. Nå skal jeg ikke nevne noe annet, for om jeg skriver om det så skal du ikke se bort ifra at uværet kommer også. Så nå har vi masse fint vær i vente.

    Denne uken har det vært en dag for alle barnehager, som blir kalt barnehagedagen. I dette ligger det et temaet, og når temaet er lek, da kan vi jo ikke gjøre noe annet enn å leke.

    Men det var først i ettermiddag at det plutselig gikk opp for meg hva jeg egentlig hadde gjort. Et par av barna kom bort til meg, og jeg husker ikke helt hvordan det hele startet. Men på et eller annet vis endte det med at vi fikk med oss noe barn til, og før jeg visste ordet av det sto jeg der med en liten håndfull gruppe.

    Vi ville ha det gøy i det fine været, og før jeg rakk og tenke hadde vi nå blitt enige om et forslag jeg hadde kommet med. Da jeg gikk på barneskolen kunne jeg huske at vi lekte mye sammen - blant annet en lek hvor vi sto i ring og skulle prøve og hoppe mot hverandre for å treffe foten til den som sto ved siden av.

    Jeg forklarte med store og gode ord slik at 5-åringene forstod. Jeg følte jeg fikk alle med meg og de var klare for å lære en ny lek, som vi kunne gjøre sammen alle samtidig. Men det stoppet ikke her.

    Etter å ha prøvd ut denne type lek så var de klare for noe annet. Forslagene spratt ut fra barna også, og så lydig som jeg er lot jeg de styre aktivitetene. Vi fikk derfor vært sammen og lekt både "alle mine duer", "rødt og grønt lys" og "stiv heks". 

    Etter en ganske god stund når aktiviteten var lagt til siden og de var forsynte med dette opplegget sammen, var det da tanken kom til meg. I år er det temaet lek som er overskriften, og jeg hadde akkurat vært med, med god hjelp fra barna selv, til å sette i gang leker. 

    Når både jeg og du tenker oss om så er det ikke så mye som skal til for å kunne samarbeide for å komme frem til en løsning. Og når løsningen er god, da blir det som oftest bra. Bare barna har det bra og koser seg i barnehagen, samtidig som de lærer av det de gjør, da er jeg fornøyd! 

  • Publisert: 15.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DU MÅ FINNE DEG EN KJÆRESTE

  • Publisert: 14.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Hjemme hos meg kan det flyte over med lapper i en liten haug. Lapper som er blitt tatt vare på. Nedskrevet papirbiter som har sine ulike historier og forklaringer. Og noen slurvete bokstaver og ord som er der bare til akkurat da.

    For det er sånn at jeg ikke bare skriver her på bloggen. Som oftest, eller en gang i blant, så trenger jeg en liten grunnmur for å bygge opp innleggene. Et emne, en handling eller et sitat om noe som har skjedd og som jeg har opplevd, som jeg igjen kan bygge videre på.

    En arbeidsdag for meg går over mange timer per dag, og gjennom alle de timene jeg tilbringer sammen med barna opplever jeg både å se og høre noe fint eller morsomt som kommer fra dem. Noen av stundene kan være spesielt for meg akkurat der og da, og andre kan bety noe over lenger tid.

    Jeg har alltid en lapp på meg, som bor nedi den kjente og mørke lommen. Egentlig ganske kjekt, for hvis det skulle komme noen gullkorn eller annet sprell som er verdt å skrive ned, så gjør det ingenting om jeg befinner meg på tur i en ødemark sammen med barna. 

    Det er mange notater som man kan le av, av de punktene og små historiene jeg rabler ned. Og ikke minst er det morsomt og kunne se på det i ettertid også. Blant annet fikk jeg høre fra en barnemunn at hvis jeg skulle bygge videre på en familie, da fikk jeg høre "Du må finne deg en kjæreste". 

    Barnehagebarn er ganske kloke sånn egentlig, hvis du bygger og graver sammen med dem. Det er mye man kan finne ut av hvis det er minst to mennesker som tenker, og enda bedre er det om vi er flere hoder.

    Ute i det fine vårværet passer jeg alltid på at alt er bra. Jeg går der rundt for å se til at lekene og aktivitetene barna danner sammen går fint for seg. Plutselig er det en jente som oppsøker meg og vil ha litt oppmerksomhet.

    "Jeg vil ha en sykkel", forteller hun. Vi tok oss en runde for å se om det var noen ledige sykler som hun hadde lyst på. Vi kommer rundt en sving hvor det står både store og litt mindre sykler på rad og rekke foran oss. "Hvilken sykkel vil du ha?", spurte jeg.

    Hun tenkte seg om, før det glapp ut av hennes munn...

    "Hvis jeg var en sykkel, hvor ville jeg vært da?". Vi kom ikke frem til noen konkrete svar, før hun fant ut at det var den lille blå sykkelen hun ville ha. Jeg stoppet opp og begynte å tenke litt da hun syklet avgårde på den lille blå sykkelen. Hvordan kom hun egentlig frem til dette grublende spørsmålet? Det var som om det var et lyn som kom ned fra en helt klar og blå himmel.

    Det er noe av dette jeg elsker ved jobben min. Ikke bare det å være sammen med barna for å skape en så trygg og fin dag for dem de timene deres foreldre er på jobb. Men det å kunne undre seg sammen med dem, istedenfor å legge svarene rett i hånda på dem.

    Det nærmet seg slutten på jobb denne tirsdagsettermiddagen. Vi var egentlig på vei ut, sånn med mer eller mindre. Plutselig kommer det tre flotte gutter bort til meg. De hadde et spørsmål, og lurte på om jeg kunne tegne en grevling eller et eller annet sånt dyr. 

    Hmmm, tenkte jeg. Jeg får jo høre at jeg er flink til å tegne. Hos 5-åringene blir det mye tegning, og jeg sett pris på at barna kommer bort til meg for å høre om jeg kan tegne noe for dem, som de igjen kan fargelegge etterpå.

    Men her må man også passe litt på hvor mye man legger i hendene på dem. Det er veldig koselig å bygge sammen et bilde når de spør så pent, men i dag gjorde jeg en ny vri.

    Jeg spurte de tre guttene om hvordan en grevling så ut. Jo, han hadde jo en mage, et hodet og fire bein. Også måtte dyret ha ører, hvis ikke klarte den ikke å høre. 

    Jeg markerte noen sirkler, og tilbake sendte jeg det de sa i et spørsmål til dem. "Hvordan ser armene ut?", "Skal ørene være være små eller store. Og skal de være på toppen, eller på siden av hodet sånn som vi har?". 

    Med dette gjorde jeg oppgaven mer delaktig for barnas skyld. Jeg fikk dratt dem med for å la dem selv tenke, istedenfor at jeg skulle legge svarene i munnen på dem. Og strekene og formene - de tegnet dem selv!

  • Publisert: 14.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • PAKKEN SOM KOM TIL MEG

  • Publisert: 13.03.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Med mange fine og flotte timer som suste avgårde til jobb etter en helg som forsvant like fort, er det nok en gang blitt mandagskveld igjen. Jeg fikk røsket til meg litt middag da jeg slang fra meg veska etter å ha vært på jobb i dag. 

    Hodet suste i mange tanker. Mange stemmer. Og veldig mye lyd. Og nå i kveld kan jeg høre at det klinger litt av lyder jeg har hørt igjennom dagen, samt egne tanker. Mørket kom fort da jeg suste en liten tur til byen, bare for å se om jeg kunne finne meg noe nytt. Med kontoen fylt opp med ny lønning hadde det ikke gjort noe å få brukt dem litt.

    Men store handleposen ble nok ikke med meg hjem. Det jeg heller fikk var en liten pakke som lå utenfor soveromsdøra mi da jeg kom hjem. Jeg handler svært lite egentlig, og bestilling på nett er noe jeg heller ikke gjør så ofte. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke unngå å åpne pakken som det sto mitt navn på.

    For ikke så lenge siden, nærmere bestemt for knappe to uker siden, bestilte jeg noe jeg fikk satt sammen på en nettside jeg aldri hadde handlet fra før. "Hvorfor ikke bare prøve det?", tenkte jeg da jeg kom over denne siden. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg en pakke som seilte sin vei til meg.

    Produksjonen og sending tok utrolig kort tid, og hadde vel ikke forventet meg å få pakken før om en ukes tid. Men alt som kommer før kan man ikke klage på. Så leveringen til Mitt Navne Smykke ble levert i en superfart. Registrerte varen 2. mars, og allerede i dag fikk jeg det i hendene mine. Og her er det jeg brukte noen av kronene mine på.

     


     


     

    Pakken som kom til meg.

  • Publisert: 13.03.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • JEG HAR ALLTID ØNSKET MEG

  • Publisert: 12.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Denne helgen har jeg følt at jeg har blitt slått ut ganske så tidlig om kveldene, og lørdagskvelden ble mye kortere enn jeg hadde trodd. Sliten kropp og trøtt i trynet. Men det var kanskje ikke så rart siden dagen startet ganske så tidligere enn en vanlig helgedag. Og denne morgen gikk så smått på samme måte - tidlig oppe.

    Men her i går hvor det var full fart så og si store deler av dagen med mye frem og tilbake, kunne jeg endelig senke skuldrene og nyte lyden av god musikk klinge i ørene. 

    Jeg fikk vært en tur innom den nye Expert butikken her i området, og det ble vel andre gangen jeg stakk snuten innom. Egentlig har de ganske mye fint der, og det er mye jeg gjerne skulle hatt når jeg tenker meg om. 

    Jeg har alltid ønsket meg noe helt spesielt i en lang tid nå, men aldri funnet noe jeg har likt eller som har vært bra nok for meg. Jeg kjøper jo ikke akkurat hva som helst heller, bare for å kjøpe noe. Litt frem og tilbake gikk jeg der i butikken med mye artig og spennende å se på.

    Jeg rotet meg inn blant kjøkkenmaskiner og annet som hadde vært nyttig for meg. Til nå har jeg jo fått en del utstyr som jeg kan ta med meg når jeg flytter ut, så jeg så etter litt sånne ting som jeg kanskje ikke hadde. Men store fangsten var det ikke å fiske opp der.

    Det ble lettere sagt storfangst i en annen avdeling. Det som jeg har ønsket meg veldig lenge, det er et godt headset som kan gi meg god lyd. Fra før har jeg veldig fine ørepropper, men så er det noe i det hjørnet av å ha et ordentlig headset.

    Noe fan av store klumper over hodet og på ørene er jeg ikke, men kom over dette settet med merke JBL. En ganske lett og fint headset syns jeg. Er ikke av den dyreste klassen, og er akkurat godt nok til mitt bruk. Så alt i alt og til nå er jeg veldig fornøyd med dette kjøpet.

  • Publisert: 12.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • FERIE PÅ TRE TIMER

  • Publisert: 11.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Det er blitt helg nok en gang, og jeg kunne ikke tro at jeg nesten kunne stå da klokken var blitt ti i går kveld. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å finne puta og ta kvelden. Ikke er det vanlig av meg å avsluttet dagen så tidlig heller, og jeg sov godt kort tid etterpå.

    Men likevel skulle jeg tidlig opp i dag, så det var vel kanskje like greit at jeg var helt kaputt da jeg la meg. Vekkerklokken hadde blitt stilt inn, men likevel fikk jeg ikke tatt den i bruk. 

    Planen var å stå opp i halv åtte tiden, og det på en lørdag morgen. Hvem er det som egentlig står opp da? Også på en fridag? Men på et tidspunkt hadde kroppen fått nok søvn, etter at jeg la meg tidlig. Så, allerede før klokken hadde rukket å bli syv så satt jeg der lys våken.

    En time senere var jeg allerede ute på veiene for å cruise litt. Jeg tok med meg lillesøster på en lang kjøretur, på vei til utfluktsstedet. Vi var klare for å komme oss til fjellet. Men veien dit begynte å sette meg på andre tanker.

    Når jeg hører ordet "fjellet" forbinder jeg det med at vi må reise langt opp. Et fjell er jo høyt, men veien ditt syns jeg virket litt merkelig. Jeg kjørte en del oppoverbakker, men følte at bilen rullet over enda flere nedoverbakker. I hvert fall til det stedet vi dro.

    Vi forflyttet oss nordover, til litt kaldere strøk hvor det var masse snø. Her i Tønsberg begynner det å bli bart og grønne flekker kommer frem, noe jeg håper at det holder seg. Så å se et landskap i høyden hvor det bare var hvitt kom det en tanke som slo meg - godt jeg ikke bor her!

    På skisenteret i Kongsberg var vi så tidlig som kvart over ni, og allerede da et kvarter etter åpningstiden var det mange biler å se, men også en del slalom- og snowboardmennesker som allerede hadde rukket en tur ned bakken. 

    Men jeg var ikke her for å ha verken ski eller board på beina. Vi fikk gjort unna det vi skulle, og skisenteret fikk vi opplevelsen av å se i fem minutter. Deretter var det å feste beltet og komme seg nedover igjen, stoppe innom å kjøpe seg litt frokost, for så å reise hjemover til Tønsberg.

    En ganske fin tur sånn på morgenkvisten. For meg virket det som en liten ferie. Reise et stort steinkast unna byen og oppleve litt nytt. Kan huske at jeg har stått på slalom i Kongsberg kun en gang, men det er mange år siden. Jeg var vel så liten at det var en eller annen gang på barneskolen. Husker ikke helt hvilket år det var. Men i dag ble det en liten ferie på tre timer, selv om store deler av tiden foregikk i bil. Men glad er jeg likevel!

  • Publisert: 11.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG BLE KASTET UTENFOR

  • Publisert: 09.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • For øyeblikket kjennes det ut at hele hodet skal sprenge. Det er ikke på grunn av at jeg våknet til morgen i dag med en litt sår hals, hvor jeg trodde stemmen hadde sviktet. Som oftest pleier jeg ikke å si et ord, eller snakke med noen om morgningen. Ikke før jeg kommer på jobb.

    Jeg kjente noe rusk da jeg sto opp i dag tidlig, men trodde ikke at det skulle være så ille som det var. Eller, på en måte var det jo egentlig ikke så ille som det skulle være, og det er mye som skal stå på spill for å slå meg ut. Da skal jeg være skikkelig dårlig og nesten ikke klare og stå på beina.

    Da jeg kom på jobb ble de aller første ordene for dagen sagt, og det var da jeg hørte at det ruske jeg kjente lå i stemmen min var noe. Vet ikke riktig hvordan jeg skal forklare det. Men stemmen var litt grovere enn hva den pleide, og nesen var et ørlite problem. Bare jeg ikke brygget på noe større som slo meg helt ut.

    En liten forkjølelse skulle ikke hindre meg i å ligge hjemme i sengen og synes synd på meg selv. Det er mye som skal til, utrolig nok, for at jeg virkelig skal bli slått ut. Faktisk kan det gå så langt at jeg kjører kroppen min over streken og ikke hører så mye etter "faresignalene". Noen ganger er det lurt å ikke ta det så hardt ut når noe er på gang. Men jeg tror at jeg kjenner kroppen min såpass godt.
     

    Mere snø kom i natt, og det er av snøen som jeg tror jeg blir syk eller dårlig form av.
     

    Men over til noe helt annet. Selv med noen basselusker om bord skulle det heller ikke stoppe meg i å leke med barna. Litt mildere og mere slaps har det blitt, og likevel er det morsomt å ake for de små. Og kanskje de store også?
     

    Jeg går for å bruke denne dressen til neste sesong igjen. Det er jo bare snakk om et lite hull i sidesømmen.


    Jeg befant meg ute i den flotte og hullete dressen man noen gang kunne ha hatt. To av barna var ute og koste seg dem også, med hvert sitt akebrett som de suste nedover bakken med. Noen ganger syns jeg det kan gå veldig fort, og kan se litt skummelt ut. Men så må jeg jo ikke glemme at jeg selv har vært et barn og hadde det helt topp med fart og spenning. Det er litt rart det der, hvor gøy man kan ha det selv, samtidig som man blir litt redd når man ser andre små barn gjøre det samme.

    Og det stoppet forsåvidt ikke der. De ville ha meg med på moroa. De ville ha meg med opp i bakken, for så å suse ned i en fart på flere museknop. Jaja, hvorfor ikke komme seg litt opp i bakken, tenkte jeg. Men betingelsen var at jeg ikke skulle kjøre alene. Jeg fikk sitte på sammen med barna, og de så ut til å kose seg - helt til jeg ble kastet utenfor!

    Jeg spilte kanskje litt ekstra med over hvor skummelt det var, og hver gang endte det i en latter og noen lure glis om munnen deres. Og det som er så flott når jeg er sammen med de barna som kan ha litt ekstra med humor, er at jeg kan tulle og tøyse litt mer, samtidig som dem skjønner hva som er alvor og ikke. 

    "En god latter forlenger livet", heter det visst. Og med så mye humor som det jeg kan få frem hos noen, så kommer vi til å ha et godt liv foran oss. Men uansett, utenfor stupet ble jeg kastet. Barna insisterte på at jeg måtte sitte foran på aketuren ned bakken, og så skulle de hoppe på for å få mere fart. Trodde jeg.

    Det viste seg nemlig at de skulle ha det veldig moro med å late som de skulle bli med på turen, for så å stå igjen på toppen av bakken å le av meg der jeg humpet nedover i en nokså stor fart. Om jeg hadde lagt på litt ekstra med alvor hadde de nok fått en skikkelig dose med latterkrampe, og det er som oftest ikke så mye som skal til for å få det ganske moro sammen!

  • Publisert: 09.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG FIKK EN GOD OPPLEVELSE

  • Publisert: 08.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En uke som føltes å være i gang for bare noen timer siden, har nå gått så fort at vi er kommet halvveis i en arbeidsuke allerede! Noen ganger skulle jeg ønske livet var en film som kunne settes på pause når vi følte for å ta en pust i bakken.

    Flere muligheter har blitt prøvd og testet ut, i et håp om å få klokketimene i løpet av en dag til å gå litt saktere. Men når både du og jeg har det fint, og egentlig har det ganske så bra sammen, da er det lite å få gjort til å få noen ekstra timer sammen.

    Og litt sånn kjente jeg litt på at dagen gikk i dag. Det går som regel i ett, og gjør alt du kan for å gi de du har rundt deg en fin og god nok dag. Noen ganger må du igjennom en haug av alternativer for å finne en match som interesserer den yngre generasjonen.

    Men i dag klaffet det. I dag klaffet det også for meg, og det å sitte der sammen med en liten gruppe med barn rundt seg var fantastisk å kjenne på. Med både ark og fargeblyanter foran oss kunne vi gå langt inn i oss selv og bare slippe tankene fri.

    I bakom suste det en stemme som fortalte oss noe. En behagelig stemme som fikk ned roen hos barna - inkludert meg selv. Det virket så interessant av det vi lyttet til. Skuldrene sank, og fargene gjorde jobben uten å la barna og meg tenke. 

    Jeg har både lært og erfart på mange områder at "barna gjør ikke som du sier, men som du selv gjør". Det å sitte der og bare konsentrere seg om fargene førte til at barna gjorde det samme. Jeg fikk en god opplevelse. Jeg fikk se nye sider hos de små, og jeg fikk også kjenne på stillheten og roen man kan klare og skape i en barnehage.

    På det blanke og hvite arket stiftet det til seg mange fine og flotte farger. Mange streker som laget små historier, og plutselig begynte jeg å tegne kruseduller. Jeg valgte meg ut ulike farger, og etter hvert så jeg at de rundt meg gjorde akkurat det samme. Noen små ord ble vekslet, og så ble det helt stille igjen. Ark og fargerstifter er ikke så mye - men det lille kan gjøre så mye likevel!

  • Publisert: 08.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • DU ER JO BARE 120 ÅR

  • Publisert: 07.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du skriker kanskje et lite hyl når du ser dette, eller du får deg kanskje en god gammeldags latter kastet ut gjennom lungene og magemusklene. Kanskje tenker du at "fy så dårlig bilde", eller at "dette kunne jeg gjort mye bedre".

    Jeg vet at det finnes mange flinke der ute til å bearbeide bilder, og kanskje har noen enda kulere triks i et eller annet bildeprogram. Jeg kan vel avsløre med en gang at dette var det beste jeg fikk til, og det ble ikke like stilig som jeg så det for meg før dette resultatet.

    Alt ser så mye bedre ut i hodet noen ganger, og så kan det ende med at man blir litt irritert på seg selv fordi man ikke får til akkurat det man har lyst til. Men uansett - bilder har sine forklaringer, og dette er ingen unntak!

    Nå kommer disse barna frem igjen, og det er her jeg har hentet akkurat dette fra. 

    På avdelingen holder vi stadig på med prosjekter, utenfor lek og alt annet, og i en veldig stor grad med frie veier å gå har vi valgt å legge fokus rettet mot ekorn og kråke for øyeblikket. Og i den anledningen har vi da vært så heldige å få to nye venner på besøk, kråka og ekornet.

    De har knapt rukket å komme inn til oss, da barna viser stor interesse for å dra med de kommende bestevennene inn i våres liv. Det er utrolig hvordan reaksjoner og handlinger barna får når det dukker opp "bare" noen kosedyr - for ikke å snakke om hvilke følelser vi voksne også får for dem sånn etter hvert. Vi kan leve oss ganske godt inn til å tro at bamser er ekte!

    Men videre til virkeligheten. Jeg plukker stadig opp et eller annet sammen med barna, eller at jeg fanger noe de sier eller gjør i andre sammenhenger hvor de står en eller flere alene. 

    Både kråka og ekornet er i fin lek med to gutter, og de blir alltid tatt godt vare på. Jeg beveger meg rolig og forsiktig mot guttene, kråka og ekornet før det plutselig detter ned en tanke til meg. Jeg ville skape noe. En samtale, en handling. Bare det var et eller annet.

    "De to var skikkelig rampete mot meg i sta", kom det fra meg. Guttene så mot meg og traff blikket mitt. "Hva gjorde de?", var spontansetningen som kom tilbake. "De sa jeg var 6 år".

    Jeg lurte fælt på hvordan samtalen ville ta veien videre, og så at guttene var virkelig inni til å tro at på en eller annen måte så er disse bamsene ekte. Uten en villeste anelse om hva jeg ville få som svar, eller som respons, hadde jeg ingen anelse om å tro det jeg hørte dem sa. "Men du er jo bare 120 år!"

    Jaja, jeg vet jeg begynner å krype oppover på aldersstigen. Men at det skulle gå så fort som dette, det trodde jeg ikke! Ser jeg virkelig så gammel ut for de små fem- og seksårsøynene? Kanskje det er på tide å ta et tak med seg selv, og kanskje få en forandring? Får da inderlig ikke håpe det, og noen ganger føler jeg meg selv mye yngre enn det jeg er.

  • Publisert: 07.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 13 kommentarer
  • DET ER EN STOR JOBB

  • Publisert: 06.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Plutselige sa det pang - også satt vi her igjen! Jeg har en setningen som går igjen veldig ofte, og føles litt ut som jeg skriver den hver eneste dag - men hvor ble disse fridagene av? Fredagskvelden og begge pause-fra-jobb dagene forsvant, og her sitter jeg og er allerede godt i gang med en ny uke.

    Lite likte jeg at jeg ble vekt både en og to og tre ganger, for så å ramle ut av sengekanten for å stå opp. Klærne som ble lagt frem i går kveld hadde jeg lyst til å legge inn i skapet igjen, og matpakken som ble gjort klar kvelden før ville jeg bare kaste.

    Tenk å kunne gjøre akkurat sånn som man ville? Tenk om vi ikke hadde denne tiden som suste all energi ut av oss? Ja, for ofte så syns jeg den gjør det. Vi må gjøre ting og rekke oppgaver før et viss tidspunkt - en slags ramme og plan for dagen. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg følte meg litt mer friere.

    Men drømme om det, det kan vi tenke på når man blir gammel. Fra en ganske tidlig alder av livet og frem til vi går av med pensjon så må vi slite og jobbe for oss igjennom dagene. Noen dager bruker man veldig lang tid på å komme seg igjennom, mens som oftest flyr dagene bare rett igjennom ens egen kropp.

    Det hele er en jobb med å komme seg igjennom en dag, for ikke å snakke en uke eller et tidsrom. På en måte føler jeg litt at jeg lever etter planer, på en annen side tar jeg en dag av gangen. 

    Men det er ikke bare livet som er en jobb. Det er en stor jobb også det jeg driver med i min egen jobb. Jeg trives veldig godt med å gjøre akkurat det jeg gjør. Jeg elsker jobben min i barnehage. Men jeg elsker også jobben med å sitte her og skrive tekster!

    Men tekstene kommer ikke alltid plutselig til meg. Stort sett sitter jeg sjelden igjen med å bare sprette ut en tekst til et innlegg fra løse luften. Det er ingen hemmelighet om at jeg liker å leke og bygge med ord og setninger. Det å lage mine egne tekster, å skrive generelt, det er noe jeg trives med.

    Sånn som det ser ut på denne siden kan det kanskje virke som om innleggene nesten publiseres ferdige. På en måte hadde det vært noe, men på den andre siden er sannheten at det tar tid.

    Det tar tid å komme i mål med en tekst. Sånn er det for mange, og sånn er det også for meg. Andre dager kan jeg sitte på store deler av en tekst som er ferdig, men som er bearbeidet i mitt hodet. Og det er her jeg er glad for at jeg har den jobben jeg har.

    Jeg har aldri tenkt på det før jeg satte meg ned for å skrive med det jeg har endt opp med nå. Hele tankeprosessen for en tanke satte i gang da jeg gikk hjemover fra jobb i ettermiddag, i et nydelig "vårvær" i omgivelser av snø rundt meg.

    "Hva skal jeg egentlig skrive om i dag?" gikk jeg der og grublet på. "Hadde det skjedd noe spennende på jobben i dag som kunne sette i gang en tanke til dagens innlegg av tekst?". Jeg hadde ingen anelse tidligere i dag om hva jeg skulle plukke opp fra dagen min, og barna som stort sett gir meg masse inspirasjon klarte jeg ikke å grave så mye ut av i dag.

    Men alt i alt klarte jeg å grave frem noen ord og setninger i dag også, og da er jeg fornøyd. Ingenting er bedre enn å få skrevet med fingrene klikkene over tastaturet, for så å se at det bygges opp noe interessant og spennende. Eller kanskje ble dagens tanker skjøvet helt ut av en annen veden? En tekst ble det i hvert fall!

  • Publisert: 06.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VI ER ENIGE

  • Publisert: 05.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Det gir seg ikke, og igjen har en eller annen vippet på bryteren for å gi oss enda mere snø. Som om det ikke var nok fra før? 

    I natt da jeg skulle legge hodet ned på puta og pakke meg inn under dynen for å avslutte en fin og rolig lørdag, var det fortsatt hvitt ute. Alt var lyst der i mørket, selv om jeg ikke så noen verdens ting.

    Nattens drøm befant jeg meg på en strekningsvei hvor det skjedde morsomme og rare ting. Finner ikke helt ordene for å beskrive disse tankene, men store deler av handlingen svever rundt nå på ettermiddagen.

    Og det er ikke bare drømmer som svever. Snøen svever ute denne dagen også, og mitt store håp var å våkne til vår igjen. Men jeg har lært for lengst, uansett om jeg tror det eller ikke, at været kan man ikke styre selv.

    Siden snøen velger å være her en stund, så tok jeg derfor turen ut til min bestekompis som bor hos meg. Har mange fine minner med kaninen, og et håp om å skape enda flere minner i dag var noe jeg så for meg.

    Jeg tok med meg båndet hans ut, sånn i tilfelle han skulle lure seg unna. Heldigvis holdt han seg til meg og der jeg var når han fikk komme seg ut i snøen. Han fikk kjenne på følelsen av å få et møte med en kald bakke, noe som han har gjort hvert år.

    Men i år var et helt annet år. Før kunne han hoppe rundt og være glad når han fikk kjenne på det hvite underlaget, men i dag sto han bare der og så veldig dumt på meg. "Hva er det du tror om meg?", tenkte han nok sikkert.

    Det hadde vært så deilig å få synet av varme og flotte farger av en fantastisk vår da jeg våknet og så ut av vinduet til morgen i dag. Jeg orket ikke tanken på hvor lenge vinteren vil være hos oss nå, og ser frem til sommeren med mye mindre klær. Så det at både Pompel og jeg ikke liker snø og vinter, så er jeg helt sikker på at vi er enige om at snø ikke er noe for oss!

  • Publisert: 05.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • NY FAVORITT?

  • Publisert: 04.03.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Da var det gjort, og det var ikke så mye som skulle til. Bare en tur innom butikken i går hvor jeg gikk forbi en liten kjøledisk var alt. Den var fylt opp med sånne små og søte flasker, og jeg plukket med meg noen.

    Det var tross alt elleve kroner for dem. Dessverre så fant jeg ikke min favoritt, og det kom noen sukk for at jeg ikke kunne se den i en liten flaske. Det var vel tre forskjellige typer liggende der, og jeg tok et spontant valg og røsket med meg noen av et slag.

    Kunne dette bli en ny favoritt? Tidligere når jeg har hatt lyst på ferdig smoothie fra butikken har det alltid gått i kun en smak, og den smaken kan jeg ikke huske i hodet. Men den er i hvert fall veldig god.

    Blåbær og eple sto det på de jeg kjøpte. Hvordan ville dem smake? Og ville jeg i det hele tatt like den?

    Å smake noe helt nytt fra samme merke er ikke alltid en hit. I hvert fall ikke når man har en favoritt som man har hatt hele tiden. Det er som å prøve noe helt nytt i en jobb du har, hvor du alltid har hatt samme oppgaver. Plutselig må du ta over en oppgave som en annen har hatt ansvar for. Du må bare hoppe i det, og tenke at alt går bra. 

    Etter min mening var denne med blåbær og eple utrolig god, så nå vet jeg hva jeg skal ha neste gang jeg er innom en dagligvarebutikk. Og kanskje jeg skal prøve og lage meg en annen type hjemmelaget smoothie enn bare med jordbær. Det er så mye godt, men det er det når man har holdt fast ved én favoritt.

  • Publisert: 04.03.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG BLE FYSISK SYK

  • Publisert: 03.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var langt inni drømmeland. Så langt som det nesten går an å komme, og det er ingen tvil om at jeg har et godt sovehjerte om natten. Likevel skulle det bli turbulenser med å komme seg opp.

    Etter andre gangen lyden som vekker meg hadde slått ut var kroppen min så tung og sliten at jeg knapt hadde lyst å stå opp. Å klare var verre, men jeg fikk da slengt både det ene og det andre beinet utenfor sengekanten. 

    Jeg satte meg opp, i et håp om å kvikne til. Over meg kjente jeg en uggen følelse, en følelse som hadde tatt tak i kroppen min - eller rettere sagt den smale halsen. Jeg tok noen svelg, og det var da jeg kjente det. Den var ubehagelig og vond.

    Jeg ble fysisk syk av noe som jeg ikke visste om allerede. Ut av vinduet hadde jeg ikke rukket å se enda. Og ville jeg i det hele tatt se? Sjokket ble stort da jeg så en helt ny verden utenfor husets fire vegger.
     


     


     

    Hva i svingende..? Mange og enda flere ufyselige ord gikk igjennom mitt hodet. Den snøen som kom for to dager siden, og som samme dag hadde rukket å smelte, hadde nå kommet tilbake. Store og tette fnugg raste ned i en fart jeg ikke likte, og det viste seg at det hadde holdt på en stund.

    Bakken var ganske så hvit, med et par centimeter sånn på øyemål. Jeg følte meg liten, kald og litt svak. Mine såre halssymptomer var kommet av den grunn at det ute hadde ramlet ned mye snø de siste timene før jeg våknet. Og dette luktet surt.

    Endelig kunne jeg kaste meg over en helt ny sykkel på vei til jobb i går, mens i dag måtte de ekstra varme vinterstøvlene og vinterjakken tas frem. Og attpåtil måtte føttene fysisk bli brukt til å ta ett skritt av gangen for å komme seg fremover til arbeid. 

    De høye timberlandstøvlene måtte dras frem fra en hylle inne i boden, samt den ekstra lange vinterjakken. Det var ikke dette jeg ville nå! Det er så typisk at denne snøen skal lure deg med å forsvinne noen dager og et par uker før, og så skal det plutselig slå til sånn når vi minst vil ha den.

    Jaja, det er ikke noe vi får gjort, og den er i hvert fall ikke velkommen hos meg denne gangen heller. Men bortsett fra det - nå er det endelig helg, og den kom overraskende på meg da jeg skulle hjem fra jobb. For i mitt hodet, der har det vært langt ifra noe fredagsfølelse. Så nå er det en overraskende helg i vente!

  • Publisert: 03.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • MITT NYE GLIS

  • Publisert: 02.03.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Bildene taler sitt, og endelig har denne jenta fått sin sykkel som ble kjøpt i helgen. Å vente i hele fire dager har virkelig tatt på, hvor det har følt ut som mange flere år etter hverandre. Men sånn blir det når man venter på noe stort, og nå er det store på plass.

    Da jeg var på jobb i går hadde jeg, som sjeldnere enn noen gang, fått inn et tapt anrop. Det er jo som regel ganske kjekt å vite hvem som vil ha tak i meg. Men da det ikke verken var noen på kontaktlisten eller et nummer det gikk an å søke seg frem til, ja da ble det ganske vanskelig. "Ukjent" innringer er veldig vanskelig å få seg til kjenne.

    Jobbedagen gikk, jeg trippet på mine tær, og enda hadde jeg ikke hørt noe. Jeg hadde akkurat skrittet meg hjem, slengt meg litt nedpå og hivd i meg mat da jeg purret litt på selgeren. Og etter det, da kom det virkelig en susende sving på saken. 

    Det gikk så fort, at selv etter bare en halvtime var mitt store kjøp klar for henting. Jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok bort på de få meterne til butikken, for så å rulle meg hjemover med mitt nye glis.

    En splitter ny sykkel kunne tas med hjem, og den var bare min! En ganske plain tohjuling har jeg nå på min kappe, og gleden var stor da jeg endelig kunne slenge meg på sykkelsetet igjen da jeg kjørte avgårde til jobb i dag tidlig.

    Litt uvant var det å trå pedalene frem og sitte rett i ryggen - eller rettere enn jeg har sittet på veldig lenge. Men det er kanskje ikke så rart når en litt større utgave av størrelse på sykkel har blitt brukt tidligere. Men alt i alt så er jeg superfornøyd, og den triller godt bortover veien. Ikke vet jeg om det ukjente anropet hadde noe med sykkelen å gjøre. Eller om noen bare ville tulle med meg. Eller kanskje jeg har blitt millionær? 

  • Publisert: 02.03.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • GLASSRUTEN VAR KALD

  • Publisert: 01.03.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Hvem skulle tro at været skulle skifte så brått på bare noen timer i løpet av en dag? Og er det egentlig mulig?

    Ja, det er visst det. Og det kan du se på bare disse to bildene over her. Det er ikke dager mellom når jeg tok disse fotografiene, og det er heller ikke flere uker. Nei, for her er det bare snakk om noen timer.

    Jeg ble vekket av alarmen til morgen i dag da tiden var inne for det. Å stå opp hadde jeg ikke så veldig lyst til, men fikk slengt meg i klærne når jeg endelig fikk dratt meg opp. Men da skrittene beveget seg mot vinduskarmen, da ble det fort kaldt.

    Glassruten var kald. Jeg var litt frysen, men bedre var det ikke utendørs. Øynene nesten tredoblet seg da jeg slang opp gardinene, og igjennom hodet mitt gikk det ti tusen ord. Banneord.

    Glad er jeg for at ingen kunne høre dem, og glad er jeg for at jeg ikke ropte dem ut. Det ble en stor nedtur på morningen i dag da jeg så at bakken var hvit. I mine øyne var det ikke bare litt, men en god slump med frossen regn. 

    Over meg kjente jeg en stor og tung sky som presset meg nedover. Ikke nå. Ikke en bakke full av snø. Er det noe jeg minst vil ha så er det synlig vinter. Nå er jeg innstilt på en liten stund med vår og fuglesang, og deretter er lang og fin sommer!

    Men gleden ble stor utover dagen. Snøen smeltet ganske fort igjen, men det oppsto store mengder med vann mange steder. Bare dette får tørke opp, og ikke minst snøen får holdt seg unna, da skal du nok se at det kommer både en og to og flere smil enn vanlig over min munn. Men en stor kontrast på dagen ser du på bildene over her. 

  • Publisert: 01.03.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DU MÅ RINGE MEG

  • Publisert: 28.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet når du venter på noe godt? Når du venter på at noe fryktelig spennende skal skje, og som du gleder deg masse til. Kroppen får kjenne på følelsen av å glede seg til noe. Og jeg, jeg ser virkelige frem til det.

    Jeg venter nemlig på akkurat deg. At en dag, da må du ringe meg. Telefonen er med meg overalt, og spesielt i går og i dag har jeg sjekket anropsvarselet opptil flere ganger. Mer enn normal, bare fordi jeg venter på at du skal gi meg beskjeden som jeg ser frem til.

    Meldingsboksen har blitt tastet inn på flere ganger den også, bare for å se om du ville nå meg der. Jeg hadde et håp om at du i hvert fall ville ha tak i meg i dag, men nå som store deler av dagen har gått, og kvelden nå begynner å slå seg til ro, tviler jeg på at du har hatt lyst til å ringe meg og heller har glemt meg i dag.

    Jeg får vel senke forventningene litt, men har et stort håp om at i morgen, da vil du plinge på meg med å dele den fantastiske nyheten jeg har vært på leit etter lenge.

    Du må ringe meg. Gi meg et vink at jeg endelig kan komme bort. Møte deg, for så å ta deg med hjem. Kunne bruke deg - bruke deg til akkurat det du er å brukes for. For nå, nå savner jeg å ha en sånn som deg!

  • Publisert: 28.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG GLEMTE DEG

  • Publisert: 27.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Oh swish! Jeg var så glad her om dagen at det endelig var en etterlengtet feriehelg. Et par fridager med helt andre planer enn å være på arbeidsplassen. Jeg så virkelig frem til å slappe av og ikke ha all verdens med planer, og før jeg visste ordet av det var en ny uke med nye muligheter her igjen.

    Søndagen i går var det fastelaven som sto på kalenderen. I flere hjem ble det laget fine og flotte boller med både krem og melis, som mange sikkert koste seg med. Kanskje du laget noen boller selv? Her i huset sto vi over. Det ble jo sjokoladeboller her for noen helgener siden likevel. Men boller smaker alltid godt uansett.

    Jeg glemte deg faktisk ikke. Bare se på de gode bollene her som forsvant like fort som dem ble stekt da dem ble laget.
     


     

    I går kveld hadde jeg et lite æren. En liten kjøretur opp til familien for å bringe hjem et familiemedlem. For så grei kan jeg faktisk være, at jeg leker litt taxi sånn på kvelden - selv om det ikke er like morsomt hver gang. Men i går var det faktisk greit.

    Ute hadde mørket slått seg flat. Jeg kjørte langs veien og kom til en strekning jeg har kjørt mange ganger. Her er det behagelig å kjøre på dagtid, men når mørket har trekt for gardinene er det fullstendig mørkelagt. Ingen gatelykter. Tåken svevde langs bakkenivå og noen meter opp i været, og dårligere kjøreforhold enn vanlig.

    Du konsentrerer deg litt ekstra for å holde fokuset på veien. Et stykke kjørende helt alene i det mørkelagte området treffer jeg på tre fire biler som kommer mot meg. Og vet du hva min første reaksjon er?

    "Hvor er speilrefleksen?", roper det en stemme inni meg. Dette hadde blitt så fine bilder i mørket, i tåka! Etter mange år med fotointeresse, og et øyet igjennom linsen, så ser jeg selv uten kamera utrolig mange rammer av motiver som kan bli veldig fine bilder. 

    Jeg kjente jeg ble skikkelig bitter på meg selv. Faktisk litt irritert for at jeg ikke bare kunne stoppe bilen i akkurat den svingen på veien, eller på den strekningen for å fange opp lyset av bilene i mørket. Jeg så det så fint inni hodet mitt, men ville så gjerne hatt det på bilder.

  • Publisert: 27.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG DRO KORTET FOR ET NYTT GLIS

  • Publisert: 25.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem skulle tro at jeg i dag skulle sitte her med et splitter nytt glis?

    I en ganske lang tid nå har jeg sett rundt omkring på nettet, på sider som selger disse varene. Bladd meg frem og tilbake opptil flere ganger for å se om det var noe jeg kunne komme over. 

    For det året jeg konfirmerte meg fikk jeg også en kjempefin gave. En gave som jeg plukket ut helt selv, og som var midt i blinken for meg på den tiden. Jeg husker jeg var så fornøyd med sykkelen jeg fikk, og denne ble brukt ekstra mye da jeg kom meg ut i jobb i 2013.

    Det var min transport mellom det ene og det andre. Jeg suste avgårde frem og tilbake på jobb hver eneste dag. Til slutt var den så godt brukt og begynte og knirke og knarke, så da vi i sommer hadde container i hagen valgte jeg sårt å gi slipp på den sykkelen jeg var så fornøyd med.

    Siden den tid har jeg snust forsiktig rundt på en ny tohjuling, og spesielt nå etter nyttår har jeg hvert oftere inne på deres butikkers nettsider for å se om jeg kunne finne et glis. 

    Men det å se modellene bare på nettet blir ikke helt det samme som å se varen i butikk. Så i dag fikk jeg endelig slengt meg ut for å se hva jeg kunne finne.

    I det vi tar snutene inn til sykkelbutikken treffer vi på en hyggelig mann. Han viser frem noen av fjorårets modeller. Han setter først frem den ene, så den andre, og etter det trenger jeg egentlig og ikke se så mye mer.

    Øynene bikket mere bort på den første. En Fuji Absolute sykkel som jeg syns passet meg midt i blinken. Jeg studerte den litt nærmere og fant fort ut at det var denne jeg ville ha. Den virket grei, og akkurat perfekt til mitt bruk.

    Nå var det ikke lenger noe valg - det var denne jeg ville ha! Så jeg dro kortet for et nytt glis og syns det var ganske så billig for en sykkel med full pakke. Nå gleder jeg meg bare til å hente den om ikke så lenge. Kunne sette meg på setet og kjøre rundt. Og ikke minst til å vise dere hva jeg lurte med meg hjem.
     

    Det ble ny sykkel, men ikke denne.

  • Publisert: 25.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVORFOR BLIR ISEN HVIT?

  • Publisert: 24.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Blås i om bildene er litt uklare. Men sånn går det når man er litt redd for å brase opp med speilrefleksen i offentligheten helt alene for å få de fineste bildene der det bor mange folk. "Tenk om noen ser meg? Hva vil de tenke om meg?", går det igjennom mitt lille hodet.
     

    I går var jeg endelig så smart, så klok at jeg slengte med meg speilrefleksen i vesken. Hver morgen når jeg har gått til jobb går jeg inn mot soloppgangen. "Hvor er mitt aller beste utstyr når jeg virkelig trenger det?", har jeg ofte sagt ganske så høyt inni meg.

    Dette har skjedd utallige ganger, og da jeg for første gang fikk somlet meg til å bære på litt ekstra viste det seg at når jeg virkelig var klar for en liten solfotografering, da skulle det være overskyet. Så med et stort ønske satset jeg på flott morgenlys i dag tidlig.

    Og som du ser ble det nokså vellykket. Like fornøyd med bildene ble jeg ikke. Men når man føler og har litt nerver for om du skal bli sett dumt på der langs veien - om du skulle støte på noen eller andre luske bak sine gardiner, det liker jeg ikke. Egentlig en veldig rar tanke akkurat det der!

    Med en så flott morgen håpet jeg også på en fin dag. En stille og rolig dag har det også vært, og i dag var nok siste dagen for å virkelig nyte disse dagene. Til uka er nok revehurven på plass igjen, med ekstra mye energi etter en uke på ferie. 

    Siden det var så rolig i dag lot jeg meg observere litt. Det gjør jeg forsåvidt hver eneste dag på jobb, men i dag lot jeg meg fundere litt med et barn.

    Ute har store deler av snøen smeltet, og i luften lukter jeg at vi er på vei mot vår. På en av de store vanndammene som har samlet seg opp under smeltingen av snøen var det nå kommet et lag med is. Men hvilken farge har egentlig isen som legger seg på vannet når det er kaldt?

    Et barn finner en stein, slår den med sine krefter ned på det frosne vannet og står der og ser. Isen lager sprekker på den spesielle måten sin når noe hardt treffer en litt tykkere is.

    "Hvorfor blir isen hvit?", spør gutten som lekte meg steinen. 

    "Oi", tenkte jeg. Hva skulle jeg svare til det? En strøm av tanker suste igjennom det hodet jeg har blitt utdelt og født med, og som jeg har samlet mye kunnskap i opp gjennom årene.

    "Isen blir skadet", ramlet det plutselig ut av min munn. For hva som egentlig skjer med det øverste laget til isen når den får et slag er jeg ikke riktig sikker på. Å dra frem voksenforklaringen og vanskelige begreper holdt jeg meg unna, og det så ut som gutten godtok svaret han fikk.

  • Publisert: 24.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG ER IKKE VANT TIL DET

  • Publisert: 23.02.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Dagene tar virkelig på, og i dag fikk jeg kjenne det lille ekstra slaget i trynet. Jeg er ikke vant til det. Det er jo ikke dette som er min hverdag. Det er vinterferie på mange, og likevel sliter jeg så blodet spruter.

    Det føles litt sånn. Om det er full gruppe eller om gjengen er halvvert er nesten ikke en forskjell. Hele denne uken har det hvert lite med sprudlende barn, men likevel kan det føles ut som de er mange flere.

    I dag ble det litt for mye for meg, noe jeg ikke klarte å legge merke til før alt var over. En fin og flott dag har det absolutt vært, men samtidig har det vært så mye at jeg knakk helt sammen ikke så lenge etter at jeg kom hjem fra jobb i dag.

    Heldigvis ikke noe vondt, men når jeg føler for å legge meg ned istedenfor å gjøre alt annet, da er du sliten. Jeg er slått ut. Så sliten at du pakker deg halvveis inn under dynen, og før jeg kunne telle til tre var jeg inne i drømmeland. 

    Jeg kjenner det hadde vært utrolig deilig med noen dager fri. Noen dager der jeg kan samle opp ekstra energi for å klare og holde meg ut igjennom dagene. Men vent nå litt...

    Vi sitter her med aller siste del av torsdagen i hendene, og i morgen alt kan vi ønske den siste jobbedagen velkommen for denne uken. Da er fredagen plutselig her igjen, og så er det bare å telle ned timene til å gå under dekk. I hvert fall på noen planer. For når dagen er jobbet inn i morgen kan jeg endelig ta meg en velfortjent liten feriehelg. Men først - litt mere slit!

  • Publisert: 23.02.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • PÅ TIDE Å TA ET STØRRE TAK

  • Publisert: 22.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Vi lever i en verden med mange ulike slag av mennesker. Både høye og smale, lave og brede. Gutter og jenter som er opptatt av å bygge muskler, men også gutter og jenter som er opptatt av kondisjon og ren fysisk trening. 

    Det begynner å bli noen år hvor jeg var fysisk aktiv i en idrett. Var i en liten boble hvor jeg syns håndball var veldig moro, og det å være sammen om noe felles - sammen om lagidrett. Det å kunne være sammen og ha det gøy.

    Jeg merket det da jeg spilte og trente en del. Bare det å være sammen om noe ga meg ekstra motivasjon til å trene generelt. Smilet om munnen og gleden og energien som gikk igjennom kroppen. Den følelsen ga meg stort sett endorfiner - et lykkerus for kroppen. Dette ordet lærte jeg faktisk da jeg gikk på skolen i 2015/2016, og det sitter faktisk enda.

    Som jeg nevnte på bloggen da vi tok farvel til fjoråret, var at jeg hadde et spesielt mål for året som kom, og som vi er inne i nå. Jeg ville bli sterkere, og siden trening hadde vært liggende på hyllen en del år måtte jeg derfor starte rolig.

    Jeg så ikke lenger frem enn at jeg skulle ta en øvelser hver eneste dag, både morgen og kveld. Øvelsen besto av pushups, fordi jeg ville bli sterkere i armene. Nå har jeg gjort dette siden 1. januar, og har fortsatt planer om å gjennomføre dette videre. Har til og med økt og tar flere repetisjoner igjennom dagen. En liten greie må man jo ha.

    Jeg var blitt mindre sterkere med årene etter at jeg sluttet med idrett og trening, at jeg satte meg et relativt lavt tall. Dette var ganske så tungt for meg da jeg startet. Jeg slet faktisk litt å bare ta ti pushups. 

    Fremover i tid så jeg langt frem for at jeg skulle se en forbedring, og kanskje en forandring. Nå har jeg holdt på hver eneste dag, økt med tiden og ser faktisk en utvikling på kroppen, og da armene som jeg har holdt fokus på.

    Musklene har bygget seg opp igjen, og jeg er mer fornøyd med den biten enn jeg en gang var. Jeg er ikke lenger en av de sprekeste, men det er ikke mitt mål heller. Jeg strekker meg ikke oppover for å nå det høyeste punktet med å bli like sprek og i toppform som de som virkelig legger trening til sin sjel.

    Bare det at jeg ser en forandring på min egen kropp er mer enn nok. Jeg er ikke ute etter å bygge en kropp som en annen har. Jeg vil være fornøyd med den kroppen jeg har fått utdelt, og som jeg kan forme selv. 

    Men i det siste har jeg vært litt misfornøyd. Sett litt ned på en kroppsdel som har satt seg fast i et fokus som jeg ikke vil ha. Den siste måneden ser jeg en forandring på min egen mage. Da jeg var ivrig håndballspiller og trente en god del hadde jeg bygget opp masse muskler og var som et vaskebrett. Men nå ligger det mer fett på denne delen.

    Det er ikke det at jeg bryr meg så veldig mye om at jeg skal være alt for tynn og sånt, men jeg vil gjøre noe med spesielt magen min. Mange jenter kan se seg i speilet å føle at de har for mye hud på sin egen kropp, når de er fine som dem er. Jeg er ikke i denne kategorien, men kan selv se etter en lang stund at det begynner å legge seg rundt magen.

    Nå vil jeg gjøre noe med det, og nå er det på tide å ta et større tak! Jeg har ingen ville planer om å være så "dum" å gå for andre hjelpemidler, enn å jobbe med det selv. Jeg vil se vise at jeg kan håndtere oppgaven på min måte, og jeg er allerede i gang.

    Etter å ha ligget på latsiden en del år nå er det på tide å hoppe inn igjen, og ikke minst gjøre så godt jeg kan for å like og trene. Jeg trenger ikke å kaste meg ut på store apparater i store salen på et treningsstudio. Så hvorfor ikke bruke det man har?

    Jeg har et ønske om å føle meg sterkere. Et ønske om å føle meg freshere, og ikke minst være fornøyd over at jeg er den jeg er. Jeg kan kanskje være litt lat, for ikke å snakke om kjedelig. Så hvorfor ikke prøve et par vri eller flere for å komme seg litt opp i skyene?

    Jeg skal ikke bli verdensmester i noen klasser. Jeg skal ikke ut i kamper, eller konkurrere med noen andre. De eneste jeg skal konkurrere med er meg selv! Noen tidsfrist har jeg heller ikke, og det viktigste er at jeg skal trives med det jeg holder på med. Så med å teste og prøve ut øvelser som man kan gjøre hjemme er noe jeg vil ta et tak i. Det er ikke mye som skal til, og dette gjør jeg bare for min egen del.
     


     

    Vanlig situps.
     


     

    Pushups.
     


     

    Situps med nittigraders bein i været.
     


     

    "Planken" på ryggen med nakken hevet og beina litt opp uten å være i gulvet.
     


     

    Planken.
     


     

    Sideplanken.
     


     

    I can do it!

    Jeg blåser i hva verden gjør rundt meg. Jeg kjører mitt eget løp og gjør akkurat det jeg føler for, nesten i hvert fall. Håper dette var noen tips som kan løpe veien videre for å skape et større engasjement hos flere. Det gjelder å ta det rolig og forsiktig, så lar du treningsgleden komme til deg istedenfor at du skal komme til treningsgleden. Og husk - det er ikke alltid du må følge strømmen.

  • Publisert: 22.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • ØYNENE SPRATT UT

  • Publisert: 21.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har nesten ikke ord for hvor fin denne "vinterdagen" har vært. Er så glad for at jeg ikke er noe fjelljente og har hytte langt opp mot skyene. Jeg har heller ikke den kjedeligste jobben, og er rett og slett heldig som får bruke jobbetimene mine til å være sammen med de fantastiske barna.

    Vi er over halvveis igjennom februar. Faktisk er vi i den siste enden av denne måneden. For allerede om en uke kan vi rope hurra for mars og den aller første vårmåneden. Deilig var det å kunne sette seg i gammel isgrus sammen med noen barn i dag og bare nyte og kjenne solen som varmet i ansiktet.

    Vinterfølelse i vinterferien? Tror ikke det. Jeg har i hvert fall ikke noe vinterfølelse, men derimot påskestemning. Jeg ser virkelig frem til tiden som er i vente, og et håp om at det fortsetter riktig vei. Jeg er så klar for vår!

    Deilig blir det å kaste fra seg den tjukke barnehagedressen - og forresten går den på dynga når den skal legges bort. Den har jeg brukt veldig mange ganger i de årene jeg har jobbet i barnehage, så her for noen uker siden oppdaget jeg at hele den ene siden hadde åpnet seg helt. Det startet med et lite hull, men nå er det nesten sånn at jeg kan stappe en unge inn der. På tide med ny dress? Ja, eventuelt til høsten igjen.

    Men alt i alt har jeg kost meg med mitt arbeid. Enda en dag med få barn og mye tid til hver av dem, og attpåtil det nydelige været. Vi kan virkelig ikke klage på tiden vi går inn i, og bare de to tre siste dagene har snøen smeltet utrolig mye. Snart er bakken helt bar for nye kapitler. 

    Det å se frem til tiden vi har foran oss er veldig deilig, men det var først til morgen i dag at øynene spratt ut. Jeg var på vei til jobb og gikk den faste stien igjennom skogen. Jeg var på vei til å sveve meg inn i mine egne tanker da det plutselig lyste opp rett foran meg.

    Å nei, det var ikke en engel med lysende glorie, men heller ikke den peneste og kjekkeste gutten som sto der. Blikket braste fort ned på bakken. Jeg måtte kikke om det virkelig var det jeg så. Tittet rundt meg for å se om noen var i nærheten, og som kanskje så meg. 

    Heldigvis var jeg alene i skogen på akkurat det tidspunktet. Det var tomt, og bare jeg som var tilstede. Jeg strakte labben i en lynrask bevegelse ned mot bakken. Grep tak i det som jeg fant og puttet den rett i lomma. 

    "Dette må være min dag. Denne dagen kommer til å bli fin", tenkte jeg. Og sannelig ble den det også. For det jeg fant på min vei til jobb, midt i skogen, var en lapp. Ikke en vanlig papirlapp med eller uten skrift. Det var en lapp som hadde verdi - en pengesum.
     


     

  • Publisert: 21.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • HVA HAR DERE GJORT?

  • Publisert: 20.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hurra for vinterfeire! I bunn og grunn hadde det egentlig vært veldig deilig med en uke fri selv, og jeg skulle gjerne ligget et par timer til for å få meg søvn da jeg ble vekket til morgen i dag. Det fristet ikke å tenke på planene jeg hadde for dagen - å komme seg på jobb.

    Men mange valg hadde jeg ikke, og litt glad er jeg for det. Det er mandag, igjen, og mange valgte å holde seg til andre planer enn å komme og leke med meg. Jeg stortrives på jobb, og ingenting er bedre enn det. Men jeg kan jo hviske deg inn i øret å røpe at det er veldig deilig med noen stille dager.

    Jeg har en følelse av at det går i ett hele tiden, så denne uken skal nytes til det fulle slik som det ser ut nå. 

    Timene fløy avgårde, og leken måtte avsluttes. Der jeg gikk langs stiene og veien hjemover gikk det mer opp for meg hvor lyst det er om ettermiddagene. Det er så deilig å legge vekk den mørke tiden. Jeg merker allerede nå at jeg blir mer glad av å ønske våren velkommen.

    Hver eneste dag går jeg igjennom min gamle barne- og ungdomsskole når jeg skal på jobb. Og i dag var ingen unntak. De siste årene har jeg sett mer ned på denne skolen, og har faktisk vært sur på at de har fjernet så mange lekeapparater fra skolegården på barneskolen.

    Heldigvis har de fått opp litt nytt, men jeg kjenner meg nesten ikke igjen fra da jeg selv var elev på denne skolen og gikk ut sommeren tjue-ti. Det begynner faktisk å bli noen år, selv om det føles ut som det bare er noen måneder siden. Men på vei hjemover i dag fikk jeg et sjokk

    "Hva har dere gjort?", var min spontane tanke. Ser jeg det jeg virkelig ser? Og hva er egentlig planene til denne skolegården? Etter at de tok vekk apparater lurte jeg litt på hva barna skulle gjøre i sine friminutter og når de var ute. Skulle dem ikke få være aktive nok? Var det et tegn på å få elevene til å sitte mer stille?

    Det er jo så viktig for barn, både for de som går i barnehage og eldre barn, at de får lov til å bevege seg mye. Da jeg så at det plutselig lå mange trær på bakken etter at de hadde blitt sagd ned, da kjente jeg at jeg ble litt sur! 

    Jeg har mange fine og gode minner fra denne skolen - samt uteområdet. Nå er det nesten ikke til å kjenne igjen, og i mine øyne er det helt ødelagt. For deres skyld håper jeg at de har en formidabel god plan for barnas fysiske aktivitet på skolen! Dette området var så fint før. Nå er det bare... et stort hull i forhold til det dét var. Hva blir det neste?
     


     


     


     

    Jeg syns det begynner å minske med skog, og det er ikke bare her ved denne skolen det gjør det.

  • Publisert: 20.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • DE FINESTE LYDENE

  • Publisert: 19.02.2017, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • Fuglene samlet seg til et forspill i det fine og gamle treet forrige helg.
     

    Søndag morgen og det er siste dagen med vinterferie. Helgen har blitt den lille ferien jeg får denne vinteren, mens andre tar seg en velfortjent fri noen dager til. Det er ikke mye hvile, men jeg skal kose meg på jobb for det. Kommer til å bli en litt roligere uke, og det skal bare nytes!

    For dagen er det ingen planer som har blitt lagt, og kommer helt sikkert ikke til å bli lagt noen planer heller. Men en ting er i hvert fall sikkert - akkurat nå går vi mot vår. Håper jeg. I det siste har det begynt å snu, og dagene blir lengre med lyset som er mer på besøk.

    Jeg ser virkelig frem til tiden fremover. Kunne føle meg litt mer opplagt og uthvilt med den fine årstiden som er på vei. I dag tidlig da jeg våknet kunne jeg høre fuglene synge sine fantastiske vårlåter utenfor vinduet.

    De små skapningene med en vakker strupe lager de fineste lydene ute. Og når solen skinner i tillegg igjennom vinduet og treffet speilet som reflekterer lyset videre, da kommer følelsen at du er klar for en ny tid på året. Ser virkelig frem til at fuglene kommer fullt tilbake. Jeg savner dem!

  • Publisert: 19.02.2017, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN DUFT AV GRØNNSÅPE I LUFTEN

  • Publisert: 18.02.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hadde store planer om å se dagens senkveld med Thomas og Harald da fredagskvelden kom. Noe opptatt av hvilke personer som skulle komme og sitte i sofaen deres var jeg ikke så opptatt av, men var nok mer interessert i hva som skjedde videre i Camp Senkveld. 

    Men spørsmålet var om jeg kom så langt. For også denne kvelden ble jeg veldig tidlig trøtt. Hva er det som egentlig har skjedd denne uken? Tredje gangen på en hel hverdagsuke hvor jeg bare har hatt lyst til å legge meg. Og dette lenge før den normale tiden jeg vanligvis pleier å legge meg på.

    Håndkle måtte kastes inn, og jeg rakk aldri å sitte lenge nok oppe for å få med meg det store for kvelden. 

    Deretter følte jeg meg våken som en sol da jeg glippet til med øynene for å se morgningens lys, og dette før klokken rakk å slå ni. Er jeg på vei til å bli gammel? På vei til å bli en av dem som legger seg tidlig og står opp før nesten solen har klart å lyse opp? 

    Uansett, meg skader det ikke. Deilig var det å stå opp da jeg våknet, selv om jeg ble liggende i senga en stund. Det er alltid litt vanskeligere å stå opp i helgen, enn det er når man skal på jobb.

    Jeg benyttet derfor tiden jeg hadde til å sette i sving skurebøtta. Nå skulle det vaskes! Støvet skulle tørkes bort, gjenstander skulle settes på plass og gulvene skulle skinne. Men de skulle ikke bare vise seg at det var gjort rent, de skulle lukte. Så med en duft av grønnsåpe i luften kan nok dette bli en fin lørdag.



     


     

    Det så litt kaotisk ut i en liten periode. Alt som var på gulvet ble kastet opp der det var plass til å få vekk rotet. 



     

    Såpevann og skurekost fikk en skikkelig omgang med gulvflaten. Nå skulle smuss og bøss bort, og dette for en liten stund. Syns det er litt dumt at det skal danne seg mange små molekyler som blander seg sammen til hybelkaniner og andre småtroll, hvor de velger å "gjemme" seg i kriker og kroker i et rom.

    Kan dem ikke bare bli ute og leke videre der? Det er jo ikke noe hyggelig å være hos meg uansett. Mye større plass og boltre seg på er det ute også. Så hvorfor skvise seg sammen inne hos akkurat meg?
     


     

  • Publisert: 18.02.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DU LYSTE MEG OPP

  • Publisert: 17.02.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå er jeg glad for at det er helg. Jeg kjente på kroppen at jeg trengte det etter en veldig flott uke, og i går kveld var jeg helt slått ut. Til slutt var jeg så utslitt at jeg så vidt klarte å holde meg våken. Så da klokken bikket kvart over ni for snart tjuefire timer tilbake, da var det ikke annet enn å legge hodet på puta.

    Deilig var det å våkne opp uthvilt da den ulende lyden vekket meg i dag tidlig - klar for en ny dag på jobb. Endelig var det fredag, og om ikke mange timene, etter å ha utført et godt stykke arbeid, da var det endelig litt fri.

    Helgen er med andre ord hjertelig velkommen, og jeg hadde så vidt rukket å komme hjem da jeg fikk lillesøster løpende etter meg. Hun viften med hånden hvor hun hadde et grep om noe. En lapp. Men ikke hvem som helst lapp.

    Hentelappen fra posten! Jeg hadde nesten helt glemt denne pakken også. For det har seg sånn at jeg la inn en bestilling over nettet for noen uker tilbake. Og i dag var det på tide å få hentet varen. Og hva er vel ikke mer spennende enn å hente noe som det er surret masse papir rundt?

    Men det var ikke bare jeg som var spent. For det var hun som kom løpende med lappen som egentlig var aller mest ivrig etter å hente det som ventet på oss. De gode nervene var så høyt oppe i skyene at vi ikke kunne noe annet enn å dra med en gang for å hente pakken.
     


     


     


     


     


     


     

    Selfie ringlight - du lyste meg opp!

  • Publisert: 17.02.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • DA JEG TRENGTE DEG MEST

  • Publisert: 16.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg våknet til et rimbelagt Tønsberg i går var det så utrolig vakkert ute. Det var nesten litt magisk, og lurte litt på om noe magisk ville skje med meg også. Jeg håpet på et under med det flotte landskapet vi hadde rundt oss, men det var visst bare en tanke.
     


     


     


     


     

    Hvor var du da jeg trengte deg mest? Jeg ville bare stoppe opp og se på alt som var rundt meg. Isen som hang fast på trærne, og rimet som hadde lagt seg på alle stenger, kriker og kroker på gjerdene. Det var det flotteste jeg noen gang på lenge hadde sett. Og så sto jeg der med mobilen som var det eneste jeg hadde som kunne ta bilder.

    Jeg har bygd opp et fotoøyet opp gjennom årene, og lærte utrolig mye da jeg gikk foto på skolen en gang i tiden. Jeg har lekt mye med innstillinger et speilrefleks har, og jeg elsker rett og slett å knipse vilt.

    Sur og irritert ble jeg på meg selv da naturens skjønnheter møtte meg i går. Så jeg pakket med meg utstyret og tok det med meg på jobben i dag. Sluttet litt tidligere i dag også, og endelig er vi så heldig å få høre mer til fuglesangen uten. Det begynner så smått og nærme seg vår, noe som betyr at det blir lysere ute.

    På vei hjem etter endt dag benyttet jeg derfor sjansen til å bruke litt ekstra lang tid hjem fra arbeid - bare for å få tatt noen fine og flotte vinterbilder. Jeg var litt skeptisk på om jeg fikk til det jeg hadde sett for meg, for da jeg gikk til jobben i dag regnet det faktisk litt. Ville rimet fortsatt bli liggende? Det var bare å krysse fingrene, og heldig som jeg var ble det liggende sånn at jeg fikk dokumentert litt og jobbet med bildene i ettertid.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 16.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • VI KUNNE BARE TATT KOPI

  • Publisert: 15.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Når andre dagen i uka er forbi - da går det jammen fort til helg. Og nå er det ikke lenge igjen!

    Klokkene ringte til morgen i dag for å vekke meg. Etter dagen i går sovnet jeg i det jeg la hodet på puten, og lite hadde jeg lyst til å stå opp i dag. Jeg ville bare ligge der i senga. På puta. Under den gode og varme dynen som var så god å ha.

    Men en ny dag ventet meg, og det gjorde barna også. Det er så koselig å bli satt pris på, og det å tulle og tøyse med femåringene er nokså morsomt. Og det beste av alt - veldig mange av dem skjønner hva som er tøys og ikke. Da er det alltid ekstra morsomt å legge inn humor i hverdagen deres.

    Dagen på jobb har vi vært veldig mye ute. Det har faktisk vært veldig deilig. Det å se barna virkelig kose seg er noe man blir glad for å se, og ikke minst har det vært en bra dag for meg også. Når man kler på seg og er ute før halv ti om morgen og ikke går inn før rundt fire timer senere - da kan vi si oss fornøyde. 

    Den store vinteraktivitetsdagen sto på planen for alle store og små. Det ble kanskje ikke helt sånn som jeg hadde sett for meg, sånn som det var da vi hadde aktivitetsdag da jeg selv gikk i barnehage. Men dagen ble mer enn nok vellykket for min del, og mange smil, latter og glede var å se hos de små.

    Lunsjen ble spist ute i vinterværet, og sammen satt vi rundt bålplassen vi har. Vi koste oss rundt varmen før det var tid for enda mer lek. Noen barn har mye glede i hverandre, og det har forsåvidt alle sammen. Men en barnegruppe på noen barn fikk overtalt meg til enda flere sprell.

    "Kan du dra oss på akebrettet?", var det en som sa. Jeg prøvde og snike meg unna, men disse gutta var det ikke like lett å lure. Så, med den klumpete vinterdressen på hadde jeg ikke stort valg. Jeg ville jo tross alt ikke skuffe dem når de lyste der med glisene sine.

    Det ble ikke bare en eller to runder rundt huset, men opp til flere "race". Ja, for hadde det vært med flere deltagere hadde det vært det. På brettet satt det to tre barn og var så glade. "Løp, Pernille. Løp!", ropte dem.

    Jeg tørte jo ikke annet enn å gjøre som dem sa - ville jo ikke skuffe dem heller. Og attpåtil syns jo jeg det var litt morsomt selv. Og det å slå to fluer i en smekk er jo ingenting bedre enn det. Så mens jeg løp rundt med barna på slep, følte jeg meg litt som en søppelsekk med murstein i føttene. Det var litt tungt.

    Når tiden har gått og alle fikk være med, og noen flere ganger, måtte jeg kaste inn håndkle til slutt. Nå var jeg virkelig sliten, og hvis jeg kjente litt ekstra godt etter kunne jeg kjenne en bitte liten smak av melkesyre i leggene. Men det brydde jeg meg ikke noe særlig om.

    Jeg setter meg ned for å få tilbake hvilepulsen. En av guttene gjør det samme. "Jeg er så sliten at jeg kunne spist opp Pernille!", utbrøt det fra den ene barnemunnen. "Men, hva skulle dere gjort hvis ikke jeg var her da?", spurte jeg.

    "Vi kunne bare tatt en kopi av deg og laget en robot", var det en som responderte med. Barn er virkelig kloke, og de kan få sagt det!

  • Publisert: 15.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VALENTINSDAGEN

  • Publisert: 14.02.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg ville gjerne følt meg som en liten prinsesse i dag. Fått litt ekstra oppmerksomhet og satt litt ekstra pris på noen andre. Mange snakker om valentinsdagen, og flere legger ut koselige bilder.

    Det er fint å se de koselige minnene og flotte ordene mange deler med sine. Jeg skulle gjerne gjort det samme, om jeg hadde hatt muligheten. Likevel ble denne dagen tilbringt kun til jobb, og enda mere jobb.

    For etter arbeid var det ikke å dra rett hjem og slenge seg på senga for å tenke over hvor fin dag med barna jeg egentlig har hatt. Ikke i dag. Nå har jeg heller ikke lagt så stort merke til denne markeringsdagen tidligere, så på den ene siden føltes den ut som en helt vanlig dag.

    Med møte og full pakke med et flott opplegg, selv om fokuset begynte å dabbe av de siste minuttene med en kropp godt plantet på stolen, var det endelig godt å kunne komme hjem fra en lang dag.

    Jeg fikk ikke opplevelsen av å leve litt på en rosa sky og røde roser. Ikke i år. Men, om jeg så er heldig, kanskje jeg får lov til å kjenne smaken på hvordan en slik dag egentlig kan være når den kommer igjen til neste år. Hvem vet?

  • Publisert: 14.02.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DIN TJUETREDJE MORSDAG

  • Publisert: 12.02.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • I dag er dagen. Den ene spesielle dagen som skal hedre alle mødre. Den ene dagen hvor vi skal sette pris på at vi har den mammaen vi har fått, og hvor mye dem egentlig gjør for oss her i verden. Jeg vet at et veldig stort antall av mange små og større barn har en flott klippe de ser opp til. Vi har alle en mamma vi er glad i, men jeg er ekstra glad i den mammaen jeg fikk da jeg kom til verden.

    Mamma, i år er det din tjuetredje morsdag, og dette er langt ifra den siste. Det kommer flere år fremover som du skal bli elsket litt ekstra - noe som vi gjør hver eneste dag, langt, langt der inne i oss. Du har fire nydelig og fine barn du har skapt, og du har fire flotte unger som virkelig setter prisen på at du er akkurat som du er!

    Du er nummer en, både på en god og dårlig dag. Du har støttet oss opp igjennom årene, fra det første sekundet vi fikk våre første pustedrag og hjerteslag i denne verden. Du gir varme når vi trenger det. Du er flink på dine matretter som du danner til når du rører i grytene. Du er rett og slett flink til veldig mye. Men om ikke alt så er du i hvert fall den aller beste mammaen mine yngre søsken og jeg kunne fått!
     

    Jeg kan ikke gi deg et høyere tall en seks på terningen. Men du fortjener så mye mer ♥
     

    Du har nå samlet opp mange morsdager i ditt minne. Jeg har prøvd å finne den beste gaven jeg kan gi deg hvert eneste år. Men hva skulle jeg finne på denne gangen? Hva ville du blitt glad for at jeg kjøpte til deg? Etter mye frem og tilbake på hva jeg egentlig skulle gjøre, kom jeg plutselig på en god idé.

    Du fortjente et lite minne. Noe som fortalte hvem du er og hvorfor du er akkurat deg. Jeg løp ikke febrilsk rundt i alle butikkene du elsker for å finne den perfekte gaven. Jeg orket ikke tanken en gang med å slite på runden med å velge i så mange fine ting. Derfor tok jeg saken i mine egne hender.



     

    Jeg satt sammen litt mønster, tekst og bilde for å kunne gi deg den aller fineste gaven du noen gang kunne fått. Og det som er litt stilig er at det kun er du som har denne flotte rammen med den fantastiske teksten inni. Det finnes bare et eneste eksemplar av akkurat denne utgaven, og denne er bare din!
     


     

    Du er ganske heldig. Flott på alle måter og har de fantastiske sidene. Og takket være det er bare fordi du er akkurat som du er! I dag er det morsdag, en dag som du deler med mange andre kvinner som også har sine barn. Både du og de herlige besteforeldrene mine skal bli feiret på familiens vis - med god mat og hyggelig selskap. Gratulerer med morsdagen, mamma, og til alle andre mødre der ute!

  • Publisert: 12.02.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • HAN HOPPET FREM OG TILBAKE

  • Publisert: 11.02.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • Når du våkner og er uthvilt om morgen fordi du har sovet godt. Den følelsen var det første jeg møtte da jeg glimtet til med øynene for å se hvor mye klokken var.

    Den var ikke mer en rundt ti da jeg sjekket. Jeg lot meg ligge litt under den varme dynen, bare for å våkne til litt først. Jeg visste jeg hadde litt å gjøre i løpet av dagen, og for ikke å dra planene utover formiddagen, ettermiddagen og kvelden startet jeg med en god og varm dusj. 

    Den følelsen! Den følelsen av å føle seg ren og frisk for en ny dag. Jeg fant frem musikklisten, økte volumet og kastet meg over skurebøtta. Nå skulle det bli skinnene rent og helgevaska skulle tas. 

    Og når jeg først var i sving fikk jeg også gjort rent hos kaninen. Forrige helg fikk jeg gjort unna det lille buret hans, mens i dag fikk jeg tatt et skikkelig godt tak i det andre. Og glad var han for å se meg med nytt høy som han kunne boltre seg i. 
     


     


     


     


     


     


     


     

    Det ble plutselig litt rart for Pompel da alt var borte og det eneste som var igjen var tregulvet. Han syns det ikke føltes så veldig mykt og behagelig lenger, og så på meg med de små triste øynene sine. Men alt ble så mye bedre og godt igjen da det ble fylt på med nytt og frisk underlag, og han hoppet frem og tilbake og ble så glad!
     


     


     

  • Publisert: 11.02.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • ENDELIG FREDAG OG HELG

  • Publisert: 10.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Så var denne dagen her, og denne datoen har limt seg godt fast i minnet. Jeg husker hver eneste detalj om hva som skjedde fra det første sekundet. Hva jeg måtte igjennom på legevakten, hvilke operasjon jeg måtte igjennom to dager senere og fysiotaerapeuttimene hvor jeg kløyp meg hardt i armen for å minske smertene. Og dette skjedde i 2013. I senere tid har jeg tenkt litt - 2013, det "måtte" bety ulykke, altså ren uflaks fra min side.

    Det er altså gått fire år siden jeg fikk brudd ute på håndballbanen, ikke mange minuttene ute i en kamp. Historien kan du blant annet lese her. Heldigvis er jeg helt fin i dag, men en gang i blant kan jeg kjenne små rykk av et lite ubehag - spesielt når det er kuldegrader ute og jeg blir litt ekstra kald. Men utenom det er den nesten hundre prosent normal som den var før.

    Ellers har jeg hatt en veldig fin dag. Timene flyr fortere enn du aner, for ikke å snakke om selve uka. Det er endelig fredag og helg - igjen. I mitt hodet kjennes det ut som alt går helt rundt. Så med andre ord er det ingen hinder for at det er et par dager med fri. Synd de bare går så fort.

    Helgen min består ikke av store planer, men litt skjer som jeg skal igjennom når det ikke er jobb. Men mest av alt skal jeg bare kose meg, slappe av og samle opp en ny oppladning med energi for en ny og spennende uke som venter på meg når jeg har vært igjennom alt jeg vil og skal i løpet av helgen. 

    Jeg håper også at dere har hatt en fin og spennende uke, med dager som har blitt fylt opp med både det ene og det andre. Dere fortjener en helg like mye som meg, og så får dere kose dere masse!



     

  • Publisert: 10.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG VÅKNET TIL SJOKK

  • Publisert: 09.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var småtrøtt og sliten da jeg ble vekket av den gamle og kjente lyden ved min side. Men jeg visste hva den ville si ifra om, og de mange nok timene igjennom natten med søvn var over før jeg visste ordet av det.

    Som en gammel vane er det første jeg gjør, når jeg får de blå gluggene av noen øyner opp, å koble meg til nettet. Jeg må alltid inn å sjekke siste nytt i nyhetsverden, og kanskje finne ut om det har skjedd noe i løpet av natten som jeg ikke har fått med meg.

    Og det var da det var i gang. Jeg våknet til sjokk! Det var ikke få varsler som poppet opp for å si ifra om at det hadde vært fest etter at jeg hadde lagt meg. I går fikk jeg frem ganske sterke ord, ord som var litt personlig og var synet på min ene del av verden.

    Jeg kan fortsatt ikke tenke tanken om at det hele er virkelig. Er det virkelig sant? Det var flere kommentarer og en haug med likes som hadde strømmet inn etter at jeg gikk offline. Og hvem skulle tro at akkurat denne teksten skulle strømme ut til dere der ute?

    At det var du og alle andre som hadde trykket deg inn på innlegget som jeg skrev så blodet nesten sprutet. Fingrene gikk i et formel-løp over tastaturet her for et par kvelder tilbake, men som ikke våget seg ut for det store nettet før i går. Bare det at jeg gjorde det var et hinder.

    Flere likes og kommentarer hadde jeg fått, fine og flotte tilbakemeldinger på min åpenhet som plutselig spratt ut og som jeg ikke lenger klarte å holde for meg selv. 

    Jeg måtte blunke et par ganger, klype meg i armen og virkelig se godt etter. Jeg kunne ikke tro det. Først vil jeg si tusen takk til dere alle, til dere som fikk med dere dette innlegget her. Det ble så stort engasjement rundt det hele at jeg til og med bikket en kjemperekord på antall sidevisninger på innlegg.

    Det var kjempemoro å se at det ikke bare var en tekst jeg hadde sittet der og skrevet for meg selv. Jeg håper jo selvfølgelig at min åpenhet er til stor hjelp for mange andre som ikke har så mange venner rundt seg dem også. Og at jeg kunne vise dem at de er ikke alene der ute i den store verden om å være ensom!
     


     

  • Publisert: 09.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN KILO I MIN POSTKASSE

  • Publisert: 07.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en riktig vellykket dag på jobb kan jeg nå kaste buksene som har strammet i mange timer. Det er noe med det å få av seg det trange og få senket skuldrene, så langt ned dem bare kommer.

    Og det var jammen godt. For da jeg kom hjem lå det noe som var til meg på kjøkkenbenken. Det hadde plutselig ramlet ned en kilo i min postkasse i løpet av dagen. Det kunne se ut som en murstein, men var nesten like lett som en fjær. 

    "Motehuset" sto det på hele pakken, i mange små bokstaver. I den ene tanken sto det helt stille om hva det kunne være, og i sekundet etter visste jeg akkurat hva som befant seg i innpakningen. Og det før jeg hadde rukket å røske papiret av. 
     


     


     

    Ja, for det var som jeg bestilte - et par nye sko. Jeg var faktisk ganske så spontan her om dagen. Og det på en helt vanlig torsdag. Hvem er det som unner seg litt ekstra på en slik dag? Ikke visste jeg at det var meg som skulle klikke noe hjem til min postkasse. 

    Det hele startet med at jeg kom over et innlegg på det såkalte og kjente nettstedet, facebook. En side jeg følger hadde lagt ut et innlegg om at denne varen var helt gratis. Gratis? tenkte jeg. Ingenting er jo bedre enn som så.

    Så, jeg valgte å være litt gal - klikket dem hjem til meg, i håp om at alt skulle passe. Med bare en liten slump med fraktpenger kunne jo ikke dette skade verken meg eller andre. Men det store spørsmålet var om det kom til å passe meg? Ville tennisskoene kle meg i det hele tatt?



     

    Jeg hadde i hvert fall håpet at jeg kunne gå med slike sko. Men om de passer til føttene mine - det er en helt annen ting. Jeg syns de er fine og enkle, og har ikke sko som er noe i mellom joggesko og pene hverdagsstøvletter. Jeg finner på en måte ikke det "perfektet" paret. Ikke må de være for flate, og ikke må de være for smale, ettersom jeg er en bredfot. 

    Jaja, tenker jeg. Litt spenning må man selv skape, og spenningen skapte jeg ved å sende meg selv disse skoene hjem. De beste skoene er dem ikke - langt ifra. Den ene lisseringen løsnet med en gang jeg skulle tre i lissene. Så noen langvarige sko er det faktisk ikke.
     


     

  • Publisert: 07.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • PÅ EN MÅTE FORSTÅR JEG

  • Publisert: 06.02.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det kryr av tekster både på det ene og det andre i det bittelille hodet jeg har vært så heldig å ha fått. Det er bare det å orke og sette seg ned for å skrive dem ut.
     


     

    Igjennom en dag når jeg er på jobb diktes det opp og produseres det store deler av tekster. Og alt dette ved siden av arbeidet jeg gjør både med, rundt og for barna - og alt som måtte høres med i den jobben jeg har.

    Egentlig er jeg utslitt for dagen. Helgen forsvant plutselig ut av det blå, og før jeg visste ordet av det var hverdagen her igjen. Og før jeg rakk og tenke noen tanker om hvordan denne mandagen ville bli, så sitter jeg nok en gang her og venter på en ny dag. Hvor ble denne dagen av?

    I utgangspunktet hadde jeg planer om å droppe og dele et eneste ord. Men jeg kjenner meg såpass godt - det er ikke lett å unngå og skrive en liten tekst i hvert fall. Så, da ble man sittende her og finne frem noen tanker jeg kan dele.

    Selv føler jeg det hele blir litt meningsløst - men herregud så deilig det er å finne frem barnet i seg selv som man har liggende langt der inne. Det er ikke i mange yrker du virkelig kan legge frem barnetankene dine og virkelig bruke fantasien du sitter med.

    Sånn som i dag for eksempel. I helgen kom det en liten mengde med snø som ble liggende. Det var ikke et tynt og hvitt støvteppe, noe som jeg aller helst hadde håpet på når det kom snø, men akkurat nok til å finne frem rompeakebrettene. 

    Det å se barna kose seg i akebakken gir meg litt blandede følelser. For det ene må jeg innrømme at jeg får en liten klump i magen og hjertet i halsen der jeg ser de små kroppene komme i en susende fart ned den lange bakken. Du har så lyst til å be barna om å starte litt lenger ned i bakken, sånn at ikke farten blir så stor.

    Jeg var tidlig ute på morgen i dag. Klokken var vel så vidt rukket å bikke halv ni før jeg allerede sto ute i full kjeledress og passet på en liten gruppe barn. De ville ake. Ikke nederst i bakken, men fra toppen. Jeg lot dem prøve, men da jeg allerede så det første barnet komme ned i en stor nok fart måtte jeg virkelig gå inn i meg selv.

    Jeg måtte tenke over hvilke konsekvenser en slik fart kunne få, hva som kunne skje med de små kroppene. Men i det jeg skulle si ifra at nå måtte dem starte i en lengde som ga litt roligere fart - det var da jeg måtte gå inn i meg selv.

    For hva var det egentlig vi likte da vi var yngre? Hva var det som skulle til for å få litt action og spenning i hverdagen? Jo, det var å finne den lengste bakken og ake helt fra toppen. Jeg husker det som den dagen i dag. Med meg hadde jeg akebrett som ga meg ekstra fart. Jeg løp mot brettet og kastet meg over for å kjøre i en hei dundrende fart.

    Vi har lett for å se for oss konsekvensene som kan skape ulykker - enten om de er bittesmå eller store. Men hva så? Da jeg var liten kom jeg stort sett alltid hjem med et blåmerke eller skrubbsår. Jeg klatret både høyt opp i trærne og var med på det som kunne skape sprell. Jeg kjenner jo litt på den utryggheten i kroppen selv når jeg ser barna gjøre noe "farlig". På en måte forstår jeg det, men på en annen måte gjør jeg det ikke.

  • Publisert: 06.02.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG ØNSKER IKKE DEG NÅ

  • Publisert: 05.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg begynner så smått og våkne. Bevege meg stille og rolig ut av den drømmen jeg var langt inni. En ganske koselig drøm også, hvor jeg har fine og klare bilder delvis festet på hjernen. Men kjenner jeg meg rett er dette en sånn drøm som forsvinner fort ut igjen. Like fort som den kom.

    Tankene var allerede i gang å surre for dagen i det jeg ga et blikk opp mot det lille vinduet jeg har over sengen min. Også i dette vinduet har jeg samme persienne som jeg har i det store vinduet, og blikket stoppet plutselig opp da jeg så noe suste noe utenfor og ned fra himmelen. 

    Morgenkåpen ble kastet på, og med små skritt trippet jeg bort, ga en glipe for å få tittet ut. Hva er det jeg ser?
     


     

    Øynene blunket både to og tre ganger. Jeg børstet bort gammel sovebøss i øyekroken for å skarpe inn synet på det jeg virkelig så. Jeg hadde jo et gammelt bilde på tinningen fra i går kveld. Det begynte å snø, og både bilen, bakken og alt annet ble helt hvitt i løpet av kvelden.

    Med mine ønsker skulle jeg så sårt ønske og ha sett bar bakke og grønt gress da jeg våknet. Men det var nok ikke min tur til å ha denne flaksen i dag. Det at snøen ønsket å komme visste jeg også. Men om den er velkommen? Langt ifra!



     

    Jeg sto der i vinduskarmen helt for meg selv. Sammen med mine helt egne tanker som suste like fort som snøen dalte ned. Hvorfor? Hvorfor ønsker du å legge dine mange tusen spor hos oss akkurat nå? Du kunne jo kommet i jula når du virkelig trengtes for mange. Jeg ønsker ikke deg nå!

    Verden blir nå dekket av et fint og flott hvitt teppe - for ja, det er fin å se på, men likevel liker jeg ikke at den er her. Jeg vil ha vår. Jeg vil ha fuglekvitter og fuglesang tilbake. Farger på trærne og mange fantastiske farger på bakken som danner et flott maleri av mønster. Jeg vil ha vår.
     

  • Publisert: 05.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG BLIR ELSKET

  • Publisert: 04.02.2017, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du våkner opp om morgen. Mobilen som ligger på nattbordet ved siden av deg ringer både en og to og tre ganger, alle på sine ulike tidspunkt. For å få en rolig start på dagen er dette min løsning å komme meg opp om morgen når arbeidet venter meg. Heller det enn å bare kaste seg ut for så å haste videre i ren stress. Jeg hater det!
     


     

    I mitt liv akkurat nå har jeg det utrolig bra når jeg er på det beste stedet jeg liker aller mest. Arbeidsplassen min, det er der jeg trives. Jeg elsker stort sett alt ved jobben min. Jeg liker det jeg holder på med og ser at det jeg gjør blir satt pris på.

    Du får som regel noen barn du knytter deg ekstra til, men er åpen for at alle kan komme til deg hvis det er noe. Det gjelder å se alle slik som dem er, og gjøre på den beste måten at du formidler til de små kroppene som skal vokse seg store at du er der for dem.

    Hverdagen min består av at når jeg går ut av døren om morgen og er på jobb, da skal fokuset være til stede for at barna skal få en fin og trygg hverdag i barnehagen sin. Det er mye å tenke over når du først går inn på tanken. Men når du har jobbet en del så går veldig mye av seg selv etter noen år - selv om det er mye å tenke på for det.

    Du elsker jobben din, de du samarbeider med og barna du er sammen med hver dag. Det knyttes bånd av ulike styrker, men har alltid i tankene at du er der for alle. 

    Opp gjennom årene har jeg mange fine og flotte minner, og mange bilder å se tilbake på. Det som også er koselig er at jeg blir elsket. Jeg blir elsket for å være den rollemodellen jeg er. Både jeg og alle står på så godt vi kan for å skape minner også for barna.

    En dag fikk jeg virkelig kjenne på følelse av at jeg virkelig betyr noe. Jeg betyr noe for de barna jeg er sammen med. Du knytter deg til alle de ulike kontaktene som henvender seg til deg. 

    Jeg var ferdig for dagen og var på vei til å komme meg hjem. På veien ble jeg stoppet av et barn som ville gi hadeklemmer, og jeg satte meg ned for å gi fra meg noen. Ut spaserer jeg videre og finner frem skoene. Bak meg hører jeg noen skritt. Det var ikke nok klemmer, og barnet slenger seg rundt halsen min.

    Du kjenner litt på den følelsen at du så gjerne skulle vært der lenger, at jobben skulle vært ditt liv på heltid. De korte barnearmene holdt fortsatt rundt halsen min. Hardt. Jeg hørte på stemmen at barnet ikke ville at jeg skulle dra, og jeg forklarte så godt jeg kunne med å si at jeg kommer tilbake. Det er vondt der og da, men så går alt over ganske så fort.

  • Publisert: 04.02.2017, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG ER EN ELSKER

  • Publisert: 03.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • .
     

    Jeg tror jeg er ganske sikker på hva det skal være.


    Jeg er en elsker! Hvem skulle tro at det fantes så mye godt. Med litt tid til overs, noe som jeg alltid har, kunne jeg ikke lure meg unna et besøk i dagligvarebutikken her i går kveld. Det var et eller annet jeg hadde lyst på. Nesten hva som helst. Men det var spesielt en ting jeg var ute etter.

    Med handlevognen foran meg kunne jeg ikke unngå å gå forbi disken til halv pris. Jeg stopper der hver gang jeg er der. Nå er jeg ikke og handler hver dag, men en gang i blant. Hva for noe spennende er det som har havnet der i dag? Hva slags fristelser ligger der og venter på meg?

    I mange år har jeg vært en elsker av denne retten, eller maten. Mange spiser dette i jula, og forbinder kanskje grøt med denne tradisjonen. Men det kanskje ikke mange vet er at jeg liker det veldig godt. Jeg elsker det faktisk. For meg smaker det like godt hele året som det dét gjør i jula. 

    Vi kjenner også til at man kan gå fort lei av mat som man spiser ofte. Men så kommer det kanskje an på hvor mye man spiser. Jeg kommer nok aldri til å bli lei av skålene med grøt med kanel, sukker og en smørklatt på toppen. Derfor klarte jeg ikke å gå forbi disken da disse sto til 10 kroner.

  • Publisert: 03.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • RENNENDE NEDOVER RYGGEN

  • Publisert: 02.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Her sitter jeg fint.
     


     


     


     


     


     

    Jeg har prøvd å lære at han må ta seg en tur på badet om han skal gjøre fra seg. Men det fungerer like dårlig hver gang!


    Den lille tassen var så heldig å få komme inn i dag også, etter at jeg var ferdig på jobb. Det var ganske så koselig å få de kaninkyssene han ga. Bare det å se han ligge der og kose seg på pleddet som han gjorde var et flott syn.

    Ikke fikk han bare komme inn på rommet. Han fikk lov å bruke meg som klatrestativ. Dette er noe han tidligere likte å gjøre, og noe som han fortsatt syns noe om når han først finner veien opp på ryggen. Så for leken sin skyld la jeg meg flat på gulvet og lot lille herremannen, Pompel, holde på. Det er jo ingenting som er bedre enn å komme hjem til masse kos.

    Etter å ha ligget ganske lenge og holdt på og ordnet for seg selv, kjenner jeg plutselig noe som ikke helt passet inn. Han sitter der på ryggen og koser seg, med den beste utsikten. Plutselig kjenner jeg en varm stråle rennende nedover ryggen. Snakk om uflaks. "Du kunne vel ikke gjort det der på gulvet i det minste, Pompel? I verste fall gått på do!

  • Publisert: 02.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SE PÅ DENNE KAREN

  • Publisert: 01.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Mens man bruker kvelden til å få med seg håndballkamper, nyter jeg kaninkosen. For, se på denne karen her da. Det er svært sjelden han er inne og får løpe rundt, så i dag fikk han lov til å boltre seg på litt større plass.

    Han løper ikke akkurat rundt sånn som jeg hadde sett for meg, og som han gjorde før. Tidligere har han snust i alle kriker og kroker inne på rommet mitt. Ja, til og med prøvd å snike seg under sengen min for å sikre seg at han ikke blir sett. 

    Et godt og varmt teppe har han fått til å ligge på, og der ligger han fortsatt og koser seg for kvelden. Han orker ikke akkurat så veldig mye, og kanskje det har noe med at han begynner å dra på åra. For når jeg tenker meg om så begynner han faktisk å bli eldre. Måtte nettopp finne gamle bilder for å regne ut alderen - og han ble hele 4 år i desember!

  • Publisert: 01.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG OSER IKKE AV TRENINGSGLEDE

  • Publisert: 31.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg er ikke lenger den ivrige og sporty jenta jeg en gang var. Jeg har ikke like god kondisjon som jeg hadde i min ungdomstid. I dag løper jeg svært sjeldent, med mindre jeg løper med eller fra barna med de små beina.

    Etter at jeg la håndballen på hylla som 18-åring, ga jeg også opp håpet for selve håndballen og det å bli og utvikle meg som en flink nok håndballspiller - noe som var min drøm. Selv hadde jeg mine talenter ute på banen, og fikk bare høre positive ting da jeg drev med idretten. Jeg skulle gjerne forsettet å kaste ball, men motivasjonen for å starte igjen etter å vært igjennom tre klubber i løpet av elleve år var ikke der da senvåren kom i 2013. 

    Siden da har det vært minimalt med trening. Så og si ingen form for lagtrening eller egentrening. Den eneste lille treningen jeg fikk var å frakte meg til og fra jobb i hverdagen, ved enten å sykle eller gå. Utover det orket jeg ikke tanken på lagtrening eller sport i det hele tatt. 

    Nå har det gått så mange år siden jeg forlot sporten i mitt hjertet. Så nå har jeg endelig fått tak på livet mitt med å komme meg i litt bedre form. Formen min er langt i fra på bånn, men det skader jo ikke å gjøre noen øvelser som gjør deg sterkere. Og det beste av alt er jo at det føles så bra etterpå.

    Jeg vil ikke akkurat skryte på meg at jeg trener mye, det kan jeg innrømme. Bare jeg beveger meg en viss mengde om dagen er jeg fornøyd. 

    Du trenger ikke å melde deg inn på treningssenter om du ikke på død og liv har lyst til det. Det er mange flotte øvelser du kan bruke utendørs, i den flotte naturen vi er så heldig å ha. Eller du kan bare holde deg hjemme. Om du ikke har vært inne på tanken før så er det faktisk en del øvelser du kan gjøre i ditt eget hus.
     


     

    Dette året har jeg valgt å ta noen tak med meg selv, og om du ønsker å gjøre det samme har jeg noen tips til deg. Jeg oser ikke av treningsglede lenger, men håper disse tipsene kan komme til hjelp for deg. Det gjelder bare å se de store og små ledige rommene som vi har her i livet, å fylle dem med litt gode "vondter".

    ♦ Kombiner med tåhev og det å stå på et bein når du pusser tenner.

    ♦ Hopp over et trappetrinn når du går i trapper. For det første kommer du fortere opp, og for det andre gir du bein og hofter mer styrke når du presser dem til å ta lengre steg. Du kan også variere med å gå fortere opp i alle trappetrinn.

    ♦ Vær bestemt på at du tar push-ups (eller andre styrkeøvelser) morgen og kveld. Om det så er fem, ti eller tjue per gang bestemmer du litt selv. Jeg ga meg et mål allerede første dagen i 2017. Jeg skulle ta ti push-up morgen og kveld - uansett. Dette har jeg klart, og har tenkt til å fortsette, og jeg merker stor forskjell på hvor sterk jeg er blitt i armene i forhold til jeg var før jeg begynte. 

    Den første uken var det spesielt tungt for armene mine å ta de ti push-ups. Jeg slet meg til å fullføre, og jeg ga meg ikke før jeg var nådd min grense. Etter hvert gikk det mye bedre, så nå tar jeg ti strake ganske lett. Jeg setter meg små og enkle mål, men fullfører og tar dem oftere fordelt litt utover - nå også mer enn bare morgen og kveld.

    ♦ Gå eller sykle til jobb om man har muligheten til det. Benytt sjansen til litt ekstra mosjon for kroppens skyld. Om du har lenger vei til jobb, sett gjerne bilen et stykke unna arbeidsplassen din å gå det siste stykket. 

    ♦ Om du føler for å få ut litt energi og ikke har sansen eller orker å løpe deg en tur - ta noen froskehopp. Men husk å ta gode knebøy med hendene i bakken før du strekker deg og hopper så høyt du kan. 

    ♦ Sitt inntil en vegg i 90 grader. Bestem deg for om du sitter i en viss tid med flere repetisjoner, eller om du prøver å stå så lenge du kan. Dette kan du også gjør når du står i planke.
     


     

    Dette var noen av mine få tips. Du sitter kanskje på enda flere?

  • Publisert: 31.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • LAGENE GIKK TIL PAUSE MED 18-17

  • Publisert: 30.01.2017, 07:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du ser dem gjøre sine øvelser for å få varmen i apparatet sitt. Rundt sitter mange tusener av mennesker som har både kommet kort- og langreisene. Hele opplevelsen skjer i Frankrike i Paris, og før jeg visste ordet av det var de klare for finale.
     


     

    De norske håndballgutta har igjennom denne måneden kjempet seg frem med både nebb og klør. Fått drakten nesten revet av seg av motspillere og løpt så fort at de har mistet skoen. Mange mål har de sammen satt i nettet, og keeperne har gjort en kjempejobb bakover. 
     


     

    I går kveld var også jeg klar. Norge skulle møte Frankrike i det store oppgjøret. Med sine hvite drakter skulle de stoppe mennene med mørkeblått antrekk. Det kunne jo ikke være så vanskelig, og det sitter jo stort sett oppi hodene deres.
     


     

    De første minuttene av kampen var nokså spennende. Lagene fulgte seg ganske tett oppunder hverandre under hele førsteomgangen, og da det bare var ett og halvt minutt igjen var likt, 16-16. Og en mer nervepinene slutt på første del kunne det ikke blitt. Lagene gikk til pause med 18-17 til Frankrike.



     

    Andre omgangen kommer i gang, og etter 1.45 minutt kommer det første målet fra Frankrike. Om herrene våres skal klare dette må de virkelig stå på, og med Bergerud i mål er det en del som blir stoppet. Men når ikke de klarer å jobbe fremover i angrep, da suser motspillerne avgårde med både tre og fire mål. Derfor tar Berg en timeout for å piske opp gutta sine litt etter kun fire spilte minutter.
     


     

    Etter syv minutter står Norge fortsatt uten skåringer i andre omgang, og de henger litt med hodet. Men etter åtte minutter kommer det endelig en skåring fra vingen som Kristian Bjørnsen sørger for. Jeg syns herrene våres ikke klarer å være sterke nok, og skal dem klare og vinne en finale må de virkelig slå på alle pluggene sine!
     


     

    Det renner inn med mål - flest til motspillerne. Hvorfor skal det være så vanskelig å ta det ene skrittet frem og låse mannen når de kommer i mot dem? Hadde de flyttet seg og fulgt ballen bedre hadde de ikke ligget under med fire mål etter 43 spilte minutter av finalen.

    Jeg føler meg litt som en kommentator i det jeg skrive dette her. Men en ting er jeg helt sikker på - jeg skal aldri prøve meg i kommentatorboksen på tv-skjermen!

    Ti minutter igjen av kampen ligger vi under med seks mål. Akkurat på dette tidspunktet så det ut som det ble seier til hjemmelandet, og håndballgutta er ikke like sterke som vi hadde håpet. Ikke så lenge etter begynner det franske publikum å synge nasjonalsangen deres, og de ser allerede at de har vunnet.

    Både Myrhol, Lie Hansen og de andre virket ikke like vill etter ballen. Det er som om kampen snudde helt, og da det var to minutter igjen lå de under med hele seks mål. Jeg så for lengst at finalen var allerede tapt, og Frankrike vant til slutt 33-26. Det ble ikke gull i år, men en sølvplass er virkelig ikke ille det heller!

  • Publisert: 30.01.2017, 07:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVIT SNØ

  • Publisert: 29.01.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    God ettermiddag til dere alle! Som dere ser på bildene over her har det altså kommet et lite lag med hvit snø i løpet av morgentimene her i Tønsberg. Jeg var en liten tur oppe i halv åttetiden på morgen i dag og da var det bart på bakken.

    Jeg vet hvor glad barna blir for å se snø, men jeg derimot vil helst unngå vinteren. Det lille som vi har nå gjør meg ingenting. Men om det skulle dale ned enda mer blir jeg ikke særlig blid.

    Ellers ble dagen startet med litt film fra sengekanten. Kom meg heldigvis opp etterhvert til en deilig frokost med blant annet stekte poteter, pølser og eggerøre på bordet. Vi får det til noen ganger - å samles alle sammen til en felles frokost. 

    Videre får dere ha en flott søndag og nyte resten av helgen. Jeg håper i hvert fall at bakken er noe annet enn hvit i morgen tidlig. Jeg lengter etter sol og sommer, men vi får kanskje ta turen innom våren før den tid. Kanskje du har noen planer for denne dagen?

  • Publisert: 29.01.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • JEG SLANG ROMPA PÅ

  • Publisert: 28.01.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    I dag våknet jeg opp til at jeg bare ville sove mer. Ligge i senga under dyna i mange timer til om ikke mer. Men for og i det hele tatt få noe ut av dagen var det vel greit å slenge kroppen ut av senga og starte dagen med en varm dusj.

    Og dermed var det hele i gang. Etter å ha fått ordnet og stelt seg litt i hvert fall, var det på tide og komme seg ut på veiene. Men først måtte jeg leke litt modell i gata. Jeg slang rompa på panseret! Gjør jo ikke det hver dag heller. Skulle gjerne gått for det ordentlige kamera, enn de "kjedelige" og litt mindre kvalitetsbildene man får med mobilen. Men de får duge. Skulle gjerne satt opp noen stativer med reflektorer og softbox. Kanskje et helt eget studio også. Men tror kanskje folk hadde sett litt rart på meg om det plutselig kom noen forbi. Heldigvis er det stille og rolig rundt her, så det fikk gå med disse bildene.

    Nå er denne bilen levert til vraking. Min bil var den ikke, ettersom jeg ikke har behov for egen bil enda. Men en gang i fremtiden drømmer jeg om en liten "konebil". 

  • Publisert: 28.01.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG TRENGTE EN HELG NÅ

  • Publisert: 27.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du er helt tom. Tom for ord og tanker. Jeg oppdaget faktisk i det øyeblikket jeg gikk langs veien hjem fra jobb. Bilene kjørte forbi og det var nokså stille. Og der kom det både en og to sykler forbi som jeg så vidt klarte å registrere.

    Her jeg sitter i mine tomme tanker hvor det dukket opp et spørsmål - hvilken dag er det i dag? Jeg kjente at jeg trengte en helg nå. Sånne dager hvor man kan utestenge store deler av jobb for å koble helt ut. Men vent, det er jo fredag!

    Endelig! Det er helg. Fri fra alt som heter jobb. I hvert fall fra arbeidsplassen min hvor jeg har flere par med små føtter springende rundt meg. Stemmer i hodet har jeg også. Ulike barnestemmer som søker både det ene og det andre. Slike stemmer som blant annet "Kan du hjelpe meg, Pernille?". 

    Også denne uken har flydd rett fobi. Jeg har så vidt klarte å oppsummere dagene, hva som egentlig har skjedd og hva jeg selv har gjort. Nå er vi klare for den aller siste helgen i januar, og om bare noen dager er vi bikket over i neste måned. Håper dere har hatt en flott uke, så ønsker jeg dere en riktig god helg!

  • Publisert: 27.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HADDE JEG BARE HATT UTSTYRET I ORDEN

  • Publisert: 25.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det hele startet i en veldig tidlig alder. Jeg fylte 5 år måneden etter, men denne høsten var jeg så heldig å starte på et helt nytt kapittel. Et kapittel med overskriften UTEAVDELING. 

    Jeg var så heldig å få være med på det aller første året hvor de startet opp, og det i mitt siste år i barnehagen. Jeg husker det veldig godt. Har både små og store glimt av den fantastiske tiden jeg fikk med mange flotte barn og fantastiske voksne vi da hadde rundt oss. Jeg vet til og med om noen av de voksne som jeg selv hadde i barnehagen som liten, at de fortsatt er i samme yrket. Og det selv etter 17 år!

    Selv med mange minner på "bok" er jeg utrolig glad i den jobben jeg har. Tenk så kjedelig det hadde vært for meg å jobbe på kontor. Måtte sitte inne i x antall timer hver dag og ikke hatt store muligheten til å gjøre det en selv vil. Faktisk er det å jobbe i barnehage som en åpen bok med utrolig mange blanke sider. Du kan selv, og sammen med andre, være med på å lage innholdet. Hvis vi ser bort i fra de faste rammene man må igjennom da.

    Men i dag var en sånn da på jobb hvor jeg koste meg masse. Jeg har det veldig fint hver dag, men slike turer som i dag er noe man setter ekstra pris på. 

    I barnegruppen hadde vi et lite oppdrag - vi måtte ut på vandring med budskap. Dette var noe barna hadde jobbet med selv, og du kan vel tenke deg når barna selv får lov til å fullføre arbeidet sitt helt ut. Så med en lang og fin tur fikk vi i dag oppleve nye områder å leke og boltre oss på. Bare det å se ansiktene og kroppsspråket til 5-åringene viste veldig godt at dem koste seg.

    For det første ble jeg kjempeimponert over de korte beina deres som trasket pent langs veiene. Om de virkelig vil så utgjør de dette med glans, å gå turer. For det andre var det en perfekt plass jeg i dag fikk se. Et flott uteområde som barna koste seg i. 

    Det jeg fikk ekstra sansen for var den flotte skogen som var gjerdet inn på plassen. Mange trær som skapte nysgjerrighet - i hvert fall oss meg. Men da jeg beveget meg både rundt og inne i området, det var da det gikk opp et lys for meg. Og ren skuffelse for den saks skyld også.

    Hvor er speilrefleksen? Hvor er utstyret når man virkelig trenger det som mest? Foran meg var det dét fineste maleriet som skapte seg. Jeg fikk motlyset rett i mot meg i den vinkelen jeg sto. Jeg kunne vel nesten vært på vei til å bli frustrert - sint på meg selv fordi jeg ikke hadde det jeg trengte der og da.

    Det er så typisk akkurat det der! Hver gang jeg virkelig ser et fint motiv, om det så er på bakken, i lufta eller rett foran meg, da står jeg som regel der uten det store kamera som tar ekstra fine bilder. Å gå forbi uten å dokumentere det, det klarte jeg heller ikke. Så bare på grunn av dette flotte lyset og dagen i seg selv så har jeg bare kost meg i mange timer!
     


     

    Hadde jeg bare hatt utstyret i orden!

  • Publisert: 25.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • 70-ÅRSLAG PÅ MENYEN

  • Publisert: 22.01.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    I går gikk store deler av timene fra jeg sto opp og til gjestene kom til å gjøre i stand til fest. Det ble ryddet og vasket, og både pynting av bord og seg selv. En måtte jo se fin ut i bursdag. Tiden begynner å nærme seg slagen til at festen skal starte, og plutselig ser jeg en bil komme.

    Farfar og jubilanten farmor hadde gledet seg til å være sammen med oss. Spise god mat og være i hyggelig selskap. Enda en gjest kommer innom, og tilsammen ble vi ni rundt det store bordet som var fylt opp med masse god mat med mange flotte farger. 

    Det var mye å smake på. Alle ble gode og mette, og ikke så lenge etterpå ble det kake og kaffe. Til dessert var det en flott hjemmelaget marsipankake, som faktisk er utrolig god, samt bollekringle som også smakte godt. 

    Vi hadde en veldig fin kveld med koselig feiring, og da jubilanten og gjestene skulle gå var de selv enige om at det hadde vært hyggelig og være sammen. Alt var som det skulle - et 70-årslag på menyen!

    Denne helgen er bare fylt opp med bursdager, så i dag venter enda en familiebursdag hvor det er tre flotte mennesker som skal feires. En fin søndag ønskes dere alle, og om ikke mange timene kommer en ny uke med nye utfordringer med et pangstart.

  • Publisert: 22.01.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TRE PÅ SEKS

  • Publisert: 21.01.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg bråvåknet i det ene sekundet. Tre på seks viste tiden i det korte øyeblikket jeg suste øynene opp mot klokken. Herregud, tenkte jeg. Jeg må jo gå om en halvtime. Hvorfor har ikke de tre vekkerklokkene ringt?

    Det går en strøm igjennom kroppen min. Et stikk av ren panikk om at jeg nå må virkelig skynde meg. Jeg røsker tak i telefonen for å sjekke alarmene. De ble jo ikke slått på da jeg gikk og la meg i går kveld! 

    Sengelampen blir slått på, og opp av senga spretter jeg ut og danser over gulvet for å tenne taklyset. Jeg er på vei til å ta løpefart bort til klesskapet for å røske ut noen klær. Men så langt kom jeg aldri.

    Vent litt nå, tenkte jeg. Fredag? I dag? Tidligvakt på meg? I løpet av bare noen sekunder hadde alt dette skjedd. Hvilken dag var det egentlig i går? Og hvilken dag var det blitt i dag?

    Jeg måtte se på telefonen igjen. Både dobbel- og trippelsjekke for å være nokså sikker på dagen i dag. Og hvorfor hadde jeg ikke fått aktivert alarmene til å ringe? Jeg skrur jo aldri dem av i ukedagene. Både den ene, andre og tredje alarmen er jo satt opp til å ringe i ukedagene - med mindre det er fri eller ferie utenom helgene.

    Plutselig gikk det opp et lys for meg da jeg måtte inn i kalenderen å se. Jeg kom inn med bare noen enkle tastetrykk, og så satt jeg der med oversikten foran meg. Lørdag 21. januar viste det i rubrikken som var markert. Lørdag? Og her står jeg midt på gulvet, klokken er seks om morgen, og jeg er allerede våken.

    Jeg kommer meg heldigvis ned på hvilepuls igjen. Senker skuldrene og tenker på den dagen det er i dag. For det er nemlig ikke en helt vanlig helgedag. Det er farmors store bursdag. Den lille familiens flotte mennesket fyller år. Og senere i dag skal hun sitte der som en tent stjerne og skal feires rundt bordet med de hun er glad i, og som er glad i henne! 

  • Publisert: 21.01.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • STILLE PÅ VEIENE

  • Publisert: 20.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • I går kveld ble jeg liggende å se på hele vixen blog awards. Veldig underholdende på en slik kveld, samt veldig spennende. På et tidspunkt lurte jeg på når sendingen egentlig var ferdig - for dette gikk direkte på deres nettside. Mange fine blogger som fikk velfortjente priser i kategoriene, men da alt var slutt klokken ti var det bare å grave seg ned under dyna.

    Da var det å gå i offline. Være offline i noen timer. Jeg hadde ikke tid til å ligge våken den neste halvtimen - som jeg egentlig pleier. Jeg måtte sove!

    For i dag sto vekkerklokken på litt tidligere enn jeg pleier. Jeg var oppe før hanen kunne gale. Jeg var oppe før hele hurven hadde rukket å løfte så smått på øyelokkene. Og allerede før morgenlyset hadde rukket å vise sine tegn til at den var på vei, så var jeg allerede ute av huset.
     


     

    Ute var det helt stille på veiene. Få biler var å se, og det var knapt et menneske som var ute og gikk. Det var faktisk deilig å få denne morgenturen for seg selv. Kjenne på stillheten som var ute. Kjenne den friske morgenluften som så vidt blafret i håret under lua det jeg gikk. Det var som å oppdage et helt nytt liv! Faktisk litt deilig å la sykkeltransporten stå.

    Etter en fin og flott dag kan jeg nå endelig ta helg. Samle nye krefter til en helg full av planer. Har ikke mange planer, men her blir det bursdagsfeiring både i morgen og neste dag. Hele helgen går til familien, og det er bare koselig. Håper dere har litt å gjøre - små eller store planer, og så må dere ha en riktig god helg!

  • Publisert: 20.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • BARE GJØR DET

  • Publisert: 19.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Når du kjenner du blir skikkelig sinna, amper og sur der du går til jobb for å ha din aller første seinvakt. Da jeg gikk ut av døren i åttetiden i dag tidlig gikk det opp et lys for meg. Jeg så bort over åsen, der hvor de nydeligste fargene var på vei til å vise seg på sitt sterkeste.

    Jeg følte meg så glad der jeg gikk langs veien, med refleks og jobbesekken på ryggen. Glad fordi soloppgangen var så vakker, men innerst inne gruet jeg meg litt. På forhånd hadde det blitt planlagt at det var jeg som skulle være en av de siste som skulle gå fra jobb, og bare det å kjenne på følelse av det fikk noen nerver frem i meg.

    Jeg hadde så mange spørsmål, som egentlig var ganske så like, og ganske få svar. Hvordan ville det bli for meg å stå der som den siste voksne igjen på min avdeling? Jeg så for meg mye rart, som igjen skapte enda mer nervøsitet. Men igjennom dagen klarte jeg heldigvis å holde meg i ro med å tenke "dette går bra".

    Timene gikk og det skulle visst vise seg å bli en ganske ålreit første seinvaktsøkt. I dag var dagen hvor mange barn ble hentet tidlig, men det var likevel nok å ta tak i de siste timene. Faktisk måtte jeg ta så mye tak at det faktisk gikk overraskende bra! Hva hadde jeg egentlig vært så nervøs for? Eller engstelig for? 

    Kanskje hadde det noe med denne fantastiske soloppgangen jeg gikk ute sammen med på morgningen. Eller kanskje det var helt tilfeldig at dagen ble som den ble når jeg først skulle tråkke ut i noe nytt og litt "skummelt". Hvem vet. Jeg er ikke riktig sikker.

    "Bare gjør det!" Det er det jeg har funnet ut av som fungerer. Det har fungert utrolig mange ganger av alle mine utfordringer jeg har hatt igjennom mitt liv, og det er bare å innse - om man vil eller ikke, at man kan og tør mer enn man faktisk tror selv!

    I morgen venter enda en "utfordring" som jeg skal kaste meg ut i. Også dette har skapt litt nervøsitet. Men nå som jeg kan huke av på min liste at jeg har klart det, så skal jeg nok klare dette også. BARE GJØR DET!

  • Publisert: 19.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • SLITSOMT, TENKER DU

  • Publisert: 18.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Av en eller annen grunn føler jeg at jeg har så utrolig mye på hjertet. Det bobler rett og slett over av mange ord og avsnitt at det nesten ikke er sant. Hver eneste dag går jeg rundt å tenker på hva det er jeg skal skrive om denne gangen, eller neste dag. Jeg går så langt inn som å tenke ut hvordan ordene skal formuleres og hvordan teksten skal se ut.

    Slitsomt, tenker du. Og ja, det kan være det noen ganger. Siden jeg er så glad i å skrive føler jeg at jeg må kunne yte godt nok for å være fornøyd. Kunne ha en tekst klar innenfor en bestemt ramme. Kunne vise noen ord som jeg kan komme med nesten hver eneste dag. Og sånn har det vært det sist året - i hvert fall de siste månedene. 

    Det å kunne dele ord og tanker på denne plattformen har blitt som en ulønnet jobb som jeg har på min fritid, men også tekster som jeg driver og pønsker ut i løpet av timene når jeg er på jobb. Til tider kan det kanskje bli litt mye - men innerst inne elsker jeg det!

    Men i så fall, vi er halvveis i uka og om ikke mange dagene er det helg. I går var jeg så uheldig å slå meg. Ikke store skaden enn at jeg fikk et nokså vondt og stort blåmerke. Faktisk det største jeg noen gang har hatt, som jeg kan huske. Men det kunne gått mye verre enn som så, så jeg er glad for at det ikke ble mer enn et blåmerke på en størrelse med en golfball. "Lite", tenker kanskje du. Men når du stort sett bare har sett sånne små puslinger på en størrelse med en liten perle den siste tiden, da er dette ganske så stort.

    Så i dag lot jeg sykkeltransporten stå. Ville ikke risikere enda flere, og verre skader. Og verst av alt var at det sto en bil rett ved siden av meg, med snuten og lyktene vendt mot meg og med to personer i setene. Du kan tro jeg følte meg dum og flau på samme tid, der jeg ellers syklet så sakte at jeg neste trådde pedalene frem. Tenk om de tenkte "Se på hun da", med et tåpelig blikk i ansiktet.

  • Publisert: 18.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • NÅ HAR JEG FUNNET FEILEN

  • Publisert: 12.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Dette må vel være en av de første gangene jeg virkelig har måtte kle av meg. Selv er jeg en liten frysepinne på kroppstemperaturen min, men da jeg våknet til morgen i dag, en god stund før jeg skulle opp, var det nesten som rene badstuen. Jeg tittet ut av vinduet, men der fantes det verken sol eller tegn til sommer. Det måtte være noe annet.

    Men nå har jeg funnet feilen. En liten uvane var det også at jeg skulle orke å gå i korte armer på jobben. Jeg var jo nesten gjennomsvett da jeg satte labbene innenfor barnehagen og lurte litt på om jeg var frisk i det hele tatt. Formen var det jo ingenting å si på - jeg følte meg så frisk jeg bare kunne være.

    Så med meg var det altså ikke noe galt med. Det var derimot noe annet jeg fant ut av at det var noe galt med som hadde oppstått. Vel hjemme fra jobb etter en kjempefin dag kom jeg hjem til et ungt voksenrom. Alt så ut som før, bortsett fra den store veggen som traff rett mot meg. Jeg kjente det i ansiktet, på beina og over hele meg.

    Jeg kunne ikke ta feil. Det var virkelig noe som ikke var som det skulle. Det var litt som å komme inn på et innestengt rom. Føttene festet seg til gulvet og temperaturen var unormalt av det normale. Det var varmere enn vanlig. Selv kunne jeg ikke skjønne så mye av det. Ovnen sto på null og vinduet sto på luftehakket sitt. Hva var det som skapte så mye varme på rommet mitt?

    Jeg klarte ikke å løse mysteriet selv, og siden jeg vet om en som er så god på det elektriske og kan alt måtte jeg finne råd hos han. Og der fant vi ut av det. For snart tolv år siden, utrolig nok, ble huset bygd på med to nye soverom - der hvor jeg fikk det ene og aller største soverommet i huset, og er veldig fornøyd med mitt eget rom sånn som det er i dag. Men løsningen ble altså funnet, og grunnen til at varmen steg opp fra gulvet var fordi termostaten hadde gått. Så i natt kan jeg sove godt, uten den hete varmen som slår meg ut. Riktig nok viktig at vi har det varmt, men kanskje litt i overkant når det blir litt for mye.
     

  • Publisert: 12.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET PISTRET MOT RUTENE

  • Publisert: 11.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Kvelden slo til igjen og før jeg visste ordet av det kom mørket på besøk. En dag som har gått sin gang i flere timer, med både det ene og det andre. Tanker som har dukket opp, for så å bli bearbeidet. 

    Over her syns jeg bildene viser hvordan denne dagen har vært. Grått og litt trist, men faktisk ikke like kaldt i dag. For det var akkurat dette jeg våknet opp til da jeg så ut av vinduet mitt. Et mørkt bofelt som så vidt lyste opp. Og i tillegg til at lyspærene har funnet sin grav i vel så mange av kommunens lyktestolper, ja da blir det enda mørkere. 

    Ute ga vinden noen kast fra seg sånn at regnet som egentlig skulle ha falt rett ned, det pistret mot rutene. Egentlig syns jeg det ble et lite kunstverk. Vanndråpene som krasjet mot vindusglasset. Så før alt ble gjort klart til jobb kunne jeg ikke motstå og knipse noen bilder av motivet.

    Ikke våknet jeg bare av alarmene og regnet som var over oss. Uværet ga fra seg akkurat nok lyd til at jeg ble vekket noen timer før jeg egentlig skulle opp. Til vanlig sover jeg godt om nettene og våkner aldri. Men akkurat denne vinden som suste i tretoppene, den var ikke til å unngå og få et glimt i øyekroken og i øregangen av. La oss bare få sommer - grader som varmer og mindre klær!

  • Publisert: 11.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • JEG ER TOM

  • Publisert: 10.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Ute er det mørkt, kjølig og vått. Hvis man ser bort i fra at det har vært en fin dag, sitter jeg nå igjen med mange tanker og ord på hjertet. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned, men likevel så velger jeg å la være.

    Jeg er tom. Tom for tanker og ord som har lyst til å bli satt sammen til å lage de innleggene jeg gjør hver dag. Men likevel så ønsket jeg å ta en tur innom, bare for å høre om hvordan dere har det. Hvordan dagen deres har vært og et ønske om en fin kveld. Faktisk er det en nokså stor jobb å produsere disse tekstene som jeg gjør hver eneste dag.

    Sluttresultatet ser kanskje flott ut, og du kan tenke "Hun er jo så flink til å skrive, så dette er jo både koselig og fint å lese." Men sannheten er det at det som oftest kan ta alt fra tjue minutter og bort i mot en time å bygge opp innleggene. Det skal være et oppsett som ser bra ut, og ord skal ikke bare slenges utover "papiret".

    Jeg er faktisk så opptatt av tekstene at jeg til og med leser igjennom flere ganger. Er det noen tastefeil jeg ikke har sett mens jeg har skrevet? Høres setningene bra ut? Og hvordan både ser og høres avsnittene og teksten i seg selv?

    I høst satt jeg faktisk å ryddet opp i innleggene her på bloggen. Kastet tekster som var skrevet for fem til åtte år siden tilbake i tid. Da jeg leste igjennom de aller eldste innleggene var det da jeg så hvordan oppsett på tekstene og språket mitt har forandret seg. Jeg gikk alltid rett på sak allerede i starten av setningen. Mens nå liker jeg å bygge litt opp til spenning for å ville lese videre.

    Men fra da jeg logget meg inn på blogg nå i ettermiddag ser jeg plutselig at jeg ikke var tom for tanker og ord likevel. Jeg ser nå at det har bygget seg opp under tanker jeg fikk foran maskinen, og fra en liten tanke vokste den seg enda større. Med det håper jeg dere har hatt en fin tirsdag, så må dere har en flott kveld!

  • Publisert: 10.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG LIGGER PÅ GULVET MORGEN OG KVELD

  • Publisert: 09.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vi er nå kommet oss inn og startet på uke to av dette året og det er mandag 9. januar. Det vil si at jeg har klart og holde meg til målet. Ja, for det er sånn at for første gang på alle mine tjueto liv har jeg nå satt meg et nyttårsforsett som jeg skal prøve så godt jeg kan og holde.

    Store greiene er det ikke, men nok til at jeg skal klare og føle meg litt fornøyd med meg selv. Jeg ligger på gulvet morgen og kveld, men ikke fordi jeg bare skal ligge der. Målet jeg har satt foregår riktignok på bunnens flate.

    Som noen vet var jeg en ivrig i en idrett i mange år. Ja, det startet faktisk da jeg var åtte år. Jeg gikk inn for å leke med ball som videre skulle utvikle meg til en håndballspiller. Jeg stortrivdes med løpingen som var kombinert med ballteknikker, lagspill og taktikk. 

    Gjennom min håndballkarriere fikk jeg være med i syv år på et lag med blå og hvite drakter. Her fikk jeg mange gode minner før det ble et halvt år lang pause. Men mange tanker frem og tilbake fikk jeg endelig startet med blanke ark i en helt ny klubb hvor vi blødde for draktene - bokstavelig talt, for de var nemlig røde.

    Kjente på hele meg at det var dette jeg ville drive med, men her fikk jeg bare litt over ett år med håndballglede. Hva skulle jeg gjøre nå? Dette spørsmålet var egentlig ikke i mine tanker, og heller ikke var jeg innom dette. Jeg visste helt klart hva det var jeg ville. 

    Faktisk visste jeg så mye at allerede dagen etter jeg ga meg på det røde laget gikk jeg rett inn i ny klubb. Og denne dagen husker jeg veldig godt. Den første treningen med nye håndballvenner var rett på en hel økt med ren styrketrening. Vi hadde en dag i uken hvor det bare var fokus på styrke. Mye løping og harde øvelser. For ikke å snakke om blodsmaken i munnen som snek seg på hver eneste gang.

    Men nå er det snart fire år siden jeg la ballen og skoene på hylla og kvittet meg med de sure knebeskytterne. 2013 var året da det hele skjedde. En vinterdag i februar dette året fikk jeg min siste kamp med et friskt ledd. Jeg fikk en stygg takling mot meg og pådro meg et stygt håndbrudd. Etter dette var det lite godt å spille med en stålplate i håndleddet (denne er heldigvis ute i dag).

    Så tidlig på sommeren samme året gikk laget hvert til sitt og siden da har døren til håndballgleden vært lukket. Men nå havnet jeg litt på sidesporet av det jeg egentlig hadde på hjertet, så vi svinger oss tilbake inn på veien for nyttårsforsettet. Tidligere har jeg ikke vært opptatt av dette - og er vel egentlig ikke det nå heller, men..

    Helt ut av det blå den aller første dagen av dette året gikk det inn på meg at det var noe jeg faktisk ville, og det er derfor jeg ligger på gulvet morgen og kveld. Store greier er det ikke, men alle mål må jo ikke være så store heller. Må de vel? Det som er sikkert er at armer, bryst og mage får kjørt seg på samme øvelse!

    Hver morgen og kveld jobber jeg for å bli sterkere. Eller, i hvert fall sånn at jeg kan føle meg sterkere. Jeg har ikke klart å komme meg til hektene igjen der jeg slapp tråden for fire år siden da trening var en del av meg flere ganger i uken. Jeg er jo fortsatt ung selv om alderen begynner å dra på årene. 

    Men det å bare gjennomføre den lille styrkeøvelsen i første omgang gjør noe med deg. Kunne føle stolthet til seg selv for å klare noe. Kjenne at det er godt, selv om det kan gjøre vondt. Og mest sannsynlig se fremskritt og bedring med tiden. Kanskje har du noen nyttårsforsetter. Om du har lyst til å dele er det alltids interesse for å høre!

  • Publisert: 09.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • FØRSTE GANG PÅ 22 ÅR

  • Publisert: 07.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    I dag har vært en sånn dag uten noen spesielle planer. En stille og rolig lørdag. Og det er kanskje ikke så rart når både den ene, andre og tredje har vært bortreist. For i natt har vi faktisk vært en halvert familie her hjemme. Både lillebror og småtwinsa har vært på andre plasser, og det ble gjort merke til.

    Men nå begynner det å bli slutt på stillheten. I kveld fikk jeg også en tanke som slo meg, og deretter utførte jeg det med det samme. Jeg var på vei til å rette litt på sengetøyet mitt da jeg så på karen som lå klemt inni hjørnet. Der lå han, den lille bamsen min med navnet Morten, oppkalt etter pappaen min.

    Denne bamsen var faktisk den første jeg fikk. Den første gaven jeg fikk da jeg så dagens lys for aller første gang. Det var pappa som kom med denne til meg da jeg fikk min fødselsdag. Så denne har blitt tatt godt vare på opp igjennom årene.

    For øyeblikket har faktisk denne bamsen plass i sengen min. Å ha bamser i sengen er nok mye mer vanlig for små barn, men noen gjenstander og ting setter faktisk mer spor enn andre - akkurat som denne bamsen. Og siden den har satt spor hos meg betyr den mye.

    Men for første gang på 22 år fikk den seg endelig en vask. De siste åtte, ni eller ti årene har den også hatt besøk av syskrinet. Og utrolig nok ser den like pen ut. I flere år har den hatt en del flekker, så at den fikk en vask nå var godt. Håper bare at den blir like ren og pen igjen sånn som den var da jeg fikk den av pappaen min ♥

  • Publisert: 07.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • HUNDREOGØRTEN

  • Publisert: 06.01.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Nå er det endelig helg, og jeg er så klar for et par dager med fri. Noen planer kan jeg ikke si at jeg har - ikke som jeg vet om. Men å komme seg igjennom helgen skal jeg nok klare uansett. Nok en arbeidsuke har lukket sine dører, og de første dagene av det nye året har skapt nye minner.

    Da jeg slang meg på sykkelen til morgen i dag visste jeg lite om at det var i snø jeg skulle sykle hjemover. Ja, for i dag kom snøfallet. Riktignok ikke store mengder, men et hvitt teppe har nå tatt seg til rette for å få lyset frem i mørket. Fint er det, men om man liker det.. Det er jeg ikke riktig sikker på om jeg gjør!

    Arbeidsdagen etter en fin uke avsluttet med å pese seg igjennom snøstormen for å komme seg hjem. Eller pese og pese, ble vel mer å myse. Ja, for det var akkurat det jeg gjorde. Myste med blikket i et håp om jeg kunne se noe der foran meg, men ble til at jeg måtte se mye ned. Snøen falt mot meg og ikke rett ned.

    Jeg lurer veldig på hvordan jeg så ut der jeg syklet så sakte som jeg bare kunne langs veien. Hvordan så de andre på meg som var ute og gikk og som kom mot meg? Og hvordan så bilistene på meg som kjørte forbi? De fikk seg en aldeles god latter kan jeg tenke meg, der de kjørte i en varm og god bil på vei hjem fra sitt, og jeg der med det sirklende blikket til alle kanter.

    Ikke måtte jeg bare myse og holde følge med bakken. Det føltes virkelig ut som øynene mine hadde stilt seg inn på det hundreogørtene giret i å blunke. Det var jo så vidt jeg kunne skimte bilder av naturens virkelighet. Det var akkurat som om det var vindusviskerne som gikk på full pott - og de går fort. 

    Men med en nokså redusert fart på vei hjem, bare fordi jeg tenkte på sikkerheten, var det godt å kunne sette føttene på innsiden av hjemmet, i et varmt rom og slippe og få det pesende været mitt i ansiktet. Håper dere har hatt en fin uke, så må dere ha en riktig god helg!

  • Publisert: 06.01.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DEG HAR JEG VENTET PÅ

  • Publisert: 05.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Her om dagen fikk jeg beskjed om at den endelig var på vei. Etter litt mas og purring fra min side fikk jeg endelig en gladnyhet. For det var nemlig sånn at i slutten av novembermåned at jeg helt tilfeldig, den gangen også, meldte meg på en konkurranse som jeg kom over på facebook. Jeg meldte meg på og tenkte "hvorfor ikke?". Jeg hadde hatt flaks og vunnet et par sko noen uker tidligere. Jeg kunne jo ikke ha flaks og vinne denne også.

    Men nå i ettertid viser det seg at jeg har vunnet nokså mye de to siste månedene. Og jeg kan ikke forstå at jeg har hatt sånn flaks som jeg har hatt. Da det endelig ble trukket en vinner av konkurransen jeg hadde skrevet meg på for moroskyld, kan du si at jeg fikk litt bakoversveis da det siste tirsdagen i november tikket opp et varsel hos meg.

    Da det viste seg at jeg vant disse skoene rett før, og det bare tok noen få dager før jeg fikk dem, kan du si at deg har jeg ventet på. De siste dagene har jeg fått beskjed om at premien min endelig ble sendt avgårde. Jeg har ventet spent i over en måned, og det har vært en nokså lang ventetid for meg. 
     


     

    Det viste seg at jeg fikk en melding i arbeidstiden, og du kan jo si at jeg ble glad da jeg så at pakken min endelig kunne hentes ut. Endelig var den kommet. De hadde klart å få fart på sakene - endelig! Jeg har ikke nevnt et eneste ord om det her på bloggen, men i dag kan jeg røpe med å si at jeg var den heldige vinneren av en trillekoffert.

    Det eneste jeg måtte gjøre i denne konkurransen var å skrive hvor jeg ville reise neste gang jeg skulle ut på svevefot, samt hvilken koffert jeg ville vinne. "Byer i Polen" var mitt bidrag, for er det et sted jeg har lyst å reise til så er det tilbake til Polen, men også Tsjekkia - spesielt til Praha. Var der i tiendeklasse, et sted som var en del av studieturen med de hvite bussene. 

    En flott koffert er det jeg har vunnet, men litt skuffet ble jeg. Syns den kunne vært finere, men den duger vel til å bruke når man må ha med seg litt mer en undertøy og toalettsaker. Moro syns jeg at jeg i det helt tatt kom til toppen av vinnersjansen. For det var utrolig mange deltagere som var meldt på. Men her sitter jeg - en lykkelig eier av en fin liten trillekoffert!
     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 05.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ET SLAG I TRYNET

  • Publisert: 04.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var virkelig ikke klar for å hekte meg tilbake og inn på hverdagen igjen. Hodet hadde nok trengt litt ekstra dager, eller kanskje uker med fri, mens kroppen min er godt på plass rundt korte bein og armer som kastes hit og dit og stemmer som er i himmelen for å være sammen igjen. Og sånn var det å komme tilbake til barnehagen igjen - stor gjensynsglede på små og store.

    Selv om det var godt å være til gamle trakter igjen, var det litt som å få seg et slag i trynet. Du vet når du har vært borte fra det normale, så om det bare var noen dager, og du plutselig må tilbake til det virkelige livet, arbeidsplassen. Ikke misforstå - det er godt å ha noe å gå til, men romjula gikk så utrolig fort! 

    Nå er vi halvveis i første uken allerede, og første dagen på jobb gikk overraskende bra. Vi var jo utrolig redusert med barn, og en veldig fin start å komme tilbake til. Men plutselig, dagen etter var det fullt kjør igjen hvor absolutt alle var på plass igjen. Du kan fort si at jeg merket det i går, da jeg ikke orket stort, og attpåtil endte med en høneblund da jeg traff senga da jeg kom hjem bare for å slappe av litt.

    Men nå kjennes det ut som jeg er koblet til hektene igjen. Jeg har følt meg småvissen, akkurat som denne blomsten begynner å bli. Kanskje litt smårusten, helt frem til i dag. I dag har jeg både følt at denne dagen har inneholdt mye og ikke gått i den alt for store hastigheten, samtidig som jeg syns den nesten har sust forbi. Og nå sitter jeg plutselig her, en mørk ettermiddag og er ferdig på jobb.
     


     


     


     

    Onsdagen er snart i sin ende, og det er jammen ikke lenge til helgen er her hos oss igjen. Etter at tirsdagen er komplett og gjennomført, da syns jeg det bare går noen sekunder før det plutselig er helg. Rart ved det, men for meg føles det ut som det bare finnes mandager og fredager. Alt annet i mellom er borte. Men uansett - håper dere har hatt en fin dag, så ønsker jeg dere en god kveld videre!

  • Publisert: 04.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG VAR IKKE KLAR

  • Publisert: 02.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du er langt inne i drømmeland. Er kanskje i de villeste tankene, eller i de søteste drømmene du kunne tenke deg. Bare å tenke tanken om kanskje å være en del av et perfekt liv er nok mange ute etter. Men som oftest kommer man lengst med drømmen sin i de drømmene vi lapper sammen mens vi sover.

    Jeg var langt inne i en rosa sky, der alt bare var rosenrødt. Plutselig blir jeg brutt, av en avbrytelse som griper meg. Jeg myser litt bort ved klokken som står på nattbordet. Tallene viser 05:30. Jeg regner fort ut der jeg ligger i halvsøvne - bare tjue minutter til den irriterende ringelyden plinger meg i øret.

    Lite hadde jeg lyst til å starte dagen da både den ene, andre og tredje sangen duret i alt den kunne for å få meg opp. Jeg visste hvilken dag det var, men jeg var ikke klar. Jeg var ikke klar for å hekte meg tilbake til hverdagen igjen. Hvor ble av den lille uken som jeg så sårt trengte til litt juleferie? Hvem var det som sa at de skulle gå så fort? Ikke jeg i hvert fall.

    Men nå var det nå sånn at jeg ikke hadde et valg. Hadde det vært opp til meg kunne jeg ligget noen timer til. Jeg var ikke klar for å ta fatt og komme meg tilbake til virkeligheten. Jeg var ikke klar for å komme meg tilbake til jobberutiner igjen. Jeg var virkelig ikke klar. Men jeg gjorde som jeg alltid pleier i en hverdag. Tilslutt fikk jeg rullet meg ut.

    Det jeg var mest spent på da jeg sto opp i dag, var om jeg klarte og tråkke meg avgårde. Jeg sykler avgårde på min sykkel for å frakte meg til og fra jobb, og jeg husket så godt etter sommerferien at det faktisk var litt tungt å komme i gang med å trå seg fremover. Ville jeg være litt andpusten og kjenne litt blodsmak i munnen når jeg nå hadde latt sykkelen stå i en hel uke, akkurat sånn som det var når jeg ikke tok en eneste tur med sykkelen i sommerferien?

    Fra en til fire uker er nokså stor forskjell, men heldigvis var det lettere enn jeg hadde fryktet. Mye lettere! Noe snø eller glatte veier har det heller ikke vært i jula, så deilig var det å fortsette og sykle på de bare veiene. Men min neste frykt var om hvordan den aller første jobbedagen etter nyttår ville bli? Var det fortsatt noen som var syke? Ville mange ta seg en ekstra fridag? Eller ville det være fullt kjør fra starten av?

    Det var verken det første eller siste, og ble en nokså rolig start på det neste barnehagehalvåret. Når det da møter opp hele ni søte og snille barn, når det vanligvis pleier å være hele tjue høns (kan virke litt sånn noen ganger, men heldigvis er alle bare helt kjempeherlige), da skal man virkelig ikke klage.

    Tenk å få en sånn start på en helt ny uke og den aller første dagen etter en liten ferie. Når sånt skjer er det bare å nyte til det fulle og det hele, for plutselig er man tilbake til gamle trakter før man vet ordet av det. Da jeg sto opp til morgen i dag følte jeg meg ikke klar til å være tilbake på jobb i det hele tatt. Men når jeg først kom meg igjennom dagen og fikk landet foran skjermen etter endt dag, da var det plutselig ikke så ille likevel!

  • Publisert: 02.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • NYTTÅRSFRISYREN

  • Publisert: 01.01.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke nok med at jeg var ute i siste liten om hva jeg skulle kle meg opp med på den store kvelden, den siste dagen for å feire oss inn i det nye året. Kjolen var blank, helt frem til jeg dro noe ut av skapet. Jeg så over antrekket for å forsikre meg om at den så ren og pen ut, og alt var på stell.

    Men så var det dette håret da. Den frisyren som jeg kan hate som pesten noen ganger, men som jeg også er ganske fornøyd med til vanlig. Før var det mye mer av at jeg lagde forskjellige fletter på meg selv, men det siste halvåret har det mer eller mindre fortryllet bort. Til vanlig henger det rett ned, uten en eneste grep for å få det til å se bra ut.

    Det kan jo nesten ikke bli enklere enn å bare la børsten gjøre jobben for seg for at det skal se fint og "flatt" ut. Noen ganger skulle jeg kanskje ønske at den kunne gjøre all jobben for å ordne en ålreit frisyre, noe litt utenom det vanlige. Men når dette ikke finnes må man nok trå til selv for å få det til å se litt mer elegant ut.

    I løpet av den siste timen før gjestene skulle ankomme kvelden, var jeg vel igjennom et par forslag til hvordan kråkereiret kunne se ut. Men det så bare helt rart ut, og jeg måtte ta tak i det for å finne litt inspirasjon. Noe som var helt nytt. Og ut ifra et bilde jeg så denne frisyren på, kan jeg ikke klage så mye på at dette var den aller første gangen jeg testet denne varianten på meg selv. Utrolig hva man kan får til på seg selv - nyttårsfrisyren!
     


     

  • Publisert: 01.01.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • VELKOMMEN 2017

  • Publisert: 01.01.2017, 11:34
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    I løpet av kvelden var det alltid noen smell som ble fyrt av. Gårsdagen ble nokså vellykket, og akkurat sånn som jeg så for meg at den skulle bli. Ren hygge ved middagsbordet hvor vi koste oss masse med både steking og spising av raclette. Det smaker like godt hver gang, og bli omtrent spist en gang i året - og det er på den store nyttårsfeiringen.

    Mens det forsettet og smelle litt i hytt og pine fordelt utover kvelden, hadde vi det nokså moro. Det ble kjørt i gang den største spørrekonkurransen av dem alle. Her ble det spilt om store summer med slumper, og vi kom nesten i mål til toppgevinsten. Hadde det bare vært håp om penger, hadde vi nok endt opp med noen tusener i labben. Men vi gikk riktignok igjennom spørsmålene fra spillet kokkelimonke mest for moroskyld - bare for å få timene til å gå.

    Og med litt latter og litt humor inn i leken, nærmet det seg fort midnatt og starten på et nytt år. Når alvoret var inne og vi skulle ta til takke for det gamle året, rigget vi oss til rette på den flotteste balkongen for å få med oss himmelfesten. Det var utslag for mange vakre farger som fylte himmelen. Hadde kanskje håpet på litt mer liv og røre, men det var en vellykket kveld for det.

    Koselig var det å få gå inn i det nye året på akkurat den måte som det ble i natt. Men også i år syns jeg det ble veldig fort slutt på fyrverkeriene og den store festen. Timene suste fort forbi, og nå er det allerede et helt år til neste gang. La nå dette året i hvert fall gå litt roligere på hastigheten, sånn at vi kan nyte alle de fantastiske dagene som vi har i vente. Håper dere hadde en vellykket og bra feiring, så ønsker jeg dere et riktig godt nytt år - og velkommen 2017!
     


     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 01.01.2017, 11:34
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • I KVELD SKAL DET FEIRES

  • Publisert: 31.12.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Nyttårskjolen henger klar.
     

    Denne dagen. Den aller siste dagen av et flott år går mot slutten. Et år som har vært ganske så flott. Skulle gjerne laget et slikt flott innlegg som mange andre gjør, hvor de tar for seg noen hendelser for å oppsummere hvordan året egentlig har vært. Jeg vet hvor mye jobb det er, og tanken på å sette seg ned å gjøre det frister ikke stort.

    Men i det store og det hele har dette vært et like fantastisk år - om ikke bedre. Først og fremst har det vært et år hvor jeg har gjennomført to klasser med programfag for å komme meg et skritt nærmere for å bli barne- og ungdomsarbeider. Gikk ut med gode resultater, og attpåtil hvor jeg bestod på eksamener. Det er vel det største som har skjedd for meg dette året, men det har også vært mange flotte dager og minner som har skapt seg opp igjennom disse månedene. 

    Her i kveld blir det nok en stille og rolig feiring. Et par gjester er blitt bedt for å feire sammen med oss i det vi går inn i et nytt år. I grunn kan jeg egentlig ikke slå inn en tanke om at det har gått et helt år siden sist feiring. Hvor ble av januar, februar, mars...? For ikke å snakke om våren og sommeren som fløy så fort forbi. Og jula, ikke minst!

    Vi har vært ganske så heldig i år også, hvor vi har hatt den aller fineste vinteren på lenge. For meg har dette vært en utrolig flott måned. Jeg syns vinteren er fin og alt det der, men når det kommer til snø kan jeg ikke fordra det. Som en del yngre syns jeg det var stor stas fra første snøfall kom, og til det ballet seg opp med flere centimeter. Men nå som jeg har trådd inn i de voksnes rekker, føler jeg heller for glede av sommer, sol og varme. Bare jeg slipper denne snøen.

    Men i kveld skal det feires. Planen er ikke å slå den helt ut, med en stor fest og jubalong. Jeg er mer for den roligere versjonen. Det blir stille til bords med noen hyggelige timer sammen. På menyen står det raclette - en fast tradisjon til nyttårsmat. Så blir det enda flere timer i godt selskap, før vi tar oss en liten tur ut for å se på fyrverkeri.

    I år har vi valgt å ikke sende opp noe selv. De siste årene har jeg syntes at det har vært mye mer spennende å se nattehimmelen fylle seg med vakre farger, enn å ha fokus på at en sender opp fyrverkeri selv. Jeg har i hvert fall ladet opp batteriene, gjort klart kamera for å fange noen blinkskudd på natthimmelen når feiringen virkelig slå inn for fullt. Ønsker dere en flott kveld og en forrykende feiring!

  • Publisert: 31.12.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ØNSKER DERE EN FLOTT KVELD

  • Publisert: 29.12.2016, 20:31
  • Kategori: Hverdag
  • Lite produktiv dag har det vært, og ikke har jeg hatt lyst til å gjøre noe heller. Sekundviseren hadde akkurat bikket over midnatt til i dag før jeg var langt inne i en annen verden, og etter en god natt søvn har jeg bare tatt tiden som den kom. Blitt noen filmer har det også, bare for å få dagen til å gå.

    Formen er ikke hundre prosent på topp nå heller, og skulle vel egentlig ønske at jeg kunne brukt ferien min på noe annet. Er heldigvis ikke blitt syk, og krysser fingrene for at jeg ikke blir det heller. Det er bare den formen som er litt rusten.

    Til tross for en veldig stille og rolig dag, hvor jeg også har fått gjort unna litt nyttårsvask, har vi i kveld fått besøk av vår kusine på snart fem år. Ikke skal hun bare være på besøk her i noen timer, men er så heldig å få lov til og overnatte. Var i hvert fall et smil om munnen hennes da hun kom inn døra her i dag.

    Nå har vi kost oss med mat. Kanskje ikke med de lekreste fatene, men mat har vi i hvert fall fått i oss. Så enkelt som ostesmørbrød i ovnen kan slå an for både store og små, og i kveld smakte det godt. Håper dere har hatt en fin romjulsdag, så ønsker jeg dere en flott kveld videre.
     


     


     

  • Publisert: 29.12.2016, 20:31
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • EN SÅNN DAG

  • Publisert: 28.12.2016, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet de dagene hvor du er ute i arbeidslivet og det skjer noe hele tiden. Du sliter deg igjennom det tynne og det tykke for å gjøre en god nok jobb. Være et godt forbilde for de rundt deg, spesielt de som er lavere enn deg selv og ser opp til deg. Du vet godt at det er lov å feile på veien, men likevel gjør du så godt du kan for å unngå å havne i "fellen". 

    Tusen tanker kan gå igjennom ditt eget hodet fra den tiden du står opp og til den tiden du forsvinner langt inn i drømmeland hvor de villeste og flotteste refleksjoner og ønsker kan skje. Noen ganger er det ekstra deilig å kunne sove noen timer ekstra, bare for å få med seg slutten på den fine drømmen du er inni.

    Og når vi først er inne på det, så hadde jeg en drøm i natt som jeg husker i ettertid. Jeg har veldig mange av bildene foran meg, men det er ikke alltid det er lett å få frem ordene. Jeg var tilbake i håndballverden. Jeg spilte på et lag, og sammen skulle vi spille en stor kamp. Men først så måtte litt forberedelser til.

    Midt i hallen var det en stor bane, men på den ene langsiden var det en tribune med mange sitteplasser. I tillegg var plassen for tilskuerne oppe i høyden - akkurat som balkongplassen på slottet hvor de kongelige vinker fra. Noe særlig lenger i drømmen kom jeg ikke, ettersom lyset begynte å skinne igjennom vinduene og traff mine øyelokk. Men noen drømmer får frem bedre bilder i sitt eget hodet - og det gjør denne drømmen.

    Utover det har det vært en sånn dag. En sånn dag hvor du ikke har hatt lyst til å gjøre noen ting, samtidig som du har hatt lyst til å gjøre noe annet enn det samme gamle. I slutten av forrige uke begynte jeg å pønske på noe, rett før julaften. En forkjølelse tok tak i meg, og det er først nå - håper jeg - at den begynner å slippe unna. 

    Det er heller ikke å legge skjul på at det har blitt en del filmer i jula. Og i dag er ingen unntak. Blant annet har det blitt en ny runde med Alene hjemme og Olsenbanen, men også andre fine og koselig filmer. Og selv om julefølelsen ikke har vist seg i år har det forsatt vært like spennende med underholdningene filmene gir.

    Egentlig føler jeg at dette innlegget bare ble rot, men følte for å samle noen ord for å lage en tekst. Det går fortsatt i late dager, og jeg skal nyte den siste tiden av året for fulle hender før jobben plutselige gir meg en flash back i ansiktet. Ni dager med ferie går fort, også for meg. Så de fire siste dagene skal lades opp til fulle batterier når hverdagen plutselig er her igjen når ny uke starter. 

  • Publisert: 28.12.2016, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • LATE JULEDAGER

  • Publisert: 27.12.2016, 15:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Jaja, så ble det noen stille og rolige fridager etter den store julekvelden. Både første- og andre juledag pleier vi å bare sløve og ikke gjøre noe store greier ut av dagene. Derfor har jeg stort sett gått rundt i pysjen hele dagen og bare ligget og sett filmer. Julen er jo fylt opp med mange fine og flotte komedier.

    Jeg vet det også er sånn for andre - men for meg er ikke jula den samme uten Alene hjemme. Så her har jeg sett både to, fire, fem og seksern i jula. Jeg er også oppvokst med Olsenbanden, og har sett alle jr. filmene deres. For ikke å snakke om voksenbanden. De gamle gode filmene er noe av de beste jeg liker å se på, så her har jeg plantet meg foran skjermen hver gang de har gått de siste dagene. 

    Jeg har også klart å pådra meg en liten forkjølelse inn i miniferien. Kjente det vel egentlig rett før jul at det var noe på vei. Heldigvis er det ikke verre enn som så at det bare er noe nesevirus. Tett nese kan være nokså slitsomt det, og jeg begynner vel egentlig å gå lei. Det gjorde jeg forresten her om dagen, også.

    Men selv med late juledager, håper jeg dere har hatt noen fine julestunder. Nå er romjulen i gang og store planer har jeg ikke før den aller siste dagen i dette året. Da er det nyttårsaften som står for tur - og vips, så var dette året borte også. Hvordan har deres juledager hvert?

  • Publisert: 27.12.2016, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • FLOTTE GAVER UNDER TREET

  • Publisert: 25.12.2016, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jaja, så ble det ikke noe portrett foran juletreet på selveste julaften. Men at det ble en vellykket kveld, det er det ingen tvil om. Vi ble hjemme i år også, men fikk koselig besøk fra både farmor, farfar og bestefar. Koste oss og hadde det veldig hyggelig, både rundt middagsbordet og i salongen.

    Nå som jula har vært her og det står fortsatt litt igjen, har det alltid vært en tradisjon å spise ribbe med masse godt ved siden av på selve dagen. For meg blir det ikke jul om det ikke blir ribbe, poteter, surkål, sosisser og full pakke. Men det slo an i år også, og ble en kjempefin dag.

    Fine og veldig flotte gaver fikk jeg også. Mye utstyr som jeg kan ta med meg videre på veien. I fjor fikk jeg blant annet sausekjele, tacoskåler i sett og brødrister. Dette var kanskje et tegn på at jeg snart burde flytte ut. Og også i år fikk jeg gaver som var veldig nyttige. Og slike gaver er så koselig å få. Ting som man trenger er veldig kjekt.

    Den siste tiden og de siste dagene har det blitt mye ordning og flying for å komme seg i mål med både gaver og annet som må gjøres før en julekveld. Vi stresser oss igjennom hvert år, og plutselig er alt over og det er et helt år til neste gang. Men vi er nok mange enige om at denne julekvelden er en veldig koselig dag - for ikke å snakke om kvelden.

    Men nå som alt er over tenkte jeg å vise dere noen av gavene jeg fikk, samt litt bilder av kvelden. Jeg har jo allerede et lite lager av en boks fylt med mange nyttige ting som jeg kan ta med meg videre på flyttefot - når den tid kommer. Men etter at jeg fikk de store gavene i kveld, begynner det å bli ganske trangt med plass for å oppbevare det jeg har fått. Så får vi se hvordan fremtiden blir fremover.
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 25.12.2016, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JULEMORGEN

  • Publisert: 24.12.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg forsvant fort inn i drømmeland i natt, men det var ikke akkurat en så veldig hyggelig morgen jeg våknet opp til. Jeg var en ungdomsjente som gikk på ungdomsskolen, og det var et eller annet som skjedde sånn at jeg måtte hente en lærer som måtte komme bort til situasjonen som hadde oppstått.

    Rundt håndleddet mitt hadde jeg en veldig fin klokke. En klokke som var litt i overkant av dyr og som jeg likte veldig godt. Men i det ene sekundet oppdaget jeg plutselig at den hadde blitt ødelagt. Glasset var knust og små deler hadde på et mystisk vis forsvunnet. Og lenger på den mystiske historien kom jeg ikke, for da gikk øynene opp og kroppen var på vei til å våkne.

    Men i dag er det julemorgen. Den store juledagen hvor vi og ganske mange småstresser litt fra morgen av for å komme i mål til å få en fin og flott kveld. Da jeg våknet sto det en pakke til meg ved siden av sengen, for den kom lillesøster med inn til meg noen minutter over midnatt. Selv visste jeg hva som befant seg i den, men alltid like spennende å åpne opp pakker.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 24.12.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TRADISJONEN GÅR IGJEN

  • Publisert: 23.12.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå er jeg ikke riktig sikker på i hvor mange år det har blitt, men hvert år på lille julaften tar vi alltid en liten tur innom kirkegården. Og det er vel også den eneste gangen i året vi besøker han. Tradisjonen går igjen, og det er noe vi gjør fast som en familie på seks. 

    For på pappas side har vi en onkel. En onkel som gikk bort alt for tidlig og som vi aldri fikk møte. Han ble rammet av kreft, og ble så syk hvor han sovnet inn fire år før jeg ble født. Bare sytten år gammel. Jeg skulle gjerne ønske at jeg fikk møte på han, i hvert fall få hilst på. Jeg har kanskje tusen spørmål som jeg sitter på, men han er ikke en person som vi snakker om til daglig. Hadde jeg fått truffet han hadde det kanskje vært litt annerledes..?

    Jeg har fått sett bilder av han som liten, og har i hvert fall et lite inntrykk i hvordan han så ut og litt om hvordan han var av det som jeg er blitt fortalt. Men livet er sårt for noen, og vi er heldig som har hverandre. Plaget av det er jeg ikke, og det er bare koselig og hyggelig å kunne besøke graven hans på lille julaften. Vi tenner og setter fra oss fire lys, og minner han for det.

    Fra de siste to årene vi har vært der har jeg alltid tatt et minne hvor bilder har blitt knipset. Kamera har fra da blitt med på turen, og også i år har jeg dokumentert og laget en ramme på det. Selv kan jeg ikke dra hjem igjen før jeg har fått et fotografi som minne. Så fra de siste tre årene har jeg skrevet ut og hengt det på kjøleskapet mitt. Og siden jeg i dag har ordnet nytt, så blir det gamle tatt ned og det nye kommer opp.

    Som dere ser så har jeg akkurat samme genser på meg når vi har vært der for å tenne lys. Hvorfor det er sånn er jeg ikke riktig sikker på. Det har bare blitt sånn etter at det første bildet ble tatt. Og etter det forbinder jeg denne hjemmestrikkede genseren med han når vi besøker graven om julen.
     


    Julen 2014
     


    Julen 2015
     


    Julen 2016

  • Publisert: 23.12.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • RIKTIG GOD JUL

  • Publisert: 23.12.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem skulle tro at det ble så stille og rolig med noen timer på jobb? Veldig mange barn har hatt ferie i noen dager allerede, og nå har endelig jeg litt etterlengtet ferie også! Lille julaften er allerede her igjen, ett år siden sist. Kun en liten dag til den store julekvelden og kjenner jeg kan lukte alle de nydelige juleduftene som venter.

    Vi klarte og slå sammen et lite julekort med alle oss fire søsknene i år også. Lurere egentlig på hvor lenge vi klarer og få til dette. Vet ikke om det er så mange flere år til. Og bare det å få til årets julekort med alle fire smilende var ikke akkurat feilfritt. Men vi fikk det heldigvis til slutt, i siste liten. Neste år håper jeg vi kan prøve og være tidlig ute med det - noe som var en plan dette året. 

    Men nå er det jul igjen, og med det vil jeg ønske alle dere der ute en riktig god jul. Fridagene og ferien er til å nytes, slappe av og lade opp ny energi når det plutselig blir pangstart på nyåret igjen hvor jobben kaller. Får bare håpe at disse dagene ikke går så fryktelig fort, så slenger jeg med mitt julekort for i år.
     

  • Publisert: 23.12.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DEN STORE GEVINSTEN

  • Publisert: 22.12.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Det er bittelille julaften og om ikke så mange timer er den allerede over for i år. I kveld har det også blitt en liten bytur, bare for å se om det fantes noe spennende i butikken. I utgangspunktet var jeg vel egentlig ute etter en julegenser, jeg også. De er jo så populære for tiden, så da jeg var i byen tidligere denne uken fantes dem ikke.

    Julegenser var ikke å se. I hvert fall ikke sånn jeg var ute etter. Så jeg måtte jo se om det var kommet noe inn, men det var ikke en eneste genser å finne. Jeg får vel bare gi opp, så kanskje jeg får prøve til neste år igjen. De forsvant tydeligvis fort i år, så jeg var ikke like heldig på den fronten.

    Da jeg kom hjem i dag lå det også en pakke til meg på sengen. Mamma hadde vært så snill og hentet den store gevinsten min som jeg vant i går. Noe flaks har jeg i hvert fall. Og det var jo kjempefine produkter som fantes i den flotte gaveposen. Gløgg og greier, så nå får jeg kanskje prøve og like gløgg. Julegløggblanding lukter godt syns jeg, så får jeg se om smaken er like god.

    Nå i kveld blir det julefilm som står på programmet. Alle tiders Hjemme alene 4. Det er ingenting som kan slå disse filmene, selv om jeg merker at de eldste Hjemme alene-filmene begynner å bli litt kjedelige. Men det er det som er med julen - det blir ikke jul uten Hjemme alene. Ønsker dere en herlig bittelille julekveld!

  • Publisert: 22.12.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • NÅ MÅ DU GI DEG!

  • Publisert: 21.12.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Nå blir jeg nesten litt paff her. Litt blek og fortvilet over det som skjer akkurat nå. Eller, kanskje ikke? Jeg hadde kommet hjem fra jobben i går og var ganske sliten. Relativt stille og rolig, men selv med litt færre barn kan det bli en del lyd. Egentlig var det en ganske fin dag, men som også hadde timene på løpebånd. Dagen gikk og plutselig var det å komme seg hjem.

    Etter å ha fått sprutet litt søle oppover leggene og utover skoene igjennom småpyttene jeg syklet hjem, var det godt å kunne slenge seg på sofaen. I dag gikk jeg rundt og trodde det var torsdag, men denne dagen er jo ikke før i morgen. Hver dag i hele desember har jeg alltid åpnet pakkekalenderen på morningen, og flaxkalenderen min har jeg alltid kost meg med å skrape når jeg har kommet hjem på ettermiddagen.

    Og heller ikke i dag var det ingen unntak å la være og skrape frem noen tall. I gårsdagen luke holdt jeg på å bli tusen kroner rikere, men det så ikke ut som at jeg skulle ha så mye flaks akkurat der. I skrapelukene befinner det seg også noen figurer, og disse skal krysses som en ekstra vinnersjanse. I dag befant det seg et lite juletre blant beløpene, og jeg krysset det av i skjemaet.

    Da jeg merket av oppdaget jeg plutselig at jeg hadde vunnet. Jeg hadde vunnet et beløp! Det var riktignok ikke store beløpet. Var ikke ti tusen eller en million. Det laveste beløpet var det heller ikke, men en liten sum med femti kroner var nå vunnet. Er det mulig, spør du meg? Nå må du gi deg! Nå har jeg hatt flaks på skrapelodd også nå.

    Men det stoppet ikke der. Kvelden var kommet, og ut med foreldrene dro vi for å ta en økt med julehandel på butikken. Ribba var allerede kjøpt inn, samt litt annet. Men vi trengte litt mere stasj før den store julerushen grep inn på oss. Vi orker ikke akkurat å fly rundt i folkemengden av ville høns som suser igjennom for å prøve og finne det dem skal ha.

    Blant alle frysedisker og varehyller med både det ene og det andre fikk jeg plutselig et varsel, men også en melding på facebook. Hva var det nå da? tenkte jeg. Når jeg likevel hadde oppdaget at det var en aktivitet på facebook som hadde varslet meg, kunne jeg ikke la være og gå inn å se. Jeg måtte sjekke dette ut.

    Opp kom det en kommentar fra et innlegg som jeg tydeligvis hadde likt og kommentert, uten at jeg hadde husket det. Jeg slenger meg jo på av alt av konkurranser om dagen, i et håp om å vinne. Det har jo vært ekstra morsomt nå de siste to månedene hvor jeg har vunnet en del. Og på de månedene har jeg vunnet mer enn det jeg har vunnet i hele mitt liv. 

    Så jeg lever litt i en rosa sky hvor jeg venter på premier om dagen. Men tilbake til innlegget som var kommentert. Det viste seg nemlig sånn at jeg hadde klart å legge igjen et spor på en konkurranse hos Apotek 1, noe jeg helt hadde glemt - for det har jo alltid vært sånn at jeg aldri har vunnet. Der var navnet mitt tagget opp i deres konkurranse, etterfulgt av en melding jeg fikk like etterpå om at premien var det bare å hente hos dem. Så med en liten pengegevinst og enda en premie som venter på meg, kunne nok ikke denne kvelden blitt særlig bedre!
     


     

  • Publisert: 21.12.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • EN VENN HADDE TAGGET MEG

  • Publisert: 21.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem skulle tro at akkurat jeg skulle våkne opp til ren hygge av et innlegg på facebook? Fra den aller første dagen i desember har jeg vært ivrig på fronten av alt som har med julekalendere. Jeg har meldt meg på både det ene og det andre - ja stort sett ganske mange.

    I fjor var jeg så heldig å bli trukket til vinner av en kjempeflott komfyr. Dette var i en julekalender på nettet, og etter den gang har jeg i år også grepet sjansen. Men nå begynner kalenderen for julen å tikke ut. Nå er det ikke mange luker igjen, men jeg skal stå på til de siste lukene har blitt sendt inn et svar på. Jeg vil ha mere flaks.

    Men så var det en hendelse her i går. Jeg hadde lagt meg på senga igjen etter å ha gjort mine morgenrutiner og lå egentlig der og slappet av før jeg skulle sykle avgårde på jobb. Jeg gikk igjennom de sosiale mediene og tittet litt på nettavisen. Plutselig kom det et varsel i facebook-appen. Hva var dette?

    I varselstatusen sto det at en venn hadde tagget meg i en kommentar. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke vente med å klikke meg videre. En side kom opp, en side som jeg har vært innom hver eneste dag nå i desember. Her har det blitt lagt ut luker for julekalender, og vennen ville varsle meg med å forsikre at jeg fikk med meg dette innlegget.

    Der lå svaret på gårsdagens luke om hvem som var de heldige vinnerne. Det var oppført tre navn, og da jeg leste igjennom kunne jeg se hele mitt navn. Jeg hadde vunnet på en av rema 1000 sine butikker, hvor premien var en gratis hårkur og massasje ved neste timebestilling. Dette var i samarbeid for Bibbis frisør, så nå er det vel på tide å komme seg til frisøren.

    Riktignok var jeg hos frisøren i starten av juni, hvor jeg (eller frisøren) gikk skikkelig løs på saksen og jeg ble ganske så kort i forhold til det jeg var. Det kjentes ut som flere kilo med hår gikk rett av, og jeg ble kort i toppen. På bilder i ettertid ser jeg at frisyren har vokst en del, og jeg er på vei til å bli langhåret igjen. 

    Planen min etter denne klippen var at jeg skulle la det vokse og gro igjen. Jeg var veldig glad i det lange håret jeg hadde, men på den tiden fikk jeg lyst på noe helt nytt. Og det var grunnen til at jeg fikk skulderkort hår. Men når jeg nå har vunnet en pakke med på kjøpet av en klippetime jeg bestiller, så må jeg vel kanskje snart klippe meg for å få brukt vinnerpremiene?!

  • Publisert: 21.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • FØLGE MEG I DEN STORE VERDEN?

  • Publisert: 20.12.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • "Pang" sa det plutselig en mandags morgen. Nå er vi her igjen og uka er godt i gang. Tirsdagskvelden er snart her, og når den er over går plutselig resten av uken i en reserfart. Deilig for noen, men også veldig skummelt. Jeg rekker jo så vidt å planlegge de neste timene for min fremtid.

    Og angående min fremtid - jeg kommer nok aldri helt sikkert å vite hvor jeg egentlig befinner meg, eller hva som kommer til å skje før jeg står midt oppi det selv. Vi kan drømme oss bort og se for oss noe, men det blir stort sett aldri helt likt sånn som jeg ser det for meg. Har du egentlig tenkt litt på det?

    Verden er så uendelig svær, men vi står bare på en liten del av den. Jeg skulle gjerne opplevd mer av verden å drømme meg helt bort. Bare ligget der langt ute på en øde øy og bli servert smoothie etter smoothie med en paraply i drinken. Det hadde vært noe, men vi får nok leve i den virkelige verden. Der hvor vi er her og nå.

    Selv om jeg ikke kan strekke meg langt opp til nord eller helt ned til sør, samtidig som jeg kan se bort i vest og gi en hånd i øst, kan verden likevel få et innblikk i hva jeg gjør og hva jeg trives med. Jeg vet at det er en liten håndfull som følger meg her om det jeg skrive og deler på denne bloggen, men likevel er jeg ikke bare en del av denne plattformen.

    Vi har også ander store medier. Snap for eksempel. En veldig populær applikasjon blant de yngre og eldste. Både jenter og gutter, og kvinner og menn. De siste årene har snap faktisk vokst seg større, og også jeg fikk en stor fristelse til å lage meg en bruker for noen år siden. Så, om du er av interesse og er nysgjerrig på å følge meg i den store verden, kan du alltids følge meg der også.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 20.12.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • EN FINALE MED NEDERLAND

  • Publisert: 18.12.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    Etter det skuffende OL i Rio, kunne vi i kveld juble over de fantastiske og sterke håndballjentene vi har på norges landslag! Den siste tiden har det kommet noen nye fjes inn, og gjennom dette europamesterskapet har de vist stort pågangsmot om at de er minst like gode som de som har vært der lenge.

    Starten av kampen og etter første omgang så ikke så veldig lys ut. Mange mål var ikke skåret, og det var litt feil som vi kunne ha unngått. Helt siden dette mesterskapet startet har jeg fått med meg absolutt alle de norske kampene. Når Norge da har hatt sine hviledager har jeg ikke sittet klistret fast til skjermen for å se de andre lagene, men noen har jeg jo sett på.

    En relativt gjevnt kamp hvor det i kveld har gått opp og ned. Men når tiden begynte å renne ut ble det tatt grep og de slo til. En finale med Nederland har vært utrolig spennende, og det å gå av med seieren og gull er stort. Jentene slo de orange med kun ett mål, og gikk av med hele EM 30-29 i aller siste kamp. Nå er det to år til neste mesterskap, men i mellomtiden kommer det alltid andre kamper og cuper en kan få med seg.

  • Publisert: 18.12.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • NATURENS GLEDE

  • Publisert: 18.12.2016, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    Helgen begynner å nærme seg en ende fortere enn man aner! Hver gang kan jeg spørre meg selv "Hvor har disse fridagene blitt av?". Man går hele uken å gleder seg til noen hviledager som inneholder både det ene og det andre. Og før man rekker å ta noen pustedrag å trekke inn litt frisk luft så er vi allerede tilbake i hverdagen igjen.

    Å kunne finne frem en kontroll å sette tiden på pause, sånn som man kan gjøre i film, det hadde egentlig vært ganske kjekt å ha. Gi litt rom for å pleie oss selv litt ekstra, å legge stresset litt på hyllen og ta oss en tur inn i større drømmer. Men sånn er det dessverre ikke, og selv er vi sterke nok til å klare oss å komme igjennom uke etter uke med bein i nesa.

    Men en stille dag har det ikke vært i dag. Noen rolige timer var det fra den tiden jeg klarte å komme meg ut av sengen til da jeg plutselig fikk besøk på døra. Vår kusine kom en tur på besøk i dag, og fra da har det gått i ett. Heldigvis klarte jeg å få en rolig start. Vi satt oss godt tilrette og slo på en film.

    Lille prinsessa på snart 5 år er jo litt av en elsker når det kommer til Anna og Elsa i frost. Hun har i hvert fall vært det. Filmen rullet, og i starten av filmen utbrøt det en kommentar fra den lille kroppens munn. Utrolig, tenkte jeg. Hun visste akkurat hva som skjedde i det neste sekundet. Det var som om det satt et klister som et minnet hos henne. 

    Overraskende nok satt hun en god stund og fulgte med. Men jammen er det mye som skjer i den lille kroppen. Litt urolig kan hun være, så vi valgte å ta oss en tur ut til lekeplassen i barnehagen. Der var det rett bort til det lille huset hvor hun ville leke butikk. Og med mine erfaringer til butikklek hadde en koselig stund der. 

    Men så fikk vi oppdage skogen ved siden av. Vi kunne se at det var noe der. Nysgjerrige som vi var tok vi turen inn blant mange kvister og trær. Det var en uteplass som barn og voksne hadde laget som deres tursted. En veldig fin plass i grunn. Og også her ble det mye lek og hygge. Kan nok tro at dagen til kusina har vært topp. Og det hele ble avsluttet med grøtspising. 

  • Publisert: 18.12.2016, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN GRØNN JUL?

  • Publisert: 17.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     


     

    I år er det et håp om å få en grønn jul. Slik som det er ute nå er bare helt fantastisk. Og selv om snøen ikke har valgt å komme, kan vi ikke unngå å få frem juletreet. Det ble tatt frem tidligere i uken, men det var ikke før for et par dager siden at det ble kledd opp med fine pyntegjenstander.

    Treet er fremme, julesanger er blitt hørt på den siste uken og julestemningen sniker seg vel på etter hvert. Noe særlig med julefilmer har det ikke blitt enda. Jeg satt faktisk og tenkte her i går at jeg skulle så gjerne ønske det kom noen nye filmer, men som er like bra som de gamle. Merker at jeg har gått litt lei de som har vært, etter å ha sett de så mange ganger - selv om det fortsatt er mange bra og fine filmer å se. Men jeg savner at det kommer noe nytt og som virkelig griper interessen.

    Nå er det bare en liten uke igjen til selve julekvelden, og kun fem små dager med jobb. Det skal virkelig bli deilig med en liten miniferie. Bruke julen til å slappe av og kose seg helt ut, før det blir en pangstart på det nye året som kommer hvor man plutselig må tilbake på jobb igjen. Bare to små uker til av dette året, så er tjuesytten plutselig her! Håper dere har hatt en fin start på helgen, så må dere ha en riktig god lørdagskveld.

  • Publisert: 17.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • WHAT A DAY

  • Publisert: 16.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det har vært veldig rart når jeg ikke har åpnet opp vinduet for å sette meg ned for å skrive et innlegg. Det har nå gått noen dager uten at jeg har gitt fra meg et eneste ord. Jeg har tenkt på tanken hver dag om jeg ikke skulle slengt inn et tegn til dere, men så har jeg på en måte ikke hatt lyst til å dele noe.

    Det har vært en hektisk og slitsom uke. Både en dag med luciafeiring, gudstjeneste i kirken, julehemmeligheter for barna og masse som har skjedd hele uken på jobb. Og ikke nok med det. I dag var det duket for nissefest. Da jeg kom på jobb møtte det meg mange fine og flotte små barn i sine nisseantrekk. 

    At det har gått i ett fra morgen av i dag er det ingen tvil om. Det var virkelig mange barn som hadde gledet seg til denne dagen, og hadde skrudd opp støyen sin et par hakk. De hadde det koselig og alt sånn - var bare ganske høy lyd. Med både en liten økt på formiddagen og på ettermiddagen har det vært disco med både masse lys og musikk.

    Ikke misforstå meg. Det har vært en utrolig koselig dag. En riktig vellykket dag også. Kunne gjerne hatt flere slike dager på jobb, hadde det bare ikke vært for at energien hadde blitt dratt ut av meg. For det merket jeg godt da jeg kom hjem i dag. Jeg var helt kaputt. Jeg var virkelig sliten og tankene var tunge.

    Full fart i hele dag, og godt var det å komme hjem å vite at det var fredag og endelig helg. Igjen! Denne helgen tror jeg ikke at jeg har noen planer, ikke som jeg vet om i hvert fall. Så når helgen nå har startet har jeg for øyeblikket slengt meg ned for å få tilbake litt energi etter en fin, flott, supertopp og hektisk uke. Heldigvis lever jeg.
     



     

  • Publisert: 16.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK

  • Publisert: 12.12.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • Juhuu, endelig er mandagen her igjen med en ny, flott og spennende uke. Dagen har riktignok bare sust forbi, og nå sitter jeg her og er snart klar for kvelden. Egentlig har jeg ikke stort på hjertet, og hadde vel egentlig tenkt å hoppe over denne "jobben" for i dag. Men jeg kunne ikke lure meg unna denne gangen.

    Etter arbeid hadde jeg rukket å synke ned i godstolen, og klarte så vidt å komme meg opp for å ta en liten bytur med mamma. Selv hadde jeg ikke noe jeg skulle ha i byen, men likevel kom jeg meg ikke tomhendt hjem. For det var nemlig sånn at jeg ikke klarte å gå forbi uten å ta med meg dette her hjem.

    Og hvem kan vel gå ut av butikken uten å dra kortet for noe så morsomt, herlig, søtt og helt fantastisk sengetøy som dette? Ikke jeg i hvert fall. Det var som om hendene mine sugde tak i varen, og dermed var det ingen utvei enn å bli noen kroner fattigere. Men hva gjør vel det? Er jo ikke hver gang jeg unner meg et nytt sengetøy. Og i hvert fall ikke noe så "barnslig" som med han er på. Halv pris var det også.

    Så da de høye hælene var tatt av etter å ha kommet hjem, var det ingenting annet enn å slenge dette i vaskemaskinen. Så i kveld skal det bli godt å legge seg i et helt nytt dynetrekk, og splitter nytt putetrekk. Å sove med han er tror jeg skal gå bra. Om jeg så får et lite bitemerke i låret når jeg våkner, så skal jeg nok klare meg. Det var kjærlighet ved første blikk!
     


     


     


     


     

  • Publisert: 12.12.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • ALLE GODE TING ER TRE

  • Publisert: 11.12.2016, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • God dag til dere alle der ute. I natt ble kvelden litt lang og det føltes at jeg ikke hadde en sjans for å sovne. Vanligvis liker jeg å avslutte dagen rundt midnatt, men da jeg fortsatt satt i sofaen klokken ett, fordi vi så på et veldig spennende program, kunne jeg ikke annet enn å avslutte alt jeg holdt på med å komme meg i seng.

    Trøtt? Nei, det var jeg slettes ikke. Jeg var rettere sagt lys våken, men likevel ville jeg komme meg i seng. Hvorfor skulle jeg egentlig være oppe hele natten når jeg ikke hadde stort å gjøre? Og jeg liker jo å være relativt tidlig oppe dagen etter, bare for å få litt ut av timene som kommer før det igjen er en ny dag.

    Heldigvis sovnet jeg ganske fort da hodet traff puten. I hvert fall etter å ha funnet en god nok sovestilling. Plutselig var jeg lang inni drømmeland - blant de villeste fantasier og med rollefigurene som slett ikke finnes i virkeligheten. Noen ganger er det utrolig hva man egentlig drømmer. 

    Godt var det å våkne uthvilt da øynene selv lukket seg opp. Dagen startet jeg med min vanlige rutine - sjekke siste nytt fra medier på mobilen, samt å svare på noen spørsmål fra ulike julekalendere jeg er med i. Har et lite håp om å vinne mer, ettersom jeg vant to ganger nå i november. Men blir slett ikke skuffet om det ikke går min vei i jula. Heldigvis har jeg en av premiene mine som er på vei.

    Men som sagt, jeg bladde meg igjennom appene jeg har liggende på den minste "maskinen" min, og det var da jeg kom over det. Og det er her facebook er så kjekk å ha. Den delen av facebookverden hvor man kan se tilbake i tid. Hva som skjedde av det som ble publisert på akkurat denne dagen. Riktignok ikke alt som er like spennende, men i dag fikk jeg et gammelt minne frem.

    Ja, for det var i dag for nøyaktig tre år siden at jeg endelig klarte å bestå. Jeg hadde fått meg fri fra jobben fra morningen, for å gjøre det jeg måtte igjennom. Helt siden slutten av sommeren dette året hadde jeg lest meg iherdig frem og tilbake, gått igjennom tester på nettet og følt meg virkelig klar. 

    Det var onsdag 11. desember 2013, den ene dagen av de to-tre dagene de hadde åpent i uka. Åpningstiden var klokken ni, og ikke så lenge etter tråkket jeg over dørterskelen deres. Med nerver i fingrene og en liten klump i magen, gikk jeg inn for å registrere meg på en av deres maskiner. Skulle jeg klare det denne gangen?

    Jeg logget meg inn, og så var det hele i gang. Jeg måtte svare på en haug av spørsmål, og jeg måtte virkelig ta frem fornuften og teorien jeg hadde lest i mange, mange måneder. Jeg orket ikke å gå i den samme fellen en gang til. Jeg brukte god tid på hver eneste oppgave jeg fikk, i et håp om at det jeg svarte skulle være riktig. 

    Jeg begynte å nærme meg slutten på en ende, og et siste tastetrykk skulle gi meg resultatene på om jeg hadde klart det eller ikke. Jeg kjente jeg var litt redd for hva som ville vises på neste side. Jeg gikk til og med igjennom oppgavene flere ganger, før jeg til slutt konkluderte med at nok er nok, og så valgte jeg knappen for å avslutte.

    Og veldig glad er jeg i dag for at jeg gikk igjennom oppgavene så nøye før jeg endelig leverte. Denne testen hadde jeg gjort to ganger tidligere, og da det sto på skjermen at jeg hadde bestått ble jeg så glad. Jeg hadde virkelig gjort mye ut av dette, bare for å klare og komme i mål. Alle gode ting er tre! Og nå var endelig teorien på lappen i boks. For en deilig følelse.
     

    Den følelse når du endelig klarer det. Alle gode ting er tre. Og spesielt likte jeg denne datoen også.

  • Publisert: 11.12.2016, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • INNSPURTEN PÅ GAVEFRONTEN

  • Publisert: 10.12.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hei og velkommen skal du være. Nå er det endelig helg og fri. Jeg har kjent at det er mye som har skjedd denne uken, men samtidig har jeg ikke klart å legge merke til alt sammen fordi dagene bare har sust avgårde. Og her sitter jeg som et stort spørsmålstegn og lurer på hvorfor ikke tiden går saktere.

    Det er nå to uker igjen til den store julekvelden. Dagen hvor du står opp til en julemorgen med en julestrømpe eller kalendergave, samtidig som de aller koseligste julefilmene triller en etter en over skjermen hele dagen. Selv har jeg så smått begynt å få litt julestemning. Jeg legger ikke så mye merke til den, men det er nå litt der.

    Og da jeg satt sent i går kveld og fikk gjort unna den siste innspurten på gavefronten kan jeg nå senke skuldrene og konsentrere meg mer om det som ellers skjer i hverdagen. Riktignok bare to uker med arbeid igjen, så jeg får prøve og holde hodet oppe litt til før jeg kan synke ned og ta litt velfortjent ferie. Om jeg gleder meg? Gjett om!
     


     


     


     

  • Publisert: 10.12.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • KALENDERLUKE 7

  • Publisert: 07.12.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Igjen kan jeg fortelle at det har vært en fin og flott arbeidsdag. Et lite snev av julestemning med julehemmeligheter, og godt vi snart er i mål. Jeg har følt litt at dagen har gått i ett, men sånn er det å være med så mange barn. Og best av alt er at det er så fantastisk å være sammen med dem. Hva skulle man gjort i en hverdag uten de flotte ungene?

    Og ikke nok med det. Twinsa har nå kommet hjem igjen, etter en klassetur med trening. Og på sin store dag. De har nemlig bursdag i dag. Seksten ganger to hurra for de "små" trolla som ikke lenger er liten lenger. De har for lengst tatt meg igjen på høyden, og jeg kan nå kalle meg den eldste og laveste søstera i søskenflokken på fire. Det er jo både ulemper og fordeler med å være minst.

    Men nå som vi har kommet oss igjennom den første uka av julemåneden var det kanskje på tide å telle ned på kalenderen sin. Jeg har vært så heldig å få pakkekalender av mammaen min i år - igjen. Jeg har egentlig ikke vært så opptatt av å stå opp til alle småpakkene, men i dag syns jeg det var på tide å bli kvitt den. Få dem bort fra lukene sine. 

    Så da ble det noen gaver som måtte åpnes for å finne ut av hva som befant seg der. Det var riktignok smågaver, ettersom mamma har hatt en oppgave å samle inn nittiseks småluker. Men jeg er fornøyd med alt jeg får i kalenderen, og det er jo kjekke ting og andre saker som man ellers trenger. 
     


     

  • Publisert: 07.12.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SMØRE SEG INN I SVART

  • Publisert: 05.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Timene flyr og helgen går unna, og plutselig satt vi her igjen en mandags kveld. En ny uke står foran oss, men kjenner jeg tiden rett er fredagen og helgen rett oppi hælene på oss. Det er bare å se på denne dagen - den har sust avgårde før jeg nesten har rukket å tenke forventninger til den.

    Hele helgen min startet med å smøre seg inn i svart. En svart maske ble påført bare for å føle seg litt "fin". Du har vel kanskje hatt en time eller to en eller annen dag du har følt deg sliten. Pleiet deg selv, tatt det med ro og bare kost deg. Og det hadde jeg denne fredagskvelden.

    Og det blir det i kveld også. Riktig nok uten ansiktsmaske. Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke har lyst til å gjøre stort. Var så vidt jeg hadde lyst til å stå opp til morgen i dag tidlig. Og når det samtidig virker mørkt ute store deler av dagen blir du ikke akkurat mer våken. Så nå er dagen over for meg og lader opp til en sen kveld med håndball-EM. Ønsker dere en fin kveld!

  • Publisert: 05.12.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • FANTASTISK MORGEN

  • Publisert: 04.12.2016, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Den superfine og flotte vintersolen er så vakker! Denne tiden liker jeg, akkurat sånn som det er nå. En deilig temperatur ute og ikke for kaldt. Lys fra klar himmel og en fantastisk morgen. Kan det bli bedre? Jeg har ikke ord for hvor koselig det er ute akkurat nå.

    Jeg var akkurat på vei til å våkne i dag tidlig da jeg plutselig ble kontaktet. Da var det å åle seg ut av sengen og kaste på seg joggebuksa og genseren. Og turen, den gikk over til naboen. Det blir en del bringing og henting, så etter å ha fått broderen hjem var det å gjøre seg klar for å få twinsa avgårde.

    Men tross denne morgenkjøringen fikk jeg også se mange vinkler av den fantastiske soloppgangen. Ingenting er mer vakkert enn å se utover havet eller fra en fjelltopp når solen er på vei til å stå opp. Men minst like fin når den er på vei ned. Så når det ble et lite stopp langs veien, kunne jeg ikke unngå å skape omgivelsene inn i rammer.
     


     


     

  • Publisert: 04.12.2016, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DE SISTE GAVENE

  • Publisert: 03.12.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etterfulgt av en sen kveld i natt, ble det noen overraskende ekstra timer med soving på formiddagen i dag. Jeg er ikke veldig glad i å sove alt for lenge i helgene, for da føler jeg at dagen blir så mye kortere. Men da klokken viste at den nærmet seg elleve hadde jeg ikke noe valg. Følte jeg.. 

    Ingen planer for dagen hadde jeg heller ikke, så jeg kunne jo sovet til langt ut på dagen. Men der er nok ikke jeg. Jeg er ikke en av de som sitter oppe til langt ute på natten. Det kan skje noen få ganger i året, men jeg er hun som liker å sove når man "skal". 

    Lørdager er stort sett rolige for min del, så i dag har jeg fått ordnet litt her hjemme med noen småting. Her om dagen fikk jeg unnagjort de siste gavene også - håper jeg. Så nå har de fått fint papir på seg og er nesten helt ferdige. Bare en lite merkelapp og en sløyfe så er de klare til å leveres. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere kose dere resten av kvelden!
     


     


     


     


     

  • Publisert: 03.12.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DE NUSSELIGE MUSENE

  • Publisert: 02.12.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Roen har senket seg for dagen, og i mitt hodet har det følt ut som det har gått i ett. Riktig nok har det ikke akkurat det, men kanskje det er noe jeg merker nå som vi er inne i desember og det er mye som skal skje fremover. God det i hvert fall er helg nå.

    På jobb er vi i full gang med juleforberedelser med barna. Kan ikke akkurat si at jeg har noe julestemning enda, men veldig koselig er det å ha den tiden en får med hvert barn. Se dem være stolt over det dem har laget. Sette sine trykk gjennom produksjonen, som videre skal bli flotte og minnerike gaver.

    Her hjemme har jeg prøvd å sette ut noen små og søte pyntegjenstander for å få litt julestemning. Eller små og små. De er vel egentlig ganske smale og høye. Veldig fine syns jeg dem er, og de var en kjempefin gave jeg fikk fra mamma en gang. Så, nå har de fått plass i vinduet mitt. De nusselige musene ♥ En fin kveld ønskes dere alle!
     


     


     


     

  • Publisert: 02.12.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG SLAPP IKKE UNNA I ÅR

  • Publisert: 01.12.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Aller først får vi ønske den tolvte og siste måneden velkommen. Nå er den endelig her og det er ingen vei tilbake. Hvor dette året blir av har jeg ingen anelse på. Likevel slipper vi ikke unna desember med alle de koselige og hyggelige stundene som hoper seg opp. 

    En koselig tid står i vente. Nedtelling til den store juledagen er i gang, men heller ikke det kan jeg skjønne at denne dagen nærmer seg med store skritt. Vi vet jo fra før at tiden går utrolig fort, så tør ikke å tenke på hvor fort de siste dagene nå går.

    Men vi er nå her da. Om vi vil eller ikke, så kommer dette julerushet over oss. Noen føler kanskje at de har utrolig mye de skal gjøre på kort tid. Mens andre kan føle at "dette går bra" og at de kommer seg igjennom uten alt dette julestresset. 

    Selv om alle julegavene jeg hadde på lista er krysset av, hadde jeg kanskje håpet at jeg hadde vokst fra meg en ting. Men, jeg slapp ikke unna i år. Hadde sett for meg det første året uten en kalender, i og med at jeg begynner å dra litt på åra. Ikke at jeg føler meg så veldig voksen da...

    Nå har jeg vist i et par uker at det bare var å glemme. I alle år har jeg og mine søsken hatt pakkekalender - som inneholder både småpakker og aktivitetslapper. Er greit det, og egentlig ganske koselig. Hyggelig var det av mammaen min at hun ville lage til meg i år også, selv om jeg egentlig ikke hadde trengt.

    Men med eller uten pakkekalender - julestemning blir det nok uansett. Håper jeg. Helt siden jeg var barnehagejente og til nå så har jula forandret seg en del. Julekvelden er ikke lenger sånn som den var før. Med årene er det et eller annet som vokser fra med det jeg opplevde i jula som liten. Kanskje er det nye tradisjoner og synsvinkler som skapes? Ikke vet jeg. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jula er koselig for det. Og kanskje du har julekalender også...
     


     

  • Publisert: 01.12.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • DEN KOM FREM I ÅR OGSÅ

  • Publisert: 30.11.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Så kunne jeg ikke la være og bare la den ligge der i den kalde og mørke esken sin. Den kom frem i år også. Min fine, enkle og flotte stjerne skinner nå i det store vinduet. Lyser så flott der den henger og varmer opp en mørk vinterkveld.

    Riktig nok ikke noe snø ute, og enda godt er det. Men med en lysende stjerne i karmen får man som regel litt julestemning for det. Nå har vi to flotte stjerner skinnende i huset, og den tredje kommer opp når julegrana settes frem. Det må jo lyse fra tretoppen også. 

  • Publisert: 30.11.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • VILLE DEN PASSE I VINDUET?

  • Publisert: 29.11.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem skulle tro at det er nå tiden var inne? At vi nå har dratt oss igjennom elleve måneder med liv og røre. Hulket og grått noen tårer, og hatt fine og flotte stunder som vi har lagt opp i minnekofferten. Fjoråret gikk fort det, men at vi skulle sitte her i dag og ønske desember velkommen om to dager hadde jeg ikke trodd for noen måneder siden.

    Det har bare gått veldig fort. Likevel kommer julen, og her i helgen var det allerede første søndag i advent. Det aller første lyset i staken ble tent, og det ble det også hos mange andre. Og ikke ble det bare tent ett adventslys. Julestjernen vår kom også opp. Og i år er det en helt ny adventsstjerne som flyttet inn hos oss i stuen. 

    Den forrige vi hadde var av papir, og var egentlig ganske fin. Men da mamma og jeg kom over denne stjernen kunne vi nesten ikke gå forbi den. Men ville den passe i vinduet? Ville den passe inn i stuen i det hele tatt? Det var bare en måte å finne ut av det - og det var å henge den opp på plassen sin.

    Og tro det eller ei - nå henger det en fantastisk stjerne og skinner opp i karmen. Den er verken for stor eller for liten. Akkurat passe og en perfekt plass for akkurat denne skinnende adventsstjernen. Så da ble det advent i år også, med "diamanten" hengene der den alltid pleier. 



     


     

  • Publisert: 29.11.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVOR ER SPEILREFLEKSEN?

  • Publisert: 28.11.2016, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Ny og flott uke er i gang. Og det var så vidt den kom i gang også. I hele går gikk jeg rundt og var helt kaputt. Stuptrøtt og alt det der, og igjennom dagen endte jeg opp med hundre og ørten smålurer. Hadde jeg ikke fått de time outene fordelt utover dagen, hadde jeg nesten ikke visst hvor jeg skulle gjøre av meg.

    Men til tross for en helt utslitt Pernille som nesten ikke klarte å holde øynene oppe i går, var det jammen ikke lett å komme seg på jobb i dag. Klokkene ringte som alltid, klar for å fortelle meg at det var på tide å stå opp. Ut av sengen sto jeg opp og gjorde unna rutinene jeg ellers gjør om morgen. 

    Men heller ikke det var nok. Likevel endte jeg med å legge meg ned for å hvile. Bare slappe av i fem minutter før jeg måtte komme meg til hektene igjen. Fem minutter? tenkte jeg. Vil vel si at det ble mer enn det. Hadde det da vært meg hadde jeg gått for å ligge i senga helt til jeg hadde nok energi til å stå opp. Men jobben, den ventet på meg.

    Heldigvis, nok en gang, har jeg i dag overlevd på jobb. Det skjer jo noe alltid igjennom en dag på jobb, og det er sjelden du virkelig kan koble ut og legge både barna og alt annet vekk. Egentlig kan du det aldri. Derfor var det godt å komme hjem i ettermiddag. 

    Da jeg endelig fikk se mer av lyset når jeg kom ut og jeg var ferdig på jobb, fikk jeg se et fantastisk lys rett over meg, men samtidig litt lenger vekk. Min umiddelbare tanke var "Hvor er speilrefleksen?" og "Hvorfor er jeg ikke på Slottsfjellet nå?". Ja, for et av de beste utsiktsplassene her i Tønsberg er nemlig Slottsfjellet. 

    Men tiden var knapt. Jeg hadde rukket å komme meg hjem, og i det jeg akkurat hadde kommet meg opp bakken til fjellet hadde det vært for sent. Derfor kunne jeg ikke unngå å stoppe opp på vei hjemover for å ta noen bilder av lyset. Riktignok bare med mobilen, men det får duge. Er jo ikke den aller verste kvaliteten, selv om jeg skulle ønske jeg hadde et bedre utstyr der og da.

  • Publisert: 28.11.2016, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • NÅR MØRKET FALLER

  • Publisert: 27.11.2016, 01:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    Ettermiddagene blir nå kortere og kveldene blir lengre. Det vil si at mørket legger seg som et stramt teppe ganske tidlig. De siste dagene, men også ukene, så har det nå pleid å være helt mørkt ute allerede klokken fem om ettermiddagen. Tidligere har det også vært, men jeg har aldri klart å se på tiden i det mørket har slått seg av som en bryter.

    Ja, for det føles litt sånn. At noen der ute slår ut en kobling som tar alt lyset et par timer før det virkelig er kveld. Men hva er vel da bedre enn å lyse opp stemningen når mørket faller. Her i huset liker vi å tenne levende lys. Ikke bare ett, to eller tre, men flere. Hele stuen vår er dekket av både telys og kubbelys, og ingenting er mer koseligere enn det.

    Nå som vi går inn mot julestemning er det ekstra koselig med lys som brenner. Så tidligere i kveld fikk jeg dratt frem de støvete lysevasene som jeg har hatt gjemt bak noen kurver høyt oppe under taket. De trengte så klart en liten vask, etter asken som hadde samlet seg opp etter flammene, og støvet som hadde hopet seg opp under lagringsplassen. Brenner du mye levende lys?

  • Publisert: 27.11.2016, 01:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HIMMELEN VAR I FLAMMER

  • Publisert: 26.11.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Vi går virkelig inn i en fantastisk og koselig adventstid. Ute er det fortsatt varmt - og vinterkulda har ikke truffet oss enda. Får virkelig håpe at vi unngår den helt, eller i noen uker til. En lenger høst gjør meg ingenting om vi får, så lenge vinteren er her så lite som mulig. I hvert fall snøen.

    I går kunne jeg se opp på himmelen. Der svevde det mange kule og tøffe skyer som bare sugde oppmerksomheten min ut av meg. Jeg sto der og kunne grave frem og finne mange kule små bilder i det store "bildet" foran meg. Og siden jeg har vært og fortsatt er interessert i foto, har jeg et godt øye til å se for meg kunst innenfor de fire rammene.

    Men i så fall - himmelen var grå og tøff i går, men i ettermiddag har den vært rosa og vakker. Himmelen var i flammer! Bare synet av å se opp gjorde meg glad. På dette tidspunktet da store deler av skyene ikke var hvite, skulle jeg ønske at jeg sto på en høy fjelltopp. Der kunne jeg se utover det fine miljøet og få med meg alt det vakre. 

    Men å komme seg opp i høyden hadde jeg nok ikke rukket før den vakre fargen hadde forsvunnet. Derfor ble det å stå her nede på bakken og gjøre så godt en kunne med kanskje å være så heldig og få noen blinkskudd. Og det håper jeg at jeg fikk til. Dokumentering ble det i hvert fall. Videre blir det nok en stille og rolig kveld. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere ha en kjempekoselig lørdagskveld!
     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.11.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • SE OPP

  • Publisert: 25.11.2016, 14:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Noen ganger må man kaste inn håndkle. Så for å få en ekstra hviledag for å passe på helsa ble jeg derfor hjemme i dag. Og det var da jeg våknet tidlig til morgen i dag og følte meg litt pjusk at jeg innså at dette var min første sykedag siden vi startet et helt nytt år i august. Forkjølelsen traff meg for tre dager siden, så til uka er jeg klar for jobb igjen.

    Selv om jeg har vært hjemmeværene har jeg likevel vært oppe siden tidlig på morningen. Jeg har klart å holde den verste snufsen i sjakk, men tror likevel kroppen trengte en hjemmedag. Og når jeg da har helgen på å ta det med ro og gjøre akkurat det jeg vil, ja da er det fit for fight når uka starter igjen.

    Dagen og helgen startet derfor likevel med et grått lys ute, og over meg kunne jeg ikke unngå å se opp. Himmelen kan være ganske fascinerende, og i dag kunne jeg lage og se ulike bilder høyt der opp blant alle skyene. 

    Bare se på de bildene over her, så skjønner du hva jeg mener. Det var ikke vanlige "sveveputer", så da jeg oppdaget dem var det bare å dokumentere dette på brikken. Det var som om det foregikk en helt annen verden der oppe. En eller annen type for fest. Og apropo fest - det er fredag. Ønsker dere en fin fredag og riktig god helg!

  • Publisert: 25.11.2016, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • BLACK FRIDAY, ELLER...

  • Publisert: 24.11.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig klarte jeg å få fingrene ut. Ikke i en villeste anelse hadde jeg trodd at jeg i dag, to dager etter ankomst, skulle ta fatt på korken og smøre meg inn i svart. Det er tross alt black friday i morgen, så hvorfor ikke gjøre en liten behandling med black mask?
     



     

    Tuben er jeg veldig fornøyd med, og med det lille hullet den har kommer det ikke så mye ut. Å påføre denne masken er ganske enkelt, men det lille negative er at du må legge et ganske tykt lag for at alle porer i ansiktet skal kunne dekkes.
     


     


     


     

    Etter å ha klint seg inn i svart, vil jeg ikke si at det tok så veldig lang tid før det tørket. Masken begynte å stivne etter noen minutter etter at jeg hadde fylt ut hele ansiktet. Og etter en 20-30 minutter kunne jeg endelig begynne å rive forsiktig masken av.

    Det å ha dette produktet i ansiktet var ikke noe ubehagelig. Ikke som jeg la merke til. Den var rett og slett litt kjølig, deilig å ha på seg. Lite gris ble det også, så og si ingenting da jeg påførte denne med en pensel. Og lite klissete var den om du så ønsker å bruke fingrene til å smøre den ut.
     


     

    Men så var det på tide å få dette "griset" av. Og det var her det begynte å skape problemer. Jeg fikk tak i en ende og begynte å dra dette av helt vanlig sånn som jeg ellers har brukt å gjøre med de tidligere maskene jeg har brukt. Det var letter sagt enn gjort.

    I det jeg nappet tak i en liten flik var det som om tårekanalen begynte å produsere væske. Øynene ble litt blanke, men det var ikke noe annen måte å få dette av enn å dra i det. 
     


     


     

    Jeg vil si jeg tåler veldig mye, og noen smerter overlever jeg. Men dette her, det var virkelig vondt og ubehagelig på en gang. Var nesten sånn at jeg hadde lyst til å la det være. Ikke brydd meg om at jeg var helt svart i ansiktet av en maske. Men så kunne jeg heller ikke gå rundt slik for så å risikere å skremme livet av folk.
     


     


     

    Du ser at masken virkelig holder igjen i huden, og at den ikke er lett å få av. Kan si jeg brukte noen minutter ekstra på å bli kvitt "ondemasken". Jeg vet i hvert fall at dette er noe jeg ikke skal unne meg for ofte. Kanskje en gang i blant. Men en ting er helt sikkert, og det er at jeg ikke skal gå til innkjøp av dette produktet mer!

    Har du prøvd denne type ansiktsmaske før? Og hva er det du syns om den?

  • Publisert: 24.11.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • PAKKEN JEG HADDE GLEMT

  • Publisert: 23.11.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig er den her! Pakken jeg hadde glemt som var på vei hjem til min postkasse. Du kan da tro jeg ble glad da jeg kom hjem i går og det lå en pakke på kjøkkenbenken og ventet på meg. Og det verste av alt - jeg hadde glemt hva det var jeg hadde bestilt.

    Men når det tar opp til flere uker og over en måned siden man gjorde både ett, to og tre tastetrykk på nettet, ja da kan det fort gå i glemmeboken og man tenker på alt annet. Spennende var det å åpne opp for å se hva som befant seg i pakningen. Det var jo litt som julaften, og den er jo her om litt over fire uker alt!
     


     

    Men uansett, pakken var allerede ankommet og jeg hadde ikke tid til å vente med og åpne den opp for å finne ut av det. Midt i pakkeåpningen kom jeg plutselig på hva det var, men fortsatt var det like spennende av å se om det stemte med det jeg hadde satt på min bestilling. Og denne hadde reist helt fra Malaysia.
     


     

    Og jammen stemte det på en prikk. Så, når jeg har tid... eller det vil si når jeg orker, så blir det nok å teste ut denne svarte ansiktsmasken. Kanskje det er noen av dere som har prøvd denne også?
     


     


     

  • Publisert: 23.11.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG VAR IKKE ALENE

  • Publisert: 22.11.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har mange fine netter hvor jeg lader opp og sover godt. Men i natt, noen av de timene jeg sov til i dag, de var ikke like gode. Jeg sover hele natten igjennom, selv om jeg er tidlig oppe om morgen når jeg skal på jobb eller når jeg står opp noen timer senere i helgene.

    Det var noe som lå der sammen med meg. Jeg var ikke alene. Ikke var det en følelse av at jeg sov noe godt, men jeg lå der og irriterte meg når jeg først våknet. Det er grusomt. Så grusomt at du fort kan bli litt amper. Men jeg hadde jo ikke tid til å være det heller. Det var midt på natten, og jeg trengte disse timene med søvn.
     


     

    Den som ikke ville være min venn når jeg først trengte søvn, var denne nesa. Det er et slit og ork når den først har satt seg i vranglås og ikke den fungerer som den skal. Jeg lå der nesten å pustet meg igjennom natten med åpen munn, i et håp om at en liten flue eller annet husinsekt ikke skulle kravle nedover pusterøret.

    Noe av det verste jeg vet er når nesa er tett. Og det var ikke stort bedre da jeg sto opp til morgen i dag. På jobb følte jeg at jeg ikke var helt til stede, selv om jeg gjorde så godt jeg kunne. Noen av de tingene jeg virkelig hater her i verden, er å dra lufta skikkelig innover igjennom nesa. En liten snufs kan gå, men jeg liker ikke når jeg er ute blant folk og er nødt til å lage lyd. Kanskje det har noe med at jeg har vært så mye stille selv..? Men så er det også veldig mye som skal til før jeg blir hjemmeværene om jeg er syk.

    Men uansett. Papiret fikk virkelig kjørt seg. Eller, nesa mi fikk seg en overkjøring. Er ikke noe deilig å være forkjøla, men jeg følte jo meg ikke syk nok til å dra hjem fra arbeid heller. Pytt sann og bank i bordet - jeg er svært sjelden syk, og har enda ikke hatt en sykedag fra jobben i høst. Håper bare ikke neseproblemene blir verre og at det er over i løpet av natten.
     


     

    Det at noe så lite skal skape så store plager og irritasjon er litt rart å tenke på. Den lille nesa. Den lille "dotten" midt i ansiktet kan lage så mye problemer. Bare det ikke utvikler seg noe mer utover en tett nese og noen nys så er jeg fornøyd. Er ikke klar for å bli syk nå rett før juletider. Ikke har jeg tid til det heller. Og har vi egentlig tid til å være syke?

  • Publisert: 22.11.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • SMÅ JULETEGN

  • Publisert: 21.11.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Om vi vil eller ei så begynner vi med stormskritt å nærme oss første søndag i advent. Utrolig, men sant. Selv kan jeg ikke fatte hvor alle disse månedene har blitt av. For ikke å snakke om selve året. Vi er snart i veiens ende, i en ende av et fint og flott år. Bare en måned og litt over en uke igjen.

    Nå som desember nærmer seg og det første adventlyset snart skal tenner, har jeg så smått begynt å tenke på jul. Faktisk så ble jeg ferdig med julegavene i helgen, og veldig deilig å ha det ute av verden. Så når juletiden virkelig kommer, ja da er det bare å slappe av å kose seg med selve julekosen.

    Vi pleier å pynte med nissehus, julestjerne og julelysestaker blant annet. Selv har jeg ikke vært så stor fan av å pynte så mye hos meg selv - på rommet mitt. Jeg gjorde det litt før, men har ingen planer om det i år. Jeg får nok sette opp den fine julestjernen min i vinduet, men noe mer enn det kommer nok ikke opp.

    Etter jobben i dag og en liten hvil, tok jeg en snartur til byen med mamma. Med et lite æren og innom noen butikker fikk vi i hvert fall shoppet litt. Og når jeg først var i byen benyttet jeg meg sjansen til å hamstre et par lenker.

    I kveld har jeg brukt litt av tiden min til å spore opp små juletegn. Noen lyslenker ble med meg hjem i handleposen, og de var akkurat lange nok til å komme helt rundt. Taklistene har nå fått lys, og det føles så koselig her jeg sitter å ser meg rundt. Bare se så vakkert det er! En julelåt har også gått på repeat, så litt julestemning har jeg allerede fått.
     


     


     

  • Publisert: 21.11.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • BLONDETOPPEN

  • Publisert: 20.11.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For noen uker tilbake var jeg på en liten bytur. Ofte når jeg er på shoppingsenter pleier jeg å gå rundt i de fleste faste butikken som jeg liker. Jeg pleier blant annet å kjøpe klær på h&m, cubus, kappahl og bikbok. Ja, det er vel de som ligger på topp.

    Det som er så fint er at jeg finner veldig mye fint der. Ikke at jeg finner noe hele tiden hver gang jeg er innom, men det er i de kjedene jeg pleier å komme ut igjen med en pose i hånda. Og når jeg en sjelden gang er utenfor byen eller grensen, så må jeg alltid innom å se i mine favorittbutikker.



     

    Selv om det er noen uker siden jeg kjøpte denne toppen fra kappahl, fikk jeg ikke bruk for den før om her for noen dager siden. Da fikk jeg endelig revet av prislappen og tredd den på meg. 

    Jeg bruker mye av dagene mine til jobb. Hverdagen min består stort sett bare av jobb. Og når da kvelden kommer har jeg som oftest aldri planer og sitter bare hjemme.

    Det å jobbe i barnehage vet man jo at det skjer mye, nesten hele tiden. Mange barn skal ha oppmerksomhet og omsorg. De er høyt og lavt, og kanskje kan det gå et hull i et buksebein eller komme en malingflekk på klærne.
     


     

    Tidligere har jeg opplevd å få klærne mine ødelagt når jeg er på jobb. Det har ikke vært de dyreste plaggene, men likevel klær som jeg har vært glad i. Så når jeg er på arbeid lar jeg derfor de fineste plaggene mine ligge pent gjemt inni kurvene i skapet mitt. 

    Men da jeg endelig fikk mulighet til å ta på meg denne toppen syns jeg den satt så fint på meg. Jeg er ingen av de jentene som pynter seg så veldig mye, og går stort sett for det enkleste og som jeg føler meg vel i. Men nå har jeg klart å bruke denne toppen to ganger på tre dager, så jeg håper jeg får enda mer bruk for den.

    Det er jo en veldig fin og søt blondetopp syns jeg. Var jo derfor jeg kjøpte den. Den var kanskje ikke helt meg da jeg så den i butikken, men noen grenser må man jo våge seg over for å finne litt annet som en kan ha på seg. 

    Det jeg liker med den er at det er et tynt blondelag over hele genseren. "Nakne" hals- og armparti. Den har ingen vanlig rund eller v-formet hals. Den går litt opp, og det er det jeg liker med den - selv om jeg egentlig ikke er så glad i å gå med slike tynne gensere opp i halsen. Men med denne så er det komfortabelt.

  • Publisert: 20.11.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 17 kommentarer
  • DEN HAR BLITT NEDLIGGET

  • Publisert: 19.11.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Denne lørdagen har virkelig fått kjørt seg. Det kjennes i hvert fall litt sånn ut ettersom det har skjedd saker og ting i dag. Planer hadde jeg fra formiddagen av, hvor jeg gikk til innkjøp av noe jeg har ønsket meg i det siste. Noe nytt til senga jeg har.
     


     

    For fire år siden gikk jeg til innkjøp av ny seng - en rammemadrass. Etter at jeg fikk den inn på rommet har jeg vært veldig fornøyd med den. Men etter alle disse årene har overmadrassen blitt nedligget. Ofte syns jeg det er vanskelig å ønske seg noe til bursdager og jul, og siden jeg ikke hadde fått noe bursdagsgave enda, var det dette jeg ønsket meg.
     


    Etter at den kom i hus ble den pakket ut og prøvd med en gang. Den har både en har og en myk side, ikke at jeg kjenner så mye forskjell enda. Men jeg tror dette var et bra kjøp/gave, så håper jeg skal få sove like godt og kanskje enda bedre. Den gamle, stygge og nuppete overmadrassen skal i hvert fall ikke i senga mi med det første.



     

    En bytur har det også blitt i dag. Vi jentene tok oss en tur for å få unna enda flere julegaver. Veldig deilig å være tidlig ute, og ikke ha det presset på seg når desember kommer. Og jeg fikk jammen meg hamstret inn de siste gavene også. Så nå kan bare desember komme med julestemning og alle de fine filmene den har å by på. 

    Her står håndballkamp på planen i kveld, med litt vårruller til forrett før det blir middag etter hvert. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere ha en flott kveld. Kanskje har dere noen planer. Hva skal dere gjøre i kveld! 

  • Publisert: 19.11.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • ENDELIG HELG

  • Publisert: 18.11.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Beina er slengt opp i sofaen og kvelden er inntatt. Nå er det endelig helg! I går ble det en lang dag, og jeg kan si at jeg kjenner det på kroppen i dag. Etter jobben i går ble det nemlig en liten snartur hjemom for å skifte og få i seg litt mat. Et møte sto på planen og det ble enda mer jobbing. 

    Selv etter en litt lenger dag i går gikk det overraskende bra i dag. Det slo seg heller ut på meg da jeg kom hjem i ettermiddag, etter en nokså veldig fin dag. Det var som en hule med mange sovetroll hoppet ut, at jeg ble så sliten at jeg havnet i drømmeland for et par timer siden. 

    Nå som det blir noen dager med fri, hvor de er kjent for å gå fort, skal jeg nyte denne helgen så godt jeg kan. Noen småplaner har jeg fått presset inn, ellers blir det en nokså stille og rolig kveld med The Stream på skjermen. Ellers ønsker jeg dere en flott kveld, etter ganske lite spennende fra min side. 

    Avslutter derfor med det lille jeg fikk fanget opp her om dagen. Jeg var på vei ut dørene tidlig på morgen, på vei til jobb. Men i det jeg ser ut av vinduet før jeg slenger på meg klærne oppdager jeg et lys der oppe på himmelen. Det var ganske rosa, og dette ville jeg fange på bilder. Men dessverre gikk det ganske fort over, så jeg måtte nøye meg med det resultatet jeg fikk - selv om jeg langt i fra er fornøyd.
     


     


     

    Hadde jeg ikke vært på vei til å komme meg avgårde på jobb og hatt så dårlig tid, hadde jeg brukt mye mer tid på fotograferingen og fanget fine motiver av de flotte fargene. 

  • Publisert: 18.11.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ENDELIG ER DEM HER

  • Publisert: 16.11.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Her om søndagen, som jeg også fortalte dere, meldte jeg meg tilfeldigvis på en konkurranse jeg kom over på facebook. Og da var det gjort! En times tid senere kunne jeg plutselig se navnet mitt på siden deres, og jeg som gjorde dette mest for moroskyld fordi jeg så sjelden vinner, kan jeg si at jeg ble litt overrasket og glad.

    Sist gang jeg vant var nemlig i jula for snart ett år siden, da jeg var så heldig å vinne en komfyr i en julekalender jeg deltok i. Men jeg hadde aldri sett for meg noe mer enn deltagelse av denne konkurransen jeg nå var med i her om dagen. Det første jeg gjorde da jeg fikk store øyne og så mitt navn, var å kontakte dem.

    Det var motehus.no som sto for dette, og dermed var jeg den heldige vinneren av helt nye vinterboots. Tenk så moro, helt nye sko. Og i dag fikk jeg endelig melding om at det bare var å hente dem. Denne motebutikken som er på nett holder jo til i Stavanger. Så i tre dager har disse stilige skoene vært på reisefot.

    Og endelig er dem her hos meg! De var ganske kule på nettbildene, men de er ekstra stilige i virkeligheten. Og så utrolig gode og varme med den myke pelsen inni hele skoen. Nå skal jeg virkelig ikke fryse når vinteren kommer og kulden tar oss. Det verste stedet på kroppen man kan fryse er faktisk på føttene. Og jeg er virkelig fornøyd med disse superfine bootsa! Eller hva sier du?



     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 16.11.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • KAN JEG SI AT JEG ER GLAD?

  • Publisert: 14.11.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Mørket har allerede lagt seg som et svart teppe og kvelden er her igjen. Før jeg rakk å tenke igjennom hva som kunne vente meg til morgen i dag, sitter jeg her nok en gang og lurer på hvor denne arbeidsdagen ble av. For ikke å snakke om helgen. Etter feiringen i går og alle gjestene hadde gått hjem, kunne jeg ikke annet enn å lade opp til en ny uke.

    Men uten en fortvilelse overlevde jeg jobben nok en gang. Og jeg kan jo være enig i meg selv at det har vært en veldig fin dag. Opplevd en barnegruppe leke og ha det moro ute i skogen, og denne gangen holdt jeg meg på beina. Jeg har aldri sagt dette her før, men for noen uker traff jeg virkelig spikeren.

    For å gjøre det enkelt og kort - jeg ble skutt av jegerne. Jeg var elgen og gjemte meg bak trærne. Plutselig snublet jeg og gikk rett i bakken. I det jeg traff stumpen på hardt grunnlag, var det noe som gjorde ekstra vondt. Med en rift i utebuksa og et spørsmål om hva det var jeg traff, så jeg under løvet at en planke med spikre stakk opp.

    Heldigvis slapp jeg unna med to små merkeprikker. Så du kan jo si at det kan gå hardt ut for seg når man blir revet med i barnas lek. 

    Men over til noe helt annet. Det var feiringen i går. Gjestene hadde gått hjem og kvelden gikk til å lade opp batteriene til denne uken vi allerede er i gang med. Jeg gjorde mine faste rutiner som jeg må igjennom før jeg legger meg og så blant annet på siste nytt i facebookverden. 

    Plutselig hadde jeg slengt en kommentar i fra meg. Det tok ikke lange tiden - bort i mot en times tid senere, hvor det sto at vinneren hadde blitt kåret. Jeg pleier sjelden å henge meg på slike konkurranser på facebook, men jeg gjorde nå jo det. Var vel fordi det var en såpass stille og rolig kveld at kjedsomheten gikk over meg.
     


     

    Et spor fra meg ble slengt igjen i en gruppe på en side jeg har handlet fra en gang før, og som jeg senere har følgt bare for å se. Litt uten å tenke over det hadde jeg lagt igjen denne kommentaren du kan se over her.

    Jeg klikket meg videre inn for å se der vinneren som hadde blitt kåret sto. Og så var siden oppe. Jeg leste raskt over, men måtte likevel lese over både en, to og tre ganger til. Var det virkelig sant? Det kunne jo ikke være mulig.
     


     

    Jeg kjente det begynte å boble litt i meg. Var det virkelig mitt navn som sto der? Jeg visste jo ikke om noen andre som het akkurat det samme som meg, og som skrev navnet helt likt som meg. Det kunne jo ikke være noen andre. Det var meg! Hvem ellers skulle det vært? Så nå er disse vinterbootsene fra Thea Khaki på vei hjem i min postkasse. Se så fine dem er da. Kan jeg si at jeg er glad? 
     

  • Publisert: 14.11.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DEN STORE FEIRINGEN

  • Publisert: 13.11.2016, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • Om ikke mange timene kan vi ønske mandagen og en ny uke velkommen! Den er like velkommen hver gang, selv om en kanskje skulle ønske at helgen varte litt lenger. Men så går jo uka superfort som alltid, så kan jo ikke klage på at fridagene forsvinner ut av det blå heller.

    Nå er det noen dager med jobb før det er på tide med helg igjen. Vi er kjent for at søndager er ganske stille og rolig, og kanskje litt kjedelig. I hvert fall er det sånn for meg. Er ingenting som pleier å skje, og det ender med at en later seg store deler av dagen. I denne delen av året, av de siste månedene er det en del mennesker som har bursdag i familien. Så i dag var det duket for den store familiefeiringen.

    Vi slo sammen alle som har bursdag i løpet av høsten. Altså ble det sammenslåing av fem personer i tillegg til meg som fylte år i september, hvor de andre fordeler seg ut over de neste tre månedene. Greit å gjøre det sånn når det ellers skjer noe hele tiden og det blir vanskelig å finne en dag som passer alle for hver gang. Og jeg vil jo si det ble en fin feiring. Stille og rolig med ren hygge!

    Det ble servert deilig viltgryte som smakte utrolig godt, og til dessert ble det både sjokoladekake, marsipankake og gelékake som sto på menyen. Masse godt var det selv om det ikke var det store kakebordet. Mange koselig timer med familien, og plutselig var kvelden der og det var tid for å runde av dagen.

    Selv om familien vår ikke er den største fikk jeg også litt gaver. Og fornøyd ble jeg med alt jeg fikk. Alltid kjekt å få penger, en julekalender av skrapelodd som jeg kan glede meg til å skrape frem store gevinster i jula - håper bare at jeg vinner. Og noe som sto på ønskelisten var Johaugvotter. De var superfine og er så gode. Håper bare på at de holder meg varme når kulda virkelig slår innpå oss.

    Alt i alt er jeg fornøyd med hele kvelden. Maten, kakene, gavene og familien. Den neste måneden blir det en liten pause fra familiebursdager. Da blir det nok mer fokus på julekosen og det som skjer i løpet av desember. Og så blir det nok litt feiring igjen på nyåret. 



     


     


     


     

  • Publisert: 13.11.2016, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DET STERKE LYSET

  • Publisert: 13.11.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For ikke mange dager siden ble hele bakken dekket av naturens tegn på vinter - nemlig snø. Jeg er jo ikke særlig fan av frossen vann, men måtte klare meg selv om denne årstiden er som den er. 

    Men i dag var det derfor ekstra deilig å stå opp og titte ut av vinduet. Jeg fikk en sen høstfølelse over det jeg så ute. Og kanskje en liten vårfølelse også. I så fall hadde jeg ikke store vinterfølelsen, og håper på at den ikke kommer igjen heller. I hvert fall ikke at himmelen åpner seg så mye at vinteren virkelig stormer for fullt.
     


     

    Det at solen skinte på himmelen høyt der oppe var veldig fint å se. Den store sommersolen var det ikke, men likevel ble stemningen ute litt magisk. Det var noe med det lyset som skinte ned over oss. Det var som om solen var en stor reflektor, en softboks som man bruker til fotografering. 
     


     

    Jeg våget meg å prøve og se mot den. Men etter bare å ha festet øynene på den ble jeg fort blendet. Vintersolen er sterk men flott i dag, og det å kunne ha vært på fjellet i dag hadde ikke vært ille i dag for å si det sånn. Men nå er ikke jeg noe fjellmenneske, så jeg får nyte dette lyset fra vinduet.
     


     


     


     

    Om du så befinner deg på fjellet i helgen er det bare å nyte utsikten og omgivelsene. Men er du på landet eller i byen ønsker jeg dere, og alle andre, en kjempefin søndag! Kanskje du har noen planer for dagen?

  • Publisert: 13.11.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • PRINSESSE FOR EN DAG

  • Publisert: 12.11.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • Plutselig hang den der rett foran meg! Det glitret litt i noen små paljetter og glinset i stoffet. Under ryddingen her om dagen ble det mye som ble kastet og pakket bort for godt. I rommet som fikk seg et røsk hadde jeg også noen av mine ting liggende. 
     


     

    I det første øyeblikket jeg tittet bort på der den hang, vekket det mange minner. Eller skal vi si et stort minne? For det var ganske stort å få være med på noe sånt. Det var som en stor fest for å avslutte et langt og fint kapittel. Og det hele startet for nesten syv år siden, da jeg fikk være prinsesse for en dag!
     


     

    Februar 2010, da jeg gikk siste året på ungdomsskolen og det aller siste året på grunnskolen, ble det duket opp til en stor og flott kveldssamling. Tiden var inne for å pynte seg til klasseball. Jeg husker dagen som det var i går, i hvert fall veldig store deler av den. Endelig var dagen her. Kjolen var i boks, og jeg hadde også ordnet meg en egen stylist for anledningen.

    Jeg hadde en klassevenninne som tilbød seg for å hjelpe meg. Hun kom til meg etter skolen, og sammen fikset vi meg opp. Hun var en veldig god venn, en av mine beste venner. Det var lite jeg fikk gjøre selv denne dagen. Vi startet med det som tok lengst tid, og det var å krølle håret. På den tiden hadde jeg kort hår - nesten samme lengde som jeg har nå, bare litt kortere.

    Med en krølltang som var nokså varm, fikk jeg også kjenne svimerkene i nakken og på ørene. Men når en kveld med ball sto foran meg, ble smerten av de høye gradene fort glemt. Verre var det nok når skoene med hælene ble tatt på etter av sminken hadde festet seg.
     


     

    Men alt i alt kom jeg i havn med forberedelsene til slutt, og plutselig var klokken blitt så mye at jeg hastet avgårde til gjengen. Da jeg kom inn dørene til lokalet var det allerede komme en del kjekke og pene ungdommer - samt noen av de fine lærerne som var tilknyttet og lærte oss mye klokt i 10.klasse.

    Vi fikk en drink i hånda da klærne var hengt av, og i den store salen var det dekket med langbord og pyntet. Da alle var på plass var det tid for middag. I hodet husker jeg ikke helt hva som sto på menyen, men det som er så kjekt er at jeg har hele ballet og det som skjedde den kvelden på film. Tenk, den store dagen i våre liv da vi på den tiden var ungdommer, har jeg på tape som jeg kan se igjen og igjen.

    Maten som ble servert var i hvert fall veldig god, og utover kvelden ble det mye dans. Blant annet ble det gjennomført noen danser som jeg husker vi brukte gymtimene og noen andre fagtimer på å øve til gjennom det første halvåret. Jeg har aldri, og heller ikke blitt en som liker å danse. Men når vi da danset sammen gikk det fint. Husker jeg storkoste meg kjempemasse!
     


     

    Nå som den gamle ballkjolen min nå hang fremme, kunne jeg ikke la være og prøve den. Ville jeg komme meg inn i den, selv etter snart syv år? Jeg tvilte litt, men som bildene viser sklei jeg rett inn. Sist denne kjolen ble brukt var det en 15 år gammel kropp i den. Likevel klarte en 22-åring å åle seg den på igjen.

  • Publisert: 12.11.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • 5-MINUTE CRAFTS

  • Publisert: 11.11.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Nettet er det store søket på stort sett det meste. Når du først graver inn bak låste dører og gjemte stier, det er da du kan oppdage og finne noe du slett ikke trodde fantes. Og når du da kommer over det, kan du fort bli overrasket, få store øyne eller sitte der med det lange og smale gapet. 

    Nå som jeg jobber i barnehage og med små og store nysgjerrige barn, som også kan være smarte, fikk jeg i fjor virkelig kjørt hodet. Av en eller annen grunn oppdaget dem plutselig hvor kreativ jeg kunne være. Jeg hadde stort sett et eller annet noe som var morsomt og nytt som interesserte noen.

    Jeg lagde for eksempel mange spå av papir, og prøvde også å lære dette bort. Jeg klarte til og med å rote meg bort i et rom hvor jeg fikk barna til å tegne og lage sine egne puslespill. Det var fine stunder vi hadde sammen, barna og jeg, og de var så engasjerte i å lære. Husker godt at jeg fikk noen av gutta til å tegne og klippe også.

    Jeg delte mine kreativiteter, og de små lærte noen små knep de kunne ta med seg videre i livet. Men ettersom jeg nesten hver dag begynte å få spørsmål om jeg hadde en ny idé på gang, måtte jeg med en liten krokodilletåre skuffe dem med at jeg ikke hadde noe nytt å dele akkurat da. Men jeg lovte å si ifra dersom jeg plutselig kom på noe.

    Men, nå skulle jeg ønske at jeg hadde oppdaget denne siden for et år siden. Da jeg sto bom fast i tankene om hva vi kunne gjøre og lage. Derimot nå har jeg kommet over en utrolig fin og flott gruppe på facebook. En utrolig kreativ og interessant side som virkelig frisker opp til å skape nye idéer og påfyll.
     


    ( Klikk på bildet for å komme til deres side, eller søk 5-minute crafts )

     

    Jeg satt faktisk på jobben her en dag da det plutselig dukket opp en video som virket interessant. Selv kunne jeg ikke la være i å se bort fra denne snutten, og før det var gjort ble linken allerede delt - i håp at andre kunne få glede av den også.

    Hvorfor klippet traff meg, jo det skal jeg fortelle. Videoen inneholdt blant annet rekevisitter som glass, vann, olje og lys for å nevne noe. Jeg tenkte realfag med en gang, noe som vi har litt fokus på dette året. Ordet realfag sa meg ikke stort for en måneds tid siden. Men etter å ha lært litt på veien, har jeg nå fått større knagger å henge det på. Flere poser og sekker av det vi gjør inneholder punkter innunder realfagområdet.

    Men tilbake til videoen som satte sine spor. Det var et forsøk som pekte seg ekstra ut. Å gjøre dette hadde vært så spennende i et håp at jeg selv også fikk det til. Det så enkelt ut å utføre, samt at det var verdt å teste ut. Oppskriften ble fulgt, og jeg kan si det var moro å se at det virkelig gikk som det skulle. 
     


     

    Det du gjør er først å finne frem en skål, telys, glass og farget vann. Jeg gikk for en rød saftblanding, og det fungerte veldig fint om du ikke har konditorfarge. Sett lyset i midten av skålen og tenn på. 



     


     

    Deretter fyller du et lite lag med væske. Det trengs ikke et stort basseng for å få dette til å fungere. Det er faktisk ikke så mye som skal til for å kunne se at det skjer noe.
     


     

    Videre tar du glasset forsiktig og setter over lyset. Om du gjør det riktig skal det da skje en reaksjon når molekylene treffes og blandes i hverandre. 
     


     

    Sakte men sikkert får du en spenning i kroppen som kan ose av at du nå har fått det til. Jeg hadde aldri sett eller gjort dette selv før, så for meg var dette veldig moro. Så, prøv du også - alle kan få dette enkle eksperimentet til!

  • Publisert: 11.11.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • AKKURAT NÅ ER VI UVENNER

  • Publisert: 10.11.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du kjenner beina går som trommestikker. De korte beina som tar ett skritt etter hverandre for å få den lave kroppen fra den ene siden til den andre. Opp gjennom livet har flere millioner skritt blitt tatt og en haugevis med mil blitt gått.

    Likevel gjør det vondt! Hvorfor nå? Hvorfor vil du være min venn? Akkurat nå er vi uvenner. Ja, for det er akkurat det jeg er nå - uvenn med deg. Liker ikke at du nå har kommet tilbake. I hvert fall ikke at du har plantet deg hos mine bein.

    Beina kan du ikke unngå å få brukt. Om du ikke hadde kunnet gå, kan du alltids bruke dem til å tilby andre et fang å sitte på blant annet. De er da alltid bruk til et eller annet.

    Etter at jeg her om mandagen gikk ut av huset og syklet til jobb, skulle det vise seg å være den siste. For denne gangen. Det er ingen tvil om at vinteren er her og bakkene hvite. Men under et støv av snø fantes det også andre godsaker. Isen, den som er så glatt og kan bli så blank at man kan speile seg i den. Heldigvis kan jeg ikke se hver eneste detalj av meg selv, men jeg kan skygge meg så vidt i den.

    Men denne dagen hadde jeg ikke den samme farten som jeg ellers pleide. Jeg kunne rett og slett ikke. Jeg hadde ikke kjangs. Jeg følte meg som en snegle med stive bein der jeg kom meg fremover på sykkelsetet. Jeg holdt tunga rett i munn og hadde hjertet i halsen. Var så vidt jeg ga fra meg noen drag med pusten. 

    Heldigvis kom jeg meg på jobb innen tiden, men det var så vidt. De siste dagene har jeg derfor latt tohjulingen stå og beina har fått spinne. Kanskje ikke akkurat løping på ise - men stive ledd, det har det i hvert fall blitt. Alt for å prøve og holde balanse på isen, i et håp om å ikke ramle og få et skrubbsår eller brudd.

    Nå har jeg kommet meg frem og tilbake på jobb til fots. Tidligere i mitt liv slet jeg med beinhinnebetennelse når jeg var en ivrig håndballspiller for noen år tilbake. Nå er det tros alt over tre år siden jeg la ballen på hylla og pakket bort skoene, men plagen er der. 

    Men du skal ikke tro at disse vonde smertene bygget seg opp litt etter litt. Nei, den aller første dagen denne uken hvor jeg begynte å gå til jobb var det som om det sa pang. Der var du ja. Det var ingen tvil om hva dette var. Jeg hadde kjent deg før, så jeg var ikke redd for å kjenne deg igjen. 

    Du bare kjenner av fremsiden av leggene strammer seg på et eller annet vis. At leggen bare presser seg fremover. Hva har jeg nå gjort for at du skal være her hos meg? Hvorfor vil du i det hele tatt være her og plage meg? Har du ingen andre?

    I dag har jeg prøvd og la være og tenke på deg. Har kjent at du har vært der, og har kjent ut som jeg har gått mye på tå. Det føltes i hvert fall sånn ut. Men snart så håper jeg at du kan gå og bare la meg være. Dine smerter og plager er ikke godt for meg, men jeg skal nok klare og stå med strak rygg og sterk mot på at du ikke skal gjøre det verre.

    Du ville heller ikke gi slipp på meg da jeg endelig kunne senke skuldrene etter en endt arbeidsdag. På forhånd hadde jeg tenkt frem og tilbake med meg selv. Hva var lurt? Og hva var best? Jeg gikk for fornuften min. Gikk ut porten og startet stoppeklokken. Nå skulle jeg se hvor lang tid jeg egentlig brukte på å gå hjem fra jobb.

    Om jeg så skulle gått i mitt eget tempo hadde det gått litt fortere. Istedet spaserte jeg rolig og var helt borte i mine egne tanker fra jobb og helt til jeg var hjemme. Vanligvis bruker jeg ikke mer enn ti minutter på sykkel, og rundt tjue minutter å gå. Men i ettermiddag kom jeg senere hjem. 

    I det jeg hadde plantet mine føtter innenfor husets fire vegger fant jeg stopperklokken for å avsluttet tidtakeren. Jeg overlevde dagen, og jeg overlevde hele turen hjem. På skjermen sto det noen tall, en tid på hvor lenge jeg hadde gått. Så fra å sykle på ti minutter, hadde jeg i ettermiddag gått samme strekningen på 35 minutter til fots. Ja, ja. Jeg ramler ikke ned av den grunn!
     

  • Publisert: 10.11.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HAR JEG VIRKELIG SÅ MYE?

  • Publisert: 08.11.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det ble dystert og trist allerede da mørket hadde sluket seg inn som en svamp allerede i fem-tiden i ettermiddag. Mørkt og trist ute, og jeg merker på kroppen at det er forandringer med naturen. Jeg har bare lyst til å grave meg ned, akkurat sånn som bjørnene og andre dyr, nå som kulden sniker seg mer innpå og det blir et værskifte.

    Men i kveld fikk jeg et stort ras over meg. Det er nemlig litt opprydning her i huset, og det er rart hvor mye en egentlig samler på. Samler vi på det fordi vi ikke klarer å kaste det? Er det ulike minner som ligger bak? Eller lar vi det ligge for så å komme tilbake senere (noe som kan ta flere uker, måneder og kanskje år)?

    Jeg ble sittende å se på det "lille" som jeg hadde foran meg. Det var jo ikke en stor haug, men like vel var det en del. Har jeg virkelig så mye? Hva er det jeg egentlig har spart på og tatt vare på her? Hva var grunnen til at jeg på den tiden ikke klarte å kvitte meg med det?
     


     


     

    Uansett hva grunnen var til at jeg valgte å ta vare på det på den tiden, forandrer forklaringene seg stadig vekk. Flere år på rad har jeg gått igjennom kurvene med de gamle sakene i. Jeg har alltid tatt vare på gamle skolebøker - sånn som arbeids- og skrivebøker. Sist gang jeg tok et røsk i dem fikk jeg kastet mye som jeg hadde liggende fra barneskolen.

    Nå har skrivebøkene fra ungdomsskolen og videregående fått gjennomgå. De bøkene jeg så sårt ikke klarte å kvitte meg med fra forrige opprydning. Men så lot jeg meg ta en titt igjen på gamle skrivesider. Fikk litt oppfriskning i engelsken, fremmedspråk og matematikken. Ikke at jeg bruker så mye av det nå. Ikke bevisst i hvert fall.

    Jeg husker også en "klar og tydelig" beskjed fra en lærer vi hadde i både norsk, samfunnsfag og RLE (religion, livssyn og etikk som det het på den tiden). Hun "oppfordret" oss til å pynte og gjøre litt stas på arbeidsbøkene. Hvorfor, husker jeg ikke. Men jeg likte å være kreativ, noe som jeg fortsatt er, og lot meg rive med ved å putte noen fargeklatter litt her og der. 
     


     


     


     

    Det kunne kanskje bli litt overdrivelser eller litt vel løsrivelse her og der, men det ble aldri for mye med tegninger for å gjøre sidene fine. Men så lenge jeg var fornøyd og likte dekorasjonen, kunne det vel ikke bli så ille. Saken var vel det om læreren min likte det hun så da bøkene ble levert inn for en sjekk. Husker første gang jeg hadde ganske høye skuldre. Hva ville hun si? Likte hun det hun så? Men etter disse kommentarene kunne jeg bare senke kroppen og vite at jeg var på riktig vei.
     


     


     

    En del kasting måtte det bli. Eller jeg valgte å la det gå i søppelbøtten. Hva skal man egentlig med alt? Vi kan jo ikke ta vare på alt en har heller. Hadde jeg gjort det kunne jeg fylt opp flere store rom for å få plass til mine eiendeler. Så, nå blir nok søppelmannen glad når han kommer neste gang og tømmer søppeldunkene våre. De er allerede ganske fulle, så håper de snart kommer og henter det sånn at jeg kan kaste enda mer.

    Her er det som ble kastet:
     


     

    Og dette er det jeg ble sittende igjen med av minner fra ungdomsskolen:
     

    Har du tatt vare på gamle skolebøker?

  • Publisert: 08.11.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • STORE POSER?

  • Publisert: 07.11.2016, 18:01
  • Kategori: Hverdag
  • Jaja, så var vi her igjen. Helgen fløy fortere avgårde enn jeg hadde trodd. Like overrasket hver gang, selv om jeg vet at de to dagene med fri ikke har noen ekstra timer. Men skulle sårt trengt litt lenger helg, sånn at hverdagen ikke kom like plutselig hver gang.

    Men, det er jo ikke noe jeg kan styre. Jeg kunne jo valgt å bli hjemme i dag og tatt meg fri. Men tviler på at jobben hadde likt det. Selv om vi nå har gått forbi enda en helg, som det ikke er så mange igjen av dette året, kom det opp en tanke hos meg her om dagen da jeg kom over dette nylige bildet som ble tatt.
     


     

    "Herregud!", tenkte jeg. Hvordan er det mulig? Hvorfor er det akkurat jeg som skal ha dette her? Jeg vet jo at jeg ikke er den eneste som "sliter" med dette problemet. Jeg kjenner flere som har det samme, og jeg har også sett andre har det. 

    Jeg har heller ikke gått rundt og tenkt på det, samtidig som jeg har irritert meg helt grønn noen ganger. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt store poser - og da snakker jeg ikke om de store handleposene man får på butikken. Nei, de henger midt i ansiktet, akkurat der aller ser. Akkurat det punktet alle oppsøker først når de treffer på meg, men også andre mennesker.

    Blikket. Øyepartiet. Ja, for vi ser automatisk inn i øynene på oss mennesker når vi søke kontakt. Blikket har ganske mye å si - både i kommunikasjonverden og som kroppsspråk. Det er ikke alltid vi tenker over det selv, men vi kommuniserer også veldig mye med blikket, og øynene våres.

    Selv om mine øyner har store poser under seg har jeg alltid, eller veldig ofte hørt at det er noe med øynene mine. Ikke noe vondt ment så klart, bare hyggelig kommentarer og tilbakemeldinger om at de lyser opp. Jeg har vel kanskje sett det selv, men mest av alt legger jeg bestandig merke til den lille ekstra huden jeg har under mitt syn.

    Og tvert i mot, jeg har heldigvis ingen negativ syn på akkurat dette selv. Mine øyner ser sånn ut, og de er laget for akkurat den jeg er. Ikke har jeg lyst til å gjøre noe med "posene" heller. En må godta seg selv som man er, å være fornøyd med den man har blitt!
     

  • Publisert: 07.11.2016, 18:01
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • LIKER IKKE DET JEG SER

  • Publisert: 05.11.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Etter det første snøfallet i går som ikke ble liggende, ble jeg i dag tidlig vekket av en småirriterende lyd. Jeg lå der og lurte på når denne lyden skulle gi seg. Den kom utenfra, rett utenfor det lille vinduet jeg har ved sengen min. Men jeg visste hva det var. Jeg kjente igjen lyden.

    Klokka var på vei til å passere åtte. Øynene hadde glipet seg opp, og med dråpene som tappet ned fra taket og traff søppeldunkene som sto helt inntil soveromsveggen min var det ikke kjangs å få i seg et par ekstra timer med skjønnhetssøvnen sin. Så, da var det bare å starte dagen med slumring i senga før en fikk kommet seg opp.

    Utover formiddagen forsatte det å regne. Og siden været var som det var, fikk jeg også startet på helgvasken. Så nå lukter det såpe i overetasjen, og jammen fikk jeg glansgulv på rommet mitt også. Godt å få tatt et tak en gang i blant.

    Men plutselig i det jeg legger fra meg vaskemoppen og får ryddet bort, da fikk jeg et rusk i sidesynet. Jeg liker ikke det jeg ser! Det var et fnugg. Hvit snø av et korn. Jeg håpet at det var bare det lille jeg så, men der tok jeg feil. Ikke så lenge etter var luften dekket av små luftperler, og nå er hele Tønsberg hvit. 

    Om værvarselet stemmer skal det komme mer snø i løpet av ettermiddagen og kvelden. Det er rene nachspiel utenfor, men håper det snart gir seg og smelter bort. At det blir liggende har jeg ikke lyst til. Får satse på at det forsvinner, akkurat sånn som det gjorde med det bittelille snøfallet vi hadde i går.
     


     


     

  • Publisert: 05.11.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN DRØM BLIR VIRKELIG

  • Publisert: 04.11.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • En ny hverdagsuke blir nå lukket og satt kroken på. En ganske rolig men hektisk uke. Siden jeg skrev her sist har vi nå rukket å starte på en ny måned. Vi har takket oktober for seg og ønsket november velkommen. Og siden motivasjonen for å skrive og dele tekster med dere ikke har vært der, har det derfor vært stille på denne fronten fra meg.

    Men jeg lever fortsatt. Tro det eller ei, jeg er her. Endelig er det fredag. Den kommer like fort som alltid, samtidig som jeg har ventet på denne dagen lenge. Nå er det endelig helg. Og hvordan den blir er jeg ikke riktig sikker på enda. Får ta det som det kommer. Vet i hvert fall at det blir noen stille og rolige stunder for å lade opp til en ny og flott uke.

    Etter at klokken ble stilt har jeg så og si sloknet i det jeg har lagt hodet på puten om kveldene. Jeg har gått inn i drømmeland med en gang jeg har lagt meg godt til rette og pakket meg inn i dyna. Da vekkerklokken ringte før seks til morgen i dag, var jeg ganske så sliten og trøtt. Jeg lot meg derfor få meg noen ekstra minutter på øyet. Hadde jeg ikke fått den lille blunden etter at klokken hadde ringt, hadde jeg aldri opplevd det jeg gjorde i dag.

    En drøm blir virkelig! 

    Nå som vi kommer nærmere og nærmere desember og jul, er det også fare for å oppleve et værskifte. Og det opplevde vi i dag. Klokken 09:40 fikk vi den aller første smaken på vinter. Himmelen åpnet seg, og ned dalte små hvite og frosne regndråper. Der kom snøen. Jeg kjente jeg fikk en stor klump i magen som bare vokste. Snø? Allerede nå?

    Jeg visste at dette været var meldt, men det kom likevel overraskende på meg. Kunne det ikke være høst litt lenger? I seks syv uker til i hvert fall. Kunne vært litt snø på julaften og nyttårsaften. Men utenom det kunne jeg gjerne tenkt meg at det var bart. Men, det er mye en kan styre, men været, det har vi nok ikke noe med.

    Stor jubel blant barna var det i hvert fall. Det var som om mange av dem kastet det de hadde i hendene rett ut, og så var plutselig dressen på. Det var ingen tvil. Vi skulle ut. Både store og små ville ut for å oppleve det første møte med sesongens første snøfall. Jeg likte virkelig ikke det jeg så, men lot sinnet over været holdes igjen. 

    Da jeg så at snøen dekket et tynt lag på bakken begynte jeg å tenke. Jeg begynte å snuse litt på smaken, og fikk litt sjokk i det hele. Heldigvis kom det bare reaksjoner inni meg, så ingen andre fikk se hva som egentlig skjedde der jeg satt og så rett igjennom vinduet på snøen.

    Det var jo litt som å oppleve det hele på ny. Og det var jo bare noen få timer siden jeg opplevde nesten det samme. I løpet av det lille kvarteret jeg sovnet på morningen etter at vekkerklokken ringte i dag, falt jeg rett inn i drømmeland igjen. Og dette skjedde i drømmen:

    Jeg lå der i sengen min og sov. Hadde fått nok timer med søvn og våknet uthvilt neste morgen. Noen klær hadde jeg slengt på meg, og videre rusler jeg ut med trøtte føtter og opp i stuen. 

    Av en automatisk bevegelse gikk jeg rett mot døren ut til terrassen. Jeg stoppet opp, fikk et skarpt blikk i øynene og ble rasende over det jeg så. Var det virkelig sant? Hadde alt dette skjedd bare på de få timene jeg hadde fått med søvn i løpet av natten? 

    Sint, frustrert, sur og lei meg ble jeg - alt på en gang! For foran meg viste det seg nemlig at det hadde skjedd et stort værskifte i løpet av natten. Hele bakken var blitt helt hvit. Hvit av masse snø. Og det var ikke bare et tynt lag. Det var opp mot 1 meter med ren og tung snø. Jeg kunne kjenne at hele meg ble tung, for dette likte jeg virkelig ikke!

    Du kan da si at jeg fikk litt sjokk... Eller ble satt ut da det virkelig kom snø i dag. Jeg hadde akkurat vært inne i en drøm hvor det ble full vinter, og plutselig sto jeg der på jobb med mange barn rundt meg da det aller første snøfallet la seg over Tønsberg.

    Heldigvis var det et lite laken med snø bare, sånn at det smeltet fort da det frosne regnet stoppet. Værskiftet får vente en stund til. Jeg er ikke klar for å fryse og være kald enda, selv om vinterdressen er tatt frem på jobb. Jeg vil se bar bakke og fine og flotte høstfarger litt til!
     


     

  • Publisert: 04.11.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HAR DU HUSKET Å STILLE DEN?

  • Publisert: 31.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Plutselig var vi her igjen. Tilbake til hverdagen, og aller siste dagen i oktober. For det ene - hvor ble helgen av? For ikke å snakke om hvor denne måneden fløy forbi. Det var jo nettopp en ny måned, og i morgen er det et helt år siden november var på besøk her sist. 

    Føler rett og slett at tiden ikke strekker like godt til alltid. For eksempel sånn som i helgen. Jeg lot meg legge vekk bloggjobben for et par dager. Hadde lite å skrive om, for ikke å snakke om motivasjonen til å prøve og få til en tekst eller to. Og når man verken har noe som helst å skrive eller "dikte" opp, da lot jeg rett og slett hele jobben ligge.



     

    Selv med en stille og rolig helg forsåvidt, har det også skjedd litt. Jeg hadde lite problemer med endringen i hverdagen. Men en ting er i hvert fall sikkert - jeg legger merke til justeringen. For i helgen ble nemlig klokken stilt. Har du husket å stille den?

    Ute har det allerede vært helt mørkt en stund. Det er helt svart nå. Men tiden er der fortsatt, bare at den viser en time tilbake enn det den gjorde om lørdagen. Alle klokkene mine har jeg også fått gått over, sånn at alle viser likt. Hadde tatt seg ut om jeg hadde sett på en klokke som var glemt å stille, og jeg hadde kommet på jobb en hel time for tidlig i dag. 
     


     

    Men nå som alle klokkene har fått høstendringen sin, går vi nå inn i vintertiden. Sommertiden er slutt og snart går det mot kaldere luft og bakken blir dekket med snø. Greit forsåvidt det, men håper på en mild vinter med lite snø og ikke så kaldt. Men først gjelder det å nyte de fine og flotte høstkveldene!

  • Publisert: 31.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • VARM SJOKOLADEDRIKK

  • Publisert: 25.10.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du har så smått begynt å kjenne at de små tærne trekker til seg den kalde luften. For ikke å snakke om fingrene som suger til seg kald energi. Uansett om jeg da går med hansker eller ei, blir fingerspissene alltid kalde. Skulle nesten tro de bodde i et småkaldt isbad. 

    Nå om kveldene utover er det derfor godt å finne frem termokoppen igjen og putte noe godt på den. Legge bort vannflasken som blir brukt på dagtid, og heller unne seg noe varmt i kroppen. Kanskje en skvett brus i ny og ned, men fra i dag har jeg tatt de aller første slurkene av den gode og deilige sjokoladedrikken.
     


     


     

    Og jammen smakte det godt. Kjenne den varme sjokoladen renne igjennom halsen og nedover i kroppen, å både spre seg utover til fingerspissene og tåtuppene. Og ved å få i seg litt sjokolade har jeg et håp om å holde meg våken frem til sengen roper. I går etter en lang dag og FN-feiring på jobben, var jeg så sliten at jeg sovnet fra alt sammen da jeg kom hjem. 

    Men med et lite lager i skjul skal jeg nok klare og holde varmen når de små partiklene av frossen luft treffer meg. Og skulle du sitte en kveld å fryse og ha lyst på noe godt - da er det jo bare å lage seg en slump med varm sjokoladedrikk!
     

  • Publisert: 25.10.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • GRATULERER MED DAGEN

  • Publisert: 21.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Gratulerer med dagen, nå er det endelig helg! Hvor deilig er det ikke å våkne opp om morgen å finne ut at det er siste jobbedagen i uken? Det er noe jeg alltid gleder meg til. Jeg våknet opp og var klar for en ny og fin dag. Klar i hodet og frisk og opplagt. Men da arbeidstimene begynte å renne ut og jeg endelig kunne valse hjem, det var da jeg kjent hvor sliten jeg egentlig var.

    Så da jeg kom innenfor dørstokken kunne jeg kaste både ytterklær og sekken, og dermed var det gjort. Fra da har jeg vært plantet i den koselig kroken min. I en stor saccosekk, hotellputa bak nakken og en god og varm dyne over seg. Nå mangler jeg bare en kopp kakao. Men om fristelsen blir stor nok er det ikke så vanskelig å trylle frem. Kanskje du har lyst til å varme deg med et krus du også. Håper uken har vært fin, så ønsker jeg dere en super helg!

  • Publisert: 21.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • VAKKER, DET SKAL DEN HA

  • Publisert: 20.10.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Grått, vått, mørkt og kaldt! Det er fire enkle ord som beskriver tiden vi kommer mer og mer inn i. Vi har vært her i noen uker, men nå er høsten her - for fullt. Lue eller pannebånd har allerede blitt funnet frem. Hanskene for ikke å fryse på hendene. Og regntøy for å slippe og bli våt. Skulle gjerne hoppet inn i dressen med en gang. Men noe må jeg jo ha på meg når vinteren kommer med enda mer kulde.

    Mørket sniker seg også mer inn i hverdagen, og dagene blir plutselig kortere. I hvert fall med lyset fremmet. Jeg kan ikke skjule at jeg gleder meg til våren når det begynner å gå andre veien. Både høsten og vinteren er koselig dem, spesielt høsten. Men det skal bli godt med lange og fine dager hvor man kan se litt mer. Men det er noe særegen med denne årstiden. Vakker, det skal den ha!

  • Publisert: 20.10.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • BEHANDLET SOM PRINSESSER

  • Publisert: 18.10.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det kunne ikke blitt en bedre slutt på en helt vanlig tirsdag hvor du kanskje har hatt litt høye skuldre. Likevel har man klart å holde masken og fått en fin dag ut av det og koselig stunder med barna. Men etter jobb lot jeg meg unne av litt pleie. En såkalt egentid sammen med min lillesøster. For å være ærlig har jeg vært lite flink til å sette av slike stunder til meg selv. 

    For to uker siden var vi innom velværesenteret og fikk fikset brynene våres. Jeg ble overraskende fornøyd med stedet og behandlingen, så fornøyd at vi lot oss gjøre en behandling som den flotte og fantastiske damen, Sylvia, anbefalte oss. Og i dag var timen her. Vi skulle igjennom en ungdomsrens på ansiktene våres.

    Og jeg kan ikke annet enn å si at jeg igjen er superfornøyd med damen. Hun kan det hun driver med, og vet hva hun gjør. Vi fikk en deilig behandling på ansiktene våres. Der vi lå rett ut, med varme under hele oss og med pledd over. Godt innpakket og godt ivaretatt. Og mens hun renset, gjorde en peele og kremet oss godt, gikk vi ut derifra med en god og lett følelse. 

    Med et lys som var dempet og en liten lampe ved siden av kunne jeg lett ha sovnet. Vi ble behandle som prinsesser - føltes i hvert fall sånn ut. Og du vet du setter ekstra pris på sånne behandlinger når du får det så sjeldent. Skulle gjerne tatt denne behandlingen hver uke, men det er kanskje ikke så lurt. Deilig var det i hvert fall, og nå blir det en stille og rolig kveld med litt jobbing. Ønsker dere en kjempefin kveld!
     


     

  • Publisert: 18.10.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • LEVER DU FORTSATT?

  • Publisert: 17.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var blitt kveld i går, og som høstens kjennetegn var det allerede ganske så mørkt ute. Jeg hadde akkurat fått med meg noen episoder på tv-skjermen og kastet i meg litt mat for kvelden. En matpakke til dagen etter hadde jeg også gjort klar, noe som jeg gjør hver kveld. Kjekt å ikke ha så mye å gjøre om morgen, sånn at en kan slappe av og lade opp til en ny dag.

    Før helgen for en uke siden var vi ute på sjøen og dro opp både krabber og hummer. Etter fiskingen har det derfor ligget litt rusk og rask i båten, samt noen småkrabber som ikke hadde blitt rukket å kaste ut i vannet igjen. Jeg har alltid trodd at småkrabbene og andre dyr som trenger vann for å overleve hadde ligget døde etter å ha kommet opp av vannet i en stund. I hvert fall når dem har ligget en uke på land.

    Men så feil kunne man ta. Jeg hadde akkurat ryddet fra meg noe på kjøkkenet før jeg gikk bort til vinduet for å trekke frisk luft. Jeg så ut mot skogen og nabolaget før jeg plutselig kastet et blikk ned. Lever du fortsatt? Den lille store krabben som lå der nede i båten for seg selv tok sine skritt frem og tilbake. Jeg måtte fysisk ut å se, og der gikk det ikke bare en, men to krabber som hadde overlevd "stormen". Men hvor lenge til klarer de å holde ut? Til morgen i dag viste det seg nemlig at de lå rett ut. Krampa hadde tatt dem, og nå er det ikke lenger liv.
     

    Han har luftboble som kom, sprakk og en ny ble pustet ut.
     


     

  • Publisert: 17.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TILBAKE TIL VIDEREGÅENDE

  • Publisert: 16.10.2016, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Enden av uken nærmer seg med stormskritt til å bikke over til en ny uke, og som alle andre søndager inneholder de lite med planer. Og hva er vel ikke bedre enn å plante seg ned i godstolen med ullundertøyet og pleddet over seg.

    I en tanke som satt langt inne i dag, og som jeg ofte har gått rundt og tenkt på, fikk jeg endelig funnet frem det jeg så lenge har hatt lyst til å gå igjennom. Og hva er vel ikke en ypperlig måte å finne frem dette nå på en stille og rolig ettermiddag? Etter bare å ha åpnet det første dokumentet og et annet bilde, det var da tankene gikk tilbake til videregående.

    For seks år siden var jeg allerede godt i gang med mitt første år på medier og kommunikasjon. På skolen hadde jeg tre fantastiske år, som gikk mye bedre enn jeg selv - men egentlig alle andre hadde trodd. Jeg kom meg også her igjennom alle fagene med gode karakterer, og fine eksamensresultater.

    Hvorfor jeg valgte akkurat denne linjen var fordi jeg var interessert i foto. Altså bilder. På den tiden hadde jeg allerede skaffet meg mitt første speilrefleks, og hadde vel hatt det i et års tid. Jeg husker jeg lærte å bruke kamerahuset på en helt ny måte, samtidig som jeg visste noen små grep fra før. Men her fikk jeg et helt nytt øye. Et helt nytt syn på det som var innenfor rammene.

    Selv om jeg ikke endte opp som verken fotograf eller mediegrafiker, som var mine ønsker som forandret seg da jeg gikk på skole, har jeg i all grad hatt stor utnytte av det. I dag er foto en del av fritiden min. Min lille hobby. Jeg husker så godt at det aller første kamera jeg fikk i hendene mine var et kompaktkamera med filmrull. Husker ikke hvor gammel jeg var, men var ikke store jenta da.

    Jeg kunne knipse vilt. Alt fra små detaljer i huset til mine dokker og bamser jeg hadde som liten. Interessen vokste mer og mer med årene, og gikk derfor videre og skaffet meg et lite digitalkamera. Dette var stor stas for en liten kropp. Tenk å ha sitt eget kamera som bare er mitt. Ved å ha sitt eget kamera økte teknikken og alt det der med årene. Og plutselig satt jeg der med noe som var ganske stort for meg når jeg bare var 14 år gammel - jeg hadde kjøpt mitt aller første speilrefleks. 

    Med alt det jeg sitter igjen med i dag innenfor fotoverden har jeg lært da jeg gikk på skolen. Men også en del er selvlært også. En blir jo ikke flink til å ta bilder om en ikke har et godt øye. 

    Mens musikken har rullet i ørene denne ettermiddagen, har jeg også latt meg snoke i gamle filer. De gamle mappene fra videregående har blitt sett på, og selv syns jeg det er moro å se sin egen utvikling igjennom bildene. Det å ikke vite noe, til å sitte igjen med mye kunnskap og teknikker er noe å kunne om du er interessert selv. Så, her fant jeg noe som ble produsert fra 2010-2013.

     

    Grafisk - oppgave, bokomslag.
     




    Grafisk - oppgave, stort og smått, mønster.
     




     

    Grafisk - oppgave, retro.
     




     

    Grafisk - oppgave, skoleuniform.
     


     



    Foto - oppgave, blender og lukker.

     


     


     

    Foto - oppgave
     


     


     


     


     


     



     

    Foto - oppgave, produkt, studio og lyssetting.


     



     

    Foto/grafisk - oppgave, magasin.


     

  • Publisert: 16.10.2016, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • VI "BØRNA" UT

  • Publisert: 15.10.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • Wow! Har ikke stort å si, men jeg håper inderlig at det kommer en treer også. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det var ganske het og bra stemning i salen der vi nesten hadde fylt opp alle setene i går kveld. Det er ikke mange ukene siden hvor jeg lot meg friste av å se den aller første Børning-filmen på en 15,6" skjerm. Og du kan si at jeg nå har trippet av å vente i flere uker allerede.
     


     

    Jeg har vel sett tidligere at den første filmen deres har ligget ute på nett, men har aldri vært kul nok til å la meg se den. Men da det var en helg hvor lite var spennende å finne på, det var da jeg kom over deres aller første film. 

    Fra da jeg klikket meg inn for å spille av filmen, var jeg litt skeptisk til hva jeg hadde satt meg ned for å se. Jeg har aldri vært den som har sett bilfilmer og lignende. Men etter bare å ha sett litt av den var jeg helt hekta for å si det sånn. Jeg ble ganske skuffet da filmen sluttet med at Otto Jespersen ble kjørt utfor stupet, og at han våknet midt i farten etter at Sven Nordin trodde han var død.

    Jeg ville se mer. Mer av fart og spenning. Så du kan jo si at jeg da ikke kunne unngå å komme meg en tur på kino da jeg så at det ble en oppfølger av denne actionkomedien. Om du så har sett den første skjønner du helt sikkert hva jeg snakker om. Og om du ikke har sett den enda - se den nå, og kom deg på kino for å se den andre etterpå. Er virkelig verdt å få med seg. Så kom deg opp av sofaen. Ta med deg en venn eller flere. Du kommer ikke til å angre på at du da har sett den!
     


     

    hele 1 time og 38 minutter satt jeg og koste meg - etter å ha sett alle de kjedelige og bortkastede reklamene på storskjermen som alltid sendes på kino. Det var interessant, spennende og veldig morsomt fra start til slutt. Og når hele salen ler opptil flere ganger i løpet av tiden, da må den være bra. Jeg var veldig overraskende fornøyd med den første, men oppfølgeren tok kaka. Like bra, men enda råere! 

    Mye børning og race i historien, og jeg kunne gjerne sittet enda mer for å se den en gang til. Mange glade og positive mennesker forlot salen, og vi "børna" ut. I det jeg kom ut fra kinoen var det allerede biler som hadde startet tenningen for å komme seg hjem. Vi "børna" ut, rett og slett. Det var en del biler som ruset motoren litt ekstra på vei hjemover. Så du kan jo si at det var mange som var fornøyd med filmen!
     

  • Publisert: 15.10.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • GOD HELG

  • Publisert: 14.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg merker at det nå begynner å bli en kamp mot kulden! Det å legge vekk de lette og fine sommerklærne høyere opp i skapet er noe jeg ikke har sett frem til. Kurven med de langermede toppene har nå kommet mer frem og i min høyde, som igjen skal gjøre det lettere for meg å nå tak i. Men liker jeg det?

    dag har vi virkelig fått kjenne en smak på kulden. For ikke mange dagene siden ble både tynn og tjukk fleece funnet frem, men jeg må nok se om jeg kan finne en annen kombinasjon til uteklær om ikke så lenge. I utetiden midt på dagen på jobb gikk jeg der med hansker, godt pakket inn av varme klær og joggesko.

    Men dette skulle nok ikke være godt nok i dag. For i det jeg hadde komme meg ut i frisk luft kunne jeg tyde noe som kom fallende fra himmelen. Det kunne ikke være det jeg trodde det kunne være. Så jeg virkelig det jeg så? Jeg måtte se og skarpe inn synet flere ganger. Vi er midt i oktober og allerede i dag kom det noen små sprinkle og lette fnugg. Det var snø.

    Snø allerede nå? Hvem vil ha det nå? Barna ønsker seg så klart et værskifte, men jeg er virkelig ikke klar for det nå. Ikke enda i hvert fall. Jeg hadde håpet å kunne gå med det lette høstantrekket litt til, men jeg må nok rote litt i skuffer og skap etter noe som kan holde liv i meg ute i naturen.

    Om snøen velger å vise sine tegn i helgen, holder jeg meg inne for å gjøre meg klar til å grave meg ned i dvale. Kulde og snø er jeg ikke all verden stor fan av, men man må jo igjennom vinterårstiden også. Bare la den vente et par måneder til først! Deretter kan jeg nok en gang tre av en flott arbeidsuke, og kan starte helgen med kinounderholdning til kvelden. God helg!

  • Publisert: 14.10.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • INGEN PAR HAR SATT DYPE SPOR

  • Publisert: 12.10.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg har lenge gått rundt og sett etter noe jeg sårt har trengt nye av. Sett både i butikker og på nett, men aldri funnet det jeg akkurat har lett etter. Jeg har vært innom her og innom der, men ingen par har satt dype spor. En ting er at det finnes så mye fint. En annen ting er at det skal være et par jeg skal kunne bruke fremover det neste året.

    Selv kjøper jeg ikke noe bare for å kjøpe. Jeg har nå lenge vært på utkikk etter nye joggesko. Joggesko er noe jeg også bruker mye av. Når ikke sandaler, gummistøvler eller vintersko brukes, er det de lette og beste skoene jeg tar på meg - joggesko med snøring. Det finnes mange fine og flotte par der ute, men jeg kjøper ikke hvem som helst.

    Her hjemme i Tønsberg har jeg vært innom de fleste butikkene og sett. Opptil flere ganger. Jeg har kun sett på et bestemt merke, ettersom jeg er rimelig fornøyd med kvaliteten og det hele med skoen. Noen sko har veldig mange varierte farger kombinert med hverandre, mens andre har kun en eller to farger - men med masse mønster på. Jeg har vært på utkikk etter en mellomting.

    Men her i går kveld dro jeg en tur til nabokommunen. Det var et æren som skulle gjøres og som jeg måtte være med på. Vi var innom en sportsbutikk for å se, og da kunne jeg jo like så godt se på det jeg var på utkikk etter. Det var mange fine sko. Jeg prøvde meg å se på et annet merke som var av det nyere, og som var en del prisklasser høyere. 

    Jeg grublet litt med meg selv. Skulle jeg gå for denne skoen som kostet en del mer? Eller skulle jeg se på sko i det samme merke som jeg hadde? Jeg ble litt usikker og begynte å gruble enda mer. Men nei, jeg satt ned foten og gikk for det gamle som jeg er vant til og veldig fornøyd med. Mye billigere var det også. Det er ingen andre par som har satt dypere spor enn det Asics har gjort. 
     


     


     


     

  • Publisert: 12.10.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • SETTET JEG ALDRI FIKK

  • Publisert: 11.10.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da det ble kjent at Kari Traa kom ut med splitter nytt ullundertøy i sportsbutikkene sto dette høyt oppe på ønskelisten min. Jeg gikk rundt og så på hvert eneste sett hun hadde, og mine øyner elsket jeg det varme undertøyet.

    Fint mønster og mange fine designtyper fantes det, men fra den tiden jeg begynte å sikle etter settet syns jeg det var litt i overkant å koste meg dette selv. Dette var jo en kjempeflott gave å ønske seg til bursdag eller jul. Det var faktisk et ønske som sto ganske høyt opp på listen. Likevel var det ikke dette jeg fikk i gave. Eller, jeg fikk jo forsåvidt et sett fra kolleksjonen - men det var ikke dette jeg ønsket meg aller mest.

    Glad ble jeg for det grønne og lekre settet jeg fikk da, med et stilig mønster i. Men du kan jo si at skuffelsen gikk litt opp da jeg fikk noe litt annet enn det jeg egentlig hadde sett for meg. Og det å kjøpe det selv for et års tid siden var ikke akkurat det jeg da hadde lyst til å bruke penger på når det var såpass dyrt. Ja, for slike merker er litt i overkant. På noen områder i hvert fall.

    Men endelig. Jeg var ute på vift her i går, på utkikk etter et eller annet. Det jeg egentlig skulle finne meg klarte jeg ikke å finne den perfekte fasongen og fargene på. For når jeg først skal kjøpe noe, så må jeg være hundre prosent, i hvert fall rimelig fornøyd før jeg handler. Så da falt kjøpet mitt på et helt nytt sett fra Kari Traa som jeg har ønsket meg så ufattelig lenge. Settet jeg aldri fikk, men som jeg endelig fant og som jeg likte!
     


     


     

  • Publisert: 11.10.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Å GJØRE DET SLUTT

  • Publisert: 08.10.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    God ettermiddag, alle sammen! Nå er det endelig litt høstferie på meg også. I hvert fall en høstferiehelg. Disse fridagene skal bare nytes, selv om det ikke er flere dager enn vanlig. Etter en uke på jobbe i ferien var jeg så sliten i går at jeg ikke orket stort. Var litt slått ut så jeg la meg til samme tid som jeg ellers gjør når jeg skal på jobb.

    Kjenner på kroppen at jeg bare skal ta det med ro i dag. Har ingen planer i tankene, bortsett fra et lite æren som jeg fikk gjort meg ferdig med på formiddagen allerede. 

    For to uker siden, nærmere bestemt akkurat femten dager siden da jeg hadde bursdag, fikk jeg disse fine rosene over her. De var fine ganske lenge, men i dag valgte jeg å gjøre det slutt med at de kunne bo i denne store og fine vasen min. De hadde riktig nok begynt å bli litt brune og stygge. Samt at de begynte å henge. Så da var det nok like greit å få dem ut.

    Nå få vi se når neste gang de får nye roser i seg. Eller om de får annet besøk. Nå som høsten er her får vi mørke kvelder ganske tidlig. Og jeg har jo et stort lager med lys. Og det er så kjekt med akkurat de vasene jeg har, for de kan brukes til både å ha blomster i og levende lys. Veldig praktiske vaser. Rosene har nå i hvert fall kommet seg ut for å bli enda styggere og forsvinne.
     


     


     


     

  • Publisert: 08.10.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • BÅTEN BLE SATT TIL SJØS

  • Publisert: 06.10.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hva skal man si? Vi kunne ikke unngå en runde til på sjøen. Etter å ha kommet hjem fra jobb var det å få i seg litt mat og få på seg fiskeklær igjen. Ut på sjøen skulle vi, ut for å se om det var enda mere fangst å få i teinene etter i går. 

    Båten ble satt til sjøs og oppi hoppet vi. Der suste vi og var klare for å dra opp enda mere skalldyr. Jeg kjente allerede da jeg begynte å dra opp teinene at armene var tunge og fingrene såre. Derfor hadde jeg utstyrt meg med noen hansker. Kanskje ikke akkurat det beste å ha på hendene, men bedre enn bare fingre som skulle hale og dra.

    Nå i kveld kjenner jeg det også i skuldrene, etter andre dagen på vannet. Kroppen har virkelig fått kjenne på tunge tak, og jeg lurer fælt på hvordan det vil gå i morgen. Vil jeg klare og dreie på overkroppen? Eller vil jeg være stølere enn det jeg er nå? Jeg vet i hvert fall at i kveld skal jeg bare ta det med ro, å lade opp til siste arbeidsdag før det endelig er helt - igjen!

    Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med ettermiddagens tur, og igjen fikk vi nokså god fangst. Seks store krabber er jo ikke så ille det. Nå skal de bare kokes, og så er fryserne våres fylt med enda flere krabber. 
     


     


     


     


     

  • Publisert: 06.10.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • MANGE TEINER BLE DRATT OPP

  • Publisert: 05.10.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • For en lang, men likevel flott dag det har vært. Jeg hadde helt glemt den store planen jeg hadde for dagen. Riktig nok skulle jeg jobbe, og har lekt og kost meg masse med barna. Rimelig sliten var jeg likevel utover dagen, men i det jeg takket for meg og ruslet ut dørene og slang meg på sykkelen hjem, det var da det plutselig gikk opp for meg i hva jeg egentlig skulle.

    Vel hjemme var det å hive fra seg tingene og skifte i en fei. Slang i meg litt mat på veien i bilen, og endelig var vi ved vannet. Pappa og jeg skulle på tur. Med oss på slepet hadde vi båten hengene, og du er kanskje ikke i tvil om hva vi skulle da. Vi var klar for å komme oss ut på vannet. Vi var klar for fangst, og det er hele to år siden sist vi var ute, ettersom vi ikke kom oss ut på vannet i fjor. 

    Med et ganske så blikkstille vann og lite folk på utpå fikk vi en veldig fin tur. Mange teiner ble dratt opp, og det kjenner i hender og armer nå i kveld. Men best av alt er det bare moro. Og ikke minst å se hva som befinner seg i fellene. Etter en lang stund på vannet hadde jeg dratt opp åtte store krabber, og størst av alt - en lang hummer på litt over 30 cm. Noen småkrabber fantes også, men de fikk komme ut i sjøen igjen. Nå er det bare å lade opp for kvelden, å være klar for en ny og spennende dag i morgen.
     


     


     


     





     

  • Publisert: 05.10.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • TUR TIL BEHANDLING

  • Publisert: 04.10.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en dag som dette var det virkelig godt å få senket skuldrene og bare ligge der i mine egne tanker. Jeg har ofte vært inne på tankene før. Tankene om å få gjort noe med det. Jeg vet jo veldig godt at jeg ikke har den beste teknikken inne, i hvert fall når de ikke er like.

    Men likevel har jeg ikke fått ut fingeren tidligere og virkelig gitt meg litt annen pleie enn det jeg kan gi meg selv. En lite planlagt tur til behandling gjorde virkelig ikke noe i kveld. Det er høstferie for mange, men ikke for meg. Selv har det vært en stille, rolig og veldig fin dag på jobb, men likevel var kroppen ganske sliten likevel.

    Derfor var det godt å komme seg ut med lillesøster, og sammen tok vi den samme behandlingen. Farging og forming av bryn. Voksing og napping. Selv er jeg ikke eksperten på den fronten, men veldig deilig å ligge der på den varme og myke madrassen og la andre pleie deg. Jeg kunne med andre ord sovnet der jeg lå.

    Rett fra jobb og en tur ut for behandling var noe jeg kjente på kroppen etterpå at jeg trengte. Skulle så gjerne tatt mange andre type pleier for kropp og sjel. Men jeg føler ikke tiden alltid strekker til, selv om jeg har nokså mye tid. Ikke er det alltid like lett å få til alt hele tiden heller når jeg komme hjem fra jobb med en sliten kropp og tungt hode. Men i kveld fikk jeg det til. Pleie for kroppen og pleie for sjel. Kanskje resultatet kommer senere...
     


     


     

  • Publisert: 04.10.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TROR DU JEG FANT DET JEG SKULLE HA?

  • Publisert: 01.10.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg kom hjem fra jobben i går slang jeg meg over skurebøtta. Jeg fikk kanskje denne vaskeånden over meg, som tok tak i arbeidet og plutselig var det rent. Deilig var det å være tidlig ferdig med vaskingen, sånn at kvelden kunne brukes til å gjøre alt annet. Egentlig har jeg lagt vaskejobben min til lørdager, så i dag har jeg rett og slett sluppet å ta tak i skurefillene for å få et nyvasket hjem.

    I dag har det også skjedd noe helt uvanlig som ikke er meg. Jeg har i hvert fall ikke vært sånn på..? Gud vet hvor lenge. Alltid i helgene pleier jeg å være delvis tidlig oppe. Jeg våkner et sted mellom ni og ti og starter dagen da. Men når jeg tittet på klokken da øynene spratt opp, visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. 

    Jeg så opp på veggen der klokken min hang. Så jeg feil, eller stemte denne klokken? Jeg så på de to andre digitale klokkene jeg hadde. De viste akkurat det samme. Elleve? 

    Egentlig kan jeg vel forstå hvorfor jeg sto opp litt senere enn vanlig. Det hadde seg nemlig sånn at jeg var borte i går kveld. Jeg var litt på vift. Eller rettere sagt på et besøk som endte mye lenger enn jeg trodde. I går kveld kjørte jeg min søster opp til familie fordi hun skulle sove der. Plutselig ble jeg sittende der, og klokka tikket og timene gikk.

    Ganske så sliten ble jeg også utover kvelden, etter en flott og fin uke. Men da jeg så at klokken var over halv ett, da var det på tide å komme seg hjem - for min egen del. Ville jo ikke risikere og sovne bak rattet på veien, for alle vet at jo hvordan det ender. Stille og rolig var det på veiene i natt, og da klokken slo ett hadde jeg akkurat kommet inn døra. Selv er jeg ikke den som er ute så sent, og jeg sover alltid på denne tiden av døgnet. Også i helgen. Så da jeg kom hjem i natt var det å slenge fra seg sakene og komme seg rett i seng.

    I og med at jeg sto opp så sent har denne dagen gått ganske så fort syns jeg. Og med en bytur i tillegg har tiden gått enda fortere. Jeg hadde noen planer i byen i dag. Noe jeg skulle se etter. Skulle se om jeg fant både det ene og det andre, men tror du jeg fant det jeg skulle ha? Istedenfor fant jeg alt annet enn det jeg hadde på listen min, og kom derfor hjem med noen topper og litt hårprodukter.
     


     

    Topp fra KappAhl


     

    Topp fra KappAhl
     


     

    Topp fra KappAhl
     


    Shampoo fra H&M

  • Publisert: 01.10.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG KUNNE IKKE LA VÆRE OG PRØVE

  • Publisert: 30.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Plutselig satt vi her igjen på en fredag. Sliten etter en lang og fin uke og er virkelig klar for litt fri. Mange har vel gått ut i ferie, og har en hel uke med late dager og kanskje noen ferieplaner. Mens jeg har ikke hørt om høstferie i år. På en side hadde det vært deilig med en uke fri, men på en annen side elsker jeg jobben min og har ikke noe i mot å arbeide litt mens andre har fri.

    Men, i et døgn nå har jeg hatt noe stående og gå. Et lite eksperiment som jeg bare måtte teste ut selv også. I og med at vi har om realfag på jobben, fikk jeg i går se et lite forsøk med glass, papir og vann med konditorfarge. Det var interessant og spennende, så da jeg kom hjem i går satte jeg i gang. Jeg kunne ikke la være og prøve. Dette måtte jeg gjøre selv.

    Fremgangsmåten er ganske så enkel. Du har tre glass inntil hverandre. I de to ytre glassene har du lik mengde med væske med ulik farge i hver. Ettersom jeg ikke tok i bruk av konditorfarge for å skille ut vannglassene, brukte jeg gul og rød saft. Det fungerte like fint. Så brettes papir slik du gjør når du lager vifter (jeg brukte vanlig tørkerull). Det glasset i midten er tomt, og fra hvert væskeglass henger du papiret over til det tomme glasset, slik du ser på bildet under. 

    Så skal noe magisk skje. I løpet av en time hadde det skjedd veldig mye da vi gjorde forsøket på jobben. Men da jeg prøvde ut dette hjemme gikk det ikke like fort kan du si. Nå har forsøket stått i 24 timer, og du kan jo se hvor mye som har skjedd på et døgn. Dette er ganske enkelt å gjennomføre, samtidig som det er veldig spennende å følge med på. Du kan jo gjøre et lite forsøk selv, om du vil det etter å ha sett hva jeg har fått til.
     


    Slik skal det se ut når du starter eksperimentet.

     


     


    Det begynner å skje noe...

     


    Slik ser det ut etter 24 timer når jeg prøvde det. Hva vil skje hos deg når du tester ut dette her?

  • Publisert: 30.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • LEGO OVER ALT

  • Publisert: 29.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg kjenner virkelig på kroppen at den nå er sliten. Skulle nesten tro at jeg hadde gått igjennom en stor folkemengde med mange høye stemmer i flere timer. Men jeg har jo ikke akkurat det. Ja, jeg har vært sammen med mange barn, og skulle tro at jeg ble like sliten som jeg ellers gjør de andre dagene. Men i dag har jeg et trykk i hodet som trekker det litt ned.

    Utenom en kropp som helst har lyst til å legge seg til å sove, har jeg hatt en veldig fin dag. En ekstra fin dag har det vært. På dagens program har det stått tur. Ikke en tur til skogen. Ikke en tur for å se på flere hus - ikke enda i hvert fall. Men en reise inn til byen og det store biblioteket. Der var det opplegg for barnehagebarn blant annet.

    Vi tok med en ivrig guttegruppe som elsker å bygge. Dette var midt i blinken for dem. Inn på biblioteket gikk vi på rad og rekke, og spente små barn fikk det overraskende blikket da de så hva som var foran dem. Blant alle hyllene som var der var det ikke bare bøker vi så. Det var lego. Lego over alt. Mange bord med uendelig biter av lego. 

    Ned og rundt bordene satte vi oss, og med flere tusen biter var det ivrige barn som bygget. Så mye lego har vi ikke en gang i barnehagen. Og tenk hvor stor glede de hadde av å se all denne legoen. Her var det bare å produsere legoprodukter som skulle sendes inn på utstillingen de hadde. Var noen ferdigbygget legobygg der fra før, og når guttene da fikk sette sine til utstilling også, ble det enda flere fine og flotte legobrett å se på.

    Alt i alt hadde vi en veldig fin tur, og ikke minst å se hva barna ville bygge. Det ble blant annet laget noen fly, og med et godt byggeminne kunne barna gå ut derifra med et smil om munnen etter å ha vært og bygget i et hav av lego!

    Selv syns jeg det er spennende og gøy at samfunnet og byen arrangerer noe sånt for barn. Og for meg syns jeg det er veldig moro å få være med på sånne turer og opplegg. Det gjør på en måte noe med dagen. Det å oppleve noe som er litt utenom det vanlig, og som ikke skjer så ofte. Det å oppleve andre arenaer med barna er noe jeg liker.

  • Publisert: 29.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DET HAR BLITT EN HOBBY

  • Publisert: 28.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg legger mer og mer merke til nå at barna, og spesielt 5-åringene, starter på idrett eller aktiviteter. På en side kan jeg se at det kanskje er litt tidlig for dem. Men på den andre siden ser jeg hvor viktig det kan være. Viktig er det at barn kan skape relasjoner utenfor barnehagen også. Noen retningslinjer på deres fritid kan være godt for dem.

    Selv kan jeg huske første gangen jeg startet på noe som helst form for aktivitet. Husker det veldig godt, delvis i hvert fall. Hvordan jeg kom frem til det er jeg ikke riktig sikker på den dag i dag, men det hele startet med å møte opp i en idrettshall hvor de hadde "lek med ball". Og sånn startet min håndballkarriere. 

    Vi gjorde mange ulike øvelser med ballen for å bli kjent med hvordan den beveget seg når man gjorde sånn og sånn. Jeg likte det veldig godt, og fra høsten 2002 ble jeg bitt av ballbasillen. Jeg gikk da i 3.klasse og hadde akkurat blitt 8 år. Jeg klarte også å snike meg en liten tur innom dans i løpet av dette året, men dette var ikke noe jeg forsettet med.

    Det var ball jeg ville fokusere på. Håndball. Det var dette som skulle være min hobby, og det var dette jeg likte. Men så hadde det blitt en del år hvor jeg hadde bygget opp kunnskaper, egenskaper og teknikker innenfor håndballverden. Ved siden av begynte jeg også å spille fotball. Tror jeg da var 13 år, men fant ut etter ett år at det ble litt mye. Derfor valgte jeg å fokusere på håndball.

    Håndball var min store idrett, men også hobbyen min. Men etter 11 år med ball måtte jeg gi meg. Husker veldig godt at håndballverden var meg. Det var liksom det jeg brente for. Etter at karrieren tok slutt har det ikke blitt noe mer. Verken håndball eller annen form for indrettsaktivitet. 

    Men her i sommer fikk jeg endelig dreisen. I hvert fall på noe. Jeg begynt å spare. Samle på bruskorker som jeg kanskje kunne få bruk for på jobben. Det var en sånn litt spontanidé jeg fikk nå i sommer, men noe særlig lenger har jeg ikke kommer med å utvikle noe med det. Ikke enda. Men sparingen har forsettet likevel. Nå har jeg en boks full av bare bruskorker. Ikke spør meg hva jeg skal bruke dem til. Det har bare blitt en hobby. Så hver gang vi panter flasker i butikken, finnes det ikke korker på noen av dem. For jeg, jeg har tatt hver eneste en!
     

  • Publisert: 28.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DU VET DU HAR SATT DYPE SPOR

  • Publisert: 27.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I bunn og grunn hadde jeg ikke særlig lyst til å stå opp fra sengen der jeg lå under den varme dynen. Jeg kjenner på kroppen at høsten kommer enda mer til syne og at det sakte men sikkert går mot en mørkere tid. Men fort spratt jeg ut av sengen da jeg visste hvilken dag det var.

    Jeg hoppet i klærne som fra kvelden før hadde blitt lagt frem og fikk gjort morgenrutinene. Plutselig var tiden inne for å komme seg avgårde etter at jeg igjen hadde tatt en liten lur for å lade opp med enda mer energi. Det var tross alt en stor dag for både store og små. En dag som vi gleder oss like mye til hvert år.

    løpet av morgentimene med frokost, lek, smil og tur var tidspunktet endelig her. Det var i dag gamle barns-fest. Fjorårets førskolebarn skulle nå komme tilbake for å se oss igjen, og ikke minst skulle vi se dem også. Nå skal det sies at de gikk ut fra barnehagen for siste gang rett før sommerferien. Tre måneder er ikke så ille, men for meg og helt sikkert mange føltes det ganske lenge.

    Der barna kom pent på rad og rekke opp fra skolen og inn i barnehagen igjen, var de ikke så gjenkjennelig. Jeg syns i hvert fall ikke det. Og da snakker jeg spesielt på høyden. De hadde blitt så store siden jeg så dem sist. Litt "veslevoksne" og ordentlig skolebarn. Litt rart var det å se dem hos oss igjen, men også veldig godt å se og snakke med dem for å høre hvordan de har det.

    En del klemmer og gode ord ble det så klart. Og mange gamle minner og øyeblikk kom frem. Du vet du har satt dype spor når noen unger kommer til deg og begynner en setning med "husker du...". Selv husker jeg at jeg var ganske flink til å finne på ting, være litt kreativ (er vel lov å skryte litt av seg selv, er det ikke?). 

    Jeg hadde stort sett alltid en idé på et eller annet. For eksempel da jeg lærte ungene å lage spå. Eller den gangen jeg... Uff, nå har jeg sannelig glemt hva det var jeg egentlig kom på, og som barna syns var spennende og moro. Husker spesielt et barn som syns det var veldig interessant og morsomt selv med å lage ulike ting og tang som jeg fant på. "Du har alltid en god idé du, Pernille" sa hun bestandig.

    Og jammen skal jeg si at jeg har satt dype spor hos denne jenta som pleide å si dette til meg. I dag kom hun nemlig bort til meg å slo av en prat. Jeg fikk høre at hun hadde det bra på skolen og at alt sto bra til med henne. Men en ting hun ikke hadde glemt var at jeg var en liten oppfinner hvis du kan kalle det det. "Har du kommet på en ny idé, Pernille?" spurte hun meg. Jøss, tenkte jeg. Hun har jammen meg god hukommelse. Det viser at jeg har satt spor i hjertet hennes - gode spor. 

    På slutten av året før sommeren følte jeg at jeg virkelig måtte jobbe, og tankene gikk på spreng veldig ofte. Jeg prøvde så godt jeg kunne da hun og alle de andre aktive barna gikk hos oss i barnehagen, med å finne på fine og spennende aktiviteter for dem. Men jeg må si jeg slet veldig de siste ukene før dem gikk ut av barnehagen.

    Svaret på spørsmålet jeg fikk, om jeg hadde noen nye idéer, måtte jeg med sårt hjerte skuffe henne. Jeg hadde ikke kommet på noe nytt å lage. Og nå kom jeg på en aktivitet som var interessant for mange i en tidsperiode. Det var å lage puslespill. Barna fikk tegne og fargelegge det de selv ville på ark, og deretter klippet de ut i ulike biter og størrelser. De hadde da laget sitt eget puslebrett, med helt egne streker og farger de selv ønsket å bruke.

    Som dere kanskje skjønner kom det frem mange minner i dag. Skulle gjerne delt flere hendelser som har satt sine spor i dette innlegget. Men kjenner nå at det blir litt vanskelig å finne de riktige ordene for å danne et bilde til dere. Men det som betyr noe, det er de bildene man selv har i hjertet sitt, og du vet du har satt dype spor hos barna når de i ettertid husker dem!

  • Publisert: 27.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • RETTEN FALT I SMAK HOS MEG

  • Publisert: 26.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvem skulle tro at retten falt i smak? Og hvem skulle tro at den var så god?

    Det er som å komme ut i skogen blant dyrelyder, susen fra tretoppene og den friske vinden som blafrer igjennom håret. Du kan strekke nesen i sky samtidig som du legger merke til lukten. Det minner deg om de turene du har hatt som liten, da du selv var ute i skogen med familien for å plukke sopp. Du så spesielt etter piggsopp og kantarell.

    De som kjenner pappa vet at han er veldig flink til å lage mat. Selv er han ingen utdannet kokk, men er en reser på kjøkkenet ettersom han liker å holde på i grytene og stekepannene. Alt pappa lager faller i smak, og det er lite jeg ikke spiser for å si det sånn. 

    For ikke så lenge siden laget han en suppe som fikk meg på tankene til de turene vi som familie var i skogen da jeg var yngre. Jeg likte meg alltid blant trærne og steinene, spesielt når jeg fikk klatre i de flotteste klatretrærne. Jeg kunne lete etter dyr og småkryp under stubbene og mosen, samtidig som jeg likte og jakte på sopp.

    Soppsuppe er noe av det beste jeg vet. Spesielt den som pappa lager. Jeg har smakt soppsuppe i pose fra Toro også. Men den er langt i fra like god som den vi lager selv. Retten falt i smak hos meg, og at den skulle være så god hadde jeg ikke trodd - før jeg fikk smakt den!
     

  • Publisert: 26.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • CREEPY CAT

  • Publisert: 25.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var en sen ettermiddag for noen uker tilbake. Jeg hadde en lang og fin dag på jobb hvor jeg da hadde for ørtende gang ligget på sykehusbenken og fått både sprøyter og operasjoner. Du kan da si jeg var sliten etter oppholdet for å bli frisk, så denne ettermiddagen gikk til å ligge der og se rett opp i taket.

    Ganske så stille og rolig var det rundt meg. Så stille at jeg kunne gjenkjenne barnestemmene i hodet som jeg da hadde hørt igjennom denne dagen. Det å komme hjem til et stille og fredelig hus etter en dag med mange høye stemmer og aktiv barnelek, det er bare helt fantastisk. Jeg lå der mens jeg virkelig koste meg med stillheten rundt meg.

    Men plutselig hørte jeg en lyd. En spesiell piping etter noen. Det virket som om vedkommende pep etter oppmerksomhet og hjelp. Jeg gikk bort til vinduet mitt for å se ut etter hva det kunne være. Og det er da jeg legger merke til karen. Der ligger han. Ute i veikanten og ser ut som han koser seg som bare det.

    En søt pusekatt hadde da plantet seg i den behagelige stillingen sin. Mon tro han ønsket oppmerksomhet og lek, samtidig som han var ganske sliten etter en lang dag selv. Søt var han i hvert fall der han lå, men også litt skummel med det blikket han hadde. 




    "Hva ser du på?"
     



    "La meg være, jeg jakter ikke på deg."

  • Publisert: 25.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • FRISKE ROSER I BLOMSTERVASEN

  • Publisert: 24.09.2016, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå er det endelig helg. Tid til å slappe av og kose seg, men også jobbe litt. Blant annet har jeg et lite fotooppdrag som jeg skal få gjort i dag, så det blir spennende. Håper været holder seg like fint når jeg skal ut for å ta disse bildene.

    Gårsdagen er nå forbi og det er allerede ett år til neste store dag. Det ble også en stille og rolig kveld med god mat. På menyen hadde jeg laks med poteter, saus og blomkål, og jeg ble så mett at jeg ikke en gang orket desserten som pappa hadde laget til meg. Så, jeg får vel smake på bærpaien i løpet av dagen.

    Da jeg hadde kommet hjem fra jobb i går og plantet meg godt tilrette i sofaen, kom pappa inn døren med handlevarene som han stort sett alltid pleier på den tiden. Og plutselig lå det kjempefine roser foran meg. Husker så godt i fjor sommer at jeg alltid hadde roser av alle typer stående i vasen min på rommet. Og nå, over ett år senere, har jeg endelig friske roser i blomstervasen min igjen. Det ble litt koseligere her på rommet mitt nå, ettersom min orkidé er avblomstret for tiden.
     


     


     

  • Publisert: 24.09.2016, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • IT'S MY BIRTHDAY

  • Publisert: 23.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • dag er dagen her, dagen som bare kommer en gang i året. Det er bursdag, den dagen hvor jeg fyller år. 22 er det store tallet!
     


     



    Et par muffins og litt snop, og et hjemmelaget kort som inneholdt penger.
     

    Jeg våknet til et stille hus når klokken ringte for å vekke meg. Jeg visste at det var min dag, men alt føltes ut som en helt vanlig morgen. Vanlige rutiner ble gått igjennom, og utenfor rommet sto en liten gave. Så var det å komme seg til arbeid. Der ble jeg møtt av blide mennesker, gode klemmer og fine gratulasjoner. Ja, til og med flotte og fargerike kort som barna hadde laget dagen før.

    Gjennom dagen har jeg fått høre mye fint, og fått enda flere tegninger. Til morgen var det noen jenter som satt og tegnet. I det jeg kom forbi fikk jeg streng beskjed om ikke å se bort på dem. Det skulle nemlig være overraskelse. De jobbet iherdig og lenge, og det ble fine resultater til slutt. Tegninger strømmet på, og dagen kunne nesten ikke blitt bedre.
     


     

    Alt i alt har det vært en veldig fin dag, og på toppen av det hele kom regnet. Og ikke ble vi bare våte, men det ble en stor fest også. Både lyn og torden har vært på besøk i dag, og mens uværet holdt på tidlig på ettermiddagen i dag, var vi ute og koste oss. Veldig mange barn koste seg med dårlig vær og mye vannlek. Store dammer ble plasket og løpt i, og det endte med mange våte barn. Til og med jeg var fornøyd med bursdagsværet, men hadde håpet på en enda større fest! Men i kveld har jeg bestilt god mat, så da blir dagen perfekt.
     

  • Publisert: 23.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 22 kommentarer
  • HVA ØNSKER MAN SEG?

  • Publisert: 21.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå skal det sies at jeg er sjelden ute. Ikke like ofte ute på byen sånn som mange er. Og nå snakker jeg ikke ute på byen i som å sitte på en restaurant og spise god mat og kanskje ha noe godt i glasset. Nei, jeg snakker selvfølgelig om de byturene hvor man kan shoppe. 

    Jeg er ikke den som slenger kroppen min inn til byen for å bare traske. Det må være et æren jeg skal, eller om det er noe jeg vet jeg trenger og som må shoppes. Ofte er det sånn i hvert fall. Men de gangene jeg er på et sted med mange interessante butikker og ikke har planer om å kjøpe noe, det er da jeg som oftest finner noe jeg vil ha.

    Noen ganger kan jeg finne et par ting jeg har veldig lyst på. Og andre ganger finner jeg noe bare for å kjøpe det. Jeg finner stort sett alltid noe jeg har lyst på når jeg minst har planer om å handle. Men hvordan er det egentlig når man kan handle? Eller ønske seg?

    Faktisk er det sånn at det nå har gått et helt år siden sist gang. Og om to dager er det hele 22 år siden denne kroppen av en jente kom til verden. Jeg har da bursdag, og ofte pleier man å få gaver og alt som hører med. Denne gangen kan jeg faktisk få noe, hva enn jeg måtte ønske. Men det er bare et problem. Hva ønsker man seg for noe?

    Veldig lenge, ja, i flere år har det vært akkurat sånn som det er nå. Jeg går rundt alle andre dager i året og ønsker meg både det ene og det andre, men ikke kan eller har mulighet til å skaffe meg akkurat da. Men når den ene dagen i året hvor du fyller år, og det er vanlig å ønske seg noe - da vet jeg faktisk ikke hva jeg ønsker meg.

    Men i år har jeg lært. Eller de siste månedene faktisk, og har også hendt et par år tidligere også. For etter hvert som jeg har kommet på noe jeg virkelig ønsker meg, da har jeg notert meg det ned på en liste. En ønskeliste rett og slett. Det er ikke all verdens som står på denne listen, men det er noe i hvert fall. Men litt merkelig er det uansett - jeg ønsker meg masse når jeg "ikke" trenger det, men når jeg kan ønske meg noe så stopper det veldig ofte opp for idéer. Er det sånn hos dere også?

     

  • Publisert: 21.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • BARNA MÅ SELV FÅ HØRE DET

  • Publisert: 20.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har noen gode ord på hjertet, noe jeg har lyst til å dele. Det går kanskje ikke like langt inn på alle, men for meg gjør det faktisk det. Jeg har masse jeg vil si om de herlige barna, men nå må jeg bare få lov til å skryte litt.

    Vi er fortsatt i starten av barnehageåret, og igjen har vi mye vi skal igjennom. Likevel føler jeg at dette året har vart i uendelig mange måneder allerede. Ja, for det føles faktisk det. For snart to måneder siden startet vi litt på blanke ark. Et helt nytt personal skulle ta i mot en helt ny barnegruppe. Vi voksne hadde aldri jobbet sammen før, men heller ikke sammen med akkurat disse barna.

    Selv føler jeg at vi har klart å bygge en god grunnmur på bare noen uker. Det har vært en overraskende god oppstart for meg, og det vet jeg det har vært for flere. Mange fornøyde mennesker i hvert fall.

    Grunnen til at jeg er så ekstra positiv til dette startåret, er fordi vi har kommet oss så mye på tur. Å gå på turer er noe barna trenger, og jeg merker også på meg selv at dagen blir så mye bedre med å komme seg bort fra inngjerdingen til barnehagen. Sammen får vi oppleve både gamle og nye omgivelser i naturen, og ikke minst får vi enda mer felles - vi liker oss på tur.

    Og turer har også gitt resultater. Det kunne jeg legge merke til og se i dag. I mange uker nå har vi hatt flere turer i nærområdet. For å vite litt mer om hverandre, og ikke minst kjenne til hvor vi befinner oss i distriktet, har vi gått rundt og sett på husene til barna. Dette har bare vært positive turer, og barna har fått kjennskap til hvem som bor nærme hverandre og hvem som bor litt lenger fra dem.

    I dag var det nok en runde med hustur. Og det var i dag jeg faktisk begynte å tenke litt mer på det selv. Hvor flinke er egentlig barn til å vandre utenfor barnehagens inngjerding? Det er det bare en måte å finne ut av, samt bare en måte å gjøre dem flinkere til det.

    Med alle turene vi har hatt har det gitt resultater, og det kan jeg allerede se nå. Når vi bare skal gå en liten tur ned til skogen som ligger et lite steinkast unna går de fint på rekke. Og de har også vært flinke til fots på de turen som har vært litt lengre. Men i dag ble turen strekt enda litt lenger enn de har gått tidligere, og likevel imponerer dem.

    Flinke er dem til å gå sammen to og to. Flinke er dem til å gå på rekke etter hverandre, og det er lite sniking. Så og si alle er flinke til å holde kanten sin når vi går langs en sti eller vei, og det er vanlig at noen kan få påminnelser om å holde kanten når vi er ute og går tur. Alt kan jo ikke være plettfritt hele veien, men alt i alt er dem fantastiske å ha med på tur der de går pent i sine gule vester. 

    Men vi voksne kan sitte på mye positive hendelser av det vi ser hos barna. Derfor er det viktig at barna selv får høre dette. At de får høre hvor flinke de er under turen, men også etterpå når vi sammen har kommet oss fra et sted til et annet. Jeg syns det er viktig at dem får vite dette, for det er deres mulighet til å finne ut om de gjør "rett" - hvordan skal man egentlig være og forholde oss ute på tur? Og skulle det oppstå annet som fører til at atferden er "feil", er det derfor viktig å veilede dem inn på riktig spor igjen. Vi ønsker jo at barna skal være flinke, samt å klare seg selv videre. Så, mitt budskap er at barna må selv få høre det når de gjør som de skal, og at de bli veiledet inn på riktig vei når de går litt utenfor.

  • Publisert: 20.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • HAR DU LYST, HAR DU LOV

  • Publisert: 18.09.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • I dag har vært en sånn dag hvor du har hatt lyst til å gjøre ingenting. Bare ligge på sengen og lytte til musikk og titte opp i taket, for så å la tankene leve sitt eget liv. Det kalles søndag. Den siste dagen i uken. Jeg har prøvd å få med meg noen episoder som gikk på tv-skjermen tidligere. Men etter et par minutter var jeg ganske så lei av det.

    Dermed søkte jeg litt på nett for å se om det fantes noe spennende der. Plutselig kom jeg på at det var en gammel serie jeg hadde lyst til å se, men tror du ikke jeg klarte og falle i søvn etter første episode? Joda, borte ble jeg, og etter den lille luren var lysten til å se videre borte. 

    Hva skulle jeg egentlig finne på en slik dag som dette? Ikke hadde jeg lyst til å finne frem filmen som jeg har liggende som jeg har lyst til å se. Ikke nå i hvert fall. Som jeg viste dere i et innlegg i går, har herr Pompel fått seg ballerinakjørt. Derfor har det blitt litt skjønnhetsstell på han i dag også. Ble børsting av løspelsen, og til og med fått både manikyr og pedikyr (les neglklipping).

    Så noe har jeg i hvert fall fått gjort for å få denne trege dagen til og gå. Og for å unne meg litt selv også fant jeg frem noen fristelser. Har du lyst, har du lov - og før jeg visste ordet av det sto denne skålen med is foran meg. 
     

  • Publisert: 18.09.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET SAMME SKJER HVERT ÅR

  • Publisert: 17.09.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Ute viser høsten seg med fine og flotte dager. Denne uken har vi hatt veldig fint vær og en fantastisk start på høsten. Bladene på trærne har jeg latt merke til at de har begynt å vise sine tegn, hvor de har falt ned en etter en, og etter hvert falt flere sammen. Nå gleder jeg meg bare til bakken er full av blader med mange fine høstfarger.

    Men det er ikke bare trærne som kvitter seg med "skinnet" sitt på denne tiden av året. Den lille krabaten med navnet Pompel har også begynt å tenke på årstiden som er i vente. Det begynner nå sakte men sikkert å bli kaldere. Og med en gammel og utslitt pels klarer han nok ikke å holde på varmen når kulden kommer innpå.

    Det samme skjer hvert år. Her røytes det nemlig om dagen. Masse av pelsen har han blitt kvitt, så nå går han rundt med et høytlivsskjørt. Han er jo søt der han går rundt med sin pelsrumpe og ser ut som en liten rampejente. Men for han sin del bygges det opp ny pels etter røytingen som skal holde han varm igjennom vinteren. Tenk om vi også hadde sånn pels på kroppen, som kom og gikk helt av seg selv? Da hadde vi sluppet alle de lagene med klær, og heller ikke tenkt på å skifte så mange ganger.
     


     


     

  • Publisert: 17.09.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • BLONDINEN FORSVANT

  • Publisert: 14.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    helgen ble håret mitt klæsjet inn av fargestoff. Den spontane idéen til en forandring hoppet over meg, og før jeg visste ordet av det var jeg plutselig ikke lys lenger. Blondinen forsvant, og frem kom den mørke og gamle Pernille tilbake igjen.

    Og det var like spontant denne gangen som det var da jeg valgte å bli lyshåret i våres. Jeg hadde begynt å få en god del ettervekst, og i mitt hodet så det ganske kult ut av hvordan det kunne bli når min naturlig lysmørke farge kom frem. Men virkeligheten viste det ikke samme som jeg så for meg.

    Jeg begynte også å bli ganske lei av å se meg selv i speilet av det blonde håret med den mørkere etterveksten. Derfor var det godt å kunne ta tak i fargeflasken og smøre inn noe som ville gi meg en helt ny frisyre, og ikke minst et helt nytt utseende.
     

    Lyst hår med en del ettervekst.
     

    Nå som blondinen er borte, kan jeg nå kalle meg brunette igjen - det jeg egentlig er. Med den nye fargen er jeg litt mørkere enn det jeg egentlig er, men veldig deilig er det å være tilbake til gamle trakter. Nå er planen å være brunette i tiden fremover, og ønsker ikke å gå tilbake til å være så lys som jeg var. Trives egentlig best som brunette, jeg, selv om jeg var lys i et halvt års tid.
     


     


     


     

  • Publisert: 14.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • BORTEKAMP I HORTEN

  • Publisert: 13.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I går var en sånn dag hvor jeg følte alt gikk i ett. Det hele startet med en morgen hvor jeg gikk igjennom alt det vanlige, før jeg slang meg avgårde på sykkelen og på vei til jobb. Plutselig var helgen over og en ny uke sto for tur. 

    Jeg skulle gjerne hatt litt lenger helg med fri, og disse fridagene flyr jo avgårde før en rekker å tenke at nå er endelig helgen her. Men dagen i går ble likevel fylt opp fra morgen til kveld. For etter jobben i går var det å hive på seg litt ekstra arbeid. Det viste seg det at når jeg skulle hjem fra jobb så var det ene sykkelhjulet punktert.

    Med et bløtt hjul gikk det ikke like fort hjemover og jeg ble en smule forsinket enn det jeg vanligvis pleier. Sykkel er jeg så og si omtrent avhengig av. Jeg frakter meg selv frem og tilbake på arbeid på to hjul. Jeg kunne jo gått til jobben i dag, men det tar jo litt lenger tid. Dermed ble det en kjapp tur ut for å kjøpe nytt dekk og slange, for så og skru litt og få dette i orden.

    Planer for kvelden sto i boka, så mye tid hadde jeg ikke på meg for å bli ferdig med sykkelskaden. Arbeidshendene ble tatt frem, og så var man i gang med å tre på både ny slange og nytt dekk. All verdens tid hadde jeg ikke på meg heller, for avgårde skulle jeg med mamma og lillebror. 

    Kvelden min var fylt opp med reise. Lillebror skulle spille bortekamp i Horten, og mamma og jeg satt som tilskuere på sidelinjen. Det var egentlig ganske deilig i går kveld, hvis det ikke hadde vært for at jeg er litt frysepinne. Heldigvis var det da godt en kunne holde seg litt varm med en rykende fersk vaffel eller to midt i kampen.

    Tiden gikk og kampen ble blåst av. Det var mye godt spill i lillebror og hans Eik-lag. Spennende var det av det jeg fikk med meg, og det endte med en kamp som ble uavgjort, 3-3. Ikke dårlig det av 16 år gamle gutter. En lang og fin dag ble det i hvert fall, og flere flotte dager står i vente!
     

  • Publisert: 13.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HVA HAR JEG GJORT?

  • Publisert: 10.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hva skal jeg egentlig si? Det har vært en dag som har gått sin gang, hvor det har blitt fylt inn litt og her og der for å utfylle dagen. Ingen faste planer har jeg forholdt meg til, og det er deilig med slike dager også.

    Likevel kom det en spontan idé der jeg gikk rundt i mine tanker. En idé som gikk på forandring. Ikke hadde jeg vært inne på tanken tidligere. Ikke så mye i hvert fall. Men tanken overstyrte meg, og før jeg visste ordet av det var det ingen vei tilbake. 

    Håret mitt var nå klæsjet inn av et fargestoff. Hvert eneste hårstrå hadde plutselig fått sin fargeklatt, og jeg sto der og lurte fryktelig på hvordan det egentlig kom til å bli. Endte jeg opp med en rosafarge? En grønntone eller knæsj lilla? Hva som gjemmer seg under denne "søla" som håret mitt er gjørmet inn i, kommer det resultater på litt senere. Hva har jeg gjort?

  • Publisert: 10.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • TYVEN HAR VÆRT HER

  • Publisert: 09.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg lot meg være litt gal på en fredag. Jeg hadde allerede vært et par timer på jobb da barna fikk sitt ønske oppfylt. Vi kastet på oss skoene og kom oss ut i frisk luft. De sprang mot porten som store villdyr, og jeg var den sneglen. Føltes i hvert fall litt sånn ut.

    Det var ingen tvil om at de tre guttene var i ekstase for å kunne leke utenfor gjerdet. Nå skal det sies at vi ikke trenger å gå langt for å glede barna, for rett utenfor barnehagens inngjerding går det en sti, og på andre siden av stien finnes det en liten skog. Før sommeren var dette den mystiske skogen for barna jeg da jobbet med. Men nå ser det ut til å danne seg til en byggeskog.

    Rett over stien løp korte og raske bein. Endelig, nå var de kommet seg til verdens minste skog. I og med at den er så liten så er det faktisk veldig mye å gjøre der. Jeg lot meg observere deres lek, og den lille gruppen vokste da flere barn oppdaget at flere var på den andre siden enn de selv var. Til slutt endte det med en fin og flott guttegruppe på syv mannsterke karer.

    Det var ikke tvil om hva målet skulle være. Eller hva leken skulle gå ut på. I den lille skogen vi bruker har barna jobbet mye med en liten trehytte med masse pinner og store stokker. Riktignok er den så liten at de selv ikke kan sitte inni den. Men at det bare er noe som ligner på en hytte er stort nok for de små.

    Fort oppdager de at hytten deres er ødelagt. "Tyven har vært her!", roper en av guttene. Og slik startet vel egentlig leken. Flere barn på innsiden av barnehagen ser plutselig at deres venner er utenfor. Derfor var det ikke annet valg enn å slippe ut de også. Og handlingen i leken vokste enda mer. Og det morsomste var å se hvor engasjerte alle guttene var.

    Gruppen samlet seg fort rundt hverandre, og de aksepterte at det var en som lot seg ta litt styringen. Det var tross alt et mysterium som skulle løses. Jeg sto på siden for å passe på at barna holdt seg innenfor grenseområdet, men jeg lot meg også observere hva de egentlig holdt på med videre. Dette virket så spennende for meg som følgte med. Trekke meg tilbake og bare la dem holde på - akkurat sånn som dem vil.

    Godt samspill og god kommunikasjon skaper en fin lek. Og dette klarte dem. Derfor ville jeg ikke gå inn i leken deres eller bry meg for mye. Videre ble det et stort avhør. De måtte jo klare og fange denne tyven som hadde vært på deres område og gjort noe som de ikke syns var greit. En og en ble hørt om hva de trodde hadde skjedd og hva de tenkte fremover. Og sammen la de en plan om hvordan de skulle fange tyven.

    Midt i samtalen og diskusjonen til guttene kommer det ut, "Vi vet ikke hvordan tyven ser ut." De levde seg virkelig inn i leken. Over gjerdet hang det andre gutter som var veldig misunnelig på de som var i skogen. Jeg prøvde og tenke smart, og ga et innspill om at tyven kanskje kunne være inni barnehagen. Hvem vet - tyver er jo delvis smarte. Men vi er smartere. Derfor ble det en stor leteaksjon både i skogen og inni barnehagen. Her fikk alle være med på moroa!

    Er ikke alltid det skal så mye til, og bare noen små replikker skulle til for å engasjere og få med flere. Men så måtte det gjøres omrokeringer. Vi hadde en jentegjeng som også skulle få lov til å kjenne på friheten og få være sammen litt for seg selv. Og veldig moro var det å se hvor stor kontrasten mellom guttene og jentene var.

    Jentene gikk rett inn i lek de også. Men å finne tyven og legge planer, der var ikke jentene. Det slo meg på tanken med en gang, hvilken lek guttene valgte og hva jentene gikk for. Guttene gikk for byggelek med mye handlinger med en plan til veien mot et mål. Men her brukte jentene trærne som lek. 

    Her skulle dem ikke holde seg på bakken. På med klatresko og opp i trærne skulle dem. De var mer oppe i trærne enn de var på nede. Jeg lot dem leke fritt for å skape sin opplevelse i naturen, men var der for å se at alt gikk bra. Det var da jeg la merke til en annen forskjell mellom kjønnene. Det skjedde noe når dem kom utenfor gjerdet. Jentene søkte mye bekreftelser på det dem gjorde. Bare det som "Se på meg" når de hadde kommet seg opp i treet eller skulle vise meg når de skulle slenge seg ned fra en grein. 

    Vi lot oss være litt gale alle sammen. Slippe friheten mer løs og la gruppene være litt for seg selv. Det sies at de første leveårene av et barns liv så lærer dem mye. Og her er det bare å gi dem alle mulighetene dem har for å kunne bruke kroppen sin. Og fysisk aktivitet er viktig å gi dem - spesielt når det kommer til natur og miljø. Så i dag har det blitt mye lek med klatring i trærne, og spesielt tyver og det å jage hverandre. 

  • Publisert: 09.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DETTE ER DEG

  • Publisert: 07.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Igjen har jeg gått rundt en hel dag og trodd at vi har ligget en dag foran. Jeg våknet opp og så for meg at det var torsdag. Men etter hvert som tiden gikk fant jeg ut at den dagen ikke kom før i morgen. Og dermed var det gjort.

    Av skuffelsen har jeg gått rundt hele dagen og vært utrolig sliten. En uopplagt kropp som har gått rundt og vært på en helt annen verden, men likevel har jeg klart å vise at jeg er tilstede. Men å sove på jobb er kanskje ikke av det lureste, selv om den sofaen fristet veldig å legge seg ned på en times tid eller to.

    Jaja, igjennom dagen kom jeg. Var der for de som trengte meg, selv om jeg følte at jeg nesten var helt på bånn. 
    Fikk fine og gode stunder med barna. Fikk til og med en liten gave. En kjempefin tegning. "Denne er til deg", sa gutten. Jeg undres hans tegning, og visste ikke at tegnekunnskapene var sånn som det viste.

    Av det jeg kunne se var det et fint ansikt. Flotte streker og nydelige farger. Rett og slett en morsom figur. Jeg spurte så om hva kunstverket skulle være? Hvem var denne personen på arket? "Dette er deg" fortalte han. Jeg kunne ikke annen enn å smile. Rose han for sine ferdigheter, at det var flott det han hadde satt sammen av streker, former og farger. Denne skulle være med meg hjem. Fin var den i hvert fall!
     


     

    Dere ser vel likheter, ikke sant? Litt ermeløs bare, men det gjør ingenting.

  • Publisert: 07.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SLITEN PÅ EN GOD MÅTE

  • Publisert: 05.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg følte meg for å slenge meg ned på sengen. Titte litt i taket og bare la tankene gå sine veier. Starten på uken kan være tøff for noen, men det kan være enklere for andre. Men jeg er ikke sliten av at det har gått i ett på jobben, at det har vært mye kjefting eller at barna har gjort meg utslitt.

    Nei, for meg har det gått fint å komme igjennom den første dagen av en helt ny uke. Skulle gjerne sovet litt lenger på morningen i dag, men jeg overlevde for det. Det å komme på jobb å møte smil om munnene, både hos barna og kollegaer, gjør noe med deg. Og det gjør noe med de andre når du sender et tilbake.

    En veldig fin høstdag har det også vært. Det å se barna i en så fin lek når de er i barnehagen er ikke annet enn ren glede. Da vet du at de koser seg. Fine tegninger blir tegnet. Kule bygg blir satt opp av lego. For ikke å snakke om populære myke klosser som blir satt opp på hverandre til fine slott. Og i dag jobbet og samarbeidet en liten gruppe med å sette en og en kloss opp på hverandre sånn at den nesten kom opp til taket.

    Det å se deres samarbeid mellom hverandre er så fint. Kunne se at de mestrer det å kunne jobbe sammen. Selvfølgelig kan det oppstå konflikter, men da denne lille gruppen sto for at de skulle klare og bygge opp til taket, gjorde de alt for å klare det. De snakket sammen og hørte på hverandre. 

    Før kunne jeg legge mest merke til de store bevegelsene i en lek. Men etter alt det jeg har lært, samtidig som jeg har satt inn flere ekstra øyner og ører i nakken, kan jeg se litt mer enn bare utenpå skallet deres. Når barna leker sammen nå, ser jeg mer av hvordan samspillet egentlig fungerer mellom dem, og hvorfor de gjør som dem gjør - og kanskje lese litt av deres rolle i leken.

    Det er mye du skal ha kontroll på når du er på jobb i barnehage. Men det er en ting jeg merker en forskjell på fra i fjor. I år jobber jeg bare med førskolebarna, og det er så mye enklere å ha med å gjøre når alle barna er på samme alder. De har stort sett interesse for det samme. Er like langt på vei i livet, og lettere å legge opp til om vi skulle finne på noe - aktiviteter o.l. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg merker en forandring fra å jobbe med en barnegruppe fra 3-6 år, til det å bare ha fokus på de eldste. 

    Noen dager kan jeg føle at jeg har brukt litt ekstra energi. Andre dager har det gått i ett. Men i dag har det vært en sånn fin dag. Jeg har stort sett bare gitt ros og positive veiledninger, og ellers bare hatt gode samtaler med de små. Det har vært en sånn dag hvor jeg har sluppet å gå inn i de store konfliktene for å sette ned foten. Egentlig kan jeg ikke skjønne at jeg sitter her nå. Sliten på en god måte, og ikke den utslitte og tunge kroppen som henger med. Nei, dette har rett og slett vært en utrolig fin dag!

  • Publisert: 05.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • KLARTE Å BLI FRISK FØR HELGEN

  • Publisert: 03.09.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vi har nå klart å lure oss inn i en ny måned. Sommeren er nå offisielt over, og høsten er virkelig kommet. Nå mangler vi bare oransje og gule blader og at dem skal falle ned og legge seg som et stort bladteppe på bakken. Høsten er en veldig fin årstid, og er en av dem jeg liker best - den og sommeren, men også våren. Så, med andre ord er det vinteren jeg liker minst.

    Ikke har tiden bare klart å lure seg til å komme inn og starte dagene sine i september, den har også rast seg avgårde til at helgen er her allerede. Igjen har hverdagen sust avgårde, og to dager med fri skal nytes. Så godt det lar seg gjøre i hvert fall. 

    Jeg klarte å bli frisk før helgen kom. Jeg var en liten tur innom sykehusbenken i går og fikk behandling, og en masse sprøyter igjen. Heldigvis skjedde dette på slutten av arbeidsdagen, så jeg kunne dra rett hjem etterpå for å hvile. Jamme godt var det, for etter det lille sykehusoppholdet hos barna ble jeg ganske så sliten av å ha fått så mye morfin og annet væske inn i kroppen. Godt jeg har dem som passer så godt på meg!

  • Publisert: 03.09.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • ER JEG GRAVID?

  • Publisert: 01.09.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hver eneste morgen har jeg startet dagen tidlig. Gått igjennom de samme punktene hver eneste dag. Klokke nummer en ringer. Den blir skrudd av og jeg velger å ligge våken litt til før neste klokke ringer, eller jeg sovner igjen. Når klokke nummer to plinger på meg skrus denne også av. Enten velger jeg å skru på lyset og sette meg opp i sengen for å stå opp, eller jeg går for å sove litt til. Jeg går stort sett for å stå opp og starte dagen, men noen ganger er det deilig å få noen minutter til på øyet før det virkelig er på tide å stå opp rundt halv syv.

    For jobben venter på meg, og jeg må få gjort det jeg skal og må i løpet av den tiden jeg har hjemme før jeg må komme meg avgårde på jobb. For på arbeid venter det nemlig mange på meg. Både kolleger og mange herlige barn. Det å ha en jobb hvor man kan låne andre sine barn store deler av de små sin hverdag er helt fantastisk. Ulike personligheter, og alle har sin egen identitet.

    Altså, ingen er som to dråper vann, og det er litt rart å tenke på at det ikke er et eneste menneske som ligner på en prikk på hverandre. Det er litt sånn som snøkrystaller - ingen er helt like. Når jeg er på jobb skulle jeg ønske at alle var mine. De er så søte og gode, alle som en. De er fulle av energi og glede, men når dagen er over og jeg har kommet meg hjem sitter jeg stort sett med mange tanker og er sliten.

    Jeg har kanskje følt meg litt dårlig i det siste, og ikke helt visst hvor jeg skulle gjøre av meg. Vært litt slapp og kvalm, og kroppen har vært en smule ekstra tung. Kanskje det er derfor jeg har fått høre et par ganger om akkurat dette spørsmålet. For i det siste har jeg blitt spurt fra noen barn om jeg er gravid. Men er jeg gravid?
     


     

    Senest i dag fikk jeg dette spørsmålet, og et par til. "Er du gravid, Pernille?". "Skal du ha baby?". Vil du ha jente- eller guttebaby?". For det første måtte jeg småflire litt. Gravid? Jeg? Hadde de fått med seg noe som jeg ikke visste om? Nei, jeg har stort sett kontroll på hva jeg gjør og ikke, så gravid tror jeg at jeg ikke er.

    Ikke ser jeg gravid ut heller. Derfor måtte jeg nok skuffe den lille jenta som spurte, med å forklare at en baby i magen hadde jeg ikke. Ikke enda i hvert fall. Og det er ikke første gang jeg har fått høre det. Og det å bli gravid nå er ikke i mine planer i det hele tatt. Ikke før alt er på plass og sånn som jeg vil ha det. Først må en stødig grunnmur legges.

    Men jeg husker noe veldig godt, som om det var i går. Det er akkurat tre år siden. Jeg hadde akkurat startet å jobbe i barnehagen, og rundt meg var det mange unger som var nysgjerrig på meg. De stilte absolutt alle slags mulige spørsmål - og da mener jeg absolutt alt de måtte finne på og komme med. Jeg ble blant annet spurt om jeg hadde barn selv. Men også om jeg var gravid. Sistnevnte hørte jeg flere ganger. Også da måtte jeg skuffe de små med å fortelle at noe barn fantes det ikke i min mage. Ønsket ikke det i en alder av 18 år. Men heller ikke i en alder av 21 år. Så om noen skulle være usikker - jeg er ikke gravid.
     

    Det gjemmer seg nok ingen baby her...

  • Publisert: 01.09.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • IDÉEN SLO MEG

  • Publisert: 31.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  • Du vet du blir dratt litt ned i kassa når du har gått rundt og trodd at det har vært en dag frem i tid. 
    Jaja, så var det ikke torsdag likevel. Men en ting er sikkert, og det er at den kommer i morgen. Uansett har det vært en kjempefin dag på jobb, og jeg har virkelig ikke noe jeg skulle ha klaget på. For ikke å snakke om været. Jeg har stolt veldig lite på været som blir meldt frem i tid, og siden det er høst og det har vært litt kaldt de tidligere dagene, gikk jeg for at det kom til å være litt tjukk-genser-vær i dag. Der gikk jeg for noe feil, for i dag har det egentlig vært veldig deilig - for de andre med ikke like varme klær som meg. 

    Men nå hadde jeg egentlig tenkt til å droppe og fortelle om min dag, og heller ta opp en annen tråd jeg kan surre sammen. Jeg fikk en tanke her i helgen. En tanke som gikk ut på å designe. Jeg var kanskje litt rastløs da idéen slo meg. Men hva gjør vel det når tanken blir bra i praksis. Etter å ha ordnet klesskapet med kontaktpapir, har jeg veldig mye rester igjen. Så hvorfor ikke forandre andre elementer.

    Selv har jeg en kjedelig og svart pc, så hvorfor ikke klistre en bit på den. Jeg fant frem både linjal, blyant og saks og plutselig satt jeg der med en mindre trist og svart arbeidsverktøy. Jeg liker å være kreativ - når jeg har en tanke. Så hvorfor ikke bare gjøre det? Og før jeg visste ordet av det satt jeg der med en "ny" pc.
     


     

  • Publisert: 31.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG HAVNET PÅ SYKEHUSET

  • Publisert: 30.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Som oftest, egentlig hver eneste dag, har jeg følt meg frisk og rask og klar for en ny dag. Det å kunne slå av mange timer på jobb sammen med herlige barn, er som dere kanskje vet - helt fantastisk og noe jeg elsker! Det å være sammen med dem og se deres ulike sider av personlighet, egenskaper og interesser er veldig interessant!

    I flere uker nå helt siden vi begynte å lage sykehus på et lite rom, har det vært stor aktivitet i leken deres. Barna er leger og sykepleiere, men også pasienter. Til nå har jeg bare sett god lek mellom dem. De er flinke til å ta seg inn i rollene deres, og de bruker både sykehushatter, hansker og munnbind og lever seg inn i det å jobbe på sykehus. 

    Men det er ikke bare barna som har latt seg ligge på sykehusbenken for å bli friske. Jeg havnet på sykehuset seinest i går. Og det er ikke første gang. Er jeg ledig fra andre situasjoner og barna spør om de kan operere meg litt, legger jeg meg gledelig ned på operasjonsbenken. 
     


     

    Det er så koselig å kunne ta en del i barns lek. Det å kunne bidra til å skape en god aktivitet gjennom alle de timene de små har i barnehagen, som igjen er med på å forme en fin og flott dag for dem. Det er ikke alltid så mye som skal til. Sånn som her - kunne legge seg ned på en benk å være deres pasient!

    Ikke nok med at ungene storkoser seg med å sjekke mine kneskåler, ankler, bein og kanskje gipse en brukket arm. De elsker å sette sprøyter. Jeg kan telle på flere hender hvor mange sprøytestikk jeg har fått på alle disse ukene dette sykehuset har vært i drift. Og noen av dem har det vært så plunder med å finne riktig blodåre at jeg har fått opptil flere stikkmerker.

    For oss voksne imellom er det kanskje ikke like kult å leke sammen på denne måten. Men når barna kommer bort til deg å gjerne vil ha deg med i leken deres, kan jeg ikke annet enn å si ja om jeg skulle ha mulighet. Og det har jeg som oftest tid til, og ikke minst lyst til. Det å kunne være med på å glede et barn, og flere, det å kunne få frem smilene deres og det å gjøre dagen deres fin, er noe som er viktig!
     

  • Publisert: 30.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DET ER PÅ ROMMET DET SKJER

  • Publisert: 29.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem er det som virkelig liker å rydde? Og hvem kan tenke seg å vaske inne i huset, og både innsiden og utsiden av vinduene? For ikke å snakke om de hvite listene som så smått begynner å bli gule. Vel, der er ikke jeg akkurat. Jeg er ikke der hvor jeg drar frem vaskekosten flere ganger i uken, pusser vinduene og lar det lukte såpe over hele huset til en hver tid.

    Nei, vaskebøtten og skurekluten er jeg ikke akkurat blitt bitt av, men kan ta den frem en sjelden gang - når det kommer til mitt eget rom. Ja, for å få rommet mitt ryddet og vasket er det ikke noe jeg får hjelp til. Det er jo et rom jeg i det minste må klare og holde ryddig selv. Ikke at jeg får besøk på dette rommet så ofte, men.

    Selv om jeg ikke tar på meg vaskehanskene hver uke, er det i hvert fall noe annet jeg må finne frem. Og det er ikke bare en eller to ganger i uken. Nei, her snakker vi flere. Om jeg virkelig skulle gjort en skikkelig innsats, skulle nok denne støvsugeren fått gjort jobben sin på mitt rom hver eneste dag. Og attpåtil kanskje flere ganger om dagen noen ganger.

    Det er på rommet det skjer, at alt smuss og bøss samler seg. Og her snakker jeg ikke bare om rene støvkorn. Noen hybelkaniner er heller ikke inni bildet, for de små tar jeg før de rekker å spise seg større. Men jeg opplever at det ofte kommer små sandkasser som legger seg litt her og der rundt om på gulvet.

    Noen ganger skulle jeg ønske ikke alt falt rett ned, hvor det heller fant veien ut gjennom det åpne vinduet selv. Hvorfor skal det absolutt samle seg hos meg? Kan det ikke rase fra seg når jeg er ute, om det så skulle være sånn at det var jeg som dro det inn? 

    Senest her i dag, etter at jeg kom hjem fra jobben, oppdaget jeg veldig mye sand som lå strødd utover. Selv klarte jeg ikke å stå der og se på, og dermed var det bare å dra frem støvsugermonsteret og få det bort. For meg kan det godt ligge litt småbøss i kroken under sengen, eller noen korn rundt møblene. Men når det begynner å legge seg som et stort teppe - da er det på tide å gjøre noe!

    Men i dag var det ekstra ille. Ikke er jeg den som sitter midt i sanden i barnehagen sammen med de små og leker og lager mange sandslott. Ikke er jeg den som fórer verken klærne eller håret med sand. Og ikke småspiser jeg den heller. Noen ganger kan jeg lure ekstra mye over hvordan all den sanden egentlig forplanter seg hos meg. Jeg har da ikke bedt om å ta med meg besøk rett hjem fra jobb!
     


     

  • Publisert: 29.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • GODT OG FRISK HALM

  • Publisert: 28.08.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Siste dagen av uken er her igjen. Uansett hvor mye jeg vet hvor fort disse to fridagene går, har jeg likevel ikke klart å planlegge bedre. Ikke at jeg hadde lagt noen spesielle planer for denne helgen. Forrige helg var den store gatefesten, så kanskje det var litt ekstra deilig med en stille og rolig helg som det har vært nå.

    Jeg har også hatt et lite gjøremål over meg, som jeg aldri har fått klart å gjøre. Det lille dyret mitt bor jo ute dag og natt hele året. Ute i sitt store bur. Faktisk i flere uker har jeg tenkt på å få tatt et skikkelig tak i den stakkar karens lille bolig. Det skjer oftere at små rengjøringer blir gjort, men å bytte ut alt av spon og høy på en gang skjer nok sjeldnere.

    Høsten begynner å komme mer og mer utover nå, og i dag var ingen unntak. Litt grått og trist ute i luften, og jammen kom det ikke regn også. Store nedbørsmengder er det ikke - ikke enda i hvert fall, men likevel valgte jeg å kle på meg regnfrakken og komme meg ut for å gjøre jobben min. Godt er det å få unnagjort de større jobbene, og nå er det en stund til det neste store taket. 

    Med helt nytt og fersk underlag i hele buret var det en glad og hoppende kanin som glødet med sine store øyne. Er ikke så mye som skal gjøres for å glede de små, og det gjelder både barn og dyr. Så nå som dagens store gjøremål er ferdig, kan jeg nyte resten av helgen. Og kanskje jeg skal pleie meg litt selv før en ny uke med arbeid venter.
     

    Hvor er blitt av "gulvet" mitt, Pernille?
     

    Det er jo helt tomt her.
     

    Nei, det skal jo ikke ligge i trillebåra.
     

    Kom igjen a', legg det tilbake. Hva skal jeg nå gå rundt og sove på fremover?
     

    Oi, men så snill du er, Pernille! Her skal jeg klare og bo fremover. Det er jo som å ha et ordentlig rent gulv, også lukter det så godt og frisk av halmet ♥

  • Publisert: 28.08.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 18 kommentarer
  • RIKTIG GOD HELG

  • Publisert: 26.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå kan jeg endelig sette meg ned, gi meg selv et stort og langt pusterom, senke skuldrene og virkelig se frem til helg. Ja, for nå venter et par dager med fri fra alt som heter jobb. I hvert fall fra arbeidsplassen jeg tilbringer tid hos i mange timer og flere dager i uken. Jobben føles litt ut som mitt andre hjem, hvor jeg kan gjøre det jeg liker aller mest - å være sammen med barna.

    Selv om helgen plutselig var her igjen, kan jeg spørre meg selv, som jeg gjør hver eneste fredag - hvor har denne uka blitt av? Noen dager kan føles veldig lange, som gjør at uken går sakte. Men når jeg tenker meg om er det utrolig få av disse dagene hvor jeg bare går rundt og tripper på tærne etter at en skal komme seg igjennom dagen.

    En fin og flott dag har det vært. Så bra dag at jeg kollapset litt på sengekanten da jeg kom hjem. Det tyder også på at det har vært en superbra uke, ettersom jeg har hatt flere ettermiddagslurer denne uken. Dette er ikke vanlig av meg, å lukke øynene og bli borte en liten stund på slutten av dagen. Men det skjedde, og det kan også skje meg.

    Vi er nå gått inn i helgemodus, for oss som har startet med det. Og fridager er alltid deilig. Det er bare det at den nye uken kommer så fort. Så i helgen skal jeg prøve og nyte den så godt jeg kan, å lade opp til alt som venter og skal skje til uka. Håper også dere har hatt en herlig uke, så ønsker jeg alle og en en riktig god helg!
     

    Smil, nå er det endelig helg!

  • Publisert: 26.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ROMFORSKJELLEN

  • Publisert: 23.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det var en eller annen dag her for ikke så lenge siden, hvor jeg begynte å rote litt i en gammel disk. Fortsatt liker jeg å ta bilder, selv om det kanskje ikke blir så mye av det til tider. Det blir tatt veldig få bilder med speilrefleksen i hvert fall. I dag er det nemlig sånn at verden er blitt mer moderne på litt mer avanserte områder. Som blant annet når det kommer til bilder.

    Før kunne jeg drasse rundt på den store speilrefleksen som jeg hadde hengende rundt halsen for å ta fine og gode bilder. Sånn er det ikke lenger. Med årene har de bitte små mobilene utviklet seg med både det ene og det andre. Hva er det du ikke kan gjøre med en mobiltelefon i dag? Før kunne du bare ringe og sende sms. Men i dag er nesten alt samlet på den lille flate "boksen".

    Men, nå hadde jeg ikke tenkt til å dra inn vitenskap eller andre tanker om det. Ikke i dag i hvert fall. Det jeg ville frem til var at jeg kom over noen eldre bilder som virkelig viste forskjellen på da- og nåtid. Det var bilder av rommet mitt fra hvordan det var før. Jeg ble ikke dratt ned i bakken da jeg fikk se de gamle bildene. Men jeg fikk et slags dytt i tankene over hvor mye det egentlig har forandret seg på disse årene.

    Selv har jeg alltid fått lov til å velge selv hva jeg vil har på rommet mitt og ikke. Jeg har forsåvidt visst hva jeg ville ha innenfor mine fire vegger, og hvordan jeg ville ha det. Jeg pleide alltid å ommøblere flere ganger i året, fordi jeg ble litt lei etter en stund. Jeg kunne legge bort noen gjenstander som jeg hadde blitt lei, og byttet ut med noe annet som kunne lage litt liv i rommet.

    Jeg har vel prøvd ut alle type ommøbleringer av mitt eget rom. Men nå har jeg funnet roen i rommet. Akkurat sånn som det er nå vil jeg ha det. Og jeg har ingen planer om å rokere eller endre på noe for øyeblikket. Ikke på en lang stund i hvert fall. For å vise litt av hvordan det også har vært før, legger jeg ved noen bilder som viser det, samtidig som jeg legger ved de nye bildene som viser hvordan det er nå.

    Før
     


     

    Før
     


     

    Før
     


    Skapdørene har blitt fikset på i senere tid, og ser derfor slik ut:

     


     

    Morsomt er det å se på gamle og nye bilder når en kan se så store kontraster (forskjeller). Jeg var veldig glad i de gamle veggene mine og veggklistremerkene som jeg hadde. Men for å skape noe nytt sånn at ikke rommet skulle virke "gammelt" og slitt, var det nok best å la veggene være nakne for dekorer. Og glad er jeg for det!

  • Publisert: 23.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 22 kommentarer
  • ETT ÅR TIL NESTE GANG

  • Publisert: 21.08.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • I går var dagen her. Den store dagen hvor alt ble en en kjempefin fest! Det hele startet med den store bronsefinalen i håndballgrenen hvor de norske jentene spilte mot Nederland. Kampen før hvor de spilte mot Russland ble de sønderknust for ikke å komme til finalen. Men når kampen om tredjeplass ble blåst i gang var alt det tidligere som hadde skjedd glemt. 

    Jentene hadde nå kun fokus på det som skulle skje. De jobbet godt gjennom kampen og gikk derfor til pause med en 19-13 ledelse. Det så lovende ut etter første omgang, men alt kunne skje igjennom kampens neste halvtime. På bare noen minutter ut i andre omgang hadde de norske jente bare sluppet inn ett mål mot seg, mens de fremover hadde klart å sette inn fire baller mellom stengene til den nederlandske keeperen. 

    Men Nederland var også sugen på en medalje, og de fikk fart i både bein og armer etter å komme seg til en stilling som viste 21-27 etter et kvarter ut i omgangen. De ga seg ikke så lett, og ti minutter før slutt hadde de orange hentet seg inn til 24-29. Nå måtte Norge stå på for å klare og holde seg på topp, i hvert fall vinne kampen før de siste minuttene rant ut.

    Her handlet det om tålmodighet for å spille et sikkert spill sånn at Norge ikke skulle minste ballen eller feile. De måtte ha tunga rett i munnen. Spennende var det, men da det var fem minutter igjen var det å koble seg ut av kampen og vente på at resultatet kom ut på nettet. Det var nemlig sånn at den store gatefesten var i går, på samme dag som jentenes bronsefinale.
     


     

    Jeg hadde klart og ordne meg mens kampen ble sett, samtidig som lillesøster ordnet sminken min. Og det var rett før kampslutten at vi måtte komme oss ut for å gjøre i stand gaten. Noen mørke skyer vendte mot oss og regndråper viste seg over oss. For å være sikker på at vi holdt oss tørre gjennom kvelden fikk vi satt opp teltet hvor vi plasserte og rigget oss klar til festen.

    Masse god mat ble tatt med fra hver nabo, og i år var vi ikke så mange som vi pleier å være. Men stemningen var på topp for det, og det ble en kjempefin kveld. Timene gikk og dagen ble mørkere. Levende lys sto på bordet, og da klokken nærmet seg halv to i natt var alle inne. Slike anledninger er koselig å ha sammen, og nå er det ett år til neste gang.
     

  • Publisert: 21.08.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • I NATT SITTER VI OPPE

  • Publisert: 19.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det har nå vart i to uker allerede, og jeg syns ikke det er mange dager siden det hele var i gang. Vi satt klare for åpningskampen til Norge hvor de møtte Brasil i sin første kamp i OL i Rio. Det ble en trøblete OL-start hvor kaos preget kampen både på og utenfor banen de første fem minuttene. Bakover hadde Norge alt for store rom seg imellom, og Brasil fikk større luker til å valse igjennom. Fremover var det ikke stort bedre, hvor Norge hadde mye bomskudd. Norge tapte derfor mot Brasil med en stilling på 28-31.

    I deres neste kamp var det Spania som skulle kjempes mot. Litt småsur over første kampens sluttresultat var nå blitt lagt bak dem, og nå var det bare en ting som måtte gjøres - de skulle vinne! Det var et langt bedre spill fra målvaktene, og det kollektivet forsvaret var stabilt. De brant noen sjanser, og gjorde mindre kloke valg fremover. Norge hadde mange tekniske feil, men en svært jevn andreomgang var det. På slutten av kampen spilte Norge bare med fire utespillere, pga noe utvisninger, men likevel klarte ikke de spanske kvinnene å kjempe seg over dem. Norge vant 27-24.

    Så sto den tredje kampen i gruppespillet for tur. Angola sto på den andre siden av deres halvdel og det sto om to viktige poeng. Angola har desidert vært best i Afrika, og vunnet seks av de syv Afrika-mesterskapene. Norge kan, hvis de vil, være gode på fart. Dette skulle Angola bli utfordret på. Fra da første sekund av kampen gikk var det da tempo som ga Norge en stabil ledelse. Bakover var det bra jobbing, og Katrine Lunde gjorde en så god jobb at hun "bare" slapp inn ett eneste mål på 13 minutter. Fremover var det flere av spillerne som meldte seg på, og Norge fikk en seier med en stilling som viste 30-20.

    Videre har Norge slått både Montenegro, Romania og Sverige. De har kjempet seg igjennom kampene og kom så til semifinalen. I og med at Brasil ligger noen timer bak oss, ble det en litt annen tid på døgnet for å sitte oppe og se kamp. "I natt sitter vi oppe". Ja, og det ble en lang og spennende natt.

    Deler av kvelden i går ble brukt til å få noen timer på øyet. Når de er så dumme og skal sende kamper midt på natten, og en skal på jobb dagen etter, var dette den eneste muligheten jeg hadde. Jeg kunne jo sett reprisen som gikk tidlig på morningen i dag. Men om jeg skulle det hadde jeg risikert å komme for sent på jobb, og jeg hadde ikke fått med meg hele kampen. Så i natt var jeg innpakket i dyne og satt plantet godt inni sofakroken. 

    Nattens kamp sto mellom en finaleplass eller bronsefinaleplass. Selv ønsket og håpet både spillere og seere om at det ble finale i OL. Men i natt kokte det over. Norge møtte Russland i natt, og det var en alt for spennende kamp i seg selv. Lagene fulgte hverandre, og etter sluttid av andreomgangen viste resultatet 31-31.

    en så stor turnering som OL holdt det ikke med en stilling som viste uavgjort. Derfor måtte det ekstraomganger til, og målene på tavlen var identisk like flere ganger for både Norge og Russland. Norge hadde flere muligheter til å skaffe nye ekstraomganger eller ta ledelsen og vinne selv. Men Russland var så sjappe at de klinket inn mål like etterpå. Og dermed var stillingen uavgjort igjen. 

    Kampen startet halv to i natt, og hele to timer senere ble det endelig kroken på døra etter alle ekstraomgangene. Sekundene tikket ut, og Norge klarte ikke å komme over den russiske målstillingen, og fikk akkurat ikke det siste målet til ekstraomganger heller. Derfor ble det en stor skuffelse blant laget. Mye tårer og mange sinte og frustrerte spillere som ikke var fornøyd med seg selv. Semifinalen ble tapt, og jentene kom ikke til finalen som de ville, håpet og ønsket. Men jeg syns de burde være fornøyde, for i morgen venter bronsefinalen mot Nederland.

  • Publisert: 19.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • EI HAND Å HOLDE I

  • Publisert: 18.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det å ha ei hand å holde i betyr så mye for et barn. Tre uker på jobben er snart forbi allerede og jeg har ikke tall på hvor mange barnehender som jeg har hatt kontakt med. Barnehagelivet til de små handler om å lære det grunnleggende for å klare seg videre ute i verden. De trenger søvn, mat, drikke og husly som er de fysiologiske/grunnleggende behovene. 

    Menneskenes behov er tatt ut i fra Maslows behovspyramide, og det neste i deres pyramidetrapp er trygghet. Her går det på det å være sikker ovenfor seg selv og andre, samt å føle en beskyttelse for dem som er rundt oss. Det å kunne bli sett er en trygghet i seg selv, og det har jeg litt i bakhodet når jeg er på jobb.

    Spesielt nå i oppstartfasen av et nytt barnehageår er det viktig å se alle. Ekstra viktig er det å se de nye barna som er kommet inn i gruppen. Dette for å gi dem en trygg base til å la dem føle at de er velkommen, og at kan stole på oss voksne å vite at vi vil vise dem veien i den riktige retningen. Både du og jeg vil våre egne og andres barn det beste.

    Men i dag slo det meg en tanke. Jeg har egentlig ikke tenkt på det tidligere disse ukene, men da jeg satte meg på sykkelen hjem fra jobben åpnet det en stor dør som fikk meg til å undre på hvorfor.

    Det er sant at vi skal være der for barna. Det er sant at vi skal hjelpe dem når de trenger det. Det er sant at vi skal være en støtte for at de skal komme seg videre. Det er sant at vi skal vise dem og la dem lære om etikk og samfunnet generelt. Hvordan fungerer denne store verden? Hvordan skal vi oppføre oss med de vi bor sammen med her på jorda? 

    Vi kan gå langt og grave oss dypt ned i slike store spørsmål, men det vi vil er å gjøre barna trygge og selvstendige mennesker. Det er tross alt de som skal hjelpe oss på veien og ta over for oss i årene fremover. Vi skal bygge dem opp til å bli flinke mennesker, sånn som oss, sånn at de også kan takle hverdagen og livet.

    Det er mange måte å skape trygghet hos barn på. Men er det noe du må unngå er det å utelukke dem. Nå er det jo noen ganger det er bra for dem å føle på det å ikke få hjelp. De lærer av å prøve igjen og igjen og igjen, og ikke minst å finne veien selv til løsninger. Men nå må vi heller ikke glemme at barn er i en startfase av de første årene sine, og når de kommer bort til deg er det viktig at du setter deg ned med dem.

    Barn trenger også nærkontakt å føle seg likt og elsket. Kommer barnet derfor bort til deg - strekk ut ei hand å holde i! Det er ikke alltid det trenger å være en grunn for at vi holder hverandres hender.

    I dag er et eksempel på det. Ikke spør meg hvor mange som har tatt tak i hånden min, eller hvor jeg har tilbudt dem ei hand å holde i, fordi de kanskje trengte det. Jeg er jo så heldig å få jobbe med den eldste barnegruppen i barnehagen, og det kommer stadig ei hand og vil holde fra dem. Men nå har også de minste, fireåringer - ja, stort sett alle barna kommer og vil holde i ei hand. Og jeg dytter dem selvfølgelig ikke bort om de skulle trenge det.

    Så, kommer det barn bort til deg som du ser trenger trygghet eller søker trygghet selv - strekk ut ei hand og vis at du er der!
     

    Det er ikke så mye som skal til. Bare strekk ut ei hand!

  • Publisert: 18.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DET ER IKKE ALLTID LETT

  • Publisert: 16.08.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du våkner opp og er klar for en ny dag. Du kan på en måte starte med blanke ark. Kanskje sette deg nye mål du har lyst til å gjøre i løpet av dagen? Men uansett har alle minst ett viktig mål, og det er å gjøre hverdagen fin for oss - både for andre og for oss selv!

    I en jobb som min er det ikke alltid jeg kan tenke på meg selv hele tiden. Det å jobbe med barn kan kreve at du har overskudd noen ganger. I hvert fall energi og vilje til å være der for dem. Vite at de har et fang eller armkrok de kan komme til hvis de er lei seg, og kanskje få en klem om de ønsker det. Du må være åpen. Åpen på en slik måte at barn forstår, samtidig som de ikke blir såret.

    Det er ikke alltid lett, verken for de små kroppene eller oss voksne. Hva er egentlig riktig valg å ta? Og hvordan skal dette valget håndteres? Nå er det ikke sånn at alle barn er født med samme oppskrift. Det vil si at dem liker det samme. Kan le av de samme tingene. At den samme veiledningen eller trøsten virker likt for alle. Nei, de har sine ulike behov. Og ikke minst hvordan behovene utføres.

    En måte du legger frem en sak på kan for eksempel fungere på det ene barnet mens et annet barn trenger en annen forklaring eller forståelse for å kunne skjønne. Som voksen må du tenke flere muligheter, blant annet for forslag og formuleringer, for at hvert enkelt barn skal kunne tolke det du vil formidle. Og ikke minst for å kunne få en grei og fin samtale med barnet. Og kanskje summe sammen en ålreit kjemi for å fungere sammen.

    Det er ufattelig mye en må tenke på i en jobb med mange barn. Ingen er helt like - verken på utsiden eller innsiden. Vi kan kanskje være mest lik på innsiden, men en helt lik kopi av et annet menneske er jeg helt sikker på at det ikke finnes. 

    Med våre ulike sider er det derfor ikke alltid en kan forstå alt. Men en kan gjøre så godt en selv kan for å prøve og forstå den andre. Og når vi sammen prøver og forstå hverandre, blir det fort litt lettere å kunne samarbeide, forstå hverandre og hjelpe hverandre. Alt etter som...

    Likevel er det ikke alltid lett. Nå har jeg jobbet i snart tre uker med den samme barnegruppen, og jeg føler det ikke er alle jeg helt vet hvor har sine grenser. Jeg har lært meg å kjenne hvert enkelt barn, litt om hvem de er. Men fortsatt er det en del å sette seg inn i før jeg kan kjenne de litt ekstra. Både på utsiden og innsiden. Men sånn er det visst å jobbe i barnehage, og det som er så bra er at man lærer hver enste dag. Både av barna og det man gjør sammen med kollegene. 

    Jeg sier ikke at det er verdens undergang. Både i hverdagen og livet generelt finnes det både små og store utfordringer som en må takle, og kanskje lære seg å kjenne og leve med. Og uten disse hindrene hadde vi aldri klart oss å komme igjennom de ulike situasjonene som vi har.

    Jeg har det ekstremt bra på jobben, og det er en glede å komme på jobben om morningen - selv om det kanskje ikke er like lett å stå opp så tidlig alltid. Men jobben gjør et eller annet med meg. Jeg føler, men også vet, at de trenger meg. Og jeg vet at jobben jeg gjør er bra, bare fordi jeg har hørt det fra de andre. 

    I ettermiddag og litt på kvelden i dag var jeg faktisk så sliten at det ble en aldri så liten lur. Jeg var så utslitt etter en så fin dag at jeg trengte å lade opp litt. Jeg tar aldri en middagslur, men i dag trengte jeg det. Kanskje like grei også, for i kveld venter kvartfinalen i håndball mellom Norge og Sverige. Uheldigvis går den, i mitt hodet, fryktelig seint. Går faktisk rundt mine leggetiden, og derfor fikk jeg slått to fluer i en smekk når jeg fikk en time eller to på øyet i stad. Da håper jeg at jeg kan klare og sitte oppe til kampen er ferdig, og at jeg overlever dagen på jobb i morgen.

  • Publisert: 16.08.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVOR MANGE HAR DET BLITT?

  • Publisert: 15.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Helt siden jeg var ganske så liten har jeg hatt en stor lidenskap for dyr. Noen liker hunder, og andre syns katter er søte. Noen har kanskje hamster i bur, og andre foretrekker hest. Jeg har hatt kaniner i mange år, og det begynner vel å nærme seg ti-års jubileum for kanininteressen. Riktig nok ikke samme dyr, men jeg har hatt fem kaniner fordelt på disse årene. Den ene sitter jeg igjen med nå.
     


     

    Men nå var det ikke kaniner som jeg har hatt eller lille Pompel som har vokst og dratt på årene som jeg hadde tenkt å snakke om. Det er ikke små eller store vesener som er vanlig å ha som kjæledyr. Det er levende sjeler som lever og bor ute i naturen.

    Helt siden jeg var ganske liten - ja, så liten som da jeg selv gikk i barnehage, var da nysgjerrigheten blant dyr sugde tak i meg. Jeg var glad i skrukketroll og andre små dyr som hadde både fire, seks og åtte bein. For ikke å snakke om tusenbein. Jeg var jo så heldig å starte det første året på uteavdeling da det kom inn i barnehagen jeg gikk på. Det ble bare et år med mye moro og spenning i naturen, ettersom jeg startet på skolen året etter.

    Men på det ene året lærte jeg å bli enda mer glad i dyr og natur. Frosker, salamandere, hummer og andre sjødyr var noe jeg fikk oppleve i barnehagen, men også en del på barneskolen. Jeg elsket dyr - og gjør det fortsatt.

    Et dyr jeg har "samlet" på i nesten alle de årene jeg har hatt mine føtter på denne jorden, er stålormer. Ja, de "slangene" som åler seg igjennom gress og andre egnede steder. Nå vet jeg ikke helt hvor mange år det har blitt med stålormfanging. Men tror jeg fant min aller første øgle da jeg gikk i barnehagen. For stålormer, de er faktisk øgler uten bein. Ikke en slange.



     

    Hver eneste sommer de siste x-antall årene har jeg hatt sansen for disse krypene. Det startet med at jeg la ut feller i min egen hage. Samlet inn både store og litt større steiner. Plankebiter og andre større plater og store kasser. Og jammen skal du ikke se bort i fra at jeg fikk dreisen på det. Fellene ble sjekket flere ganger om dagen, og per i dag har jeg fortsatt feller liggende ute for å undre og studere disse dyrene.
     


     

    Når øglene ble funnet og fanget, lot jeg de bo i en liten kasse. Nå er jo disse dyrene fredet, så det er viktig å passe godt på de vi har i naturen. For at de da skulle klare og overleve hadde jeg de derfor i kassen i bare et par dager før jeg slapp dem ut igjen. Jeg fant alt fra bittesmå til store og lange. Ja, jeg har til og med funnet en så stor som jeg aldri noen gang har sett. Den var så stor at den ble så redd da jeg prøvde å få tak i den, at den kastet halen (de gjør det når dem blir redde). Og den halen skulle du sett. Tjukk og svær. Jeg ble nesten litt redd et øyeblikk, for mønsteret var så strukket ut at det kunne se ut som mønsteret til hoggormen. Men hadde jeg fått tak i den, hadde det vært den største jeg noen gang hadde funnet.


    Visste du at stålormen lukter med tunga?
     

    Men hvor mange har det blitt? Per i dag fra da jeg fant den første stålormen i april, har jeg i løpet av våren og sommeren funnet 56 i år. Det er ny rekord fra i fjor, da jeg fant 44. Kan nok finne noen til i år, men neste år skal jeg se om jeg kan slå rekorden igjen. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er like moro å finne dyrene nå som det var for flere år siden!

  • Publisert: 15.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • VIL DU LE OG HA DET MORO?

  • Publisert: 14.08.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor ble det egentlig av gårsdagen? For ikke å snakke om kvelden. Det ble ikke en helt vanlig lørdagskveld med god middag, sløving foran TV-en for å se en god film. Eller, det sistnevnte ble det forsåvidt, men ikke fra sofakroken.

    Litt tidligere i uken ble det fastslått - vi skulle samle oss for å se en god film sammen. Filmen et helt halvt år var en film vi alle hadde lyst til å få med oss. Men det var bare et lite problem, den gikk stort sett bare på dagtid, når vi andre var på jobb. Og da er det ikke lett å få samlet seg.

    Derfor ble det en film med en annen tittel og et annet innhold. Og hvorfor vi så den angrer vi ikke på. Inn i kinosalen fant vi plassene våres midt på tredje rad fra foran, akkurat passe langt fra det store kinolerretet. Godt plassert i stolene begynte lyset å dempe seg før det ble helt mørkt, og så var det hele i gang.

    Nå var mamma, mine to tanter, kusine og meg klare for film. Ikke hadde jeg på forhånd sett traileren, og det kan jeg kanskje være glad for. Litt ekstra spennende ble det, av å ikke vite noe som helst om hva som kom til å foregå i handlingen. 

    Vil du le og ha det moro? Da må du virkelig komme deg på kino for å se Bad Moms. For en film, og det var flere enn bare oss i salen som lo. Det var vel også et overtall av jenter i stolene. Kan i hvert fall ikke huske å ha sett noen gutter som så filmen med oss. Men det er absolutt en film å se - kanskje spesielt for de som er mødre selv. Men helt klart er den morsom for alle. Jeg har lyst til å gi filmen terningkast seks!
     


     

    En kvinne med tilsynelatende et perfekt liv - flott mann, flinke barn, fint hus, godt utseende og en god karrière. Men hun er overarbeidet, overengasjert og utslitt på randen til sammenbrudd.

    Sliten og lei går hun sammen med to andre over-stressede mødre inn for å frigjøre seg fra ansvaret. Men frihet og moro setter dem i klinsj med "de perfekte mødrene" og deres "dronning" Gwendolyn.

  • Publisert: 14.08.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • SYV ÅR GAMLE MINNER

  • Publisert: 12.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Planlegging og planlegging, og enda mer planlegging. Det har også denne dagen gått til. Å lage rammer og legge sammen nye idéer for dette kommende året, som skal skape en trygghet, struktur i hverdagen og spennende prosjekter og tanker en kan prøve ut og gjennomføre med barna. 

    Sammen var vi tre barnehager som fikk høre om og jobbe med oppgaver som omhandlet realfag i barnehage. Morsomt og spennende og høre om, men ekstra spennende og et ekstra kikk i plandagen når vi ble gruppert for å gjøre forsøk.

    Forsøk på eksperimenter er det ikke alltid en lar seg sette tid av i en barnehage. I hvert fall ikke for oss voksne. Men i dag fikk alle ansatte være med på "eksplosjoner". Litt futt og spenning er aldri utelukkende å få med seg. Veldig artig å være med på, og morsomt å se hva hver gruppe hadde fått til og hvordan dem hadde løst det.

    Etter som timene gikk begynte folket å gå litt på tomgang av energi. Da smakte det godt med nydelig rundstykker av ulike varianter med tilbehør. Både laks, karbonade og roastbiff var å se på de fine fatene, med salatblader og løk mellom lagene. Godt var det. I løpet av økten i den nye barnehagen til virksomheten, ble det også omvisning. Den gamle Klokkeråsen skole har nå fått liv igjen, og det er her syv år gamle minner ble vekket til livet.

    Ja, for det er faktisk syv år siden jeg startet mitt siste år på ungdomsskolen i tiende klasse. Det var vel senhøsten og mer nærmere jul vi måtte benytte lokalene på denne skolen, som på den tiden var nedlagt. Grunnskolen som jeg gikk på skulle pusses opp, og dette midt i skoleåret. Derfor var vi så heldig å kunne låne Klokkeråsens lokaler for undervisning og læring.

    Det jeg hadde gledet meg spesielt til i dag var det å se bygget og rommene innvendig. Spennende var det å se hva som hadde skjedd etter alle de syv årene. Før var det brukt til skole, og i dag er det åpnet barnehage. Rommene måtte jo da ha blitt annerledes. Hvordan hadde det blitt? Og hvordan hadde de valgt å løse og innrede de ulike rommene? 

    Å gå igjennom rom for rom var veldig spennende. Se de ulike detaljene de hadde lagt inn for å skape et godt miljø og god trivsel til å skape gode leker og samspill. Jeg ble veldig overrasket på alt det de hadde fått til, og hvor "nymoderne" det hadde blitt ut av "gamle" rom. Jeg ble helt fascinert. Og ikke minst veldig misunnelig. Og det sistnevnte var jeg ikke alene om. Sånne løsninger ville vi prøve og få til i våres egen barnehage.

    Spent var jeg på om jeg ville få se det gamle klasserommet mitt igjen. Hva var det som hadde blitt i akkurat det rommet jeg satt i for syv år siden og hadde undervisning i? Hvordan hadde de valgt å løse akkurat dette rommet? Joda, her var det vognrom for oppbevaring av barns vogner. Og skulle det være kaldt for de små å sove ute, var det nok med plass til å la dem sove inne. 

    Nå som det har blitt noe helt annet enn det det har vært, kunne jeg se tilbake og mimre på gode minner fra den tiden jeg satt i dette rommet. Da som klasserom, og jeg som elev. Jeg så helt klart for meg lærerens kateter, hvordan vi på den tiden hadde pultene våres med hylle til skolebøkene og permene våres under. Ja, jeg husker det veldig godt. Husker også godt at vi hadde norsktimer, hvor jeg satt helt inntil kateteret og leste høyt for alle sammen - selv om jeg hatet det som pesten. Det var en fin tid da jeg var 15 år og gikk på denne skolen. Men nå, nå er det de yngre barna som har sitt barnehageliv som skal kjenne på hvordan det er å bruke lokalene og deres område. 

    Alt i alt har det vært to flotte dager med fint innhold og mye læring. Jeg kan også si at jeg føler meg litt sliten etter disse fine oppleggene til plandagene, og jeg merker at det har blitt mye stillesitting. Litt rart har det vært å ikke være med barna, men samtidig litt deilig å få et sånt avbrekk med informasjon og påfyll av kunnskap. Nå er helgen her, og den skal nytes før det er full rulle igjen til uka. 

  • Publisert: 12.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JOBBING UTEN BARN

  • Publisert: 11.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg har virkelig kjent det på kroppen denne uken. Skulle nesten tro at både armer og bein syns det har vært hardt å komme i gang igjen etter ferien. Men etter å ha kommet hjem fra noen fine og flotte dager på jobb, har energien vært litt lav. Ikke fordi jeg har vært i dårlig form eller blitt helt utslitt av de andre på jobben. Jeg tror det har noe med at jeg har kost meg, og fordi jeg trives så godt med jobben jeg gjør.

    Det har vært en super oppstart i år, og i mine museører har jeg hørt at det ikke bare er jeg som syns det. Tenk om vi hadde klart å forsette med samme energien og kjemien oss i mellom og som gruppe, og bygget videre på noe flott og fantastisk? Allerede før sommeren og i løpet av ferien hadde jeg troen på at dette kommer til å bli et helt magisk år.

    Arbeidsoppgaven min er først å fremst å være der for barna. Dekke deres behov, være åpen og varm og skape trygghet. De skal tross alt vokse opp og bli store de også, og da er det viktig med en stødig grunnmur som de kan klatre oppover på. Og for å skape en trygg og fin hverdag for de små må det også planlegging til.

    Derfor har det i dag vært en av de store planleggingsdagene for mange barnehager. Jobbing uten barn. I første planbolk har det derfor blitt snakket mye om HMS som er viktig å vite om når man jobber sånn som man gjør. I alle yrker har de punkter og regler som skal følges opp i arbeidsmiljøloven for å holde på den gode helsen, skape et godt miljø og ha en sikkerhet som skal hindre skader og andre ulemper. 

    Tidligere har jeg vært med på disse planleggingsdagene, og for første gang kan jeg si at jeg har fått mer forståelse av hva som egentlig har blitt snakket om, og hvorfor det er sånn. Før jeg satte meg på skolebenken for snart ett år siden, kjente jeg ikke til de ulike begrepene som blant annet står i lover. Det var også noen faguttrykk jeg ikke forsto.

    Med hele to timer på formiddagen med nokså mye sitting, var det godt å kunne reise seg når det var ferdig. Men, alt var ikke over. Dette var bare første del, og så skulle det forsette videre med foredrag i den store salen på kinoen. Der hørte vi et flott foredrag med Cecilie Kolflaath Larsen - en psykolog som blant annet har jobbet i Kina. 

    Tema for dagen var "Hvordan hjelpe og se foreldre og barn med alvorlige traumatiske erfaringer?". Hvordan kom egentlig dette foredraget til å bli? I fjor fikk vi høre på et foredrag med Marco Elsafadi - et av de beste foredragene jeg noen gang har hørt. Derfor hadde jeg en forventning om at Larsen ikke kunne være dårligere. Og det var hun ikke. Hun var veldig flink foredragsholder, og det var spennende å høre på henne.

    Med et foredrag på tre og en halv time, var dette akkurat passe nå i ettermiddag. I et lite sekund på slutten av økten duppet jeg plutselig av, og ble borte i to sekunder. Men det var langt i fra kjedelig. Var bare det at det hadde blitt litt vel mye stillesitting med strake rygger, for å ta til seg det en hørte fra andre. Masse klokt som ble sagt, og nå er det bare å bruke kvelden til å lade opp til en ny dag med enda mer planlegging før det endelig er helg!
     

    Tipp topp tommel opp for en fin og innholdsrik dag!

  • Publisert: 11.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • GÅ RUNDT Å SMILE

  • Publisert: 09.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vekkerklokken ringer. I halvsøvne slår du den av før det ti minutter senere ringer en gang til. Klokken er da seks på morningen og du har to valg. Det første er igjen å skru av plingingen, og deretter komme seg opp og få gjort stellet. Eller jeg kan gå for den andre løsningen som er å sove en halvtime til.

    Stort sett går jeg for det første. Alarmen som da ringer etter seks blir derfor skrudd av og opp av sengen hopper jeg. Et tidlig tidspunkt å stå opp kan dette være for en del. Men når det er en jobb som venter har du ingen flere valg enn å dra den trøtte kroppen opp av senga og starte dagen. 

    Noen dager kan være ekstra vanskeligere enn andre. Du skulle gjerne hatt litt ekstra timer med søvn, men å sove i arbeidstiden er vel kanskje ikke det lureste. I disse situasjonene skulle jeg selv ønske at jeg var en ettåring. Så små barn kan ofte trenge litt hvile i løpet av en barnehagedag, for igjen å lade opp ny energi som skal holde ut deres dag "på jobb". 

    Tenk om vi voksne kunne gjøre det samme. Byttet rolle med barna. Vi kunne ta noen minutter på øyet, mens de små passet på at alt gikk bra og som det skulle. Men, et samfunn er nok ikke bygget opp til å kunne gjøre akkurat sånn som vi vil på ulike plasser. Derfor blir det ofte å gå rundt og passe på de små. Late som man er opplagt hele tiden. Og ikke minst gå rundt å smile! (Det pleier å hjelpe.)

    Det å gi fra seg smil er nokså smittsomt. Like smittsomt som å gjespe. I hvert fall når du fysisk ser andre gape litt ekstra. Da går det ikke mange sekunder etter før du sitter selv å gaper. På jobb gjør jeg så godt jeg kan med å være opplagt og glad, for at dagen skal bli fin for de andre - men også for meg selv.

    Stort sett slipper jeg å late som om kroppen min er med på jobb. Men de dagene jeg gjerne skulle gjort litt andre ting som var litt mer roligere enn å fly etter og leke med barna, yter jeg fullt ut på jobb. Deretter kan jeg rase ned på senga og ikke gjøre noe som helst når jeg kommer hjem. Deilig er det å være tilbake i full jobb, ha fine dager og komme hjem fra jobb med en sliten Pernille å vite at hun har gjort en god nok jobb - både for seg selv og for de andre!
     

  • Publisert: 09.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DE NYE NEGLENE

  • Publisert: 08.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Selv har jeg stort sett aldri vært fornøyd med mine egne negler. Kanskje en sjelden gang jeg har likt dem en liten smule, men bortsett fra det har de stort sett irritert meg.

    Flisete negler som revner litt i neglgropen, og i verste fall fliser seg så mye at de til slutt brekker. Og ikke er jeg flink til å la fingertuppene være heller. Jeg kan ofte sitte i helt mine egne tanker, om jeg så skulle kjede meg eller ei, å pelle i kantene på neglene. Og da er det som oftest gjort - lengden på neglene krymper.

    I lang tid, ja så lenge som det siste året, har jeg vært avhengig av å ha på neglelakk. Uten det har tuppene bare sett flisete og stygge ut, og de er langt i fra sterke når de er "nakne". Så de har knekt en del. Men nå har jeg endelig fått gjort noe med det.

    Da jeg var i Oslo var jeg vel egentlig på utkikk etter noe jeg hadde tenkt meg ut. Løsnegler blant annet - som kom litt ut fra løse luften der og da når jeg hadde havnet blant alle butikkene på kjøpesenteret. Som oftest syns jeg det er vanskelig å vite hva jeg selv ønsker meg når andre spør. Eller at når en bare kikker eller ikke har penger, da finner man som oftest mye en ville hatt. Og omvendt - når en er ute etter noe eller har mulighet til å shoppe, så finner man ingenting.

    Store shoppingen ble det i hvert fall ikke denne helgen. Men negler, det ble det. Flere varianter også, bare sånn for sikkerhets skyld. Jeg har alltid ønsket meg lange og fine negler, men ikke gjort noe med det fordi jeg har følt at det ikke har passet så godt inn i den jobben jeg har. Av erfaring husker jeg godt at neglene knakk veldig fort på jobben. Men etter å ha gått med neglelakk konstant, syns jeg neglene har holdt seg bedre, enn det er å gå uten.

    Å jobbe i barnehage har jeg unngått og hatt lange negler, fordi jeg vet at de bare kommer til å knekke uansett. Men nå har jeg gjort et forsøk på å pynte meg litt ekstra, for å slippe og se på de stygge neglene som jeg egentlig har. Nå gjelder det bare å se hvor lenge de sitter, og hvor lenge jeg kan føle meg litt ekstra fin med de nye neglene.
     


     

  • Publisert: 08.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 24 kommentarer
  • EN WEEKEND I OSLO

  • Publisert: 07.08.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • Første uken på jobb har vært helt fantastisk. Godt å komme tilbake til hverdagen og de vanlige rutinene igjen, og jeg har faktisk vært overraskende opplagt når jeg har kommet hjem fra jobb. Bare duppet av et par små lurer denne uken, og det er jo ingenting. 

    Siden det har vært en stille og rolig hverdag, var det veldig godt å komme seg litt bort igjen. Få seg en weekend et helt annet sted. Så da jeg fikk labbene mine inn i hjemmet etter jobb om fredagen, var det å hive i seg noen pizzastykker før en tok med seg bagasjen og dro. Vi skulle på tur og orket ikke å være i Vestfold lenger.

    Strake veien kjørte vi mot Oslo, pappa og vi fire søsknene. Og jeg kan si dette har vært en veldig fin helg. Vi er så heldig å kjenne en av mammas venninner, og som har latt oss låne hennes leilighet her i Oslo på Grünerløkka. Vi har vært her en gang før også, men det er hele to år siden. 

    Vi landet her i seks-tiden på fredagskvelden, og resten av dagen gikk til å bare slappe av. Men i går var det hele i gang. Etter å ha fått en god natt søvn og fått ordnet oss, bar det ut i Oslos gater. Leiligheten ligger ikke langt unna sentrum - akkurat på grensa til liv og røre og shoppingmuligheter. Siden avstanden er så kort er det kun en liten gåavstand på rundt 20 minutter før en er på de store shoppingsentrene og Oslo City.

    Da vi var kommet oss til storsenteret hadde vi enda ikke fått i oss mat på formiddagen. Derfor tok vi en brunsj på Jensen's Bøfhus. Jeg kunne ikke unngå å velge noe fra kjøttmenyen, og gikk for en biffbit med fløtepoteter og bearnaise ved siden av. 
     


     


     

    Etter fem gode og mette mager var det tid for litt shopping. Siden gutter og jenter kan ha ulike interesser av å se i butikker, ble det sånn at guttene gikk for seg og lillesøster og jeg gikk sammen. Vi endte opp med noen handleposer og fant noe vi likte. Og timene, ja, de fløy som bare det. Vi dro vel ut i halvtolv-tiden. Men etter mange timer med gåing orket ikke jeg mer. Derfor gikk jeg hjem fra byen åtte timer senere.

    I løpet av alle de timene fikk vi sett veldig mye. Ja, vi var til og med på Karl Johan. Var noen butikker der også som vi fikk tittet i, og et glimt av slottet midt fra gata fikk vi også sett. Hadde lyst til å gå oppover mot slottet, men fikk ikke med meg lillesøster på turen. Å gå dit alene er kanskje ikke like spennende, så det endte med av vi gikk tilbake mot kjøpesenteret igjen.



     


     


     

    Alt i alt har det vært en veldig fin weekend i Oslo. En fin og flott by. Men å bo her kunne jeg ikke tenkt meg. Litt for mange folk og mye liv. Får holde meg til å kunne komme og besøke byen. Har jo en jobb og arbeidsplass hjemme i Tønsberg som jeg trives veldig godt med, og vil ikke dra bort fra det med det første. En vellykket helg har det vært for min del - men hvordan har din helg vært?

  • Publisert: 07.08.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VI STÅR I ILDEN

  • Publisert: 04.08.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • "Dagene kommer og dagene går. Vi står i ilden og leger våre sår."

    Kan man si at en føler seg litt sånn? Ferien gikk veldig fort i år, og før en rakk å tenke igjennom hva en egentlig hadde gjort i løpet av ferien var man plutselig tilbake på arbeid. Å komme tilbake på jobb har vært overraskende bra. Jeg hadde sett for meg at det hadde vært rett på fra dag en, selv om jeg vet at starten av barnehageåret er nokså "stille". Kanskje mer roligere enn ellers i året.

    Av denne første uken som nå snart er over, har jeg bare fått gode og fine inntrykk av barnegruppen. Selvsagt har ikke alle kommet på plass igjen, så det er bare å glede seg til når vi er kommet helt inn i den nye hverdagen. Spennende å se hvordan alle barna fungerer sammen, og hvordan både barn-barn og barn-voksne skaper et godt miljø sammen. For det er viktig for oss alle. Vi skal trives.

    Jeg kan si at jeg nyter denne startperioden. Veldig deilig at ikke alle barna kommer på en gang, at de kommer sakte men sikkert inn i gruppen. Det gir oss tid til å bli kjent med de nye som har startet, og den nye barnegruppen generelt. Det er som å gå i en stige med flere trappetrinn, og en myk og rolig start er nok godt for alle. 

    Nå som jeg har fått lov til å være med i oppstarten fra dag en, er det bare mer og mer jeg ser frem til. Jeg koser meg på jobb hver eneste dag. Jeg gleder meg til å dra på jobb når jeg står opp. Men det er også deilig å kunne dra hjem igjen å vite at man har gjort det bra igjennom dagen. For barnas skyld. Det er for dem at vi er der.

    Hver eneste dag står vi i ilden (barna) og leger (tilrettelegger) våres hverdag. Spesielt for barnas del. Det er fortsatt veldig spennende å jobbe med barn, spesielt etter alt det jeg lærte på skolen. Det å se alt på en helt annen måte når jeg ikke satt på "noe" kunnskap, til å jobbe meg oppover til å ha en haug med kunnskap som jeg kan jobbe med og legge inn i jobben. Jeg tenker teori inn i praksisen både bevisst og ubevisst, og det er litt moro å se hvordan teorien og arbeidet har utviklet handlingene en velger å ta.

    Men nå som helgen nærmer seg som bare det, med kun én dag igjen før litt fri, har jeg valgt å ta litt ferie. Jeg var jo på ferie i forrige uke, men velger å reise bort for helgen. Reisen blir ikke like lang, men en weekend i Oslo får være bra nok. Jeg var på samme tur for et par år siden også, og nå er vi så heldige å få dra igjen. Første uka på jobb har gjort meg utslitt. Ikke at det har vært så mye å gjøre, men jeg merker at en blir litt tung i hodet av alt ikke er helt på plass enda. Og når både kropp og hodet har vært på ferie, tar det litt tid å hente seg inn igjen.

  • Publisert: 04.08.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • NYE KLÆR FRA SVERIGE

  • Publisert: 03.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Å shoppe er vel noe alle jenter liker. Kunne kaste ut litt penger hos hun i kasse på cubus, gi en stump med gryn til den unge kvinnen bak disken hos kappahl. Og kanskje slenge inn noen mynter hos mannen i isbaren. 

    Uansett er det alltid morsomt å få seg noe nytt, om det så er klær eller annet nødvendig som en trenger. Eller kanskje noe "vræl". Det å kunne føle seg litt ny en gang i blant er helt fantastisk. Og det samme kan du føle deg selv også, når noen nye plagg blir brukt. 

    Jeg var jo i Sverige her i forrige uke, på ferie hvor dagene nesten bakte seg selv. Vi hadde jo så klart noen ønsker på turen, men stort sett dreide det seg om å slappe av og kose seg sånn rett før det var tilbake på jobb og full pakke. Både små og store sentre ble besøkt, og jeg kan jo fortelle at det ble litt shopping.

    Da vi var en liten tur innom Trollhättan, en by som ligger i Västra Götaland i Sverige, fant jeg endelig litt klær som jeg hadde lyst på. Og når man har lyst på noe, og lommeboka aksepterer varens priser, da er det ikke mulig å gå rett forbi. Ellers skjedde storshoppingen i Strømstad, dagen vi var på vei hjemover. Så, da ble det enda litt nye klær på meg og jeg er ganske fornøyd. Er i hvert fall blitt veldig glad i de fine mønsterbuksene som er laget av 95% viskose og 5% elastan. Men, her er mine svenske kleskjøp.



     


     


     


     

  • Publisert: 03.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 26 kommentarer
  • PLUTSELIG KOM DEN

  • Publisert: 02.08.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var en dag her i helgen hvor det hadde vært litt fuktig og litt tungt i luften. Noen ganger var det sånn at jeg lurte litt på når regnet skulle komme. Og kom det til å regne i det hele tatt? Kom det til å regne bare noen dråper, eller kom det en skikkelig skur sånn som sist da vannet strømmet nedover veiene og rant over takrennene?

    Nei, en ordentlig overdose av en skur med regn ble det dessverre ikke. Og de mørke skyene som svevde over her var bare en liten tur innom. Først begynte det å dryppe tre, fire, fem og seks dråper. For sikkerhets skyld berget jeg det nyvasket tøyet som hang ute til tørk, og satte det under taket så godt det lot seg gjøre.

    Og akkurat der gjorde jeg rett. Plutselig åpnet himmelen seg for en liten byge. Ute luktet det godt, sånn som det gjør når det regner. I det ene øyeblikket jeg går forbi et vindu, er det da jeg legger merke til den. Plutselig kom den frem. Stor og fin regnbue der oppe på himmelen, med flotte farger.
     


     

    Men varigheten på det dårlige været var skuffende. Kunne se for meg at vannkranen ble skrudd på enda mer, og regnet sprutet kraftigere. Hadde håpet at det skulle dukke opp kullsvarte skyer, så store som digre elefanter. De skulle vært tunge. Store og tunge skyer som inneholdt både flere kilo med regn og et par store tilhengere med flere liter med lyn og en haug med torden. Det hadde vært en flott avslutningen på ferien det.

    Om det hadde blitt sånn - det var bare et håp. Starten på det dårlige været skuffet meg der, og valgte heller å reise videre. Tenk og kunne vært med på en fest sammen med rabalderet som foregikk der oppe på himmelen. Det hadde vært noe. Om jeg ønsker meg et balubavær i løpet av sensommeren eller høsten, vil det komme hit til byen da?

    I så fall fikk jeg et glimt av regnbuen, og det gjorde mange andre også. Og når den var så stor og fin, kunne jeg ikke unngå for å dokumentere det hele.


  • Publisert: 02.08.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • ER DET RART JEG BLIR GLAD?

  • Publisert: 01.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du våkner plutselig opp etter mange timer med søvn. Oppdager at lyset begynner å lysne utenfor og tar et raskt blikk bort på klokken. 05:07 lyser det i displayet på radioen. Bare 05:07? Om jeg hadde gått for det, hadde jeg allerede da startet med mine morgenrutiner og startet dagen. Men jeg lot meg unne den siste timen som var igjen før jeg endelig måtte komme meg opp.

    Jeg følte meg så kvikk og klar da alarmen ringte klokken seks. Så klar at jeg slo av alarmen som igjen skulle ringe en siste gang 06:25. Jeg trengte ikke mere søvn. Jeg kjente på kroppen at det var nok med søvn og at jeg var klar for å starte dagen allerede da. 

    Opp av sengen spratt jeg. Slengte på meg klærne som jeg hadde lagt frem, og som jeg alltid gjør når jeg skal på jobb. Fikset meg litt før jeg gikk løs på matpakkelagingen, og endte i det samme gamle opp med alt for mye tid igjen. Klokken var så vidt bikket halv sju. Og der satt jeg. Egentlig fiks ferdig og klar for å dra avgårde på jobb.

    Hadde ikke klokken vært så lite, hadde jeg reist rett avgårde. Men her måtte jeg la meg underholde av et eller annet i en time fremover før jeg endelig kunne komme meg ut av døra. Med litt nyhetlesing og siste nytt på nettfronten, kunne jeg endelig finne frem sykkelen igjen og tråkke videre til jobb.

    Og for en glede det var å sette sine føtter innenfor barnehagen igjen! Som alltid var jeg litt vel tidlig ute, og gikk inn for å henge og kle av meg. Bagen ble satt på den samme og faste plassen, og så var det å slenge noe inn i skapet. Nøkkelen vris om og åpnes forsiktig. Med skapet på vidt gap legger jeg merke til noe uvanlig. Noe som ikke pleier å være der. 

    Det hang noe på innsiden. Et lite hvitt ark med fine farger på. Hvem kunne ha hengt den i skapet mitt? Og når kom den der? Jeg studerte strekene. Jeg tror jeg kunne gjenkjenne strekmenneskene, men samtidig kunne jeg ikke sette ord på det. Lappen måtte jeg forsiktig snu, i tilfelle det var flere overraskelser.


     

    Men, jammen. Det var noe på baksiden også. "Til Pernille" sto det med den fine barnehåndskriften. Hvem sto bak dette brevet? Jeg leste meg igjennom de nydelige ordene. Tenk å komme tilbake på jobb, og allerede første dagen oppdage et så fantastisk brev! Da jeg leste hvem dette var fra kunne jeg kjenne en liten klump i halsen. En klump som gikk litt ned i magen.

    Et brev fra en av skolebarna som nå skal begynne i 1. klasse om bare et par uker. Mange flotte minner om dette barnet dukket opp, og jeg kunne nok stått der i timevis å mimret tilbake til de fine, morsomme, fantastiske og herlige øyeblikkene vi hadde sammen. For ikke å snakke om dette barnets kloke tanker og hvor flink barnet var - og ikke minst er. Er det rart jeg blir glad?


     

    Men jeg kunne ikke stå her og tenke på alt det fine jeg hadde fått med dette barnet. Nå var det å komme seg på jobb. Jeg var så klar for å være tilbake, og ikke minst spent på den nye barnegruppen, de eldste barna i barnehagen. For det er de jeg skal være sammen med. Morningen var ganske stille og rolig, og ingenting er bedre enn å starte dagen på den måten. Men det ble kanskje litt vel stille.

    Heldigvis hopet det seg opp med litt flere barn utover formiddagen, og vi var vel et par stykker over ti unger tilsammen på avdelingen. Det var som å starte på et nytt kapittel med helt blanke ark. En helt ny barnegruppe. Ny avdeling og en helt ny gruppe av ansatte. Oss sammen hadde vi aldri jobbet før, og jeg vet allerede nå at dette kommer til å bli et flott år!

    Denne dagen her gikk mest til å bli kjent med hverandre som gruppe, de nye barna, voksne og ikke minst det nye rommet med helt nye omgivelser for veldig mange. Og uteområdet. Dette blir den tredje avdelingen jeg nå jobber på, og har tidligere jobbet med mange av barna som jeg også har i år. Vi har kost oss masse i løpet av dagen. I hvert fall føler jeg det sånn. Jeg fortsetter å spille videre på litt humor, men prøver å holde meg profesjonelt også. 

    Alt i alt har dette vært en kjempefin start. Mye bedre enn det jeg hadde trodd. Så for meg at det kanskje kunne bli litt brått å starte på jobb igjen, og at jeg kunne være litt sliten i løpet av dagen sånn at jeg havnet rett på sengen og sov et par timer etter jobb. Men jeg holder meg våken, og ingenting er bedre enn det. Ble i hvert fall ikke utslitt den første dagen.

    Det å se igjen alle sammen, både barna og de voksne, var veldig koselig. Nå er hverdagen endelig tilbake, og dagene fylles opp med noe jeg liker å holde på med. Nå som jeg er ferdig på skolen blir det også fem fulle dager med jobb, og det skal bli deilig å bare konsentrere seg om barna og jobben. Jeg er så klar for dette nye året! Er det rart jeg blir glad?

    Etter en så fin dag kommer jeg til å glede meg til å dra på jobb hver dag. Det er noe magisk å jobbe med barn, for du ser dem fra så mange og ulike sider. Ikke minst lærer du så utrolig mye. Og da dagen nærmet seg slutten ble jeg litt satt ut. Eller, jeg ble vel mer overrasket. En av de minste barna var innom på avdelingen der jeg jobber. Jeg sitter sammen med noen andre og leser i bøker. Plutselig snur dette barnet seg mot meg. "Hade, Pernille", sier den lille stemmen. Jeg ble litt paff. Aldri før hadde jeg hørt denne lille stemmen si navnet mitt. Og ikke kan jeg huske å ha fortalt hva jeg heter. Likevel visste den lille kroppen det. Er det rart jeg blir glad? ♥

  • Publisert: 01.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • NOEN I BUSKENE

  • Publisert: 31.07.2016, 15:00
  • Kategori: Hverdag

  • Søndager er kjent for å være deres hviledag. Stort sett alle har fri fra jobb og butikkene er stengte. Det at ikke folket er på jobb på kjøpesentre og dagligvarebutikker kan kanskje få noen av oss til å sitte hjemme. Noen ganger har man noe en skulle ha gjort, og kan få dette unna på en slik fridag. Andre ganger kan det virke litt dødt om du ikke har stort å finne på.

    Store trafikken på veien er det heller ikke i dag. Nå er det ikke sånn at jeg har kontroll på hver eneste storvei eller smågatene fra hjemmet. Men av det lille suset jeg pleier å høre på veiene rundt her, er det ganske så stille. Kroppen har så og si ikke kommet helt til hektene til hverdagen starter i morgen. En liten gjesp i ny og ned kan oppstå, og du har bare lyst til å gjøre ingenting.

    Men endelig fikk jeg farten opp i noe jeg hadde lyst til å gjøre. Og det er takket være det lille stoppet vi hadde langs den lange veien i Sverige. Den eneste grunnen til at jeg hoppet ut av bilen da vi var der, var fordi det fantes blåbærbusker der med friske og gode bær. Jeg fikk med meg en liten neve på turen, men skulle gjerne hatt mer.

    Derfor slang jeg på meg skoene, fant en liten pose og ruslet avgårde. Ut på tur skulle jeg, med posen i hånda. Jeg visste om et blåbærsted rett i nærheten, og gikk bestemt mot plassen. Hvor mye bær var det der? Hadde andre vært og plukket der før meg? Eller oset det blått så langt øyet kunne se?

    På skogsveien var det ikke bare meg som gikk. Var ikke så mange ute på tur i dette området, men noen var det. Jeg kom forbi et sted der det var et stort teppe med blåbærbusker. Jeg så for meg at jeg kunne komme hjem med en ganske så stor pose med nyplukket bær, men.. Det var nok ikke dagen min på bærplukking.

    Det var stusslig med fangsten. Men litt ble det i hvert fall. Plutselig under turen blir jeg mer oppmerksom på noe helt annet. Blåbærene var helt uinteressant. Rundt meg hørte jeg noen rare lyder. Det kom ikke fra vinden som blafret litt i trærne. Eller fra de få menneskene som gikk tur. Jeg så foran meg. Opp til flere ganger der jeg satt på huk. 

    Var det et dyr som romsterte? Kanskje det kunne være en liten fugl som var på vift. Men jeg så verken fugler eller andre dyr i nærheten. Jeg sto der helt alene, med den lille posen i hånden. Jeg lot lydene gå og forsettet plukkingen. Noen små bær ble lagt oppi posen, og der hørte jeg plutselig enda flere romsterende lyder.

    Hva var egentlig dette her? Hvem laget disse lydene? Det måtte være noen i buskene foran meg. Ikke tørte jeg å gå lenger inn der lyden kom fra heller. Tenk om jeg møtte på en full mann som lå der ute i skogen og sov. Som bodde der. I denne skogen har det visst bodd flere uteliggere for mange år siden, da jeg var en del yngre. 

    Jeg orket ikke å leke mer med tanken på hva som egentlig kunne gjemme seg bak det lille skog- og buskekrattet. Dermed ble den lille plukkeseansen avsluttet og en lett tripping på tærne fortet jeg meg ut av skogen og hjem igjen.
     


     


     

  • Publisert: 31.07.2016, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DEN SISTE FRIDAGEN

  • Publisert: 31.07.2016, 09:30
  • Kategori: Hverdag
  • God morgen til dere alle sammen. Og for en fin morgen det er. Solen skinner gjennom vinduene og det er ikke en eneste sky å se på himmelen. Men de sniker seg vel til over oss i løpet av dagen. Bare det ikke kommer noe regn, så er jeg glad.

    Det er tross alt den siste fridagen i ferien for både meg og veldig mange. I morgen er det tilbake på jobb og inn i de faste rutinene igjen. Det å komme tilbake på jobb blir både godt og vondt. Spesielt den første tiden tror jeg. Jeg må jo si at det er veldig deilig med ferie, og ingenting er vel bedre enn det til å kunne gjøre hva man vil og ikke tenke på alt en må gjøre til alle tiders døgn.

    Jeg kan jo si at dette har vært noen fine ferieuker, hvor jeg har kunnet trekke meg unna alt som har med jobb å gjøre. Men så kan jeg jo innrømme at de gangene jeg har vært i nærheten av små barn med foreldre eller voksne rundt seg, så har jeg reagert litt på deres handlinger ovenfor barnet. Så det er ingen tvil om at det jeg har lært dette skoleåret, har sittet litt i ferien også.


    Skal riktig nok ikke tilbake til disse lekeapparatene igjen, men et område som er noe av det samme. I morgen er det endelig barnehagestart.

  • Publisert: 31.07.2016, 09:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • SVENSKEHUMOREN TRAFF MEG

  • Publisert: 29.07.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • Å være på ferie over grensen for oss nordmenn er helt greit. De fire dagene jeg hadde der har vært helt topp. Det å kunne komme seg bort fra alt det normale og bare slippe alt en måtte ha gjort hjemme. Kunne oppleve en annen kultur og det en ikke har her hjemme er godt nok for meg.

    På de stoppestedene vi har vært har vi sett mye. Men det har så klart blitt en del kjøring i bil for å komme oss frem og tilbake til de stedene som skulle oppleves. Og en biltur uten musikk og underholdning kan være nokså kjedelig. Derfor har radioen vært på i alle de timene vi har hatt til sammen i bilen. Det ble spilt mye musikk, men også en del svenske samtaler.

    Det er vel ikke til å unngå både korte smaltalk og lengre samtaler om temaer på de forskjellige kanalene. Det han eller hun snakker om, eller det de prøve og formidle kan både være interessant eller lite viktig for oss å få med. Det kom mye ut av høyttalerne i bilen på denne ferien. Men det en kun én ting som har limt seg fast fra det vi hørte på radioen. 
     


     


     


     

    Og bedre enn dette fikk jeg ikke til å illustrere det som klistret seg hos meg. Det var en latterlig måte de fortalte reklamen på. Så latterlig at jeg måtte prøve det selv om jeg visste at det ikke var en kur for akkurat dette. 

    min ungdomstid slet jeg veldig mye med kviser i ansiktet. Dette har gitt seg betraktelig de siste åra, men noe sitter jeg igjen med. Noen perioder litt verre enn andre. Men det denne svenske reklamen forklarte var at - hvis du har kviser, var det bare å gjemme seg inne i skapet. Hvor lenge du skulle være der, eller om du skulle bli der for godt fikk jeg aldri svaret på i reklamen. Men det jeg fikk svar på var at akkurat denne svenskehumoren traff meg. 

  • Publisert: 29.07.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • SVERIGE - DAG 4

  • Publisert: 29.07.2016, 10:07
  • Kategori: Hverdag
  • Dag 4 i Sverige ble en lang og fin dag. Morgen startet med litt slumring i sengen før en fikk kommet seg opp. På vei ned til frokosten ble første runde med bagasje tatt med til bilen, for å få pakket og lagt fra seg noe i hvert fall. For på Hotell Hehrne fantes det nemlig ikke heis. Og med et hotellrom i tredje etasje, var det bare å komme seg opp og ned til fots mellom alle disse trappetrinnene. Og når vi først var på vei ned til frokosten i første etasje, ja da var det bare å få med seg et lite lass.

    Da vi hadde kommet oss over dørstokken til spiserommet, fant vi igjen det samme bordet som vi spiste ved dagen før. Rett ved siden av sto maten linet opp på rekke. På min frokosttallerken hadde jeg funnet ostebriks. Det hadde det ikke vært på de to tidligere hotellene vi var, og med et godt kjøttpålegg på toppen og noen agurkskiver ved siden av kunne det nesten ikke blitt bedre. Og attpåtil en skål med litt yoghurt. Med mat i magen kunne reisen bare fortsette.

    Gode og mette hentet vi siste rest av bagasje. Nøklene ble levert og vi sjekket ut i halv elleve-tiden på formiddagen. Et helt greit hotell å sove over på, og hvis det er en ting jeg skal klage på dette hotellet, var at det var litt skittent. Da jeg la meg ned på sengen onsdagskvelden kunne jeg se ulldotter bak nattbordet. Og du skal ikke se bort i fra at det kanskje fantes flere hybelkaniner under sengen. Men der tørte jeg ikke å se.

    Så var det å komme seg videre. Reisen gikk nå fra Vänersborg og nordover mot Gøteborg. Her kjørte vi igjennom og forsettet veien videre. Vi skulle nemlig til Strømstad. Da vi endelig kom frem etter et par timer, var vi på plass ved Nordby shoppingcenter. Dette var det siste og store stoppestedet på hjemveien, og her skulle vi gjøre storhandelen.

    Butikker fikk besøk av oss, og det var mye å se på. Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde vært der sist. Bare et par uker siden. Så det var en del av det samme. Men likevel var det morsomt å se alt som var der for det. Denne gangen fikk jeg også shoppet litt. Jeg fant noe jeg likte, og som jeg ikke kunne gå fra.

    Med meg litt i noen handleposer etter noen timer på senteret, begynte magen å bli litt sulten på mat. Vi fant et lite spisested med ikke alt for mange mennesker, og her satte vi oss ned for en pause og litt påfyll. Det var en del godt som sto på deres meny, men valget falt på en hamburger med chips ved siden av. Tidligere på feriereisen hadde jeg ikke smakt den svenske burgeren, og det smakte veldig godt.

    Så gjenstod bare det siste. Storhandelen på matbutikken - Maximat. Her ble det fylt opp en vogn med det nødvendige vi trengte, og ikke minst hadde på våres liste. Det var en del folk både på matbutikken og selve storsenteret, men ikke så mange at det ikke var mulig å komme frem. Lange køer rundt omkring i butikkene var det heller ikke, så vi slapp unna alt maset. 
    Med alt vi skulle igjennom og alt vi trengte å få med oss, bar turen videre til Moss/Horten-fergen. Veldig deilig har det hvert å være på ferie, men også veldig deilig å kunne komme hjem igjen. 

  • Publisert: 29.07.2016, 10:07
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • SVERIGE - DAG 3

  • Publisert: 27.07.2016, 23:45
  • Kategori: Hverdag
  • Morgen startet i halv ni-tiden. Litt slumring og treg start før en kom seg opp til en god frokost på hotellet i Borås.
     

     

    Koffertene ble pakket og vi sjekket ut fra Sköna Nätter. En biltur videre på reisen førte oss videre nordover til første stoppested.

     

    Vi gikk litt for langt langs en hovedvei og ned en sidevei, før vi fant ut at vi måtte gå tilbake i en annen gate for å finne pandurobutikken vi lette etter i Borås.
     

    Innom en klesbutikk i Borås fikk vi lurt oss innom før pandurobutikken endelig fikk en titt fra oss.
     

    Mange biler i gaten, men en liten snikparkering fant vi. Og så gikk reisen videre nordover igjen.
     

    På veien til det nye hotellet som tok noen timer å kjøre til, ble det et lite stopp på veien langs en lang strekning.
     

    På det lille stoppet kom vi over at det var blåbærbusker. Selvfølgelig måtte jeg hoppe ut av bilen, og jammen fikk jeg meg litt blåbær som jeg kunne kose meg med i bilen.
     

    Etter en litt lang biltur og et isstopp tidligere, fant vi endelig inngangen til det nye hotellet vi skulle sove over på. 
    Hotell Hehrne, heter det, og ligger i Vänersborg. Et helt greit hotell, men ikke av det beste dette heller. Men hva så? Vi skal jo bare sove her før reisen fører oss videre.

     



    Litt av utsikten fra hotellrommet i tredje og øverste etasje. 
     

    Utenfor hotellet er det en stor og fin plass, eller park. Både mulighet for å spille fotball og basket blant annet. Og til og med nyte plassen med en piknik eller tur. Her er vi på aktivitetsområdet og ser rett opp til hotellet bak trærne.
     

    En fascinerende himmel var over oss, og det så ut til å kunne komme dårlig vær. Heldigvis lot solen skinne mens vi var ute for å oppleve området.
     

    Hotellet og parken lå også ved et stort vann. Der var det en brygge, som er et lite kast til høyre utenfor bildet. Og en tursti gikk langs med vannet også. 
     

    I parken var det noen flotte apparater som ble testet ut. Utrolig fine apparater som var fine til å trene på en morsom måte. 
     

    Bena, eller hoftene fikk seg en sving på dette apparatet.
     

    Dette var jo litt morsomt da.
     

    Godt å kunne være litt sterke i armene for å holde seg oppe uten å stå på flatene.
     

    Det ble middag på hotellet, og dette ble bestilt. Godt kjøtt med en liten seng under av grønnsaker. En liten dressing ved siden av som jeg ikke syns var god, og ved siden av var det fløtepoteter.
     

    Resten av kvelden ble det igjen nye runder med yatzy på hotellrommet. Og rundene ballet på seg, annenhver tvungen og rundt omkring. Ble noen timer med spill, men moro er det når stemningen er så god, og vel så det. Ute er det bekkmørk, og kvelden nærmer seg til å pakke seg under dynen for å lade opp til enn ny dag med mer reise, og kanskje mer shopping. Vi var også på et stort shoppingsenter en liten kjøretur fra hotellet her. Fant ikke stort, men noe ble med meg ut fra senteret.

  • Publisert: 27.07.2016, 23:45
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SVERIGE - DAG 2

  • Publisert: 26.07.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Igjen har det vært en dag med mye farting rundt omkring. En natt på hotell var ganske så greit. Litt seint ble det i går kveld, eller det blir vel i natt. Kvelden i går ble brukt på bare å kose seg og spille sammen. Yatzy ble en stor underholdning når roen hadde senket seg og vi var slitne etter dagen.

    For å få noe ut av dagen hadde vi på vekkerklokken til rundt ni i dag tidlig. Men av en eller annen grunn våknet jeg i syv-tiden. Klarte heldigvis å få i meg litt mer søvn, men så var det plutselig morgen rett før halv ni. Så med litt sløving i sengen en liten stund, var det å komme seg opp for å få litt frokost. Og maten på hotell Havanna var det masse å velge imellom.
     


     


     

    Stilen på hotellet var sånn som du ser på dette bildet. Her er korridorgangen i etasjen hotellrommet var.
     


     

    elleve-tiden pakket vi med sakene og takket for oss, for nå skulle reisen frakte oss videre. Det ble bare en natt på Havanna i Varberg, og en biltur skulle frakte oss til neste stoppested. Vi skulle litt lenger nordover, til et sted som heter Borås her i Sverige. Her booket vi oss inn på et nytt hotell, Sköna netter. Vi ble ikke akkurat imponert over hotellet på innsiden, etter det hotellet kaller seg. I gangene var det en ekkel lukt, og rommet vil jeg ikke gi tre stjerner en gang. Men vi skal jo bare sove her en natt, så jeg skal nok overleve.



     

    En liten mørk sjokolade på sengen skal de ha...
     

    Etter å ha satt fra oss tingene og landet litt på hotellrommet, bar det igjen ut på farten. Vi måtte se hva Borås hadde å by på. Hva slags kjøpesenter hadde dem. Plassen vi dro til het Knalleland. Ja, litt av et navn tenker du.. Det gjør jeg også. Men her var det et ganske stort området med masse små sentere og butikker. 



     


     

    Da vi hadde fått parkert hadde det gått noen timer siden vi spiste frokost. Så magene begynte å bli litt sultne. Noen spisesteder var det å se, men det som fristet mest var en tur innom McDonalds. Her ble det en bicmacburger med chips. Heller ikke her var det noe å skryte av. Alle bordene som var ledige inne var grisemøkkete. Det var rett og slett ekkelt. Dermed satte vi oss ut, selv om det ikke var så veldig mye bedre der.



     

    Men her var det ikke bare magene våres som var sultne. Fuglene kom ut når maten ble åpnet. For ikke å snakke om vepsen. Den svirret rundt maten, så her var det å passe på hver eneste bit en tok. Med litt mat i magen og gode og mette var vi klar for å se hvilke butikker som Knalleland hadde å by på. Noe storshopping ble det ikke, og selv fant jeg ikke noe.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.07.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 22 kommentarer
  • SVERIGE - DAG 1

  • Publisert: 25.07.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet ferien nærmer seg slutt når du startet siste ferieuken med å stå tidlig opp..

    Den såkalte kjente og kjære (les: vekkerklokken) som pleier å være stilt inn til å vekke meg om morningen når jeg skal på jobb, var i dag stilt inn sånn at dagen kunne starte tidlig. Jeg er inne i min siste ferieuke, og likevel velger jeg å stå så tidlig opp. Og dagen startet enda tidligere når kroppen bestemte seg for å stå opp klokken 06:00 - en time før jeg egentlig hadde planlagt å stå opp.

    Men dagen var kommet. Tiden for endelig å komme seg på en tur og koble helt av. Nyte siste ferieuken helt ut, og virkelig lade opp til hverdagen som plutselig er her igjen. For det er bare snakk om en liten ferieuke nå, så tilkaller jobben meg.



     


     


     

    Jeg har forflyttet meg over grensen. Bosatt meg i nabolandet og over svenskegrensa. Kjørt i flere timer og opplevd noen grisekjøringer på veien nedover. Men helskinnet kom jeg frem, og ble booket inn på et hotell før det var ut for å cruise litt rundt for å oppleve litt av byen. Byen jeg er i ligger en del sørover her i lande, og i Varberg er det fint. I hvert fall det jeg har sett i dag.
     

    Veldig god sen lunsj/middag. Gode poteter med smakfull saus, salat og en himmelsk smørstekt makrell ♥
     

    Den sene ettermiddagen og tidlig kvelden ble avsluttet på en plass som heter Goda Hopp. En lang strandplass hvor menneskene badet og koste seg. Ja, det var til og med to brygger for nakenbadere der - en for menn og en for kvinner. Og der satt jeg på det lille fjellet. Så utover havet på alle båtene som var ute og koste seg på sjøen. Et lite utested av noen små barer og en koselig uteplass ble besøkt på vei hjemover med et isstopp. Deretter blir resten av dagen i kveld brukt til å bare slappe av og kose seg.


    Godahopp


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 25.07.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • STORFORNØYD MED SKAPETS UTSEENDE

  • Publisert: 25.07.2016, 07:00
  • Kategori: Hverdag

  • I alle årene som jeg har bodd på dette rommet, har det egentlig vært lite store forandringer. Jeg pleide ofte å ommøblere på både sengen, litt på tv-bordet og skrivebordet som jeg en gang hadde. Men utenom det skjedde det ikke mye. 

    I våres tok jeg det første ordentlig taket med malekosten. Plutselig ble jeg ganske lei grønne vegger, og gikk over til en lys beige/sandfarge som heter utmark. Etter at fargen ble byttet har jeg vært storfornøyd, og trives fortsatt veldig godt på rommet mitt. Kanskje litt for godt noen ganger også.

    Og igjen har jeg "pusset" litt opp her i helgen. Og nå er jeg endelig helt ferdig. Siste detaljer kom nettopp på plass, så nå kan jeg stryke over dette arbeidet som ble så spontan som det kunne blitt etter å ha kommet over et innlegg på nettet.
     


     


     


     

    Dere fikk innblikk her om dagen at jeg jobbet med skapene mine. Flatene ble finpusset og vasket, og kontaktplasten ble pirket på plass. Hele kvelden gikk til dette arbeidet, og jeg angrer ikke for å si det sånn etter alle de timene jeg holdt på. Moro var det også. Og ikke minst å se forandringen og inntrykket den ga i rommet.

    Men det var ikke bare dørene som fikk en forandring. De da sølvhåndtakene til dørene og skuffene har ikke samme farge. Det hadde helt sikkert passet med sølvhåndtak til skapet, men jeg ville gjøre noe med dem også. Så i går ble endelig de siste detaljene ferdig, og nå er alt skrudd på igjen. Håndtakene er nå på plass. Ikke lenge i fargen sølv, men i hvit. Og jeg, jeg er storfornøyd med skapets utseende!



     


     


     


     


     

  • Publisert: 25.07.2016, 07:00
  • Kategori: Hverdag
  • 22 kommentarer
  • FIKK JEG PÅ MEG SKINNJAKKE?

  • Publisert: 24.07.2016, 09:30
  • Kategori: Hverdag

  • Om du ikke visste det fra før, så vet du det nå... Jeg kan være sta. Skikkelig sta også, når det står på som verst! Jeg har mine meninger og vet hva jeg vil. Stort sett hva jeg vil i hvert fall. Jeg kan like det ene, men kan kanskje foretrekke noe helt annet enn det du mener. 

    Når det kommer til klær har jeg blitt mer og mer bestemt jo eldre jeg har blitt. Husker veldig godt at jeg likte å gå med en litt lang a'la strikkegenser med Mikke Mus foran på brystet og magen. Syns denne var søt og likte den veldig godt. Men en dag var det å ta farvel med den fine genseren. Det var ingen bønn - den skulle bort. Vekk fra mitt klesskap.

    Og sånn har det blitt til at garderoben min har blitt kvitt alle "barneklærne" jeg en gang hadde, og har blitt fylt inn på med nye og litt mer moderne klær som er inn i dag. Men føler jeg meg "inn" med dagens folk på min alder? Det hender at jeg har lyst på litt nye klær, og kanskje trenger et par nye sko eller et plagg. Og da er det kjekt å ha byen som gåavstand.

    Jeg drar aldri til byen alene om jeg har lyst til å titte eller finne meg noen nytt. De eneste gangene jeg dra innover alene er hvis jeg bare skal et lite æren som går like fort som å komme seg inn som det er å komme seg ut med en gang igjen. Så når det blir litt større byturer har jeg som oftest med meg mamma, de få gangene jeg er i byen, eller hvis jeg er heldig så er lillesøster med meg.

    Det er kjekt å ha med seg lillesøster på en bytur, for hun finner stort sett alltid noe. Ikke bare til seg selv, men også meg. Hun syns jeg burde ha den buksa eller det skjørtet. Kanskje den toppen eller de klesplaggene. Men vet du hva? Som oftes er jeg ganske uenig i det meste, og føler at det hun finner ikke kler meg.

    Om klærne kler meg ses nok best fra andres side som ser plagget på meg. Men jeg selv føler at det hun syns jeg burde skaffe meg og som hadde kledd meg, kler meg ikke. Eller at jeg ikke liker det mye nok til å gå til innkjøp av det. Klær kan være ganske vanskelig når vi søstrene er på shopping sammen. Det er det ikke noe å legge skjul på. Hører ofte at jeg er sta, eller veldig kresen når det kommer til klær for å si det sånn.

    I går kveld ble jeg tilkalt for å komme inn på lillesøsters rom. Hun hadde noe i hendene sine. Det var en jakke. En svart jakke av skinn. Hun ville at jeg skulle prøve den. Men fikk jeg på meg skinnjakke? Jeg har aldri vært sånn at jeg har villet gå med skinn, og skinnjakke føler jeg fort kan bli litt mye.

    Her følte jeg at jeg ikke kom til å kle den og protesterte om å prøve den. Men tror du ikke luremusa fikk lirket den på meg? Joda, den ene armen inn etter den andre, og dermed var jakken på. Hun hadde nemlig bestilt den over nett, men så viste det seg at den var litt for stor. Derfor hadde hun samme jakke i mindre størrelse også.

    Så der sto jeg da, med skinnjakke på som jeg var veldig skeptisk om var meg. Jeg følte meg ikke helt komfortabel med dette plagget, og vet ikke om jeg vil beholde den eller ei. Kanskje det er best at den sendes tilbake? Og kommer jeg til å bruke den i det hele tatt? Jeg vet også at jeg gikk til innkjøp av en jakke før sommeren som jeg syns var veldig stilig. Men har jeg brukt den... Den henger nok der pent, ubrukt og akkurat som ny med prislappen på. Jeg syns noen type klær kan være fint, spesielt på andre. Men på meg kan jeg fort føle at det ikke vil se like bra ut.



     

  • Publisert: 24.07.2016, 09:30
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • MITT LILLE SPONTANPROSJEKT

  • Publisert: 23.07.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • En overskyet morgen var ikke akkurat det jeg ville ha når jeg bikket øynene mine opp og tittet ut av vinduet. Skyene lusker og sniker seg over byen, men tror jeg kan se noen glimt til at solen kan komme til å vise seg utover dagen. Får satse på det, og at gradene stiger. Blir det en sånn dag som det var i går, kan jeg fortsette og ligge ute.

    Men her i går fikk jeg plutselig en idé. Vil ikke si at jeg kom på det helt selv, for jeg ble ganske inspirert av noe jeg så som andre hadde gjort før meg. Jeg kunne ikke la denne tanken gå forbi. Jeg vill gjøre det samme hos meg. Så hvorfor ikke bare ta en spontanjobb, komme seg til byen for å finne det nødvendige og deretter jobbe?

    Jeg utførte handlingene for å få dette til, og dermed ble det jobbekveld med pirkearbeid. Hva jeg nå har gjort er kanskje ikke så lett å vite, men det ble ganske kult. Bilderesultatet kommer senere, når alt er helt på plass. Det ble i hvert fall en veldig fin kveld i går, hvor jeg styrte og holdt på med mitt lille spontanprosjekt. Om du vil finne ut hva jeg egentlig har gjort, er det bare å følge med videre!




     







  • Publisert: 23.07.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • FOR EN KVELD

  • Publisert: 21.07.2016, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • For en dag, og for en opplevelse. Gårsdagen var rett og slett helt fantastisk! Hvem skulle tro at en helt vanlig onsdag skulle bli så bra? Ikke jeg i hvert fall. I går var en sånn dag hvor jeg ikke hadde noen planer lagt for dagen, og tok heller tiden sånn som den formet seg. Men det var en ting jeg håpet på da jeg sto opp.

    Jeg lengtet etter det skikkelige sommerværet igjen. Jeg ville ikke bare ha solen som skinte høyt der oppe på himmelen, og vinden som skulle ødelegge den deilige sommervarmen. Jeg ville at været skulle slå to fluer i en smekk, sånn at det jeg kunne få brukt sommeren til noe nyttig i hvert fall. 

    Fornøyd med temperaturen som var dagen før var jeg ikke. Det var kaldt, og jeg foretrukket heller å være innendørs. Men når du først får snakket om hvor mye du lengter etter noe, så skal du ikke se bort i fra at det kommer til deg. For det gjorde nemlig godværet i går. Ja, for jeg her om dagen ville jeg ha den på besøk, men den kom aldri ordentlig frem.

    Derfor var det tidlig ut i går for å benytte seg så mye som mulig når den store og varme ballen først var oppe på himmelen. Bikinien kunne bli tatt frem igjen, og ute på terrassen rigget jeg meg godt til rette. Her var det ikke snakk om å miste et eneste sekund fra solen. Og gradene de steg. Ble så varmt at jeg til og med benyttet meg av iskald drikke og is. Da er det sommer da!

    Men over til noe helt annet. For meg var det en helt vanlig dag, uten planer. Plutselig kommer det en melding til oss. Det viste seg at noe vi kjente hadde noe billetter de ikke fikk brukt. Å snille som de var tenkte de på oss. 

    Etter litt tenking om hvem som skulle få dem endte det med at mamma og jeg tok hjertelig i mot den fine gaven. Fra det sekundet vi fikk den gledelige nyheten, tok det bare fire timer til vi var på plass i Foynhagen på bygga i Tønsberg. Og jeg sier bare - for en kveld, og for en avslutning på dagen!

    Artisten som skulle opptre var en svensk ung dame fra Sverige. Verken mamma eller jeg hadde hørt om henne før. Melissa Horn het henne. Dermed gikk vi rett på søk inn på "dott enno" for å finne ut hvem hun egentlig var. Vi sjekket ut noen av låtene hennes, og det kom nok til å bli en spennende kveld med å høre henne live.

    Og det skal jeg si at det ble! Jeg ble overraskende imponert over å ikke ha hørt noe om henne, til å høre hun stå der oppe på scenen og synge. Hun hadde utrolig fine sanger, og ikke minst en fantastisk stemme! Heldigvis møtte vi på et vennepar, så vi slapp heldigvis å stå alene midt oppi et menneskehav.

    På konserten var det sitteplasser, og det var akkurat nok med mennesker til å kunne gå og danse litt rundt. Det var i hvert fall ikke så trangt at vi måtte stå og klemme på hverandre. En veldig bra kveld og en flott konsert, og ut igjen kunne vi gå med et smil om munnen. Tenk å gå på en konsert å høre på en artist som en aldri har hørt om før, for så å komme ut igjen å være så fornøyd. Nei, dette var bra syns jeg!

    Bortsett fra at dette har vært en bra kveld og at Melissa leverte bra og overraskende musikk, var jeg egentlig litt bitter på meg selv for at jeg ikke hadde tatt med meg det ordentlig utstyret mitt. Speilrefleksen ble liggende igjen hjemme, så det får gå med mobilbilder fra opplevelsen. Den ga helt fine bilder, men kvaliteten hadde blitt mye bedre om jeg hadde et sterkere verktøy med meg.

     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Vi var fornøyde med kvelden og underholdningen!

  • Publisert: 21.07.2016, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • MIN FASTE SMINKE

  • Publisert: 20.07.2016, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  •  

    Tidligere har jeg vært inne på det som har med sminke å gjøre, og at jeg ikke er en av de jentene som er over gjennomsnittet opptatt av sminkeprodukter. Jeg går aldri for de dyreste merkene, og jeg må heller ikke ha det siste og beste som er på trenden når det kommer til make-up. Men, jeg har jo noe jeg bare må bruke for å føle meg komfortabel, i hvert fall se litt fin ut. Det er vel noe alle jenter er opptatt av - å se bra ut.



    I min sminkepung har jeg...

     

    Som alle andre, i hvert fall de fleste, har ikke jeg et ordentlig system i denne sminkepungen. Alt er stort sett bare slengt oppe i. Men så er vi jo også kjent for å ha system i rotet. Hos meg er ikke sminken linet opp på rekke, og med like stort mellomrom mellom produktene. Men så lenge jeg har det jeg skal, og finner det jeg trenger er jeg fornøyd. 

    Men hva er det som egentlig gjemmer seg i pungen min? Og hva er min faste sminke? Det er jo bare en ting å finne ut av det.




     

    Ulike type brushkoster i sett fra Real Techniques, og brynkost fra Beter.




    Matt lip cream fra NYX.


    Maskara fra Maybelline.


    Brynpenn fra HM.


    Ansiktmarkeringer fra IsaDora.


    Highlighter fra Sleek MakeUp.




    Øyenskygge fra Maybelline.


    Fuktighetskrem fra L'oréal.
     

    Det er mye rar som gjemmer seg av ulike type sminke, men jeg kan også fortelle at jeg ikke bruker alt dette her samtidig. Jeg pleier å bruke det jeg føler for. Noen dager føler jeg for å stæsje meg opp med pudder og det hele. Andre dager kjører jeg den lettvinte sminken som er gjort på en, to tre. 

    Nå i høst og vinter, men også litt ute på våren pudret jeg ansiktet med de ulike nyansene. Litt lys putter her, litt mørkt der. Og kanskje litt skygge under der. Men nå som sommeren er her og det er som regel masse sol, lar jeg pudderet ligge og kjører egen hudtone. Jeg og alle andre får jo som regel litt farge når sola står på, og huden har også godt av å puste litt. Så når jeg kjører den lette sminken går jeg for maskara og farging av brynene bare.

  • Publisert: 20.07.2016, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET ER IKKE HVERDAGSKOST

  • Publisert: 19.07.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag

  • Jeg har allerede nå begynt å tenke på å vende litt tilbake til det normale døgnet som venter meg. Det er på tide å se fremover mot den virkelige verden som snart er her igjen, og det å tenke på at hverdagsrutiner må endres når det kommer til søvn. 

    Derfor har jeg nå tatt meg selv i nakken, og allerede i går startet jeg med vende på det hele. Om knappe to uker er det tidlig opp sammen med fuglene igjen, og jeg har allerede satt vekkerklokken til å ringe for å vekke meg om morningene. Heldigvis ikke fullt så tidlig opp som jeg må når jeg skal på jobb. Men gjør klar for en myk overgang.

    Når jeg ser tilbake til de tidlige morningen jeg ordnet meg foran speilet, gikk det alltid i den samme fletten. Jeg fikk meg en favorittflette som jeg stort sett gikk med hver dag, en flette jeg likte veldig godt. 
     


    Nå som håret mitt har forandret seg stort på lengden og bli så kort, har jeg aldri fått testet ut en slik flette i det nye håret. Jeg har trodd at det ikke har gått, og jeg får ikke alt håret i en høy hestehale en gang. Men nå tok jeg en sjanse, en sjanse for å se om jeg i det hele tatt fikk det til. Og resultatet - det er ikke hverdagskost å lage en sånn flette igjen til vanlig for å si det sånn.

    Med det lange håret mitt fikk jeg til å flette utover, noe som jeg syns var mye lettere å gjøre på meg selv enn å flette innover. For meg var det ikke mulig å gjøre dette på mitt nåværende hår, og valget ble derfor lett - å flette innover på vanlig måte. Jeg kan jo si at jeg slet litt, men jeg fikk det til. Men å gå rundt med en sånn flette i mange timer og en hel dag, da hadde jeg nok endt opp som å se ut som et troll til slutt. Alt, eller mye av håret hadde garantert ramlet ut fra sine "spor". 


     

     

     

    Det var i hvert fall verdt et forsøk.

  • Publisert: 19.07.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • UT FOR Å TREKKE FRISK LUFT

  • Publisert: 17.07.2016, 21:32
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg våknet til morgen i dag ble jeg ikke akkurat så veldig glad av å se ut av vinduet. Lyset fra den lille solen som hadde stått opp ga meg ikke store håp for dagen. I hvert fall ikke når det viste seg å være en del skyer på himmelen. Jeg ble liggende i sengen å gruble. Tenke på alt og ingenting før jeg kastet den lille kroppen ut av senga, inni dusjen med et håp om å kunne starte dagen.

    Jeg håpet at været kunne bli litt bedre ettersom timene gikk. At solen kunne varme opp luften og vinden kunne ose ut og langt vekk. Men det ble aldri varmt. Det ble aldri den temperaturen jeg hadde håpet på. Nå har det faktisk gått en del dager siden sist jeg kunne summe meg ut på terrassen å ligge der i mange timer. Å finne frem bikinien og slikke sol i dag - det fristet ikke mye.

    Nå gjenstår det bare to uker med ferie igjen. På de to små ukene ønsker jeg meg sol. Ønsker meg skikkelig sommer. Husker veldig godt på denne tiden ifjor, og for to år siden også. Da kunne jeg komme tilbake til jobb å være ganske brun etter et par uker med sommerferie. Dette ser ikke akkurat lyst ut nå, med mindre vi er så heldig å få en knall sommer de siste dagene. 

    og med at været har vært som det har, har det derfor vært mer fristende til å være inne. Det er jo tross alt søndag, og de dagene er kjent for å gjøre ingenting. Eller late seg. Og det kan jeg vel si at jeg har gjort i dag. Jeg har jo ventet på solen og varmen, men når den ikke ville komme måtte jeg ty til andre ting.

    Dagen har derfor gått til ren sløving. Stort sett hørt på musikk fra 80'- og 90'tallet, der i blant musikkgruppen Orup og Gyllene tider. Jeg har faktisk litt sans for gammel musikk også, i tillegg til dagens hitser. 

    Men, nå er kvelden her. Jeg kom inn for en liten stund siden etter å ha vært en liten tur ute. Lillesøster og jeg tok oss en runde. Ut for å trekke frisk luft. Det ble ikke lange turen, men en liten en er bedre enn ingenting. Prøvde å få hun med på en lenger tur, men det klarte jeg ikke (du kan jo gjette hvem som er sjefen). Ganske stille og rolig var det ute i kveld også. Var omtrent ikke en eneste bil å se på veiene, og så bare noen mennesker i gatene. 

    Nå som dagen snart er over, skal jeg gjøre det jeg stort sett alltid gjør om kveldene - ingenting. Uken har fløyet i fra oss, og det har helgen også. I morgen er det allerede en ny uke som venter. La oss håpe de siste feriedagene ikke går så fryktelig fort avgårde.








     



     



     



    Gamle barndomsveien min. Innover her bodde jeg mine første fire år.
     

  • Publisert: 17.07.2016, 21:32
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • FERIEN NYTES. ELLER?

  • Publisert: 16.07.2016, 22:30
  • Kategori: Hverdag

  • Plutselig var det kvelden, igjen. Og igjen kan jeg ikke fatte og begripe hvor alle disse timene har blitt av. Dagen startet med å sove lenge. Eller lenge og lenge. Bikket opp øynene mine i ti-tiden, men orket ikke å stå opp. Derfor var det veldig godt å kunne dra ut tiden og late seg i sengen før man endelig fikk dratt opp kroppen og startet dagen.

    For meg liker jeg egentlig ikke å sove så mye lenger, ettersom jeg føler at hele dagen blir borte, og ikke minst kortere. Dagen har også vært så som så. Har ikke hatt store planer for denne dagen, og har derfor ruslet rundt i min egen lille boble. Ferien nytes den, til det hele og det fulle. Men dagene kan fort føles litt daffe og lite innholdsrike.

    Men sånn er livet, og dagene kan ikke være på topp hele tiden. Været har også vært litt variert her i byen. Sola har lyst opp på himmelen blant alle skyene, men noe særlig med varme har den ikke gitt fra seg. Dagen har også gått til å lytte til naboen. Der har det nemlig vært en liten gjeng som har møttes under festivalen når de ikke har vært på Slottsfjellet.

    Det tyder mye på at de koser seg, og liker å feste litt. Jeg nyter jo ferien litt også, og denne kvelden som de siste to kveldene, har de hygget seg og spilt høy musikk. Riktig nok ikke av den høyeste lyden, men akkurat passe til å sitte her ved vinduet med en glipe for å lytte til deres samspill. Og ikke minst musikken. En liten musikkonsert her i gaten gjør ingenting. Det er jo ingen hjemme rundt her eller, og det har også vært fryktelig stille i mange dager. Og de er jo unge voksne som må få lov til å leve livet litt. Og det plager ikke meg. Dere får i hvert fall nyte kvelden videre!


  • Publisert: 16.07.2016, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG KUNNE IKKE MOTSTÅ FRISTELSEN

  • Publisert: 16.07.2016, 01:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg må virkelig si at ferien nytes til det fulle og hele. I hvert fall når det kommer til å ta det med ro og ikke gjøre noen ting. Jeg kan innrømme at det hadde vært litt kult og vært på festival selv, men på en annen side føler jeg at jeg ikke har stort der å gjøre. Kan trøste meg med den lille festivalstemningen jeg får av å bo nærme fjellet, og at jeg kan høre glimt fra underholdningen som er der i år - om vinden blåser i riktig retning da.

    Selv med ferie har vi nå bikket oss over til helg. Egentlig har jeg en følelse av at det er samme dag hver dag nå. Eller, jeg vet ikke hvilken dag det egentlig er, selv om jeg vet hvilken dag det er. Om du skjønte noe av det? Det kjennes ut som tiden bare er der, men dagen er borte. 

    Om ikke dagene henger helt på greip, har jeg også i dag gått litt surr i årstidene. Når jeg ser på klokken nå kan jeg se at vi allerede har bikket over til midnatt og til en helt ny dag. Men altså, fredagskvelden ble plutselig ikke en sommerfølelse lenger. Fintfolk spiser ofte seint. Og det gjorde vi - igjen. På middagstallerken var det ikke tørr ris, vonde kjøttkaker eller sur tomatsuppe. Det var noe enda bedre, og som smakte veldig godt.

    Tallerkenen ble nemlig disket opp, og plutselig satt jeg der med en liten julefølelse. Kan du tenke deg hvorfor? Om du ikke klarte å tenke deg frem, så er fasiten det at det ble årets andre julemiddag. Om jeg ikke husker feil har vi nemlig startet julen litt tidligere også. Det ble nemlig ribbe til middag, og ved siden av ble det disket opp med surkål, rødkål, poteter og den gode ribbesausen.

    Jeg kan fortelle at jeg ble god og mett, og julemat smaker like godt om sommeren som den gjør til jul. Og ikke nok med at det ble en veldig god middag. Senere på kvelden kunne jeg unne meg noen fristelser som virkelig ga meg en sommersmak. På svenskehandelen her om dagen fant jeg nemlig noe jeg ikke kunne motstå. Yoghurtnøtter med tørket jordbær inni ♥


     

  • Publisert: 16.07.2016, 01:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • PÅ VEIEN OVER GRENSEN

  • Publisert: 14.07.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Mens mange nok en dag har hatt det fint og kost seg på slottsfjellet, har jeg humpet meg over grensen. Siden vi hadde store planer for denne dagen, la jeg hodet ned på puten og sovnet som en stein allerede i halv elleve-tiden i går kveld. Drømte søte og gode drømmer og var langt borte frem til klokkene plinget til morgen i dag. Eller, jeg klarte faktisk å stå opp før de rakk og ringe.

    Når klokken da var seks på morningen i dag var det ikke noe problem å komme seg opp. Jeg tittet ut av vinduet før jeg hoppet ut av senga og inn i klærne. Vi skulle på tur. Ut av huset i flere timer. Ja, hele dagen faktisk. Da alle hadde kommet seg opp kunne vi endelig dra. Første stopp var Horten. 

    Herfra skulle vi fraktes over med båt til Moss. Vi orket ikke å være i Vestfold lenger, vi skulle bort. Vi har derfor vært innom de kjente kjøpesentrene - blant annet Nordby shoppingcenter i Strømstad. Med på veien over grensen var det mamma, pappa, tvillingene og meg som fartet avgårde. Vi koste oss masse, og det var en veldig fin tur. 

    Vil ikke si at det ble store shoppingen. Ble litt mathandling og sånne ting. Men jeg, jeg fant meg ingenting som jeg hadde lyst på. Fikk meg noen kartonger med capri-sonne i hvert fall. Ellers var det ingenting som jeg kom over som fristet med å ta med seg hjem. Det var en del folk på harrytur, men jeg syns ikke det var så mange som var over grensen i dag. Det var ikke sånn at vi måtte stå lenge i kø på de forskjellige butikkene og på de stedene vi var. 

    Alt i alt var det veldig hyggelig, og det blir vel en liten tur igjen litt senere i sommer håper jeg. Men istedenfor at jeg skal komme med så mange flere setninger og avsnitt, tenkte jeg heller å vise noen bilder.  Er ikke mange, men alltid koselig med noen minner.





    Strake veien til Sverige. Været var helt greit. Kjørte inn i en skikkelig skur, men den forsvant ganske fort igjen. Ellers har det stort sett vært opphold. Ikke noe mer nedbør enn det lille vi fikk.

     




    Klar for å se og shoppe på senteret. 


     


    Det var stort sett de kjente butikkene vi har her hjemme også som vi tittet i. Mye fint, men fant ikke noe jeg hadde lyst på eller bare måtte ha.

     




     


    Prøvde faktisk ett eneste klesplagg før dette bildet ble tatt. Men toppen jeg prøvde kom fort av igjen fordi det bare så rart ut.

     



    Sammen spiste vi god lunsj på nordbysenteret. Gutta bestilte seg pizza og lillesøster koste seg med sushi. Mens mamma og jeg bestilte hver vår av denne tallerken med kyllingwok med cashewnøtter. Jeg syns dette smakte utrolig godt, og er egentlig veldig glad i sånn mat. Spiser det