hits

Pernille

MORO VI HAR FRA MORGEN TIL KVELD

  • Publisert: 17.05.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    17. mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld. Så var dagen snart forbi, og selve moroa er over for lengst. Dagen startet med å lette litt på øynene da saluttene ga sitt startskudd for feiringen. Slottsfjellet gjorde sitt årlige markering på nasjonaldagen, men heldigvis fikk jeg en liten blund ekstra på øyet før jeg endelig våknet helt.

    Med en fridag, Norges hurra meg rundt og stor stå hei, så ble det en lat morgen og formiddag for min del. Ikke en eneste plan hadde jeg lagt for denne dagen, så hvorfor stresse seg opp å starte tidlig? Jeg hadde jo ikke noe jeg måtte rekke.

    Dagen startet med en felles brunsj med mine søsken og mamma. Rundstykker sto på bordet med godt pålegg ved siden av. Finstasen med ny kjole hadde jeg trådd over meg - en helt enkel mørkeblå kjole med små søte blomster på. Og for første gang på x-antall år så hadde jeg slengt sammen to fletter på meg selv.

    Disse flettene er noe jeg aldri tar meg tid til ellers. Syns det er så pes med å få det til og se overkommelig fint ut. Heldigvis klarte jeg det på første forsøket, men tok noen minutter ekstra og var ikke like lett som bare å flette en enkel. Men det fungerte, selv om jeg innerst inne syns at to fletter på meg selv får meg til å føle meg som et lite barn, og derfor går aldri med det.

    Med en god og mett mage, og en dag uten planer, så klarte jeg ikke å holde kjolen på i så veldig mange timer. Hvorfor gå rundt med kjole på en slik dag når man ikke hadde tenkt seg ut? Jeg kunne nok klart å ha den på meg gjennom hele dagen, men jeg fant ut at jeg heller måtte benytte meg av anledningen til å nyte noe annet.

    Solen sto høyt oppe på himmelen, og ikke en eneste sky var å se. Det var grønt og fint ute, og nesten ikke vind. Eller, vinden lå i le for terrasseplassen, så det endte med at finkjolen ble lagt bort, og frem fant jeg heller sommerbikinien. Nå skulle sommeren nytes, og alle anledninger jeg har mulighet til det så slår jeg på stortromma!

    Årets 17. mai kom i grunn bare. Jeg hadde ikke forberedt meg med noe til denne dagen, og benyttet heller ikke sjansen til å traske den korte veien inn til byen for å få med meg musikken fra korpset, og hurraropene fra glade og flotte barn og voksne som markerte denne store dagen med marsjering i et langt tog.

    Jeg har med andre ord ikke hatt noe 17. mai følelse i år, og det har bare blitt mindre og mindre av det med årene. Grunnlovsdagen var ikke sånn som den var da jeg var liten. Og når vi først er en snartur innom tema liten, så var det en liten prinsesse her som fikk være med på sin aller første feiring. Ikke at hun bryr seg eller vet noe om hva som skjer.
     


     

    Det har vel aldri kommet frem her om hva som skjedde for en måned siden. Eller, jeg har vel vært inne på sporet av det, men nå er det offisielt flyttet inn en ny eier i det store og nyoppussede buret som vi snekret på sensommeren i fjor. Etter at Pompel gikk bort første dagen i mars, så var jeg på leit hver eneste dag etter en ny sjarmør. 

    Jeg tok tiden til hjelp, og den som venter, hen ender opp med lykke til slutt. Så nå har jeg hatt lille Lilly boende hos meg i en måned allerede, og kontakten er helt på plass. Og i dag har hun kost seg i solen sammen med meg, og løpt rundt og herjet på den store terrassen vi har. Snakk om luksus!
     


     


     


     

    Selv uten nasjonale tradisjoner har jeg hatt en veldig fin dag. En stille og rolig dag, men også veldig deilig og fine dag. Men jeg har jo fått med meg litt av feiringen som har skjedd her i nærområdet, selv om jeg ikke har vært fysisk tilstede. Og snart er det kroken på døra for 17. mai 2018, og jeg håper dere alle har kost dere masse, og enda litt til. Hipp, hipp, hurra for grunnlovens dag!

  • Publisert: 17.05.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DE BESTE PLANENE FOR 17. MAI

  • Publisert: 16.05.2018, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    "Sola skinner inn mot Tønsberg brygge. Småsjarmerende og varmer ryggen.." Er det lov å skryte litt av en atter fin dag? En solrik dag som bare har vært helt fantastisk når det kommer til temperaturen. Opp mot tredve grader igjen, og man kan ikke annet enn bare å nyte det. Lever litt i et lykkerus, for jeg føler jeg får så mye mer energi når været er på topp!

    Det skal sies at jeg har blitt den personen som er en del av dem som ikke sjekker været på forhånd. Vet ikke helt hvorfor, men jeg liker heller å se ut av vinduet om morgen for å finne ut av hvordan dagen kan se ut. Nå er det ikke sånn at jeg ser helt bort ifra det som er meldt, men har mine ører og øyne oppe sånn at jeg har en liten tråd av hva jeg kan forventet meg dagen etter.

    Om det bare forsetter sånn som det har gjort nå, så er jeg rimelig fornøyd. Jeg storkoser meg i solen om dagen, og nyter all tid jeg kan få med den når den er fremme. Det er vel ingen hemmelighet at også jeg jobber litt med brunfargen nå om sommeren. Det er jo så kjedelig å være hvit.

    Men alt i alt kan jeg igjen skryte av en topp dag, selv om planene ikke ble helt sånn som de skulle etter jobb. Men med nok en gang gjennomført dag så kan jeg nå sette meg ned og senke skuldrene. Eller, kan jeg det? For i morgen er det en spesiell dag. En markeringsdag og feiring for hele Norge. Og jeg? Kan ikke akkurat si at jeg har de beste planene for 17. mai.

    Jeg husker så godt da jeg var liten. Da jeg valset meg gjennom de glade og unge barneårene. Jeg husker det var stor stas å høre kanonen fra fjellet i åttetiden. Kunne kaste i seg en liten matbit og få på seg finstasen med lang festdrakt, søljer og oppsatt hår. For deretter å gå i toget. Men i år blir det ikke sånn. Og sånn har det heller ikke blitt de siste fem, seks, syv og åtte årene. 

    I fjor ble det en veldig rolig feiring hjemme, og det regner jeg med at det blir i morgen også. Jeg har ikke en eneste plan, og det er heller ikke så lett å binde seg planer på en sånn dag heller syns jeg. 
     

    Fra 17. mai 2016.


    Jeg regner med og tror at det blir en nokså stille og rolig morgendag. Jeg er glad for at jeg kan la være å dra på meg en bunad i morgren tidlig, noe som jeg ikke har. Jeg er glad for at jeg kan la være å hive en festdrakt over meg. Og jeg er vel egentlig glad for at jeg kan slippe og hive på meg noe som helst. Men å pynte meg litt - det skal jeg i det minste gjøre.

    Denne hvite kjolen vet jeg at det ikke blir, og heller ikke noen av de eldre kjolene jeg har hengende i skapet. Men hva jeg skal trå inn i, kanskje jeg viser det siden? Jeg er i hvert fall klar for å komme meg gjennom feiringen, om den så blir kort eller lang. Jeg ønsker og håper at vi får et like fint vær som vi har hatt de siste dagene, og så er det bare å gjøre det beste ut av dagen. Jeg er klar for det som måtte skje. Er du klar? Ønsker alle og en hver en fantastisk 17. mai-feiring!

  • Publisert: 16.05.2018, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • LIV OG RØRE PÅ TAKET

  • Publisert: 13.05.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet de gangene du er midt opp i noe, og du egentlig ikke klarer å legge det fra deg fordi du ikke kan gå glipp av noe? Akkurat sånn hadde jeg det tidligere denne ettermiddagen. Jeg argumenterte med meg selv frem og tilbake, men så fornuften i å dra frem bikinien og sette meg ut.

    Det er alt blitt søndag, og det store spørsmålet er - hvor har det blitt av denne lille miniferien av en langhelg? Da jeg tråkket meg hjemover fra jobben om onsdagen så jeg frem til en liten, men lang pause. Dagene suste, og nå sitter vi her og skal ta i mot en ny og kort uke.

    Til tross for at jeg ikke vet hvor timene har blitt av, så skal det sies at det har vært noen flotte dager. For ikke å snakke om dagen i dag. Hvor skal jeg starte? Den har vært lang, men kort, fordi jeg har fylt den med så lite innhold.

    Men disse søndagene er vel mest kjent som det - dagen i uken hvor alt, eller det meste er stille og rolig rundt deg. Egentlig er det litt deilig, men noen ganger kan kjedsomheten trekkes inn. Men ikke i dag, for i dag har det vært en sånn dag som jeg har satt pris på. Det har nå vært årets første og varmeste sommerdag.

    Ettermiddagen min starten med å slå seg til ro med serie. En serie som jeg ikke kan skjønne at jeg ikke har fulgt med på tidligere. Jeg har derfor i flere dager hatt maraton alene, og virkelig kost meg med både flere episoder og sesonger.

    Men da jeg hadde slukt i meg litt underholdning av humor tidligere i dag, så innså jeg at jeg måtte finne på noe annet. Jeg kunne ikke lenger bli sittende inne, når været utendørs var så fint som det var.

    De tidliger dagene har vi også kunne skryte av været, men det lille problemet her er at vinden har vært til bry. Det har derfor ikke vært like deilig å tilbringe tiden sin ute, men i dag kunne jeg ikke la denne sjansen gå fra meg.
     


     

    Det hele startet med at jeg oppdaget liv og røre på taket. Eller, det var vel mer sånt at jeg endelig kunne se mer til fuglene som har flyttet inn her. Også i år har jeg fått nye leietakere i fuglekasser som vi har hengende på veggen her hjemme, som jeg snekret sammen da jeg gikk i 9.klasse. Så nå har det vært flere familier som har bodd der de siste tre, fire årene.

    Men tilbake til livet og røret på taket. Det er ikke så lenge siden det ble oppdaget, og i dag lot jeg meg være vitne og ta meg tid til å se hva som egentlig skjedde under taksteinene. Et lite hopp over meg, under den ene steinen og litt inn i det bitte lille rommet som dannet seg der, der lå det fugleunger og skrek etter mat.
     


     

    Nå er ikke redet bygget sånn at jeg kunne se hvor mange fuglebarn som befant seg der. Men det som er helt sikkert er at jeg kunne se redet som er blitt bygget av fuglemor og fuglefar før de la egg som skulle ruges, og jeg kunne høre lyden av sultene fugleunger.

    Det er med andre ord liv her i huset - eller på huset. I tillegg har vi også en liten fuglebolig til oppe på taket, under andre takstein. 

    For å være litt nysgjerrig og vite litt mer om fuglefamilien, så lot jeg meg spionere litt på leietakeren under taket. Man kan jo ikke være helt borte for hverandre med de man bor sammen med. I så fall, jeg har nå bekreftet at det er fugler, og ikke andre små dyr som bor sammen med oss, og flere ganger fløy fuglemor ut for å finne mat. Det er jo litt koselig med hybelgjester nå de neste ukene, frem til fugleungene klarer og trekke ut vingene og klare seg på egenhånd. 
     


     

    Ellers har det vært en kjempefin sommerdag. I underkant av tredve grader i skyggen, og jeg har fått slikket masse sol. Dagen har med andre ord blitt utnyttet til det fulle, og det har vært flere ganger jeg har hatt lyst til å trekke meg inn, men ikke har klart det fordi jeg har hatt lyst til å nyte det knallværet vi har hatt når det først har vært her.

    Men nå skal det sies at solen fortsatt skal være med oss. Det er meldt like fint vær de neste jobbedagene, men alt kan jo skje. Men med et sånt utgangspunkt er det jo bare å glede seg over at sommeren er her. Håper dere har hatt en fin langhelg med flotte dager, og at resten av kvelden blir brukt til å lade opp til en spennende uke!

  • Publisert: 13.05.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • BEHAGELIG OG MYK

  • Publisert: 11.05.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Andre fridagen denne uken, og jeg er så glad for at vi har langhelg. Det betyr at vi enda har to dager til med å være late og nyte det fine overgangsværet, eller sommerværet, med et ønske om at det skal fortsette. Vi kan prioritere timene og dagene akkurat sånn som vi ønsker. Og de siste dagene har jeg kost meg med det fine solværet med som oftest å gjøre ingenting.
     


     

    Nå som vi har fått så mange fine og flotte dager som vi har, så har jeg også klart, "uheldigvis", å utvide garderoben min. Og i kveld tenkte jeg å ta for meg disse parene over her.

    Det skal sies at jeg har litt skotøy fra før av. Noen til hverdagslig bruk - noen til fint bruk og andre til røffere bruk. Jeg har også noen til kalde vinterdager, og jeg har skotøy til delvis pent bruk. Jeg har et par til sommerbruk også, når varmen virkelig treffer på. Men det jeg savnet mest, det var sånn sko som var litt varmere enn sandaler, men samtidig lette å tråkke inn i.
     


     

    Og endelig fant jeg noe som falt i smak til den bruken og det jeg var ute etter. Disse skoene er utrolig gode. Enkle og fine, og har en behagelig og myk såle innvendig. Nå har ikke jeg brukt dem så mye, og det er de blå som jeg har tatt mest i bruk, ettersom det er de jeg har valgt å bruke på jobb. De blir derfor de røffeste, og så går nok de beige til mer pent bruk.



     

    Før har jeg aldri vært borte i sånne type sko, men er så glad for at jeg investerte i noe godt å ha på beina. For er det noe dem er i tillegg til å være enkle å få på seg, samt ganske nøytrale, så har dem utrolig gode såler. Men det er kanskje ikke så rart, når merke på dem heter Softwalk. Er det noe jeg vil formidle videre, så er det at dette merket er veldig bra - ut ifra hva jeg syns.
     

  • Publisert: 11.05.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Å, SOM JEG HAR LENGTET ETTER DEG

  • Publisert: 07.05.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Med ord i min munn. Som har en kjernestamme som kommer fra tankene i hodet, som trekker store drag fra magen og som blåser seg opp gjennom alt den måtte komme forbi, for til slutt å få sagt det som måtte sies ved hjelp av vårt fantastiske snakkeapparat uten å få krøll på tungen.

    Hvor disse ordene kom fra, det vet jeg ikke selv. Men det jeg vet er at dem plutselig stokket seg på denne måten ut gjennom fingerspissene.



     

    Det er nå blitt mandag. Den er her igjen. Det var som en kanon fra klar og blå himmel som kom susende ned gjennom ingenting, akkurat sånn som de kanonsmellene som dundret løs her 1. mai. En helg som ble fylt opp med overnattingsbesøk, hvor det ble en nokså stille og rolig helg, men hvor det også skjedde litt - den bare forsvant.

    Nå sitter jeg her, helt alene sammen med alle de rare, spennende, fine og fantastiske tankene som måtte befinne seg hos meg, hvor det også finnes et helt spekter av alt en måtte gruble på også. Det er rart det der, noe som jeg en sjelden gang virkelig klarer å sette meg ned å tenke over - hvem er vi? Hva er det som skal til for at vi er sånn som vi er, hvordan vi gjør ting som vi gjør? Dette er bare noen spørsmål som kan gå igjen, og som jeg fortsatt vil pirke litt bort i.

    Men nå tenkte jeg å legge bort de spørsmålene litt til siden. Bare glede meg over tiden vi nå er kommet til, og hva vi har i møte. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg har gledet meg til den dagen det skulle så smått begynne og bli grønt. Fuglene komme tilbake for fullt, og varme og flotte dager som bare skulle spre glede.


    Jeg har mye å se tilbake på, som jeg allerede har vært så heldig å få være med på. Foran meg har jeg en ørliten bit igjen, hvor jeg enda kan samle gode og fine minner.
     

    Å, som jeg har lengtet etter deg! For første gang har jeg nå tatt frem kortbuksene. De gode og behagelige buksene som ikke sitter klistret fast inntil beina sånn som olabuksene gjør. De buksene som holder rumpa på plass, hvor det også det ene og bestemte buksebeinet snur seg hver bidige gang. Bare fordi de sitter strammere. Det er aldri feil. På akkurat samme sted, nederst i buksebeinet, på den samme venstre leggen. Skal bli godt å la disse tettsittende buksene bli liggende store deler av tiden fremover, for nå skal de luftige og lette sommerbuksene frem.

    Nå som vi har vært igjennom en lang mørketid, hvor det skal sies at den lyse tiden kom til synet for en snarliten stund siden, så får jeg så mye mer energi når solen spruter som verst og varmen klistrer seg til kroppen. De siste dagene nå har det vært deilig, hvis vi ser bort ifra vinden som har ligget og ruget. 

    Det er ikke bare jeg som får et bredere smil om munnen og et energilager som klarer å holde meg oppe så mye nå som dette sommerværet har vist seg mer og mer. Nå er det ikke så mange jeg omgås i løpet av en uke. Men av de jeg er rundt og sammen med, så blir det en mye mer positiv hverdag og uke. Hadde vi bare hatt det sånn hver dag, hele året, da hadde vi spredd ekstremt mye glede i hverandre da. 

    Vi har også kommet dit hvor jeg endelig har innsett hvor få uker det er igjen før vi går ut i sommerferie. Jeg satt faktisk og regnet på det i dag, og dagene og ukene fremover nå går utrolig og skremmende fort. Nå er det bare å klare og holde beina på bakkenivået, senke skuldrene og nyte den fine tiden vi har igjen. 

    Jeg sitter ikke her og sier at jeg ikke vil ha sommerferie, for det vil jeg virkelig. Men gleden jeg får av å jobbe er noe jeg trives så godt med, og det er jo ingen hemmelighet for noen at man trenger en litt lenger pustepause en gang i blant. Derfor skal det nå, selv om det er en stund til skikkelig ferie, bli deilig med en aldri så liten langhelg. Må bare komme meg gjennom de to fine og flotte dagene jeg nå har foran meg først.

  • Publisert: 07.05.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • VI TRÅKKET AVGÅRDE TIL KAMP

  • Publisert: 05.05.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En, to, tre. Når man drar til jobb med et vanlig utseende, men går ut dørene igjen med maling i fjeset etter å ha vært en rolle som skulle symbolisere landet Danmark. Man får det i grunn mye moro mellom lekeveggene i barnehagelivet. Innerst inne vil man alltid være et barn. Selv om det kanskje ikke bestandig er så lett å vise, og virkelig gå inn i en annen humoristisk lekerolle.

    Ikke alle ord er lett å få ut en forklaring på, men da nok en gjennomført arbeidsuke var i sin ende i går, så kunne jeg endelig ta helg. Og helgen, den startet med å hente min kusine i barnehagen, for så og dra på noen små oppdrag før jeg endelig kunne slenge beina på bordet. Om det var godt? Det var veldig deilig.
     


     

    Og så var plutselig lørdagen kommet. Og skremmende nok så er den også snart forbi. Men dagen har vi klart å fylle med noe i det minste, og for meg har jeg vært på farten store deler av denne dagen.

    Jeg fikk sneket meg innom på en liten bytur. En tur til kjøpesenteret hvor jeg egentlig ikke skulle ha noe. Men kom jeg tomhendt hjem? Kan jo røpe så mye som at det ble med meg en liten pose hjem igjen. Kanskje jeg kan vise dere de små hemmelighetene i en senere anledning.

    Vel hjemme igjen var det å få seg en liten pustepause. Fikk senket skuldrene så vidt før både kusinen min og jeg slang oss på sykkelen. Vi tråkket avgårde til kamp, hvor mine foreldre også befant seg. Lillebror skulle nemlig spille kamp, og siden solen skinte og varmen ga smaken på sommer, så ble det noen timer i solveggen.



     


     

    God stemning fra sidelinjen var det, og det var ikke bare oss som hadde tatt turen. Jeg har ikke hatt sansen for å se amerikansk fotball tidligere. Men siden jeg ellers ikke hadde andre planer, samtidig som vi måtte finne på et eller annet, så var det likevel spennende å se denne kampen mellom Tønsberg og Ålesund. Jeg skjønner ikke et bær av spillereglene da. Men Tønsberg gikk av med seieren etter et godt spill.

    Nå er kvelden her, plutselig igjen. For å oppsummere ble det alt i alt en fin sommerlørdag. Både satser og håper at varmen og solen stråler minst like mye i morgen. Smaken på denne sommeren er virkelig noe jeg kan leve med, og jeg ser frem til mange fine dager og fantastiske uker.

  • Publisert: 05.05.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • LAR MAGEMUSKLENE BLI GULE OG BLÅ

  • Publisert: 28.04.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Så var dagen endelig her. Den dagen som jeg ikke visste skulle komme før jeg tilfeldigvis kom over en liten tekst på nettet den 10. mars. Det var ikke hvilken som helst tekst, men en bestillingstekst hvor jeg kunne klikke meg videre på. Det første som slo igjennom mitt hodet var - dette må jeg ikke gå glipp av!

    Det var ikke et argument om jeg ikke skulle la være og gjøre dette. Og før jeg visste ordet av det så var to billetter i boks til gårskveldens store underholdning. En grunn til å ta turen på årets store show, det var at jeg var på det samme i fjor hvor jeg kom hjem med utrolig flott minne som jeg delte med mamma.

    I år valgte jeg derfor å dele akkurat det samme showet med pappa, sånn at han også fikk med seg noe utrolig bra. Det hele skjedde ute på Nøtterøy kulturhus, hvor hovedgjesten skulle stå midt i lyset. Når underholdningsgjesten nå var kommet til byen, så tok han også turen innom samme plassen som han gjorde for et år siden. Han skulle jo stå på scenen denne kvelden, og derfor tok han et besøk hos Staut Barberstue her i Tønsberg.

    Frisyren ble fikset på og skjegget fikk en stuss. Og kanskje du nå kan gjette hvem jeg snakker om? Det er ingen annen ringer enn den utrolig og fantastiske herremannen av en komiker, kalt Ørjan Burøe. Med sitt store show som flere tusener har latt seg se, så var det på hans første soloshow, Fordommer, som han har reist rundt med flere steder i landet som jeg bare måtte få med meg en gang til.
     


     

    Også denne gangen kom jeg til en full sal. Men det er kanskje ikke så rart når mannen har et så stort talent som klarer å holde publikum så våkne til å være med på alt det han sier og deler. Hele showet er så bra at jeg omtrent ikke kan beskrive det. Det må med andre ord oppleves for å få det beste inntrykket av både mannen og selve showet.
     


     

    Men når man klarer å dra seg ut på en sånn kveld blant mange mennesker med selve Burøe, da må man selvsagt få dokumentert det hele. Kamera var selvfølgelig med, men jeg klarte ikke å få til like fine bilder som i fjor. Derfor fokuserte jeg mest på film i går, og jeg satt faktisk oppe til sent i natt for å sette sammen alle klippene. 
     


     

    Med mye levende bilder hvor jeg fanget utrolig flotte ord og øyeblikk på film, så har ikke disse bildene akkurat så veldig bra kvalitet, ettersom jeg har klippet dem fra filmen. For min del skulle jeg gjerne stått på scenen med han for å fange de beste vinklene til å skape fine bilder. Men med en plass på åttende rad sånn midt på, så skal det sies at jeg fikk med meg mye derfra også.



     


     


     


     


     


     

    Men bildene her skal jeg ikke klage på. Jeg sitter igjen med utrolig gode klipp som jeg har satt sammen til en av de beste filmene. En ganske lang også, hvor det er mange kloke og sanne ord som kommer ut fra Fordommer, og som blir sagt av komikeren selv. Hele salen lo godt av alt han fortalte, selv om det var et glimt med svært alvorlig tema inn i bildet også. 

    Om du ikke har fått med deg hans store soloshow enda, da er det virkelig å anbefale at du skaffer deg en billett sånn at du får dratt skikkelig på smilebåndet.

    "For å starte det hele må jeg bare si: WOOOOOW! Du slo virkelig på stortromma og toppet hele kvelden min med showet på Nøtterøy kulturhus i går. Jeg var og så deg på samme plass i fjor, og du var like kanon i år. For en mann, og for et show! En som deg skal man virkelig lete godt og lenge etter for å finne, for du er bare helt fantastisk og får smilebåndet dratt helt rundt og lar magemusklene bli gule og blå! Om du så kommer tilbake igjen så skal jeg virkelig ta turen for å få en stor glede og kose meg minst like mye igjen. Jeg bøyer meg i støvet for deg, men også for resten av den fantastiske og morsomme familien du har."



     

    Har du ikke fått vært på show med han enda? Om han kommer i nærheten av deg i fremtiden - grip sjansen, ta turen i en fullstappet sal for å få med deg livets store latterkrampe, men også livets sannhet. Om du så er så heldig å få en billett, eller hvor du selv tar tak i å skaffe deg en selv eller gjengen din - dere kommer ikke til å angre!

  • Publisert: 28.04.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • JEG GLEDER MEG VELDIG MYE

  • Publisert: 26.04.2018, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet kroppen reagerer på et eller annet når du har gått rundt med rusk siden påsken. Lufteapparatet mitt i ansiktet har virkelig fått kjørt seg, og faktisk her om dagen prøvde jeg å søke meg frem til hvor mye som egentlig produserer i nesene, og hvorfor det kommer enda mer når man blir forkjølet. 

    Men for ikke å skravle så mye inn på det, så er det alltids muligheter for å finne ut av det selv om man skulle være nysgjerrig. Uansett er jeg bokstavelig talt lei alt som har med forkjølelse å gjøre. Heldigvis kan jeg puste mer normalt igjen, men nå er det hosten som plager meg mest. Og hvordan er det egentlig å være fri for symptomer av små bakterier, og attpåtil ha ekstra mye overskudd? Det er det lenge siden jeg har kjent på.

    Det skal sies at jeg er utrolig sjelden syk, selv om jeg har hatt flere runder med små retter av virus. Men det er vel sånn det som oftest blir når man jobber med så mange mennesker. Små mennesker som har hele livet sitt foran seg for å utforske verden.

    Og når vi først er inne på utforsking, så er jeg rimelig klar for det jeg nå har foran meg. Jeg kan si jeg gleder meg veldig mye, og jeg kjenner på hele meg at jeg trenger det. Hva det nå enn er som jeg snakker om skal dere få lov til å vite. Men ikke helt enda. Ikke akkurat nå. Men senere. Kanskje jeg deler det om noen dager, eller i løpet av noen uker. Uansett skal det deles.
     


     

    Kan si jeg føler meg litt som de damene her. "Tusvik inn til Tønne. Har du tatt med de riktige rekvisittene som trengs?". "Tønne inn til Tusvik. Alt er på stell. Jeg klarte å komme meg unna både VG-mannen og resten av pressen."
    "Pernille inn til Virus. Kan du snart komme deg bort?" "Virus inn til Pernille. Det er dette som er jobben min."

  • Publisert: 26.04.2018, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVOR VAR DET BLITT AV?

  • Publisert: 24.04.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Tenk de gangene dagene starter sånn. Du får både den ene, andre og tredje varselen på at du må komme deg opp, og likevel havner du fort inn i drømmeland igjen. Jeg kan telle få millimeter på hvor mange ganger det har skjedd, men i dag tidlig havnet jeg rett inn i fotballdrømmene. Utenom å gå for detaljert inn på hva som foregikk, så var hovedpoenget at jeg spilte fotball. Jeg var tatt ut til kamp, ikke noe særlig profesjonelt, og jeg var så heldig å stå i mål. Jeg var ikke spesielt god, men det var dette som var mitt ønske under denne kampen - som ikke varte så lenge før jeg plutselig bråvåknet akkurat i tide før jeg fikk litt ro før jeg måtte komme meg avgårde på jobb.

    Med bursdagsfeiring på søndag og en alt for sliten kropp i går, så var planen egentlig ikke å vise seg her i dag. Ikke fordi jeg ikke ville. Men jeg hadde ingen tanker å dele, og motivasjonen var heller ikke der til å presse frem verken ord eller setninger for å formidle noe. Men når det plutselig i kveld åpnet seg en dør, ja da var det bare å ta tak i håndtaket og gå inn.

    Det er ingen hemmelighet at jeg bruker mye energi på jobben. Både for å ha det bra med de rundt meg, men også for og la de små få en best mulig hverdag. Jeg går virkelig fullt inn for jobben jeg gjør, og jeg storkoser meg masse. I går klarte jeg faktisk å sovne en liten lur etter jobb, midt i en episode av en serie jeg så.

    Men nå ser jeg at det har rast ut flere ord enn jeg hadde trodd allerede, og det var kanskje ikke den grunnen til at jeg tok turen innom her i dag. Men flere ord, jo mer å lese. Her om lørdagen hadde kaninen vært her i en uke allerede, og jeg kan si vi har fått god kontakt så langt. Så kosete, og ikke minst utrolig søt.

    I kveld følte jeg for å ta en ekstra tur ut. Slenge på meg noe på beina, rusle ut i hagen og ta en titt i den lille boligen som står der. I det jeg tar innersvingen på hushjørnet, det er da jeg legger merke til noe uvanlig. Hva er det som har skjedd? Hva er det jeg ser? Er det jeg ser, har det virkelig skjedd?
     


     

    For sånn som dette så det ut da jeg tok en liten besøkstur ut. Det jeg oppdaget var at det var forsvunnet masse høy. Hvor var det blitt av? I min første tanke var at hun hadde dratt det med seg inn i den lukkete delen av buret. Men jeg rakk akkurat ikke å sjekke der før jeg plutselig så hvor alt hadde blitt av.
     


     


     

    Alt høyet lå ikke fordelt utover gulvet sånn som det alltid har gjort. Jeg tok et lite blikk til siden, i det hjørnet hvor den lille hulen står. Som oftest liker hun å stå på toppen av den, men denne gangen hadde hun hamstret hele hulen full av høy. I mine øyne ser det ut som hun har en liten plan med alt forarbeidet hun har gjort. Så blir det spennende å se de neste dagene hva mer hun finner på å gjøre.

  • Publisert: 24.04.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SOMMERDAGER OG HUNDEBESØK

  • Publisert: 21.04.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvor skal jeg starte? Hvilke ord skal jeg bruke for å binde en liten tekst om hvordan denne dagen egentlig har vært? Plutselig var vi kommet dit igjen hvor jeg forlot jobben i går, og dagen i dag var igjen en fridag. For nå, nå var det endelig helg!

    Både gårsdagen og denne lørdagen har vært utrolig fin. Det er så godt å ha sånne fine og varme vårdager. Og hvis jeg virkelig skal sette ord på denne dagen så har jeg virkelig hatt sommerfølelsen over meg. Himmelen var blå, solen skinte og rundt fløy flere par av fugler som kvitret etter den fantastiske tiden de også.

    Jeg startet dagen med både langbukse og langermet genser, men fant ut etter noen timer at det bare var å kaste det fra seg. Gradene steg oppover, og det var ikke annet valg enn å kle seg om til sommerklær. For aller første gang i år har vi hatt en ganske varm vårdag, og for første gang i år har jeg kunnet tre på meg både shorts og singlet. 
     


     

    Siden været var så fint som det var så hadde jeg planer om å gjøre litt i hagen. Jeg hadde en lyst til å sette meg i sving, men arbeidet kom jeg ikke så langt på før jeg måtte sette meg ned. Ned i stolen falt jeg, stillesittende og slikket sol. Her var det om å gjøre og få så mye ut av solen som man kunne, og for første gang i år har jeg klart å komme i startfasen om å få sommerfargen. Nå gjelder det bare å bygge videre på den - i håp om å få enda flere sommerdager som dette.

    Sommerdager og hundebesøk, det klager jeg ikke på. For vi har også hatt hunder flyende innom her også. To små hunder som har hatt fart på seg. Som har kost seg og hatt gleden av det fine været de også. Og når jeg først hadde muligheten så ble det en liten hundeshoot.
     


     


     


     

    Med det så runder jeg av for dagen. Legger meg til rette for å nyte en flott kveld med god middag, musikk, rolige timer og kanskje litt serier. Det har gått mye i serier de siste ukene, for det er flere jeg har hatt lyst til å se. Blant annet har det gått i BloggerneUnge lovendeHeimebane og ikke minst smakebiter på den nye Skam - dramaserien Blank. Verdt å ta en titt på noe av dette om du ikke har fått det med deg. Ønsker dere en utrolig fin helg videre!

  • Publisert: 21.04.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DETTE SKJEDDE FOR EN UKE TILBAKE

  • Publisert: 19.04.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Gleden er så stor for at det så smått begynner å bli enda varmere ute. Og når kjeledressen endelig kom hjem fra jobben denne uken, og kunne pakkes bort for denne vintersesongen, da er det et godt tegn på at vi nå er inne i noe vi kan se frem til. 

    Men det er ikke bare det at vi nå kan pakke bort vinterutstyret som viser at vi går mot en lang og fin tid. For vet du hva? Dette skjedde for en uke tilbake. Ganske så tidlig i denne måneden, i overgangen mars og april da snøen var omtrent borte, det var da jeg gikk inn for årets startskudd. Jeg gjør det hvert år, og fra da og gjennom hele sommeren får jeg alltid fangst.

    For vet dere hva som skjedde nøyaktig 11. april i år? Det var ikke det at jeg hadde jeg lot tankene gruble litt, for det gjør jeg en gang i blant. Og idéer skrives ned, bare fordi jeg elsker å skrive. Det skal sies at jeg også delte ord denne dagen, men ikke de ordene jeg fikk oppleve denne onsdagen da jeg kom hjem fra jobb.

    Men det skjedde - det store som skjer, og som jeg gleder meg like mye til hver eneste gang. Det er ingen hemmelighet om at jeg er glad i dyr og småkryp, i tillegg til at jeg elsker barn. Så, denne dagen ble det fangst i den ene fellen, og der lå den aller første ormen - eller øglen uten bein. Så med andre ord, nå er stålormsesongen i gang, og dette har jeg holdt med på siden jeg gikk siste året i barnehagen.
     


     


     


     


     

    Det er utrolig hvor fascinerende jeg syns disse krypene er, og det er like spennende hver gang det dukker opp en ny i det lune gresset som befinner seg under både plankene og steinene som jeg har lagt ut. 

    Husker spesielt i fjor. Jeg jobbet med de eldste barna. Av ren nysgjerrighet fikk jeg en forespørsel av småbarn om jeg hadde muligheter til å ta med noen av ormene på jobb. Så klart kunne jeg det, og jeg husker det som en veldig spennende samling, og ikke minst utrolig tøffe barn som lot seg både klappe og holde dem. 

    Men jeg gir meg ikke med det første. Jeg har holdt på med dette nesten hele mitt liv. Nysgjerrigheten ligger der selv om kanskje gleden ikke er like fullt til stedet som den var da jeg var yngre. Men det er fortsatt like morsomt å fange dem gjennom disse sesongene, for så å slippe dem ut igjen.

  • Publisert: 19.04.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DRAMATISK MORGEN

  • Publisert: 18.04.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Flaks for meg at jeg klarte og skimte det såkalte lille vi hadde av gråvær mellom lysene til morgen i dag. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg nok dratt på meg en liten forsovelse. Fristelsen var nok større for å få seg noen minutter ekstra på øyet - det klarte jeg. Men til slutt måtte jeg bare sprelle meg ut av sengen for å gjøre morgendagens sysler.



     

    Da jeg nå så smått har klart og summert innholdet av denne dagen, så føler jeg det er mye jeg har vært igjennom. Det er ikke en kort liste man skal igjennom i løpet av en arbeidsdag. Men så føler jeg heller ikke at jeg eier noen liste over det jeg skal og bør gjøre, for refleksene går som oftest på autopiloten over dagens innhold.

    Jeg så frem til en ny og fin dag med masse flott vær. Mange timer som skulle gi meg frisk energi for at jeg skulle klare og kose meg igjennom denne dagen. Alt så fint ut da jeg igjen var avgårde til jobb, og helt uten viten om hva som skulle skje så ble det en dramatisk morgen.

    På sykkelen tråkker jeg meg fremover. Jeg har en ganske rolig og sakte fart, for det viser seg nemlig at jeg alltid er tidlig ut til jobb og alt annet - alltid! Men jeg trenger denne tiden om morgen på sykkelen. Jeg føler det er min terapi, min egentid til bare å la tankene spinne. Om det så er noe spesielt jeg tenker på eller som jeg ikke vet hva er. 

    Bortover veien jeg ruller så kommer det en eldre mann mot meg. Det går ikke så veldig fort på han, og han styrer seg fremover med spaken han har i hånden. Han kjører der mot meg i sin elektriske rullestol - noe lignende den på bildet over her. Jeg er på vei til å passere han, men i det jeg gjør det så blir det hele dramatisk.

    På en eller annen måte mister han kontrollen. Han skjener ut i kanten, for deretter å ramle ut i grøfta. Både han og stolen sin ligger der. Dette skjedde akkurat i det jeg skulle passere han. Min reaksjon var å kaste meg av sykkelen for å få tak på situasjonen. "Går det bra?" var de ordene som hoppet ut av meg.

    Stolen til den eldre herremannen hadde størrelse, og vekten var minst like tung. Jeg grep fatt i kjøretøyet for å få det unna mannen som hadde havnet inn i en hekk. Mitt opp i det dramatiske som skjedde så var det i det minste godt at det var en myk hekk som tok han i mot, og at det ikke var rett på asfalt, steiner eller annen som kunne gjort vondt. 

    Men så sto jeg der sammen med mannen. Heldigvis var jeg ikke alene ute så tidlig på morgen. Dette skjedde i åttetiden, og en annen dame kommer løpende for å dra ut en hjelpende hånd. Enda en dame kom også inn i bildet. Med godt samarbeid klarte vi å få både stolen og mannen som var dårlig til beins trygt opp igjen.

    Hvorfor det skjedde, det er jeg ikke riktig sikker på. Men min oppfatning er at han kom litt ut av kontroll. Han fortalte også at han tok sin første kjøretur, for stolen sin hadde han fått i går. Jeg er i hvert fall glad for at det endte godt, og ikke minst at det var flere hjelpende hender tilstede da det hele skjedde. 

    Det skal sies at jeg aldri kaster sykkelen fra meg, men i dag lot jeg ikke bry meg om hva som skjedde med min egen sykkel da jeg bare dyttet den bort. En sykkel i dag koster bare noen tusenlapper, mens et liv får du aldri igjen. Det var ingen tvil om hva jeg skulle velge. Mannen ble utrolig glad etter at vi gikk hver vår vei, og jeg er så glad for at vi klarer å hjelpe hverandre!

  • Publisert: 18.04.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • EN LITEN VENN DER UTE I VERDEN

  • Publisert: 15.04.2018, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For det første - god dag til dere som nå har stikket snuten innom her på en søndag. En dag i ukens ende hvor det som oftest skjer fryktelig lite, men som også er kjent som den mest stille og roligste dagen i løpet av alle de dagene i sirkelen vi har. Men, jeg skal nok klare og holde livet oppe for det.

    Tidlig i høst startet prosjektet som dere ser resultatet av over her. Det er også blitt vist før. Men den siste halvannen måneden har det vært helt tomt etter at krabaten sovnet stille inn. Det har derfor vært litt stusselig den siste tiden, hvor jeg har brukt mye tid på å titte rundt etter en ny venn som kan flytte inn.

    Flere ganger har jeg klikket meg innom nettet for å se om det har vær noen små i nærheten som har trengt et nytt hjem. Og flere ganger har jeg tatt turen innom dyrebutikken, men uten hell. Det har rett og slett ikke vært perioden hvor dyrebutikkene har hatt dyr inne som jeg søker, og det har heller ikke vært andre som har hatt det jeg har søkt etter.

    Selv om det har vært vanskelig å finne seg en som kunne ta over plassen i buret, så har jeg heller aldri gitt opp. Etter elleve år med ulike kaniner opp gjennom alle de årene, så er jeg ikke ferdig enda. Det er på en måte noe som mangler når buret står tomt.
     


     

    Men så skjedde det noe. Savnet ble plutselig redusert etter at det viste seg at det fantes en liten venn der ute i verden. En venn som kanskje har behov for noe nytt. Jeg var derfor ute på en liten vift i går for å hente en firebeint venn, og som skal bo her noen dager. Om det blir lengre vet jeg ikke sikkert enda, men vi får se hvordan det går.

    Tiden fra da jeg fikk se dette dyret, og til nå, så har det blitt en del kos og hyggelige stunder. Det er ikke alltid like lett å være helt ny på et helt nytt sted. Men overraskende nok syns jeg det har gått fint. Jeg har nå fått besøk og trives i det hyggelige selskapet, så får vi se hvor denne reisen suser videre. 

  • Publisert: 15.04.2018, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • VÅRFØLELSEN SOM SMYGER

  • Publisert: 10.04.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet når du er så glad i noe at du ikke kan la være å snakke om det - i det minste ikke klare og la være og nevne et ørlite ord om det?

    For er det en ting jeg syns både er og har vært vanskelig med denne tiden, så er det klesvalget som man må ta i denne perioden overgang vinter til vår. Vi vet jo ganske så sikkert at været her i Norge ikke er stort å skryte av. Det kan snu på sekundet, men det er jo en lik balanse hvor enn du er i verden, sånn i bunn.

    Nå sier ikke jeg at vi ikke har fantastiske dager her i landet, for det har vi virkelig. Men for å si det rett ut - vi kan aldri være sikre på at morgendagens sol virkelig lyser høyt oppe. Ja, for jeg har til og med opplevd at det har kommet snø i mai. Satser på at det ikke skjer i år bare.

    For hver dag som går så oser det av en varm glede  hver gang jeg setter ser ut av vinduet og setter meg på sykkelsetet. Jeg blir glad av å se at de varme tonene kommer tilbake, og den enslige og tonedøve snøen krymper mer og mer sammen, for så å bli helt borte.

    Men det er ikke bare det å se snøen forsvinne som gir meg vårfølelsen som smyger seg enda mer frem. For har du virkelig tatt deg tid til å lukke alt som er rundt deg? Utelukke alt som er av følelser, lyd og det du kan se? I så fall syns jeg du burde gjøre et forsøk i å prøve det, for da kan du oppleve den mest fantastiske naturgleden.

    Spesielt de siste dagene har jeg latt meg ta grep i for å sette av tid til bare å være meg. Bare være meg som står helt alene, og legger alle de tankene jeg har susende bort til siden for bare et lite sekund. Og det er da jeg har blitt ekstra bevisst på at nå er det vår - med nesten helt bare bakker.



     

    Kan du skimte inn i dette bildet over det jeg ser? Det er kanskje ikke så lett, men midt i bildet befinner det seg en liten fugl. For i det siste så er det akkurat lydene fra fuglene jeg har hørt, og som jeg har latt meg bite i. Og når du nå legger merke til at fuglene begynner mer eller mindre å samle seg i små flokker, da vet du at sommeren ikke er langt ifra.

    Nå er det bare å få bort siste rest av snøen, børstet bort all grusen, la knoppene skyte skudd sånn at bladene skal komme, øse på med varmegrader og la solen skinne - så kan jeg få byttet ut de varme klærne med noe mer lettkledde og finere!

  • Publisert: 10.04.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • ET BEHOV JEG MÅTTE TA STILLING TIL

  • Publisert: 07.04.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig hadde vi avsluttet den snertene og lille påskeferien, og hverdagen var tilbake som et knist rett mot meg. Arbeidsdagen nummer du denne uken begynte å nærme seg slutten, og av en merkelig grunn kjente jeg en rar følelse på kroppen. Jeg var sliten, men tenkte ikke så mye mer over det.

    Hvis vi regner oss tilbake tre dager i tid, det var da det hele startet. Kvelden kom, og på en eller annen måte var jeg ikke helt meg selv. Jeg visste ikke helt hva det var, for jeg fant ikke begreper som kunne beskrive følelsene. Men natt til torsdagen fikk jeg hele bildet mer på greip. Det hele ble en mildt sagt urolig natt.

    Jeg hadde store planer om å svinge innom arbeidsplassen for å gjøre en god jobb sånn som jeg pleier da jeg skulle stå opp tidlig på morningen. Det var med andre ord bare å glemme. Hvordan skulle jeg klare meg ute i en helt vanlig hverdag når man knapt hadde sovet om natten? Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg fikk med søvn, men det var ikke få. Jeg var våken minst hver time, og attpåtil tok det litt tid før jeg ramlet inn i drømmeland igjen.

    Det endte med at jeg måtte prioritere helsen først. Et lite forvarsel var det inne i bildet, men at det skulle føles så vondt der og da, det hadde jeg ikke sett for meg. Hele den natten lå jeg og frøs og var varm om hverandre. Jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre, og alle former for syke "baller" hoppet ut og gjorde meg klam og svett.

    Med andre ord hadde jeg ligget med feber hele den natten, og da jeg endelig fikk sove ordentlig sov jeg til langt ut på dagen som er helt uvanlig for meg. Jeg liker svært lite å sløse bort dagen med å sove lenge, men der og da var det et behov som jeg måtte ta stilling til. 

    Etter en helvetes natt, bokstavelig talt, var det godt å kunne få et godt sovehjertet igjen dagen etter. Feberen var trukket en god del tilbake, men det var fortsatt sånn at kroppen trengte en dag til å hvile. Matlysten var også blitt trekt litt ut, og ikke en gang det svære påskeegget med masse godt lot seg friste.

    Men i dag er jeg så og si tilbake på gamle trakter igjen. Noe smårusk vil stort sett alltid henge igjen etter at man har vært syk, men det slipper vel taket det også om noen dager regner jeg med. Glad er jeg for at det ikke ble noe mer enn bare feber, for jeg har hørt litt at det har gått mer sykdom rundt omkring. Får bare håpe jeg slipper unna mer.
     


     


     


     

    Det ble med andre ord en ikke planlagt langhelg. Men en gang i blant må man selv bli rammet også, og det er vel et tegn på at kroppen rydder opp eller reagerer på noe. Så lenge jeg ikke får bronkitt og et snev av lungebetennelse samtidig, sånn som jeg fikk i 2012, så er jeg overraskende fornøyd. Vil ikke være sengeliggende i mange uker igjen, for deretter å miste matlysten og gå ned flere kilo. 

  • Publisert: 07.04.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG HAR SAVNET DEG

  • Publisert: 02.04.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Har du havnet i samme fellen du også? Den dumpen ned som det er veldig lett å ramle ned i, hvor det er litt tungt å komme opp for å gripe seg fast igjen? Jeg kan innrømme med å si at jeg syns det var godt med litt langfri, og jeg blir like overrasket hver gang over hvor fort sånn langfri går - og fridager generelt.

    Snart er det inne for å henge kroken på påskedøren, for så å ta seg tilbake til den vanlige hverdagen igjen med de gamle og kjente rutinene. Vi har også rullet oss over i en ny måned med mange spennende uker. Jeg har i det minste en dag jeg gleder meg til i denne tiden, og så får vi se om livet byr på flere sprell.



     

    I det siste har snøen smeltet mere, men kan røpe med å fortelle at det har gått fryktelig sakte. Tenk, på denne tiden for et år tilbake så var all snøen helt borte, og våren var godt i gang. I år har den kommet sent, og jeg kan si at jeg gleder meg ekstremt mye til alle vårtegnene sprer seg. Fuglene er i det minste kommet tilbake, og senest i går ute ved havet kunne jeg høre små glimt av måkeskrik.

    Men er det en annen ting jeg kan fortelle, så er det at jeg har savnet deg. Jeg husker så godt slutten på året som var. Vinteren kom delvis tidlig, i hvert fall sånn som jeg så den. Derfor fant jeg ut at det var best å parkere det snertene kjøretøyet av en sykkel inn i hulen sin. 
     


     

    Den har ikke fått et eneste tråkk de siste snart fem månedene. Ikke fordi jeg ikke har villet sykle, men fordi veiene ikke har vært kjørbar for sykkeltrafikk. Det skal sies at jeg allerede har sett noen ute på sykkelsetet. Jeg kunne startet sykkeltransportene tidligere, men det hadde ikke gått like fort, og det hadde tatt omtrent så lang tid som det var for meg å gå.

    Men nå håper jeg virkelig at det bare går en vei - fremover på rullende hjul! Jeg har ikke ord for hvor mye jeg har gledet meg til å sette meg på setet igjen, for bare å tråkke meg fremover. De siste par ukene har jeg også tenkt at jeg skulle ha gått over sykkelen, for å se til at alt er som det skal når den har stått stille så lenge. Og i dag fikk jeg gjort det!
     

  • Publisert: 02.04.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SPONTANTUR UT I NATUREN

  • Publisert: 01.04.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Mens jeg sitter her og venter på at våren skal komme enda tydeligere frem, hvor snøen smelter bort og varmen kommer og synliggjør seg betraktelig mer, så ble det et lite avbrekk i søndagsplanene. Jeg hadde både det ene og det andre på listen min, som jeg måtte få prioritert. Og det som sto på den listen, det var bare å ta livet med ro og nyte fridagen.

    Selve dagen startet med serietitting. Rett og slett latskap, og det er jo lov til å dra frem den også når man har en liten ferie. Men litt utover dagen ble det en liten spontantur ut i naturen. Jeg pakket med meg sekken med både kamera og støvler blant annet, og skoene hadde jeg på meg.

    Jeg ble med mine foreldre ut på farten, og turen gikk ut mot Fjærholmen. Jeg reiste avgårde i mine joggesko, som jeg gleder meg stort til jeg kan bruke for fullt når det blir bart og tørt utover. Men skotøyet ble fort skiftet ut med gummistøvler da jeg skulle vasse ut i vannkanten. Syns det var litt tidlig å være barbeint i vannet, og det var kaldt nok da jeg duppet mine hender nedi.



     


     


     


     

    Besøket med vannet skyldes at vi var på jakt i vannkanten, men turen førte oss videre opp og rundt småfjellene, for deretter å ta en liten pause for å nyte solen og den lille varmen den ga. Bare det at jeg satt der i solen en liten stund gjorde at jeg bare gleder meg mer og mer til sommeren.

    Ut på vår lille turdag var det ikke stort å se av mennesker. Det var ganske stille langs veiene også, og det var faktisk litt deilig å gå rundt der uten den "støyen" som ellers pleier å være der på sommerstid. Jeg kan vel innrømme at det var en ørliten smule kaldere enn det jeg hadde ønsket. Men med varme tanker svevende rundt, så holdt jeg varmen noenlunde i sjakk. Jeg koste meg, og spesielt da vi oppdaget dette.
     


     

    På veien gikk vi forbi en plass som hadde dette treet stående ved vannkanten. Jeg våget meg nærmere, men kunne likevel ikke gå forbi uten å ta tak i gamle ferdigheter. Dette var jo et ypperlig klatretre, i hvert fall i en liten grad. Skulle gjerne stått foran et svært tre som det var ufattelig mange grep å komme seg opp i.
     


     


     


     

    Jeg kan vel innrømme at jeg følte meg selv som et lite barn igjen. Husker så godt den tiden da jeg selv gikk i barnehage. Mitt siste år der gikk jeg på en uteavdeling hvor vi hadde leirplass i skogen, og om sommeren var ute ved havet. Det å holde barnehagelivet ute i skog og mark ga både meg og de andre som jeg gikk sammen med muligheter til å utforske kroppsferdighetene - blant annet å klatre i trær. Hadde til og med mitt eget klatretre i hagen da jeg var yngre. Alt i alt - en veldig fin tur!

  • Publisert: 01.04.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • BLÅS, PERNILLE

  • Publisert: 31.03.2018, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tenk at jeg skulle klare og komme meg opp denne påskeaften. Riktig nok kjennes det ut som en helt vanlig dag. Men ettersom jeg tok i mot overnattingsbesøk her i går, så har det ikke vært så mye stille. Vi har vel egentlig hatt det ganske hyggelig, hvor kvelden i går gikk til mye musikk og flere ark med tegninger. 

    Hele dagen startet med en god frokost. På tallerken var det mat som jeg sjelden spiser for å starte dagen, både til hverdag og til helg. Men da det ble slengt sammen en røre her på morningen etter kusines ønske, da måtte vi bare steke oss pannekaker. Og da vi hadde fått i oss litt mat var det bare å komme seg ut på dagens planer.

    For i går kveld snakket vi litt om hva vi skulle finne på i dag. Et forslag kom opp at vi kunne ta en titt innom dyrebutikken. Kanskje hadde det kommet noen nye kaniner som jeg er på utkikk etter, men mest av alt for å se på dyrene som de hadde der. Denne gangen var det ikke en eneste kanin å se, men vi fikk sett en liten skilpadde blant annet, gekkoer og fugler.

    Siden det ble en liten nedtur på at det ikke var krabater der som jeg ønsket meg, så må jeg bare fortsette og være på leit. Når vi først var ute på farten, så tok vi oss turen innom den store lekebutikken som er her i nærheten. Sånne steder er som å komme i himmelen for små jenter, og jeg husker godt da jeg var mindre at det var stort å få gå rundt og se på alt dem hadde.

    Kan jo si at vi ikke kom helt tomhendt ut igjen. Noen småting røsket vi med oss, og en stor glede var det da vi stoppet innom den stusselige og slitne lekeplassen på vei hjem. Muligheter for så mye lek med apparatene er det ikke. Derfor var det godt vi hadde kjøpt såpebobler som vi koste oss med. "Blås, Pernille! Blås."
     


     


     

  • Publisert: 31.03.2018, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DA BLIR DET KONSERT

  • Publisert: 29.03.2018, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Tenk å kunne være så heldig på en gang. Husker dere for bare et par uker tilbake da jeg kunne meddele om at jeg hadde vært så heldig å ha vunnet for første gang i år? Jeg deltok tilfeldigvis med en enkel kommentar av en registrering på en konkurranse som lå ute. Helt tilfeldig var det jeg som vant. En lekker kjole som dere kan se tilbake på her.

    Det viser seg nemlig at tiden er inne for at veldig mange sider inne på det kjente og kjære sosiale mediet, såkalt facebook, legger ut konkurranser av både påskegodt med litt annet tilbehør ved siden av. De byr egentlig på veldig fine premier, og det er veldig lite pjus i gevinstene. 

    Gårsdagens kveld hadde jeg verken det ene eller andre jeg skulle ha gjort. Jeg brukte store deler av tiden for meg selv, i mitt eget selskap sånn som jeg ofte pleier å gjøre. Siden påsken nå var kommet i gang gikk jeg for valget av å tenne noen lys, bare for å gjøre det ekstra koselig for meg selv. Jeg har jo ikke gjort det i hele vinter, så nå syns jeg det var på tide å få opp stemningen en mørk kveld, som nå er på vei til å bli lysere og lysere jo nærmere sommeren vi kommer.

    Men så skjer det noe uventet, noe jeg ikke var forberedt på denne kvelden. Opp kommer det en melding til meg, et bildet som lyser opp mitt navn. "Vi vil gratulere Pernille med seieren i dagens konkurranse!" Øynene blir litt større, så jeg må klikker meg inn, og dette gjør jeg bare på noen få sekunder.

    Jeg leser over for å se om alt stemmer. Og det gjorde det. Informasjonen som var gitt, at det var jeg som var den ene og tilfeldige vinneren av konkurransen, det var meg. Jeg har virkelig vunnet. Da blir det konsert. Nå føler jeg meg litt heldig, som skal få oppleve flere ting på kort tid. Noe av det er selvfølgelig litt hemmelig, men jeg skal så klart fortelle dere mer siden.
     


     


     


     


     


     

    Og så var dagen her. For kort tid siden tok jeg i mot dette egget. Rosa og lekkert på utsiden, og med masse godt inni. Nå kan jeg virkelig kose meg i påsken, og jeg hadde aldri trodd at det var sånn påsken min skulle starte. Fra den tiden jeg deltok i konkurransen, hvor det senere tikket inn en melding, så tok det kun fire timer. Og dagen etter sitter jeg med denne flotte premien og noe jeg virkelig kan glede meg til senere.

  • Publisert: 29.03.2018, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • I FORRIGE UKE BLE DETTE PLANLANGT

  • Publisert: 28.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet de gangene det bare oser av energi? Den energien som bygger opp flere tonn med ord, hvor du lager deg flere setninger i hodet? Den har jeg hatt de siste dagene. Problemet har bare vært at jeg ikke har hatt nok ro til å sette meg ned for å blande dem sammen.
     


     

    I dag var jeg litt irritert for at jeg måtte lette på øyelokkene mine da det plinget noen ganger fra min side tidlig på morgningen i dag. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å dra meg opp av sengen, for så å komme meg avgårde til jobb. Men jeg klarte det, og hadde det ganske fint de timene jeg var på jobb.

    Det er i dag den siste svarte dagen før vi nå har noen røde dager foran oss. Jeg kjenner det skal bli veldig godt med et par dager til med sammenhengende fri. En liten miniferie kan man kalle det. Jeg trives veldig godt sånn som min hverdag er, men så er det det lille avbrekket man trenger en gang i blant, som vi kanskje ikke er så flinke til å legge opp i hverdagsplanen vår ellers.

    Selv med en kortere arbeidsdag så ble denne dagen ganske lang. Riktig nok var det ganske stille på jobb, men da jobben var gjort og det var på tide å gå ut dørene der, da var det bare å kjøre rett avgårde. Første stopp ble å hente lillesøster, kusinen og fetteren min. Så kunne turen gå videre mot Oslo.

    I forrige uke ble dette planlagt. Lillesøster og jeg skulle ta oss en tur inn til IKEA. Ikke at jeg skulle noe spesielt der. I denne omgangen var det lillesøster som skulle ha noe, og i utgangspunktet var det bare oss to som skulle dit. Men med to passasjerer til ble det en veldig koselig tur. 

    Vel fremme var vi rundt klokken ett. Da hadde vi brukt en times tid, og vi var klare for å ta det som en tur. Lillesøster hadde noen på listen sin som hun skulle ha, og jeg hadde en liste som var tom. Det er ikke så veldig lenge siden vi var der inne sist, og jeg fant heller ikke noe jeg trengte eller hadde lyst på. Fikk likevel handlet litt småting til de andre.

    Med ingen varer til meg på hjemlasset, så lot vi oss heller stoppe innom langs veien på hjemveien. Vi var jo tross alt på tur, så litt mat fra McDonald's lot vi unne oss av. Veien innover gikk bra, mens på hjemveien var det litt mer saktekjørende trafikk. Litt blålys var også et hinder, og det var ikke bare oss som hadde planer om å kjøre sørover på denne tiden vi vendte snuten hjemover.

    Du kan godt si at jeg kjenner på kroppen i kveld at den har vært både i og på farta siden tidlig på morgen. Da jeg endelig kunne senke skuldrene og lande godt ned på bakken, da begynte klokken å nærme seg fem. Så i kveld satser jeg på noen rolige timer hvor jeg ikke skal gjøre noe som helst. Nå skal jeg bare nyte en liten påskeferie, å lade opp til litt påskesprell - om det så skulle komme til å skje noe. Ønsker dere en flott og spennende uke videre, og riktig god påske!

  • Publisert: 28.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVIS JEG HADDE GÅTT FOR DRØMMEN

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg referer til mitt forrige innlegg - "La deg svømme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du står i midten, helt forrest eller nærmest der jeg har stått for å ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk så hvor liten du egentlig er når du ser for deg at du står med hele verden rundt deg. Da er du nokså liten, så liten at du knapt kan se deg selv eller andre."

    Selv om man nokså er et ganske så lite vesen med både følelser, tanker, bevegelser og alt som har med et menneske å gjøre, så er vi bare oss selv. Mennesker. Og for å være ærlig så var det godt å få høre for kort tid tilbake fra et annet menneske som fortalte akkurat disse ordene - "Vi er bare mennesker."

    Vi er mennesker med drømmer. Drømmer av tanker som vi bygger oss oppover på, men også drømmer som vi kan ligge og sveve på og lene oss inntil. Og det var her en liten ball falt ned til meg for ikke så lenge siden.

    Det er ikke til å legge skjul på at vi ikke kan la være å legge fra oss drømmer. Vi drømmer hver eneste dag, og da spesielt når vi sover. Og tankene, de spinner som bare det når vi er våkne og oppegående også. I tillegg kan vi dagdrømme.

    Jeg, som mange andre, tenker fryktelig mye. Noen ganger litt for mye, noe som kan gjøre meg sliten og usikker. Men hvor hadde jeg egentlig vært hvis jeg hadde gått for drømmen jeg hadde foran meg? Hvis jeg virkelig hadde satse på det aller første jeg drømte om, da hadde jeg ikke sittet her i dag med denne jobben jeg har nå. 

    Så tidlig som da jeg var i åtteårsalderen, et sted rundt der, så fikk jeg et lite fotoapparat i mine hender. Det første kamera inneholdt filmteip, og jeg husker veldig godt første gangen jeg tok det i bruk. Jeg syns det var spennende, morsomt og ikke minst artig å høre det som skjedde med filmen inni den lille smale boksen av et kamera da et bilde ble tatt, men også da filmen skulle spoles tilbake fordi kamerarullen var fylt opp med bilder.

    Men det var ikke så lenge jeg fikk brukt denne typen kamera før jeg overtok et lite digitalt kompaktkamera, noe som gjorde interessen min for foto enda større. Med årene som gikk begynte produktene og forbedre seg, og kvaliteten fikk en forandring og klarere trykk. Opp gjennom mine år etter at jeg begynte å knipse for første gang, så har jeg hatt seks, tror jeg, ulike kameraer.

    Til min konfirmasjon fikk jeg mye som jeg ønsket meg, deriblant en bunke med penger som jeg kunne bruke til akkurat hva jeg ville. Du kan jo da si at en liten del gikk til noe jeg ønsket meg veldig - nemlig speilrefleks. Mitt aller første speilrefleks kjøpte jeg selv, og siden den tiden da jeg jeg sto til konfirmasjon i 2009 så har jeg de siste ni årene vært eier av tre ulike modeller.

    Da jeg begynte på videregående gikk jeg selvsagt en linje som skulle føre meg den veien dit hvor drømmemålet mitt var. Som femtenåring visste jeg hva jeg ønsket å bli, og det var ikke annet enn å komme inn i yrket som fotograf. Hadde jeg da holdt tak på alle tankene jeg hadde rundt min fremtidig drømmejobb, så hadde jeg nok jobbet mye rundt med et speilrefleks i hånden.

    Men sånn ble det ikke. Med årene forandre både det ene og det andre seg, og det skjedde ikke bare en gang. Flere av tankene mine som jeg hadde holdt på i en lengre stund var på vei til å ramle ut, for så å ta til seg nye tanker. Og sånn er det både for deg og meg - tankene endres hele tiden, og du har perioder og tiden hvor du fokuserer mer på det ene enn det andre. Sånn er livet, og glad er jeg for at det er bygget opp på den måten. Hadde kanskje blitt i overkant av et ensomt og stramt liv om vi ikke hadde hatt muligheten til å gjøre endringer og ta andre valg i livet.

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE?

  • Publisert: 22.03.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Har du noen gang tenkt tanken over hva som egentlig fantes før du kunne sette dine føtter på den trygge grunnmuren? På mange hundre år har miljøet forandret seg stort. Har ingen planer om å ramse opp hele historietiden fra verdenskrigene og til nå, men prøv og undre deg litt rundt på hvor lite som fantes før i forhold til det som er i dag.

    Vi, både du og jeg, utfordrer hverandre hver eneste dag. Oss som personer, men også sammen som et team. Sammen kan vi har gode lyspunkter, men vi kan også ha mørke glimt av noe som vi må forandre på for og la det kunne skinne igjen.
     


     

    La deg svømme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du står i midten, helt forrest eller nærmest der jeg har stått for å ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk så hvor liten du egentlig er når du ser for deg at du står med hele verden rundt deg. Da er du nokså liten, så liten at du knapt kan se deg selv eller andre. 

    Det jeg vil frem til er at verden er stor. Men hvorfor skal vi da unngå å ta vare på den? Nå sitter ikke jeg her og sier at vi ødelegger alt det vi har, for vi har mange fine og flotte omgivelser av plasser rundt om i landet - for ikke å snakke om verden. 

    I det siste har jeg gått rundt og irritert meg over noe. Og jeg håper dere kan se tankegangen min i det jeg nå har prøvd og forklare, samtidig som dere kanskje prøve og lese litt mellom linjene. Om vinteren lyser snøen opp den mørketiden vi har i disse vintermånedene. Men snøen lyser også opp dritten, bokstavelig talt. Og hvem sin skyld er det tror du?
     


     

    Det er ikke til å unngå og få dette synet foran seg. Og det er ikke bare på en plass eller et området man finner sånne klatter av ulike varianter og fasonger. Jeg husker spesielt et år der jeg kunne kjørt slalom uansett hvor jeg gikk. Eller jeg kunne late som jeg hadde en hoppestokk, og deretter hoppet meg fra den ene siden og til den andre.

    For meg er det greit at folk skaffe seg dyr. Alle dyr gjør fra seg, og noen er rensligere enn andre. I dette tilfellet tenker jeg nå på menneskenes bestevenn, nemlig hunder. "Hvorfor skaffer dem seg hund?", er en av mine tanker som bryter ned når jeg ser spor etter dem langs veiene.

    Hvor vanskelig kan det være? Hvorfor skal du kvie deg for ikke å ta opp en eneste liten pose for å plukke opp dritten etter ditt dyr? Hvor vanskelig kan det være?! Hver gang jeg ser sånne klatter ligge litt her og litt der, da går det en kule løs på dampen oss meg for å si det sånn. Jeg blir virkelig sint. Amper over at vanlige mennesker ikke kan tenke og se selv.



     

    Det er jo helt naturlig å gjøre fra seg. Men hvor delikat er det å se på der det ferdes mange mennesker? Jeg kan se mange hundeeiere som er ute og går tur med hunden sin, både i skogen og på andre stier og gangveier. Jeg har også sett hvordan hundene setter seg ned, for så å trykke fra seg en lang kabel eller tre, og deretter gå videre.

    Men la oss leke litt med tankene her nå. Se for deg at du er ute på tur eller går langs en vei, enten alene eller sammen med andre mennesker. Hvor ofte ser du, eller gjør det selv, at vi mennesker setter oss ned på huk for å presse ut skit, for så å gå fra klatten? 

    Kjenner jeg bare blir mer og mer irritert over tanken, og jeg håper du klarer å lese litt mer mellom linjene enn det som er skrevet. Jeg kunne buset ut med en masse gloser over situasjonen, og sikkert skrevet et helt kapittel om det. Men å bruke energi på det er ikke noe jeg prioriterer for denne gangen. Folk må kunne klare og være litt kloke i det minste, uten å få påminnelser om noe som er så vanlig å plukke opp dritten til sin egen hund!
     


     

    Mitt store ønske er at dere der ute blir flinkere. Dere som leier hundene dere i båndet. Nå sitter ikke jeg her og sier at alle ser på sin egen hund i situasjonen, for så bare å gå videre. Det finnes heldigvis kloke nok mennesker som vil prøve og holde naturen rundt oss fin. Men når ikke alle klarer det - ja, da blir det slalomkjøring langs veiene og stiene der hundene har ferdes og lagt fra seg.

  • Publisert: 22.03.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • EN BOMTUR

  • Publisert: 20.03.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet når du våkner om morgen og ikke har en eneste plan for dagen. Du har en hel dag foran deg, med mange timer du skal fylle opp med et eller annet. Noe måtte jeg gjøre, og utenom et godt stykke arbeid som foregikk utover store deler av denne dagen, så klarte jeg ikke å sitte stille.

    Jeg måtte ut. Jeg måtte bort fra mine faste rammer av egen underholdning. Det er ikke mange som tør eller liker å si dette, men sannheten er at jeg sitter mye alene. I mitt eget selskap og trykker meg frem og tilbake, dag inn og dag ut. Men nå måtte jeg fylle dagen med litt annet.

    I utgangspunktet hadde jeg en plan. En ganske bestemt plan som jeg ikke kunne klare meg utenfor dagens planer. Jeg var redd, eller syns det var kjedelig å dra på flukt alene. Men heldigvis fikk jeg med meg min lillesøster på turen. Og det går "aldri" bra!

    På vei til et sted var det ikke en eneste napp å få på mitt store ønske. Turen gikk derfor videre til Sandefjord. Men der ble det nokså en bomtur da det viste seg at stedet jeg ville sjekke ut var stengt. Ja - hva gjør vi nå? Midt i Sandefjord sentrum sto vi. Vi ga noen blikk rundt oss, og til slutt fant vi ut at når vi først var kommet, så kunne vi jo stikke snuten innom Rusta.
     


     

    På Rusta i Sandefjord hadde jeg aldri vært før. Og har jeg egentlig satt mine føtter innenfor en Rustabutikk? Kan i hvert fall ikke huske at jeg har vært det, så gleden ble stor da vi kom inn dørene og så alt som var der. Øynene ble store der vi gikk og kikket. Mye spennende i alle kriker og kroker, og vi kom med andre ord ikke tomhendt ut igjen.

    Jeg kan røpe meg forsiktig med at jeg fant litt småting. Ble ikke den største handelen, selv om jeg kunne tatt med meg så mye mer. Mange mennesker var det heller ikke der da vi ruslet rundt der i sekstiden i kveld. Men dette ble blant annet med meg hjem.
     


     


     

    Det ble en enkel skohylle som jeg nå har fått plassert på rommet mitt. En helt ypperlig løsning som jeg kan ha til mine skotøy som jeg bruker mest. På plassen står ikke de få skotøyene lenge oppå hverandre, men nå ser det ut til at det er mer system enn det har vært tidligere. Jeg er i hvert fall fornøyd.
     


     

    Barnemat å sette sammen. Super praktisk å ta i bruk!

  • Publisert: 20.03.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VENTET PÅ MEG PÅ SENGEKANTEN

  • Publisert: 16.03.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet når alarmene uler så høyt som du aldri hadde trodd at dem skulle gjøre? Uansett, sånn føltes det ut i dag da det første tegnet ga lyd fra seg allerede før seks til morgen i dag. Jeg pleier som oftest å være lett på tå når det gjelder å stå opp om morgen. Men i dag var det rett og slett litt tungt.

    Opp måtte jeg, om det så var om jeg hadde lyst til å grave meg godt under dynen og legge hodet godt til rette på puten. Her var det ingen tid å miste, for jobben, den ventet meg bare noen skritt ut i den alt for store verden. Jeg kan jo avsløre at det ikke hadde gått helt opp for meg at det endelig var blitt fredag der jeg valset ut dørene til morgen i dag.

    Men med en motivasjon til å leke seg gjennom dagen, både høyt og lavt, så kan jeg røpe med å si at dagen gikk med en så som så av hastighet, med masse liv og røre. Men nå skal det sies at det er mest kjærlighet i denne jobben, og det er det som er så fint med å være sammen med barn.

    Hverdagen har nå gått mot slutten, og det er ikke flere arbeidsdager denne uken. I hvert fall ikke med barn rundt meg. Etter å ha brukt opp masse energi på en uke, så var gleden stor da jeg kunne ramle ned på sengen da jeg dunket over dørstokken her hjemme. Og det gjorde jeg også. Men på sengen min lå det noe. En overraskelse.
     


     

    Husker dere i starten av uken at jeg fortalte dere at jeg klikket meg inn på et varsel? Og at i varselet ledet det meg videre til en tråd, som igjen ledet meg til en ny fane hvor navnet mitt var trykt? Jeg var så heldig å vinne i en konkurranse hvor jeg tilfeldigvis hadde lagt igjen et spor, og i dag var det denne premien som ventet på meg på sengekanten. Og vet du hva jeg vant?
     


     


     


     

    I dag kom altså premien min. En kjempefin, men enkel kjole som hadde kjørt nedover til meg helt fra Stavanger. En veldig flott gave - og nå skulle jeg bare ønske at jeg var en kjolejente. På en måte er jeg det, for jeg syns kjoler er veldig fint - spesielt på andre. I skapet mitt har jeg en liten haug av ulike kjoler, både sommerlige- og pene kjoler. Men de blir egentlig svært lite brukt.

    Jeg skulle ønske jeg kunne gå oftere med disse plaggene, men de blir stort sett bare hengene der. Det skal sies at jeg syns kjoler, men også andre plagg er veldig fint på andre, og det er ikke alltid jeg klarer å se at det blir like fint på meg selv. Kanskje andre har samme syn som meg på klær? I så fall er jeg veldig fornøyd med den, og jeg likte den veldig godt. Nå kan jeg endelig ta helg!

  • Publisert: 16.03.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KANSKJE PÅ TIDE Å TIPPE LOTTO?

  • Publisert: 12.03.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Opp til gleder og opp til sorger. Igjen så sitter jeg her med en ny og spennende uke foran meg. Vi er nå rundt omkring i midten av mars, og jeg tør ikke tenke på hvor fort neste halvdel av denne måneden går. Jeg ser hvor fort dagene går. For ikke å snakke om hvor fort disse første månedene av det nye året har gått. Tenk at snart en fjerdedel av året er borte? 

    Uansett, mange ord har jeg ikke kapasitet til å dele med dere i dag. Eller, i kveld er både hodet og kropp alt for sliten til å leke seg med tekst av både bokstaver og ord. Men likevel måtte jeg en snartur innom for å dele noe likevel. Noen små ord av noe stort.



     


     


     


     


     

    De siste årene har jeg vært en del på vinnersiden, hvor jeg har vært så heldig å være den som har blitt kåret ut til hovedpremiene. Jeg har deltatt i konkurranser rundt omkring på facebook, og der har jeg fått premier som gode og varme boots som jeg bruker nå for tiden, en gavepakke med røkelse og diverse fra et apotek. En flott liten trillekoffert fikk jeg også sendt hjem i posten. Og til jul fikk jeg premier som søte diamantøredobber fra smykkebutikken på Revetal, og en times bowling til jul her i Tønsberg.

    Føler det har blitt en god del flaks på meg de siste årene. Og jeg har til og med vunnet en så stor og flott premie av en Gorenje komfyr i en julekalender noen år tilbake. Kanskje på tide å tippe lotto?

    Lotto eller ikke - i dag tikket det plutselig inn et varsel på den store sosiale plattformen av en side kalt facebook. Der finnes det faktisk veldig mye rart. Både snutter som er morsomme, bilder som er artige hvor du kan le deg så mye at du blir helt skakk. Du kan holde kontakten med ganske mange. Ja, du får rett og slett med deg veldig mye.

    Men med så store plattformer som har mye innhold, så finnes det også mange konkurranser der ute. Selv om jeg ikke har våget meg til å tippe lotto enda, så skal det ikke stå på vinnersjansene mine. For vet du hva som skjedde i kveld? Egentlig skjedde det sånn midt på dagen, men jeg oppdaget det ikke før sent.

    Jeg klikker på varselet som har tikket inn hos meg. Der kommer det opp en kommentar i en lenke som jeg for noen dager siden deltok i. Dette var en konkurranse, og jeg hadde tilfeldigvis lagt igjen et spor fra meg. Sånn bare for moroskyld taster jeg meg videre, og opp dukker det en ny fane det store internettet.

    Så blir øynene store. De nærmest skarper seg inn på hva som egentlig står der, og blikket fester seg til vinnerkanditaten som er trukket ut av flere hundre som har deltatt. Etter noen sekunder går det opp for meg. Det er mitt navn! Mitt navn står skrevet der svart på hvitt, og det var jeg som var den heldige deltageren som fikk premien. Så nå er det bare å vente i spenning den neste uken eller to, for da kommer det en pakke til meg i posten. Er du spent på hva det er? Jeg skal nok love dere at jeg skal røpe det så snart jeg får det tilsendt.

  • Publisert: 12.03.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅR KJEDSOMHETEN TAR TAK

  • Publisert: 11.03.2018, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • For meg føltes det ut som en lang uke med mange fine øyeblikk. Dager hvor jeg sto på for å gjøre mitt aller beste for alle de jeg hadde rundt meg. Jeg prøvde også å gjøre dagene fine for meg selv, sånn at også jeg skulle kjenne på det å få senket skuldrene litt. Og så var det på tide med helg, to dager fri til å smelle sammen et nytt batteri med enda mer energi.

    På forhånd hadde jeg ikke en eneste plan for helgen. Eller, den ene tingen jeg hadde lyst til å gjøre var å ta en tur innom dyrebutikken borte i gaten her. Det er nå ti dager siden jeg kom hjem fra jobb til et svært bur hvor det ikke var noe liv. Til en kanin som hadde tatt sitt siste åndedrag og pustet seg stille inn. Om det blir ny kanin, eller når det blir - det får vi se på. 

    Fristelsen er stor etter en ny venn. En ulldott med følelser og som jeg kan gi omsorg til. Derfor fikk jeg svippet innom dyrebutikken for å se hva dem hadde. Inn døren skritter mine føtter over gulvet, gjennom en dør som laget pipelyd når det kom kunder. Jeg går stille og rolig mot hjørnet hvor dyrene holder til i butikken. Men hva møter meg? Der står det mange ulike typer av fugler, mens de små glassrommene hvor kaninene pleier å stå er tomme.

    Det ble en liten nedtur, men på vei ut tar jeg med meg en gjenstand som gjør at jeg bare må være på utkikk etter en ny ramp som kan flytte inn i det nye hjemmesnekrede buret.



     

    Men hva skulle jeg finne på i dag? Det er søndag - den aller siste dagen i uken hvor alt av livet rundt føles helt dødt ut. Det er som om en gardin blir dratt foran alle vinduer. Det meste er stengt rundt omkring, og det legges merke til på blant annet trafikken. Så, hva skulle jeg fylle denne dagen med? Et eller annet "fornuftig" måtte jeg gjør.

    Som oftest skjer det som alltid pleier å skje når jeg ikke har noe jeg verken har lyst til å gjøre, eller som jeg må gjøre. For å fylle dagene da går tiden til å surfe rundt på livets åpne nett, og det er utrolig hvor mye tiden til oss mennesker i dag suger til seg sosiale medier for å holde kontakt med kjente og ukjente.

    Når kjedsomheten tar tak i en sånn dag som dette her, da kan det være litt skummelt å være så liten i den store verden. Her for kort tid tilbake kom jeg over noe som jeg oppdaget, igjen, på det svære internettet vi har av sosiale medier. Jeg lot meg se over det, men tanken svirret fort og festet seg på det jeg akkurat hadde sett.



     


     

    Fristelsen ble rett og slett for stor. Jeg kunne latt meg gå rett forbi og glemme det hele. Men når fingrene suser over tastaturet og det samtidig er så lett å klikke seg frem med et enkelt tastetrykk, da er det bare å se frem til å slippe latterkulene løs og glede seg til fremtiden!

  • Publisert: 11.03.2018, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DETTE SKJEDDE PÅ VERDENS ENDE

  • Publisert: 09.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tro det eller ei, men nå har motivasjonen for og la fingrene springe over tastaturet vært borte hele uken. I hvert fall de tre siste dagene. Hodet har vært helt fullt av mange gode overskrifter jeg kunne ha tatt i bruk, men også mange tanker jeg har hatt lyst til å notere ned. Men når det som driver deg ikke har hatt lyst til å gjøre noe videre med det, da var det nok best å la idéene bli liggende til en eventuelt senere anledning.

    Det har nå vært en uke med både futt og fart. Jeg kjenner det virkelig, og jeg er nok ikke alene om kanskje å ha samme følelse. Men da jeg for to uker tilbake i tid beveget meg ut på en av dem kaldeste endene for en liten tur, som du kan lese om her, så var det ikke bare det som ble beskrevet den gangen som var det eneste som skjedde.
     


     

    Vinden var litt for sur denne dagen, men likevel faret vi oss over broen og opp mot de lave fjelltoppene. Vi fikk vel kanskje rundt en times tid med veldig frisk luft, og jeg kan love at det var en stor glede og komme hjem og få fyrt opp ovnen å få på seg ekstra med varme klær. 

    Men hvordan gikk turen egentlig? Dette skjedde på Verdens Ende, i det vi var på vei til å vende tilbake på kanten av så langt ut vi orket å gå. Er en del små fjell som man kan klatre over og turne rundt på der ute. Kanskje ikke helt passende anledning til å gjøre sprell og fanteri på. Jeg hoppet så smått fra den ene store steinen og til den andre, før jeg den ene gangen skulle hoppe ned fra en liten høyde og ned på et annet lite berg. Og da var det gjort!

    Rett foran meg ser jeg noe blir slengt i luften. Riktignok ikke så langt, men langt nok ned for at alt skal gå i et krasj med underlaget. Og hardpakket og kompakt fjell må vel være noe av det hardeste en enhet kan treffe. Ja, for plutselig i min landing ned fra mitt høyeste hopp, så spratt nemlig telefonen min ut. Hvordan det hørtes ut som? Ikke noe godt.
     


     


     

    Vi er vel enige alle mann at det ikke er et stort hurrarop når eiendeler går i stykker og blir ødelagt. Jeg så for meg det verste i det jeg håndplukket telefonen opp, men ble også overrasket for å se hvor lite den egentlig ble skadet i forhold til underlaget den traff. Jeg har sett uhyre mye verre ødeleggelser, men jeg ble jo også litt lei meg innerst inne. Det er jo aldri noe kult å få tingene sine ødelagt - i hvert fall ikke når det ikke var min egen skyld. Ren uflaks var det. Og frem til da hadde jeg aldri knust en eneste telefon jeg har hatt.

    Dette var altså en sen lørdag ettermiddag dette skjedde. Og vet du hva jeg gjorde med en gang jeg kom hjem? Jeg så etter en ny. Skaden var ikke stor, og den var jo fullt og helt brukenes. Det var bare det som var knust og sprukket opp som jeg ikke tillot meg å leve med. Jeg kunne gått for en enkel løsning på problemet. Men når fristelsen var for stor til å skaffe seg en splitter ny, da kom det en ny enhet i hus allerede to dager senere.

  • Publisert: 09.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVA BLE MED MEG HJEM FRA IKEA?

  • Publisert: 05.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hører ganske mange rundt meg fortelle akkurat det de mener. Jeg selv er mer enn enig det dem forteller, og ikke minst så er jeg mer enn nok fryktelig lei alt som er hvitt. Kanskje ikke alt. Men snøen, den kunne jeg sendt langt avgårde nå.

    Et lite håp hadde jeg om at den kunne smeltet bort i helgen. Jeg stirret den i senk for å få den til å smelte fortere, men det fungerte ganske dårlig. For å komme seg litt bort fra snøen nå i helgen, så fylte jeg dagene med annet innhold for å få noe annet å tenke på.

    Så her om lørdagen dro vi innover mot Oslo. Ute av huset var vi før halv ti på formiddagen, og nordover forflyttet vi oss ute på motorveien. Vi hadde planer, mamma, pappa, lillesøster og jeg. Neste stopp var nemlig IKEA, og gleden var stor når vi kom frem. Det er jo så svært, og ikke minst så mye å se på. Det kriblet litt i kroppen for å kanskje finne noe stort å ta med seg hjem.

    I utgangspunktet var planen om å se på sofaer. Nå er vi nemlig i gang med oppgradering i stuen, hvor sofaen som er arvet og nedslitt skal byttes ut. Og i den anledningen skulle vi se hva vi kunne tenke oss, prøvesitte noen for å finne ut av hva vi likte. Problemet var bare det at det var utrolig dårlig utvalg av sånne sofaer som vi var ute etter.

    Men selve kjøringen inn til det store møbelsenteret var ikke bare for den grunnen, og i det hele tok vi det også som en tur. Vi hadde selvsagt litt andre ting på denne listen vår, og selvfølgelig ble det med litt ekstra i de praktiske handlebagene med hjem. Så dagen ble ikke bortkastet for å si det sånn.
     


     

    Men hva ble med hjem fra IKEA? Alle fikk vel et eller annet som de hadde lyst på. Turens høydepunkt var vel at jeg endelig fant det jeg hadde sett etter lenge. I flere måneder har jeg vært på leit etter det perfekte. Noe som hadde passet inn hos meg. 

    Med årene så kan det hende at ting blir dårligere, og mere lys på rommet mitt var et savn. Jeg savnet mere lys på de mørke kveldene. Ikke bare levende lys, men en lampe som ga så mye lys som jeg ønsket. Jeg har sett flere steder uten hell, men da vi kom i lampeavdelingen på IKEA så var det noe som flashet mot meg.
     


     

    Du kan si at en slik lampe begynte å bli litt vel kjedelig når du har hatt den siden rommet mitt ble bygget sommeren 2005. Brukt den hver eneste dag, opptil flere timer. Og når du har sett på den så mye som man har gjort i alle disse årene så syns jeg det var på tide med litt utskiftning.

    Det var som om lampen som hang oppe på veggen dro tak i meg. Jeg søkte meg nesten direkte til den, og kunne derfor ikke la være og gå bort for å utforske litt. Utseendemessig er den ikke så fancy. Den er ganske enkel, men fancy likevel. Og med flere funksjoner så kunne jeg ikke annet enn å ta med meg denne fine taklampen hjem.



     

    Så her er den, etter at den i kveld endelig ble satt opp. Over her er den avskrudd, men under kan du se hva den yter. Ut ifra hva lampen kan innstilles på, så kan jeg nå være i et rom med samme stemning som jeg er i. For lyset har nemlig tre ulike temperaturer. Og ikke nok med det - den kan også dimmes fra ganske mørkt til veldig lys med kun hjelp av en liten fjernkontroll. Er jeg fornøyd? Ja, det er jeg virkelig.
     


     


     


     

    Så her ser du temperaturene den gir. Stor og fin lampe, som gir mye mer lys enn det jeg hadde. Med spotter på en skinne som lyste kun i fire hjørner ut i rommet, så fylte det ikke like godt som det den nye lampen gjør. Nå blir lyset fordelt jevnlig utover hele rommet - ikke i bare en lystone, men tre. Farvel spotter, og velkommen lyspanel!

  • Publisert: 05.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • MED LABBENE I KRYSS

  • Publisert: 02.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Endelig kan jeg gi meg selv en liten pust i bakken. I hvert fall for en liten stund. Jeg føler jeg har tusen ting på listen min, og i helgen har jeg faktisk planer begge dagene. Kan jeg egentlig huske sist gang jeg hadde en helg som var fylt opp med minst én plan både lørdag og søndag?

    Uansett. Jeg tenkte jeg skulle mimre litt tilbake i tid etter at noe tragisk som nå har skjedd. I mange år - ja så mange som.. kan det ha blitt 11 år tro? I så fall har jeg vært en kaninelsker veldig lenge, og på alle disse årene har jeg vært så heldig å ha eid fem kaniner. Førstemann som fikk flytte inn hos meg var Klara. Deretter kom Gullhår, etterfulgt av Simba. Og til slutt flyttet brødrene Pompel og Pilt til meg. Riktig nok ikke samtidig.

    Jeg husker veldig godt da brødrene kom inn i familien fire måneder gamle. De ble født i desember 2012, så de var ganske små da de ankom mitt hjem etter at jeg hadde vært og hentet dem i Horten i april 2013. To små, men utrolig søte skapninger som bare var gull å se på. 
     


     

    April 2013
     

    To brødre som var like, men likevel så utrolig forskjellige. Han mørke fikk navnet Pompel, men han hvite med de fantastiske blå øyne ble hetende Pilt. Altså, det ble med andre ord Pompel og Pilt fordi det både passet og klinget så bra til dem. De var ganske nære hverandre også, og noen ganger litt for nære. Men god som gull, det var dem.

    Et år ble han hvite utsatt for å bli syk. Han ble da tatt ekstra godt vare på, og han bodde inne en stund, mens Pompel ble værende i buret ute. De bodde ute hele året, og hadde det egentlig ganske fint sammen. Ikke så lenge etterpå ble Pilt frisk, hvor han plutselig en dag sto på alle fire igjen etter å ha vært helt slapp og liggende en god stund. Faktisk trodde jeg at han kom til å gi slipp på livet, og ikke skulle klare seg.

    I noen måneder til holdt han ut før han igjen ble rammet av et nytt dyrevirus. Denne gangen gjorde jeg alt jeg kunne, men livet sto ikke til å redde, og han sovnet inn bare noen dager etter at han ble syk. Tapet til Pilt var ikke akkurat så lyst, og jeg husker tårene nærmest sprutet ut sånn som det hadde gjort med de andre kaninene mine.



     


     

    Men nå tenkte jeg å se tilbake på årene med denne karen her, Pompel. Dagen i går ble ikke helt sånn som jeg hadde sett for meg. Jeg hadde vært på jobb og var ganske sliten da jeg avsluttet arbeidet og ruslet hjemover. Ned i hagen hadde jeg kommet, og jeg hadde veldig lyst til å ta med meg Pompel inn en liten tur, akkurat sånn som jeg hadde gjort i forrige uke.

    Da jeg nærmet meg buret hans var det ikke et smilende kaninfjes som møtte meg ved nettingen. Det var ingen som spratt ut for å hilse på som han hadde alltid pleide å gjøre. Jeg tenkte derfor at han hadde lagt seg godt tilrette i det buret som var lukket, og tok derfor en titt for å ta med meg han inn i varmen.

    Opp går dørene, og synet som møter meg var ikke spesielt naturlig. Helt innerst i kroken, nærmest veggen hvor han hadde forsøkt å skaffe seg mer varme, der lå han. Helt stille. Ikke en labb som rørte seg, og ikke en snute som gikk opp og ned. Han bare lå der. Jeg skjønte med en gang hva som var skjedd.



     

    Siden jeg har hatt en del kaniner i mitt liv, så har det å ha møtt på en sovende kanin ikke vært like lett. Jeg har blitt utrolig lei meg. Tårene har trillet, og jeg har rett og slett vært knust. Nå er det to-tre år siden jeg felte sørgelige kanintårer sist gang. Men denne gangen tok jeg det ganske fint. Det var på en måte helt naturlig at han nå hadde endt sitt liv.

    1. mars var dagen jeg fant han sovende alt for godt, 5 år gammel. Jeg vet ikke hvorfor jeg tok dette så bra som jeg gjorde. Det er jo alltid trist å miste noen som man er glad i. Spesielt de som står deg veldig nære. Ikke en eneste tåre trillet nedover kinnet, men det var likevel trist at et liv gikk tapt.



     

    Jeg har nå mange fine år å se tilbake på. Mange fine stunder som minner. Og ikke minst har jeg en haug av bilder å se på. Den siste gangen han fikk løpe fritt på rommet mitt så var det ikke akkurat så mye fart på han som da han var yngre og ganske liten. Jeg hadde ikke lagt merke til noen tegn for sykdom, selv om jeg vet at det er vanskelig å kunne legge merke til dette hos kaniner. Men jeg tror likevel ikke at det var sykdom som skyldtes han tap.

    Siste gang han fikk småtrippe over soveromsgulvet mitt, men også ligge i sengen min hvor han la fra seg flere kuler med dritt, så hadde han det bra. Han har fått oppleve et godt kaninliv, og det å tenke på alt han har fått og alt det jeg har gitt han, det gir meg på ingen måte dårlig samvittighet. 

    Han ble bare 5 år gammel, men fikk fem gode og fantastiske år. I fjor på sensommeren var han så heldig å få et helt nytt og større bur, som pappa og jeg snekret sammen. Der koste han seg masse, og hadde stor plass til å boltre seg på.
     


     


     


     

    Selv om et kaninliv nå har gått tapt, men hvor også det er trist, så har jeg ikke tid til å sutre over det. Jeg orker ikke å bruke energien min på det, og for meg følte det naturlig at det endte nå. Han begynte å bli grå i hårene, og man vet jo hva som er på vei til å skje når man får sånne tegn - man blir eldre.
     


     


     

    Av personligheten han hadde, og som skyldes av at han ble passet så godt på, så var han helt fantastisk. Jeg har bare gode ord å si om han, men hadde ikke tenkt til å ramse opp alt jeg sitter på. Ikke alle minner og fine hendelser er like godt å bare buse ut med. For noen bilder må man kunne samle på i det lille hodet man har - hvor det er mer plass enn man skulle trodd.
     

    01.03.18 - Når han sovnet stille inn med labbene i kryss ♥

  • Publisert: 02.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • OFFISIELT SKIKKELIG VINTER

  • Publisert: 27.02.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • I det siste hadde jeg så smått hoppet over de små overskriftene i avisene. Omtrent hver eneste dag skumleser jeg igjennom dagens nyheter som er brettet ut og omhandlet på nettet. Klikker meg inn på de mest interessante tekstene for å lese historiene deres. Mye er spennende å lese, men ikke alt er helt sant heller.

    De siste ukene hadde jeg fått med meg at kulden skulle komme til byen. I første omgang hadde jeg ønske om bare noen få minusgrader, men når de uttaler seg i større grad med det som er i vente, og hvor også andre rundt deg begynner å diskutere eller snakke om vinteren som nå sprenges til en eksplosjon av kulde, så var det ikke annet enn å ta en dag om gangen.
     


     

    Men se på dette her! Nedover stokken har temperaturen nå sunket et stort sprang, og det er ikke bare en mild og kald vinter. Nå er det offisielt skikkelig vinter her i Norge. I hvert fall når det kommer til luften. I går våknet jeg opp til seksten minusgrader, og øynene ble bokstavelig talt så svære at dem nesten spratt ut. Seksten kuldegrader?

    Det er nok ikke stort å få gjort med det. Og jeg som hadde gått igjennom kassen min med alle jakkene min i helgen. Det skal sies at jeg har to-tre vinterjakker på lager. Så rett før jeg skulle spasere avgårde til jobben i går, så var det bare å dra frem den varmeste jakken for anledningen, som jeg i utgangspunktet hadde ryddet bort. Ville jo ikke fryse, for det er noe av det verste jeg vet.
     


     

    Godt var det å kunne møte på morgensolen som våknet opp med sin soloppgang. Men det var ikke til store hjelpen når det er vinden som er synderen til at temperaturen føles mer ut enn det den er. For det er nemlig vindkastene som gjør sånn at du får de fineste rosene i kinnene, men også hvor du får kjent naturens luft treffe deg midt i ansiktet. 

    Med kalde og røde kinn da jeg ankom jobben i dag, så var det ikke til å slippe unna da jeg måtte ta samme turen hjemover også. Våren er så velkommen hos meg, og mange andre. Med andre ord så gleder jeg meg til å se snøen forsvinne og verden våkne til live enda mer med lyse dager.

  • Publisert: 27.02.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HER VAR VI

  • Publisert: 25.02.2018, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • Solen viste sine tegn da den skinte gjennom vinduet til morgen i dag. Det var som det kom en vårfølelse snikende i kroppen da jeg ble så glad av å våkne til varme stråler. Det var noe annet for å si det sånn. For da jeg la meg i går kveld dalte det små og lette frosne dråper ned fra himmelen. Snøen var ikke velkommen for å si det sånn.
     


     

    Jeg skulle gjerne hatt solen med på dagtid i går også. Da ble det en liten tur ut på Verdens Ende, bare for å finne på noe. Men egentlig mest av alt for at lillesøster skulle hanke inn skritt. På vei utover kom det noen fåtall av snøfnugg, men slapp heldigvis unna enda mer snø. Vi oppdaget faktisk at det ble mindre snø på veien utover. Og ute på enden var det utrolig lite snø i forhold til hjemme i Tønsberg.
     


     


     


     

    Til tross for at været var overskyet og småsurt langs vannet, så var det faktisk en del mennesker der. Men fleste av dem satt inne på den lille restauranten. I går ettermiddag var det ganske fint der ute, og som dere ser så ble selvfølgelig kamera med. Slike turer må jo dokumenteres med naturbilder. Og bilder av mennesker ble det også.
     


     


     


     


     


     

    Så her var vi og utforsket vinterstemningen i går. Ute på enden ved havet. Jeg kan jo si det var godt å komme hjem igjen, til et varmt hus. Varmen utendørs var ikke akkurat så mye å varme seg på, og jeg har visst hørt rykter om at det skal bli enda kaldere. De sa faktisk på radioen i går at det skulle bli sprengkulde - så kaldt som det ikke har vært på mange år. Så da får vi se da, om det som er blitt sagt stemmer.
     

  • Publisert: 25.02.2018, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SÅ MYE FINT. SÅ LITEN PLASS

  • Publisert: 23.02.2018, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • Igjen så kunne jeg høre en svak lyd i mitt øret som vendte opp mot nord. Det var som om det dundret og braket i det fjerne, og jeg var langt inne i mine villeste og morsomme og rare tanker av artige drømmer. Jeg var i hvert fall langt borte. Nesten så langt avgårde som det nesten går an å komme.

    Fristelsen var ufattelig stor for bare å bli liggende. Krype godt under dynen igjen for å sove noen timer til da klokkene ulte en etter en. Hadde det ikke vært for at noe sto i veien så hadde jeg drømt videre for å si det sånn. Men en jobb ventet på meg, og jeg kunne ikke akkurat sove bort den - selv om det hadde vært veldig deilig noen få ganger.

    I et dundrenes tempo suste jeg gjennom enda en arbeidsdag. En dag som jeg ikke trodde skulle komme tilbake igjen, men som plutselig sto og banket på døren der ute. For hvem skulle tro at det nå var blitt fredag?

    Litt overraskende var det å dra hjem etter mange timer med jobb, da jeg kunne innse at det var to dager som sto for tur som jeg kunne bruke til akkurat det jeg hadde lyst til. Men jeg forsvant ikke hjem til mitt eget hus, for så å legge meg nedpå sånn som jeg alltid gjør etter jobb. I stedet for å vende snuten hjem så ble det en liten bytur sånn på tampen. Og vet du hva som skjedde?
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Det ble som regel klesbutikker som vi gikk igjennom, og litt annet som både jeg og mamma tittet på. Men det var bare et problem. Det var så mye fint. Så liten plass. I det siste har det blitt en del nye klær på meg, og skapet er allerede fullt av både flere par med bukser, ulike topper og andre plagg. Men hvordan skal man klare og gå forbi når man finner noe fint?

    Med to nye topper, samt noe annet som jeg trengte å ha påfyll av, så kom jeg med andre ord ikke tomhendt hjem. Toppene er forresten fra Vero Moda, en butikk som har utrolig mye fin inne nå, og som også er en av mine favorittbutikker som jeg pleier å finne klær hos. Jeg fikk unnet seg litt denne fredagen også, så nå kan jeg ta en velfortjent helg!

  • Publisert: 23.02.2018, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • FRISK KULDE I KULDEN

  • Publisert: 21.02.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er vinter. Det er kaldt. Du kjenner minusgradene starte fra fingerspissene, og tærne som befinner seg store deler på verdens bakke. Der det er kaldt. Der snøen legger sine spor, men også der hvor isen har frosset fast. Mengder med felt er glatte. Så glatte at du nesten kan skøyte deg gjennom stier og veier.

    Heldigvis gikk jeg endelig til innkjøp av brodder denne vinteren, for jeg ville ikke risikere flere nesten fall, og armer og bein til alle kanter. Og det har fungert. Har vel sklidd på isen sånn skikkelig kun en gang i år, og det var den ene gangen jeg hadde skiftet ut skotøy for å holde føttene mine varmere. Men så måtte jeg ta et valg. Skulle jeg risikere å skli og være varm på føttene? Eller skulle jeg være en liten smule kald på tærne, samtidig som jeg holdt meg oppe med brodder?

    Jeg endte selvfølgelig tilbake med å være oppegående og unngå flere blåmerker. Og for å legge et lite plaster på såret etter et lite fall jeg hadde i forrige uke, som egentlig gikk helt fint, så lot jeg meg trøstespise og unne meg litt frisk kulde i kulden.



     


     


     

    Da jeg befant meg ved isdisken i butikken så gikk jeg frem og tilbake på hvilket valg jeg skulle ta. Skulle jeg gå for en kjent og god is i fryseskapet, eller skulle jeg romstere nede i fryseboksen? Fristelsen var stor for å ta noe jeg hadde spist før, men sluttvalget endte opp med å ta en sjanse her i livet om å prøve noe nytt.

    Flere av kombinasjonen av istypene hadde jeg ikke latt meg smake på før. Så å finne seg ut kun en boks bland alle, det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Men jeg kom meg heldigvis ut av butikken til slutt. Med en av de friskeste isene av farger på emballasjen, så var jeg nødt til å unne meg litt ekstra midt i uken. Vi fortjener jo alle å skeie litt ut en gang i blant, også utenom helg. Gjør vi ikke?

    I mine tanker hadde jeg en smak på tungen om at denne kom til å være frisk. Jeg gledet meg til å ta den første biten, for så å se min egen reaksjon på både forventningene og virkeligheten. Men sannheten er at den var litt syrlig, men veldig god. Og for å si det sånn - den er allerede tom!

  • Publisert: 21.02.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • VIL DU SE MOTIVET?

  • Publisert: 18.02.2018, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • En stille og veldig rolig dag. En dag hvor man ligger på latsiden for å gjøre minst mulig, når man egentlig har tusen ting som man skulle fått gjort eller hadde hatt lyst til å gjøre. I et dårlig humør ble jeg da dagen startet med å titte ut av vinduet fordi jeg skimtet noe rart bak bokstavene i vinduskarmen. Snøen dalte ned, så jeg krøyp under dynen til det hele var over. Ga seg heldigvis fort.



     

    Men siden jeg gjerne skulle hatt mer fargerike flater og snøfrie veier, så får jeg bare holde tålmodigheten inne i noen uker til. For da håper jeg at denne snøen smelter bort. Snø er moro det, for barna og når vi kan få lov til å være litt barn igjen selv. Utenom det er den bare i veien, og jeg gleder meg til å legge bort de varme vinterklærne.

    Siden helgen nå er snart i slutten av sin ende, så syns jeg det var på tide å vise dere månedens siste innkjøp. Vi er kommet over halvveis i februar allerede, og før vi vet ordet av det så er vi plutselig kommet enda lenger ut i året. 

    Da jeg startet helgen med å ta med meg min lillesøster ut for å spise, hvor det var det eneste som var planlagt da vi var i byen, så klarte jeg ikke å lure meg unna med å ta turen innom noen butikker. På min plan hadde jeg ikke noe jeg verken trengte eller hadde behov for å kjøpe. Men når jeg kjenner søsteren min såpass godt, så kommer jeg sjelden tomhendt hjem fra kjøpesenteret når hun er med.



     


     

    Jeg kan være veldig kresen på klær. Så for å få det jeg helst vil ha så må jeg nesten shoppe alene. De gangen jeg da har med meg lillesøster på slep, da blir det ofte til at jeg går utenfor min komfortsone og kjøper det hun syns jeg burde gå med. Men tro meg - mye hun velger blir lagt tilbake også.

    Store shoppingen ble det ikke denne gangen. Men noen gensere fikk lov til å bli med meg hjem etter middagen på fredag. Jeg har et lite problem i kroppen, så det er ikke alt jeg går med når jeg er ute. Men disse toppene over her passer ypperlig til bruk, og det ble enda en overdel til med i handleposen. Og tenkt å få tre gensere til prisen på den ene, bare fordi det var salg?
     


     

     

    Vil du se motivet?

     

     

     


     

    Likte dem egentlig ganske godt. Problemet er bare nå at klesskapet snart ramler fra hverandre fordi jeg har så mye klær igjen - etter at jeg fikk tatt et skikkelig røsk der for snart et år siden. Må kanskje gå igjennom klærne mine snart igjen, for jeg har en del som jeg ikke bruker. Det er bare det at jeg kjøper klær fordi jeg syns dem er fine. Så bruker jeg dem noen ganger, og etterpå blir dem bare liggende. Kan det ligge en liten svakhet i bildet på denne biten, tro?

  • Publisert: 18.02.2018, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG MÅTTE GJØRE NOE MED DET

  • Publisert: 16.02.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Både mandager, tirsdager og onsdager går som smør i flesk - de sklir unna med en gang, og det gjør resten av uken også. Egentlig ble jeg litt paff da jeg innså nå i kveld at det endelig var blitt fredag. Jeg hadde ikke helgefølelsen her hos meg, men jeg var ikke riktig sikker på hvilken dag det egentlig kunne være heller. Alt var bare blåst bort.

    I det siste har jeg kjent litt ekstra på det av hvordan det er å holde seg selv med selskap. Både den ene og andre kvelden, og rett og slett hver eneste dag når jeg ikke har en eneste plan. Men nå måtte jeg ta i et tak. Jeg måtte gjøre noe med det.

    Med bare et tastetrykk i går kveld håpet jeg for at svaret jeg skulle få var positivt. Jeg vet at min lillesøster pleier å være en del opptatt, og søker andre avtaler i sin plan - noe jeg slett ikke er flink til selv. Derfor gikk det et glimt løs da det viste seg at hun var ledig i dag.

    Uansett om jeg ikke hadde store anelsen om hva vi skulle gjøre sammen, så endte det med at vi dro på en søt og liten kafé. Jeg måtte komme meg ut av huset, oppleve noe annet og komme meg litt bort fra de kveldene som gikk i det samme dag inn og dag ut. 
     


     

    Det er utrolig sjelden jeg beveger meg andre steder enn de faste og trygge flatene. Jeg syns det er kjedelig å finne på noe alene, og jeg har ikke så mange rundt meg. Det at jeg ikke har flere enn de jeg har som jeg kan dele opplevelser og samtaler med, det er min egen skyld. Men så er det ikke alltid så lett å gå utenfor de få rommene man har som man på en måte har låst seg fast ved de siste mange årene.
     


     

    I byen er det mange koselig steder å spise. Men vi endte opp hos Jorbærpikene. Jeg var så vidt kommet hjem fra jobb. Jeg hadde bare rukket å kaste fra meg vesken, for så å bytte topp før jeg gikk ut dørene igjen. Å være i byen en sen fredagsettermiddag, få middagen på bordet klokken fem, for så å sitte der blant få mennesker å spise - det var noe jeg trengte nå.



     

    På dagens middagsmeny var det noen retter å velge mellom. Både lillesøster og jeg var enige om hva som fristet mest, og det var hamburger med søtpotet fries. Jeg må si det smakte veldig godt, ettersom jeg var sulten etter en lang dag på jobb. Og det var jo fredag, så energien min var nesten helt på bånn. 

    Så, jeg var veldig enig med meg selv at dette passet perfekt i dag. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg gjort dette mye oftere. Koblet helt ut fra den virkelige verden, sittet der for meg selv og alle mine tanker. Skulle gjerne slått til med en dessert etter middagen også, for i disken var det mye godt. Men med en mett mage fungerte det dårlig å bestille seg noe mer, så vi endte opp med å gå. Gode og mette, begge to.
     

  • Publisert: 16.02.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TI DAGER PÅ PINNEN

  • Publisert: 14.02.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tenk at jeg i det hele tatt skulle synes at dette var moro. Eller, det er moro når man først holder på med det. For meg forbinder jeg dette med eldre folk. Men når jeg selv som er i de snart halvveise tjueårene driver med dette, da ser man plutselig bredere på det og vet at uansett hvem du er, så klarer du det også.

    Ikke i min villeste fantasi eller planer hadde jeg trodd at jeg i dag skulle sitte og gjøre dette. Men hvordan startet det egentlig? Jo, nå skal jeg fortelle dere det. Det hadde seg nemlig sånn at min lillesøster og jeg var innom en butikk. Husker ikke om vi så etter noe spesielt, eller om vi bare tok turen innom for å se om det fantes noe spennende.

    Inn inngangen går vi. Roter oss igjennom alle de spennende hyllene som er der. Leter høyt og lavt etter fristelsen, men finner ingenting. Nei, det var ikke helt sånn, for nå husker jeg plutselig hva det var. Jeg var på utkikk etter noe, men det viste seg at dem ikke hadde det der og da. Vi begynte å nærme oss kassen og utgangsdøren, og før vi vender rundt siste sving så stopper vi opp.
     


     

    Der står vi. Med flere små hyller gjemt i en større boks så befinner det seg en masse garn. Flere farger og størrelser, men de som markerte seg mest ut i øynene våre, det var de fra Nordlys. Hvorfor de ulike fargene av denne varianten traff oss, det var fordi det befant seg refleks i garnet. Tenk så mye spennende man kunne finne på med dem. Strikke mye fint - om jeg bare klarte å strikke mer avansert.

    Der og da tenkte jeg ikke så mye på det. Jeg kunne jo strikke. Det var bare det at jeg ikke hadde gjort det på flere år. Hvor langt tilbake vi skal er jeg ikke helt sikker på, men hjemme visste jeg at jeg hadde liggende en liten garnpose med både en, to og tre små strikkeprosjekter. Og dem var urørt de siste tre eller fire årene. 
     


     


     

    Dagen etter at jeg hadde hamstret tråd av en tjukkere variant, så var jeg allerede i gang. Med en litt plundrete start om hvordan jeg skulle løkke garnet rundt fingrene mine, så husket jeg utrolig nok hvordan maskene skulle legges opp etter en så lang pause fra tvinningen på pinner. Og da jeg først var i gang, da var det heller ikke så lett å legge det fra seg.

    Siden jeg ikke er så stø på meg selv når det kommer til strikking, så har jeg ikke tålmodighet til å strikke annet enn rett frem, både frem og tilbake. Jeg har derfor ikke gått løs på verken bukse eller genser, eller en heldress for den saks skyld. I min tidlig ungdomstid prøvde jeg meg på en lue, men ga opp etter flere runder på rundpinnen da jeg ikke visste hvordan luen skulle klare å strikkes innover. Og når vi da er inne på det - det lærte jeg meg faktisk i dag.

    Men hva skulle dette strikkeprosjektet egentlig bli? Jeg fant vel tidlig ut av hva jeg ville gjøre ut av det. Pinnene gikk nesten som trommestikkere, og plagget ble lengre og lengre for hver dag. På ti dager på pinnen klarte jeg derfor å komme i havn med pannebånd. Ikke bare ett, men hele to.
     


     


     


     

    Lillesøster hadde visst gått lenge og ønsket seg et hjemmestrikket pannebånd. Derfor var hun så heldig å få dette, hvor den ble ferdig i går kveld. Felling fra pinnene, og deretter var det å feste og sy sammen klesproduktet. Og resultatet - det ble et stort og bredt smil om munnen hennes.

    Jeg derimot, jeg er en ordentlig frysepinne. Så for å dekke mest mulig uten å gå med lue så ble det et ganske bredt bånd rundt hodet mitt. Glad var jeg for at jeg fikk sikret meg flere nøster samtidig, sånn at jeg ikke endte opp med å gå tom når jeg trengte mer, for så om det skulle vise seg å være tomt i butikken også. Det ble smalt til lillesøster, men mer garn rundt hodekretsen min.
     


     


     


     


     

    Nå er det vekk med strikkepinnene for denne gang. Dagens mål er nå nådd, og så blir det spennende å se når dem blir tatt frem igjen. Det blir ikke med det første i hvert fall. Skulle kanskje hatt et matchende skjerf til også. Men nå som det begynner å gå mot våren snart, håper jeg, så har ikke jeg stort behov for det nå. Skulle laget dette i høst, da hadde jeg allerede fått brukt det mye. Men skal da klare og holde ørene varme litt til nå som luen er blitt skiftet ut.

  • Publisert: 14.02.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ULIKE DAGER, ULIKE TIDSPUNKT

  • Publisert: 09.02.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Med et hår som snart står til været og et sinne som snart ikke vet hvor det skal gjøre av seg, så skal det sies at jeg klarer å ha kalde føtter. Utrolig nok har enda fem dager gått sin gang, og at jeg nå sitter her og har en helg med et par fridager foran meg, det skal bli veldig deilig. Det er ikke så ille som det høres ut i første setning - syns det bare klinget så bra!

    Men nå skal det bli bedre tider fremover. Dette mørket gjør noe med både meg og mange andre, hvor kroppen blir fortere sliten og humøret endrer seg. Kanskje litt humørsvingninger også? Uansett, de siste dagene vi nå har vært igjennom, samt de neste dagene og noen uker fremover har jeg både sett og ser frem til. For se på det her!
     

    Fredag 9. februar 2018
     

    Torsdag 8. februar 2018
     

    Dette er tatt på ulike dager, ulike tidspunkt, men det de har til felles er at dette er begge syn som møtte meg om morgen. Jeg var veldig glad jeg hadde det beste utstyret av et speilrefleks med meg i vesken på disse dagene. I slike tilfeller skulle jeg gjerne stått høyt oppe og hatt en fantastisk utsikt av et vakkert landskap. Men ikke fullt så lett å finne en slik plass der man går til jobben om morgen.

    Stedet er akkurat det samme også, men bare en litt annen vinkel. I dag tidlig var himmelen blå og rosa rett før åtte, mens i går var den vakker og oransje. Nesten litt magisk. Med så forskjellige kontrast på himmelen to dager på rad, så skal jeg nå nyte en helg på to dager til å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Men også det jeg måtte føle for. God helg til alle sammen der ute!

  • Publisert: 09.02.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • MEN NÅR JEG NÅ SER TILBAKE

  • Publisert: 07.02.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvor ble du av? Hva var det som skjedde? Og hva er det du har gjort? Ja, hva er det jeg egentlig har drevet med de siste dagene? 

    For å være ærlig så klarer jeg ikke å sette helt klare ord på det selv. Jeg liker å dele ord og tanker med dere, uansett hvor mange som leser det, og om det er interessant eller helt på jordet det jeg skriver. Men tiden gikk, og jeg har bare ikke klart å formulere noen ord, selv om jeg har hatt små temaer jeg har hatt lyst til å skrive om.

    Men når jeg nå ser tilbake så skjønner jeg ikke helt hvor disse dagene har blitt av. Søndagen gikk til bursdager, og så var plutselig uken i gang før jeg visste ordet av det. Jeg har følt at det har gått i ett, men samtidig så har jeg ikke klart å fylle den med noe spennende innhold som har vært verdt å dele.

    Jeg har også hatt flere idéer til tekster jeg kunne forme, men motivasjonen til å utdype dem har ikke vært til stede. Energien har blitt brukt på mye annet denne uken - og hjelp, det er nå kun to små dager med jobb før jeg igjen kan nyte en helg som igjen skal forsvinne rimelig fort. Utenom det har jeg ikke stort mer å komme med. Men bare vent, jeg har noen små planer på lur!

  • Publisert: 07.02.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG MÅ BARE SI - WOW

  • Publisert: 03.02.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det store spørsmålet jeg nå sitter med, og som jeg lurer veldig på, det er når jeg skal bli kvitt dette grusomme viruset. Jeg er nå på tredje uken hvor jeg puster meg gjennom både de små og store hostekulene, og jeg kjenner at det begynner å gå på bedringens vei. Jeg har til og med pådratt meg en skade i en del av magen. Heldigvis ikke noe farlig, men så er det jo litt ubehagelig også.

    I natt klarte jeg igjen å bli avbrutt midt i drømmene, og jeg som vanligvis sover alle timene fra jeg sovner, til enten alarmen ringer eller til jeg våkner av meg selv. Jeg kan med store ord si at jeg gleder meg til alt slipper taket, og jeg kan slappe av i alle muskler og ledd.
     


     

    Men over til noe helt annet. For en to ukers tid siden fikk jeg disse flaskene over her i en stor pakke som var adressert til meg. Eller fikk og fikk. Var ikke heldig denne gangen som fikk den pengefritt gjennom "tollen". Jeg har aldri vært så veldig opptatt av store produkter for å ta vare på skjønnhet og utseendet. Likevel må jeg jo prøve noe når jeg først har muligheten.

    Alle flaskene har stått pent og pyntelig fremme her på benken. De har lyst opp hver eneste dag, men jeg har ikke rørt dem. Ikke før i dag, og jeg fikk klint håret inn med dette produktet. Jeg har aldri prøvd noen varer fra dette merket før, Fudge. Så i dag bestemte jeg meg for å teste den ut, siden jeg hadde handlet et lite lass av den.

    Det lange håret mitt fikk kjenne på dette produktet, og da jeg fikk smurt alle hårstråene inn med den tynne kremen, så var det en overraskende ting som skjedde. Jeg må bare si det - wow! 

    Jeg vet ikke helt hva jeg skulle tro. Ord ble stille og helt borte. Det eneste jeg kjente på var den energien som sugde seg inn i hodebunnen, og det kjentes ut som det var kremen fra after eight sjokoladen som lå og svømte i topplokket. For å si det ganske enkelt - produktet skal brukes flere ganger, og pengene var virkelig verdt å betale.

    Dette er verken reklame eller annonse - kun mine ord og anbefaling om at dere der ute også burde prøve denne. Trenger du et løft? Ta denne flasken i bruk. "Denne sjampoen rengjør ikke bare håret, men stimulerer også sansene og får hodebunnen til å krible." Og det kan jeg skrive under på at den virkelig gjør. Jeg kjente den fantastiske kriblingen ganske lenge i ettertid også. Kanskje opp mot en time. Og det gjorde noe med meg. 

    Om du nå fikk lyst til å skaffe deg en sånn eller tre du også, klikk deg inn her og send inn en bestilling.

  • Publisert: 03.02.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG BLE VELDIG FASCINERT OVER DET JEG SÅ

  • Publisert: 02.02.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • De siste dagene har jeg fått hostet meg gjennom både morgenene og kveldene, og det er da det har vært verst for helsen. Men nå ser det ut til å gå den rette veien, håper jeg, selv om jeg får noen utslag i løpet av dagen. Du kan jo si at jeg begynner å bli litt lei når jeg har holdt på i en... Har det blitt to uker nå?

    Uansett når det vil slippe så skal nok flere kilo med tyngde kjenne en lettelse. Magemusklene har virkelig fått kjørt seg, selv om det kanskje ikke har gitt så gode resultater som hadde vært et ønske. Det er jo ikke så lenge til sommeren er her, med tanke på erfaringen vi har om hvor fort tiden flyr.

    På grunn av helsen som for en gang skyld har kommet først i rekken, så har denne arbeidsuken blitt litt kortere. Og plutselig satt vi her igjen, første fredagen i februar. Men det ble ikke akkurat en hvilken som helst første fredag i en ny måned. For da jeg slang på meg både lue og votter med en litt stiv kuling som traff meg i ansiktet til morgen i dag, så kunne jeg ikke la være og se opp.
     


     

    Jeg hadde klart å komme meg ut av døren til tide, og da jeg kom bak i hagen og tittet opp mot alle trærne i den lille skogen min, så var det dette naturmotivet som traff meg. Blikket raste i en stor fart opp mot himmelen, og jeg ble veldig fascinert over det jeg så.

    Flaks for min del hadde jeg det beste utstyret tilfeldigvis liggende med meg i vesken, så speilrefleksen ble dratt opp med en gang for å dokumentere verden jeg hadde rett over meg. For det var ikke bare en helt vanlig lysende måne jeg tittet opp mot. Det var noe spesielt med den denne morgen, og jeg kunne ikke gå videre til jobb før jeg hadde tatt litt bilder.



     


     

    Hendene ble veldig fort kalde der jeg sto og knipset i mørket, midt i den lille skogen klokken halv syv om morgen. Skulle gjerne ligget i sengen og sovet på den tiden, om det var helg. Men ukens siste arbeidsdag måtte man gjennom, og det ble en fin morgen på en siste jobbedag før jeg endelig kunne ta helg.

    Jeg var veldig glad for at jeg fikk oppleve dette lyset rundt månen. Hadde jeg vært noen minutter senere ute av døren, da hadde jeg ikke fått med meg akkurat dette. For da jeg hadde gått et lite stykke videre på veien så var den allerede borte. Hva dette lyset rundt dagens morgenmåne var, det vet jeg ikke. I så fall var det utrolig fint.
     


     


     

  • Publisert: 02.02.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • DU MÅ TA TIDEN TIL HJELP

  • Publisert: 30.01.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Trøtt og sliten, og kanskje ikke like mye energi som du skulle ønske? Nå har jeg gjort noe med det. For hvordan er det å være hjelpeløs når man er syk? Heldigvis oppi alt det uheldige så har vi flere grader av sykdom, og jeg havnet i en av dem - den store forkjølelsen.

    For å si det sånn, jeg er ikke alene om å ha vært en av dem som har fått disse symptomene over seg. Jeg kan være veldig sta av meg, og kan ha mine meninger sånn helt innerst inne. Men noen ganger må man bare gripe seg litt ekstra hardt i nakkeskinnet for å få ut fingeren. 

    Midt opp i alle hosteanfallene både du og jeg har, og alle andre basselusker som måtte gjemme seg rundt i hver eneste krik og krok, så har jeg klart å hjelpe meg selv med å komme meg igjennom alle kulene som jeg nå har tatt i mot og håndtert på best mulig vis. Og for å si det sånn - det var fantastisk å se morgendagens vinterlys da jeg tittet ut av vinduet.
     


     


     

    Måtte bare avspore litt til siden med å skimte alle tankene som havnet inn i disse bildene. Men sannheten er den at jeg nå skulle ta et tak i helsen min, for å få en stopper på et rusk som ikke hørte hjemme hos meg. Det skulle i hvert fall ikke få lov å bo sammen med meg lenger, noe som den har gjort i en to ukers tid.

    Du kan si jeg har blitt ganske lei av å kaste ut en hoste i ny og ne, hvor de store utbruddene har ligget på sitt verste spesielt på morgen og kvelden. Dagen blir avsluttet akkurat sånn som den startet, og det er ikke akkurat så koselig når du får minimalt med overskudd.

    Jeg forklarte mine problemer. Jeg fikk undersøkt der problemene lå, og det viste seg at jeg hadde et virus som hadde herjet i kroppen min, men som var på vei til å forsvinne - håper vi. Heldigvis er det ikke like ille som det har vært, men du tappes likevel noen trappetrinn ned på energien. "Du må ta tiden til hjelp", sa legen, for dette her, det er det ikke stort å få gjort noe med.

    Så, da får vi se hvordan viruset ender. Det kan vel bare gå en vei, og det er oppover. Hvorfor kroppen reagerer som den gjøre, det er nok mest sannsynlig fordi snøen er blitt liggende. Vil jeg tro. Vinteren har ikke tenkt til å forsvinne med det første, og her om dagen kunne jeg skimte små grønne flekker av gress. Men de forsvant fort da det viste seg at et lite snøfall hadde planer om å komme ned, akkurat her.

  • Publisert: 30.01.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HUSARBEID HOS KANINEN

  • Publisert: 28.01.2018, 15:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Har du kjent den følelsen? En liten ulempe er at det kan være litt vanskelig å legge seg om kvelden, eller når det blir over midnatt i helgene. Å våkne opp i dag tidlig var som en drøm, da solen skinte igjennom vinduet og reflekterte bokstavene "L O V E" i skyggebildet på skapet foran meg fra pynten som sto i vinduskarmen. 

    Tenk på tiden vi nå har i møte! Å, som jeg gleder meg, og det er så godt å se hvor mye snø som egentlig har smeltet bort. Det grønne gresset har begynt å gjøre seg synlig, og isen på asfalten forsvinner sakte men sikkert bort denne også. Skulle gjerne tatt i mot våren nå med det samme, og i ettermiddag kvitrer fuglene i kor. 

    Bare fuglelydene gir meg vårfølelse, og med første måned av året som snart skal få kroken på døren så er det bare å glede seg enda mer til det vi har fremover. 
     


     

    Med det nydelige søndagsværet vi har i dag så klarte jeg ikke å holde tilbake det nye kamera for å få knipset noen bilder. Jeg har så lyst til å ta det mer i bruk. Besøke flotte steder med fantastisk natur og nydelige omgivelser. Å jobbe så mange timer hver eneste dag har det ikke akkurat vært rom for å reise bort i hverdagen, når det har vært mørkt når man har kommet hjem fra arbeid. Men med tiden i møte så er det snart på vei til å snu for å få lengre og lysere dager.

    Ingen hemmelighet er det heller å legge skjul på at denne herremannen er en liten sjarmør. I går fikk han lov til å komme en tur inn i husvarmen. Han er ikke lenger så sprek av seg denne 5-åringen, men litt kosete er han for det. Plutselig kommer han og klatrer opp til meg. Nærmer seg ansiktet mitt og tar den største nussen han kan få.
     


     

    Med en flott vintertemperatur på gang, så er ønsket stort for at det skal fortsette sånn videre. Bare tenk på hvor mer kvikke og våkne vi blir i hverdagen, og gleden for det vi har rundt oss blir større. Kunne komme seg ut av vinterhiet og ha muligheten til flere alternativer. Kunne kjenne energien som blomstrer i kroppen av gleden som kommer av den lyse tiden. For mørket, det suger energien bokstavelig talt ut av meg.

    Og siden vi nå har en til dels vårdag med litt snø på bakken, så kunne jeg nyte den nydelige temperaturen med å gjøre et stykke husarbeid hos kaninen. I vinter har han hatt hele buret sitt med et underlag av høy, ettersom jeg fra mine fire, fem og seks første år med kanin aldri lærte at spon, eller treflis fryser seg godt fast når det er kaldt.

    Dette er en av ulempene med å la kaniner bo ute om vinteren, at det blir vanskeligere med rengjøring. Men med litt idéer som kom frem og litt triks som jeg fant, så har dette nå i vinter ikke vært et problem.
     


     

    Herr Pompel har hatt det godt i vinter, og minst like godt skal han fortsatt ha det. Og med en forandring av underlag i sitt hjem, så har han det bra. Litt ting på listen min har jeg som jeg må få ordnet til han. Og når våren kommer satser jeg på at vi får fikset underdelen av det nye buret vi snekret til han på sensommeren. 



     


     

    Utenom bare å ha sett filmer denne stille og rolige søndagen, så har jeg også fått gjort litt fornuftig også. Har også vært veldig stille fra min side når det kommer til skriverier. Men inspirasjonen har rett og slett ikke vært like fullt til stedet som jeg hadde håpet. Og skal man egentlig prøve og presse frem noen ord når man ikke har noen?

    I så fall, jeg er fortsatt veldig glad i å skrive, og koser meg når jeg kan leke meg med ordene og sette dem sammen til en artig og inspirerende tekst. Håper dere har hatt en kjempefin helg. Kanskje har dere gjort noe spennende som dere har lyst til å fortelle om? Min helg har ikke akkurat vært så veldig innholdsrik ettersom jeg fortsatt sliter med hosteanfall. Holdt på i over en uke, så håper det nå kan gi seg. Kos dere videre denne flotte søndagen!

  • Publisert: 28.01.2018, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DETTE SKJEDDE UNDER SAMTALEN

  • Publisert: 25.01.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Så fikk jeg endelig summet meg sammen. Den glatte isen har nok vært et problem for mange, eller kanskje en ulempe for noen. Og nå er det ganske mye hardpakt og speilblank is langs mange av fortauene. Veiene er overraskende isfritt, men det er på grunn av jobben som blir gjort. Flere ganger har jeg opplevd at gang- og sykkelsti blir mindre prioritert, og det befinner seg fortsatt farlige felt ved siden av hovedveiene. Derfor er jeg glad for at broddene holder meg på beina.

    Men med vinter og alt som følger meg der så tror jeg faktisk at jeg har begynt å bli allergisk mot årstiden. I en ukes tid nå har jeg herjet rundt med virus i kroppen, og det var spesielt i helgen som det var verst hvor det bygget seg opp flere hostekuler i løpet av dagen. Nå skal det sies at det går bedre, selv om arbeidsuken min denne gangen mistet mandagen hvor jeg var nødt til å pleie meg selv litt ekstra.

    Men hvor går egentlig grensen på å holde seg tilbake fra verden? Noen grenser vet man hvor går. Og noen få antall områder er det vanskelig å se an på forhånd når det kommer til sin egen helse.

    Godt har det i hvert fall vært å være blant de faste menneskene som betyr noe i hverdagen. Og etter helgens virus var det godt å være tilbake på arbeid etter den korte runden jeg hadde som var mest ille. Men hva nå?

    Etter at jeg ble utsatt av forkjølelse for omtrent en uke tilbake, så har det fortsatt ikke gitt seg. En veldig rolig kveld har det vært de siste dagene, og i dag var ingen unntak. Likevel skulle det vise seg at det samme skulle skje i kveld, som det har skjedd alle de andre kveldene.

    Om dagen er det ganske stille når det kommer til helsen min. Selvfølgelig får jeg noen utbrudd når hostekulene samler seg. Men om kvelden skulle man nesten ikke tro at det gikk an for et menneske å samle så mye i "hosterommet". For utbruddene blir nesten doblet, om ikke mer, når mørket virkelig har satt seg på plass.
     


     

    Siden det snart er helg og jeg kjente at kroppen trengte noe salt, så måtte jeg unne meg litt av snacksen som har vært min favoritt for tiden - nemlig popcorn. Jeg hadde nettopp satt meg ned for å kose meg med dette da jeg plutselig får en telefon.

    Jeg gjør ikke annet enn å svare på den, og jeg syns det er veldig koselig med en samtale i ny og ned når roen har senket seg. Jeg hadde akkurat tatt meg noen "pop", og dette skjedde under samtalen.

    Det var så vidt jeg hadde utvekslet noen ord med personen i andre enden da det store monsteret bryter ut. Jeg fører samtalen, men jeg holder også igjen hostekule etter hostekule. Er det ikke typisk at alt bygger seg ekstra på under slike tilfeller? For ikke å bli rød i toppen og til slutt full av eksplosjoner, så kommer hoste etter hoste etter hoste ut på løpende bånd.

    Det var ikke gått ett minutt omtrent før jeg kjente det knyttet seg i halsen. Og der satt jeg med en på øret og fikk ikke frem en hel setning en gang før alt låste seg på grunn av utbruddene. Du kan si jeg var pent nødt til å avslutte etter tre og et halv minutt. Så samtalen, den får vi ta en annen gang.

  • Publisert: 25.01.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • BEST FOR KROPP OG SJEL

  • Publisert: 22.01.2018, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • Var det noen som sa ny uke? Ikke visste jeg at den nå var her. Eller, mandagen kom igjen som et stort sjokk, for hver gang går helgen så utrolig fort. Men hva har disse to fridagene gått til egentlig? Lørdagen ble det litt farting til Revetal blant annet, og dagen i går gikk til null energi for så å feire bursdagen til farmor.

    For min del syns jeg det var veldig hyggelig. Vi koste oss med både nøttekake og gelékake - de to kakene som farmor er veldig flink til å bake, og som alltid faller i smak. Skulle gjerne hatt en av kakene foran meg nå, for de er virkelig gode. 
     


     

    Men planene foran meg hadde jeg for denne dagen. Rutiner er ganske kjekke å ha, og jeg var klar for en ny jobbedag. Men hva er det som da skjer? Hver eneste, les de få gangene, dette skjer, så vurderer jeg lenge frem og tilbake. I hele helgen har jeg vært forkjølet, og til og med stemmen hadde fått en litt annen tone. 

    Valget var ikke så lett, men jeg konkluderte med at det nok var best for kropp og sjel å ta seg en sykedag. Hosten har stått på de siste dagene, og jeg orket ikke å bli dårligere. Riktig nok er jeg på bedringens vei, og det er kun to små måneder siden sist jeg måtte kaste inn håndkle på jobben. Nå satser jeg bare på at jeg våkner opp i morgen tidlig og har masse ny energi, for jeg liker ikke å være borte fra arbeidsrutinene.



     

    Så mens jeg sitter her og ser ut av vinduet og irriterer meg over at det snør, lar jeg kroppen få hvile med musikk og helsen pleies med noe varmt å drikke. Første termokopp har jeg allerede slurket i meg, men blir nok enda flere kakaodrinker for å få bort de siste små ruskene som ligger og irriterer meg. 

  • Publisert: 22.01.2018, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • JEG FANT SAAAAAALG!

  • Publisert: 20.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det var som å ramle i koma da jeg endelig fikk skrudd av lyset i natt, etter å ha ligget kjempetrøtt i en hel time. Men jeg bare måtte gjøre meg ferdig med det jeg holdt på med, og dermed klappet øynene sammen på sekundet i det da det gikk opp for meg at det ble mørkt. Trøtt etter en lang og fin uke? Ja, vil nok si det.
     


     

    En fridag på en lørdag, noe som jeg alltid har, da er det veldig deilig å bruke den til hva man enn måtte ha lyst til å gjøre. Ofte er dette en dag hvor jeg gjør minimalt av sprell som mulig, og nærmest stenger meg inne for å ta dagen med ro. Men det hender også at jeg forlater huset for å finne på litt andre ting også. Bare for å få et avbrekk av den gamle vanen.

    Jeg klarte ikke for flere år tilbake å ta vare på de få vennene jeg en gang hadde, og jeg har heller ikke klart å finne meg nye. I hvert fall ikke sånne venner som jeg kan være sosial med. Men når man er vandt til å være mye alene over en lang tid, så blir det også vanskelig å komme seg ut i verden for å møte nye mennesker.

    Derfor benytter jeg hver gang jeg har mulighet til å komme meg avgårde når noen av de andre skal ut på farten. I hvert fall veldig ofte, og i dag ble det en tur innom senteret på Revetal. Helt uten planer om at det var noe jeg skulle handle, så skulle man likevel ikke se bort ifra at man dro hjem igjen med noe i handleposen.
     


     


     


     


     

    Hallo? Jeg fant saaaaaalg! Hvem er det som klarer å gå forbi når de annonserer priser som er billige i butikkene? Jeg klarte det ikke, og jeg har spart mye med å handle på salg. For eksempel kostet en pakke nudler med fem stykker i ti kroner. Så jeg rev med meg noen fra hyllene og kastet dem ned i handlekurven. Alt det andre var også på salg. Men det salget som var billigst, det var nok julebrusen som bare kostet fem kroner.

     


     

    Så jeg fylte like så godt opp kjøleskapet med det, og jeg er dermed sikret meg søtdrikke for noen uker fremover. Jeg har en slags ånd over meg at jeg må ha brus tilgjengelig til en hver tid, selv om jeg ikke drikker det hele tiden. Så da var det gull verdt at jeg kom over dagens tilbud. Kanskje det hjelper litt på viruset som ligger og irriterer seg i kroppen min? Hadde vært veldig deilig å bli kvitt hosten, som også har rammet flere her i huset.

    Men utenom at jeg har klart å fylle denne lørdagen med litt annet enn det vanlige, så skal jeg nå sette meg tilbake og bare nyte kvelden. Senere blir det både god middag og håndball på tv-skjermen. Kan ikke akkurat klage over det, og så er det på igjen i morgen med andre planer og ting som skal skje. Ønsker alle en flott lørdagskveld!

  • Publisert: 20.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • BOBLENE BEGYNTE Å SNIKE SEG FREM

  • Publisert: 19.01.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • "Helg!" ble det ropt inn i øret mitt av en mystisk stemme som jeg ikke visste hvem var sin da jeg endelig kom hjem i ettermiddag. Det var begynt å snø, igjen, og jeg gikk langs veien hjemover fra jobb litt småsur og irritert. Det tar meg maks en halv time fra å komme meg til og fra jobb. På jobben dalte det veldig store snøfnugg ned fra himmelen som åpnet seg, mens da jeg kom hjem var det små uslinger av de der're snøkrystallene som ikke var til å sammenligne.
     


     

    Men med lite snø eller ikke - jeg liker det ikke uansett. Det som heller var dagens lyspunkt var at det endelig var blitt fredag. Starten på helgen var nå her igjen, og det er alltid deilig å slenge seg ned og senke skuldrene for en liten stund når man vet at to fridager står på planen foran deg.

    Skuldrene kunne lette litt på trykket, men det var fortsatt noe som irriterte meg. Sent i går kveld når jeg egentlig skulle ha sovnet, så lå jeg der langflat og tok i mot både en, to og mange hosteanfall. Dagen før skurret det litt i halsen, og i dag våknet jeg til en litt grumsete stemme. Det var ikke all verdens, og det ble heller ikke kommentert fra andre, men jeg kjente at det var noe. Så nå håper jeg at jeg slipper unna eventuelt det som kan medfølge en forkjølelse. Orker ikke for å si det mildt!

    I går så fortalte jeg dere om pakken jeg hadde fått i posten, og hele kvelden i går gikk jeg rundt og motstod for å holde meg unna det ene produktet som lå i esken. Nemlig, ansiktsmasken som skulle lage bobler. Jeg var litt skeptisk til den, så jeg kjøpte bare en av den. Og siden det nå var blitt fredag så hadde jeg lovet meg en liten belønning i kveld med å pleie meg selv litt ekstra.



     

    Du kan si jeg var litt småskeptisk til produktet, ettersom det heter bubble mask. Jeg påførte et lag, og plutselig kunne jeg kjenne det. De små boblene begynte å snike seg frem, og jeg kjente at det boblet i huden. Det var som om ansiktet etset opp, og når "kjemikaliene" hadde gjort sitt, så sprakk alle boblene og trekte seg inn i huden.



     


     

    Hvor mye effekt denne egentlig har, det gjenstår å se når jeg har gjort dette flere runder. Det som er helt sikkert er at man føler seg litt finere etter å ha tatt ansiktsmaske. Det fukter huden, for deretter at det tørker og tar bort urenheter. Riktig nok ikke alt på en gang, men over tid pleier det å hjelpe. Dette er første gang, men blir nok ikke den siste. Man holder seg ikke unna de gangene man får tid til å pleie skjønnheten.

  • Publisert: 19.01.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • "BLI VAKKER", SA DEM

  • Publisert: 18.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Du vet når du ikke har stort å gjøre på fritiden, bortsett fra å jobbe med bilder og tekst? Da er det skummelt å klikke seg inn på nettsidene hvor det er muligheter for å dra kortet.

    Det skjer ikke ofte, men likevel mer enn det var for noen år siden. I nettbutikkene så finnes det en haug av varer. Alt fra klær, skotøy, bøker, tilbehør til mobilene og sminke, bare for å nevne noe. I forrige uke gikk det opp for meg at jeg var tom for et produkt. Et produkt jeg er glad i å ta på meg når jeg har lyst til å slappe av og nyte litt ekstra pleie.

    Jeg har ikke den aller reneste huden, men det skal sies at den er nittini prosent friskere enn den var da jeg hadde mine ungdomstider. Da kroppen min endret seg veldig mye på en gang da jeg gikk på ungdoms- og videregående skole, noe som den gjør hos alle, så ble ansiktet mitt spesielt utsatt. 

    Du vet når du får små kuler i ansiktet? Sånne verkekuler med væske i? Ja, for det var faktisk en tid der jeg var ekstra plaget med kviser. Jeg så nesten ut som en pizza i de verste periodene, men jeg var også så heldig at det ikke var på det verste. 

    I dag i en alder av tjuetre, så popper det fortsatt opp urenheter som er der for å plage meg. Men langt ifra så mye som jeg flere ganger hadde. I vinter har jeg slitt en del med noen som har hoppet ut rundt hakepartiet, og dem gjør noe med selvbildet ditt. Jeg har hørt at "det ser mye verre ut for deg selv, enn det gjør for andre som ser på deg". Det er helt sikkert sant, for på seg selv så legger man merke til hver minste detalj. 

    I en lang tid nå, ja flere måneder, så har jeg en gang i blant smurt meg inn med ansiktsmasker for å reparere min egen hud. Selv føler jeg at det har vært effektiv for min del, og jeg har til og med sett resultater. Men da jeg oppdaget at jeg var tom sist gang jeg ville unne meg litt ansiktsmaske, hvor jeg ikke orket å reise til byen for å handle, så klikket jeg meg inn på nettet for å få produkter i posten.

    "Bli vakker, sa dem." Derfor var det bare noen tastetrykk inn på Bli vakker sine nettsider, søke seg frem til noe som fristet og deretter legge inn en bestilling. Etter seks dager ramlet pakken min i posten, så nå gleder jeg meg til å teste boblemasken som jeg har sett flere har prøvd. Vil den fungere for meg?
     


     

    I tillegg lusket det seg en annen vare med i pakken også. Hadde det vært opp til meg så kunne jeg dusjet og vasket håret hver eneste dag. Jeg kan ta en dusj på kvelden, og neste morgen våkner jeg til et like fettete og grusomt hår. Da er det godt jeg har et lager med dry shampoo, for lysten til å vaske det hver eneste dag orker jeg ikke.

    Så, nå skal jeg teste ut enda noe nytt. Nytt for mitt hår i hvert fall, og det er denne shampooen fra Fudge. Denne typen som jeg gikk til innkjøp av skal fungere for fett og livløst hår - akkurat sånn som mitt hår er. Så fremover skal jeg bytte ut den gamle shampooen jeg har brukt i lenger tid med å vrake på vasker med denne nye. Så får vi satse på at det blir litt mer liv i håret mitt igjen!
     

  • Publisert: 18.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG SÅ VIRKELIG FORSKJELL!

  • Publisert: 17.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Sliten i kroppen, i hver eneste muskel. Det kjennes i hvert fall sånn ut, og jeg vet ikke om det er noe annet eller om det er denne vinteren som gjør det. Jeg vil ha sol og varme, lys og lange men fine dager. Jeg har så mye å se frem til når solen snur. Kanskje det går opp et lys for meg da.

    Hodet går helt bananas, og det føles sånn innvendig. Jeg vet ikke helt hva det er, og jeg har heller ikke noe motivasjon til å bygge opp en tekst i dag sånn som jeg egentlig storkoser meg med. Det er som om alt låser seg, og jeg skulle gjerne klart å legge ordene ut. Men det er som om alt låser seg. Tankene surrer og går, men jeg kommer ingen vei med dem.

    Derfor tenkte jeg at jeg skulle vise dere noen bilder. Jeg gikk jo til innkjøp av en nyttårsgave til meg selv. Et splitter nytt kamera som jeg viste dere her. Jeg kan innrømme med at det var en smule merkelig å bruke det den første gangen, men nå har det gått seg til med den nye modellen. 

    På vei hjem fra jobben her i går dro jeg frem kameraet fra vesken. Jeg hadde ingen planer om hva jeg skulle ta bilder av, og innholdet i rammene visste jeg lite av på forhånd. Jeg skulle gjerne stått på et høyt punkt og fått med meg solnedgangen i et vakkert syn. Men den gang ei - kanskje jeg får det til i en senere anledning.

    Men litt bilder ble det tatt, og jeg så virkelig forskjell! Fokuset og klarheten ble så mye skarpere enn det ble på den eldre modellen. Jeg ble nesten litt overrasket over hvor bra det egentlig var, og det var derfor ingen idé å investere seg i det nyeste som hadde kommet ut i speilrefleksverden. For bare se på disse klare bildene!
     


     


     

  • Publisert: 17.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DU VIL IKKE TRO DET!

  • Publisert: 16.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke alltid man har noe nyttig å fortelle. Ordene blir vasset ut av kjedsomhet når dem kommer ut. Men langt der inne hos deg lyser det en alt for stor stjerne som bare har så mye å si. Jeg kan sitte og snakke med meg selv - eller, både jeg og meg sitter sammen og tenker de store tankene som jeg så gjerne har lyst til å bygge videre på sånn at det kan komme ut i den enda større verden.

    Noen ganger føler jeg alt jeg tenker og grubler på bare blir en liten fis der ute i det fri, for mine tanker og meninger blir så smått i forhold til det store som er rundt. Det er ikke bare meg. Men godt er det at jeg hører fra andre at det jeg deler ikke er like "bortkastet" som jeg fryktet.

    Og i dag har jeg litt en sånn dag. Hodet er på vei til å fordoble seg, bare fordi jeg sitter på så mye ord som jeg har lyst til å blande sammen til flere setninger som bygger en tekst. Men jeg føler også at jeg ikke har så mye fornuftig å komme med bestandig. Denne bloggen kan jeg jo skrive akkurat det jeg vil på - om det så bare er bokstaver som er kastet ut uten å ha noen mening.

    Men det er ikke sånn jeg vil bruke dette stedet mitt, og jeg prøver så godt jeg kan på å bruke det til noe fornuftig. For det er vel fornuftigheten som blant annet er med på å komme med en konklusjon? For øyeblikket surrer det titalls tanker som jeg nesten ikke klarer å holde styr på, og noen dager har jeg bare lyst til å krype meg sammen og kanskje felle en liten tåre. Å ha det sånn er det heldigvis ikke bare jeg som kan ha det, og det er godt å vite at alle og enhver kan kjenne at ballen går litt i spinn.

    Det som skjedde her i går kveld gjorde ikke det lille lyset akkurat så mye sterkere. Og du vil ikke tro det! Jeg forsåvidt ikke tro det selv, men det er nok sant at værguden åpnet seg på vidt gap da mørket senket seg og det dalte ned flere kilo med snø. Det kom noen centimeter i løpet av de kalde mørketimene, og det var ikke akkurat en dans på roser å våkne opp i dag tidlig.
     


     

    Jeg ble fysisk uvel og skikkelig lei meg. Jeg kjente en kald pust blåse meg i nakken da jeg sto der foran vinduet og tittet igjennom persiennesprekkene. Enda mere snø var dalt ned og lagt seg, og bare det at brøytebilen kjørte forbi rett før jeg skulle legge meg i går og lagde den svære brøytekanten. Jeg er virkelig glad for at det finnes både vår, sommer og høst, og jeg skulle klart meg helt fint uten en kald og ekkel vinter. Snøen er fin å se på, men alt annet ved den liker jeg ikke!
     


     


     


     

    Det er ikke snakk om bare litt snø, men for meg flere meter hvit masse...

  • Publisert: 16.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • NÅR ALLE FÅR BRUK FOR GAVEN SOM VAR TIL TO

  • Publisert: 15.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har for kort tid tilbake fortalt dere om hvor vanskelig det kan være å finne den perfekte gaven til andre. Hva slags ønsker er det egentlig vedkommende har? Skal jeg kjøpe en slik gave som "bare" er pjus, eller skal jeg gå for en gave som betyr litt mer?

    Det er ikke alltid like lett å finne ut av hva man skal gi til hverandre, for i dag har man ofte alt man trenger, og ønskene pleier å gå i oppfyllelse i løpet av året. Så når julen kommer så er man ganske blank på hva det er man har på ønskelisten, og sånn er det for meg.



     

    Men hva skulle jeg finne på til de som hadde alt? Og samtidig ikke hadde store ønskene foran seg?  Det var heller ikke stort å få lirket ut, og tankene om alle idéene var ikke lett å ta tak i. Hva skulle jeg gjøre? Kanskje har du det sånn også, at gaveinnkjøp ikke bestandig er så lett. Derfor var det godt at jeg nesten i siste liten fikk fisket opp en tråd som gjorde det mulig for meg å gi bort en gave som man visste ble satt pris på.

    Med en klar tanke om hva det var jeg skulle ha, så var det ikke bare å dra til butikken som hadde dette å kjøpe en. Nei, her måtte det utsettes for forskning, og det var ikke bare å ta det første og beste jeg fant. Her måtte jeg også se på egenskaper. Og hva var det jeg egentlig fikk med i prisen? Jeg ville jo ha så mye som mulig, men til den billigste penge.
     


     


     

    Denne søkingen på nett gjorde jeg veldig sent om kvelden, og klokken var vel på vei til å bikke over til en ny dag. Jeg klikket meg inn både på den ene og den andre butikken, og jeg fant til slutt en som de hadde inne her i Tønsberg. Så greit, og så praktisk. Da slapp jeg å fly rumpa  av meg for å finne den ene av de siste gavene, og dermed var årets gavepakker under treet fra meg reddet.

    Men klarer du å gjette på hva som befinner seg på bildene over her? Kanskje du har en slik selv, og gleder deg ekstra til å ta den frem når varmen og sommeren kommer. For ja, det er en isbitmaskin. Når alle får bruk for gaven som var til to, da har du slått flere fluer i en smekk. For denne fikk mine foreldre i julegave av meg, men alle kan bruke den.
     


     

    Vi fikk testet den for første gang i helgen, og jeg fulgte spent med på hvordan prosessen skjedde fra da vannet havnet i frysehullene. Det tok noen minutter, og ikke så lenge etterpå ble flere isbiter dyttet ned og over i et rom hvor alt samlet seg. Det er ikke bare en størrelse på den, men hele tre ulike som du kan velge mellom. 

    Jeg kunne ikke unngå å teste dem sammen med drikke, og heldigvis klarte dem å holde det kjølig i glasset. Jeg har en liten følelse av at maskinen kommer til å gå veldig mye når varmen sprenger på og det er sommer. Ingenting er som å kjøle ned innsiden av kroppen med noen iskalde drinker!

  • Publisert: 15.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • MITT LILLE PROSJEKT

  • Publisert: 12.01.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Så var vi plutselig her igjen, og for min del kjennes det ut som en murstein har forplantet seg i planeten hos meg etter at den falt ned fra den uendelige høye toppen høyt ovenifra. Bang, sa det! Jeg skulle bare ønske at jeg hadde lik mengde med energi fordelt utover hele dagen. Og hele uken også. Men nå skal det bli godt med helg.

    For ja, her sitter vi. Etter en trimtur av mange tusener av skritt etter kappgangen med meg selv førte meg hjem, så var det veldig godt å kunne lande ned i en god stol og puste lettet ut. Det skal sies at pulsen slo veldig høyt igjen da tankene begynte å spinne på nytt. Jeg hadde store planer om å få ut en tanke som ut av det blå hoppet ut av meg i går. Men den tanken, den legges nok på vent - om ordene i det hele tatt klarer å komme ut fra den historien.

    Men nå er helgen her. Av en veldig god erfaring flyr både fredagskvelden og helgen med de to fridagene veldig fort. Jeg rekker så vidt å tenke planer for hva jeg skal prøve og finne på, før jeg igjen må innstille meg til hverdagssituasjonen. Rekker aldri å komme i helgmodus med andre ord, og sånn vet jeg at det er for flere også.

    Nå har det snart gått en uke siden jeg startet på mitt lille prosjekt. Jeg har kommet et godt stykke og er veldig langt på vei i forhold til tid. For målet mitt med puslespillet er å slå tiden som jeg brukte på det i 2015. Om jeg blir ferdig med det nå i helgen, så kommer jeg til å bruke bare halve tiden fra forrige gang. Så nå blir det spennende å se hva som skjer i helgen.
     


     


     


     

    Det er litt morsomt å ha noe helt for seg selv. Jeg kan sitte med dette og bare koble helt ut. La alle de titusener av tanker som spinner rundt i det lille hodet hele tiden bli lagt på is. Ikke tenke en eneste tanke, men likevel kommer det alltid til å ile noen celler av det ene og det andre rundt der likevel. 

    Det å være helt alene er der og da veldig deilig, selv om jeg gjerne skulle ønske at det skjedde litt mer ut av de timene hvor jeg ellers har låst meg fast helt for meg selv, og ikke vil fortelle et eneste ord av alle fluene som stikker til med tankene som jeg kan gruble over. Men da er det godt å ha denne plattformen for å utdype seg litt mer, selv om jeg ikke tør å komme med de aller sanneste historien alltid. 

    Men vi er vel alle sånn at vi sitter på et eller annet helt for oss selv. Vi har noen små hemmeligheter av et fåtall med andre, mens noen millimeter med hemmeligheter har vi helt for oss selv. Det som i hvert fall ikke er en hemmelighet, det er at jeg nå skal starte helgen med å grave meg inn i en verden av å sette brikkene på plass skal stå i fokus. God helg!

  • Publisert: 12.01.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DETTE BLE ÅRETS JULEGAVE 2017

  • Publisert: 10.01.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du har så lyst til å gjøre det ene, men så ender du opp med det andre som du ikke hadde tenkt til å gjøre før både det tredje og fjerde var gjort. Med et hode som går i spinn av alt en tenker på, så skulle jeg gjerne ønske at den kloke, smarte, snille og gode kjernen av en hjerne klarte å ta litt ekstra med pause noen ganger. Men også å håndtere ting lettere.

    Bare små pauser som lar deg få puste, så du klarer å samle ny energi ved siden av alle de rare og merkeligste tankene som du både grubler og er nervøs over. Men sånn er vi nok bygget opp, og det er ikke en sjanse å ta hvor det finnes en bryter som stopper alt av tankeproduksjon. Ikke før livet tar slutt - da sier det seg selv at alt slutter å fungere.

    Men midt opp i alt som "plager" meg, så tenkte jeg å vise dere noe. Julen er over og et nytt år er i sving med å danne seg nye og mange historier av minner. Og nye løsninger må bli løst når det nærmer seg jul neste gang. 

    Allerede litt over en måned igjen før det ble jul så begynte jeg å gruble veldig over hva jeg skulle finne på. Av en tradisjon gir vi julegaver til hverandre, og jeg er kommet såpass opp i årene at jeg har råd til å skvise inn noen små gaver til de jeg er glad i. Så denne gangen slo jeg til skikkelig på stortromma når det kom til gavefronten.

    Det hele startet med et vræl langt der inne i hodet. Min tjuetredje jul, og jeg visste ikke bæret av hva jeg skulle finne på. Alt var på en måte oppbrukt, og jeg ville heller ikke gi gaver som ikke betydde noe. Jeg ville være ordentlig gavemild denne gangen, og dette ble årets julegave.

    En stor tanke ble produsert i et lite rom. En idé som jeg så gjerne hadde lyst til å gjøre. Nå var det bare å få med seg de tre yngre, men småstae søsknene mine. Planen var på vei til å gå skikkelig i vasken. Men når jeg sto på mitt og kjempet til, da fikk jeg det som jeg ville. 

    Med årets beste julegave, som jeg i tillegg var utrolig fornøyd med å gi bort, så fikk våre foreldre og besteforeldre et større bilde av oss barna, sammen. Dette var noe jeg gledet meg veldig til å gi dem. Og med foreldre og to av besteforeldrene på besøk her på julaften, så var det plutselig ikke tomt for gaver likevel når den siste gaven ble lest opp og pakket ut.

    For da alle trodde det var over og alle så på alt det fine dem hadde fått på julaften, det var da jeg snek meg ned for å finne frem de bortgjemte gavene som ingen visste om. Vi barna/barnebarna fikk gitt dem en ekstra oppmerksomhet. Et minne som kunne henges opp i deres hjem.
     


     

    Innpakket i papir og bortgjemt i en eske så ble øynene store da dem fikk se dette bildet. Riktig nok uten disse rare fjesene, men med de mest flotte ansiktene dem har. Da disse tre her var mindre så var det enklere å ta bilder av alle sammen samlet til et julekortbilde. For å vrenge på sannheten med at hvor enkelt ting var før, så kan jeg innrømme at det finnes svært få bilder av oss sammen de siste årene. Men, endelig klarte jeg det!

  • Publisert: 10.01.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • MITT STORE PROSJEKT

  • Publisert: 08.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kulden sprenger på, og jeg pakker meg godt inn i både det ene, andre og tredje pleddet jeg har.

    Nei da, heldigvis har det ikke vært så kaldt denne vinteren, og jeg har kjent verre av en kulde før. Men da jeg våknet opp til morgen og kjente at det var rimelig kaldt, spesielt på nesetippen, da visste jeg at jeg hadde glemt å lukke vinduet som sto på en liten glipe, samt skrudd på varmeovnen etter den lille lufterunden jeg hadde sent i går kveld. Det var bare det at jeg sovnet fra det.

    Men når man generelt lever med en ekstra sårbarhet til kanskje å ha litt mindre blod i fingrene, siden jeg konstant eller veldig fort blir frossen der, så skal jeg sørge for at det ikke skal skje igjen. Derfor har jeg nå startet mitt store prosjekt hvor jeg skal kunne ha litt mer å gjøre når planen er tom.
     


     


     

    Dette er andre saker enn de mindre avanserte som finnes på jobben - men som er avansert nok for de små. Der har vi jo alt fra ni, tolv, tjuefem og førtiåtte brikker. Men nå skal det sies at i år så er det ikke akkurat puslespill vi har fokus på der jeg tilbringer tiden min sammen med barna. I hvert fall ikke med de brikkene jeg har hoppet utenfor stupet for å sette sammen.
     


     

    Det skal også sies at jeg har gjennomført dette før, men det begynner å bli noen år siden nå. Derfor syns jeg det var spennende å ta dette frem igjen. Da jeg satte sammen brikkene i 2015 en gang, så la jeg ved en lapp i boksen på hvor lang tid jeg brukte på å sette det sammen. Så denne gangen har jeg som mål å slå antall dager, så får vi se hvordan det går. La det store prosjektet begynne!

  • Publisert: 08.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ET LITE GLASS FOR Å KOSE SEG

  • Publisert: 07.01.2018, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • Når du legger deg sent om natten og har vekkerklokken på dagen etter, da er du redd for å sove bort dagen! Skulle tro det var en drøm å kunne sove ekstra lenge i helgene, hvor man kan ta igjen tapt søvn som man ellers ikke klarer å få i hverdagen. Men om jeg sover alt for lenge så føler jeg at jeg sover bort store deler av dagen.

    Timene flyr så fort i virkeligheten, så her gjelder det å få utnytte fridagene til akkurat det man vil. Ikke at jeg har en plan som er proppet full av mange hendelser og møter som jeg må igjennom. For stort sett er det ingen verdens ting jeg skal. Sånn som i dag - en helt vanlig og stille søndag hvor jeg ikke hadde et eneste æren som jeg skulle.

    Likevel får jeg fylt ut de sløve dagene med noe fornuftig i hvert fall. Sånn som å ta det helt piano med å gjøre ingenting. Bare kunne tenke på seg selv og samle opp ny energi som skal fordeles utover en ny og spennende uke. Kanskje unne seg litt egenpleie når kvelden kommer.

    Men i dag har jeg tatt til hjelp av å lage noe for å få dagen litt mer spennende. Eller, det vil si at jeg har blandet det sammen, for jeg har jo ikke direkte laget det. I jula fikk jeg sansen av smaken på "skjelvende" jordbær. Jeg laget små porsjoner i glass, og det var lett og ta frem om det skulle komme et søtsug.
     


     

    Fristelsen for å gjøre dette igjen var ganske stor. Den var så stor at jeg måtte finne frem både kjelen og de små søte pakkene og blande sammen litt gelé. Det sies at det smaker veldig godt, og fremgangmåten på å få et resultat er ganske enkel. Det er bare det at det tar noen timer før den kan tas frem for å nytes.
     


     

    Så mens man venter på å ta den første skjelvende biten, så underholder man seg selv med litt håndball denne søndagen. Før jul var det håndballjentene som suste ute på banen, og tok til slutt sølv i VM. Nå er Golden League for menn i gang, før det venter årets EM om under en uke. Så her ble det gamle året avsluttet med håndball. Og det nye året fikk en spennende start med enda mer ballkast.

    Skal dere følge med på håndballen? Jeg har i hvert fall planer om å se herrene slenge seg inn mot mål og ta det ekstra steget ut i forsvaret for å stoppe motstanderne. Og under disse kampene er det jo en mulighet for å ta frem et lite glass for å kose seg litt ekstra. 
    Håper dere har hatt en fin helg. Kanskje dere har gjort noe morsomt og spennende som dere har lyst til å fortelle om? Det er i hvert fall ingen hemmelighet at en ny uke med nye eventyr er rett rundt hjørnet!

  • Publisert: 07.01.2018, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG ORKER IKKE DETTE NÅ

  • Publisert: 05.01.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem skulle tro at det skulle være denne dagen i dag når man ble vekket av ulende klokker som ringte tidlig på morgen? Og hvem er det som egentlig elsker når vekkerklokken lager lyd? Jeg vil ikke si at jeg er så stor fan av den, men så er den jo veldig kjekk når man må komme seg tidlig opp for å dra til noe som venter på deg.

    Da jeg blingset øynene opp gikk det et lite håp opp for meg, og noe som kunne bekreftes. Jeg syns ikke det er lenge siden vi allerede var tilbake på jobb, og følelsen jeg sitter med var at vi var i gang igjen i går. Men nå er det altså fredag og tid for årets første helg! Nå har jeg ikke hatt helg siden i fjor, så dette skal jeg virkelig unne meg.

    Men da jeg våknet i dag tidlig kunne jeg kjenne et grøss igjennom kroppen. Jeg hadde lyst til å sove mer, men visste at jeg måtte stå opp. Jeg orket ikke å få meg noen klær, men visste at det hadde blitt helt feil å gå uten. Mat orket jeg så vidt å røre, men dette måtte jeg ha en liten bit av på morgenkvisten for å orke og holde meg oppe de neste timene. 

    Ikke så lenge før jul, så kort tilbake som til sent i høst, så slet jeg veldig med forkjølelse. Jeg var på rampen til å bli gal, og det er jeg nå også. Jeg orker ikke dette nå. La både a- og b-influensaen holde seg unna, samt andre basselusker. Det skal sies at hele familien her har vært igjennom sykdom siden nyttårsaften, og jeg er den eneste som har sluppet unna feber og sliten kropp. Alt for såre lepper har jeg fortsatt, som jeg fikk under sykdomstiden min for ca. 5 uker siden.

    Tror jeg banket litt for tidlig i bordet her om dagen for at jeg kunne slippe unna. Derfor håper jeg sterkt på at denne forkjølelsen som nå har tatt meg ikke videreutvikler seg til influensa. Jeg orker ikke å starte året med sykdom, og jeg føler jeg aldri har tid til det, selv om det skulle vært veldig deilig med ekstra lang ferie (les uten rusk i kroppen). "Om du ikke holder deg unna, så får du store konsekvenser med meg å gjøre!". Ønsker dere en riktig god helg!
     

  • Publisert: 05.01.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • ÅRETS FØRSTE BAKSMELL

  • Publisert: 04.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet når du har en liten tanke? En tanke som svirrer rundt deg konstant, i hvert fall store deler av døgnet. Det skal sies at jeg er en elsker, men nå klarte jeg ikke å holde fingrene unna. Tanken har vokst seg stor den siste uken, og allerede nå gikk jeg på årets første baksmell!



     

    Flere ganger i uken, og et par ganger i løpet av noen av dagene som har gått forbi, så har jeg klikket meg inn ganske mange ganger på linken. Det har nesten vært klikkerekord fra min side, etter en fristelse som har vært enormt stor - samtidig som jeg har vært litt redd for om jeg i det hele tatt skulle tørre å ta risken. 

    Denne dagen har jeg gledet meg enormt mye til. Dagen hvor jeg skulle slå til skikkelig og by meg selv på en kanon jule- og nyttårsgave. Og det har jeg nå gjort. For vet du hva jeg gjorde rett etter at jeg kom hjem fra jobb i dag?
     


     

    Nemlig, jeg kjørte rett avgårde for å dra kortet på noe stort - et splitter nytt speilreflekskamera som jeg har siklet over. Jeg var litt på nippet til om jeg egentlig trengte det, for jeg har jo et Nikon D5100, som også ikke lenger selges fordi de er gått ut av butikken. Så ivrig på fotografering som jeg er, som er en del av min store hobby, så syns jeg det var på tide med å oppgradere seg litt.

    Jeg husker godt i 2009. Det var det året jeg fylte 15 år, men hadde ikke rukket å bli det da jeg har bursdag på høsten. Til konfirmasjonen min dette året, hvis jeg ikke er helt på bærtur, så gikk jeg til innkjøp av mitt aller første speilreflekskamera - Nikon D60. Dette ble godt brukt og gikk etter hvert i stykker, så da jeg gikk på videregående i første klasse tror jeg det var, i 2011, eller om det var i 2012, så gikk jeg til innkjøp av Nikon D5100. 

    I så fall, det har jeg nå hatt i en del år, og du kan trygt si at det har blitt veldig godt brukt, og jeg har vært utrolig fornøyd med det. Speilrefleksen fungerer bra enda, men fristelsen ble alt for stor til å fornye seg litt på hobbyfronten da det siste og splitter nye kamera ble oppdaget hos meg rett før det nye året slo inn.
     


     


     


     


     


     

    Fra å gå fra et tyngre D5100 til dette nye, så er det mye lettere og håndtere - håper jeg. Vekten er i hvert fall lettere, og det er også færre innstillinger. På det gamle så var det tolv innstillinger jeg ikke brukt, og gikk stort sett for de samme to eller tre innstillingene hver gang. Så nå skal det bli spennende å teste ut og prøve seg på de nye, å se om kvaliteten har noen endringer. Selv om jeg har lagt en slump med penger i det, så må det jo være et bra kamera. Og jeg var så heldig å sikre meg det siste dem hadde i butikken. Tenk å ha sånn flaks når man desperat går og kjøper seg nytt kamera!

  • Publisert: 04.01.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • JEG SKAL BYTTE JOBB

  • Publisert: 03.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Skulle nesten tro at jeg har stått på og jobbet overtid hver eneste dag i flere uker nå, at denne juleferien som plutselig ble over føler jeg ikke at jeg har hatt. Skal ikke legge skjul på at det ble en rolig og fin start på det andre halvåret av barnehageverden. Men på et området med mange barn, sammen, så er det alltid liv.

    Det er alltid noe å gjøre. Om det er noe som skal settes i gang for tilrettelegging. Håndtere konflikter. Dele ut en hjelpende hånd og gi trygghet og kjærlighet - omsorg. Skape gode relasjoner og opplevelser. Være en god lytter. Ja, det er så mangt som tilhører inni dette bildet. Det går som en torpedoball inni hele meg, om alt jeg vil skrive og dele. Men en gang i blant stopper alle ordene og tankene opp i hodet, og det er ikke like lett å få dem ut til en tekst.

    Jeg hører ofte, eller ganske mye om hvordan jeg er med barn. Hvordan jeg leser og tar jobben min. Slike tilbakemeldinger er godt å få, både for deg og meg, sånn at man får vite hvor man står, og om det man gjør har noe hensikt, eller om man kunne gjort ting annerledes. Det er vel derfor jeg er så glad i jobben min som jeg er, fordi jeg er så heldig å få jobbe med så mange flotte og fantastiske barn. Barn er et stort kapittel for seg selv.

    Men når jeg først er inne på jobblivet så har jeg faktisk vært inne på tanken om at jeg skal bytte jobb. Gjøre noe helt annet enn å jobbe med mennesker. Droppe den fysiske sosiale biten og bare drive for meg selv. Jeg har fått mange kommentarer på det, og jeg har også blitt fortalt at jeg er så flink til å skrive at jeg burde bygget opp en bok.

    Ja, det er veldig koselig å få sånne kommentarer og høre at det jeg gjør er bra. Jeg hadde helt sikkert trivdes med å være forfatter, om jeg så hadde kommet inn i deres tankegang og rutiner på å bygge opp en ekstra lang tekst. Men enn så lenge får dette bare være en tanke, så kan jeg heller gjøre det jeg er god på, og selvfølgelig elsker - å jobbe med barn,og å skrive ved siden av! Men jeg skal ikke skyve det bort om at det kanskje kan komme en bok i mitt senere liv. For alt kan jo skje i det lange livet!

  • Publisert: 03.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DEN STORE GJENSYNSGLEDEN

  • Publisert: 02.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da det begynte å nærme seg kvelden i går så hadde jeg de store planene om å legge meg litt tidligere enn det jeg ellers pleier i hverdagen som er utstyrt med hardt arbeid på jobb. Jeg følte meg egentlig litt smart, men bare litt. For det gikk som jeg trodde, eller visste på forhånd. Jeg har prøvd det tidligere, men også denne gangen viste det seg at det ikke skulle fungere. Jeg kom meg med andre ord i seng til samme tid som før.

    Så var vi her. Klokkene ringte, og automatisk slo jeg dem av en etter en. Kroppen tydeliggjorde at den ville sove lenger. Ferien skulle ikke være over nå. Men så klok som jeg klarte å være, ut ifra hva jeg egentlig ville, så kom jeg meg heldigvis opp. Nå var det bare en ting som sto på planen - å starte jobbeåret fra bånn, sånn at jeg igjen kan bygge meg opp igjen.

    Tenk å kunne starte med blanke ark, for så å fylle dem med mange friske og fine farger litt hver dag. Det skulle jeg likt og sett hvordan kunsten hadde blitt når året var omme. Kanskje jeg skal prøve dette? Fikk litt lyst til det - å lage en prikk eller en liten strek på et ark hver eneste dag. Får se om jeg får testet ut dette. Se det for deg - et ark med 365 streker eller prikker.

    Men, tilbake til virkeligheten. Uansett hvor mye uenig jeg kunne være i at ferien nå skulle være over, så ble det plutselig en stor glede av å sette sine bein på jobben igjen. Hadde tross alt ikke vært der siden i fjor, og det kjennes ut som en evighet siden. Men en stor glede var det å se hverdagen igjen.

    Du kan også si at den store gjensynsgleden ikke bare traff meg, og selve det som skjedde var noe jeg la ekstra merke til. Et barn var inne i sin lek, og lekte der fint med seg selv. Dette var på starten av dagen, så det var ikke akkurat kommet så veldig mange barn. Og i grunn deilig å starte hverdagen sånn også etter ferien. Så kommer et til barn, og står vel bare der og ser rundt seg og på det barnet som leker.

    Det lekende barnet oppdager ikke helt med en gang at det står en ved siden av. Men i det lyset glimter til og han ser hvem som har kommet, da skjer det. Jeg fikk det hele med meg, og jeg kan si jeg trakk litt ekstra på smilebåndet da jeg fikk lov å ta del i å se denne hendelsen. Eller skal jeg si gjensynsgleden? For det var det det var.

    Barna sto ikke lange avstanden unna hverandre, men det lekende barnet kastet fra seg det han hadde i hendene og løp rett til han andre. Det lyste i øynene på dem begge, og de heiv seg rundt halsen på hverandre for å gi den største bamseklemmen jeg hadde sett på lenge. Tenk å kunne starte dagen på en sånn måte. Tenk å bli tatt i mot av en sånn velkomst.

    Selv om hverdagen kom tilbake som en kule fra klar himmel, så kan jeg love deg at den aller første dagen etter juleferien har vært veldig fin. Det kunne gått verre, men det kunne forsåvidt ikke gått så mye bedre. For meg var det veldig godt å se de andre, og jeg tror helt sikkert at de andre syns det var godt å se igjen alle sammen. For ferier er virkelig godt å ha, men det er hverdagen også!

  • Publisert: 02.01.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • GODT NYTT ÅR, ALLE SAMMEN

  • Publisert: 01.01.2018, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er så nærme, men likevel så langt ifra. Vi har nå klart å rulle oss over i et helt nytt år. Et år som skal by på nye utfordringer og gleder. Et år som jeg har lyst til å bygge opp til å bli mitt år - men det har jeg sagt hver første nyttårsdag i gud vet hvor mange år, og det har enda ikke skjedd. Men som alle de andre årene, så har jeg troen på at dette skal bli akkurat mitt år!

    En siste dag i året er for veldig mange bygget opp med godt selskap og fine øyeblikk som skal skape fantastiske og gode minner. Du inviterer venner og familie til å feire sammen med deg, eller du er så heldig å bli bedt bort for å gjøre kvelden og natten inn i det nye året til en stor fest. 

    Vi har aldri vært dem som har vært veldig mange rundt middagsbordet for å nyte ekstra god mat, mens vi senere ser på fyrverkeriet blomstre og smelle over nattehimmelen. I fjor hadde vi fåtall av gjester, mens denne gangen var vi bare fire samlet rundt sammen denne dagen. Med andre ord ble det veldig stille feiring, men skal sies at det er godt det også.

    Siden det ble akkurat sånn i år så lot jeg finstasen henge i skapet, og fra morgen til kveld gikk jeg og vasset rundt i ullundertøy fra Kari Traa - uten en trå. Hvorfor pynte seg når man ikke må, når man heller kan gå i det man trives aller best i? Uansett, den lille feiringen ble tatt i mot, og da kvelden kom koste vi oss med raclette. Nyttårsaften er ikke den samme uten.
     


     


     


     


     


     


     

    Men selv på en sånn dag er det ikke til å unngå å la kamera ligge. Det må dokumenteres, og det må skapes nye bilder hvert år. Men er det en ting jeg kan klage på så er det at jeg skulle ønske himmelen var mye klarere. Riktig nok blir det mye røyk av så masse fyrverkeri, og det var ikke så veldig mye gnist av flotte farger her i år. Men allerede før nyttårssmellene ønsket et nytt år velkommen, så var det litt tåkete. Så neste år satser jeg på en bedre "himmelscene". 

    Og hvis det er lov å klage litt i det nye året også, så ble 2017 avsluttet med hofte- og ryggplager - og 2018 startet med det samme. Men jeg overlever, og håper bare det er helt smertefritt når morgendagen kommer. Da starter hverdagen igjen, og den lille juleferien jeg så veldig frem til er nå over. Med andre ord er det bare å brette opp ermene og gjøre seg mannsterk til et nytt år. Godt nytt år, alle sammen!

  • Publisert: 01.01.2018, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • NÅ SKAL ÅRET RUNDES AV

  • Publisert: 31.12.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da man ikke klarte å komme seg i seng før litt for sent i natt, ettersom man må innstille seg på at det er arbeid igjen om to små dager, så våknet jeg litt småtrøtt og sliten på formiddagen i dag. Men det skal ikke stoppe meg i å prøve noe jeg aldri har gjort før. 

    År etter år har jeg sett at veldig mange er kjempeflinke til å oppsummere året sitt når den aller siste dagen har kommet. Jeg blir litt misunnelig på at dem klarer å sette ord på det, og jeg har aldri klart å komme i gang med å gjøre det samme - uansett hvor mye jeg har prøvd og vridd min egen hjerne. 

    Men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve en liten versjon av å kunne se tilbake på mitt år. Har ingen planer om å ramse opp alle dagene vi har vært igjennom i 2017, for da hadde jeg nok holdt på i flere uker og måneder. Jeg velger derfor å plukke ut et innlegg fra hver måned som var det største, spennende eller fineste som skjedde.

    Januar:
    Da fjorårets dager nærmet seg slutten, så gikk jeg for et mål. Et nyttårsmål om at jeg skulle bli flinkere, eller bedre av det lille jeg hadde. Jeg ville se resultater. Ikke på andre, og ikke på det jeg hadde rundt meg - men på meg selv. Kom til innlegget her(Det skal sies at jeg klarte dette i en fem måneders tid...)
     



    Februar

    Jeg har alltid vært glad i å skrive, og føler jeg klarer å si det jeg har på hjertet ved å gjøre det igjennom tekst. I flere år har jeg vært venneløs, eller ikke hatt noe kontakt eller vært sosial med andre mennesker som man kaller venner. Og det er sånn fortsatt. Kom til innlegget her.
     


     


    Mars

    Den andre helgen denne måneden så ble det en spontan, men veldig viktig tur opp til skisenteret i Kongsberg. Dette var en lørdag, og lillesøster jeg kjørte hjemmefra i åttetiden om morgen og var tilbake tre timer senere. Nysgjerrig på hvorfor det ble sånn? Kom til innlegget her.
     


     


    April

    Det denne måneden startet med, det var et forrykende show av komikerkongen. Som en liten gave midt i året så tok jeg med meg mamma til Nøtterøy Kulturhus, og du kan si at latteren var på et veldig høyt nivå når både vi og alle de andre i salen lo så tårene rant. Kom til innlegget her.
     


     


    Mai

    Årets siste vårmåned før vi rullet oss over til at sommeren var kommet for fullt. En måned som var fylt med noen røde dager, samt en feiring av landet hvor alle var pyntet i sine bunader, festdrakter og penklær. Men her var det nok konserten som satte mest spor. Kom til innlegget her.
     


     


    Juni

    Dette var en måned jeg ikke hadde gledet meg så mye til, men hvor jeg også prøvde å gjøre dagene så fine. Et barnehageår er fra august til juni, og det var nå tid for å gi ekstra mye kjærlighet til en helt fantastisk barnegruppe som jeg hadde vært så heldig å jobbe med. For første gang var alle de eldste samlet på en avdeling, og det var litt ekstra tøft å gi slipp på en hel barnegruppe som man hadde blitt så glad i. Kom til innlegget her.
     


     


    Juli
    Så var det endelig sommerferie, og jeg var klar for flere uker med fri til å samle nye krefter - og ikke minst nyte sommeren og gjøre akkurat det jeg ville. Jeg brukte ferien på noen koselige turer, og slikket mye sol. Men det største, og mest viktigste, var at jeg måtte klage til kommunen. Vil du vite hvorfor? Kom til innlegget her.


     


    August

    Flere oppturer skjedde, samt noen få nedturer. Men her en dag kom det til syne av kreativiteten jeg hadde formidlet videre til de fantastiske barna som jeg jobbet med før sommeren. Det viste seg nemlig at jeg klarte å sette spor hos de små, men utrolig glupe barna. Men hva var det som skjedde? Kom til innlegget her.
     


     


    September

    Også her var det flere minner som ble bygget. Men det største av alt var vel bursdagen min. Jeg fylte 23 år 23. september, og dette ble feiret med god middag, et forrykende show og overnatting i Oslo. For på selve dagen viste det seg at Tusvik og Tønne skulle ha sitt show som jeg hadde så lyst til å få med meg. Er du nysgjerrig på hvordan opplevelsen var? Kom til innlegget her.
     


     


    Oktober

    Lenge hadde jeg ønsket meg noe helt spesielt, men ikke før på denne tiden av året i 2017 klarte jeg å ta et tak. Heldigvis kjente jeg noen som virkelig kunne dette, og resultatet ble bedre enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Tør du å se hva det var? Kom til innlegget her.
     


     


    November

    Bortsett fra at jeg ble rammet av en forkjølelse som plaget meg så mye av å være helt tett, så klarte jeg å holde meg frisk til den store kvelden - julebordet med jobben. Var overraskende hyggelig, og jeg gjorde noe jeg sjelden pleier å gjøre, og som kanskje skjer et minimalt av fåtall i året. Økte nysgjerrigheten din nå? Kom til innlegget her.
     


     


    Desember
    Det er nesten litt vanskelig å velge ut en ting her, for det er så mye koselig som har skjedd i juletiden. Var så heldig å vinne øredobber i en julekalender, samt at jeg fikk slå et slag med kulen i går da jeg klarte å vinne i enda en kalender hos bowlingen. Utenom en hyggelig julefeiring så må noe av det koseligste denne julen være da vi satt sammen pepperkakehus. Kom til innlegget her

     



     

    Men tro meg - det har vært mye som har skjedd i dette året. Kunne kommet med flere punkter om hva 2017 har vært fylt opp med, men da hadde jeg bare endt opp med å skrive meg bort. Så nå har dere fått en lite innblikk i hvordan året mitt har vært, så håper jeg dere har hatt mange fine måneder. Nå skal året rundes av før det braker løs med nye muligheter her i livet. Håper jeg.

  • Publisert: 31.12.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • JEG VANT I DERES JULEKALENDER

  • Publisert: 30.12.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Julen skal nå snart rundes av, og pynten som kom opp tidligere denne måneden skal innen noen uker legges forsiktig tilbake i sine esker. De søte julemusene skal få flytte inn i juleesken og pepperkakehuset skal gå i flere biter av knas, for deretter å få en smakebit eller ti. Og julestjernen skal ned fra kroken i vinduet.

    I hele adventstiden har jeg vært med i flere julekalendere på nettet. Jeg var med i ganske mange, og registrerte og meldte meg på for å prøve vinnerlykken. Jeg var så heldig å få napp i en smykkebutikk hvor jeg vant kjempefine øredobber. Men at det skulle rykke flere ganger i fiskesnøret denne måneden var bare ren flaks.



     


     


     

    I ettermiddag har jeg brukt en liten time her, på bowlingen. Det hadde seg nemlig sånn at jeg vant i deres julekalender også, og for å benytte meg av den så passet det ypperlig å skvise inn noen runder med bowlingkulen i dag. Med både mamma, lillesøster og meg i spill så kom vi oss igjennom to runder. Pappa var den lille heiagjengen for oss.

    Jeg vil si det var ganske stille da vi kom, og vi var dem siste som gikk. Om det kom noen andre etter oss når vi var ferdige kan jeg ikke uttale meg om, for jeg var der ikke. Var bare fire baner som var i bruk av alle dem de har. Å få et slag med kulen, runde etter runde, det var virkelig gøy. Av andre som var der så fantes det noen som virkelig kunne slå en bowlingkule, så om stilen min var like bra da slaget ble tatt - det kan diskuteres.
     


     


     


     


     

    Om jeg klarte å nå toppen sånn som jeg hadde sett for meg på forhånd, det var ikke så viktig. Poengene var ikke det som jeg fokuserte mest på, men hyggen det var rundt det hele. For ja, jeg kom på siste plass etter første spillerunde, men fikk hentet meg litt inn mot slutten.
     

  • Publisert: 30.12.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • EN FORSINKET JULEGAVE

  • Publisert: 29.12.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Den største av de store julekveldene var forbi oss for en ukes tid tilbake. Julefeiringen hvor familien kunne samle seg til flere gode juletallerkener, hyggelige selskap og samtaler, hvor det senere på kvelden ble servert dessert samt julegaveåpning. 

    Med årene har pakkehaugen under juletreet bare blitt mindre og mindre. Jeg husker så godt da jeg var liten og ikke hadde all verdens høyde over bakken - ikke at jeg er så veldig høy nå, da føltes området med alle gavene så stort. Sånn er det ikke nå lenger for å si det sånn, og jeg syns det lå svært få gaver der i år.

    Uansett var jeg så heldig å få litt fint, og alt jeg fikk satte jeg pris på. Det er noe med den ene av de to dagene i året hvor man kan sette litt ekstra pris på andre, samt at man selv blir satt litt frem i lyset. Men hvem skulle tro det skulle bli julaften en gang til bare noen dager etter selve kvelden?
     


     

    Her i går kveld kommer lillesøster plutselig inn på rommet mitt. "Her", sier hun, og strekker ut hånden. En søt liten boks ramlet ned, og jeg fikk nærmest en "streng" beskjed om å åpne den med en gang. Det viste seg nemlig at gaven hennes ikke hadde rukket frem til jul, så jeg fikk en forsinket julegave.
     


     

    Et lekkert smykkesett av kjede og øredobber. Det falt veldig i smak hos meg, og skal nok klare og bruke det mye. Litt usikker på om jeg lar meg selv gå med de hengende øredobbene på jobb. Ikke akkurat så veldig praktiske på den biten kjenner jeg når man har små barn flyende rundt seg. 

  • Publisert: 29.12.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • DET VAR FINT. EGENTLIG VAKKERT

  • Publisert: 28.12.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det verste med denne vinteren er denne snøen. Så vanskelig det kan være å komme seg frem, for de som sitter bak rattet. Men også for andre. Det fikk jeg kjenne på i går da det var så vidt jeg kom meg opp en liten slakk bakke. Jeg var på vei til å få panikk - men med tunga rett i munnen og en kropp som var helt anspent så kom jeg meg opp til slutt.

    I går kveld satt jeg og håpet og krysset alt jeg hadde for at veiforholdene skulle bli mye tryggere. I dag skulle jeg nemlig ut å kjøre, og det var et stykke også. En tur til en annen by sto på planen, men kjøreforholdene var ikke helt som jeg ønsket. Det gikk saktere på kjøretøyene, og en del kø ble det i en viss lengde. Men trygt frem kom vi.

    Mens jeg satt der i bilen i Larvik så jeg rundt meg på naturen som var der. Det var fint. Egentlig vakkert. Det lille av snø som var kommet ekstra i løpet av natten gjorde noe med stemningen, og det gjør alt det hvite generelt. Det er bare det at jeg ikke liker den sånn ellers. Slappsete i kjøresporene var det også, og alt var bare gris.

    Hjemover satt jeg med litt mer senket skuldre, selv om grepet var ganske hardt. Og for å si det sånn så hadde jeg klart meg fint uten alle de problemene som finnes med vinteren. Og det er ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg enormt til våren springer ut og sommeren kommer for å stråle!

  • Publisert: 28.12.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • NÅR SKAL DET KNUSES?

  • Publisert: 27.12.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Tredje juledag og jeg har overlevd dagene med å ha vært klistret til titteboksen og slukt i meg alle de fine filmene som har gått. Fått med meg The Holiday et par tre ganger for å si det sånn, og Alene hjemme har ruller over skjermen også - både 1, 2 og 3 selv om jeg ikke er helt sikker på hvem som er hvem. Men gode filmer er dem uansett. Og for ikke å snakke om den kjempefine filmen Julenatt i Blåfjell.

    Men her jeg sitter midt opp i romjulstiden så falt det ned en tanke. Når skal det knuses? Tidligere denne måneden satt jeg sammen og pyntet et pepperkakehus, som har vært med og gitt litt julestemning. Et ganske enkelt men fint hus, som jeg kan rive fra hverandre når som helst. Men når er det du pleier å slå løs med hammeren, å kvitte deg med, og kanskje spise opp restene etter det du tidligere satt opp? Hva er dine tradisjoner rundt dette?

  • Publisert: 27.12.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DETTE LÅ UNDER TREET I ÅR

  • Publisert: 25.12.2017, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • En dag som vi mange hadde ventet på, og som plutselig var kommet hvor vi satt midt opp i det. Nå er alt over og det er et år til neste gang. Denne julaften ble vi så mange som fem gjester, og i alt elleve rundt bordet. Dette visste vi at kom til å bli trangt rundt kjøkkenbordet, så i år dekket vi opp med langbord i stuen for å kunne sitte sammen som en større familie. 
     


     

    Da alle som var invitert hadde kommet på plass så var det tid for å samle seg for å nyte en god julemiddag. I vår familie, og alltid hjemme hos oss så er ikke julen den samme uten ribbe på bordet med alt det gode tilbehøret som må være ved siden av grisen. Så når poteter, sosisser, medisterkaker, rosenkål, ribbe, ribbesaus, surkål, rødkål og tyttebær står rett foran nesen på deg - da er det endelig jul!

    I går hadde jeg ikke spist stort mer enn litt frokost da jeg sto opp, så da middagen var klar i fem tiden så var jeg ganske sulten. Jeg elsker julemat, og middag generelt, så jeg var klar for å hive meg innpå. Men etter andre runde hvor jeg hadde fylt tallerken min helt opp, da sa det stopp. Jeg hadde lyst på så mye mer, men om det var plass var en annen ting. 



     

    Når alle var forsynte og vi hadde fått ryddet av årets julemiddag, så trakk vi oss tilbake i sofaen og rundt juletreet. I år lå det også pakker under treet, men ikke av det største lasset. Men gaver, det var det til alle av oss. Vi brukte litt tid på gaveutdelingen i år, hvor vi også fulgte med på hva vi fikk. Det var ingen som hadde lyst til å være sjefen for å lese opp pakkene denne gangen, så det endte med at farmor og jeg tok saken til slutt.

    Alle så ut til å bli veldig fornøyde og glade over gavene dem fikk. Det var mye fint som ble pakket opp i år, og gavene jeg ga til dem andre ble godt tatt i mot. Nå er det tomt for gaver, og dette lå under treet i år. Jeg fikk en liten og fin haug med gaver som falt i smak, og her kan dere få se hva som var pakket inn hos meg.
     


     


     


     


     


     


     

    Alt i alt er jeg superfornøyd med det jeg fikk, og du kan trygt si at jeg måtte ta av meg finstasen å få på meg noe annet etter at vi var i havn med alle gavene. En ting var at jeg gikk med et antrekk som ikke hadde armer, også er det jo litt godt å få av seg penklærne når tiden er inne for det. Fra før har jeg et Kari Traa-sett som jeg er veldig glad i, og som jeg kunne bodd i. Så jeg klarte med andre ord ikke å la fristelsen gå ifra meg, og hoppet derfor i det nye koseantrekket.
     

    "Den satt jo som et skudd!"

  • Publisert: 25.12.2017, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • VI EIER ALLE HELT LIKE JULESTRØMPER

  • Publisert: 24.12.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig var tiden her. Dagen er kommet hvor det blir en ekstra liten feiring med familie og venner man har rundt seg, for å samle seg sammen å spise god mat og kose seg i godt lag utover julekveldens timer. I år venter vi gjester, og vi har alltid vært hjemme på julaften de siste mange årene. Det syns vi er deilig, og det blir en like fin kveld hvert år.



     


     

    I alle år som jeg kan huske, helt siden jeg var ganske liten og frem til i fjor, så har jeg vokst opp med pakkekalender sammen med mine yngre søsken. Du kan si det har blitt en del pakker igjennom ventetiden frem mot julaften, og jeg hintet vel til det forrige jul at jeg ikke lenger trengte noen kalender med små gaver og pakkelapper på.

    Pakkekalender er veldig koselig, men jeg hadde rett og slett ikke behovet for det lenger, og i år kom det aldri opp noen gaver i trappeoppgangen der det alltid har pleid å henge. Men det som hang der i år når jeg hadde klart å stå opp av sengen denne julemorgen, det var denne julestrømpen. Den har vært med oss i mange år, og det har som oftest pleid å ligge ulike slag av godterier og annet godt i den.

    Men også de siste årene har vi innført en ny tradisjon her i huset, og vi får velge helt selv av hva vi ønsker. Vi eier alle helt like julestrømper, og valget med hva vi vil få den fylt opp med kan vi velge mellom søtsaker eller en gave.

    Jeg er jo vokst opp med godteristrømpe i veldig mange år, men en eller annen gang må man ta en forandring. Så også i år gikk jeg for en "overraskelse" i julestrømpen - en gave som jeg ville sette pris på.
     


     

    Ikke misforstå - jeg syns godteri er veldig godt. Men når jeg først har det så kan det bli liggende over lang tid. Jeg er med andre ord ikke en storspiser av sjokolade og annet søtt sånn som jeg var før. Jeg fikk derfor i år disse julemusene i strømpen, som jeg riktig nok var med å velge selv. Og ved siden av dem lå den nye sjokoladen som jeg ikke har rukket å smake på enda.

    Det finnes mange muligheter og variasjoner man kan kombinere en julestrømpe med. Vi er rett og slett litt mer kreative på den biten nå enn det vi var før, og tør å gå utenfor det som er vanlig. Men hva er vanlig hos deg? Hvilke tradisjoner har du hjemme hos deg?

  • Publisert: 24.12.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DETTE GJØR VI ALLTID LILLE JULAFTEN

  • Publisert: 23.12.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Kvelden før kvelden, og dagen hvor man må få på plass det siste som står på den lange listen som har bygget seg opp gjennom førjulstiden. Jeg våknet med et brak inn i veggen utenfor rommet mitt. Jeg hørte during i svingen, og på lyden deres visste jeg at søppelmennene var på ferde. 

    "Bang", kom det fra veggen. Med et brak dundret den store søppelkassen inn i huset, og skulle nesten tro at den kom igjennom veggen og havnet i andre enden av huset. Du kan si jeg ble en smule irritert, og klokken var jo bare åtte om morgen. Jeg hadde ikke store planer om å stå opp på denne tiden på en lørdag, så jeg la meg ned på puten igjen for å sove videre.

    Etter at jeg fikk sove videre kom jeg meg ikke opp av sengen før nærmere elleve - og da hadde jeg slumret litt i tillegg. Før jeg nesten hadde klart å komme meg opp i andre etasje så var jeg i gang med dagens plikter. Her skulle det gjøres klart til morgendagens julefeiring, så her har det blitt skuret over kjøkkenbenkene og litt andre ting.

    I hele dag har jeg vært i sving, om det så har vært det ene eller andre. Og likevel er jeg ikke helt i mål. Har bare en ting på listen, og den skal jeg nok få krysset ut den også. 

    Men som en tradisjon, en tradisjon som bare fortsetter og fortsetter, så har vi vært utenfor dørene alle sammen i dag, sammen. Dette gjør vi alltid lille julaften, og det er blitt gjort siden jeg var liten. Vi tok med oss lysene og kjørte avgårde til kirkegården.

    De siste to-tre årene har jeg hatt på meg en helt spesiell genser. En strikket genser som bare har bare blitt brukt til dette etter at det ble min greie for å ha den på når vi dro innom kirkegården. Her har jeg en onkel som ligger. En onkel som jeg aldri fikk møte fordi han sovnet inn av sykdom fire år og to dager før jeg så lysets verden.

    Så i år fikk han julelys ved gravstenen sin, som skal lyse opp for han i juletiden. Selv om jeg aldri har møtt han så har jeg ikke så mye å feste til han. Har sett noen bilder av han i løpet av de sytten årene han hadde her sammen med sin lille familie, og hørt om historier fra da han var blant de han var glade i. Men å ha denne tradisjonen setter jeg veldig pris på, og det er alltid koselig å lyse opp litt ekstra for han.
     

  • Publisert: 23.12.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HJELP, ER DET JULEFERIE?

  • Publisert: 22.12.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Tanken kan nesten ikke beskrives, og ordene flommer så mye over at dem stokker i hverandre så det blir vanskelig å få dem ut. I natt var jeg langt inne i drømmeland. Veldig langt også. Jeg var på et sted som jeg kjente til veldig godt, og jeg så for meg detaljene ganske likt sånn som det er i virkeligheten.

    I drømmer svever man ofte på en rosa sky. I hvert fall i de drømmene man blir borte i på dagtid, når lyset er på sitt fulle og man fortsatt er våken. Men i natt vil jeg si at det verken var en rosa sky eller fin handling jeg var igjennom der jeg lå med lukkede øyne og var helt i min egen verden. Der skjedde det nemlig saker og ting. 

    Jeg har bildene veldig klare i mitt hodet, og historien sitter godt akkurat der. Men for å få en smak på historiedrømmen så ble det litt dramatisk og jeg skal prøve og forklare i korte trekk. Plassen jeg befant meg på var i et bofelt der jeg ble oppvokst av de første nesten fire årene mine - i en firemannsbolig. 

    Selv husker jeg ikke helt hva som satte det hele i gang, men plutselig sto flammene ut av alle veggene inne i den lille leiligheten vår, hvor både mamma, pappa og jeg bodde. Mine tre yngre søsken befant seg også der - riktig nok var det ikke sånn i virkeligheten, men de bodde der de også. Redningen ble funnet frem, og vannet fikk slukket den åpne ilden. 

    Etter det store utbruddet, og vi med hell klarte å få slukket brannen, så ble de små rommene vi hadde som boplass veldig skadet. Det var svart. Store svarte flekker over alt. Selve bygningen sto, men å bo der videre var uaktuelt. Vi fikk derfor komme over i en større leilighet like borte i gaten, der det bodde en mamma med en datter.

    Heldigvis endte det godt, og der fantes det mange små og spennende rom. Kvadratene var fylt opp med masse spennende skrot, og for å få et innblikk i hvordan det så ut der jeg lot fantasien og tankene slippe fri mens jeg sov, så var det som å være i den store kjelleren hos besteforeldrene sine, der hvor det fantes flere mindre rom. For besteforeldre har jo som oftest, kanskje ikke hos alle, så har dem veldig mye spennende som de har tatt vare på fra da de var små. 

    Jeg skulle likt å være i denne drømmen i virkeligheten, for der hadde jeg kost meg. Bare tanken på at eldre eier en stor kjeller hvor de har tingene sine fra dem var små og oppover i årene, det får meg til å ville grave i esker og skap for å se på det dem har.

    Uansett, årets siste arbeidsdag var i dag og jeg kunne ikke ligge i sengen for å gå glipp av den. Så for meg en helt vanlig dag, og hadde egentlig ikke store følelsen for juleferie. Med andre ord var det veldig stille da jeg kom på jobb, og resten av dagen var det både rolig og hyggelig. Kan si det ble en fin avslutning å avslutte dette første halvåret av barnehageåret på.

    Etter som jeg har hatt en fin dag så sitter jeg her med en tanke. En tanke som roper "Hjelp, er det juleferie?". Hvor har månedene blitt av? Jeg syns det var så lenge til julen skulle komme til oss, og nå sitter vi her tett oppunder selve julen, og om bare to små dager ringes julen inn. Heldigvis er jeg i rute, men på listen står julevasken igjen. 

    Her for noen dager siden hadde jeg store planer om å finne frem både skurefillen og vaskestativet etter at jeg hadde fått senket skuldrene denne ettermiddagen. Men når huset da fylles opp med familie for grøtspising sammen, ja da var det bare å glemme det. Det får heller utsettes til i morgen, da når alt det siste som står igjen skal gjøres. Håper dere har hatt en fin uke, så må dere kose dere denne julehelgen! Jeg ser frem til litt langfri - tid til å senke skuldrene, kose meg med de jeg er glade i, for så å komme på nyåret med ny energi.

  • Publisert: 22.12.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • LITT INGREDIENSER I EN STOR BAKEBOLLE

  • Publisert: 20.12.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg begynner nå fysisk å kjenne på kroppen at det er i ferd med å skje en endring. Ikke bare for min egen del, men en endring som alle kan kjenne på. Her den første dagen i denne uken hadde jeg en liten tanke om at vi lå en dag foran i tid. Jeg trodde det var ukedag nummer to, mens vi bare var på mandag.

    Heldigvis har jeg klart å hekte meg inn i hverdagen igjen, selv om jeg føler at alt ikke er på stell. Det at jeg ikke er helt på stell vil si at kroppen og hele systemet mitt har tatt noen fridager. Jeg merker også at jeg er veldig sliten når jeg kommer hjem fra jobb, og det er nå alltid mørkt ute når jeg kommer hjem fra arbeid.

    Kanskje ikke så rart jeg blir sliten og trøtt, og ikke orker eller har energi til alt. Det svarte mørket suger energien ut av meg bokstavelig talt - av det lille jeg sitter igjen med etter å ha ytet mitt beste på jobb. Men heldigvis er det ikke bare meg som er sånn. Vi er alle klar for litt juleferie!
     


     


     


     

    Her i går ble det slengt sammen litt ingredienser i en stor bakebolle, og i dag skal enda et slag av julekaker gjøres ferdig. I helgen lagde jeg nemlig kransekakestenger, noe som det ble lite av syns jeg, ettersom jeg tredoblet oppskriften på den. I hodet mitt hadde jeg en plan av å lage enda en omgang med disse, men dagene har bare gått så fort at jeg ikke har hatt tid eller anledning til å surre meg til det.

    Tenk, nå er det bare fire små dager igjen til julaften, og bare to dager igjen med arbeid! Plutselig var vi her igjen for å gjøre i stand juleforberedelser. Og igjen skal vi snart runde av et fantastisk år og sette fyr på et helt nytt et. Men nå skal deigen tines. Den var litt for hard å smekke sammen kjeks med, så får vi håpe jeg kommer igjennom med steking i løpet av kvelden.

  • Publisert: 20.12.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • ER DU FERDIG MED JULEGAVENE?

  • Publisert: 19.12.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Med et stormende skritt så går det forferdelig fort. Innerst inne langt der bak så gjemmer denne julefølelsen seg veldig godt. Om den rekker å vise seg til tide, eller om den forsvinner sakte med årene, og julegleden ikke blir fullt så like spennende som da vi var små, det vet jeg ikke. Uansett, jul blir det i år.

    Det er ikke til å unngå og legge bort julen nå med det første. I hvert fall ikke når man er vokst opp med en sånn tradisjon i desember. Jeg er langt ifra den eneste, men gaver blir det i år også. Denne gangen var jeg ganske tidlig ute. Jeg startet vel sånn rundt den siste uken i november, og for bare to til tre uker tilbake så var alle gavene mine i boks. De jeg skulle gi bort riktig nok.



     

    Jeg kjenner på det nå. Veldig deilig å ikke ha det peset over seg hvor man må ut å jogge byen rundt for å finne den fine gaven til de man er glade i. Med andre ord kan julen og ferien bare komme, og det er ikke til å legge skjul på at det virkelig skal bli godt med langfri. Må bare puste og pese meg igjennom de siste tre arbeidsdagene, så kan jeg endelig slenge beina i senga og daffe rundt i pysjen hele julen mens jeg ser mange julefilmer. 

    Julegaver kan med andre ord krysses ut på listen, og nå er det bare å håpe at vedkommende som skal få disse overraskelsene blir glade. Julen handler riktig nok ikke bare om presanger, men helheten til julen. Men det er jo alltid stas med både å overraske andre, samtidig som man kan få et stort smil om munnen selv av den varmen andre vil gi oss. Nå kan jeg fokusere på alt annet som må gjøres. Men er du ferdig med julegavene?

  • Publisert: 19.12.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG KLIKKET INN OG SÅ NAVNET MITT

  • Publisert: 17.12.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    I løpet av dagen, som oftest på ettermiddagen eller når jeg har kommet hjem fra jobb, så går jeg alltid igjennom kontoer på de sosiale medier. Det er jul, og flere kjeder har satt i gang sine julekalendere hvor det er mulig å vinne mye fint. Selv legger jeg ifra meg et lite spor der det er muligheter for det - et såkalt lodd for å få være med i en trekning.

    I 2015 var jeg også innom flere julekalendere på nett, og da var jeg så heldig å vinne en komfyr. Jeg har også vunnet et par sko, og etter dette har jeg rett og slett hatt litt ekstra vinnerflaks. Etter at det ble et lite vinnerrush på meg, så har jeg hørt fra flere at jeg burde starte og tippe lotto. Hadde nok blitt millionær da, men har enda ikke kommet i gang med det.

    Tidligere denne måneden så var jeg så heldig å vinne bowling. Kunne ta med meg flere mennesker å ta en omgang med litt kulespilling. Får se om jeg får tatt noen slag i romjulen.

    Flere spor legger jeg ifra meg, og her en dag kom det et varsel. Jeg klikket inn og så navnet mitt. "Gratulerer som vinner av luke 12" sto det. Måtte blunke to ganger for å få det til å gå opp. Jeg hadde akkurat lagt meg til å sove da jeg så dette. Jeg hadde vunnet! Den heldige som ble trukket ut i deres julekalender var meg. Så i går kom denne lille og søte vesken til meg, og premien var veldig fin.
     


     


     


     


     

    Så søt ørepynt. Jeg hadde bare sett dem på bildet, og for å gjøre det litt ekstra stas så hadde butikken disse kom fra pakket dem inn i en søt liten gaveveske. Syns de var veldig fine, og selvfølgelig måtte jeg prøve dem også. Ville dem passe til meg, eller ble det helt feil? Skiftet ut med de andre jeg hadde i ørene, og fikk satt dem på. "Hmm", tenkte jeg - de passet jo veldig bra!
     


     

  • Publisert: 17.12.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ÅRETS JULETRE, 2017

  • Publisert: 16.12.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Julefølelsene begynner så smått å komme, og om bare en liten uke går vi inn i årets julenatt. Julen var ikke sånn som da jeg var liten. Gleden over adventstiden og romjulen var ganske stort, og smilet sto bredt, og maten ble spist fort for å være klar til nissen skulle banke på vinduet bak i hagen og snike seg opp på terrassen med den store gavesekken, mens Rudolf hadde punktert det ene hjulet sitt oppi bakken her hvor han sto bånn fast etter å ha fått en skikkelig krasjlanding. 

    Jeg og mine søsken er oppvokst med mange morsomme småhistorier rundt nissen, og selv uten han blir det fortsatt jul - selv om julefølelsen ikke er helt den samme nå. Men jul blir det også i år. Juletreet ble funnet frem og pakket ut her om dagen, og i går fikk vi endelig pyntet det. Et lite snev av smaken på jul kom plutselig, og her ser dere årets juletre i vårt hus.

  • Publisert: 16.12.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVORFOR IKKE GÅ SÅNN PÅ JOBB?

  • Publisert: 15.12.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • For en uke tilbake da det bare var noen timer igjen av et godt stykke arbeid før helgen smalt på, så ble jeg vist en liten snutt av noe som så veldig spennende ut å prøve selv. Årets nissefest var rett rundt hjørnet på den tiden, og på jobben ble det luftet en tanke om det hadde vært morsomt å gjøre det samme.
     


     

    Ja, for i dag har det vært nissefest både for store og små i barnehagen - og jeg har også sett på sosiale medier at det er flere barnehager som har hatt det i dag. Vi var med andre ord ikke alene, men vi var alene sammen alle oss i vår barnehage.

    Det nærmeste jeg kunne komme av å pynte meg litt for anledningen, det var å dra på meg julegenseren min, som også har vært prøvd tidligere. Stor stas er det for barna å snuse og røske litt i den store og røde nesen. Og det er også spennende å høre lyden fra de små bjellene når de rister i genseren.

    For å spore oss litt tilbake var det vel denne snutten av en ung dame som hadde ekstra langt hår. Hun hadde laget en frisyre som tok oppmerksomheten min, men hvor jeg også hadde en til på laget. "Hvorfor ikke gå sånn på jobb?" var en tanke vi fikk. Og dermed var planen å utføre tanken.
     


     

    Som dere ser så har håret vært oppsatt i dag. Veldig oppsatt også. Med glitter i håret kunne det nesten vært et juletre, og det var sånn jeg gikk på jobben under dagens høydepunkt for mange av barna. Etter endt arbeidsdag hvor det endelig er blitt helg, så kunne jeg ikke annet enn å prøve dette hjemme en gang til. Jeg rotet litt i julepynten jeg hadde, og surret inn litt glitter jeg fant, samt testet ut julekuler som jeg festet. Det eneste som manglet var at jeg farget håret grønt og en julestjerne i toppen.
     


     

    Med andre ord kan jeg vel si at det har vært en vellykket dag, med mange søte nisser. Kunne nesten ikke blitt en bedre slutt på arbeidsuken, og nå kan helgen komme - bare ikke la den fly så fort, for jeg trenger å lade opp batteriene til den siste arbeidsuken før en etterlengtet liten ferie smeller til. Ønsker dere en riktig god helg!

  • Publisert: 15.12.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG VÅKNET TIL FULL PANIKK

  • Publisert: 13.12.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvor skal jeg starte? I hvilken ende skal jeg begynne og fortelle fra, og i hvilken sjanger skal jeg vinkle det? Istedenfor at jeg skal gruble meg frem og tilbake så går jeg for den kjente og kjære skriverstilen min som jeg er så glad i. Om det er sakprosa, fortelling, kåseri eller en av de andre sjangerne, det vet jeg ikke. Bare la oss kalle den for "Pernilles skriverstil".

     For i dag var det ingen hvilken som helst dag. Det var allerede blitt onsdag, og vi er om bare et par dager halvveis igjen til et nytt år. Men denne dagen i dag hadde et navn, eller et tema, og det er at den 13. desember er markert som luciadagen. I dag skulle det markeres i barnehagen med at de eldste gikk i luciatoget, hvor det også var mulighet for barna til å kose seg litt ekstra på morgenkvisten sammen med foreldrene.

    Jeg hadde en vakt hvor jeg ikke fikk med meg så mye av dette, noe som gjorde meg ingenting. I natt var jeg også tydeligvis langt inne i drømmeland. Jeg hadde en drøm hvor jeg var i en barnehage, men mer klarer jeg ikke å beskrive da jeg ikke klarer å få noen ord ut av bildene som sitter i hodet. Det var i det minste en fin drøm, og ganske spennende også.

    Men så skjer det. Jeg våknet i full panikk! Jeg visste at jeg startet på jobb klokken kvart over åtte. Jeg pleier alltid å ha både en og to og tre klokker som plinger på meg på morgenkvisten, sånn at jeg skal få litt tid på å våkne om morgen. Men hvor var egentlig disse alarmene blitt av? Jeg kan ikke en gang huske at jeg hadde hørt dem, for så å ha slått dem av. I min villeste fantasi eller hukommelse hadde jeg ingen anelse om hva som hadde skjedd.

    Kanskje ikke så rart at jeg spratt ut av sengen i en superfart da det bare var tre kvarter til jeg startet på jobb. Er det noe jeg virkelig hater så er det å ha dårlig tid. Og du kan jo si at det virkelig var varmt i jernet, samtidig som pulsen slo i en superfart når jeg hadde forsovet meg en hel time! Jeg så for meg at jeg skulle komme for sent på jobb for aller første gang. Heldigvis satte jeg på torpedofarten og var ute av huset et kvarter etter at jeg våknet.

    En fordel var det at jeg har den veien jeg har til jobb. Strekningen er ikke allverdens lang - kun maks ti minutter på sykkel, eller tjuefem minutter å gå. For å klare og rekke frem til jobb med et litt småvondt kne med en liten skade som jeg pådro meg på jobb i går, så slang jeg meg på sykkelen i håp om at det ikke var glatt. 

    Med null tegn til den mest stressende morgen jeg har hatt, så rakk jeg å komme meg på jobb i tide. Ja, jeg var der til og med før jeg startet. Det er ganske godt jobbet etter en slik morgen. Håper bare ikke at jeg får flere slike dager. 

  • Publisert: 13.12.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Å SETTE MEG SELV I KNIPE

  • Publisert: 11.12.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Som et stort smell fra en klar himmel så var vi plutselig her igjen. Startskuddet for en ny uke ble fyrt av for flere timer siden, og nå skal det sies at jeg sitter her i kveld og gjesper på nesten alle inn- og utpust. Hva er det som egentlig skjer? Hvorfor er det sånn at man blir fortere sliten når det så mye mørkt ute? Solen som pleier å varme er ikke til å se så ofte lenger, og det er vel derfor søvndyret åpner seg mer og mer både hos meg og mange andre. For jeg er vel ikke alene?

    Ikke sliter jeg bare med trøttheten som svever over meg. Jeg har også klart å sette meg selv i knipe. Riktig nok ikke noe som er farlig, men som irriterer meg over at jeg ikke klarer. Det skal sies at slike oppgaver som jeg holder på med er ganske enkle å gjøre. Og det er jo det når man kan det - og jeg klarer jo dette her.

    Men hva gjør man når alt stopper opp? Jeg kan sitte med dette foran meg samtidig som jeg irriterer meg helt rød over at jeg ikke får det til. Og alt dette på grunn av det lille hodet. For sannheten er at alt sitter i hodet, og jeg vet så godt hvorfor ting er som det er, og hvorfor. Likevel klarer jeg ikke å dele tankene ut for å få et resultat.

    Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor skal slike kniper oppstå? Har du noen gang opplevd noe av det samme? Du skal for eksempel skrive et kapittel i en bok. Du har tankene og handlingen tydelige og klare i din store database - hodet. Men så stopper hele kapittelet under tittelen opp fordi du ikke klarer å formulere deg godt nok igjennom fingerspissene og ned på papiret.

    Uansett hvor mye jeg grubler over en klo med knipen, så skal jeg gjøre så godt jeg kan. Ser for meg at hodet vrenger seg og det kommer noen stygge gloser - som heldigvis ingen andre kan høre. Men jeg er vel ikke den eneste som kan ha det sånn?

  • Publisert: 11.12.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • MEN DER GIKK JEG PÅ EN SMELL

  • Publisert: 08.12.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet når vekkerklokken ringer både en og to og tre ganger om morgen? Den første før klokken seks, og de to andre ikke så lenge etterpå. Hverdagen er fylt opp med slike lyder. Til samme tid hver eneste gang. Det skal sies at det kun blir rundt syv timer med søvn hver eneste natt, så nå er det endelig godt at det er helg sånn at jeg kan ta igjen den tapte energien jeg har mistet.

    Jeg skal heller ikke legge skjul på at det var godt å kunne slenge seg på sykkelen for å reise hjem etter jobb i dag. Jeg hadde faktisk glemt at jeg hadde rullet til jobb i dag, så jeg var på vei til å trampe mine føtter langs veien. Da snøen begynte å legge seg og isen kom, så tok jeg rett og slett ikke sjansen på å tryne igjen. Jeg gjorde det i fjor, og det var en gang for mye.

    Men for å være ærlig så har det faktisk vært veldig deilig å labbe frem og tilbake til jobb - selv om jeg kunne ha dratt frem tohjulingen. Det har på en måte vært min friske egentid, helt for meg selv. Jeg har kunnet la tankene svirre fritt, og bare gått og gått den tiden det har tatt. Men det skal sies at det går over halvparten så fort med litt ekstra fart, så nå håper jeg at jeg kan sykle resten av dette året. La isen og snøen holde seg unna!

    Over på noe helt annet så kan jeg overraske dere som ikke vet det allerede, for i dag er det nemlig fredag. Ja, nå er det endelig helg, igjen. Bare la den ikke gå like fort som den pleier. Bruk litt ekstra tid denne gangen, og neste gang. Og alle de andre gangene etter det. Ikke fly like fort som du pleier, for jeg vil ha nok tid til å kunne slappe av og samle ny energi til en ny og verdifull uke på jobb sammen med de fantastiske menneskene som jeg er så glad i. Ja, for jeg er faktisk det. Ville ikke vært på en annen plass for å gjøre et stykke arbeid.

    Siden fredagen er her igjen så skal den brukes til å kose seg med håndball. Jeg har gått glipp av mange kamper nå i høst, og egentlig det siste året. Jeg har rett og slett ikke hatt like stor interesse for å få med meg kampene som har gått på tv, men når VM for håndballkvinnene startet for bare noen dager siden så kom gleden for sporten tilbake.

    Så nå i juletiden er det mye fokus på håndballen. Spesielt på de norske spillerne. Og i kveld er ingen unntak. Norge gikk av med en overlegen seier i går, og i kveld er det en stor og spennende kamp som står for tur. Mariusoverdelen, de nye draktene til Norge, skal møte nabolandet, Sverige. Jeg har en følelse på at det kan bli en spennende kamp, men håper at vi går av med seieren.

    En annen ting er at jeg ville vise dere noe. For det har seg nemlig sånn at jeg dro rett avgårde etter jobb i dag. Kjørte avgårde for å få tak i noe materialer, som det hadde vært spennende om vi hadde fått bruk for, eller gjort noe med. Vi får se hvordan det går. Men uansett ble jeg med lillebror som skulle kjøpe seg nye sko, noe han trengte. Vi dro innom XXL - en stor butikk som har mye spennende på et sted.

    Det er ikke lett å bare gå rett igjennom og forbi alle hyllene og stativene som er der. Om du ikke skal ha noe så er det alltid noe å se på - og jeg skulle bare se, for jeg skulle jo ikke ha noe. Men der gikk jeg på en smell! En ganske stor smell også. For jeg kunne ikke gå ut av butikken før jeg hadde dratt kortet. Og hva var det jeg egentlig dro kortet på?
     


     


     

    Ja, det ble nye sko. Helt sporadisk og ikke i mine tanker før jeg labbet inn inngangdøren deres. Men det var da jeg gikk forbi den store skoavdelingen da jeg plutselig kom på en grunn for å kjøpe seg nye sko. Når jeg tenker meg om så har jeg en del sko, og om jeg kan innrømme det så syns jeg mange sko er fine. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne kjøpt flere par av ulike typer bare fordi jeg syns dem er fine.

    Men sko må også brukes, og denne gangen hadde jeg en god grunn for å ta med meg disse hjem. Jeg har lenge tenkt på at jeg gjerne skulle ha funnet meg noen nye fotlabber som jeg kunne bruke på jobben. De skoene jeg har stående der nå, og som jeg bruker hver eneste dag, det er de gamle håndballskoene mine. Det er nå snart fem år siden jeg valgte å slutte og spille håndball, så de er nokså gamle og veldig godt brukt. Jeg brukte dem til og med et par år før også, så med det så er de svarte og rosa nikeskoene nedgått.
     


     


     

    Merket er av ukjent type, et merke jeg aldri har vært borte i og som jeg aldri har hørt om. Jeg kom tilfeldig over disse skoene da jeg så dem plassert i stativet sitt på veggen. Jeg syns mønsteret var ganske kult, men for min del var det fargen som trekte min oppmerksomhet. Jeg klarte ikke bare å gå forbi, og måtte derfor stoppe opp å ta en nærmere titt. Og sålene inne i skoen var også god å gå på.

    Du kan med andre ord si at det ble nye sko på meg. Jeg kom inn tomhendt, men gikk ut igjen med en eske under armen. 

  • Publisert: 08.12.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • KAN VI IKKE LAGE PEPPERKAKEHUS?

  • Publisert: 07.12.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Jeg hadde lagt de store planene for gårsdagen da jeg endelig var ferdig på jobb. De siste dagene har jeg kjent ekstra på hvor sliten jeg egentlig er, og har prøvd å ta meg en pause fra hele hverdagen hvor jeg kunne ta meg en ettermiddagshvil. Tirsdag kveld la jeg opp kabalen til at "Når jeg komme hjem fra jobb i morgen, da skal jeg ta meg en såkalt høneblund - eller en liten hvil på øyet." 

    Dette skjedde aldri. Eller jeg fikk nærmest ikke tid til det. For rett etter jobben var det ut på farten, og jeg fikk ikke landet ordentlig før jeg skulle legge meg i går kveld. Det var nemlig sånn at min lillesøster og jeg tok oss en tur på butikken, og bak i mitt lille hodet skulle jeg ikke kjøpe noen ting. Det var før lillesøster fikk overtalt meg til å gjøre noe veldig koselig.



     


     


     

    På butikken gikk jeg på en skikkelig smell. Vi kom over noen små og søte esker som var rød med dekor på. De så ganske fine ut, ja så fine at vi ikke klarte å gå forbi uten at jeg ble fristet av tanken hun kom med. "Kan vi ikke lage pepperkakehus?" Jeg gikk inn i for en grunn, og det var at jeg ikke skulle ha noe. 

    Det er sjelden jeg går ut av matbutikken tomhendt. Jeg tar ikke turen dit ofte, men tar en runde i hyllene om det er noe jeg trenger, eller som jeg har lyst på. Men så er det nå plutselig desember, en måned som handler spesielt kun om en ting - julen. Med årene har det blitt mindre og mindre julestemning, så der og da tenkte jeg "Hvorfor ikke sette sammen et pepperkakehus for å få smaken på julen?" Og for den sosiale biten så var det jo ekstra hyggelig å sitte sammen for å gjøre noe sammen.
     


     


     


     

    Det skal sies at vi startet sent med å komme i gang, ettersom idéen plutselig spratt ut på en helt vanlig handlerunde. Jeg var litt redd for om jeg klarte å komme meg i seng. Om jeg klarte å komme i havn for å bli ferdig med juleaktiviteten med en gang, eller om jeg måtte fortsette dagen etter.  Vi hadde tross alt slått det nokså langt ut hvor vi hadde både nonstop og seigmenn til å dekorere med - samt glasur i et par farger.

    Men vi satt nå der, helt for oss selv med julemusikken i bakgrunnen. Skulle nesten tro julestemningen kom i havn da. Fikk kanskje en liten smakebit av høytiden som vi nå er inne i, eller som er rett rundt hjørnet. Om stemningen ble værene igjen etter dekorasjonen av pepperkakehus, det var en annen sak.
     


     


     


     


     


     


     

    Alt i alt ble det en vellykket kveld som vi klarte å komme oss igjennom. Den eneste ulempen var at jeg gjerne skulle startet litt tidligere på kvelden sånn at vi hadde hatt tid til å være helt avslappet og kunne nyte aktiviteten enda mer. Det ble såpass sent at det bare var å komme seg i seng når kakehuset sto ferdig. Så nå kan det dufte et lite snev av pepperkakelukt igjennom julen.
     

  • Publisert: 07.12.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • KRØLLER I HÅRET

  • Publisert: 04.12.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Med et nokså lite pust i nakken så var vi plutselig her igjen. Kan noen prøve og fortelle meg hvor to slike fridager av en helg blir av? Er det noen som har en anelse på hvorfor de forsvinner like fort som dem kommer? For å si det sånn - jeg var ikke klar da klokken min vekket meg første gangen allerede før seks til morgen i dag.

    Men gårsdagens helg er nå forbi, og den ble avsluttet med både sammenslåing av familiebursdag og håndballjentene senere på kvelden. I går måtte nemlig finstasen på, etter et eget ønske fra min side. Det er ikke ofte det er bursdager for min del, og det er heller ikke mange anledninger til å ta på seg finstasen fordi det er noe ekstra spesielt.

    Jeg slapp heldigvis å endevende klesskapet mitt for å finne ut av hva jeg skulle ha på meg, selv om jeg har en haug av kjoler og pene topper som jeg sjelden får brukt. Kjolene fikk henge i fred denne gangen, og jeg kjørte heller den mer "rocka" stilen. Noe mer i den røffere duren. For når det nå var bursdager og familie skulle samles, da gikk jeg for skinnbuksa og den glitrende overdelen - samt krøller i håret.

    Det skal sies at gårsdagen er historie, og igjen kan jeg legge flere minner bak meg. Riktig nok ikke de største minnene denne gangen, men det lille ekstra som skjer en sjelden gang er verdt å ta vare på. Så med en fin uke bak oss så kan vi nå ønske en ny og flott uke velkommen!

  • Publisert: 04.12.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JULEMUSENE MINE FIKK EN PLASS

  • Publisert: 01.12.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     


     

    Uansett hvor mye jeg har lyst til å finne frem denne pauseknappen hvor jeg har lyst til å sette tiden litt på vent, så er det faktisk ikke noe jeg kan gjøre med å la verden stå stille. Stå stille bare en liten stund. Det hadde vært deilig å få en pust eller to ekstra i bakken, hvor jeg selv føler at alt flyr høyt over meg og jeg må kjempe for å holde det nede.

    Men da jeg våknet til morgen i dag var det ikke bare en helt vanlig fredag. Siste arbeidsdag før en etterlengtet helg var det, men det var noe mer med denne dagen i dag. Utrolig nok har vi rullet oss over til desember. Det er nå offisielt julemåned, og kun noen få uker til jul. Det skal sies at jeg ikke hadde fått noen form for julefølelse da øynene bikket opp til morgen i dag.

    Vi har til og med hatt en liten adventssamling med de flotte barna på jobb i dag, men likevel har den ikke sunket inn. Jeg hadde jo trodd at julefølelsen kom når snøen ble liggende på bakken - uansett hvor mye jeg misliker den. Men et lite lag av dryss med snø får være nok, så lenge det ikke kommer mer. Julestemningen kommer vel etter hvert.

    Jeg er jo enig med at snø og jul hører sammen, og jeg kommer meg ikke unna den med det første. 
    Vel hjemme fra en fin arbeidsuke i dag så kan det sies at jeg ble litt rastløs etter at jeg hadde kastet fra meg tingene mine. Jeg hadde rukket å senke skuldrene, men plutselig sto jeg der med støvfillen i den ene hånden og sprayen i den andre labben.

    Og plutselig var jeg i gang. En hel og grundig julevask av rommet ble det ikke, men dro over noen støvkorn som ikke fikk lov til å bo hos meg lenger. Jeg visste også at jeg ville ha opp julestjernen min i år også, og hadde i grunn ikke planer om store julepyntingen i år. Og det ble det heller ikke - bortsett fra at julemusene mine fikk en plass i vinduskarmen denne julen, samt et søtt par. Så, nå kan adventstiden bare starte, så får vi se hvor mye julestemning det blir. Syns det bare blir mindre og mindre av det for hvert år.

  • Publisert: 01.12.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • GLEDEN BLE STOR DA VI ENDELIG FIKK MØTES IGJEN

  • Publisert: 28.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Så ble ikke starten på uken sånn som jeg hadde tenkt meg, og heller ikke sånn som den ellers pleier. Jeg hadde hele helgen foran meg til å samle krefter, men også kvitte meg med de små trollene som hadde kommet innenfor immunforsvaret mitt og erobret en hel sulamitt som hadde eksplodert. Det føltes nemlig litt sånn opp i det hele.

    Med tanke på at dagen i går ble den fjerde sykedagen på rad, og jeg først var tilbake til den normale hverdag i dag, så har jeg gått rundt og tenkt litt at det bare er mandag i dag. Det er som oftest den dagen som kommer etter en frihelg, og når alt ikke går på skinner så blir man litt rar. Og først da skjønner man hvorfor vi eier rutiner. Det går som regel rundt når man har noe å følge.

    Men uansett - mandagsfølelsen i boks, på en tirsdag, og endelig tilbake på jobb. Det skal sies at det er deilig å slappe av når formen ikke er på topp, men når du først kommer tilbake legger du merke til hvor mye du har savnet arbeidet ditt. I hvert fall er det sånn med den jobben jeg har, hvor jeg er omringet av flotte og fantastiske barn, samt sprudlende og gode kolleger. Hva jeg skulle gjort uten dem? Det vet jeg nesten ikke selv.

    På plass igjen var jeg i det minste, og godt var det å se både de og stedet som man legger et stort stykke arbeid i. Riktig nok var det en stille og rolig morgen da jeg ruslet inn på morrakvisten, akkurat sånn som det ofte pleier å være. Og disse dagene er det bare å nyte når man har dem. Så smått etter at jeg har kommet meg til hektene igjen og får gjort mine arbeidsoppgaver, da begynner det å komme flere barn.

    Tilfeldigvis står jeg ute i gangen da det kommer et til barn som vil være med å leke sammen med oss i løpet av dagen. Jeg hører dørklinken bli dratt i, og gjennom dørens karmer står det et lite, men stort barn klar for en ny dag. Gleden ble veldig stor da vi så hverandre og møtte blikkene. Den ble faktisk så stor at jeg ble overveldet med klem og et stort smil. 

    En slik velkomst skulle det vært enda flere av - selv om det finnes mange av dem, for de som er glad i å starte dagen på denne måten. Det var så godt å se, og for meg var det ekstra godt å være tilbake. Litt i ettertid fikk det meg til å gå inn på en tanke. En tanke som viste tegn. Jeg hadde ikke vært på jobb siden torsdagen, bare en liten tur før jeg følte at formen sklei helt ut. 

    En tanke kan inneholde så mye, og ord kan beskrive følelser. Men denne følelsen her var helt fantastisk. For å bli overveldet med en stor og varm klem når man endelig er tilbake etter noen sykedager, det er det som sier noen om, men også viser hvor mye barn legger merke til. Jeg var tydeligvis savnet av dette barnet, og gleden ble stor da vi endelig fikk møtes igjen!

  • Publisert: 28.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • LA MEG FÅ PUSTE NORMALT IGJEN

  • Publisert: 26.11.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Flere meter med papir, og enda flere enheter med dorull har blitt kastet rett bort. Eller, nyttig har den i hvert fall hvert, men om det har hjulpet så mye? Det er vel en annen kategori. For det hele startet med en morgen hvor halsen var litt sår, og etterpå ballet bare alt på seg. Og da var det gjort.
     


     

    Mitt store ønske da jeg valgte å forlate jobben på torsdag, for så å pleie helsen på fredag hjemmefra, det var at jeg skulle være frisk og opplagt til helgen som jeg hadde foran meg. Jeg hadde riktignok ingen planer tapetsert på listen, men så for meg en helt vanlig helg som det ellers pleier å være.

    Men hva skjedde så? Jo, nå sitter både du og jeg og alle dere andre her. En søndag, og siste dagen av helgen. Disse fire dagene hjemme har gått veldig fort, men likevel er jeg ikke noe bedre. For formen? Ja, den er ikke stort å skryte av for å si det mildt. Forkjølelsen har virkelig satt seg godt plantet, og ikke på det beste stedet for å si det sånn.

    Alle vet at vi har et veldig stort behov for å puste. Å puste er det som holder oss i livet, og når det da blir vanskeligheter for å gjøre dette selv, ja da blir hverdagen tung. Gjennom hele dagen går jeg rundt og gaper. Munnen min er i hvert fall ikke lukket, og det klarer jeg heller ikke. Et sted må jeg jo trekke inn ny oksygen, samt å kvitte meg med det innvendige avfallet - karbondioksiden.

    Å ha problemet trykket godt plantet i ansiktet er heller ikke noe å anbefale. Ikke over en lenger tid. Kroppen blir sliten av det, og jeg visste ikke at systemet i kroppen klarte å hoste opp så mye plager i den bitte lille nesten. Dette har også tilført at hodet føles tyngre ut enn det er, og jeg gjør ikke stort annet og å prøve og samle ny energi fra sengekanten.

    Det var ikke en sånn helg her jeg så for meg. Heldigvis har nesesprayen vært til hjelp - hadde det bare ikke vært for at den holdt plagene i sjakk i mer enn fem minutter. Forkjølelsen har virkelig gått til angrep, og det på et av de verste stedene man kunne tenke seg, nemlig den søte og uskyldige nesen. La meg få puste normal igjen!

  • Publisert: 26.11.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅR DU MÅ KASTE INN HÅNDKLE

  • Publisert: 24.11.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Natt til i går var ikke akkurat den beste natten. Til vanlig klarer jeg å sove sammenhengende fra i det jeg går inn i drømmeland og til jeg blir vekket eller våkner av meg selv igjen. Men da jeg våkner bare noen timer etter at jeg har sovnet godt inn natt til i går, da vet du at noe ikke stemmer.

    I dette tilfellet meldte kroppen om uttørring. Jeg trengte væske, og jeg var ikke oppe bare en gang på de timene jeg trengte å ligge på lading til en ny dag på jobb. I ettertid kom jeg til å tenke på at dette ikke er vanlig for min del, og det viste seg i å stemme at det var et tegn på at noe var på ferde.

    Så begynte klokkene å ringe, og alt var som det skulle. Bortsett fra en ting. Jeg kjente rusk i kroppen. En litt ubehagelig følelse av at halsen ikke var sånn som den pleide. Et eller annet rusk hadde sniket seg inn i løpet av natten. Det var sånn vondt som det blir på starten av en forkjølelse. 

    Likevel dro jeg på jobb, for dette var jo bare små bagateller for helsen min. Jeg tåler veldig mye, og det er derfor mye som skal til for å slå meg ut. Jeg jobber heller ikke på en arbeidsplass hvor man kan sette seg ned å ta seg en pust i bakken, når barna er høyt oppe og trenger deg. Likevel klarte jeg meg noen timer.

    Det skal sies at jeg elsker jobben min, og jeg trives veldig godt. Men når du må kaste inn håndkle og sette ned foten, da er ikke helsen på topp. Jeg fant ut at det var best å gjøre det sånn, for ikke å pine kroppen igjennom et godt stykke arbeid på halvt gir. Derfor har det blitt hjemmedag i dag for å kunne slappe av og samle krefter igjen.

    Store deler av denne dagen, eller lettere sagt hvert eneste minutt, så har jeg gått rundt og snufset. Ja, til og med nyst opp noen basselusker. Med andre ord så er det ingen dans på roser av å være forkjølet, i hvert fall ikke når det setter seg godt plantet i nesen. Nesen er et av de plagsomme stedene å få en "løs skrue" på - i hvert fall hvis du blir skikkelig tett og vanskeligheter for å bruke apparatet til å puste med. Så nå håper jeg kan sove den dårlige formen av meg, og at det blir helt borte i løpet av helgen.

  • Publisert: 24.11.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • KONG VINTER HAR TATT SEG EN TUR

  • Publisert: 22.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet når du trenger litt tid for deg selv, når du legger vekk alle tankene i håp om å kunne senke skuldrene litt mer enn de normalt er. De siste tre dagene har det nesten flommet over med tanker og idéer til tekster jeg har hatt lyst til å skrive. Det har nesten boblet litt over, men det har bare vært et lite problem - jeg har ikke orket å stokke sammen ord.

    Det er rart det der hvor avhengig man blir av noe. For snart ni år siden startet jeg denne plattformen, og jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første. I over en veldig lang periode har jeg vært opptatt av å kunne dele ord med dere der ute hver eneste dag. Jeg var nødt til å finne inspirasjon over noe morsomt jeg kunne formidle en gang i døgnet. 

    Men etter å ha gjort dette over flere måneder så tappet det meg for energi. Det tar virkelig på å kunne produsere nyttige og underholdningsrike tekster, selv om det er mye jeg holder tilbake også. Men likevel er det mye som ligger ute på denne bloggen, og som dere har lest og vet om.

    Jeg måtte rett og slett trappe ned. Sette foten litt i bakken om jeg så skulle klare meg igjennom hverdagen. Jeg misunner litt av de som får til å dele mer enn et innlegg om dagen, og jeg gjorde det selv når denne bloggen ikke var så seriøs som det den er nå. Denne plattformen er nå blitt en del av meg, og jeg klarer meg ikke uten. Å skrive og dele tanker er noe jeg fortsatt vil drive med.

    Men over til noe helt annet. Det var plutselig blitt onsdag, og nå går det skremmende fort mot helg - igjen! Vi begynner å gå mot slutten av enda en måned også, og igjen sto jeg opp tidlig på morgen for å gjøre det jeg ellers må og har lyst til før en dag på jobb. Det tok litt tid før jeg så dagens "lys" så tidlig, men sjokket ble stort!

    For hva er det jeg ser? Er det virkelig det jeg vet det er? Jeg måtte blunke et par ganger ekstra, gni meg i øynene og gape litt ekstra høyt. Jeg sto foran vinduet, det iskalde vinduet når jeg la hendene mine inntil. Jeg fikk bare lyst til å hyle. Brøle av full hals. For ute var det fullt kaos, og hele meg følte seg syk og dårlig. Ja, for det er faktisk det som skjer når snøen viser seg og vil komme på besøk.

    Det nærmest lavet ned med utallige snøfnugg. I hvert fall var det så mye for meg som ikke er spesielt begeistret over slikt vær. Jeg skulle gjerne hatt denne bryteren lett tilgjengelig. Den klossen som jeg bare kan klaske en finger på for å få skrudd av snøværet. Men dessverre er nok ikke jeg en slik eier som har investert en sånn bryter hos meg. Skulle gjerne hatt en da!

    Så i hele dag har jeg irritert meg grønn over dette været, og det stoppet ikke med det første å dale ned med snø. I løpet av natten var det faktisk kommet veldig mye. Så mye at jeg måtte labbe meg fremover i snøen på vei til jobb. Og det var ikke så store forskjellen på vei hjemover i dag. Brøytebilen hadde heldigvis vært ute og gjort jobben sin noen steder, og med store området med snø så vil det nok ta litt tid å få måket bort alt.
     


     


     


     

    Oppi all sorgen over at kong vinter har tatt seg en tur på besøk, så skal det sies at jeg ble litt mer lykkeligere der jeg gikk småsur hjemover fra jobb i ettermiddag. I utgangspunktet stoler jeg lite på været som blir meldt, og jeg leser aldri værmeldingen. Så været, det tar jeg som det kommer, og er forberedt på alt. Selv om jeg ikke liker snø da. Er det muligheter for å stryke ordet snø fra listen?

    Men på hjemveien kunne jeg kjenne et tegn av lykke. Et lite stikk som ga meg håpet tilbake. Det var noe som danset ned fra himmelen, og mye av denne dagen har vi sett at snøen har dalt ned. Men dette var ikke snø, og jeg kunne heller ikke se det. Jeg bare følte det av det jeg kjente. Det var nå gått over til så smått å begynne og regne i ettermiddag, så nå gleder jeg meg bare til en bar vinter igjen.

    Snø er fint for barn og lekens skyld, og at det blir lysere når mørket senker seg. Men ellers er vinteren helt pyton for min del. Jeg liker den ikke, og det har jeg vist uttrykk for før. 

  • Publisert: 22.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • NÅR DET BLE NOE I GLASSET

  • Publisert: 18.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Da jeg for kort tid siden, om det var uken før eller en dag tidligere denne uken, bestemte jeg meg for å ta et skippertak og kaste meg i lasteplanet. Dette var planlagt en stund, og veldig tidlig bestemte jeg meg for ikke å bli med på bølgen av å komme meg ut.

    Om jeg ikke husker feil, så har jeg droppet julebordene de siste to årene. Om det er fordi det har blitt litt vel mye, eller om jeg ikke har orket, det vet jeg ikke. Men jeg ble enig med meg selv at jeg skulle prøve meg i år, bare for å vise at jeg ikke er helt på utsiden av sånne sosiale settinger. For jeg stenger meg veldig mye inne når det kommer til sånt.

    Årets julebord var i går, og jeg fikk dratt kroppen min ut for å være sammen med de andre. Dagen før hadde jeg funnet frem julekjolen, som jeg ikke har brukt på et par år tror jeg. Jeg kom meg i hvert fall inn i den, og et skopar fikk jeg skrapet sammen sånn at jeg skulle ha noe på føttene for kvelden også.

    For å avklare det, så er jeg ikke et festmenneske, og er som oftest aldri ute. Jeg har enda ikke latt meg rive med for å være en kveld ute på byen, og føler heller ikke at jeg er sånn. Men julefest ble det uansett, og det gikk bedre enn forventet.

    For anledningen hadde jeg tenkt at det skulle være en stille og rolig kveld, så julebrusen ble med meg i vesken for anledningen. Jeg hadde ikke planer om å drikke, for jeg er egentlig ikke en sånn person som absolutt må ut hver helg eller noen ganger i måneden for å ta meg et glass med prosenter. Alkohol er ikke noe jeg må ha for å få en festfølelse for å si det sånn. Jeg klarer meg fint uten.

    Da vi ankom festlokalet, som for seg var fint pyntet akkurat sånn som det var, fikk vi velkomstdrinker. Og det var her jeg røyk på en smell. I hånden fikk jeg plassert en musserende vin, og da var det gjort. Og det ble ikke bare det ene glasset med en fyldigere drink, hvor man blir tilbudt enda litt til og ikke har hjertet til å si nei.

    Men etter en vellykket kveld med god tapas, flotte og pen pyntet kolleger, god stemning og underholdning, så ble det en lenger kveld enn planlagt. Årets julebord er nå over for denne gang, og her sitter man igjen med et minne sammen med alle de man er glad i.
     

  • Publisert: 18.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DET PLAGER MEG

  • Publisert: 16.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvordan ser egentlig en dag ut hos meg? Hva slags innhold er det jeg fyller dagene mine med? Når jeg tenker over disse spørsmålene så finner jeg ut at dagene mine er nokså rolige og kjedelige. Og da er det kanskje noen som tenker "Men å jobbe i barnehage er vel ikke akkurat så rolig som kontorarbeid i et aleneselskap?". Å nei, det er det langt ifra, og jobbedagen er som en berg-og-dalbane hvor man aldri får holde seg helt i ro.

    Det skjer noe konstant hele tiden, og det er alltid noe å henge fingrene i. Du gir barn oppmerksomhet og omsorg ved å være tilstede. Være sammen om å spise. Delta i barnas lek eller være oppmerksom på at de får utfylle sine kunnskaper igjennom leken med andre barn. Kanskje må du inn å veilede om deres handlinger skulle skeie litt ut, eller at du må bygge opp en lek eller aktivitet fra bunn for at de små skal kunne handle videre. Dette er bare noen pekepinner på det vi gjør.

    Du må gå inn i krangler for å løse konflikter. Noen slosskamper er enklere å gjøre opp for seg enn andre, men du må også være oppmerksom på om leken skulle gå fint for seg. For barn kan være skumle, og barn er skumle. For du vet aldri hva dem finner på om du snur ryggen bort et lite sekund eller tre. 

    Jeg husker godt jeg hadde ryddet et rom for leker, og det gjorde jeg flere ganger i uken. Det var fint og ryddig, men det var bare å nyte de minuttene hvor alt fikk stå helt i fred. For da du endelig hadde fått alle lekene på plass og alt rot bort fra gulvene, ja da risikerte du at alt ble dratt ut like fort som det kom på plass der det skulle være.

    Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi går rundt og plukker opp søppel eller annet bøss, rydder i rotet og styrer og ordnet. Det er bare sånn det blir når man er mange mennesker på et sted, sammen. 

    Barnehagelivet er rett og slett helt topp, for dem som liker innholdet av hverdagen og ordningen som man følger. Det finnes selvsagt ulike ordninger man kan gjøre, og som gjør hverdagen lettere. Men så lenge man har en "plan" på hvordan dagen skal gå, så går det meste av seg selv ellers. Kanskje ikke alltid. Men gjennom dagen kommer man seg nok uansett.

    Selv om man trives med det man gjør, og det man har rundt seg, så er det fortsatt noe som plager meg. Det plager meg veldig. I hvert fall i de rommene når jeg først får kommet inn på tanken og får tenkt over det. For det er ingen hemmelighet med at jeg er oppvokst med mine problemer - eller utfordringer hvis jeg kan si det på en pen måte.

    Det er mange som kjenner til min historie, og det er mange som vet hvordan jeg har hatt det i min oppvekst (om du vil finne ut hvorfor, klikk her). Om diagnosen kan ha satt igjen noen spor, det vet jeg ikke. Men jeg er nå den jeg er hvor jeg er ganske stille og forsiktig av meg. Jeg står aldri foran en stor forsamling og prater høyt for flere mennesker. 

    Jeg er ikke den som tar ordet først for å si det sånn! Det er ikke jeg som leder mannskapet fra øverste hylle og skriker ut av den høyeste stemmen jeg har. Jeg kan rope og hyle når jeg er hjemme, men ikke ellers andre steder. Jeg har dialoger og kommuniserer i hverdagen. Men da tanken plutselig slo meg, så skulle jeg ønske jeg klarte, eller hadde vært litt mer pratsom. 

    Jeg prater rett og slett ikke mer enn det jeg trenger, og jeg er veldig dårlig til å dele tanker. Er det fordi jeg har mistet så mange år av den sosiale biten med jevnaldrende mennesker? Vet jeg rett og slett ikke hvordan man skal "oppføre" seg når man kommuniserer muntlig med hverandre i en sosial setting? Jeg har selvfølgelig en del tanker om dette, men syns det er vanskelig og la det som svever oppe i topplokket til å få det frem og ut. 

    Tankene jeg går rundt med, og som kommer sterkere frem en gang i blant, er ikke sånn at det plager meg så mye at det går utover livet. Det er bare sånn jeg er, og det er nok godt for miljøet og ha noen stille og rolige mennesker også. Alle er jo ikke like. Og om alle hadde vært det - ja, da hadde vi ikke klart å utfylle hverandre sånn som vi gjør i dag.

  • Publisert: 16.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DU KAN TRO JEG BANNA OG SVARTA

  • Publisert: 14.11.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke nok med at jeg nå har følt meg sliten i en liten stund, men den energien som har vært dratt ut av meg har virkelig vært et stort tegn på at noe har vært på fære. Det har alltid vært noe å henge fingrene i, samtidig har det konstant vært noe å tenke på. Tankene spinner villt, og ord står aldri stille.

    Jeg føler bare for at jeg vil dele masse ord. I det minste skrive. Brette ut en haug av bokstaver som skal stokkes om. Men en sperre gir en stopper for det jeg virkelig vil. Fingrene flyr ikke like fort over tastaturet bestandig, og noen ganger er det helt dødt - uansett hvor mye man vil ha ut. Det har gått i ett av tanker i det lille hodet, men energien har ikke vært sterk nok til å utføre handlingene igjennom fingerspissene.

    Men du kan jo ikke tro at det ble noe bedre da jeg våknet opp til morgen i dag. Jeg hadde klart å rulle meg ut av sengen, uansett hvor mye jeg ville bli liggende under dynen. Fått kastet på meg noen klær, samtidig som jeg hadde fått hevet i meg noe mat. Men så gjorde jeg noe som jeg sjelden pleier om morgningen. Jeg dro opp persiennen for å få "lyset" inn gjennom vinduet.

    Men det skulle jeg ikke gjort. Du kan tro jeg banna og svarta utover hele huset. Ja, nabolaget også, og kanskje resten av verden. Hva var det jeg så? Jeg måtte blunke et par ganger for å dobbelsjekke synet mitt. Det var mørkt ute der jeg stirret forskrekket ut av vinduene klokken syv om morgen, og en fin dag kunne ikke skimtes av det jeg så.

    Eller, en fin dag ble det jo. Men bakken var ikke den samme, og ned danset snøen. Ordene som herjet inni meg vil du ikke vite hva var, for du kan bare tenke deg selv hvilke gloser som hoppet ut. Årets første snøfall denne vinterstid har nå vist sine spor, og jeg håper for all del at den forsvinner like fort som den kom. Med andre ord - nå vet du at jeg ikke er glad i snø!
     

  • Publisert: 14.11.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVA SKAL DU GI EN PAPPA SOM HAR ALT?

  • Publisert: 12.11.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg glippet øyene opp tidligere på dagen, kunne jeg myse solen skinne igjennom vinduet. Jeg hadde en litt rar stemning rundt meg, noe som fortalte at det ikke var en helt vanlig dag. Men søndager er jo kjent for å være den stille og lateste dagen i uken, så jeg tenkte ikke så mye mer over det der jeg lå godt pakket inn under dynen.

    De siste dagene har jeg fått med meg at det første snøfallet allerede har kommet på besøk flere steder rundt om i dette landet. Har sett både bilder og filmer av årets første snøfall, og jeg grøsser bare av tanken på det. I dag har det vært en helt perfekt stemning ute, så den hvite bakken kommer jeg aldri til å få bruk for - selv om jeg vet at den vil stikke snuten innom her i byen også.

    Men nå var det ikke akkurat dette jeg ville snakke om i dag. For i dag er det nemlig en spesiell dag. Det er ingen vanlig og kjedelig søndag, men en merkedag som skal hedre den spesielle her i livet. Året har gått så fort, så nå er det på tide å hedre sine fedre igjen. Farsdagen var plutselig her.

    Jeg har hatt et helt år på å forberede meg til denne dagen, men det har vel vært i det siste hvor jeg har tenkt ekstra mye på en spesiell ting. Hva skal du gi en pappa som har alt? Ikke er det så lett å få lirket ut av mennesker om hva dem ønsker seg heller, når dem har det aller beste her i livet, som igjen er den største gaven. Han har nemlig sine fire barn rundt seg, en helt egen familie hvor vi alle er glad i hverandre.

    Men hva skulle jeg finne på? Jeg ville jo ikke la denne dagen gå forbi heller, når det bare er ett år til neste gang og det skjer kun en gang i året. Hva skulle jeg gjøre som han satte pris på? Hvordan skulle jeg få frem at han er verdens beste pappa for både mine tre yngre søsken, og ikke minst meg?

    Jeg var nok ute i siste liten, og idéen på hva jeg skulle finne på kom ikke til meg før tidligere denne uken. Så om du er i tvil om hva du skal finne på til en person som du er glad i, og samtidig som har alt - kanskje dette kan være noe for deg? Eller et tips du kan bygge videre på.
     


     

    Pssst. Jeg tok siste dråpen av dusjsåpen hans i morges. Flaks for meg hadde jeg kjøpt ny i går.
     

    Det er virkelig ikke lett å finne på hva man skal gi til noen som har alt. Så hvorfor ikke finne en liten og søt kurv, for så å fylle dem opp med noe du vet vedkommende liker? Det gjorde i hvert fall jeg, og pappaen min ble glad for den lille oppmerksomheten. Men så er jeg litt nysgjerrige på dere der ute. Hva var det dere gjorde, eller ga til deres fedre?

    Uansett - jeg er heldig som har akkurat den personen han er som min pappa. Har jeg noen gang nevnt hva han ikke kan? Listen min er nemlig ganske lang på alt det han klarer, men jeg vet ikke hva han ikke får til. Han er nemlig en handyman som får til alt. I bånn er han utdannet elektriker, men han kan faktisk mye mer enn det. Vil du vite hva det er?

    Det skal sies at vi har oppgradert flere av husets rom opp igjennom alle de nitten årene vi har bodd i det samme huset. Blant annet i 2005, da det ble litt for trangt med seks mennesker fordelt på tre rom, så valgte vi å bygge på huset. Om jeg ikke husker feil, så ble stammen utvendig til tilbygget gjort av fagfolk, mens alt innvendig sto pappa på og gjorde så godt han kunne. Han er ingen snekker, men klarte å gjøre denne jobben for det.

    Det som kanskje er mest gøy, noe som jeg syns, det er å rive ned fra et rom som senere skal bli nytt. Men det er også veldig spennende å se fremgangen når et rom skal bli nytt. Her i huset har vi også oppgradert bad, kjøkken og vaskerom og do de siste fire-fem årene, og dette har pappa lagt mange timer og dager i, samtidig som han har fått veldig god hjelp fra sine barn - noe som vi syns har vært veldig spennende å få hjelpe til med.

    Pappa kan rett og slett alt, og det er derfor han fortjener denne oppmerksomheten som han gjør. Bare fordi han er akkurat den han er, og som står på for oss til enhver tid. Nevnte jeg forresten at han er veldig flink på kjøkkenet? I så fall så har han de fantastiske smakene på rettene sine, og er også glad i å eksperimentere med krydder og ingredienser. Det er utrolig sjelden at maten han serverer ikke smaker godt, og det er veldig lite mat som havner i grisen.
     

    Dette er min pappa, og jeg ser på han som verdens beste pappa.

  • Publisert: 12.11.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DET HAR BLITT MYE SHOPPING, MEN DETTE TRENGTE JEG

  • Publisert: 10.11.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet de gangene det foregår utrolig mye oppi det bitte lille hodet? Som nevnt hadde jeg en stor overdose av det i forrige uke. Heldigvis har det sluppet ganske mye, men har kjent litt at energien ikke har vært helt på topp likevel. Men nå er det helg, og den skal bare nytes til akkurat det man har lyst til - og mest sannsynlig samle ny energi.

    Her i går kom jeg meg faktisk en tur ut. Ut i den store verden for å senke skuldrene og puste litt i en ellers hektisk hverdag. Jeg var likevel blant mange folk, for turen endte til byen og kjøpesenteret. Utrolig nok ble kortet dratt denne gangen også, og det har blitt mye shopping, men dette trengte jeg.



     


     

    Jeg har en smule anelse om at vinteren kan være rett rundt hjørnet om vi er uheldige. Jeg er ikke klar for snøfall. Og kommer jeg noen gang til å bli glad i snø generelt? Jeg liker å holde meg på en bar bakke, så håper at det ikke blir en vinter med så mye snø. Men uansett - før bakken blir helt hvit så trengte jeg noen sko som var litt varmere enn de gode joggeskoene jeg bruker. Noen overgangssko var det jeg var ute etter.

    Jeg hadde et par i fjor, men da våren kom tidligere i år måtte jeg dessverre kvitte meg med dem og la avfallet få et par nye og brukte sko. De var rett og slett godt brukt, og holdt ikke stort på varmen lengre. Derfor har jeg nå hamstret inn et splitter nytt par som skal ta over denne overgangssesongene.

    Merket på disse type skoene er Edit, og jeg var så heldig å finne dem hos Eurosko. I den butikken pleier de å ha relativt høye priser, i hvert litt over den prisklassen jeg er ute etter. Men overraskende nok så kom jeg over disse til en rimelig og ganske bra pris til å være sånn sko syns jeg. Så nå skal de bare impregneres, og så kan de tas i bruk.

  • Publisert: 10.11.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • TJUETRE HULL

  • Publisert: 06.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Lite visste jeg at det plutselig skulle smelle tidlig på morgen i dag. Og lite visste jeg at jeg måtte sprette ut av sengen klokken seks i dag tidlig. Pang, sa det. Og dermed var helgen over for denne gang. Knappe syv timer med søvn var det jeg fikk - og det er også normalt at jeg får i hverdagen. 

    Siden det ble litt shopping i helgen, kunne jeg ikke la være og tre over meg denne nye genseren da jeg skulle stelle meg og reise avgårde til jobb. Jeg så for meg at det kanskje kunne være litt stas, eller artig for de små barna. Men gjennom dagen så ble det faktisk mindre respons enn jeg hadde sett for meg. Uansett - jeg syns den er kul!

    På jobben i dag var jeg midt opp i den tiden hvor barn skal stå opp. Vekker dem på en hjertevarm måte, for så å få dem inn i varmen etter noen timer på øyet. Skulle gjerne hatt noen sånne hvilestunder jeg også, i løpet av en arbeidsdag. Men sånn er visst ikke livet. Men tilbake til øyeblikket. Der jeg går og gjør jobben min så treffer jeg på tre gutter. "Så kul genser du har, Pernille", bryter de ut. 

    Jeg stoppet opp i en liten stund. Dem fikk lov til å se og fundere genseren, men så måtte jeg fortsette rutinene mine. Tilbake i gruppen min gjør jeg så godt jeg kan. Før jeg trådde mine føtter innenfor barnehagen igjen, denne gangen for å jobbe, så trodde jeg at rutinene i en barnehagehverdag var langt ifra sånn som jeg så for meg. Et barneliv i en barnehagehverdag består av mye mer enn det jeg så for meg.

    Tenk på alt det man gjør for barna når dem er "på jobb" i barnehagen? Hvor mye man egentlig må følge med, og hva man skal lære de små som skal vokse seg store. Men akkurat det var ikke det jeg ville formidle nå. 

    Men tilbake til den den kule genseren. Ikke så lenge etter å ha snakket litt med disse guttene som stoppet meg opp for å fortelle at dem likte den store løven jeg hadde på magen, så oppsøkte han ene min oppmerksomhet. Plutselig begynte han å telle. En, to, tre, fire... Og det stoppet ikke. Ikke før han kom til tjuetre. "Du har tjuetre hull i genseren din", sa han. Så ja - i dag har jeg lært hvor mange hull jeg eier i genseren min. Barn er virkelig observante!

  • Publisert: 06.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • MEN HVA ER DET SOM DA SKJER?

  • Publisert: 04.11.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da jeg våknet i dag tidlig visste jeg lite om hva dagen skulle bringe. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle finne på, bortsett fra bare å sitte hjemme sånn som jeg ofte gjør. Jeg var lei. Jeg ble bare sliten av tanken. Det måtte skje noe, om det så var bare et eller annet.

    Det ble mange timer med skjønnhetssøvn i natt, og det var godt å våkne opp uthvilt og opplagt. Du kan jo si det sånn at det blir noen timer ekstra med søvn i helgene, som tar igjen de tapte ellers i hverdagen. Men med en dag uten planer så kom jeg meg ut. Byen fikk et besøk av meg, og det skumleste var å ha med seg kortet på ferden.

    For som du kan se så kom jeg ikke akkurat tomhendt hjem fra byen denne gangen heller. En tanke jeg hadde før jeg dro var at jeg hadde skapet fullt av klær, og dermed skulle jeg ikke kjøpe meg noe nytt i dag. Men hva er det som da skjer? Jeg kunne jo ikke akkurat gå igjennom alle butikkene uten å ta en titt. Og plutselig så var det noe som fristet i hyllene.



     

    Denne mørkeblå genseren måtte jeg bare ha. Fra før hadde jeg akkurat samme genseren, bare i en bruntone. Og jeg kan si jeg er veldig fornøyd med stoffet. Den er så myk, og utrolig god å ha på seg. De hadde den i flere farger, men denne gangen tok jeg bare med meg denne fargen. Den er forresten fra Gina Tricot, og der kjøpte jeg også denne genseren som jeg ikke klarte å gå forbi.
     


     

    Jeg syns den var så kul og skikkelig tøff. Og fargen og motivet sier sitt. Så jeg kunne ikke annet enn å ta med meg denne hjem også. Den finnes i flere farger også, men smaken min falt for denne gule. Jeg er veldig flink til å kjøpe klær, men ikke like flink til å bruke alt sammen. Går som oftest i noen få plagg gjennom uken, men nå må jeg bli flinkere til å variere sånn at jeg får brukt alt jeg har.



     

    En annen butikk jeg bruker å finne mine klær i, det er H&M. Uten et eneste ønske på listen, og uten at jeg i det hele tatt trengte noe, så fant jeg meg overraskende nok noe her også. Eller, det var vel egentlig mamma som dro den frem denne søte blusen. Det er mye som er utrolig fint når jeg ser det på andre. Men ikke alt blir som jeg har tenkt og sett for meg når jeg får tredd plaggene på meg selv. Men denne her likte jeg.
     


     

    Og helt til slutt så vil jeg vise dere det siste jeg kom hjem med i posene. Enda en topp fra H&M, en genser som er mer basic. Men veldig deilig å ha på seg. Med andre ord har det blitt litt påfyll i klesskapet igjen - om det ikke var nok der fra før. 

    Men nå er kvelden godt i gang her, etter en fin dag som plutselig forsvant. Med en konto som ble tappet litt for penger er alltid litt surt, men ikke når man får noe så fint tilbake. Når det blir shopping igjen neste gang får vi se. Men først blir det vel å planlegge og finne noen julegaver fremover, for nå er det bare femti dager igjen til julaften.

  • Publisert: 04.11.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HVORDAN SMINKET JEG MEG TIL HALLOWEEN?

  • Publisert: 01.11.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Grøss og gru! Hvor er det jeg skal starte? Jeg føler det bobler av ord og mange tanker inni meg, så nå må jeg nesten få ut en av dem. Det viste seg nemlig å være den aller siste dagen av enda en måned her i går. Utrolig men sant, men nå har vi allerede bikket over i den nest siste måneden av dette året. Og hvordan skal det gå?

    Men uansett. Siste dag av oktober var plutselig her, og for veldig mange er dette kjent som en dag utenom det vanlige. Både voksne og barn - men i et flertall av barn riktig nok her i landet, skiftet dem om fra vanlige klær og tok på seg noe skremmende antrekk når kvelden kom. Om det så var en overdel, et underskjørt. En ekstra lang nese, eller noen skumle tenner. Et eller annet kledde dem seg ut med, og andre kjørte fullt antrekk.
     


     

    For min del har dette dabbet skrekkelig av de siste ti årene. For meg er det nokså kjedelig å fly rundt fra dør til dør og skremme vettet ut av de stakkars menneskene. Og ikke nok med det - om jeg hadde valgt å gjøre det, så måtte jeg handlet alene. Og det er ikke akkurat så veldig spennende.

    Husker så godt i mine tidligere år. Det var en stor hit å få lov til å bli bedt bort på arrangementer hjemme hos venner. Foreldrene deres satte frem danseføttene sine og pyntet opp med både gresskar, spindelvev og edderkopper. Ja, til og med blodvann og meitemark. Men hvordan sminket jeg meg til halloween?

    Det er flere år siden jeg lekte med andre venner på min alder. Vi var i akkurat samme situasjon som mange andre på en dag som dette. Vi kledde oss ut i det skumleste vi hadde, og gikk rundt fra dør til dør for å knepe etter søtsaker og annet godt, for så å knaske det i oss etterpå. Det beste kostyme som jeg en gang hadde da jeg var barn, og som jeg husker best, det var en heks med langt og svart hår, svart kjole og en lang og grønn nese med en stor vorte på.
     


     

    Det var nok ikke sånn her jeg så ut for flere år tilbake, der vi lusket oss rundt i en større gruppe av både vampyrer og andre skremmende vesener. I og med at det var denne dagen i går, så fikk jeg en spontan tanke et par dager tidligere i å gjøre et eller annet med litt sminke i det ellers normale trynet mitt. Jeg vil ikke si at dette ble noe å skryte så allverdens av. Men det er jo litt moro å leke for seg selv også.
     

    Litt moro må man jo ha det!

  • Publisert: 01.11.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • TRENGER DIN HJELP

  • Publisert: 30.10.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Pang! Det var som å høre et smell rett utenfor mitt eget vindu. Jeg kjente vibrasjonene suse igjennom gulvet, oppover veggene og faller over meg. Det var ikke bare en gang, men det skjedde flere ganger. I det fjerne hørte jeg et rop om hjelp - et hjelp som kom fra den indre stemmen i mine egne tanker om at jeg ville sove mer.

    For hvem er det som egentlig er klar for å våkne opp av skjønnhetssøvnen sin? Riktig nok gikk disse fridagene av en helg i en spinnvill fart, om det så ikke skjedde stort. Jeg hadde i hvert fall ikke nok energi til å gi livstegn fra meg - uansett hvor mye jeg egentlig hadde på hjertet. Men ordene stoppet opp og ble igjen i det merkelige hodet, og jeg ble sittende med det for meg selv.

    Men nå er både du og jeg klare! Eller er vi det? En ny uke står nå for tur. Nye muligheter og med nytt innhold. For har du faktisk tenkt på at den dagen du nå har vært igjennom - alle timene, minuttene og sekundene, det kommer aldri mer tilbake. Så mens jeg brukte energi på å finne ny energi hele forrige arbeidsuke, så kom jeg overraskende godt i gang denne gangen.

    Men nå har det oppstått et annet problem. Da jeg åpnet dette innlegget, for å se binde sammen noen ord som jeg ikke hadde, så ville jeg friske opp med noen bilder. Jaja, tenkte jeg. Men hvor skulle jeg finne dem? Ikke hadde jeg lyst til å bruke noen av dem jeg hadde liggende foran meg for øyeblikket. Og tiden til å arbeide med nye motiver hadde jeg heller ikke lyst til. 

    Så hva gjør man da, nå energien for alt er på bunn? Jo, man plukker ut et par helt randombilder fra det gamle arkivet. Slenger dem inn, for så å skrive en tekst som ble mye lenger enn jeg hadde sett på forhånd. Så her sitter jeg - med et innlegg som jeg ikke så komme i det hele tatt. Og for kanskje å si noen om disse bildene, de er både tretten og elleve år gamle.

    Skremmende nok, men jeg har dem fortsatt. Og flere slike bilder sitter jeg med. Kanskje får dere se flere av sånne gamle bilder i senere tid, på den tiden da jeg var i de yngre årene. 

    Men for å spore av på noe litt annet, så har jeg et lite spørsmål til dere. Jeg trenger din hjelp. Jeg trenger å tenke høyt sammen med dere fantastiske mennesker, og kanskje rette det litt mer mot råd fra dere. For det er ingen hemmelighet om at å drive en blogg går som en dans på roser. Setninger og avsnitt kommer ikke av seg selv. Og siden jeg er veldig nøye med hvilke ord jeg bruker, og i hvilken setting jeg bruker dem, så bruker jeg mye tid på å få teksten til å se bra ut.

    I hele helgen har jeg vært tom for idéer. Jeg har hatt så lyst til å skrive, men det var som om skriverutinene var frosset fast. Uansett hvor mye jeg hadde lyst til å dele noen ord så klarte jeg det ikke. Og for meg så syns jeg også teksten skal ha en liten baktanke. Om ikke store idéen, men i det minste et viktig innhold.

    Så, for at jeg kanskje skal få litt inspirasjon fremover, så tenkte jeg å høre med dere om det er noe dere har lyst til å lese om. Om dere har noen tips til hva jeg eventuelt kunne by meg selv på, om jeg våget å ta sjansen. For det er ikke sånn at jeg ikke har lyst til å skrive. Jeg har bare ikke en plan med et innhold til en hver tid.

    Jeg blir i så fall veldig takknemlig for deres bidrag om tips - og kanskje nye idéer kommer til meg inne mellom deres magiske ønsker. Ellers har helgen gått sin gang, og er allerede godt i gang med en ny og spennende uke. Det siste paret av noen dager i denne måneden skal takke for seg, og en ny måned skal ønskes velkommen.

  • Publisert: 30.10.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • GÅTT LØS PÅ EN LIVLØS DUKKE

  • Publisert: 27.10.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Så var vi her igjen, og atter en gang har jeg endelig ramlet ned i sofakroken etter en rar og merkelig uke. Absolutt alle dagene har vært noe utenom det vanlige, og det tappet meg virkelig for energi. Men da fredagen kom på plass, da gikk det mye bedre, selv om det skal sies at det skal bli veldig godt med helg nå.

    Jeg kan også si at det ble en veldig fin slutt på uken, og en bra start på helgen. Hvis jeg kan si det sånn. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker barn, og har funnet drømmeyrket. Noen ganger kan det bli litt for mye, og det både for deg og meg. Derfor kan jeg si at det var veldig deilig med en arbeidsdag med bare kolleger.
     


     

    For i dag fikk vi også en påminnelse på at vi som jobber i barnehage har en av de viktigste jobbene. Vi har et stort ansvar, et ansvar som andre mennesker har valgt å legge i hendene våre. Vi er dem som kan være mest sammen med barna i deres hverdag, hvor vi opplever store deler av deres utfordringer, mestringer og utvikling.

    Heldigvis er det mange fine minner vi opplever sammen med de små, men plutselig uten å være forberedt på det, så kan det også oppstå ulykker og andre komplikasjoner og hendelser. En plandag sto for tur, hvor fokuset var rettet mot førstehjelp.

    For å være ærlig så gruet jeg meg litt til denne dagen. Ordet førstehjelp er ganske stort i mine øyne, og det innebærer et enormt ansvar syns jeg når det først skjer. Selv er jeg heller ikke glad i når noe uventet skal skje. Jeg liker å ha kontroll, eller i det minste vite hva som skal skje i løpet og igjennom en dag. Og når dagen ble litt annerledes så satt jeg der med litt smånerver før det hele var i gang.
     


     

    Det å vite at man må yte litt mer av seg selv, og gå litt utenfor sin egen komfortsone, i tillegg være i en mye større folkemengde, det er noe som øker pulsen min litt. Heldigvis er det ikke sånn i alle tilfeller. Men på slike plandager hvor det samles enda flere mennesker sammen for å få den samme informasjonen, det er da jeg kan kjenner pulsen stige litt.

    Men den varme heten synker ganske fort igjen når jeg først har kommet meg på plass. Og i dag har jeg gått løs på en livløs dukke. Jeg er ikke glad i å stelle meg frem i lyset når det kommer til å vise hva man kan. Men jeg gjorde det, og gikk ut av min komfortsone. Førstehjelp er et veldig stort tema, og noe jeg har vært usikker på. Derfor var det veldig godt og kunne få et kurs i dette for å få frisket opp i en god del. Og jeg vet jeg ikke er alene om denne meningen, og jeg kan streke under på at dette har vært en veldig flott og innholdsrik dag med mye læring.

  • Publisert: 27.10.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • KLARER JEG IKKE Å HOLDE DET TILBAKE

  • Publisert: 25.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er nesten uvirkelig til å være sant. Er nesten litt sjokkert over at det enda ikke har slått seg inn. Men likevel kjenner jeg at det er noe på gang. Vi er nå halvveis i uken, og snart står dag nummer fire for tur. Uken startet fint den, helt til mandags ettermiddagen kom.

    Hva var det som egentlig skjedde når en helt ny uke kom i gang, og etter første arbeidsdag etter en helg var over? Det skal sies at jeg har godt sovehjertet. Men når man faller til søvn før kvelden er kommet både den ene og andre dagen etter hverandre - da begynner jeg å lure litt. Jeg er aldri den som klarer å sove på dagtid, så når det først skjer - da må jeg nesten være overkjørt.

    Men om jeg blir overkjørt eller ikke, så kommer jeg alltids sterkere tilbake. Akkurat nå føler jeg at jeg er ute for telling, at jeg ikke har så mye å gi. Likevel må jeg yte og stå oppreist på best mulig vis, uansett hvor mye jeg har lyst til å legge meg ned. Dette er vel bare en periode tenker jeg, hvor energien er lavere enn den burde være. Håper bare den snart er tilbake.



     

    Men over til noe helt annet. Nedfor og sliten så klarer jeg ikke å holde det tilbake. Jeg klarer ikke lenger å sitte med det for meg selv, og det skal sies at jeg allerede har tatt det i bruk. For bare et par uker tilbake la jeg inn en bestilling. Et stort ønske om noe jeg hadde ønsket meg veldig lenge. Litt fargeproblemer hadde jeg, men til slutt fant jeg kombinasjonen som jeg hadde lyst på.

    Da jeg var yngre eide jeg en Tønsberg-genser, noe som mine søsken og søskenbarn hadde. Bildet har jeg veldig godt foran meg, hvor vi satt alle samlet, og alle med helt like gensere i blå, rød og hvit. Selv kunne jeg ikke strikke så avansert, men var så heldig å kjenne noen som kunne gjøre dette for meg. Og nå sitter jeg her med Mariusgenser.
     


     

    Smilet er nå på plass, og jeg er så fornøyd med den hjemmestrikkede genseren. Og ikke minst ble det et matchende pannebånd i tillegg - noe som er veldig kjekt og som jeg kan bruke på jobben. Og det er ingen hemmelighet at det ble tatt i bruk allerede i går, hvor den varmer godt på ørene når jeg sykler til jobben på de tidlige høstmorningene. 
     


     


     


     

    Jeg syns denne genseren er kjempefin, og jeg er så fornøyd. Ut ifra det jeg så for meg da jeg hamstret inn garn og bildene jeg fikk i løpet av produksjonstiden, så trodde jeg ikke at den skulle bli så fin. Og da skjønner du sikkert at jeg likte den veldig godt. Jeg kunne sikkert bodd i denne, men skal nok la den få litt pause fra meg også. Alle trenger vel det, gjør dem ikke? *knis*
     

  • Publisert: 25.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • NOE JEG VIL VISE DERE

  • Publisert: 23.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du sitter med tusen ting på hjertet. Tanker og meninger som du holder for deg selv. Jeg har en trang for å formidle, en trang for og la fingrene springe over tastaturet. Jeg er ganske sikker på at jeg har sperret inne mange undringer av alt og ingenting som jeg lar svinge sine danser innvendig. 

    De vil så gjerne ut. Frem i den store verden. Likevel er det en fartsdump eller et annet hinder som står i veien for å la det blomstre frem. Kanskje har du selv kjent på følelsen av å sitte der og gruble for deg selv? Du skulle så gjerne pøst ut med den store ballen som bare hoper seg opp i det lille hodet ditt. Men du våger ikke. Du tør ikke.

    Sånn er det for meg. Og sånn er det mest sannsynlig for mange andre også. Det er ingen skam for dere at jeg sitter på flere hemmeligheter. Noen hemmeligheter velger jeg å grave inn som minner som bare er mine. Andre hemmelighet deler jeg meg noen. For akkurat nå har jeg en hemmelighet - noe jeg vil vise dere.

    De aller fleste hemmeligheter er for å holdes. Og det har jeg tenkt til å gjøre litt til. Det kan komme om flere måneder, eller et antall uker. Plutselig kan det komme, når tiden er inne for at jeg vil dele det med dere.

  • Publisert: 23.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • UTRYKNINGSPOLITIET VINKET INN

  • Publisert: 21.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Grått og trist, mørkt og bladene faller en etter en i et mye høyere tempo enn det har gjort. Det betyr også at tiden frem mot desember begynner å haste, og det er ikke lenger mange uker igjen til jul, selv om det er et par måneder igjen. Men med en kunnskap som både jeg og mange andre sitter med, så vet vi at dagene forsvinner veldig fort.

    Og når vi først er inne på tiden, så er lørdagen snart forbi allerede. Hvor har den blitt av? Hva har jeg lagt i denne dagen? Føler jeg har vært ekstra mye på farten hvor det har skjedd noe hele tiden. Først nå har jeg tid til å sette meg ned for å ta livet med ro. Nå er lørdagskvelden her.

    Om ikke lenge har jeg nå hatt lappen i enda et år. Jeg husker den dagen jeg endelig klarte å bestå teorien, men har enda klarere bilder av oppkjøringsdagen og når sensor kunne fortelle meg gladnyheten om at jeg nå var en av de som kunne kjøre alene ute i trafikken. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører, men etter mye jobb hadde jeg plutselig førerkortet i hånden.

    Siden den dagen har jeg vært en lovlig sjåfør, og trives bak rattet når jeg først sitter der. På alle disse årene ute på veien, har jeg klart å holde meg unna patruljene. Jeg har aldri blitt stoppet, og jeg har aldri tørt å tenke på hva jeg hadde gjort om jeg hadde blitt det.

    Tidligere i dag tok jeg meg en liten kjøretur. Jeg hadde noen små ærend jeg skulle gjøre, og hadde akkurat svingt inn på en vei som skulle føre meg videre til dit jeg skulle. Bare noen få meter foran meg ser jeg mennesker med gule jakker langs veibanen, og rundt dem står biler på rekke og rad. Jeg kjørte så fint og forsiktig som jeg bare kunne, i håp om at jeg ikke skulle få dem etter meg.

    Utrykningspolitiet vinket inn bilister som dem ville kontrollere, og det som sto i hodet på meg var det om hva jeg skulle gjøre om de ville ta en prat. Jeg har aldri vist frem førerkortet før til dem, og jeg har aldri snakket med dem. Men skuldrene senket seg da jeg kjørte feilfritt forbi dem, hvor jeg så i speilet at bilen som kom bak meg ble vinket inn.

    Jeg har alltid sluppet unna kontroller de få gangene jeg har oppdaget dem langs veiene. Og jeg var heller ikke prioritert i dag. Men jeg vet at man alltid skal kjøre fint i trafikken, selv om også jeg kan være litt hard på gassen en gang i blant. Men det er ikke en stor vane jeg har. Jeg opplever mye mer grisekjøring blant andre i trafikken, så mitt råd til dere bilister - kjør forsiktig, og følg reglene på veien!

  • Publisert: 21.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Å RULLE DEN INN

  • Publisert: 16.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Så vanskelig, men likevel så enkelt. For når det kommer til bursdager og andre sjeldne anledninger, så står jeg alltid midt oppi det problemet hvor jeg lurer på hva jeg skal ha på meg. Skal jeg velge noe av de eldre plaggene jeg har? Altså den kjolen som har hengt lenge i skapet uten å ha blitt brukt på en evig tid? Eller skal jeg tre på meg noe av det som ikke er fullt så gammelt?

    Jeg kan jo si at antrekket hadde jeg klart i fire dager før familiebursdagen som vi hadde her i går. Og hadde jeg ikke vært i byen bare for å se, uten å ha noen planer for å handle i uka som var, så hadde jeg heller ikke endt opp med dette antrekket som jeg plutselig kom over på valserunden gjennom kjøpesenteret den dagen.

    Men hva skulle jeg gjøre med det håret som nå har vokst enda mer på lengden? Å la det slenge løst hadde jeg ikke akkurat lyst til, for når jeg kjenner meg rett så blir alle de tusener av hårstrå veldig fort fettete bare noen timer etter at jeg har kommet ut av dusjen. Så, valget var veldig lett å ta - jeg måtte sette det opp.

    Hver eneste dag etter sommerferien så har jeg bestandig latt strikken spenne håret opp til en hestehale. Jeg føler meg ganske lei med denne frisyren, men så er det også den lettvinte måten å få alt håret bort på. Det er ingen hemmelighet om at jeg gjør veldig lite med mitt eget hår. Derfor våget jeg å pynte meg litt ekstra med denne typen fletten over her.

    Selve hovedfletten er ikke noe problem å lage på meg selv. Men å rulle den inn til en slags dott er ikke like lett. Jeg får det til, etter litt plunder med å få det til og se fint nok ut. Men med en vellykket frisyre ble det bursdagsfest med denne fletten i går, og jammen tok jeg sjansen og lot meg gå med den på jobben i dag. Og utrolig nok ble den sittende hele dagen - klemt sammen med alle fliseklemmer sånn at den ikke skulle falle fra hverandre.

  • Publisert: 16.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Å FÅ NOE TIL SAMLINGEN SIN

  • Publisert: 15.10.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg blir like overrasket hver eneste gang. Jeg vet så godt at den kommer, og at den flyr like fort når den plutselig er der. Men nå er atter en helg ved sin ende, og i morgen venter en ny og spennende uke. Hva den vil bringe, det er det bare vente og se.
     


     


     

    Ellers har denne søndagen blitt brukt til å feire et par bursdager. Siden det bare er femten dager mellom lillebror og min sin bursdag så pleier vi alltid å slå oss sammen når det kommer til familiebursdager. Så i dag klarte vi å samle den lille familien vi er, og koste oss med god mat, kaker og hyggelig selskap.

    Til middag ble det derfor en kjempegod kyllinggryte med ris ved siden av. Det falt veldig i smak, og det er til og med en god del rester igjen. Derfor har jeg klart å sikre meg litt jobblunsj også. Jeg kjenner veldig på det at jeg er rimelig lei lunsjene mine som jeg har med meg på arbeid. Det går som oftest i de tørre brødskivene, eller de kjedelige knekkebrødene. Så når man først har middagsrester stående, da er det lov å unne seg noe godt innimellom.
     


     


     


     

    Selv med en liten familie, så blir heller ikke gavebordet så innmari stort. Jeg syns det er veldig koselig med besøk, og at det skjer litt. Så gavene som jeg nå har fått setter jeg pris på. Shampoo og penger ble jeg fornøyd med, men ekstra stas var det å få noe til samlingen sin.

    Jeg har nemlig fått sansen for merket Poul Pava. Jeg har aldri hatt noe spesielt som jeg har spart på tidligere. Men siden jeg nå har kommet så langt opp i årene at det mest sannsynlig er snart på tide å flytte ut i løpet av de neste årene en gang, så er det veldig kjekt å ønske seg noe som man kan ta med seg videre til neste fase i livet.

    Jeg har allerede fått litt ting og tang i denne serien, og syns tegningene deres er veldig fine. Men så er det mye annet fint også, selv om jeg har hengt meg litt opp i akkurat dette. Ellers er jeg veldig fornøyd med dagens feiring, og nå skal kvelden brukes til å senge skuldrene og lade opp med ny og frisk energi til atter en ny uke.

  • Publisert: 15.10.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DERFOR REISTE JEG INNOVER TIL IKEA

  • Publisert: 14.10.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For en dag, og jeg er så glad for at det nå er over. For plutselig var det slutt på arbeidsuken, men likevel var det mye å henge fingrene i følte jeg da man måtte yte på best mulig vis for å gjennomføre timene på jobb. Du kan si det var godt å slenge beina høyt da man endelig kom seg hjem. For nå var det helg!

    Men det ble ikke en vanlig fredagskveld sånn som det pleier. Ikke mange timene etter at jeg hadde fått landet med øresusen og stemmene jeg hadde i hodet, så var det å komme seg avgårde. Jeg tok meg en tur ut, kjørte avgårde langs motorveien og innover mot Oslo denne fredagskvelden.

    Egentlig har jeg hatt et ønske veldig lenge, og har den siste tiden vært på utkikk etter noe helt konkret som jeg kunne fylle rommet mitt med. Det skal sies at jeg har ganske mye. Jeg har det største rommet i huset, hvis vi ser bort ifra stuen. Med andre ord har jeg kanskje en liten overdose med unødvendig skrot som tar plass.

    Eller skrot og skrot. Vet ikke helt om det er det, men nå som jeg har begynt å lagre på ting de siste årene, av gaver jeg har fått og annet jeg har kjøpt inn som jeg kan ta med meg videre når den tiden kommer at jeg flytter ut, så hadde jeg behov for en annen løsning på oppbevaringsplass. 

    Det var ikke så mange løsninger jeg kunne endre på for å få oppfylle og gjøre noe ut av denne muligheten. Derfor reiste jeg innover til Ikea i går kveld. Innover tok jeg med meg pappa på tur, og uten en tid vi måtte rekke, så brukte vi akkurat den tiden vi ønsket og stresset oss ikke igjennom avdelingene på det store stedet.

    Det var masse å se på, og for meg kunne jeg brukt flere titusener av kroner der i løpet av en kveld. Det er så masse fint, og så mye som jeg skulle hatt. Men det jeg var ute etter og som jeg tok med meg hjem var denne flotte og enkle reolen som jeg ble kjempefornøyd med.
     


     


     


     

    Falt veldig for de sorte stoffkurvene til å ha inni, og med et lite avbrekk fra hele løsningen så puttet jeg inn to kurver. Så da vi kom hjem rundt elleve tiden i går kveld, så var det rett på med skrutrekker og hammer for å få den flatpakkede reolen opp og stå. Dette møbelet kan også stå opp andre veien, men i og med at jeg skulle bruke det som et møbel til å ha TV'n på, så var det denne løsningen jeg gikk for.

    Klokken ble nokså mange i natt. Var vel ferdig med montering og alt på plass da tiden nærmet seg rundt ett. Jeg elsker å sette sammen møbler og sånt, og var blant annet med på å sette sammen skap og sånne ting da vi pusset opp både badet og kjøkkenet for noen år tilbake. Så er det noe jeg kan, så er det å dette.

  • Publisert: 14.10.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • NÅ SKAL JEG VÆRE GÆREN

  • Publisert: 12.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe man ikke kan legge skjul på så er det når man har bikket over i den tiden som vi befinner oss i nå. Jeg vet at om veldig kort tid så er det allerede mørkt for dagen. Kvelden kommer nå som et kanonskudd på et merkelig tidspunkt, og nokså veldig tidlig. Vi har ikke de sene, flotte og lyse kveldene lenger, og det merkes.

    Kroppen reagerer på det hvor jeg blir enda mer sliten enn før. Og her om dagen endte det med at jeg sovnet tidlig på kvelden etter jobb, hvor jeg var midt i en film jeg så. Jeg kjempet hardt i mot for å holde meg våken, men hinderet ble for stort og jeg måtte fortsette og se resten da jeg hadde fått meg litt søvn.

    Det er rart det der, men heldigvis slapp jeg unna trettheten da jeg fant ut at jeg kunne komme meg litt ut i går. For midt i uken tok jeg meg en liten tur til byen. Bare mamma og jeg, og hadde tiden helt frem til stengetid foran oss. Men vi ble fort flere da et par kjentfolk var å treffe, og vi kunne handle litt sammen.

    For sannheten er det at jeg ikke klarte å komme meg tomhendt hjem igjen, hvor det ble et kjøp som jeg ikke hadde planer om. Vi var på vei til en butikk hvor jeg ikke hadde store interessen av å gå inn i. Jeg gikk litt i bakføttene deres, og i det dem rundet over dørstokken til den store butikken, smøg jeg meg inn i lokalet ved siden av.

    Her lå en av mine favorittbutikk, hvor jeg blant annet handler noen av klærne mine fra. Vero Moda fikk et par valserunder med meg, hvor det var utrolig mye fint som hadde kommet inn. Det har også vært utlyst i noen dager nå om at det er Tone Damli-dag i dag, hvor hun befinner seg i en Vero Moda-butikk i Oslo med klesfansen sin.

    Jeg kan si at hun har kommet med mye fint. Men ikke alt er av smak som jeg kan gå med selv. Utrolig nok klarte jeg å finne meg noen plagg som virket interessant for meg. Faktisk var det et antrekk jeg ikke klarte å gå forbi uten å ta det med meg til prøverommet.

    Jeg var litt usikker på om jeg skulle dra kortet for dette, og de andre visste jo ikke at jeg hadde lurt meg inn dit. Planen var å prøve og snike med seg posen uten at den ble oppdaget, for jeg ville ha disse klærne. De var langt ifra meg, men da jeg plutselig ble oppdaget med klærne i hendene, utbrøt jeg "Nå skal jeg være gæren!"

    Og det var jeg. Ut av butikken kom jeg med en pose med klær som jeg aldri trodde at jeg kom til å gå med. Det skal riktig nok sies at min lillesøster har prøvd utallige ganger for å få meg til å kjøpe en slik bukse, som er av skinn. Men jeg har aldri hatt lyst på slike bukser før nå. Hvor mye jeg får brukt den, og hvor ofte jeg får gått med den, det får bli et annet stort spørmål. Nå skal jeg i hvert fall prøve å skille meg litt mer ut i klesverden, selv om dette ikke er helt meg. Men det er vel bare en vanesak man får trå seg inn i. Jeg syns mye er veldig fint på andre, men får det ikke til at det skal se fint ut på meg selv når jeg er ute og handler.
     


     

    En glittertopp av grønntonet farge og skinnbukse... Det er vel bare å smake på det, jeg som aldri har gått med skinnbukser før. Heldigvis er den av et tynt stoff.

  • Publisert: 12.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DET MÅ JEG ÆRLIG INNRØMME

  • Publisert: 11.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hver eneste natt går jeg igjennom drømmer av ulike varianter. Drømmer som kan ha den villeste fantasien, og som du aldri kan klare å skape selv. Også har du de drømmene hvor du nesten kan bane deg veien frem til noe som kommer til å skje. Nesten i hvert fall. 

    Både du og jeg lar drømmene våre løpe. De går sine stier, og de løper i sine egne ganger. Vi tenker konsekvent hele tiden, og i mellom alt det vi tenker på som vi for eksempel skal få til i løpet av en dag eller periode, så svever vi faktisk på en rosa sky også, og lar drømmene fly avsted. Noen klarer vi å plukke opp.

    Helt siden jeg fant min måte å sette sammen og blande sammen ordene på, er jeg veldig glad for at jeg har klart å oppfylle min drøm om å bli så god til å skrive som jeg har blitt. I mine tekster, både korte og lange, kan jeg binde sammen akkurat de ordene jeg har lyst til, og som jeg føler passer sammen. Deretter blir jeg fornøyd med mitt skrivearbeid, for det er det faktisk lov å bli. 

    Jeg husker godt den gangen jeg startet denne bloggen på nyåret i 2009. Der delte jeg mine ord om alt og ingenting, og noen år senere, som var i fjor, så ble jeg faktisk flau over det jeg på den tiden hadde skrevet. Alle ordene fra jeg starten denne bloggen, til jeg begynte å skrive annerledes for ikke så lenge siden, så kunne jeg lese meg igjennom alle bokstavene og ordene hvor jeg fikk et svar på at jeg hadde utviklet min skrivemåte.

    Den dag i dag er det faktisk litt vittig å tenke på. Hvem skulle tro at jeg skulle bli en skriver, en helt vanlig jente som plusser sammen mange ord, som igjen skulle bli betydningsfulle tekster? Ja, for mange av mine tekster er jeg fornøyd med - og det er viktig å ha en jobb eller et arbeid av interesse som man trives med. 

    Skriving har blitt det store for meg. Når jeg har noe på hjertet av et tema eller en tanke jeg har lyst til å jobbe videre med, da ender det som oftest opp med at jeg deler det. Det er selvfølgelig mye jeg ikke bretter ut til alle andre og hele verden, men viser tanker som jeg føler meg komfortabel med at andre kan se og snakke om.

    Det å være en blogger, et ord jeg ikke vil kalle meg selv, men en finere måte å si det på - en skriver, så må du tåle ganske mye. Hver eneste dag får jeg fine og flotte kommentarer som jeg setter så stor pris på. Det skal dere virkelig vite, og jeg leser og tar til meg alt det flotte dere sier. Det gjør så mye med deg som mottar disse tilbakemeldingene, og du får bare lyst til å fortsette det harde arbeidet. For å skrive gode tekster er ikke like enkelt hver gang.

    Hvis jeg med hånden på hjertet skal komme med en hemmelighet, så har jeg opplevd utrolig lite av negativitet som er rettet mot meg her på denne medieplattformen. Det er heller ingen hemmelighet at blogg har blitt en stor del for mange, hvor det med årene har strømmet til flere mennesker som har tatt i bruk ulike plattformer for å bygge sin egen side med innlegg som dem vil dele med andre.

    Jeg har vært heldig å ha sluppet unna de skitne ordene og motbydelige tilbakemeldingene. Det er svært lite av dem, men i går var det noe som satte meg litt ut. Det var som å få en stein kastet i hodet, hvor selvtilliten var på vei til å svikte. Jeg kjente det sånn med en gang jeg leste det, men jeg visste at jeg var sterk nok til å ikke ta det innover meg. 

    "Du er ganske stygg egentlig😂 Det må jeg ærlig innrømme. Har du et voldsomt oppmerksomhetsbehov?"

    Hvordan setninger er dette? Hva slags ord er det som har blitt brukt. Det er jo ikke noen direkte slemme ord i denne kommentaren som jeg nylig fikk her på et blogginnlegg. Men sammensettingen av ordbruket gjør budskapet til en negativ handling. For hvem er det som vil kaste seg inn og spre drit, bokstavelig talt, rundt på nettet? Og i tillegg til andre?

    Hvis jeg skal fortelle med mine ord: JEG SKJØNNER IKKE AT DEM TØR! Jeg skjønner ikke at dem har viljestyrke til å krydre sammen så mange bokstaver for å få et menneske til å føle seg tråkket på! Hvem er dere egentlig? Igjen så lot jeg ikke bry meg et bær om hva vedkommende ville, eller hva som var hensikten. Jeg ga rett og slett blaffen og gikk videre.

    Der ute i den store verden er det uendelig mange som får negativ kritikk og hat for dem de er, eller hva dem gjør. Det er utrolig mange flotte og fantastiske mennesker der ute. Mennesker som gjør alt for at dem skal ha det bra, og ikke minst at andre skal ha det godt. Vi vet alle hvor heldige vi er som har mennesker rundt oss som bare vil oss vel, og som vil oss det beste. Likevel er det de såkalte anonyme menneskene som ikke tør å vise sine beste sider, og rakker heller ned på alle andre. 

    I flere år er det blitt jobbet mot mobbing og trakasseringer. Flere tiltak og kampanjer har blitt delt for å få dette frem, og ikke minst for å få det bort. For dette er faktisk et veldig viktig tema for alle sammen, og det er ingen som vil være en del av å være den utsatte som står der i midten og føler seg som den aller minste når dette skjer. 

    Så værså snill og husk: er du så uheldig å bli et offer og får handlinger som ikke er akseptert og ikke er lov - si ifra! Og helst med en gang. Å sette inn tiltak når det først starter, minsker "sårene" betydeligere. Du skal passe på alle de du er glade i og som du har rundt deg. Men du må også sette deg selv foran for at du også skal ha det bra!

  • Publisert: 11.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • FIKK FLYTTE INN

  • Publisert: 08.10.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hva skal man si om denne dagen? Og hvor har helgen med fridagene blitt av? Jeg har nå endelig klart å sette meg ned for å slå sammen noen ord, hvor jeg ikke har hatt tid til å la tankene fly fritt over tastaturet tidligere i dag. For hva har jeg egentlig gjort?

    En helt vanlig søndag har blitt brukt til å jobbe. I flere timer suste jeg rundt i mine helt egne tanker og fikk bilen ren for høsten. Riktig nok ikke min egen bil, men mine foreldre sin som jeg er så heldig å få låne om jeg skulle ha behov for det, eller om det er noe jeg skulle ha gjort for dem. Uansett, nå er i hvert fall bilen shinet med poleringsvask, og til og med fått sin dose hvor alt av bøss og masse småsteiner har blitt sugd opp innvendig.

    Jeg kan innrømme med å si at jeg koste meg med jobben, hvor dette var tiden jeg kunne sette tankene på vent i noen timer. Bare koble helt ut og bruke akkurat så lang tid det måtte ta. Men å ta denne servicen på bilen, det var også en liten hake ved den, selv om jeg hadde gjort det uansett.

    For mens jeg har fikset og ordnet familiebilen, så har pappa fått jobbet videre på kaninburet som vi lager sammen. Og vet dere hva? Kaninen fikk flytte inn allerede i kveld. Planen gikk ut på å snekre sammen et kaninbur som hadde en underetasje i tillegg. Men dette lar vi stå på vent og bygger videre på til våren igjen. 
     

    Her er det gamle buret.
     

    Slik sto buret for noen dager siden.
     

    Fra å gå fra et bur som var akkurat passe, til å flytte inn i et bur som er mye større - så stort som en- ganger to meter, så er det nå ikke noe tvil om at lille Pompel på snart 5 år skal få det godt nå utover høsten og fremover. Buret har blitt mye bedre enn jeg hadde trodd, og når det i tillegg er hjemmesnekret, så kan det ikke bli bedre. Utrolig hva man kan få til sammen. Og slik har det nå altså blitt, hvor han nå har flyttet inn.
     


     


     


     


     

    Det er ingen tvil om at det er mye større. Større plass å boltre seg på, både i den lukkede delen og i "utedelen". Og større skal det bli når han senere får denne "luftegården". Plantegningene startet i midten av august, men vi kom ikke i gang før i september. Og nå, starten av oktober, står det så og si ferdig til bruk. Så nå regner jeg med at lille karen koser seg i sitt nye hjem.
     


     


     


     

  • Publisert: 08.10.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • NÅ SKAL DET STRIKKES

  • Publisert: 07.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Flere timer i byen på en lørdag, det skjer ikke ofte for å si det sånn. Og når bytur skjer to dager på rad, da har jeg virkelig slått på stortromma for å si det sånn. 

    Gårsdagen ble nokså lang hvor man startet dagen med å sitte i møte noen timer før man kom seg avgårde på jobb. Hadde sett for meg en stille og rolig fredagskveld etter en endt arbeidsuke. Men da var det å bli med lillesøster til byen for å finne på noe. Jeg kom ikke tomhendt hjem derfra på en fredagskveld, og jeg kom heller ikke tomhendt hjem i dag.

    For nå skal det strikkes. I noen dager nå har jeg sårt ønsket meg en ny genser. Tanken kom vel egentlig sånn plutselig og traff meg her en dag. Et ønske som jeg sårt hadde lyst på, men som jeg ikke klarer å få til selv. 

    Jeg var på leit etter noen som kunne hjelpe meg. Noen som var flinke med nøster i ulike farger. Jeg var på jakt etter noen som kunne strikke mer avansert enn det jeg selv kan, noen som kunne bruke strikkepinnene mer enn bare frem og tilbake, som et skjerf eller grytekluter. Og nå skal jeg få hjelp.

    En haug av garn er blitt hamstret inn, og dette skal nå overleveres til noen som virkelig kan "lugge" sammen trådene. Nå gleder jeg meg til å gi bort de fine nøstene, for så å få noe enda finere tilbake. Bildet i hodet ser veldig bra ut, og resultatet blir nok enda bedre.

  • Publisert: 07.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • NÅ SKAL JEG SPARE

  • Publisert: 05.10.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • April 2015
     

    Hver eneste morgen når jeg endelig har klart å komme meg ut av sengen, så er det første jeg gjør å gå bort til det store speilet mitt. Se over ansiktet at det ser bra ut, og kanskje ordne litt om det skulle være noen skrammer. Men sannheten er at jeg ikke gjør noen verdens ting med det fjeset jeg har.

    Det er nå fjorten måneder siden jeg ga slipp på sminkebruken min. Det var et spontanvalg jeg tok, og kan vel si at jeg angrer ikke på det. Før var fokuset mitt på sminken, og jeg klarte ikke å gå ut av huset helt sminkefri uten å føle meg naken. Store greier brukte jeg ikke, og lot meg børste på meg et lite snev av pudder, farge brynene og få frem øyevippene mine litt ekstra.

    Etter at jeg ga blaffen i den lille moteverden jeg hadde for sminken, så la jeg fokuset mitt over på noe helt annet. Jeg er opptatt av dette hver eneste dag, selv om jeg ikke legger så mye i det selv. For to år siden tok jeg et valg som gikk over mine grenser. Jeg ville ha en forandring. Endre på utseendet.

    Jeg tok et så stort og skikkelig spontanvalg på den tiden. Jeg hadde akkurat vært oppe til eksamen, og levert den fra meg. Når jeg satt der og skrev på oppgaven, det var da denne tanken plutselig kom frem til meg. Jeg ville klippe meg kort. På denne tiden hadde jeg ganske langt hår, så forskjellen ble enormt stor da frisøren klippet av meg det lange håret og jeg ble seendes sånn her ut - rett etter eksamen.
     

    Juli 2016
     

    Jeg ble kjempefornøyd da jeg fjernet det lange håret. Jeg følte meg så ny, på en veldig god måte. Men nå skal jeg spare. Plutselig spratt det ut en tanke her om dagen, etter en tanke jeg fikk tidligere når sommerferien var over. Egentlig hadde jeg lyst på en stor forandring til på denne sveisen jeg har nå.

    Jeg er så lei av at håret både ser og føles så fettete ut hele tiden, så jeg tør nesten ikke annet enn å sette det opp i en hestehale når jeg skal på jobb. Hver eneste dag, utenom noen få enkelte ganger, så har hestehalen bestandig vært med meg etter ferien. De få hårstråene jeg har tåler omtrent ingenting. Jeg kan dusje kvelden før, og likevel ser det ikke særlig pent ut dagen etter. Men langt hår - det vil jeg ha!

  • Publisert: 05.10.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SÅ DU UT VINDUET TIL MORGEN I DAG?

  • Publisert: 04.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Du vet når du våkner opp fra de søteste drømmene? De drømmene du befinner deg langt inne i og vet akkurat hva som foregår, som om det virkelig var ekte. En slik drøm hadde jeg i natt ikke så lenge før jeg våknet. Men nå husker jeg ingenting av det.

    Vi er nå halvveis i uken, og jeg kunne ligge og late meg litt ekstra før jeg plutselig måtte reise avgårde på jobb. Men før det - så du ut av vinduet til morgen i dag? Var du våken så tidlig som meg hvor du kunne skimte noen glimt av det vakre synet av morgensolen som vokste mer og mer frem?

    Disse soloppgangene vi nå er så heldige å få fremover har jeg gledet meg til. Det er noe av det fineste med høsten, og i dag fikk jeg med meg to ulike varianter av da solen var på vei til å stå opp. Gjennom en soloppgang kan både fargene og lyset forandre seg utrolig fort på bare noen knappe knips. Så over her er det hele seksten minutter forskjell på bildene.

    Jeg skulle bare ønske at jeg hadde enda mer tid. Tid til å kunne finne et av de flotteste stedene, med den beste vinkelen og de rette innstillingene for å få det perfektet bildet. Likevel er jeg langt ifra fornøyd med disse landskapsbildene av den flotte naturen vi har. Jeg ville gjerne vært der i det dét akkurat skjedde.

    Jeg ville plassert meg på den høyeste toppen hvor jeg fikk med meg store deler av naturen, med en stor utsikt til landskapet. Men slike bilder er det vanskelig å planlegge når man har så dårlig tid om morgen. Hadde jeg bare hatt en sånn pauseknapp hvor jeg kunne stoppe tiden et lite sekund eller åtte ekstra. Da hadde jeg vært fornøyd.

  • Publisert: 04.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • HER SER DERE BAKDELEN

  • Publisert: 30.09.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er nå to uker siden det store prosjektet startet, men syv uker har gått fra den dagen vi fikk materialet i hus. Egentlig hadde jeg helt andre planer for dagen, utenom å leke litt snekker igjen. Plutselig har jeg fått en spontantanke om å inngå et nytt møbel på rommet, som har litt mer lagringsplass. Men jeg har ikke funnet akkurat det jeg ser etter, så orket ikke å reise rundt å lete i møbelbutikker likevel.

    Istedenfor har det derfor blitt mange timer med både hammer og spiker i hånden, samt måling og saging på benken. Første gangen vi fikk startet på prosjekt kaninbur, så fikk vi opp grunnstammen. Andre økten fikk vi slått på plass gulvet. Men i dag fikk vi dratt frem plankene igjen og bygget opp vegger.
     


     

    Vi har fått gjort veldig mye i dag, og nå er det ikke stort som står igjen. Jeg har også fått vært og kjøpt plater, så nå har buret fått seg helt nytt tak også. Mange timer av dagen har gått til snekkerarbeid, så i morgen håper jeg i det minste at det blir oppholdsvær sånn at vi kan fortsette arbeidet. Det som nå står igjen er nettingen, en liten trapp ned til underetasjen og et inngjerding der. Jeg ser fortsatt for meg at dette kan bli veldig bra!
     

    Her ser dere bakdelen av kaninhuset.
     

     

  • Publisert: 30.09.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • HER VIL JEG BO

  • Publisert: 29.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tiden står aldri stille lenger, og det har den forsåvidt aldri gjort heller. I mitt bittelille hodet går det tusenvis av ord og morsomme setninger igjennom, og jeg har bare lyst til å skrive. Men det er et lite problem - jeg orker ikke. Jeg er for sliten til å bruke energien på å ordlegge meg, men vil likevel vise dere noe.
     


     


     


     


     


     

    I går fikk jeg nemlig somlet meg en liten tur ut av huset sånn etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb og landet litt. Det fristet mer enn gjerne å bare bli liggende i sine egne drømmer, men luftingen var godt det også. For det ble nemlig en tur innom "alt-mulig-butikken", Europris. For meg er det litt som en søppelbutikk, hvor dem har de såre utvalgene. Men faktisk er det en del bra der også.

    Tidligere i måneden så har jeg vist dere at det er produksjon av nytt kaninbur. Det står enda ikke ferdig, men satser på at det snart kan flytte inn en kanin der. På butikken kom vi over dette lille huset på tre bein, som egentlig er laget til katter. Av ren spontankjøp ble denne "katteverden" av et lite rom med meg hjem, noe som jeg får se om jeg får bruk for i det nye kaninburet.

    Jeg kunne ikke la være å teste ut den lille hybelen for kaninen, og han satt ganske godt inne i hulen. Jeg håper han kan kose seg med den når alt er på plass, og om den passer inn. Det er det bare å vente og se. Men det tydet på for lille ulldotten at "her vil jeg bo". Så da blir det spennende å se de neste ukene da.

  • Publisert: 29.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • TOPPEN ROPTE ETTER MEG

  • Publisert: 28.09.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Utrolig men sant, men nå roper og skriker helgen etter meg, og jeg er så klar for et par dager med fri. Det skal bli så godt å få en ørliten pause fra den hektiske dagen, men først venter det atter en morgendag på jobb med alle de fantastiske og skjønne små før jeg kan slenge beina på bordet!

    Men det var ikke derfor jeg valgte å stikke den lille snuten min innom her i kveld. Egentlig hadde jeg lyst til å trekke meg helt tilbake, for så å komme sterkere inn når helgen kom.
    Om jeg klarte å la være? Nei, for det resulterte i at jeg nok en gang slang sammen litt bilder og tekst for å få til et innlegg for dere.

    For det var nemlig sånn at jeg hadde lyst til å vise dere noe. Når jeg ser tilbake for to dager siden klarte jeg å komme meg ut av dørene her. Det hadde vært en lang dag med jobb, og i ukedagene sitter jeg som regel hjemme de timene jeg har før senga roper, i mine egne tanker og underholdninger, bare fordi jeg er sliten og ikke orker noe.

    Men når jeg blir dratt med ut på en liten bytur midt i uka, da klarte jeg ikke å si nei denne gangen. Så da var det ikke noe annet valg enn å slenge den eldre kroppen sin til kjøpesenteret for å titte litt i butikkene. Ingen planer for shopping hadde jeg, men likevel ble det med meg et par poser eller tre hjem. Da jeg valgte å gå innom en av de faste butikkene, så var det faktisk sånn at toppen ropte etter meg. Så da hadde jeg ikke noe valg da, og kortet måtte chippes

  • Publisert: 28.09.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • HAR DU TIPS?

  • Publisert: 27.09.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    I seg selv er det en ganske stor flaske, og designet deres er også veldig fint. Det er ingen tvil om at vi, både jeg og mange andre, er opptatt av å lukte godt. Det å lukte vondt er det verste jeg vet, i hvert fall når jeg er rundt andre. Litt rart er det å tenke på at kroppen våres kan skifte så ofte, og hvor fort en endring i alle celler og andre kroppsbygninger kan arbeide.

    Heldigvis er det mye kroppene klarer selv, og ingen kropper er like. Jeg har nok ikke luktet vondt på lenge, og det er takket være denne parfymen som jeg har brukt. En liten sprut må jeg alltid ha når jeg enten skal ut dørene, eller andre kommer hjem til meg. Jeg vil jo ikke bli den jenta som blir snakket ned til, og hvor de andre holder seg unna fordi det er en uggen duft som svirrer rundt meg.

    Nå har jeg vært så heldig å ha den samme type parfymen, i akkurat samme flasken, i hele to år. Den lille skvetten som er igjen får jeg nok brukt opp i løpet av noen uker, og det betyr at jeg nå må begynne å jakte opp en ny svær dose med godlukt, ettersom denne flasken er utgått.

    Så, har du tips? Er det noen parfymer som du bruker som du er fornøyd med? Tar i mot alt av det dere måtte dele av erfaringer, så skal jeg sjekke om duftene dere kommer med er noe for meg. For nå trenger jeg virkelig påfyll for ikke å legge alle andre i koma etter en stinkbombe. Heldigvis ikke fullt så ille - men alltid kjekt å lukte litt ekstra godt i disse dager!

  • Publisert: 27.09.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DETTE STJAL JEG FRA HOTELLET

  • Publisert: 26.09.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Etter helgens opptur klarte jeg heldigvis å lande på bakken igjen. Jeg måtte gå rett inn i rollen min i den jobben jeg har, og syns det gikk veldig fint i grunn når denne uken startet. Likevel blir jeg dratt opp i høyden hver gang jeg ser på snuttene fra showet.

    Da jeg kom hjem tidlig på søndag ettermiddag var det ikke i tvil om hva jeg skulle gjøre. Bildene skulle legges inn, for så å gå igjennom. Plukke ut de beste vinklene og gode uttrykkene fra Tusvik og Tønne, og deretter kose seg med å fikse og style dem. Noe voldsomt med redigering trengte dem ikke, og bildene har dere jo allerede sett i forrige innlegg.

    Ikke fikk jeg bare et fint opphold i Oslo denne dagen, selv om jeg bare var på hotellrommet utenom da jeg var ute og spiste middag og var på show. Rommet vi fikk utdelt falt i smak det også, hvor jeg kanskje hadde satt litt ekstra pris på om det var fylt med store og flotte ballonger da jeg kom. Det er i hvert fall lov å drømme seg litt bort.

    Å bo på hotell gjør jeg utrolig sjeldent. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg bodde på hotell. Eller, jeg gjør jo egentlig det, for det var i høstferien i 2015 da jeg var på tur til Polen. Så med andre ord, det blir ikke mye hotelliv på meg for å si det sånn.

    Men på hjemreisedagen bare noen timer før vi forlot Thon Hotel, så klarte jeg å røske til meg noen suvenirer fra rommet. Du kjenner deg kanskje igjen de gangen du har bodd på et hotell en natt eller fire, hvor du gjemmer med deg litt "gjestepynt" i kofferten. Uansett, dette stjal jeg fra hotellet, og det er alltid like stas hver gang.
     


     


     


     

  • Publisert: 26.09.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • FOR ET KANONSHOW

  • Publisert: 24.09.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg sitter nå med et stort og flott minne, en dag som jeg hadde ventet på veldig lenge. Ja, i flere måneder også. Det hele startet med at jeg kom over dette her på nettet så tidlig som i mai. Det var snakk om et show, og det skulle ikke være på hvilken som helst dag.

    Det skulle være dobbelshow i Oslo denne dagen, på selve bursdagen min. Det ene var Fordommer med Ørjan Burøe - et show som jeg allerede hadde vært på i april. Men fristelsen ble stor til å få med seg et par unge damer på scenen. 

    Så i går midt på dagen dro jeg innover til Oslo sammen med pappa, bare oss to på tur, for vi var veldig klare for kvelden. En times tid med kjøring var vi kommet oss til hotellet hvor vi skulle bo. Hotellet som var så heldig å få overnattingsbesøk av oss var Thon Hotel Vika Atrium. Et veldig fint hotel. Her oppholdt vi oss i noen timer og samlet krefter til det som ventet på oss.
     


     


     


     

    Timene gikk og det var på tide å komme seg litt ut. Kroppene trengte litt energi, en middagsrett som skulle holde oss oppe utover kvelden. Vi gikk ut i gatene for å se hva som fantes, men endte opp på Akerbrygge hos Big Horn. Et veldig koselig og rolig sted, og vi fikk vindusplass i uterestauranten deres, hvor vi kunne se langs bryggen og ut mot vannet.

    Kan jo si at det skjedde litt da vi fikk satt oss. Plutselig kommer det noen vektere løpende, og etter kommer en redningsbil med menn som sitter klare med dykkerutstyr. Var det noen som hadde havnet utenfor bryggekanten? Redningsbåt var også tilstede, men jeg fikk vel aldri det helt klart for meg av hva som hadde skjedd.



     


     

    Men så kom maten. Det jeg hadde plukket ut fra menyen var entrecôte med fløtepoteter, bearnaise, rømme, brokkoligrateng og soppstuing. Kan jo ikke si annet enn at det smakte utrolig godt. Og om jeg ble mett? Gjett om! Kunne nesten rullet ut av stolen. Skulle gjerne tatt en dessert også, men det var ikke plass for å si det sånn.

    Etter hvert som vi fikk summet av oss litt tid, så måtte vi komme oss avgårde til neste stopp. Kveldens store happening sto for tur, og det var ikke bare meg som hadde lyst til å ta en tur til Latter denne kvelden. Salen var full av mange mennesker - med flertall av jenter. Plassene som var bestilt var midt i blinken. Andre rad ca. midt på var et veldig godt valg da vi bestilte billetter.

    Menneskene strømmet på inn i salen, den ene etter den andre med et vinglass eller ølflaske i hånden. Lyset ble dempet i salen og fargene kom frem på scenen, og ut spretter to lekene damer som er klar for å gi oss litt show!



     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Jeg kan ikke annet enn å si; FOR ET KANONSHOW! For en fantastisk kveld det ble på denne dagen. Råflotte damer som har sterke bein i nesen, og som virkelig tør å vise seg frem. Tusvik og Tønne skal ha flere show ut året. Så om du har lyst til å sjekke det ut og ta deg en tur, så kan du se når dem har lyst til å underholde deg her.

  • Publisert: 24.09.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • BIRTHDAY GIRL

  • Publisert: 23.09.2017, 09:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    I går hadde jeg min aller siste dag. De siste timene rullet gjennom dagen, og sånn som det har vært de siste par årene så hadde jeg ikke de spente bursdagsnervene kvelden før som jeg alltid pleide å ha som yngre. 

    Tenårene mine er over for lengst, og alderen er tredd inn i de voksnes rekker. Jeg er kommet i den tidlige voksne alderen, men kan vel innrømme at jeg fortsatt føler meg som et barn - innerst inne. Kanskje et litt kjedelig barn, som kan være nokså barnslig. Jeg er ikke den som virkelig klarer å vise hvem jeg er, og byr ikke fullt på meg selv sånn som jeg kanskje hadde ønsket.

    BIRTHDAY GIRL

    Men hva så? Nå har alderen bikket over til å bli 23 år, og alt kan jo skje videre. "Alder er bare et tall" er det noe som heter, og det er sant. Bursdag blir det uansett, og en litt annerledes feiring er jeg nå klar for. Kofferten ble pakket når denne fredagskvelden kom, og helgen skal nytes på en helt annen plass enn hjemme.

    Hvor jeg er, og hva jeg skal, det skal jeg gledelig dele med dere senere. Men nå reiser jeg avgårde for å leve livet litt, på en pen og ordentlig måte. Ut for å kjenne på nye opplevelser, samt at jeg skal sanke noen minner som jeg kan ta med meg videre. Det er tros alt bursdag, og det skjer ikke akkurat hver dag.

  • Publisert: 23.09.2017, 09:30
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • HELT STILLE

  • Publisert: 21.09.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Helt stille. Til vanlig består hverdagen av mange ulike lyder. Lave toner, høye toner. Mye lyd og lite lyd. Det kjennes litt ut som du er med på en reise i berg-og-dalbanen. Det går fort, men klarer likevel å få med deg mye. Riktig nok ikke alt, men nok til å kunne skjønne sammenheng og hva som kan være grunnene.

    Nå vet jeg ikke riktig helt hva jeg mener med det. Men da jeg benyttet meg av å stelle meg i vinduskarmen tidligere i kveld, det var da jeg oppdaget stillheten. Jeg kan være flink til å låse meg selv inne, samtidig som jeg ikke slipper noen tanker ut. Det er bare meg og alle de merkelige ord og setningene som gnager seg frem og tilbake.

    Mange meninger og tanker kommer selvfølgelig ut her, hvor det er litt som en terapi for meg å skrive og sette sammen ordene. Men det er også veldig mye jeg ikke deler. Alt går rundt for meg noen ganger, og jeg skulle så gjerne klart å slippe alt ut ved å videreformidle alle tankene. Men alt er heller ikke for å deles, og jeg skulle så gjerne ønske at jeg klarte å være mer åpen enn det jeg er.

  • Publisert: 21.09.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • VAKKERT, MEN SPESIELT

  • Publisert: 20.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Alle vet at noen morninger kan være tyngre enn andre. Du blir vekket av den ene lyden etter den andre, men har heller lyst til å pakke deg godt under den varme dynen og myke sengen for å sove videre. Men vi vet godt at det fungerer dårlig når man må tidlig opp og har en jobb som venter.

    Likevel klarte jeg ikke å legge merke til den fine morgen som ventet på meg ute. Jeg var på vei ut døren for å komme meg avgårde til jobb, men det ble brått stopp da jeg hadde kastet opp døren og tatt det første skrittet. For der sto jeg. Helt stille og så bare rett frem. 

    Det var dette synet av bildet over her som møtte blikket mitt. Jeg fikk nesten hakeslep, for himmel med skyer og fantastisk lys er noe som er veldig fascinerende. Jeg hadde så lyst til å finne frem kamerastativet, rigge meg opp i skogkanten og ta bilder opp mot åsen der soloppgangen alltid kommer. 

    Men jeg hadde ikke tid. Hadde jeg bare møtt på dette landskapet litt tidligere på morgen skulle jeg gjerne dokumentert dette bedre. Skulle så gjerne satt tiden litt på vent, sånn at jeg hadde latt meg få enda flere, men også mye bedre landskapsbilder. 

    For å få tatt dette bildet måtte jeg litt opp i høyden og bak i hagen for å få et par knips. Men da jeg så opp over trærne på den lille skogen bak meg, det var da jeg fikk se noe. Det var vakkert, men spesielt. Midt på lyse morgen, samtidig som høststemningen lå og vugget over alt, ble det en veldig fin start på dagen. For før den rakk og forsvinne, så fikk jeg se denne regnbuen som valgte å forlate meg så fort jeg fikk se den.
     


     


     


     

    Vi har nå kommet i gang med en nydelig årstid, og vi har så mye i vente.

  • Publisert: 20.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG MÅTTE KJØPE BURSDAGSGAVE SELV

  • Publisert: 19.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Litt over halvveis av måneden, samtidig som den nærmer seg slutten, så er september en måned som er veldig stor for meg. Det er den delen på året hvor jeg var så heldig å få komme til verden. Jeg fikk min helt egen dag som jeg kunne ha for meg selv da jeg kom til verden en høstnatt i nittifire. 

    De siste ti åra har jeg i grunn ikke hatt like store forventninger til selve bursdagen. Riktig nok er det alltid stas å bli satt litt ekstra pris på, å bli sett litt mer til enn vanlig, eller hva jeg skal si. Virkelig vite at du får den oppmerksomheten og bekreftelse på at du er der, og at du er den du er.

    Jeg husker veldig godt at jeg hadde mange og større ønsker i min barndom når jeg nærmet meg et år eldre. Jeg kunne holde på i flere uker, men også gjennom året med å plotte inn ønsker på en liste av noe jeg hadde lyst på. I dag er det derimot vanskelig å finne ut av hva man ønsker seg fra andre når selve dagen og feiringen nærmer seg.

    Hva ønsker jeg meg, eller trenger jeg? Trenger jeg noe i det hele tatt, og hva skulle det vært? Disse spørsmålene stille jeg meg selv nesten hvert år. Om noen spør meg så er jeg som regel ganske blank - om jeg ikke klarer å hoste frem noen nyttige ønsker da. Men vi lever nok i en verden hvor veldig mange har det de trenger, og sånn er det for meg. Jeg kan ha lyst på det ene og det andre ellers i året, men når man virkelig kan ønske seg ting av andre, da er det ganske blankt. Kanskje noen andre kjenner seg igjen også?

    Men uansett. Jeg måtte kjøpe bursdagsgave selv i år. I hvert fall den ene. Her for to uker tilbake ble jeg kanskje litt misunnelig på en svær boks som var tilgjengelig et annet sted. Jeg vet at den er blitt mye brukt, og den er ganske bra også. Ikke så lenge før hadde jeg akkurat kjøpt meg inn en liten, men god høyttaler. Men siden jeg hører på mye musikk, og kan finne roen i det, så slo jeg på stortrommen og dro kortet på årets bursdagsgave til meg selv.
     


     


     


     

    Ikke nok med at dette er et bra lydanlegg, i mine øyne, og kan trilles rundt som en reisekoffert ettersom den har hjul og et godt håndtak til å dra i. Lyden er perfekt, men den har også en halvkule på toppen som gir sine effekter av lys med ulike farger. Så her spilles det en del for å si det sånn, og for å løfte på stemningen er det bare å slå på lysbryteren.
     


     


     


     

    Her spilles det mer musikk uten disco. Men om jeg en dag får endelig kommet meg ut for å løfte på trykket, selv om jeg ikke er av den typen for fest og moro, så skal du ikke se bort i fra at lampen får gløde selv om.
     


     

  • Publisert: 19.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • I DAG BLE PLANKENE FUNNET FREM

  • Publisert: 17.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For fem uker siden da jeg kom hjem fra arbeid gikk turen til det store stedet med alle de lange, korte, brede og smale materialene, samt hvor det fantes mange duppeditter. Her fikk vi hamstret med oss planker i ulike lengder og forskjellige varianter, men også litt annet som vi trengte til det vi nå skulle lage.

    Dessverre ble dette liggende urørt siden da av andre årsaker. Men i dag fikk vi endelig kommet i gang. Vi hadde nemlig et prosjekt på planen. Et byggeprosjekt som skulle fornye noe ute i hagen. Hagetomten våres er ikke allverdens stor, men akkurat passe for min del. Bakerst i hagen har også lille Pompel bostedet sitt, hvor han begynner å nærme seg fem år.

    Kaniner er noe av det jeg har hatt interesse for de siste årene, og jeg fikk min første kanin for ti år siden. Jeg var så heldig å få med et stort og fint bur med på overtakelsen, sammen med den grå og store kaninen som da fikk navnet Klara. Og siden da har både Klara, Gullhår, Simba, Pilt og Pompel hatt sin hybel i samme bur.

    Med det været vi har her i landet, så har dette buret vært igjennom solskinnsdager, gråværsdager med både regn og storm, samt mange rare vintre hvor det har vært alt fra flere meter med snø og nesten bare vintre hvor det nesten har vært grønt. Derfor syns jeg det i år var på tide å få ordnet et nytt bur, for det begynner nå bli ganske løent. Selvfølgelig går det an å bruke det, men om man legger godviljen til så kan man se at det har vært godt brukt.

    Så i dag ble plankene funnet frem, målebåndet ble brukt til å måle, og sagen kuttet til sånn at vi fikk de riktige lengdene vi skulle ha. Med andre ord kan jeg nå røpe at det blir større plass til kaninen, og mye bedre kledning. Flere timer brukte vi i dag, og nå står stammen oppe, samt at vi har fått gulvet på plass.
     


     

    Hvor mye større enn det gamle buret er, det er ikke så lett å se her. Men når alt er ferdig skal jeg vise dere både den gamle og den nye boligen til kaninen. Jeg vet i hvert fall at dette kommer til å bli veldig bra, og gleder meg til å gjøre klart og slippe Pompel inn når alt er ferdig. Med andre ord har dette vært en snekkerdag, så nå skal resten av kvelden brukes til å lade opp med ny energi til en fryktelig spennende uke.

  • Publisert: 17.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG HAR FÅTT NYTT NAVN

  • Publisert: 15.09.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det er nå hele fire år siden jeg hadde min aller første dag. Onsdag 16. september 2013 startet jeg i ny jobb, i et nytt yrke som jeg har vært i siden da. Hvem skulle tro at det var barnehage jeg skulle ende opp i, i en alder av slutten av mine atten år? Jeg kan jo si at jeg er veldig glad for at jeg nå har gått denne veien, og jeg kan nå se tilbake på alle minnene jeg har fått.

    Jeg har også vært så heldig å ha gjennomført mine to første uker i en helt ny gruppe. De fem første ukene etter sommerferien kunne jeg leke og ha det moro med fire- og femåringene, mens i dag storkoser jeg meg sammen med alle to- og treåringene. De yngre krever selvfølgelig litt mer av meg enn de eldste, og på en litt annen måte også. Men så lenge jeg trives, så er jeg fornøyd.

    Det er ikke bare fra de eldste det kommer kloke ord ut av munnen. I denne gruppen jeg jobber med nå er det mye artig og morsomt som kommer frem, men mest av alt er små barn utrolig skjønne. Det er ikke alt som er like lett og formidle eller si når dem er så små, selv om jeg føler at dem er ganske store.

    Å gå en hel dag uten å le, eller lette litt på smile er nesten umulig når jeg er på jobb. Mange gode klemmer blir delt ut. En hånd å holde i er trygt, i det minste nærhet. Flere behov skal kunne dekkes opp i løpet av en dag, og jeg kjenner her jeg sitter etter en endt arbeidsuke at det skal bli godt med helg nå.

    Jeg skulle gjerne vært sammen med alle de flotte barna gjennom hele døgnet, men det er også godt å kunne trekke seg litt tilbake, ta en pause og finne ny energi. Hvordan ellers skulle man fått det til å gå rundt?

    Ellers har det skjedd ganske mye på de to små ukene jeg har fått lov til å være med en liten blomsterbukett av mange ulike og små blomster. Jeg har fått nytt navn! Jeg har ikke det lengste navnet, og jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig å si, for noen. Og hvorfor det har blitt akkurat det er jeg heller ikke så sikker på. Men nå er det et lite antall som går rundt og kaller meg for "Lille" - hvor søtt er ikke det?
     

    Så her har du meg - Lille.

  • Publisert: 15.09.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SKILTE FORELDRE

  • Publisert: 13.09.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg prøver å se fremover, men det er ikke alltid så lett. Jeg gjør så godt jeg kan med å se lyst på alt, men noe klarer man ikke å se eller skjønne hvorfor det ikke er som det skal være. Et eller annet sted har det skjært seg, og det er lov. Men likevel skjønner jeg ikke hvorfor det skal gå så inn på meg når jeg faktisk tenker over det.

    At det går fysisk inn på meg vil jeg ikke si at det akkurat gjør. Men når et tema om dette, eller annet som kan føre tankene inn mot akkurat det, da ringer det en ekstra bjelle. 

    Jeg husker spesielt for noen år tilbake, og vi snakker ikke lange tiden. Det var en slik periode hvor mennesker gikk i oppløsning, og jeg følte det var ekstremt på denne tiden. Jeg fikk høre om flere par som valgte å dele seg. Og kunne starte på nytt - med noen helt andre. Veldig mange par satt med en stiftelse i mellom dem, barna deres, men fant likevel ut at det var best å la barna pendle fra hjem til hjem mellom foreldrene sine.

    Hvor jeg helt vil med dette klarer jeg ikke å sett konkrete ord på. Tanker rundt dette dukker opp en gang i blant, og noen ganger går det flere måneder før jeg ender opp på en sidevei som kan plukke opp disse trådene igjen.

    Hvordan det er, det kan jeg ikke si at jeg kjenner meg igjen i, for jeg er en av dem som ikke har skilte foreldre. Jeg vet ikke hvordan det er for dere som sitter der ute og har to forskjellige hjem. Hvorfor disse tankene dukket opp nå? Å jobbe med barn kan man se alt mulig, og noe kan man også ikke se. Men vi ser veldig mye, og det er fordi vi skal kunne dekke de små sine behov på best mulig måte.

    Men hvordan tror du det kan være for et barnehagebarn, eller skolebarn for den saks skyld, som knapt har tatt sine skritt på denne jorden? Med starten på mitt femte barnehageår har jeg sett mye tidligere, og jeg syns det kanskje er lettest å sette meg inn i og tenke på situasjonene deres, enn det er å skrive om dem. 

    Barn som er i denne situasjonen, på både godt og vondt, så kan det også være forvirring. Hvordan kan for eksempel et samspill mellom et skilsmissebarn og et familiebarn være? Vil dem få like mye kjærlighet og like mye omsorg fra begge parter? Jeg kan også bekrefte at jeg er langt i fra noe ekspert på dette området, men ville bare lufte noen tanker som jeg nå sitter på. Om alt er rett, og hva som er rett - det kan jo diskuteres.

    På forhånd kan jeg si at jeg hadde nok taklet å være i et slik tilfelle, men at man ikke hadde visst så mye om man plutselig sto oppi det der og da. Om man undrer og grubler dypt nok, så finnes det ikke helt konkrete svar. For vi vet at vi mennesker er forskjellige, og trenger derfor ulike måter og håndtere ting på.

    Akkurat nå føler jeg at det bobler litt over her med tanker, men ordene klarer ikke å komme ut. Jeg er ikke den som sitter på fagordene og den biten innenfor dette, og noen ganger er det temaer som kommer ekstra frem enn andre. Og i dag var det dette her med skilte foreldre som plutselig kom frem. Kanskje det er noen der ute som har lyst til å dele sine erfaringer eller tanker rundt dette? Jeg klarer i hvert fall ikke å få frem noe mer akkurat nå. Temaet kan være så stort.

  • Publisert: 13.09.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • NÅ KAN REGNET KOMME

  • Publisert: 11.09.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Nå er det ikke lenger tvil - en ny uke av høsten står for tur. Flere mørke dager venter oss. Ikke blir det bare tidligere mørkt om kveldene, men det blir også flere dager hvor det er fare for overskyet og regnfulle dager. Ikke at jeg ønsker meg så mye regn, for høsten kan være ganske så fin i seg selv. Masse flotte farger.

    Men nå var det rett og slett nok. Jeg var ute med alle flotte ungene på formiddagen i dag da himmelen plutselig bestemte seg for å åpne seg kvart på ti. Av erfaring hadde vi alle regntøy på, siden det fantes tre, fire, fem vannpytter ute. Ovenifra plasket det ned på oss, og barna hoppet og koset seg i søledammene. 

    Du kan jo si at det kom litt ekstra endorfiner hos de små når dammene boblet over av skum. Og moro var det for oss eldre som kunne være med å plaske litt sammen med dem. Selv med plaskeregn holdt vi leken i gang ute, og det ble mange våte barn. Men er det ikke det som er livet? Å våge seg litt utenfor rammene. Det er jo ikke noe farlig å bli våt.

    Og når vi snakker om våt - yttertøyet mitt ble i hvert fall kliss klass, og jeg fant ut at det nå var på tide å gjøre noe med det. Jeg har visst om det lenge at jeg har trengt en ny jakke som kan tåle plaskesprut og våte dager litt mer enn den jeg bar på, for den regnjakken jeg hadde tok det nesten årevis å tørke. 

    Så da var det gjort. Etter jobb hvor jeg koste meg med en god middag, var det rett avgårde for å hamstre til seg en ny og vanntett overdel. En sånn jakke hvor vann nærmest kunne renne av, og ikke suge seg inn i stoffet. Jeg orket ikke flere regnfulle dager med tung jakke som nesten kunne vris opp etter en slik dag. Så nå kan regnet komme!

  • Publisert: 11.09.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • SÅ ENKEL, MEN LIKEVEL SÅ FIN

  • Publisert: 10.09.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Åå, sånn som jeg gleder meg å bruke denne utover høsten. Her er den, kjolen som dere fikk se deler av i går og som jeg ikke klarte å gå forbi. Så enkel, men likevel så fin. Skulle gjerne hatt en kosedress i dette stoffet, som jeg kunne kastet på meg om kveldene. 

    Til tross for at solen skinner for øyeblikket, har det også vært litt ustabilt vær her i dag. Litt grått tidligere i dag, hvor det også har kommer rare byger over oss med både lite og masse regn. Og langt borte i det fjerne kunne jeg høre noen små bulder, som jeg så gjerne skulle ønske hadde vist seg litt mer.

    Men noe skikkelig uvær ble det ikke likevel, så får nyte den solen som er her før høsten drar seg skikkelig på fremover. Det er jo også søndag, noe som betyr at rundt neste sving venter en ny og spennende uke med nye utfordringer. Siste dagen i uka er også kjent for å være en av de kjedeligste dagene, så her skjer det ikke så mye for å si det sånn. Håper dere har hatt en flott helg, så må dere kose dere videre gjennom dagen!

  • Publisert: 10.09.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SPONTAN TANKE SOM KOM SNIKENDE

  • Publisert: 09.09.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg glippet på øynene da kroppen meldte sin ankomst for å våkne, lå det roseblader utover hele gulvet, levende lys var tent og en klassisk og rolig musikk spilte lavt i bakgrunnen. Varme tøfler sto rett ved sengen, så det var bare å stable føttene ned i dem da jeg var på vei opp. 

    Skulle gjerne ønske at dette hadde stemt, men det er vel lov å drømme seg litt bort en gang i blant. Istedenfor ble jeg liggende i sengen en stund, før jeg fikk hoppet inn i noen klær for å starte dagen. Det var tross alt blitt lørdag, igjen, og her skulle man prøve og få så mye ut av dagen som mulig. 

    Av en litt spontan tanke som kom snikende, ble det til at jeg tok meg en tur til byen. Jeg måtte finne på et eller annet. Noen planer for at jeg skulle handle noe spesielt hadde jeg ikke. Jeg ville bare komme meg ut for å titte litt. Ut å se på litt mennesker og livet en tidlig lørdags ettermiddag.

    All verdens av mennesker var det ikke i byen da jeg var der i ett-tiden. Lett var det å valse seg igjennom korridorene for å få tatt en titt innom de butikkene jeg ønsket, og jammen så ble kortet dratt da jeg fant noe som falt i smak. Jeg kom over et par plagg hvor jeg ikke kunne dra hjem igjen før jeg hadde tatt dem med meg.



     


     


     

    Denne toppen fant jeg hos Cubus, og finnes i tre forskjellige farger - svart, hvit og vinrød. Jeg falt pladask for den vinrøde, men endte opp med svart da den ikke helt kledde meg da jeg tok den på. Syns denne var veldig fin.
     


     


     


     

    Et annet plagg jeg måtte få med meg i handleposen var denne her. Et stoff som kommer til å bli utrolig deilig å ha på seg nå utover høsten. Dette er en kjole som går ned til knærne. Fikk ikke med hele denne gangen, men kan vise dere den i en senere anledning. Syns denne også var veldig fin, og håper jeg får brukt den mye, selv om jeg ikke er så veldig kjolejente av meg.

  • Publisert: 09.09.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SYNGER NOK PÅ SITT SISTE VERS

  • Publisert: 07.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er nå seksten dager siden jeg peste meg opp alle de hundre og tjue trappetrinnene. Gikk med de store fjellskoene på meg, og bak på ryggen hang en svær sekk full av gråstein. Rundt halsen hang boksehanskene, og rundt livet bar jeg på en liten rumpetaske med diamanter. Skulle gjerne likt å sett meg selv, men må nok innrømme at jeg ikke snakker sant.

    Sannheten er den at jeg suste opp i syvende etasje i heis. Gikk bortover gangen for å finne romnummeret og besøke noen. Med meg hadde jeg ballonger og en helt ny vase med friske roser. Blomstene var kjøpt på dagen, så de var helt ferske da bursdagsbarnet fikk dem på pulten ved siden av sengen. Utsikten fra toppetasjen husker jeg var nokså flott, med tanke på det man kunne se. Og man fikk jo sett en del av selve Tønsberg by fra vinduet.
     


    Flott, ikke sant?
     

    Jeg så for meg de fantastiske bildene jeg kunne få av denne utsikten, om jeg bare hadde med meg riktig utstyr. Speilrefleksen var ikke med på dette bursdagsbesøket, så det fikk duge med dette landskapsbildet jeg fikk tatt med mobilen. Kan jo ikke akkurat klage av det heller.

    De to siste ukene har rosene jeg tok med meg på besøket stått her hjemme i stuen. Det vil si at dem har vært friske og raske ganske lenge, og det er kanskje ikke så rart. Rosene er nemlig kjøpt hos rema 1000, og der har vi opplevd at deres rosebuketter står overraskende lenge. Men i dag har dem begynt å henge med hodet, så dem synger nok på sitt siste vers.
     


     


     

  • Publisert: 07.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • PAKKE I POSTEN

  • Publisert: 06.09.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    Da jeg endelig kunne sette meg ned, uten en eneste henvendelse fra barn da jeg var på jobb i dag, hadde det tikket inn en melding til meg. En beskjed om at nå var alt klart. Jeg hadde fått pakke i posten, men måtte hente den selv. Akkurat der og da gledet jeg meg som en liten unge, men visste selvfølgelig hva som ventet på meg.

    I helgen la jeg inn en bestilling. Jeg kom over noen plagg på nettet, noe som skapte nysgjerrighet hos meg til å klikke dem hjem. Og så var det gjort. Pakken ble røsket opp, og plaggene måtte prøves. De satt som et skudd, og var verken for små eller for store. Og jeg elsket dem!

    Selv syns jeg dem er fine, og stoffet i dem passer perfekt til perioden vi nå er inne i, og månedene fremover høsten. Jeg har ikke hjerte til å sende dem tilbake, så nå skal temperaturen min klare og holde seg på topp når kulden begynner å snike seg på. Håper jeg i hvert fall. Om du er interessert i dem du også, så finner du den første her og den andre her.

  • Publisert: 06.09.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • HAN MÅTTE DOKUMENTERES

  • Publisert: 04.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Du var stor, men ikke den største. Jeg var større enn deg, men ble mest fascinert over ditt mønster og hvordan du egentlig så ut da du virket større enn som så da jeg festet mitt blikk helt opp til deg. Du var ikke den lille usle krabaten som bare forsvant i mellom fingrene om jeg hadde tatt tak i deg.

    Jeg var på vei inn på et rom her i huset da jeg plutselig oppdaget deg i lyset som traff igjennom vinduskarmen. Du hadde allerede stått på og jobbet mye med ditt lille rede, og det var derfor du hadde valgt å bruke din tid der i kveldslyset, helt i midten av spindelvevet.

    Det er ikke bare øgler og kaniner som er interessante. Småkryp generelt virker veldig spennende, spesielt når man kan ta bilder av dem og man får noen blinkskudd som man selv blir fornøyd med. Derfor klarte jeg ikke å unngå og ta skrittene helt innpå da jeg møtte denne krabaten. Han måtte dokumenteres!

    Og det er heller ingen hemmelighet om at jeg føler meg litt som en edderkopp. Eller i verste fall skulle jeg ønske jeg var en noen ganger. Skulle hatt litt flere armer tilgjengelig når det står på som verst, og et par ekstra bein som kunne avlaste meg litt for å nå ut til alle som trenger meg. Men det får bare være en drøm, og jeg får gjøre så godt jeg kan med det settet jeg har vært så heldig å få.

    Men det hadde vært litt kjekt å få være en edderkopp. Om ikke hele tiden, så i det minste noen ganger. Kunne krype og komme til over alt. Slenge ut en arm eller to for å kaste seg videre fra den ene enden til den andre. Mange er også redde for disse krypene, men jeg ville nok ikke vært en skremmer.
     

  • Publisert: 04.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 13 kommentarer
  • NÅR JEG KLAGER, HØRER DEM PÅ MEG

  • Publisert: 03.09.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • I sommerferien fortalte jeg dere om at jeg måtte gå til verks over gress som vokste hit og dit, og det var så stygt her i området. Det hadde ikke blitt gjort noe som helst på så lenge jeg kunne huske, og det endte med at jeg sendte en stor påminnelse til kommunen for å få fortgang på sakene.

    Dette gjorde jeg i juli, og igjen nå i august måtte jeg sende enda en tekst til dem for å få orden på ting. For nå begynner det å bli mørkere utover kveldene, og snart er det også mørkt når man skal ut tidlig om morgen. Og da er det kjekt med de høye lampene langs veiene og ute i gatene for å få ordentlig overskikk når man ellers ikke kan se noen ting.

    Veldig lenge har vi hatt opptil flere gatelamper stående rundt om i området her. Og også langs gang- og sykkelveiene. Jeg har opplevd at flere lamper har vært mørke, og for sikkerhetens skyld ville jeg ordne opp i dette også. I hvert fall gjøre et forsøk for å se om jeg igjen kunne komme meg igjennom til kommunen.

    Det var en sen kveld hvor jeg åpnet mailen min. Gjorde meg klar for å skrive og sa det rett ut sånn som det var. 

    "Vi er nå inne i starten av mørketiden hvor det blir tidligere mørkt om kveldene, men også senere lyst om morgen. Angående gatelys lurte jeg på når det er rutiner for å gå over dem, og passe på at alle lyser?

    I gaten her jeg bor har det vært flere lyktestolper som har vært mørke siden sen vinter/tidlig våres. Det har vært mørkt og trist lenge, og det hadde vært godt å få lyst opp gatene igjen der det skal være lyktestolper som skal fungere nå som det blir mer og mer mørkt."

    Og vet dere hva? Når jeg klager, hører dem på meg. For nå er det endelig lyst opp om kveldene, og det er så uvant. Og når du nesten får sjokk for at lyset har kommet tilbake, da har det vært mørkt utrolig lenge. Jeg hadde nesten glemt hvordan det så ut om kvelden når gatelysene var tent.



     


     


     

    Helt nye lamper har det også blitt. Om ikke jeg hadde purret og klaget på dem, har jeg på en følelse at det ikke hadde vært noe lys der den tid i dag. I min familie er vi veldig flinke til å klage om det skulle være noe feil, så jeg vet hvor akkurat den mestringen kommer fra, om jeg kan kalle det dét. 

    Lys har vi i hvert fall nå fått, og de fikk også fortgang på lyssjekkingen og byttet ut på dem som ikke fungerte lenger. Det er ikke alltid så mye som skal til. Bare noen ord om problemet, og så blir det løst. Er ikke så lett bestandig akkurat, men godt er det å selv bli hørt de gangene på så kort tid hvor jeg har vært litt småsur. Det hjelper å klage - husk det!

  • Publisert: 03.09.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG FANT INGEN HYLLER

  • Publisert: 02.09.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tidligere denne uken slo det meg en tanke. En tur jeg hadde lyst til å ta nordover bare for å komme meg litt ut, men også fordi det var noe jeg skulle se etter. I flere måneder nå, ja helt siden nyttår en gang, så har jeg ønsket meg sånne lekre og praktiske små oppbevaringsskap som vi har i et av rommene her. Og de var å finne på Ikea en gang.

    Ikea er også et stort og fint sted hvor jeg, som mange andre, kan gå i lang tid å kikke. Der er det så mye fint å se på, og masse spennende. Men jeg ønsket en hylleløsning med skap som jeg kunne ha på rommet mitt, og det skulle ikke være stort. Men i og med at jeg har ventet så lenge, så er nok disse skapene utgått.

    Dette visste jeg før jeg reiste innover på formiddagen i dag, men ville likevel inn for å se om jeg kunne finne andre skap eller hylleløsninger. Det var en del mennesker der inne i dag, men var ikke all verdens vanskelig å komme seg igjennom alle veiene man kunne gå for å se på alt sammen. Jeg så også på noen lekre klesskap, og ble så dårlig at jeg så gjerne skulle ønske at jeg hadde en annen skapløsning enn det jeg har nå.

    Jeg fant ingen hyller som falt i min smak, og ville ikke kjøpe noe om det ikke passet der jeg hadde planer om å henge dem opp. Men tomhendt ut kom jeg uansett ikke. Kortet måtte dras, for med meg hjem hadde jeg noen praktiske oppbevaring som jeg fikk bruk for. Da jeg kom over dem så jeg for meg at det kunne bli ganske bra, men selv er jeg fornøyd.
     

    Skapet ble tømt for å få innredet det på nytt.
     


     


     


     

    Det kunne alltid vært bedre, men det får duge. Egentlig drømmer jeg om stort og nytt klesskap, hvor løsningene er sånn som jeg blant annet så på Ikea. Jeg kunne tatt med meg flere skapløsninger med meg hjem, men plassen hadde nok ikke godtatt det. Det skapet jeg har nå ble satt inn for tolv år siden, så du kan jo si at det frister stort med noe nytt og annet. Men akkurat nå blir det ikke noe montering av klesskap.

  • Publisert: 02.09.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • VI SPINNER INN TIL HELG

  • Publisert: 01.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Med de få ordene som kommer ut i dag, kan jeg meddele at det nå endelig er fredag. Store deler av dagen har jeg gått rundt og ikke visst helt hvilken dag det har vært. Dagen har i grunn ikke hatt noe navn, og timene har gått med flere fine øyeblikk som man kan finne og få frem i en hverdag.

    Du kan med andre ord si at det var ekstra godt å dra hjem etter endt arbeidsdag, og vi spinner inn til helg. Ja, for det var akkurat det vi gjorde. Lillebror og jeg spinnet med de spinnerne vi hadde, og denne gangen var dette ikke min idé.

    I flere år har jeg prøvd å få med meg søsknene mine på bilder, noe som ikke har vært lett for å si det mildt. Jeg er veldig glad i å ta bilder, men det gjør meg ingenting å stå foran kamera også. Men det kan jo bli litt kjedelig til tider å stå der alene, og endelig fikk jeg noen nye bilder jeg kunne jobbe med, hvor andre var med.

    Med noen blinkskudd som havnet på bildebrikken av et sjelden øyeblikk, kan jeg nå ønske dere en riktig god helg. Her har jeg ikke så mye å fylle helgen med enda, men noen planer har jeg likevel. Blir bare spennende å se om jeg får gjennomført dem. Håper fredagen deres har vært like strålende, og at dere får en velfortjent helg med det dere måtte fylle den med. Kanskje dere har lyst til å dele noen av deres planer for helgen?

  • Publisert: 01.09.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG HADDE TRENGT EN SPRØYTE

  • Publisert: 31.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det måtte være en følelse. En reaksjon på et eller annet hvor det skulle vise seg at det ble en smågrå dag som gjorde humøret tappet for smil. Eller, smilene kan jeg forsåvidt ikke gjemme meg bort ifra når jeg er på jobb, for det er alltid et eller annet man kan lire frem et glis, på eller til.

    Mens jeg gikk der i det aller beste selskapet man kan få av barn, skulle jeg så gjerne ha holdt sengen i dag. Jeg hadde trengt en sprøyte. Sprøytet inn doseringer av væske som kunne gi meg overskudd til å holde meg våken. Jeg følte meg så trøtt, og nå i kveld er jeg det også. Men likevel skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg er det.

    Da jeg fikk dratt meg opp av sengen til morgen i dag ville jeg bare sove mer. Jeg ville pakke meg godt under dynen, og ettermiddagen i går følte jeg meg litt småtett. Da både den ene, andre og tredje klokken ringte til morgen i dag for å få meg opp, skulle jeg tro at jeg spratt ut av sengen og var klar for en ny dag. Litt sjokk fikk jeg da jeg hadde sovet så lenge.

    Til vanlig sover jeg rundt syv til syv og en halv time om natten når jeg skal på jobb. For meg er det akkurat passe, og jeg fungerer godt med den søvnen jeg får ut av det. Men da jeg våknet etter elleve timer med søvn i natt, da kan du kanskje tenke deg at jeg ble litt satt ut.

    Ja, for du leste riktig. Jeg var helt slått ut da jeg kom hjem fra jobben i går. Egentlig merket jeg det ikke før etter noen timer at jeg var kommet hjem, og skuldrene hadde fått senket seg. Søvnen grep seg fast i meg, og deretter var det ikke noe annet å gjøre enn å legge seg. Jeg legger meg aldri så tidlig, men i syv-tiden på kvelden var jeg helt ute.

    Nå vet jeg ikke helt om det begynte i går, men da blikket fikk festet seg etter nattesøvnen så kunne jeg kjenne smårusk i halsen. Er det noe jeg vil holde meg langt unna, så er det sykdom. Men man kan aldri være helt sikker på ikke å bli smittet av små basselusker når man har den jobben som man har, og jeg har også i år fått barnehageforkjølelsen som alltid kommer når man startet på nytt etter en sommerferie.

    Heldigvis er jeg ikke helt kake. Har bare hatt noe rusk i halsen, et hode som har vært tungt og en kropp som har følt seg slapp. Likevel er jeg på jobb, og for de som kjenner meg godt så er det mye som skal til før jeg virkelig blir slått ut for telling. Satser bare på at det ikke blir stort mer enn det jeg nå sitter med. I morgen blir nok alt bedre, for da er det fredag!

  • Publisert: 31.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VEIEN TIL NOE HER I LIVET

  • Publisert: 30.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Har du noen gang tenkt tanken over hvor mange tanker som driver og svirrer rundt hos deg? Og hvor mange tanker er det egentlig mulig å la gå samtidig? Det er nok et spørsmål man aldri får svar på, for helt i toppen hos både deg og meg står det aldri stille, og vi tenker på alt og ingenting.

    I hvert fall er det sånn for meg, og nå om dagen går det tusenvis av ord og setninger som nesten har startet fjerde verdenskrig. Jeg var aldri sånn superopptatt av historie på skolen, og klyp meg gjerne om jeg nå tar feil - men det har vel ikke vært fjerde verdenskrig her i verden før?

    Uansett, det føles ut som en koselig fest har ramlet ut av kontroll. Men er det egentlig noe å lage så mye styr ut av? Når det skjer en endring i livet som både er en fordel og en ulempe, da kan man fort virke litt usikker når man først får satt seg ned og tenkt over handlingen. 

    Det er ikke bare hos meg det skjer en vending. Både du og dere andre har endringer i livet som dere enten er positive til, eller at det som skjer er så på bærtur at du kunne lagt deg ned på bakken for å grine. Helt sikker er jeg på at jeg gjerne skulle hatt enda flere armen - om ikke flere kopier av meg selv sånn at jeg kunne delt meg.

    Veien til noe her i livet kan kjennes både rart, skummelt og flott, bare for å nevne noe. Det er bare det at alle tanker man har rundt noe kan stå i en haug og ikke være stablet. Men jeg vet at stabelen vil stå støtt, bare jeg får vendt meg til tanken. Uansett, det blir bra!

  • Publisert: 30.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • NÅR DU BLIR SETT

  • Publisert: 29.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du går ikke konstant rundt og tenker på det, men innerst inne vet du så godt hvor viktig det er. Spesielt om du jobber med mennesker og er så fysisk til stede at du kan både se hva dem gjør her og nå, rekke ut en hånd og hjelpe dem akkurat når dem trenger deg og virkelig være der når de minst venter deg. Da føler andre seg sett.

    Men hvordan er det egentlig å gi mer enn man får? Nå er ikke jeg i en slik situasjon hvor dette er et stort fjell som står i veien for at andre ser meg. Tvert imot. Jeg blir sett så mye som jeg ønsker, og jeg ser alle de andre veldig godt, selv om jeg kanskje ikke er like flink til å vise det til en hver tid. Alle trenger å høre i det minste litt av de kjærlige ordene, og høre at vi kan stå sammen.

    Når du blir sett er det så lite som skal til noen ganger for den andre parten. Bare å vise at du er der kan være nok, men nå kommer det også an på hvilke situasjoner det er snakk om og hva slags forhold man har til hverandre. Uansett har alle rett til å bli sett, hvor det også finnes en haug av rettighetsregler.

    Nå vet jeg ikke om det kom så mye vettug ut av akkurat disse avsnittene. Men det jeg nå vil frem til var et kompliment jeg fikk mens jeg var på jobb i dag. Selv får jeg ikke bare skryt av kolleger når jeg er på jobb, men når foreldre begynner å kommentere til deg, da vet du hvor viktig jobben din er.

    Du skulle kanskje tro at foreldre og ansatte ikke får med seg så mye som du skulle tro i en barnehage, bortsett fra det du selv og barna forteller dem og det de får se av bilder som vi dokumenterer med. Men der må du tro om igjen - de får med seg så mye mer.

    I henvendelsen jeg fikk i dag gikk ut på hvor flink jeg var, og fortsatt er. Det gjaldt om et barns ferdighet. En ferdighet som bare var blitt bedre. Det er ingen tvil om at jeg liker å tegne, og tegneaktiviteten min er på det sterkeste når jeg er sammen med barna. Ellers utenom det holder jeg nesten ikke i en fargeblyant.

    Men jeg har alltid fått høre at jeg er kreativ, og har også likt å bruke hendene mine. Jeg ble takket for at jeg var en av dem som hadde satt av tid og sittet med dette barnet flere ganger i uken til å sette farger på et helt hvitt papir. Hjemme kunne dem se mer kreative og ordentlig tegninger, istedenfor disse krusedullene og "skjeve" strekene.

    Det er ikke alltid så mye som skal til. Bare et par ord. Klem. Eller et klapp på skulderen. Både du og jeg, men også alle andre rundt i barnehagene har en av de viktigste jobbene, og barn skal kunne klare å bygge opp ulike ferdigheter som skal være en grunnmur for et stabilt liv på veien videre hvor de til slutt skal kunne klare å stå på sine egne bein. Du må bare huske at du selv betyr så mye for barna, og alle skal kunne bli sett!

    Det er også flere barn som snakker om meg i hjemmene deres, og det varmer et hjerte å høre.

  • Publisert: 29.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG FIKK SYNET AV DENNE NATUREN

  • Publisert: 28.08.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da tiden var inne for å komme seg ut av sengen, noe man slett ikke hadde lyst til, skulle jeg gjerne stått mellom noen valg hvor et av dem var at jeg kunne nyte et par timer til på øyet. Men med en jobb som ventet på deg, kunne jeg ikke gjøre annet enn å starte den nye uken med mange smil og koselige klemmer.

    Men tidlig denne morgen skulle det vise seg at jeg fikk synet av denne naturen. Omgivelsen ga en spesiell stemning, og da jeg oppdaget dette tynne skylaget langt nede på bakken, kunne jeg ikke gjøre annet enn å dra frem speilrefleksen for å prøve og få dokumentert dette på best mulig vis.
     


     

    Tallene viste ikke mer enn 06:40 på klokken, så dette er starten på de fantastiske morgningene vi har i vente utover høsten. Det er ikke bare morgningene vi har i vente nå for tiden, men selve høsten og det som måtte følge med. Og ikke minst alle de flotte fargene som snart er på vei til å vise seg. Det er bare å glede seg, selv om jeg ikke er like fornøyd med at vi er på vei inn i mørketiden. Eller hva syns du?

  • Publisert: 28.08.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • TIPS TIL DEG SOM IKKE KLARER Å HOLDE LIV

  • Publisert: 27.08.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • Søndag ettermiddag og solen skinner. Stille rundt meg, og jeg følte for å vise meg litt igjen. Jeg går nok ikke tilbake til det gamle faste, hvor jeg skrev meg igjennom hver eneste dag. Det blir litt for brått og kunne dele så mange ord med dere igjen, selv om jeg skulle ønske jeg kunne dele alt jeg hadde på hjertet. Eller kanskje jeg gjør det? Vi får se hva jeg orker og hva jeg har kapasitet til.

    Hvorfor jeg stakk snuten innom var fordi jeg ville tipse dere litt. Komme med et tips til deg som ikke klarer å holde liv. Jeg har ingen tips om hvordan man holder liv i det som omhandler deg selv, og det som står deg nærmest. I utgangspunktet tenkte jeg tanken i det levende du har i dine flotte og fine potter, eller vakre vaser. 

    Jeg snakker selvfølgelig om planteriket - til deg som er glad i og elsker å pynte opp med blomster hjemme hos deg, hvor du kanskje også har grønne fingre. For er det noe jeg ikke har så er det dét. De siste månedene har jeg skaffet meg potteblomster, sånne planter som ikke trenger så mye vann. Jeg vet aldri riktig sikker på hvor mye eller lite væske disse plantene har behov for, og hos meg resulterer det i at dem enter får for lite vann, eller så får dem for mye.

    Å balansere mellom en mellomting fungerer aldri, uansett hvor godt jeg prøver. Jeg har rett og slett ikke hell med mine planter, og derfor har jeg måtte kvitte meg med og kaste ut de visne blomstene som bare står og henger. 

    Men nå er det slutt. Nå er det slutt på trøtte og slitne planter som drysser bare jeg kommer borti dem. Jeg orket ikke lenger å se jeg mislykkes hver gang, mens andre klarer å få sine til å holde liv i flere måneder. Jeg måtte ta tak, for jeg ønsket litt livligere farger som kunne være med å muntre meg opp.
     


     


     


     


     

    Disse små buskene er så utrolig kjekke. De trenger verken vann eller stell - bortsett fra at du bare må tørke dem for støv en sjelden gang. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd, og angrer ikke et sekund på at jeg dro dem med meg hjem da jeg var i byen for ikke så lenge siden.

    Du kan finne mange mulige varianter av ustelte planter, men disse har jeg funnet på Nille. Jeg skulle gjerne ha hamstret med meg flere når jeg først fant dem, men disse var dem siste som lå ute i butikken. Så jeg vet helt sikkert at jeg skal ta en tur snart igjen for å se om jeg kan skaffe meg flere, og kanskje finner jeg andre skatter jeg har lyst til å pynte opp med.

  • Publisert: 27.08.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG BLIR BORTE

  • Publisert: 21.08.2017, 19:48
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvor skal jeg starte? Det er vel ikke til å legge skjul på at det har vært litt mye i det siste. Jeg har kanskje ikke vært så tydelig på det, og heller ikke delt noen ord om det akkurat her. Men nå føler jeg at alt går rundt for meg. Jeg klarer ikke å stå stødig, og tankene er på en helt annen planet enn her nede på trygg bakke.

    Jeg er nødt til å legge alle mine tanker på is, i hvert fall for noen dager. Jeg blir borte fra skrivingen her inne, og tror ikke det blir noe liv fra meg før tiden er inne for å vise seg igjen. Så slapp av, jeg legger ikke ned og pakker bort denne plattformen for godt. Jeg trenger bare en liten pause, samle alle de løse trådene og komme meg til hektene igjen. Jeg elsker jo å skrive!
    Plutselig er jeg her igjen, men nå trenger jeg litt pusterom.

  • Publisert: 21.08.2017, 19:48
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DET VAR MØRKT DA JEG MØTTE DEG

  • Publisert: 20.08.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det ble en ganske lang lørdag. En dag som gikk sin gang sånn som den gjorde. I det lille hodet finnes det mye rart for tiden, og jeg føler at ikke alt er helt på stell der om dagen. Men som en av bøkene om Albert Åberg heter, hvor pappa sier "Bruk skallen!", så er det fort gjort å gjøre noe feil eller dumt, men det er mye bra vi egentlig gjøre også. 

    Skuldrene er høyt oppe, og da jeg var ute sent i går kveld for å ordne noe, det var da jeg stoppet opp og så rett ned. Det var mørkt da jeg møtte deg, men det var lyst nok til at jeg kunne se deg. Det er lite jeg er redd eller skeptisk til når det gjelder dyr, og de som kjenner meg vet nok sikkert det. 

    Men jeg kunne ikke gå forbi da du sto der foran meg. Jeg strakk ut hånden og ga deg en finger. Løftet deg opp og tok deg med inn. De andre syns kanskje dette ikke var like stas som meg, men småkryp syns jeg bare er spennende. I hvert fall når størrelsen er større enn de små stakkarene som hopper rundt der og gjemmer seg.



     

    Når en gresshoppe på denne størrelsen fanger min oppmerksomhet, så kan jeg ikke la være å plassere han foran kamera. Men om det var lett å få han til å stå stille og posere, det snakker vi ikke om. Ferdigheten ligger i navnet deres - de er flinke til å hoppe, og det var mye gøyere og hoppe rundt enn å stå stille.



     

    Jeg har fått høre at jeg er ganske rolig, selv med barn som kan være litt høyt oppe. Jeg vet ikke hva det er jeg gjør som får meg til å være god med denne egenskapen, men jeg klarte også å overføre disse kreftene over på dette dyret - selv om jeg hadde mine kamper om å få han til å stå stille.

    Det er mye som er fascinerende, og det er mye jeg interesserer meg for. Og ingenting er bedre enn å leke fotograf med utfordrende små vesener som byr på sine ikke samarbeidsevner. Men bilder, det ble det for det.
     


     

  • Publisert: 20.08.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Å BÆRE PÅ EN HEMMELIGHET

  • Publisert: 19.08.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du har kanskje en god venn, en som står deg så nær at du kan kalle dem bestevenn. En venn er god å ha, hvor dere sammen kan dele erfaringer og interesser, utfylle hverandre og dele hemmeligheter. Hemmeligheter du selv har, men også hemmeligheter du og din venn har sammen.

    Nå har ikke jeg en sånn person som jeg står veldig nær. En sånn person av en venn som jeg kan kalle en bestevenn. Ordentlig venner har jeg ikke hatt siden jeg gikk på videregående, og om tema venner har jeg skrevet om før som du kan lese her

    Jeg er ikke redd for å nevne det, men jeg skulle gjerne klart å gå en annen vei også. En sånn sti hvor du både fikk og kunne gi oppmerksomhet for å føle seg bra nok. Jeg føler jo meg bra, men i den hundreogseksti høye kroppen bærer jeg på veldig mye rart. 

    Selvfølgelig er det tanker som du bare har lyst til å dele med et fåtall av mennesker. Eller historier som du vil dele med hele omverden av de du har rundt deg. Men så er det kanskje ikke alt som egner seg å brette ut om livet sitt, og du ender opp med å bære på en eller flere hemmeligheter for deg selv.

    For tiden har jeg gjemt unna en hemmelighet som jeg ikke har hatt lyst til å fortelle. En hemmelighet ingen skal få vite om før jeg endelig kan slippe den fra meg. Noen ganger er det lett å holde en tanke for seg selv, mens andre ganger skulle man gjerne brettet den ut å være stolt av det man holder i.

    Det har hendt flere ganger at jeg har hatt lyst til å rope det ut. Skrike så høyt jeg bare kan for å få litt oppmerksomhet, å bli sett. Med min oppvekst har jeg følt sånn utrolig mange ganger, og i flere år. Du kan kanskje prøve og tenke deg at du står blant mange folk. De snakker og har det hyggelig, og i bakgrunnen står du og har lyst til å åpne nebbet. Du klarer ikke å få frem et ord, og inni deg går alt rundt som en tikkende bombe. Hvorfor jeg følte meg sånn kan du lese om her.

    Hemmeligheter er til for å holdes, og akkurat nå vil jeg holde ganske hardt rundt dem jeg sitter på. Om jeg kommer til å fortelle om noen av ordene jeg bærer rundt på, det får nesten tiden vise. Men mest av alt - du skal ikke fortelle en hemmelighet videre om du ikke har lyst. 

  • Publisert: 19.08.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • BADESESONGEN ER NÅ OVER

  • Publisert: 18.08.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da jeg tidligere i sommer kunne glede meg til varme feriedager, nyte solen og bare slappe av og kose meg, gledet jeg meg også til bassenglivet. Kunne ligge og plaske rundt for å avkjøle den hete kroppen. Ta noen svømmetak siden jeg visste at det ikke kom til å bli noen strandtur i år også - noe jeg hadde ganske rett i.



     

    Vi har hatt en del flotte dager med fint vær denne sommeren, men langt ifra sånn som jeg hadde sett for meg. Skulle gjerne hatt flere dager med knallsol og skyfri himmel. Og ikke minst en luft som var varm og god. Jeg skal ikke klage, for de få dagene hvor det virkelig var verdt å ligge ute i bikini og late seg, de ble faktisk brukt godt.

    Et basseng ble kjøpt inn et par uker før ferieslutt, og hadde vel håpet på at sommeren skulle strekke seg litt lenger. Men der tok jeg feil. Høsten kom plutselig brått på - i hvert fall i et ganske høyt tempo snikende på oss. Det er ikke bestandig like deilig å gå rundt i singlet lenger, men noen ganger kan det variere med bare armer og tynn jakke.

    Det er på vei til å bli høst, og badesesongen er nå over. I hvert fall her hjemme. Her i går ble flere liter med vann tappet ut. Stoppekranen ble løsnet, og ut silte vannet. Men så kommer den store jobben - å få det vasket. Det må også gjøres, men først er det helg!
     


     

    Mens lille Pompel sto i bakgrunnen og fulgte med, måtte jeg slite og ordne for stellet av Bestway. Det var virkelig et godt kjøp, men å ta det fra hverandre er ikke like kult. Eller, det var enkelt å både sette det sammen demontere det. Men vaskingen, det tar virkelig tid.

    Å gå over med den store vaskekosten har jeg gjort flere ganger mens vannet har rent sakte men sikkert ut. Det samler seg en del gress og annet smuss i løpet av noen uker, så målet er å få vasket og pakket det bort i løpet av helgen.
     


     


     

    Jeg har også en del andre ting på listen min som jeg må få gjort i løpet av de neste dagene. Listen skulle gjerne vært lenger, sånn at jeg hadde fått gjort unna ting jeg egentlig burde ha gjort. Men når annet må prioriteres, da må det nesten legges til siden. Men nå er det endelig helg, uansett hvor mye jobbing det blir.

  • Publisert: 18.08.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • BARN HUSKER GODT

  • Publisert: 17.08.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det går nå sakte men sikkert, men egentlig ganske fort, mot helg. Tredje arbeidsuken går nå mot slutten, og det er det flere ting som gjør. Tankene har klare og stramme tråder, og de er vel litt for stramme enn det de burde. Så i helgen må jeg få sett på denne klumpen av hyssing for å gjøre det lettest mulig for meg selv.

    Hjemover i ettermiddag tråkket jeg avgårde fra jobb. Det første jeg gjorde da jeg plantet mine føtter i hagen her var å sjekke disse fellene mine. Det går nå om ikke så lenge mot slutten for å pakke vekk felleredskapene, men vet nå at jeg må skaffe meg nye når våren kommer igjen. Å la planker ligge ute hele våren og sommeren sier sitt - det blir oppløst og revet fra hverandre når det trekkes nok vann inn i treet.

    Så når dette kastes om noen uker, så er også stålormsesongen over for i år. Jeg har også vært så lur hvor jeg har skrevet opp hvor mange som har havnet under det varme gresset helt siden april. Så når tiden er inne for det så tenkte jeg å skrive om hvor mange øgler jeg egentlig har fanget i år. En sommer fant jeg førtifire av dem, så nå blir det spennende å se om tallet er høyere når jeg nå snart skal regne sammen.

    Ved siden av meg ligger det en barnehage. En barnehage med mange barn, og som jeg selv gikk i da jeg var liten. De gangene jeg var hjemme fra jobb i barnehageåret før sommeren, så fikk jeg virkelig sett hvordan livet over gjerdet var. Husker godt den dagen hvor jeg jobbet ute i hagen. Jeg fikk nesten ikke fred, og barna spurte meg om alt og ingenting. Men det var jeg jo vant til fra før.

    Men i dag når jeg kom hjem så var det første jeg gjorde å gå for å sjekke om det hadde kommet noen siste rest av øgler. De øglene som ligner på slanger, og som bare er snille og greie og strekker tungen sin ut for å lukte. Det var sånne jeg så etter. Av en "merkelig" grunn tiltrukket jeg meg barn denne gangen også. Og spørsmål ble stil.

    Ned den korte bakken spretter jeg ned, og over gjerdet hører jeg "kan jeg få se?" av flere barnestemmer. Utrolig men sant - barn husker godt! De ville se stålorm, men jeg måtte sårt skuffe dem med at jeg ikke hadde funnet noen. Og det var da det slo inn hos meg hvor godt de små, men kloke hodene husker.

    Hvorfor dem kom løpende til meg da jeg løftet på noen planker og steiner, var fordi de en gang før sommeren fikk lov til å oppleve flere stålormer. De små hendene fikk kjenne og klappe på den glatte ryggen gjennom gjerdet, og de store øynene fikk se noe som fascinerte og var spennende. Det er i grunn ikke så mye som skal til for å glede et varmt barnehjerte. 

  • Publisert: 17.08.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • Å JOBBE MED BARN, MEN UTEN BARN

  • Publisert: 15.08.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet de gangene du gjerne skulle droppet å høre lyden av klokkene som ringte, men likevel må opp? I dag var en litt sånn dag. Ut av sengen klarte jeg heldigvis å komme meg, men verre ble det da jeg hadde klart å legge meg nedpå igjen bare for å samle flere krefter før jeg måtte slenge meg på sykkelen og komme meg avgårde.

    Men jeg klarte det. Jeg klarte det i dag også, selv om jeg gjerne skulle brukt flere timer for å få meg litt mer av denne skjønnhetssøvnen. Uken startet med å jobbe med barn, men uten barn. Flere barnehager i kommunen har nemlig hatt sine plandager, noe som vi må igjennom hver eneste høst.

    Sånne plandager kan høres litt kjedelig ut. Sitte der sammen, snakke sammen og diskutere med hverandre. Hva får man egentlig ut av det? Fra mitt syn får barnehageansatte veldig mye ut av det, om man bare bruker tiden sin godt. Det å høre på andre sine kunnskaper kan være veldig nyttig, men også viktig.

    Jeg kan vel starte med å si at jeg var på et fint foredrag i går. Viktige temaer ble tatt opp, men jeg følte på en måte at jeg ikke fikk så veldig mye innputt. Det var ikke sånn "wow, dette var virkelig bra." Ja, jeg lærte kanskje litt, men når du da et tidligere år har vært på et foredrag som var mye mer spennende, med en helt fantastisk foredragsholder som du husker - da er det mye som skal slå for å holde samme motet oppe. Men jeg lærte, selv om det ble noen stunder hvor jeg ikke helt klarte å få med meg hva som ble sagt.

    Å jobbe med barn er utrolig spennende. Du kan jobbe på ulike måter. Vi er alle forskjellige, og det er veldig interessant å se at dagene kan være like, men likevel ikke. Du vet aldri helt hvordan en dag med barn vil være. Du kan legge planer som både du og dere har lyst til å gjennomføre, men du kan aldri se for deg helt om hvordan dagen vil blåse seg opp med små barn.

    Det er dette som gjør det så spennende med å jobbe med barn. De er levende vesener, akkurat som oss. Men mange av dem er så flinke til å være åpne, akkurat sånn som jeg skulle ønsket å være også. Hvorfor klarer barna så fint å få sagt det de mener? Og hvorfor er det skummelt for oss voksne, og at vi lukker oss mer? Det er så mange spørsmål jeg lurer på og har lyst til å utforske. Men ikke akkurat nå.

    Jeg har nok ikke tid til å la tankene spre seg utover. Eller, jeg har jo alltids tid om jeg prioriterer riktig og setter av et rom til det. Vi må jo gjøre det med barna - benytte oss av alle rommene til å kunne se dem. Jeg føler på en måte at jeg jobber med barn, men uten barn, store deler av tiden min. Ordet barn står som oftest plantet godt i frontpannen min, og det har den gjort ekstra mye nå i det siste.

    Jeg har nå vært så heldig å få hatt to fine og flotte dager etter hverandre hvor det har vært fokus rettet mot barn. Det å jobbe med barn. Jeg har klart å åpne hodet litt mer, for så å prøve og samle all informasjon som jeg har fått på disse to dagene. Jeg har på en måte følt nytte av det som har blitt sagt, i hvert fall nå som jeg er inne i den perioden jeg er nå. 

    Det er ingen tvil om at barnehageansatte har den viktigste jobben. Du tilbringer flere timer med barna om dagen, enn det deres foreldre kanskje har tid til. Mye står på deg hvor du også er de små kroppenes rollemodeller. De ser opp til deg. De lærer av deg. De lærer med deg. Barn kan være kreative, men du må minst være like kreativ selv når du skal engasjere og motivere barn - det er i hvert fall et pluss.

    Du skal være en god lytter, både for barna og kolleger - ja alle de som er rundt deg. Og ikke bare det, for vi har faktisk tre ord som er veldig viktig. I tillegg til å være en lytter hvor du skal kunne høre, så er det minst like viktig å kunne se og anerkjenne. Det å jobbe med barn er så stort. Det finnes mange store kategorier som igjen har enda flere undertemaer.

    Jeg kjenner nå at fingrene bare har lyst til å danse den raskeste dansen over tastaturet her. Jeg vil skrive og dele masse tanker. Jeg ser også at det kanskje kan være litt rotete imellom bokstavene her, og hva var egentlig meningen med alle disse ordene? Det er ikke alltid man har et direkte mål når man setter seg ned, og sånn er det ikke bestandig i det daglige livet heller ute i arbeid. Noen ganger har man en tanke, mens andre ganger gjør man små og ulike oppgaver i løpet av en dag som bare faller deg inn. Og sånn kan det være med skriving også.

  • Publisert: 15.08.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVORDAN HAVNET DEN DER?

  • Publisert: 14.08.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det var her en dag hvor alt var sånn som det skulle. Jeg satt i min helt egen verden, i mine egne tanker helt alene. Tenkte på alt og ingenting, men mest på det jeg hadde foran meg. Jeg er bare uker ifra det store. Noe stort er på vei til å skje, men ikke riktig helt enda. Jeg måtte vente litt til.

    Jeg har vært i perioder hvor det har vært litt mye for meg, men likevel har jeg prøvd så godt jeg har kunnet med å holde nervene på den kalde bakken. Det er vel sånn med alle at det er et eller annet som vi mennesker kan ha hengene over oss, og kanskje vi bekymrer oss litt for mye enn det vi egentlig bør. 

    Jeg kunne trøste meg med at det ikke var all verdens undergang, og jeg hadde ikke noe å tape. Der jeg gikk frem og tilbake denne dagen for ikke så lenge siden, så var det noe som fikk meg til å sjekke det ene skapet mitt. Jeg hadde fått en liten ånd over meg for at det trengtes å rydde på rommet mitt, men det ble plutselig bråstopp av den planen etter at dette skjedde.

    I en av kurvene jeg gikk igjennom for å finne ut om det var noe jeg kunne kaste eller kvitte meg med, så lå mine to pass fint oppbevart på sin plass. Et eller annet får meg til å åpne dem for å se forskjellen på både det gamle og det nye bildet av meg, da jeg oppdager noe helt uventet.
     


     

    Hvordan havnet den der? Aller først gikk mitt blikk over siden hvor man finner passinformasjonen om identiteten sin, men noe skurret da det var et eller annet som ikke stemte et par sider foran i den lille røde boken. 

    Du kan godt si at jeg ble litt overrasket. Men mest av alt var det store spørsmålet om hvordan en hel hundrelapp hadde kommet seg inn på innsiden av passet mitt. Ja, for der fant jeg penger, og jeg kan verken huske om det er jeg eller noen andre som har lurt inn og gjemt av noen kroner.

    Jeg husker jo den gangen jeg samlet mange pengelapper på et sted mellom noen sider av en gjenstand jeg brukte mye. Men likevel klarte å la være å bla opp disse sidene for å oppdage dem. Du kan jo si at jeg fikk samlet noen tusen kroner tilsammen, og lykken i øynene ble like stor den gangen som her for noen dager tilbake. Og det er jo alltid litt morsomt å finne ting eller gjenstander som man hadde glemt bort. Men at jeg skulle bli litt rikere av å ta en titt i passet - det hadde jeg ikke trodd.

  • Publisert: 14.08.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • PRØVE OG KOBLE LITT UT

  • Publisert: 13.08.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvorfor skal det være sånn at disse søndagene er som de er? Late og kjedelige, og som oftest den stilleste og roligste dagen i uka. På en måte er det veldig kjekt, men på den andre siden kan dagen gå litt saktere enn normalt om man ikke har noe å henge fingrene i. Jeg vil at uken skal starte igjen, sånn at det skjer litt i løpet av dagene. Rutiner som man kan vasse seg igjennom. Men så er det også veldig deilig med fridager.

    Jeg skulle vel egentlig ha satt meg ned med oppgaveskriving og studiebøkene. Terpet litt på det ene og det andre, men så føler jeg også at jeg kan så mye mer enn det jeg faktisk tror. Om du bare har troen på deg selv, graver dypt nok og finner de skarpe ferdighetene dine, det er da du innser hvor flink du egentlig er.
     


     

    Oppi alt det som foregår om dagen, hvor tankene spinner rundt, måtte jeg komme meg litt bort fra alt stresset å prøve og koble litt ut. Som oftest står kaninen i sitt eget bur eller i det åpne gressburet sitt. Her om dagen fikk han prøve og gå litt i bånd, ettersom det var en evighet siden han hadde gjort det sist. Han er nå over fire og et halvt år gammel, så det er grenser på hva han orker også.

    Båndet ble funnet frem og tatt på, i et håp om at han skulle bevege seg litt mer på et mye større område. Han valset frem og tilbake i hagen her, med meg på slep. Jeg merker at han ikke er like aktiv som han var da han var yngre, men bevegelse får han. 

    Husker så godt da han var på sitt beste - på toppen av fjellet. Han elsket å løpe, og han var en skikkelig luring. De gangen han fikk på seg båndet og ble plassert på bakken, så løp han vilt over alle hauger. Hastigheten gikk så fort at jeg nesten ble hengene på slep for å holde følge. Men plutselig kunne han finne på å bråstoppe og legge seg flat helt stille. Da hendte det ganske ofte at jeg forsettet fremover.
     


     

    Tempoet er langt ifra sånn som det har vært de tidligere årene hvor han har fått lov til å springe rundt. Ha likte også å hoppe rundt hit og dit og frem og tilbake. Han er en desemberkanin som kom i året tjuetretten, så har vel egentlig begynt å tenke på at det nå kan begynne å gå mot slutten. Men er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på det. Har tros alt hatt fem kaniner i løpet av ti år, og om det blir flere etter dette er jeg usikker på.

    Livet byr på nye veien, men interessen for disse dyrene kan fortsatt være til stedet. Uansett skal han få lov til å bo her så lenge han vil være her. Han er perfekt akkurat sånn som han er og får det stellet han trenger og som jeg kan tilby. Husker så godt da han flyttet inn til meg. Han var så liten at jeg omtrent fikk plass til han i den ene hånden min. Nå er han tre år og syv måneder større enn da jeg så han for aller første gang.

  • Publisert: 13.08.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • SVØMMETAK BLE SPARKET AV

  • Publisert: 12.08.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvor jeg ble av i går kveld er jeg ikke riktig sikker på selv. Uansett var kroppen så sliten at det ble litt tidligere kveld enn jeg trodde. Men godt var det i hvert fall, for etter nesten tolv timer med søvn så skulle man kanskje tro at man ble ordentlig opplagt til en ny dag. Kjenne skuldrene senke seg og alle tankene blåst bort.

    Jeg må nok tro om igjen, for her føler jeg meg litt tung på starten av dagen. Skulle gjerne sovet litt mer, men har ikke kroppen til å gjøre det. Eller, jeg kunne jo sover til langt ut på dagen om jeg hadde hatt lyst, men gjør det ikke fordi da føler jeg at dagen blir ødelagt og jeg får mindre tid til det jeg har lyst til å gjøre - selv om det ikke har så mye å gjøre alltid.

    I sengen lå jeg en stund og tenkte litt for meg selv. Det var stille i huset, og bare halve familien var hjemme. Men når de andre som var hjemme sammen med meg fortsatt lå i sine drømmer, kom jeg meg til slutt opp for å gjøre noe fornuftig. Eller kanskje det ble litt spontant i mine veier.

    Uansett har vi nå hatt bassenget stående i hagen i flere uker, og det har blitt flittig brukt i sommer, selv om ikke været har vært like mye med oss som vi håpet på. Til og med familie har vært på besøk og benyttet seg av sjansen til å kjøle seg ned. Mens jeg, jeg har ikke badet like mye sånn som jeg trodde. 
     


     

    Det har rett og slett vært litt for kaldt, selv om gradene i vannet har ligget på rundt tjue. Også har jeg som oftest ikke bare hatt lyst til å vasse rundt i dette vannet. Men nå som sommeren går mot slutten, og høsten har begynt å vise seg, så måtte jeg gjøre noe med det før bassenget må tappes for vann og pakkes bort.

    Jeg passet på at det ikke var noen besøkende i barnehagen over gjerdet. Hvor varmt eller kaldt det var i vannet sjekket jeg før jeg satte mine bein over kanten, og den viste vel at temperaturen lå på rundt sytten eller atten grader. Jaja, tenkte jeg. Hvorfor ikke bare komme seg i bassenget? Og dermed sto jeg der med mine to bein plantet godt i bånn under vannet.
     


     


     

    Og så var det gjort! Kroppen fikk seg en dukkert på formiddagen før klokken var rukket å slå tolv. Men det ble ikke bare en runde i vannet og så var det å komme seg inn under pleddet igjen. Så pysete kunne jeg ikke være. Når man først hadde fått på seg bikinien måtte man jo dra seg litt i nakkeskinnet for å få noe ut av det.

    Dette var noe jeg ikke hadde planlagt over flere dager. Ikke visste jeg at det skulle bli tatt et morgenbad i høstluften mens alle andre satt inne med sitt og koset seg på en lørdag. Men rett før jeg rullet meg ut av sengen så var jeg fast bestemt på at dette skulle jeg gjøre. Uansett om jeg ville eller ikke.
     


     


     

    Men jeg gjorde det. Ble flere runder i vannet, og et par ekstra svømmetak ble sparket av. Kunne sikkert plasket i vannet litt lenger. Men når mennesker plutselig dukket opp på andre siden av gjerdet for å leke litt, da lot jeg ikke vise meg i vannoverflaten lenger. Det får da være grenser når man befinner seg ute i hagen alene. Ikke akkurat det jeg hadde lyst til - å bli sett av vilt fremmede.

  • Publisert: 12.08.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG ER BLITT TATT UT TIL PRØVEPROSJEKT

  • Publisert: 11.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Ikke hadde jeg trodd at det skulle være fredag da jeg våknet på morningen i dag, og ikke hadde jeg trodd at dagen skulle bli så fin som den ble. Jeg gikk frem og tilbake og vurderte om jeg trengte å finne frem noe litt varmere - noe jeg ikke tok sjansen på i dag også. Det skulle jo bli fint vær og grader som steg oppover gradestokken.

    Dermed var det å slenge med seg vesken og seg selv ut dørene her, for før jeg kunne dra på jobb måtte jeg først innom et møte. Jeg hadde vel ikke så store forventninger til dette møtet, og ikke visste jeg helt hva det var snakk om og hvor mange som skulle være med. Noe visste jeg selvfølgelig. Så da var det bare å stille opp til avtalt tid noen minutter før det startet. 

    Heldigvis var jeg ikke den første som sto foran dørene, og jeg var ikke den eneste. Men det var ikke veldig mange heller som skulle på det samme som meg, og egentlig var det godt at gruppen ikke ble så stor. Mye større folkemengde blir det etter helgen, så var godt å starte pent og rolig. Jeg kan takle mange mennesker, men det kommer også litt an på situasjonen.

    Ut av selve opplegget og det jeg fikk innputt på, så visste jeg vel egentlig en stor del av det fra før, ettersom jeg hadde vært igjennom det samme for et par uker siden. Jeg klager ikke, men jeg fikk ikke sånn veldig mye ut av det som var satt opp på programmet. Men likevel godt å få gått igjennom det også.

    Det som var det mest største for det jeg nå har vært på i dag, var vel det at jeg er blitt tatt ut til prøveprosjekt. Det er ikke mange som har fått denne muligheten, så det skal bli veldig spennende å se hvordan dette vil gå når det kommer i gang, og når jeg får vite mer om det jeg har sagt ja til. Men først er det på tide med helg!

  • Publisert: 11.08.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • FØRSTE GANG MED LANGBUKSE

  • Publisert: 10.08.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Etter gårsdagen lille uvær, tok jeg ikke sjansen på å våge og stole på været i dag. Jeg kunne kjenne den kjølige luften snike seg innpå meg, som om det skulle være litt rått i luften når du kjenner at høstluften er på vei. Nå er denne tiden inne for at jeg syns det er vanskelig å kle seg for dagen, for plutselig kan alt endre seg.

    Men i dag var det første gang med langbukse på. Første gang med olabukse etter en lang periode hvor jeg så og si har bodd i de lette og tynne shortsene nå om sommeren, samt de deilige capribuksene og tynne sommerbuksene. For å si det sånn så gruet jeg meg litt til å tre mine bein igjennom et tykkere stoff, og det kjentes ganske rart og merkelig ut med en gang.

    Det er vel en vanesak det også, hvor man må venne seg til noe man ikke har gjort eller hatt på seg over en lang stund. Jeg kledde meg for sesongen i dag, men fant fort ut at antrekket jeg hadde gått for ikke var akkurat det jeg hadde trengt likevel. For utover formiddagen og senere på dagen så ble det ganske varmt.

    Jeg har gått hele dagen og angret på at jeg tok på meg langbukse og langermet genser. Og itillegg hadde denne genseren høy hals. Da vi ruslet avgårde på tur på jobben i dag, tenkte jeg for meg selv - hvordan skal jeg overleve? Høsten sniker seg mer og mer frem, selv om det ikke vises så mye til denne årstiden enda. 

    Jeg kunne ikke annet enn å dra opp ermene, for så å bite tennene sammen for å nyte det fine været. Det har jo vært litt av en kontrast i dag, etter at det var grått, masse regn og lyn og torden, eller buldring, i går. Det er rart hvor fort naturens mønster skifter, og vi vet egentlig aldri helt sikkert om vi får knallsol i dag, en overskyet dag eller en skikkelig grå dag med styrtregn.

  • Publisert: 10.08.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • OG VENTER PÅ DEG

  • Publisert: 09.08.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hadde det vært en mulighet så hadde jeg benyttet meg av det for lengst. Skulle gjerne ha funnet opp en liten boks eller en liten kontroll som man kunne ha med seg over alt, av en sånn type som kunne satt tiden litt på pause. Kunne stoppet opp et lite sekund eller mer bare for å nyte det du hadde foran deg akkurat der du var nå.

    Uheldigvis er nok det helt umulig - med mindre det dukker opp en skikkelig gluping i fremtiden som finner ut av det. Enn så lenge får man bare ta det til seg det man eier og har, og ikke minst det man får oppleve. 

    Midtveis av uken begynner nå å renne ut, etter en litt tung og grå dag hvor jeg gjerne skulle hatt en opplåsbar sol med varme over meg. Regnet har latt seg renne en del i dag, og nå i kveld er ingen unntak. Regnet åpnet seg plutselig så smått etter de få dryppene som kom, og det var nok en gang på tide med litt uvær. For det er jo så lenge siden sist.

    Jeg sitter for meg selv nå i kveld. Nyter stillheten rundt meg, og skulle vel egentlig ha jobbet. Men akkurat i dag er ikke motivasjonen der, selv om jeg har kommet ganske så langt og nærmer meg snart et mål på oppgavene. Kanskje i morgen. Kanskje jeg får plottet inn noen ord som kan bygges videre på det jeg allerede har. Bare ikke nå.

    Stille var det i hvert fall, og jeg satt bare i mine egne tanker mens jeg så vidt glimtet bort på et program som jeg så smått fulgte med på. Vurderte egentlig å ikke komme med noen ord her i dag, men fant fort ut at det er ikke meg. Å dele ord med dere her inne på bloggen er ikke noe jeg er pliktet til å gjøre hver eneste dag. Men jeg føler på en måte et tomrom om jeg ikke får skrevet noe, så da fyller jeg det ut med å lage et innlegg.

    Men tilbake til de stille tankene som surret rundt. Regnet begynte å dryppe, og der jeg sitter i det stille kan jeg høre noen rare lyder som jeg ikke helt finner ut av hva er. Du vet når du får sånne lyder som du bare hører i hodet? Det var akkurat sånn jeg hadde det. Jeg hørte små murringer i det fjerne inni meg, men etter hvert gikk det plutselig opp for meg at det ikke var meg det var noe galt med.

    Nå kunne jeg høre det tydeligere. Det kom nærmere, men var likevel langt unna. Det var lette, men tunge, tordenskrall, men ikke nærme nok til å se lynet. Men nå som jeg er hjemme fra jobb, så passer det ypperlig med uvær. Så jeg sitter vel egentlig bare her og venter på deg!
     

    Venter på et knæsj og et kræsj, og en haug av gnister.

  • Publisert: 09.08.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅR DU SETTER SPOR

  • Publisert: 08.08.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet når du virkelig brenner for noe veldig høyt, og deretter legger alt ditt arbeid i det du trives så utrolig godt med? Det er ikke til å legge skjul på hva det er jeg legger mye av min tid til. Jeg har lenge formidlet mine tanker og erfaringer, og jeg skal ikke slutte og gjøre det med det første. Er det noe jeg liker så er det akkurat det - å sette sammen ord og vise andre. Dele erfaringer jeg har, og lære enda mer.

    Her for noen dager siden fikk det meg til å tenke over et spørsmål som jeg ikke har tenkt så mye på. Jeg har ikke tatt meg tid til å stoppe opp et lite sekund eller mer, for så å finne ut av det selv. Det har kanskje dukket opp en sjelden gang, men har aldri gravd meg noe lengre inn i spørsmålet.

    Men i går da jeg kom hjem måtte jeg sette meg ned for å samle noen tråder. Tenke igjennom hva det er jeg egentlig har vært igjennom, og hvor mye jeg har fått lov til å være med på og tatt del i. For nå begynner faktisk årene å øke. Jeg var så heldig å få komme til et sted som jeg hadde drømt om å være, innenfor et yrke jeg var svært nysgjerrig på. Og fra da har jeg smilt masse.

    Da jeg endelig fant ut av hva det var jeg ville gjøre, da veien til et arbeid gikk en helt annen vei, så har jeg jobbet og stått på fra dag en. Jeg har gitt mye omsorg. Jeg har lært veldig mye. Og ikke minst så har jeg lært det jeg kan videre til andre.

    Når du setter spor hos andre enn deg selv, så har du i hvert fall gjort noe godt. Du har holdt jernet varmt med å være i balanse med dem andre, i dette tilfellet barn, og har inspirert og motivert små barn til å føle mestring. Og det er heller ikke til å legge skjul på at det finnes en kreative side av meg.

    Kreativiteten min har i flere år vært smittsom. Barna har kommet bort til meg for å se hva jeg gjør, men de har også kommet bort fordi det er noe dem har hatt lyst til å lære og klare. Fjorårets barnehageår følte jeg meg ganske kreativ på mange måter. Vi hadde kurver med masse garn blant annet, og dette fikk barna mye bruk for da jeg kunne lære dem noen muligheter dem hadde med tråd.
     


     

    Jeg lærte bort mye, og håper barna fortsetter med å være like kreative, om ikke mer. Det er noe med det å bruke sine ferdigheter, og det føler jeg at barna er veldig flinke til. De siste månedene av barnekullet jeg hadde, som nå skal begynne på skolen, ble det veldig mye fingerhekling. Det var en av de aktivitetene som fenget jentene, men det var også et par gutter som også testet ut denne måten å bruke garn på.

    På jobben i går fikk jeg oppdage noe som lå i min hylle. Noe som ikke hadde ligget der før. Jeg ble jo selvfølgelig nysgjerrig, og kunne ikke bare gå forbi å la det bli liggende. Jeg tok grep om gjenstanden, og i min hånd holdt jeg noe langt og kjempefint.

    Det å se at sporene som du la fra deg hos barna, at de tar det med videre, det er veldig moro å se. Og det at det ved siden av henger med en hvit lapp med noen koselig ord, som selv er skrevet av barnet selv, det gir virkelig et varmt hjerte. For å være ærlig så har jeg ikke så mange ord rundt akkurat dette her. Det er følelsen man sitter igjen med som rører deg mest.
     


     

    "Til Pernille. Takk for at du lærte meg å fingerhekle."

  • Publisert: 08.08.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • LEI AV Å MISTE SOKKER I VASK?

  • Publisert: 07.08.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Akkurat nå føler jeg meg litt smartere enn på lenge. Klok på den ene siden, men også på hvorfor jeg ikke har kommet på dette tidligere. Det har vært et stort problem for meg og familien i flere år, og jeg trenger ikke å legge skjul på at jeg nå kan snakke for hele verden - i hvert fall de som bruker de store maskinene som spiser opp mindre tekstiler.
     


     

    Flere par med sokker har jeg eid opp gjennom årene, og nesten like mange har jeg mistet. Det er ikke det at jeg slenger dem fra meg rundt omkring, for så glemmer hvor jeg har lagt dem at de forsvinner. Jeg kaster dem heller ikke i søpla for at en av grunnene skal være til at jeg kjøper meg nye. Og jeg kan heller ikke skylde på kaninen her i huset - han bor ute, og sokkene havner ikke akkurat i kaninburet etter at han har tatt dem.

    For er du lei av å miste sokker i vask? Hver gang både jeg og vi andre her i huset legger sokkene til vask, ender det som oftest at dem blir kastet i en haug som bare vokser seg større og større for hver dag, fordi man er for lat til å leite og pare dem med hverandre. Og jeg skjønner godt at du er det, for jeg er lei det samme selv - selv om det ikke er jeg som parer alle sammen.



     

    Jeg var på vei til å legge noen par med sokker til vask her i helgen, for det har seg sånn at jeg liker å samle opp noen sokkepar av både hvite og svarte. Jeg legger dem aldri i skittentøykurven sammen med alt det andre, for jeg har faktisk lært at det risikerer med at jeg som regel får tilbake bare den ene, og den andre finner ikke veien hjem før på flere dager, og kanskje uker.

    Det er jo litt kjedelig og gjøre seg klar om morgen. Finne frem en behagelig underdel og en fin topp. De lukkede skoene kjenner jeg at jeg nå må begynne å ta frem, da det viser seg at det er på vei til å bli litt kjøligere om dagen. Og jeg som mange andre, vi foretrekker sokker i skoene for ikke å pådra oss knagsår og andre plager. Noen liker kanskje å gå barløs i lukkede sko?
     


     

    Men så skjedde det som jeg aldri trodde skulle skje. Jeg fikk en idé. Ikke hvilken som helst idé, men en idé jeg kunne bruke på sokkene. Nå var jeg så lei av å få tilbake enslige sokker, eller enslige sokker som måtte ligge på vent i en stor kurv før dem fant partneren sin, at nå var det nok! Jeg hadde prøvd å legge dem i vaskenett, sånn man blant annet bruker til å vaske bh'er med. Men der oppdaget jeg at dem aldri ble helt rene, så her måtte jeg trå til med noe annet.

    Trikset som hoppet ned fra løse himmelen og havnet oss meg, vet jeg ikke om andre har kommet på før, eller om det allerede er brukt. Men i så fall var løsningen så god at jeg fikk lyst til å dele det med dere. Det eneste du trenger er en nål og tråd, og så er problemet løst.

    Det eneste du må gjøre er å tre en trå gjennom hver sokk, sånn at det blir et par som sitter sammen. Denne knytes sånn at du får en løkke som holder dem sammen. Og det var vel egentlig hele trikset, enkelt og grei. Deretter kan du kaste dem inn i vaskemaskinen, og ut får du helt rene sokker igjen, og et par som er helt like.
     

  • Publisert: 07.08.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • TRÆRNE RUNDT HER BLE IKKE UTSATT

  • Publisert: 06.08.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Planene ble ikke helt sånn som jeg håpet da jeg satte meg ved vinduet for å få med meg "jordskjelvet" som kom ovenfra i går. Det ble med andre ord en ettermiddag hvor det endelig skjedde litt. 

    De mørke skyene strømmet til rundt i nærområdet, men kom aldri så langt inn at de svevde rett over her. Jeg prøvde å dra dem til meg for at dem skulle komme nærmere, men det så ut til å fungere dårlig. I det fjerne hørte jeg buldring og murring fra det fantastiske været som herjet rett bak den lille skogen vi har her, men den kom aldri så tett innpå sånn som jeg håpet.

    Likevel måtte jeg plassere meg godt til rette ved vinduet da det herjet som verst. Lynene blinket i øyekroken der glimtene spratt igjennom vinduet, og ikke så lenge etter kom de dundrende smellene. Med et sånt leven to ganger på en uke er ikke galt, men jeg skulle gjerne hatt litt mer sirkus ut av det. At det var så nærme at det kunne slått ned i den høye trestammen vi har her bare et par meter fra huset.

    Jeg satt bare å ventet på at det skulle slå seg skikkelig løs. Himmelen ble så mørk som den bare kunne blitt, og lynet haglet på med sine flash og gnistene smell. Men med mine store ønsker denne gangen så ble det nok ikke det denne gangen. Men liv i naturen ble det likevel da det blinket og smalt på samme tid med kun et sekund eller to i mellom. 

    Hvor det slo ned har jeg ikke helt klart å få med meg. Men hos meg var det i hvert fall ikke. Trestammen, eller trærne rundt her ble ikke utsatt denne gangen, så det gjør meg ingenting om det kommer flere slike dager om ikke så lenge. Bare jeg har fri og at det er på dagtid eller kveld så er jeg fornøyd.

    Men om det skal bli liv og spetakkel i dag ser det ikke så veldig lyst ut på at det skjer for øyeblikket. Her skinner solen som trekker til seg igjennom vinduene og lyser opp rommene enda mere. Men er det lov å ønske seg liv og røre når mørket senker seg, i de kveldstimene før man skal legge seg?

  • Publisert: 06.08.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DET STARTET MED NOEN DRÅPER

  • Publisert: 05.08.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hva skal jeg si? Første uken på jobb var litt tøffere enn jeg hadde trodd og som jeg selv la merke til. Ble noen fine og rolige dager, men i en helhet viste det seg å bli ganske så hektisk. Det var ikke bare bare å tråkke sine føtter innenfor arbeidsplassen, og etter en hel uke på jobb gjorde det utslag da jeg endelig kunne ta helg.

    Det var ingen tegn til det tidligere. Kvelden var kommet og middagen hadde blitt spist, og jeg forsettet arbeidet videre for meg selv. Klokken var vel ikke stort mer enn ni i går kveld, da det brått og uventet skjedde noe som omtrent aldri skjer. Jeg lå i sengen og leste litt og så igjennom noen papirer. Minst fem hefter med 3-4 sider per del.

    Plutselig blir jeg borte. Havner langt inn i den svarte tunnelen hvor jeg blir fysisk borte. Drømmene kommer frem og jeg er ikke til å få kontakt med den neste timen. Da jeg kvikket opp igjen våknet jeg til alle papirene som lå over meg, hvor planen var å skumme litt igjennom dem. Det kunne jeg bare glemme.

    Men jeg trengte helt klart den lille ekstra søvnen jeg fikk, og med noen lange timer med skjønnhetspleie i natt hoppet nesten øynene ut da jeg våknet litt over åtte. Åtte? På en lørdag hvor jeg hadde fri? Jeg pleier jo aldri å stå opp på dette tidspunktet, med mindre jeg har veldig store planer og må ut av huset tidlig om morgen. Men jeg hadde jo ikke det heller.

    Umulig var det i hvert fall og sovne igjen, og det var ingen annen mulighet enn å starte dagen. Egentlig var det litt godt også, hvor jeg fikk litt mer ut av dagen. Skulle gjerne klart å få satt meg ned med det jeg egentlig skulle, litt mer enn det jeg fikk gjort. Dagen startet med oppgaveskriving, og jeg blir litt grønn i ansiktet bare av å tenke på den.

    Ellers har dagen gått sin gang. Har skjedd litt andre ting som har gjort til at jeg aldri fikk sitte i mange timer med oppgavene. Der gikk den planen i vask, men en ny mulighet kan komme i morgen. Noe har jeg da fått gjort, og det må jo være bedre enn ingenting. Og i ettermiddag har himmelen åpnet seg.
     


     


     

    Det starte med noen dråper av fuktighet i luften. Jeg var ute på vift for å gjøre noen små æren. Innom et par butikker for å finne det jeg leitet etter. Men når det jeg er på utgikk etter ikke er bra nok, da blir det ikke noe. Så tomhendt kom jeg hjem igjen. Nesten i hvert fall. Plutselig åpnet himmelen seg under butikkrundene, og det ble et par små joggeturer for ikke å bli all verdens våt. Jeg hadde tross alt bare på meg skjørt og singlet, og hadde ikke planer om uvær.

    Men uvær var det meldt, om det så var litt. Regnet plasket ned, og våt ble jeg på bare de få meterne jeg gikk. Jeg så for meg det det griseværet med skikkelig jungelbrøl. Jeg var virkelig klar for både lyn og torden, og er det noe jeg liker så er det dét.
     


     


     


     

    Jeg klarte ikke å la være og gå ut for å se etter det ekstremet som kunne havne rett over oss. Jeg ville ha disco på himmelen. Både mange andre og jeg våknet jo her en tidlig morgen av et rabalder herje over oss, og det gjorde meg ingenting om det kom i retur igjen.

    Men håpet så ikke akkurat så veldig lovende ut. Noen mørke skyer kunne ses litt her og der, men det samlet seg aldri så mye at det kom store og mørke skyer som samlet opp til et leven av sirkus. Dette var virkelig dårlig greier, selv om det tordner noen steinkast unna. Lynet er ikke til å se, så satser på at det hoper seg opp til å lage en kanonkveld når mørke senker seg senere i kveld.

  • Publisert: 05.08.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • FØRSTE HELGEN PÅ LENGE

  • Publisert: 04.08.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    For å være ærlig så syns jeg det er veldig deilig å være tilbake til hverdagen igjen. Tilbake til dager som har rutiner, og hvor det skjer litt mer. Langfri var veldig godt for både hodet og kropp, men det er noe med det faste mønsteret man har som man har vært vant med så lenge.

    Når du går hjemme hele tiden og ikke har noe arbeid å gå til, så føles det ut som du har både ukedagene og helgen i ett. Det er ingenting som klarer helt å skille på det når du flyr igjennom røde dager. 

    Det er utrolig hvor fort det går fra det ene til det andre. Vi hadde nettopp startet den aller første dagen etter ferien. Klarte riktig nok å hekte meg inn med en gang, men jeg har gått rundt og vært litt ekstra sliten og trøtt når jeg har kommet hjem fra jobben. Men det er kanskje ikke så rart når du plutselig går rett inn for å yte alt du kan.

    Du kan med andre ord si at det var godt å dra hjem etter endt arbeidsdag når tiden rant ut - selv om du gjerne skulle vært i barnas selskap enda litt til. Det er noe med når du har vært på et sted så lenge, samtidig som du elsker det du driver med. Noen ganger kan det være veldig lett og deilig å slippe taket, mens andre ganger har du bare ikke lyst til å komme deg bort.

    Men nå er jeg klar for den første helgen på lenge. Den helgen som kommer imellom den (kommende) hektiske hverdagen. Godt skal det nå bli med et par dager for seg selv hvor man kan gjøre akkurat det man har lyst til. Litt planer har jeg for helgen, men først skal jeg koble helt ut. Det er tross alt helg - så fin fredag og riktig god helg til dere!

  • Publisert: 04.08.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG BLE IKKE PRIORITERT

  • Publisert: 03.08.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Livet består av jobb. En stor jobb som inneholder mange andre mindre jobber for å utfylle det hele. Ja, for livet er ikke skapt som en dans på roser, lang ifra. Og det er ikke meningen at det skal heller, for det er med motstand og hindringer vi kommer frem- og oppover. Har du egentlig tenkt på det?

    I midten av april tenkte jeg at jeg skulle være litt smart. Ha en liten fordel for en gang skyld. Her var det ikke snakk om latskap, og fingrene gikk som trommestikkere over bokstavene som jeg hadde foran meg. Jeg hadde nettopp tatt tak i nakkeskinnet, hvor jeg på selveste påskeaften sendte avgårde et av de viktigste papirene jeg kanskje noen gang har gitt fra meg.

    Jeg satt veldig lenge med de papirene gjemt godt under en tung stein. Jeg var litt for redd for å sende dem fra meg, selv om jeg visste at det var veldig viktig at jeg gjorde det. Men det som da ventet foran meg, det var noen lange uker med venting. Og med litt nerver ute av kontroll jobbet jeg til tider så blodet sprutet.

    Jeg hadde et veldig høyt ønske de siste månedene jeg gjorde jobben min i arbeidet mitt. Jeg leitet og så etter grunnmuren som jeg studerte ekstra nøye hver eneste dag, og i hodet surret det hundrevis av tanker som jeg kunne plukke opp mens jeg ventet på fagprøven. Noen ganger følte jeg at både hodet og kroppen jobbet ekstra mye til tider, og "energien" som jeg gjemte under stresset kom vel egentlig aldri til syne.

    Med en lang periode med av og på med mye ekstra jobbing, kan du vel si at jeg ble litt skuffet da det bare var et par uker igjen til sommerferie. Flere barn begynte sakte men sikkert å gå ut i tidlig ferie, og planen jeg nå hadde skrevet opp og ned i mente kunne ikke akkurat være sånn likevel. 

    Ordene ble flere og sidene vokste, og du kan si jeg begynte å bli ganske så lei. Jeg måtte se meg tapt, og jeg ble ikke prioritert til å ta den store prøven før jeg kunne kose meg med ferie. Jeg gikk derfor ut i ferie med en liten klump i magen om når det da skulle skje, men klarte likevel å slappe av når jeg var borte fra jobb så lenge.

    I sommer har jeg derfor kjent på den tanken om at jeg faktisk kunne vært ferdig med hele sulamitten. Før ferien kunne jeg endelig hatt en ferdig utdannelse, og en tittel over papirene. Men jeg er ikke så skuffet for det. Jeg vet at jeg ble helt sikkert prioritert uansett, og snart kan jeg kalle meg en fagarbeider - for vi satser på at alt går som det skal.

    Det at jeg sitter her nå med en dato i hendene gjør det til at jeg må starte på nytt. I min plan har jeg dandert ordene etter barnegruppen jeg hadde, og ettersom jeg har fått nye barn å bli glad i, så må det noen endringer til. Heldigvis trenger jeg ikke å snu om på hele oppgaven, men likevel er det nå mer jobb som må gjøres. 

    I og med at jeg nå har startet med denne nye og fantastiske gruppen, gjør det til at jeg føler jeg har kommet meg ganske godt inn på barna. I hvert fall de jeg har kommet meg inn på av dem jeg har møtt. Mange kjenner jeg ekstra godt fra før, fordi jeg har vært så heldig å jobbe med dem tidligere. Men så er det å sette seg inn i deres behov og hverdag som de har nå, og det er ikke bestandig så lett. Men det skal gå bra!

    Så nå er i hvert fall helgen planlagt. Jeg har i det minste en plan, og det er et stort ønske om at skal bli helt ferdig med to av planene, sånn at jeg har kun en ting å se på fremover på. For når det virkelig gjelder, da er det veldig deilig å ha fokus på bare den ene.

  • Publisert: 03.08.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SIRKUSET STIKKER SEG FREM OM NATTEN

  • Publisert: 02.08.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Noen kaller det lille lørdag. Jeg kaller det onsdag. Halvveis i den første arbeidsuken allerede, og fortsetter det sånn så skal man se at dette året går fort også. Håper bare det kan sakke litt ned noen ganger, sånn som nå. Vi har også klart å bikke oss over til august, og jo fortere dagene går, jo nærmere kommer vi høsten.

    Høsten er starten på mørketiden, og sensommeren inneholder som oftest uvær. Ikke av det lette slaget hvor det regner noen dråper et par, tre, fire dager etter hverandre. Men det uværet som åpner himmelen for fullt der og da. Og det fikk vi oppleve her i dag - eller det vil si på morgenkvisten.

    Klokken var rundt åtte over fire i natt da det begynte å smelle. Jeg kan ikke unngå å høre lyden av uvær, mens andre kan sove seg igjennom det. Det var rene diskomorgen på himmelen, med både skikkelig lyskule og dundrende skrall. Jeg hadde bare håpet at det ble litt kraftigere, og at dette skjedde på kveldstid.

    Hvorfor skal som oftest sånt ordentlig vær som jeg elsker skje om natten, når jeg har store planer for å sove? Jeg kan jo ikke unngå å ikke få med meg både lyn og torden, og jeg kunne like godt stått ute i det fri og beundret den vakre naturen når det virkelig lyser opp himmelen og smeller i ettertid. Det var faktisk et stunt hvor det blinket opp himmelen og smalt bare et par sekunder etter. Det føltes ut som det var rett over her, men viste seg og være like i nærheten.



     


     


     

    Jeg skulle gjerne plantet meg ute på den store terrassen med både stativ og kamera. Men å fikle seg mellom alle de lukkertidene og blenderåpningene for å få det perfektet bildet, så klippet jeg heller noen fra filmene jeg tok opp. Syns det var det letteste å få til i dette tilfellet, da jeg ikke orket å leke stillfotograf den nattetimen jeg var våken fra fire til fem i natt.

    Litt mangel på søvn kan du jo si at det ble dette døgnet. For en time etter at jeg hadde lagt hodet på puta igjen og lukket øynene, da ringte klokken for å fortelle meg at nå måtte jeg opp. Det er det som er ulempen med at sirkuset stikker seg frem om natten. Men så er det også da det er mørkest nå om denne årstiden, og man får best utnytte av det ekstreme været.

  • Publisert: 02.08.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVEM FØLGER JEG PÅ SNAP?

  • Publisert: 01.08.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • De siste årene har ungdommen bare blitt mere stillesittende. Klistret bak en stor skjerm hvor spilling har vært et stort fokus. Nå sier jeg ikke at alle gjør akkurat dette, men jeg vet at skjermbruken har økt, og det er fordi veldig mye av kommunikasjonen og det å holde kontakten kan skje bak disse skjermene. 

    Jeg husker så godt på barne- og ungdomsskolen, men spesielt på barneskolen. Jeg var jo ikke akkurat den som snakket høyest eller førte lange samtaler, men jeg likte veldig godt å være med venner. Avtale tider hvor jeg kunne bli med dem hjem, for jeg likte best å komme meg ut av mitt eget hus. Eller jeg kunne slå et nummer på fasttelefonen som vi en gang hadde for mange, mange år siden.

    Det å ha mennesker rundt seg var det lille som skulle til for at jeg skulle komme meg ut. Med årene ble det bare mindre og mindre av dette, og i dag, noe som jeg har skrevet om tidligere her, så har jeg mistet den fysiske kontakten med de menneskene jeg var glad i. Jeg har selvfølgelig familie rundt meg, men ingen på min alder som jeg kan kalle venner.

    Det er vel litt min egen skyld også. Jeg ble plutselig ikke like interessert i å holde kontakten med de få jeg hadde etter at vi skiltes på ulike veier. Og det samme skjedde både etter at jeg gikk ut av ungdomsskolen og videregående. Men, jeg kan ikke akkurat trylle. Plassere meg tilbake i tid og gå den andre veien. Og jeg vet at det er flere som har det sånn.

    I dag har jeg et fåtall delvis kontakt med mine tidligere medelever. Den sosiale nettverden har nå tatt overhånd hvor jeg følger og kan ha noen dialoger med de mest kjente fjesene. Men det er ikke det samme som å kunne treffes for å finne på noe. Det har bare blitt sånn, og i den boblen har jeg vært lenge - ja i flere år. Jeg skulle gjerne ha endret på det, om det ikke var så vanskelig. I grunn er det ganske lett - det er bare å våge og vise seg. Men der er jeg ikke.

    For og da kunne vite hva som skjer der ute i den store verden, både med de gamle vennene og andre hyggelige og morsomme personer, har flere av de sosiale mediene latt både meg og mange andre fortsatt ha kontakt med mennesker man har "mistet". Både instagram og snap er to store apper som jeg bruker daglig, for å få med meg hva som skjer av de flotte menneskene jeg kjenner og er nysgjerrige på.

    Snap er vel den mest brukte appen hos meg når det kommer til å vite hvordan andre har det. Hvordan det går med dem, og hva dem driver med. Jeg kan underholde meg i hverdagen med å ta en liten prat eller høre hvordan de jeg en gang kjente så godt har det. Men det er også nye og morsomme mennesker som jeg følger for å få den ekstra underholdningen hver dag. Men hvem følger jeg på snap?
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Dette er en del av dem jeg følger små glimt av i hverdagen deres. De som er interessante for meg for at jeg skal få et smil eller flere om munnen. Kanskje følger du noen av dem du også, eller kanskje du ble litt nysgjerrig og vil vite hva dem legger ut i løpet av en dag. Da kan du jo bare legge dem til i listen din, du også. Kanskje vil du vite hva jeg legger ut - og da kan du jo bare følge meg om du vil det.
     

  • Publisert: 01.08.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • OVERRASKENDE SJOKKERT

  • Publisert: 31.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Opp til gleder, opp til sorger opp å si god morgen Norge. Ja, for hvor skal jeg egentlig starte denne gangen da? Det går nesten ikke an å se for seg hvor uendelig mange tanker som svirrer rundt meg akkurat nå. Tanker som handler om både det ene og det andre, og enda litt til. Jeg skulle bare hatt en nål. Stikket hull på det hele sånn at alt forsvant. I hvert fall sånn for en liten periode. For tro meg, det er ikke bare bare dette her.

    Ferien gikk overraskende fort. Det ordentlig sommerværet gikk overraskende fort over, for nå er ikke gradene over tjuefem og nærmere tredve. Litt deilig på en måte, å slippe den intense varmen. Men jeg ble også overraskende sjokkert over hvor fort gårsdagens tanker sprette seg i tørt gress! På bare et par timer var dette innlegget vist over hundre ganger, og da kvelden kom var tallet så høyt at jeg trodde det kom til å sprenge. Det var da et høyt sidevisningstall fra det som er vanlig.

    Noen av mine tekster skiller seg selvfølgelig ekstra ut, og er kanskje litt mer interessante å lese. Men at disse ordene skulle vekke så mange, hadde jeg ikke trodd. Men for all del - det er veldig moro å se at det jeg deler når ut til dere flotte menneskene, og at det skjer litt ekstra en gang i blant. Vi kan derfor runde av juli med et smil om munnen.

  • Publisert: 31.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG VET IKKE HELT HVA JEG FØLER

  • Publisert: 30.07.2017, 11:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Legge meg ned på gulvet i fosterstilling, gjemme meg under dyna eller bare være glad. For det er jo litt skummelt dette også, det jeg nå akkurat har gjort. Det jeg nå har gått igjennom for aller første gang i mitt liv, det er jo ikke noe farlig i det hele tatt. Og hva er egentlig det skumleste som kan skje? Det verste er jo at jeg får avslag og et nei rett i trynet, og såpass skal jeg nok tåle. Bare se på alt det jeg har vært igjennom!

    Ofte her i livet må man virkelig by på seg selv for å våge på noe som er nytt. Vise hva man kan og hva man er god for. Vise hverandre om hva vi kan klare alene, men også hva vi kan klare sammen. Jeg har nå vært ute i arbeid siden 2011, og har aldri søkt en eneste jobb. Jeg har rett og slett vært ganske heldig frem til nå, for akkurat nå har jeg tatt det skrittet som "vanlige" mennesker stort sett gjør.

    På forhånd hadde jeg ingen anelse om hva eller hvordan jeg skulle gjøre det. Hvordan jeg skulle slenge sammen ordene på en ordentlig og høflig måte, samtidig som jeg skulle by på meg selv. "Det er jo bare å skrive sånn som du gjør på bloggen din" fikk jeg høre. Men det var letter sagt enn gjort - helt til alt løsnet seg.

    Her på denne plattformen føler jeg meg helt fri. Jeg har nå skrevet min aller første søknad, noe jeg ikke hadde trodd at jeg skulle klare. På forhånd var jeg helt svart. Måtte klikke meg rundt på nettet for å finne tips og maler for hvordan en søknad skulle bygges opp. Men sannheten er at det ikke finnes en ordentlig fasit på oppsett, og jeg skal nå si at jeg ble rimelig fornøyd etter å ha formulert meg så godt jeg kan for å virke interessert nok til jobben jeg nå har søkt.

    Ja, for det er det jeg akkurat har gjort. Jeg har søkt på min aller første stilling, helt alene, med litt støttehjelp i min venstre hånd. For når det er noe man ikke har vært borti før, da er det jammen godt med noen som i det minste har litt erfaring med det man skal igjennom. Så, nå er første steget tatt ut i den virkelige verden, og så er det bare å bygge videre oppover trappetrinnene på den uendelig høye stigen.

    Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Alt står på en måte helt stille ettersom det er noen baller ekstra i luften. Men når disse ballen har funnet sin plass, havnet i riktig hylle og tankene roet seg litt ned - da skal det bli godt å ta noen friske pustedrag for kanskje å nyte stillheten. Men kan det egentlig bli helt stille?

  • Publisert: 30.07.2017, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • MÅ BEGYNNE OG SE FREMOVER

  • Publisert: 29.07.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • Selv med en ferie hvor det har skjedd litt, hvor jeg i det minste har funnet på noe i løpet av disse friukene, så avslutter jeg sommeren med å starte på jobb tidligere. For det er ikke bare den ene jobben du har, hvor du er ansatt i en stilling for å yte best for deg selv og de rundt deg. I ditt lange liv har du flere småjobber ved siden av, og det er flere ting å ta tak i for å få hverdagen til å gå rundt.
     


     

    Jeg hadde store planer - eller en liten tanke om at jeg skulle klare og sette meg ned med dette tidligere. Men nå sitter jeg her og har litt for mye vann over hodet. Det kjennes i hvert fall sånn ut, selv om det bare er et par ting jeg må prioritere den neste tiden. Jeg må begynne og se fremover, og kanskje tenke på og se frem mot en fast stilling.

    For øyeblikket er jeg ikke sikret en jobb der jeg er i dag, og jeg har egentlig vært veldig heldig som har fått lov til å få være akkurat der jeg har vært mens jeg har gått veien mot et mål. På den ene siden ser jeg at det er en mulighet for meg å ta et skritt videre i en annen retning, men på den andre siden er det noe som har lyst til å holde meg igjen.
     


     

    I flere måneder nå har jeg jobbet mye med den store oppgaven som skal leveres for å komme i mål med fagprøven. Nå skal det sies at den har ligget veldig stille nå i ferien, men har endelig klart å ta den frem igjen for å jobbe videre. Jeg er tross alt oppe i tjue sider, og for å være ærlig så begynner jeg å bli lei. Når den kommer i mål så kommer jeg til å veie noen kilo lettere, og det kjenner jeg skal bli godt.

    Men ikke har jeg bare denne prøven over meg. I går fikk jeg endelig satt meg ned for å jobbe med det som skal til for å komme seg ut i arbeidsmarkedet. Det er ikke bare sånn at du får deg en jobb og er ferdig med det. Bak noe du drømmer om krever det hardt arbeid, og når du nå i nærmere fremtid skal begynne og søke på jobber, da er det kjekt med de papirene du trenger - en god cv og en overskikkelig søknad.



     

    Ja, for nå er jeg i det minste i gang for å ta et skritt videre når tiden er inne. Aldri før har jeg skrevet slike dokumenter, for nå skal det sies at jeg aldri har søkt en jobb. I mitt snart tjuetre år lange liv har jeg hatt to faste jobber - i hvert fall der den ene var fast. Det første stedet jeg var på var en butikk av en ledende faghandel innenfor klær og utstyr til barn og baby. Der hadde jeg mye lagerjobb og pakket ut varer, og der var jeg i noen år før jeg var så heldig å få muligheten til å få være der jeg er nå.

    Nå skal jeg starte på mitt femte år i barnehagen. Hvor disse årene har blitt av lurer jeg skrekkelig på! Jeg husker så godt første dagen jeg startet. Det var en onsdag, en uke før jeg fylte 19 år. En dag hvor jeg kom inn og følte meg ukjent til plassen og alle rundt meg. Jeg kjente ingen, men ble likevel tatt godt i mot og ble fort likt. Hvor veien nå går videre er jeg foreløpig usikker på. Men videre - det går den uansett.

  • Publisert: 29.07.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • NÅR NOE TAR SLUTT

  • Publisert: 28.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Fire uker med fri. Fire uker borte fra arbeidsplassen som jeg liker så godt. Tilsammen tredve dager hvor jeg kunne benytte meg av og legge til rette for å gjøre akkurat det jeg har hatt lyst til. En sommerferie som jeg så sårt har trengt, bare for å kunne slappe av og samle krefter over en lengre periode.

    På en måte trengte jeg ferie, men på den andre siden hadde jeg ikke lyst til å forlate det beste jeg hadde - alle de flotte barna. Når noe tar slutt kan det være tungt der og da, men en lettelse som senker skuldrene dine når du har fordøyet og kommet over det. 

    Hvorfor skulle disse dagene gå så fort? Plutselig var det mange røde dager jeg hadde foran meg. Men hvor har de blitt av? En sommerferie har nå tatt slutt, og jeg kan røpe med å fortelle at det er lenge til neste ferie. Men i mellomtiden skal jeg bruke de ukene og månedene jeg har i mellom til å kose meg. Kunne ønske hverdagen velkommen og få fine dager.

    Jobbing venter nå de neste ukene, selv om det nokså blir en rolig oppstart på det nye barnehageåret. Jeg skal gjøre så godt jeg kan sånn at alle parter, både for de rundt og meg selv, skal få en fin start. For når noe tar slutt, da er det noe nytt som kommer.

  • Publisert: 28.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • HAN ER TILBAKE

  • Publisert: 27.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Når du så gjerne skulle ønske solen strålte høyt der oppe på himmelen, luften var varmere og badevannet hadde akkurat passe temperatur. Det hadde blitt en fin dag det. Likevel ble det ikke sånn, men jeg har klart å være effektiv for det. Jeg har alltid hatt et eller annet å henge fingrene i, men nå skal det bli deilig å slenge seg ned for en god og lang pause.

    Men i dag er dagen her, og han er tilbake der han skulle vært enda flere dager i året. Noen har kanskje hørt om Foynhagen, som har blitt et flott sted for arrangementer av konserter her i Tønsberg. Det har i hvert fall blitt godt tatt i mot, og de som har opplegget har gjort en god jobb. Mange kjente fjes har vært der i år, men jeg har ikke hatt lyst til å skaffe meg noen billetter.

    I kveld entrer den kjente og norske komikeren scenen. En mann som vet virkelig hva han driver med, og er også ganske flink til å gjøre en kjedelig dag om til noe bedre der han er aktiv i sosiale medier. Om ikke mange timene skal han stå der i lyset og få publikum til å le, og da jeg var på show med han tidligere i år sto smilet bredt og magemusklene fikk kjørt seg hos veldig mange.

    Navnet er Ørjan Burøe, og plassen er Tønsberg. Jeg skulle så gjerne vært på det samme showet en gang til, fått enda en opplevelse av han. Kanskje noen av dere har ordnet dere billett og skal le litt sammen med han i kveld? I så fall kommer dere til å få noen flotte kveldstimer. Etter min smak var det veldig bra da jeg tok turen til Nøtterøy i april for å se Fordommer, og han kan så mye.
     


     


     


     


     

    En sterk mann som vet hva han kan, og ikke minst vil. Og det at han kommer hit til byen for å ha show mens han gjør siste innspurt på huset sitt er nok en fin måte å la han få "pause" på. Familien hans har virkelig stått på den siste tiden, hvor de også har fått masse hjelp. De kommer til å få det så godt i det nye huset sitt etter at han har fått lov til å holde det fantastiske showet sitt her i byen!

  • Publisert: 27.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HIT MÅ DU REISE

  • Publisert: 26.07.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • For å si det sånn så tok kjedsomheten overhånd her i går. Det har den gjort flere dager i denne ferien, men da vi ble så rastløse av bare å sitte helt stille tok vi på oss turskoene og kom oss ut. På vei ut av huset visste verken mamma eller jeg helt hvor vi hadde tenkt oss, da idéboksen og alle forslagene var borte vekk.

    Det var ikke bare oss som kjedet seg denne dagen. Derfor fikk vi med oss tante med på turen hvor vi kjørte nordover. Når man følger motorveien et stykke så skal det sies at noen minutter blir borte med den høye farten. Plutselig var vi i Drammen, men så var det å finne den riktige veien til dit vi skulle.

    Med noen sideveier havnet vi heldigvis på riktig retning, og så sto vi der foran en stor og mørk hule. Det kunne kanskje virke litt sånn, men da vi kjørte inn i fjellet gikk det bare rundt og rundt og rundt og rund. Og enda mere rundt. Skulle det ta stopp? Og kom vi oss i det hele tatt på toppen for å se naturens friske lys?

    Det gikk så mye rundt at det kjentes ut som vi kjørte i en spiral. Og det kan stemme ganske godt, for det var til Spiralen i Drammen vi hadde tenkt oss. Kanskje du har vært der? Om ikke - hit må du reise! Virkelig, det var så fantastisk der, og en kjempefin tur vi fikk! Kamera var selvfølgelig med - kan jo ikke dra på en sånn tur uten speilrefleksen.

    "Spiralen er en tunnel i Bragernesåsen i Drammen. Tunnelen slynger seg opp seks og en halv gang rundt en akse og kommer ut i friluft på Spiraltoppen hvor det er restaurant og friområdet med utsikt. Stedet er utgangspunkt for utallige skiløyper, også lysløyper, gjennom Drammensmarka.
    Tunnelen er 1650 meter lang; den starter 50 meter over havet, og toppen er på 213 meter over havet."

    Istedenfor at jeg skal slenge inn mange ord om hvor flott dag vi fikk, hva vi gjorde og hva vi opplevde, så kaster jeg inn noen bilder som ble tatt, også håper jeg dere som ikke har vært der tar turen til Spiralen. Jeg fikk veldig mye ut av turen der, og håper du også får det!
     


     


     


     

    For å si det sånn, det var ikke bare kjedelige stier som gikk rundt på toppen av fjellet. I løypene var det flere poster etter hvert som du gikk, og på postene var det flere øvelser man kunne gjøre. Mange av dem passer til de aller fleste, og det gjorde turen i skogen litt mer spennende. For å si det sånn - jeg kjenner det godt i kroppen i dag. Både armer, bein og mage fikk kjørt seg.
     


     


     


     

    Bare se på disse skiltene. Det er ikke få løyper og stier du kan vandre eller løpe igjennom. Det var ganske lett å finne frem til hvor du skulle gå vil jeg si, hvor det var godt markert med slike skilt om hvor du skulle gå til de ulike plassene. 
     


     


     

    Det var en del jordbærplanter i veikanten, hvor de var røde og gode. Men det som det var enda mere av, det var blåbærlyngen med masse gode blåbær. Det smakte veldig godt, der jeg gikk langs stien og plukket litt mens vi var på tur.
     


     


     

    Blåtunge ble det på meg etter hvert som jeg hev innpå de blåbærene jeg fant. De er jo så utrolig gode - mye bedre enn de store man får på butikken. De man kjøper der like jeg ikke i det hele tatt, og jeg syns dem ikke smaker sånn som blåbærene skal smake. Det beste er dem man kan håndplukke selv ute i skogen!
     


     


     


     

    Men se på denne sommerfuglen her da! En av dem fineste jeg har sett her hjemme i Norge, og med mine museskritt av forsiktighet klarte jeg å komme meg ganske tett innpå denne karen her. Han var ikke akkurat så veldig redd, så lenge jeg ikke plaget eller gjorde han noe dumt.
     


     


     


     


     

    Dette er et sånt sted hvor det er fint å ta med seg barna sine på. Med de postene som er lagt opp ute i skogen langs stiene er sånn at barna får brukt kroppen sin, og de får derfor slengt fra seg litt energi på en god måte. Men postene er like fine for oss voksne.

    På turen gikk vi flere stier, og etter hvert som turen nærmet seg slutten kom vi til noen utsiktsplasser. Bare se her hvor mye man kunne få med seg når man sto på toppen og så utover.
     


     


     


     


     

    Alt i alt var dette en topp tur, og igjen vil jeg minne der på at hit må du reise. Ta med deg familie, venner og alle du kjenner - det er en flott tur for alle, både store og små. Det ble noen timer på toppen for å si det sånn, og før vi tok med oss bilen og kjørte ned igjen måtte vi få med oss den enda større utsikten som vi fikk ut over selve byen og drammenselva!
     


     


     

  • Publisert: 26.07.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG HAR TAKKET JA

  • Publisert: 25.07.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    At denne nye og røde genseren skulle slå til og passe perfekt akkurat nå, det hadde jeg ikke planlagt! Limegrønne toner har i mange år, ja over ti år, vært en favorittfarge som har ligget på topp. Helt frem til at jeg ble så lei de grønne veggene på rommet mitt at jeg valgte å bytte dem ut, noe jeg gjorde i fjor våres.

    Nå er rommets ramme riktig nok ikke rødt. Men det kan vel være en farge jeg liker best likevel? Rødt kan symbolisere mye, og det inneholder også mange ord. Både positive, som i blant annet kjærlighet, men også negativt i som sinne. Men akkurat nå symboliserer den hos meg frustrasjon, eller mer bestemt forvirring. For det røde kan vel gå litt over i det også hvis man finner ut av hva man vil legge i det?

    Uansett, jeg har takket ja. Et ja som jeg ikke var noe i tvil om at jeg skulle gi tilbake - det var bare veldig vanskelig, eller skummelt. Jeg måtte dra meg over tre og en halv dag før jeg endelig klarte å formidle ordet. Til slutt måtte jeg bare blåse det bort om jeg så skulle klare og komme meg lengre frem på veien.

    Steg nummer to på løpet er gjennomført, så nå er det bare å jobbe hardhendt på de neste skrittene. Den røde fargen kan gi fra seg like mye frustrasjon og redsel før det hele, samtidig som det kan gi mye kjærlighet og lykke etter alle de spente nervene er lagt på is og har smeltet bort.

  • Publisert: 25.07.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • ROSA SKY MED KJÆRLIGHET

  • Publisert: 24.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg vet ikke om det har noe med dagens vær, eller om det kan skyldes helgen å gjøre - men i dag er jeg helt ute! Kroppen er sliten og tankene svirrer rundt, og mest av alt skulle jeg ønske at en rosa sky med kjærlighet var tilgjengelig.

    Helgen har i hvert fall hatt mye å henge de små fingrene i, hvor den ble fylt med hendelser som bare var fine. Og ikke minst stunder som fenget et aktiv femåring. 

    Hodet er helt dødt - det kjennes i hvert fall sånn ut. Heldigvis lever tankene hvor det svirrer en masse spørsmål, forventninger, spenning og nervøsitet. Alt egentlig. En ny uke har også fått sitt startskudd, den aller siste ferieuken for i år denne sommeren. Jeg vet i hvert fall at de siste dagene skal brukes godt. Jeg skal i det minste prøve. Samle masse av energi, for det trenger jeg!

  • Publisert: 24.07.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • NÅR ISEN I MAGEN HAR BEGYNT Å SMELTE

  • Publisert: 23.07.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvor er den knappen som jeg så sårt hadde trengt nå? Egentlig skulle jeg hatt bruk for den flere ganger, og ikke bare i to, tre, ti eller tolv anledninger. Gjerne flere ganger, og kanskje litt hver dag. Den knappen som kunne satt verden på pause, stoppet tiden og bare stått helt stille. Bare littegrann - eller veldig mye.

    Ikke er jeg bare redd for at dagene skal fly fra meg. Det betyr også at det begynner å nærme seg noe stort. Det store som er så viktig, men likevel innmari skummelt. Det steget du skal ta for å komme deg et skritt nærmere et mål, et skritt du aldri noen gang før har vært utsatt for å ta. Men nå er tiden inne.

    Det har nå vært rolig en lang stund. Alt har på en måte blitt lagt litt på is, samtidig som du vet at det egentlig hadde vært lurt og holdt litt koken i stekeplaten. Når isen i magen har begynt å smelte, da kjenner du at nervene begynner å trigge seg på. De tankene du hadde lagt litt fra deg, men visste at du hadde. De tankene må nå graves frem igjen.

    For her om dagen, helt uventet og hvor jeg ble tatt på sengen, kom det en telefon jeg så sårt har ventet uendelig lenge på. Jeg har vært klar veldig lenge også, og har jobbet hardt for å nå dette målet. Men nå som dette ikke har vært så mye prioritert så må jeg nå ta frem alt igjen og fortsette der jeg slapp.

    Denne telefonsamtalen jeg hadde viste seg å være et veldig godt tilbudt. Et tilbudt jeg ikke kan si nei til. Jeg vet innerst inne at jeg kan - og at jeg klarer. Men det er veien frem som føles skummel. Og det å bearbeide tankene i sjakk er ikke bestandig så lett. Den eneste tanken som jeg må gjøre, og som har hjulpet meg igjennom harde kamper før, det er å hoppe i det. Det kan kjennes ut som verdens undergang på forhånd, men etterpå blir du så lettet.

    Skulle gjerne ønske at denne isen i magen hadde vært stabil gjennom denne prosessen som venter. Holdt temperaturen nede og beina på bakken. Men akkurat nå skulle jeg ønske at jeg hadde hatt vinger, svære vinger, som fikk meg til å fly avgårde fra skrekken. Men jeg vet at dette ikke er måten å gjøre det på for å komme seg over streken, og at uroen som befinner seg her nå skal forsvinne. 

    Jeg må prøve så godt jeg kan med å se lyst på det hele, uansett hvor mye det kan kjennes vanskelig. Klare og tenke grønne tanker, positive tanker som kan gjøre det lettere. Det er i hodet det sitter, og i praksis er det egentlig ikke noe å være redd for. Jeg må bare hoppe ut i havet med alle de små og store fiskene, å gripe sjansen!

  • Publisert: 23.07.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • ET LITE SPONTANKJØP

  • Publisert: 22.07.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet når du skarper ørene dine for å få med deg det de rundt deg snakker om? Når du skarper ørene fordi det er noen som snakker om noe som virker interessant eller spennende. Noe som du virkelig vil høre, eller som du ikke vil vite men likevel klarer å høre hvilke ord som kommer frem.

    Jeg vet ikke hvor jeg leste eller hørte det, men i mitt hodet så jeg for meg en dag med regn og litt kaldere i luften som skulle komme i dag. Jeg var litt skeptisk til om vi i det hele tatt fikk tatt i bruk gårsdagens store kjøp - for dette ble et storkjøp hvor pengene plutselig fløy ut og ble borte. Men likevel var det et stort kupp hvor jeg fikk mye for det jeg betalte for, og det falt heldigvis i smak hos flere.
     


     

    Med å være forberedt på en litt gråere dag, så kom likevel solen frem og varmen var akkurat passe til å kose seg ute. Et stort basseng, av et lite spontankjøp, kom på plass her i går kveld, og i dag var det klart for å ta i bruk. Bikinien måtte derfor dras frem til bading, for å teste ut bassenglivet.

    Jeg kan jo si at det var litt kaldt, selv om noen bøtter med varmt vann ble tappet i. Noe ordentlig sommer kan jeg ikke si at det har vært, så i morgen krysser vi fingrene på at sommerværet kommer for fullt igjen, i det minste bli bedre, sånn at vi kan ligge og plaske i vannflaten. 

    Om jeg er fornøyd med kjøpet kan jeg med store bokstaver si at jeg er. Det er ikke det mest fancy bassenget, men mer enn godt nok til at det er blitt godt tatt i mot. Kusinen vår har kost seg veldig, og det er like populært hos de andre som har prøvd det også. Skal se om jeg kan få tatt litt bedre bilder med dagene, for å vise dere helheten av badeplassen.

  • Publisert: 22.07.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • VI ENDTE OPP I EN ANNEN BY

  • Publisert: 21.07.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    I dag føler jeg at jeg har skeiet litt utenfor det vanlige, og det skyldes at det er fredag og vi har fått besøk. Jeg kan jo si det sånn at det har gått i ett siden min kusine ankom, og det for å få en så fin dag som mulig. 

    Vi jentene, lillesøster, kusinen min og jeg satte oss derfor i bilen og kjørte avgårde. Hva vi skulle og hvor vi hadde planer om å dra visste vi ikke, men vi endte opp i en annen by enn Tønsberg. Med nærmere bestemt mot retningen Sandefjord så kjørte vi frem og tilbake i sentrum for å se om vi kunne finne oss en plass å finne på noe.

    Med gater som jeg aldri kjører i og ukjente biler, følte jeg meg ikke helt komfortable i trafikken der. Dermed satte vi snuten mot hjemover, men stoppe langs veien for å få i oss litt mat. Det å stoppe innom mc donalds var en idé vi ingen var uenige i, så vi fikk slått av litt livløs tid for å fylle den med noe.

    Femåringen koste seg i hvert fall masse. Det var jo tross alt et lite lekeland der, og hun hadde jo fått en leke med maten hun fikk. Da vi ble gode og mette gikk turen videre. Vi måtte jo kjøpe litt godteri som vi kunne kose oss med når kvelden kom. Det å få lov til og gå rundt i boksene å plukke sitt eget godteri var stas. Det har også skjedd litt her i kveld, noe jeg tenkte jeg skulle fortelle om senere. Enn så lenge får dere ha en flott fredagskveld!

  • Publisert: 21.07.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • SAMLET TIL VORSPIEL

  • Publisert: 20.07.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Ser du de bittesmå flekkene som kavler rundt omkring? De hvite prikkene som man kan forestille seg at beveger seg i et stort og blått rom? Det var akkurat sånn jeg følte det da jeg plutselig så opp over meg. Høyt der oppe var de samlet til vorspiel.

    Klokken var på vei til å tikke seg inn til den hele timen, klokken tre, da det hele ble et stort spetakkel på himmelen. Jeg kunne ikke unngå å stå der og se på utsikten av et lite teaterstykke de hadde satt sammen, og som nesten kunne minne meg litt om sirkus - der alt går galt. 

    En tanke slo meg at de kanskje skulle samles for å reise sørover til varmere strøk? Men hvorfor skulle de det? For det første er det tidlig å reise fra oss, og for det andre er det den fantastiske sommervarmen her hvor både dem og jeg og alle andre kan kose oss i. For å få sagt det så har det vært kjempefine sommerdager i det siste.

    Finværet nytes i hvert fall fullt ut, og om jeg ikke har noen planer så ligger jeg ute i solen fra jeg står opp og til den forsvinner bak de lure trærne som suger den til seg. Blir også mye kos med pusen, som er så selskapssyk om dagen. Og han vet hvordan han bruker det for å få det som han vil. Men heldigvis godt at det er jeg som bestemmer.

    En ferie med både fugler, katt, kanin og stålormer begynner skremmende å ta slutt. Vi er over halvveis allerede, og jeg vet at helgen og hele neste uke skal nytes, før det braker løs igjen med gode og gamle rutiner. Men for å være ærlig - ved siden av at det er deilig å komme tilbake til hverdagen igjen, så skal det sies at ferie er ganske godt. Nyt fridagene du har, for plutselig er det over!

  • Publisert: 20.07.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • JEG KLAGET TIL KOMMUNEN

  • Publisert: 19.07.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • Dagen i går ble så hett under taket at jeg måtte sette meg i godstolen for å få frustrasjonen ut. For vet dere hva jeg gjorde? Nå har det gått så mange år siden det sist var blitt gjort noe, og i grunn hele sommeren og delvis av våren har jeg vært ekstra irritert på at jeg måtte sitte her og se gresset gro - bokstavelig talt!

    Jeg skjønner at vi bor i et lite bortgjemt hjørnet, hvor det har vært ekstra stille med trafikken her etter at de stengte hovedveien. Skiltene for veiarbeid kom opp 17. januar 2017 - og skal jeg hviske dere en hemmelighet? De har enda ikke klart å bli ferdige! Utrolig, men sant. Bare tanken gjør meg litt amper at kommunen klarer svært lite å få i havn prosjekter innen en bestemt tid, og det var en av grunnene for at jeg klaget til kommunen.

    For hallo - hvem er det som vil bo på et sted hvor de nesten gror igjen? Det er ikke langt unna før vi kan kalle oss jungelboere, og siden det har fått holde på i så mange år uten vedlikehold av naturen, så klarte jeg ikke å sitte så mye lenger å se på at bakken bare vokste og vokste. For se på dette ufyselige ugresset. 
     


     


     


     

    Rimelig pent, ikke sant?
     

    Her lagde de det delvis flott med en ny parkering til barnehagen og en ny og flott sti som førte videre til flere retninger. Også klarer dem ikke å holde det fint? Er det rart jeg blir litt amper? Jeg husker så godt de årene gressletten kunne brukes. Men nå, nå er det ikke særlig koselig å ta det i bruk lenger. Jeg vil jo nesten ikke bli sett om jeg hadde satt stumpen min på et piknikteppe for å nyte sommeren på solsletten.

    Jeg er ikke særlig stolt av det heller, å se meg selv gro igjen på mitt eget hjemsted. Men til morgen i dag trodde jeg virkelig mailen jeg sendte i går hadde fått fart på sakene, da jeg våknet rundt åtte av at en klipper var i sving. Var dette store ønsket virkelig kommet i boks så fort hos kommunen? Var det så lite av en lang og litt sinna mail som skulle få denne jobben gjort?

    "Det har tidligere vært mulighet for å benytte seg av gressletten ved parkeringen. Men nå som gresset snart er høyere enn bilene, begynner vi å føle oss igjengrodde." Dette er et av avsnittene som ble sendt til kommunen, og det har til og med vært naboer som har brukt sine egne gressklippere for å markere til dem at her må det skje noe snar. Så med en litt oppgitt og sinna-mail som venter i innboksen deres, så håper jeg nå at det endelig kan skje noe!

    Og de hagearbeiderne som var i sving rett utenfor her, de gjorde det heller litt finere i barnehagen med de lekre kantklipperne sine. Men hvor var den store kjøreklossen som man kunne kjøre rundt på for å kappe alt det høye gresset med? Nei, de prioriterte ikke budskapet og ønske mitt i dag, men håper om veldig kort tid at de tar seg bryet med å la det gå i oppfyllelse. For sånn her vil jeg ikke ha det!

  • Publisert: 19.07.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HAN FULGTE ETTER MEG

  • Publisert: 18.07.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Vi har nå hatt noen fine dager sammen, og at jeg skulle få passe på deg er jeg glad for at jeg ikke takket nei til. For hvem er det som ikke kan bli glad av å se deg? Hvem er det som kan unngå å se hvem du egentlig er?

    Gutten er riktig nok ikke min, men på bare fire dager har kjemien virkelig slått til. Da jeg skulle gå etter å ha gjort kveldsrutinene med han i går så trodde jeg at jeg gikk hjem alene. Jeg kjente en bevegelse bak meg, så jeg tittet over skulderen min. Og der gikk han med de lette potene sine. Han fulgte etter meg.

    Da jeg så at han forsettet å henge i halen på meg, uansett hvor jeg gikk, så endte det med at jeg måtte følge han hjem igjen. Kanskje han ikke ville være alene? Kanskje han var litt ensom siden familien hans ikke var tilstede? For at han skulle kose seg på den lille ferien han nå har, så ble det til at jeg fulgte han hjem igjen, sånn at han kunne slappe av for kvelden. Og med kroken på døren så virket han fornøyd da jeg gikk.

    Men her en annen dag - kanskje det kan ha vært dagen før, så hørte jeg plutselig mitt navn i luften. Søndagskvelden var akkurat kommet, og jeg hadde satt meg ned for å starte en rolig kveld. Med beina godt plantet under dyna, litt film på skjermen og behagelig stemning så hørte jeg plutselig noen rope på meg.

    Noen ville ha tak i meg, og det sto rett utenfor rommet mitt. Av min reaksjon spratt jeg rett opp, løftet blikket ut av vinduet for å se hvem det var. Og hvem satt der? Der sto han i innkjørselen, lille Gutten. Han prøvde å få kontakt med meg, og jeg tok hintet med en gang. Han hadde vært mange timer ute på farten, så da var det på tide å ta kvelden til ro og få i seg litt mat.

    I dag har han kost seg mye ute, så jeg får vel ta turen innom han for litt selskap før jeg avslutter dagen helt. En nydelig sommerdag har vi igjen hatt, hvor mange av timene har blitt brukt ute i solen. Litt arbeidsoppgaver har det blitt i dag også, og morgendagen inneholder enda flere. Håper dere også har hatt en fin og solrik dag, så må dere ha en flott sommerkveld!

  • Publisert: 18.07.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • MED SAKSEN I HÅNDEN

  • Publisert: 17.07.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg så smått begynte å glippe med øynene for en ny dag, så hadde jeg ikke like store planer om å komme meg opp av sengen. Det viste seg nemlig at klokken ikke var sånn veldig mye, og at den bare nærmet seg sju. Hadde ikke akkurat lyst til å starte en ny uke så tidlig, så jeg fikk meg noen timer til med skjønnhetssøvn.

    Nå i ferien har jeg stort sett sovet til rundt ti, og jeg er heller ikke så veldig glad i å sove bort dagen. En dag, for ikke å snakke om en uke, flyr jo fort unna i seg selv, så for at jeg like godt skal få noe ut av dagen hopper jeg stort sett ut av sengen på denne tiden. 

    Etter å ha vært noen småturer på farten på formiddagen i dag, havnet jeg også i en kø midt på dagen. Det viste seg nemlig sånn at det var ikke bare jeg som hadde planer om å fylle drivstoff på bilen i dag. Veldig mange hadde planlagt akkurat det samme, og var like tidlig ute sånn som meg. Heldigvis kom jeg meg igjennom sånn at jeg kunne fortsette dagen min videre.

    Men arbeidsoppgavene stoppet ikke der. Store deler av ettermiddagen har jeg vært i full sving med hagejobb. Med saksen i hånden har hekkene våres fått sin klipp, og det er så moro å gjøre en sånn "kjedelig" jobb når man virkelig ser forandringene. Armene har vært både høyt og lavt, og de har fått kjørt seg litt mer enn vanlig. Men jeg kommer ikke til å bli like støl sånn som jeg ble da vi gikk Merkedammen rundt!

    Jobben som sto på listen og som skulle gjøres er jeg nå ferdig med for i dag. Utover uken så venter det flere småjobber på meg, men mest av alt gleder jeg meg til den kjempestore jobben som skal gjøre den største forandringen på utallige mange år. Kan ikke huske å ha sett noe annet enn det jeg har planer for fremover. Så, det er bare å glede seg til å følge med videre, så skal jeg ta deg med på spenningen.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 17.07.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • SJELDEN UT FRA BUTIKKER TOMHENDT

  • Publisert: 16.07.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg vil ikke si at jeg er så veldig opptatt av det, og har heller aldri vært interessert i det. Mote er noe som veldig mange kan være opptatt av, og mange hamstrer seg inn på det siste som kom ut. Nå vil jeg ikke si at jeg er der, og jeg er heller ikke i nærheten.

    Her om dagen ble det en liten tur til byen. Før jeg ankom kjøpesenteret hadde jeg ikke noe spesielt på listen som jeg måtte se etter, eller for den saks skyld handle. Men nå kommer man sjelden ut fra butikker tomhendt, og det er som oftest en hensikt med hvorfor man tar seg en tur med lommeboken i hånden.

    I det vi går både med og mot strømmen i finværet dukker det opp noe jeg hadde hatt bruk for. Så da ble det en ting på listen som jeg trengte likevel. Men jeg kom hjem med mer enn det. Litt nytt i klesskapet er aldri feil, og det er jo alltid spennende med noe som er nytt sånn sett.

    I bunn og grunn skulle jeg ønske at jeg var litt mer "jentete". Var hun som slo ut håret litt ekstra for å passe inn i gjengen. Men for å være ærlig så er jeg ikke helt den typen. Ikke enda i hvert fall. Om jeg blir det er jeg ikke riktig sikker, i så fall i hvilken grad det da blir.

    Innimellom de få kjøpene jeg fikk gjort kom jeg også hjem med noe helt annet. Jeg er jo klar over at jeg har en veldig enkel liten veskesak som er enkel å drasse med seg. Der får jeg plass til det mest nødvendige når man skal på farten - av både kort man drasser med seg, telefon og litt annet pjus.

    Jeg har jo også hørt det tidligere at jeg skulle ha investert i meg noe som var litt mer finere. Men så har jeg aldri åpnet ørene for å høre på det som har blitt sagt. "Hva skal jeg med det da?" har jeg alltid tenkt. "Trenger man mer enn det man behøver?". 

    Men endelig - endelig kunne jeg dra kortet for noe som plutselig var litt meg, og som jeg likte godt. Og det er jo noe av det viktigste når man kjøper noe til seg selv, at man må like det selv også. Hvor mye jeg får brukt mitt nye innkjøp vet jeg ikke. Men håper jo å få bruk for den flere ganger enn bare en luftetur.
     


     


     


     


     


     

    Ganske fin, ikke sant? Denne ble funnet på Lindex, og det er en av butikkene jeg er fast kunde hos hvor jeg pleier å finne fine klær og litt andre godsaker hos. Kanskje har du en som er lik, eller som kanskje ligner? Og det som er så kjekt med den er at den har innebygd speil. Et sånt lite sminkespeil som mange jenter kan være glad for. Nå er jeg ikke så opptatt av å se hvordan jeg ser ut til en hver tid, så hvor mye jeg får bruk for det vet jeg ikke. Men kjekt likevel, da.

  • Publisert: 16.07.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • LANGT HÅR I SOMMERVARMEN

  • Publisert: 15.07.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg våknet i dag tidlig, etter en veldig merkelig drøm, innså jeg plutselig hvor langt vi var kommet i ferien. Siden dagene bare har sust , hvor de også har blitt fylt opp med et eller annet, har vi nå kommet oss til midten av ferien. Om jeg liker det eller ikke, så er det nå bare femten dager som kan nytes fullt ut med sommer og sol.

    Riktig nok er det verken regn eller overskyet her i dag. Solen stråler som bare det, men så finnes det alltid en liten ulempe ved nesten alt. Vinden blafrer i de grønne kronetoppene, og jeg hadde planlagt å grille meg litt mer for å bygge opp den brune kroppen alle drømmer om. Jeg har i det minste vært i selskap med solen litt i dag, og kan jo ikke klage på at man i det minste får noen økter i løpet av dagen.

    Varmen er der, men vinden ødelegger den gode temperaturen vi er så heldig å ha. Derfor tenkte jeg å komme med et tips til dere med langt hår i sommervarmen. Det kan hende noen har laget den fra før, men for meg er den helt ny og jeg fikset den til helt av meg selv - uten noe inspirasjon eller annet å se etter.
     


     

    Fletten er i utgangspunktet tatt ut ifra noe jeg allerede kan, men videreutviklet for å få litt variasjon på frisyren. Hvordan det falt meg inn i å lage den er jeg ikke riktig sikker på. Men plutselig sto jeg der med noe helt nytt.
     


     

    Det jeg gjorde var å flette en fiskebeinsflette utover - og du kan også flette andre veien ved å ta den innover. Jeg begynte å bli lei av å bare sette håret opp i en dott for å få det bort fra varmen, så at denne falt ned og igjennom fingrene mine var bare fint. Selv syns jeg fletten er enkel å lage, samtidig som den er kledelig.

    Og slik gjør du det:
    1. Lag en fiskebeinsflette slik du ønsker den.
    2. Ta tak nederst i fletten og begynn å rulle den oppover fra innsiden av fletten.
    3. Fest så "dotten" med et par fliseklemmere.



     

    Om du pleier å flette mye fra før så skal denne her være ganske enkel å sette opp. Om du likevel ønsker en flette, men ikke helt har teknikken inne, da har jeg bare et tips til deg: prøv flere ganger til du tilslutt får det til. Det er sånn jeg har lært å flette meg selv, og klarer jeg det, så klarer du det også!

  • Publisert: 15.07.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • HVOR MANGE SKRITT BLE DET?

  • Publisert: 14.07.2017, 18:12
  • Kategori: Hverdag
  • Den følelsen når du har jobbet hardt for å formulere deg på best mulig vis. Du nærmer deg ferdig med innlegget og skal bare runde av med noen ord. Plutselig kommer du borti en knapp som skaper et stort sinne hos meg. Alle ord og alle bildene jeg hadde dandert opp forsvinner, og den eneste muligheten er å starte forfra. Da blir du sur da!

    Men, hvor skal jeg starte? Jeg ble vel nærmest kastet ut i det hele etter en spontan tanke som dukket opp i familien. Men selv var jeg villig til å ta risken. Vi ble en liten jentegruppe på tur, i en alder fra fem til de unge tjueni. Jeg føler nå at motivasjonen for å bygge opp en hel tekst sånn som den var da den forsvant, er ikke noe jeg har lyst til å bruke tiden min på, så da får vi gå for kortversjonen.



     

    Vi ble en liten gjeng som møttes med tursekkene våres og et stort smil. Nå var vi klare for å samle noen minner som vi kunne se tilbake på. Sammen ble vi enige om hvilken løype vi skulle gå, og for å slå litt på stortromma så gikk vi for Merkedammen rundt. Hallo, 4.5 km kan jo ikke være så ille?
     


     


     

    Vi starte fra en sti hvor vi gikk videre langs vannet. En vei som kunne by på utfordringer. Vi gikk en god stund i vannkanten, før vi klarte å forville oss oppover mot en sti. Det å gå "utenfor" stien skapte litt problemer, små hindringer vi måtte igjennom for å komme oss fremover. En tung sekk på ryggen var det også, men det tenkte jeg ikke stort over. Frem skulle vi, og rundt skulle vi klare.
     


     


     

    Men for å komme med litt informasjon om Merkedammen, så er dette et stort vann som ligger i Aulielvvassdraget i Re kommune her i Vestfold. Med mine ord kan jeg si at dette er et veldig fint sted, så om du har lyst til å ta med deg familie eller venner - eller begge deler, så er dette et sted dere burde ta turen. Mange fine stier å gå, og en flott tur for alle! 
     


     

    I mål kom vi tilslutt på den 4,5 km løypen som vi gikk. Før vi startet så jeg på klokken, bare for moroskyld finne ut av hvor lang tid vi brukte rundt. Med "bare" to og en halv time fra start til til mål, så var ikke dette så verst. Leste faktisk på nettet etterpå at de som hadde testet løypen, de brukte to timer og tjue minutter. Så med tiden vi klandret oss igjennom, så skal vi være ganske stolte! Kjenner det i hoftene i dag for å si det sånn.
     

    Hvor mange skritt ble det? Hadde vært morsomt og hatt på seg en skritteller selv, men det hadde jeg dessverre ikke. Uansett - det ble ikke få skritt på denne turen for å si det sånn!

  • Publisert: 14.07.2017, 18:12
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • TOK ET PAR "PIGGER" SAMMEN

  • Publisert: 13.07.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var en helt vanlig onsdag for min del, men for flere tusen var det pangstart på noe stort. Årets slottsfjellfestival er i gang for de festivalglade menneskene - og er jeg en av dem? Jeg er ikke kommet meg inn i festivalmiljøet enda, selv om det ser nokså hyggelig ut. Men enn så lenge er jeg ikke der.

    Heldigvis holder jeg meg til ikke så langt unna fjellet, og dermed kan jeg høre sus av livet om vinden er så heldig å blåse i riktig retning. Men det jeg vet er at stemningen hadde blitt hundre ganger så bedre om jeg hadde hatt opplevelsen helt innpå. Må bare finne veien dit.

    Men jeg kjenner mange andre som nyter musikken og hyggen med å være sammen med mange mennesker rundt seg. I går kveld var jeg nok en gang snill, så jeg kjørte en liten tur. Klokken var slagen over ti, og likevel ganske så lyst da det slår ut fra min side at jeg måtte se bak meg, et godt steinkast unna.

    For fra det lille øyet kunne hun se at det befant seg et lite vesen bak oss, sånn rundt førti skritt ut på gressplenen. Og jammen var det sant det øyet så. Midt på gressplenen like ved et stort tre sitter det et piggsvin. Og vet du hva min første tanke var da vi så den? "Hvor er speilrefleksen?" Er det ikke typisk når du virkelig vil ha gode bilder, så har du kun det enslige kamera på mobilen tilgjengelig? Uansett, mobilbilder fikk duge, for det er jo ikke hver kveld man ser et piggsvin. Så vi tok et par "pigger" sammen da, når vi først var samlet.
     


     


     

  • Publisert: 13.07.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • ENDELIG VAR DU HER

  • Publisert: 12.07.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Av en merkelig grunn begynner søvnmønsteret mitt å endre seg. Ja, det er ferie. Og ja, jeg sitter lengre opp for å få med meg mer sladder. Men at du skal komme og ødelegge etter bare noen timer syns jeg er litt små irriterende. 

    Jeg kom meg riktig nok ikke i seng før nærmere ett i natt. Da orket jeg ikke å bruke mer energi på å holde meg våken, og jeg er heller ikke sånn festmenneske som sitter oppe til langt ut i nattetimene. Vil jo ikke snu døgnet helt rundt heller, for om  bare litt over to uker så melder jobben seg igjen.

    Som dere ser så kunne jeg sitte ute og slikke litt sol i dag. Endelig var du her, etter flere dager med overskyet eller dager hvor det ikke har vært noe deilig å tilbringe tid ute. I hvert fall ikke i den situasjonen hvor man kunne lene seg godt tilbake i godstolen. Men i dag var godværet tilbake igjen, og det var godt å se. 

    Lange tiden ble det ikke hvor jeg kunne nyte solen. Men litt er vel bedre enn ingenting? Når skyene stengte annenhver gang for den store lyskilden, så lot jeg meg heller arbeide litt, bare for å gjøre noe som var enda nyttigere. Ble litt rastløs av å ligge der helt stille også, når det skulle balansere seg så mye i mellom. 

    Håper dagen deres har vært like fin, om ikke bedre. Kanskje har dere fått gjort unna noen planer eller gjøremål som dere hadde satt opp? Det fikk jeg i hvert fall. Og hva er planen deres videre for kvelden? 

  • Publisert: 12.07.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVOR VAR JEG?

  • Publisert: 11.07.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Denne bryggen. Den lange plattingen som var på flere meter. Så lang at den kunne fylle en haug av mennesker som var glad i å fiske. På dette stedet var det jeg var om søndagen, på et lite sted hvor det ikke var så mye å se, men likevel fint av det lille vi fikk sett.

    Men hvor var jeg? Vi kjørte avgårde et lite stykke til en annen kommune, mamma og jeg, sånn at lillebror og min fetter kunne prøve fiskelykken. Å stå der og fiske selv var ikke akkurat det jeg hadde mest lyst til. Med på turen hadde vi tatt med oss kamera, så bilder ble det jo litt av. Holmestrand er greit å kunne besøke, men å bo der selv har jeg ingen planer om i fremtiden.
     


     

    Langs en brygge ved vannet så er det ikke til å unngå hva man støter på der - mange båter, som både står stille og som kjører inn og ut av plassen. Helt inntil kaia sto denne Rampen. Ganske artig navn på en båt, bare den ikke blir kranglete.
     


     


     


     

    Å kjenne på båtlivet i denne byen var ikke det samme som bryggelivet som er her hjemme i Tønsberg - av det jeg har sett. Nå var det ikke akkurat det beste sommerværet som var da vi stakk snuten innom, så de fleste kjøretøyene på vannet sto stille. 
     


     

    Vi fikk oss i hvert fall en liten kveldstur ved vannet, og det var mange fine båter der. Flere av dem hadde folk betalt flere kroner for, og det kunne man se på dem. Når jeg blir eldre så tror jeg ikke at jeg skal investere i en egen båt - men meningene kan jo forandre seg jo mer man drar på åra. Kanskje har du båt og liker livet på sjøen?

  • Publisert: 11.07.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VI MÅTTE STOPPE

  • Publisert: 10.07.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Uten mål og mening ble det en helt vanlig slutt på helgen. Vil si det ble en veldig fin kveld også. Med nesen mot veien hjemover var det godt å sette seg ned når man kom hjem. Kvelden ble nemlig brukt i en helt annen by, noe jeg tenkte å fortelle og vise dere litt om senere.

    Det jeg ville vise dere nå var disse bildene over her. De er faktisk tatt så sent som klokken ti på kvelden, og langs veien vi kjørte oppdaget vi solens skjønnheter. Vi måtte stoppe på en sidevei for å dokumentere dette, og flaks var det at jeg da hadde speilrefleksen tilgjengelig. 

    Vi var på en liten fotosafari i en annen by, så med meg hadde jeg speilrefleksen som jeg syns tar veldig fine bilder. Mobilene nå til dags har forbedret seg på kamerafronten veldig, og det er mye bedre å slenge med seg den lille og flate klossen av en mobil som kan ta bilder også.

    Mobilen har tatt over ganske mye, men likevel foretrekker jeg å ta gode nok bilder med det store apparatet. Det å kunne styre mer av hvordan bildene skal være er noe jeg syns jeg har bedre kontroll over med ordentlig og større kamera. Kvelden ble i hvert fall fin, og ekstra flott med denne utsikten mot solnedgangen.

  • Publisert: 10.07.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DU ER FLINK TIL Å FLETTE

  • Publisert: 09.07.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Jeg har alltid likt det. Det har alltid vært spennende å prøve noe nytt, selv om det stort sett går i det samme. Det er nå snart et helt år siden jeg begynte å jobbe med en helt ny barnegruppe. Jeg kjente så og si nesten alle fra før, men alle de flotte barna sammen som en hel gruppe hadde dem aldri vært før.

    Jeg fikk god kjemi med alle barna som var rundt meg, og det var alltid et trygt fang og komme til. Både guttene og jentene søkte kontakt, og dere behov ble dekket for at dem skulle få en fin hverdag mens dem var i barnehagen. Store deler av deres dag tilbringes i barnehagen, og da er det viktig å gjøre noe fint sammen.

    I løpet av året ble det både lesing, legobygging, mange tegnestunder - men det ble også veldig mye fletting av hår. Guttene var det ikke så lett å få en flette på, men jentene kom alltid bort til meg når de trengte eller hadde lyst på fletter. De fleste hadde noe i håret fra før av, men da fikk jeg beskjed om at hestehalen eller det som mammaen eller pappaen hadde laget, det kunne jeg bare ta ut.

    Det gikk veldig mye i en bestemt flette. Den ble ganske populær, men fikk stort sett alltid til de frisyrene barna selv ønsket. Det å slå sammen en flette på andres hodet er ganske lett, så lenge jeg får det til. Men å slå sammen en på meg selv gjør meg ingenting det heller. 

    Det å fikle med fingrene oppi sitt eget hår, hvor man ikke ser hva man selv gjør høres kanskje vanskelig ut. Å få frem en flette på seg selv med en gang har ikke vært lett, men nå har jeg gjort dette såpass mange ganger at det ikke er noe problem lenger. Selvfølgelig er det fletter jeg gjerne skulle klart på meg selv, men som jeg ikke mestrer. Men så lenge jeg kan minst en frisyre som skiller seg litt ut enn den vanlig hestehale, så er jeg fornøyd.

    Frem til nå i løpet av sommer så har jeg stort sett bare slått sammen en helt vanlig hestehale på toppen. En sånn dott som har vært deilig å gå med ettersom man har fått bort alt håret i varmen. I dag valgte jeg å gå tilbake til denne fletten over her, så får vi se hvor lenge den sitter.
     

    Dette sto i det ene kortet som jeg fikk før ferien av et barn som jeg hadde jobbet med - "du er flink til å flette" ♥

  • Publisert: 09.07.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SKAM Å SE PÅ SKAM

  • Publisert: 08.07.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet du har ferie når du kan ligge oppe til langt på natt. Noe nattmenneske er jeg egentlig ikke, men om jeg skulle finne på å dra ut timene etter en lang dag så er ikke det noen problem. Og i natt ble timene dratt ekstra langt. 

    Hadde det vært vanlig helg hvor det ventet en jobb på meg når uken startet igjen, så hadde ikke latt meg sitte oppe så sent - verken om det hadde vært fredag eller lørdag. Kanskje en gang dette snur, men akkurat nå hadde jeg ikke gjort det.

    Hvorfor det ble så sent i natt var fordi jeg koste meg med serie. Det vil si at det ble maraton på den såkalte titteboksen. Det var ikke hvilken som helst serie, men en serie som har tatt oss mange med storm. I mine ord snakker jeg selvsagt om Skam.

    Hele historien og alle skuespillerne har truffet ganske mange. Alt fra aldersgruppen i de tidlige årene, og til og med de eldre. For meg startet jeg å se på dette i fjor en gang. Da så jeg både første og andre sesong på bare noen dager. Jeg ble oppslukt og ville bare se mer. Spent og utålmodig gikk jeg lenge og ventet på neste episode, for ikke å snakke om når neste sesong kom ut.

    Sesong fire har akkurat tatt slutt, og i alle deres sesonger har de tatt opp viktige temaer når det kommer til ungdom. Jeg har kanskje kjent meg igjen i noe, eller veldig mye av det de har formidlet, og det er det som gjør det så spennende med å følge med videre. Om det blir en ny sesong, og når den kommer ut, det vet jeg ikke. Men om andre følger med, så kan vi jo vente i spenning sammen.

    I natt gikk alle episodene i et, og flere timer ble brukt foran skjermen for å få dette med seg. Selv om alt var sett før så var det like spennende å se det igjen. Jeg lever meg litt inn i deres situasjoner når jeg følger med, og kan kjenne følelsene deres litt på kroppen selv. 

    Det har virkelig ikke vært en skam å se på Skam! Det har tatt oss med storm, for oss som har sett og fulgt med, og et stort håp er om det kommer enda mer. Det kan jo ikke slutte nå!

  • Publisert: 08.07.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVA VIL DU?

  • Publisert: 07.07.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En solrik og ny dag sto for tur, og med lyseblå himmel og varm luft i omgivelsene kunne jeg ikke annet enn å nyte dagen i bikini. Jeg regner med å tro at det blir mange av disse dagene i løpet av den korte ferien - men hva så? Det er det sommerferien er til blant annet, å kunne slappe av og gjøre akkurat det man føler for.



     

    Når været er så fint lar jeg kaninen stå ute i gressburet. Der koser han seg og har større plass og boltre seg på. Han ligger riktignok mest i skyggen, ettersom temperaturen er så høy som den er. Men tidligere på ettermiddagen i dag var det ikke bare kaninen som skapte oppmerksomhet.

    I det jeg snudde meg om for å gå i en annen retning, oppdaget jeg dette bitte lille vesenet foran meg. "Hva vil du?", tenkte jeg. Jeg har sett disse insektene før, men aldri skjønt hvorfor dem gjør som dem gjør. Det er verken en flue eller veps, men er en blanding når det kommer til deres utseende. 
     


     

    Jeg måtte prøve og søke meg frem til hva slags insekt dette er, og jammen klikket jeg meg rett inn på riktig svar. Jeg har sett dem mange ganger før, men tittelen deres har stått nærmest helt stille hos meg. Men nå vet jeg hva dem heter, og de går under navnet blomsterfluer og ligner på små veps.

    Man kan bli ganske fascinert av enkelt ting, og dette dyret var ingen unntak. Spørsmål som hvordan dem klarer å fly, for ikke å snakke om hvordan dem klarer å stå helt stille i lufta var noe av det som dukket opp hos meg. Hva tenker små fluene egentlig på? Og hva er deres handling? Hvordan rutiner har dem i løpet av en dag?
     

    Skulle likt å være en flue for å finne ut av hva dem ville.

  • Publisert: 07.07.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • LATE DAGER

  • Publisert: 06.07.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det er noe med den faste rutinen. Gjennom hele dagen går jeg rundt og tenker lange setninger og avsnitt. Hva skal overskriften være? Og hva er det jeg kan gjøre i dag som er spennende å jobbe med videre senere? Jeg tenker tekster hele tiden, i hvert fall mange timer om dagen. Det er noe med meg og ord som binder meg sammen.

    Jeg elsker å skrive, og jeg har lært utrolig mye med det å utforske skrivingen. Det å se tilbake på gamle tekster jeg har skrevet i fortiden er nesten litt flaut å tenke på. "Skrev jeg virkelig så dårlig da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående?" Bare det å se utviklingen i det hele får meg bare mer lysten til å binde sammen ord.

    Men over til noe helt annet. Late dager - det blir det en del av her for å si det sånn. I hvert fall føles det sånn, selv om jeg har noen småplaner jeg både må og har lyst til å gjøre mens jeg har fri. 

    Dagen i dag startet på sin vanlige måte. Solen skinte igjennom vinduet og lysnet opp hele rommet. Nesten ingen bedre måte å våkne på. Fra sekundet jeg nappet litt på øyelokkene visste jeg akkurat hva jeg skulle gjøre - hoppe i bikinien og komme meg ut med en gang. 

    Og det gjorde jeg. Klokken var ikke rukket å bli ti en gang før jeg lå klar i solen for å nyte den flotte dagen vi hadde foran oss. Ferie og fint vær, det kan ikke bety noe annet enn at det å sole den lyse kroppen sin står på listen. Og i år har jeg store planer med å jobbe med kropsfargen. 

    Å ligge der rett ut, følge solens retning gjennom dagen og lytte til god musikk - det er bare å nyte! Sommeren er virkelig fantastisk, og jeg trenger ikke sand mellom tærne og bølgesus i vannkanten for å kjenne på hvilken årstid det er. 

    Håper dere har hatt en flott sommerdag dere også. Kanskje dere har lyst til å dele noen ord og tanker om hva dere har brukt dagen deres på? I så fall runder jeg av her i dag med å vise dere et helt nytt antrekk. Skjørt er noe jeg sjelden jeg går med, men for noen uker siden fant jeg dette lange skjørtet som jeg ikke klarte å gå forbi. Og med ny topp i tillegg så likte jeg antrekket ganske godt!
     


     

  • Publisert: 06.07.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG GJORDE DET IKKE BRA NOK

  • Publisert: 05.07.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Disse sommerdagene altså. De er bare helt fantastiske, og jeg har bare lyst til å ligge der og late meg i solen. Frem til nå har de første feriedagene vært prikken over i-en. Fortsetter det slik så skal jeg virkelig ikke klage. Selv om jeg stort sett har oppholdt meg i godstolen på terrassen, har jeg også fått hengt fingrene fatt i litt arbeid.

    De siste dagene har jeg gått rundt og gnagd et høl i samvittigheten. Heldigvis ikke så stort, men stort nok til at nå måtte jeg ta fatt i egne hender. Tidligere har jeg skrevet om at jeg begynte på et lite prosjekt, et skap-prosjekt. Jeg vil jo helst få til jobb og andre ting selv, men i et annet øye så hun at jeg gjorde det ikke bra nok.

    Å rive av gammel plast på klesskapet var noe jeg kunne best. Men å "tapetsere", det var jeg rett og slett elendig på. Dermed fikk lillesøster jobben med å gjøre arbeidet for meg. Hun sa seg villig til å hjelpe, og glad ble jeg for det. Men det var bare det at det sto en enslig og liten skapdør igjen og ventet på å komme inn i skapfamilien.

    Å orke og gjøre noe med det har jeg ikke tatt meg tid til å gjøre før nå. Så nå kan jeg endelig vise dere resultatet av hvordan hele kledningen av utsiden ble. Jeg er veldig fornøyd, og alt ble så mye bedre. For ikke å snakke om at alt ble så mye lysere. Litt småpirk av luftbobler står igjen, men det er så lite at det nesten ikke syns. Ellers ser det veldig bra ut, og rommet har blitt noe helt annet.
     


     


     


     


     

    Så moro med litt forandringer!

  • Publisert: 05.07.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • VEL OVERSTÅTT

  • Publisert: 02.07.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Er det noen som vet hvor knappen er? Jeg går stadig rundt og leter etter den bryteren som jeg gjerne skulle hatt, og som jeg vet at andre hadde hatt bruk for også. Ikke en rød eller grønn knapp, som forteller om du vil stoppe eller fortsette videre. Men en sånn gul knapp som kunne satt tiden på pause hadde vært veldig kjekt å ha.

    Det er nå tjuefire timer siden festen var i full gang. Den store festen til mamma som ble feiret for at hun holder seg like ung. Mange mennesker som er både familie og venner var med på den fantastiske og flotte festen. Med mange fine gaver, hyggelige mennesker, koselig selskap - for ikke å snakke om de fantastiske overraskelsene hun fikk. 

    Men nå er vi vel overstått med jubilantens feiring. Det ble en kjempelang dag og fest til langt på natt - eller skal jeg si til tidlig morgen? For det har seg sånn at vi ikke var hjemme før fem på morgningen. Mitt store spørsmål er om hvordan jeg klarte å være våken i så lenge, og det var ikke lett å legge seg da man måtte få seg litt søvn.

    Øynene rullet ikke igjen før i seks tiden, og jeg var egentlig ikke trøtt. Likevel fikk jeg meg fem timer med søvn før jeg sto opp igjen. Og dagen har deretter gått sin gang, med opprydding og samling av alt det vi hadde med i bursdagen.  

    Øverst i innlegget ligger dette bildet. Sånn så jeg ut denne kvelden og videre inn i nattetimene. I en helt ny kjole med de nyeste skoene som ble kjøpt sist. I kveld har jeg også begynt å ordne med bildene, og det er ikke få. Nærmere hundre bilder skal jobbes med - og det beste er at jeg syns dette er gøy. Det tar bare litt tid før dem er ferdige.

    Håper dere hadde en flott lørdag dere også. Jeg koste meg i hvert fall, med en stor bukett av mange blomster. 

  • Publisert: 02.07.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • FERIESTART

  • Publisert: 01.07.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig en liten pause, i hvert fall i noen minutter. Jeg startet tidlig på i dag, og et eller annet fikk meg til å våkne allerede i åtte tiden i dag. Riktig nok er det ferie, men det er også en stor dag i dag. Mer om dette kan jeg fortelle i en senere anledning.

    Nå som jeg har en liten mulighet til å stikke innom her for dagen, bare for å vise litt liv, tenke jeg å høre om hvordan dere har hatt det i dag. Her har jeg nemlig hatt noe å henge fingrene i konstant siden klokken ni på morgningen. Fartet frem og tilbake og gjort klart masse for senere i dag.

    Det er nå feriestart for både meg og mange andre. For øyeblikket skal jeg få ferdig mitt lille prosjekt, som jeg gleder meg vilt til å vise dere i løpet av morgendagen eller de neste dagene. Når det blir, vet jeg ikke. Men en ting er sikkert - dere skal få se hva jeg har forberedt denne uken.

    Men jeg får nesten prøve og gjøre meg ferdig, sånn at jeg ikke står og puster og peser rett før alt skal være klart. Dere får nyte den solfylte og varme dagen videre, og kose dere masse denne lørdagen. Ville bare si hei til dere, for senere har jeg ikke mulighet til å dele noen ord. Var bare det jeg ville si, så dukker jeg plutselig opp igjen.
     

    Dette prosjektet skal nå bli ferdig, og håper resultatet blir sånn som jeg håpet på.

  • Publisert: 01.07.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VAR DET NOEN SOM SA FRI?

  • Publisert: 30.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Er det lov å spørre seg selv om hvor de siste ukene har blitt av? Hvor alle de fine opplevelsene jeg har fått har sust avgårde? Riktignok ligger minene lagret godt på et trygt sted - i både hjertet og den store lagerbasen i topplokket. Men jeg vil ikke at tiden skal være over nå.

    Det har i dag vært en veldig rar, men spesiell dag. Alt har på en måte gått i det å ikke ha noen spesielle planer, hvor barna har fått gjøre det dem har hatt lyst til. Gjennom uken har det vært flere som har tatt seg ferie, så med en liten gruppe i dag satte ekstra følelser i sving.

    Nå som vi har gitt slipp på de flotte og nydelige barna, som er klare alle som en til å ta steget i neste retning, skulle jeg så gjerne holdt dem fast lenger. Du kan si at det har blitt uendelig mye kosing og klemming i dag på de som var igjen. 

    Jeg følte at det ikke var like lett å dra fra plassen i dag heller. Jeg kjente tårene presset innvendig, og hadde det vært opp til meg så kunne jeg jobbet hele sommeren. Men var det noen som sa fri? Det er utrolig å tenke på at det ikke er noe arbeid de neste fire ukene. Jeg har hele fire uker på meg til å gjøre akkurat det jeg vil.

    Planer for ferien vet jeg ikke helt hvordan blir, men det som er sikkert er at den starter med en skikkelig stor fest. I kveld gjøres det klart på siste rest, og i morgen går dagen sin gang med enda mer rigging. Noe mer på hjertet hadde jeg ikke for denne gang, og med det ønsker jeg dere en riktig god sommer!
     


     


     

    Og før jeg visste ordet av det, så var det ferie på meg også. 

  • Publisert: 30.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ER DET MULIG Å VÆRE SÅ HELDIG?

  • Publisert: 29.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Å våkne opp til en morgen hvor man helst skulle ha sovet litt lenger, er jeg glad for at jeg kom meg avgårde på arbeid til slutt. Det som er så fint med å jobbe i barnehage, er at man sjelden vet hvordan dagen egentlig blir. Sånn er det vel for de fleste jobber. Men å jobbe med barn er som en berg-og-dalbane hvor flere karuseller slås i utakt, men likevel holdes i balanse. Vi vet aldri hvordan dagen blir, og ingen dager er like.

    Tenk å få være så heldig og ha fått lov til å være med en fantastisk blomsterbukett av barn? Kunne få være med på deres hverdag i tykt og tynt, og sammen oppleve mye, både smil og tårer. Men mest av alt glede! Tenk å være så heldig og jobbe så tett med akkurat disse barna. For å være ærlig så har jeg ikke ord som kan beskrive den store gleden jeg har hatt ovenfor dette kullet!

    Ikke nok med at jeg bare får lov til å være en stor del av barnas hverdag, jeg blir også satt pris på at jeg er den jeg er. Er det mulig å være så heldig? Det er ikke alltid man ser det selv bestandig, men da det haglet inn med flotte gaver, for ikke å snakke om de nydelige ordene jeg fikk - da kjente jeg at jeg bare ville holde alle barna med de gode egenskapene sine tett inntil meg. 

    Det er like tungt hvert år å gi slipp på dem man har jobbet så tett innpå seg. Du jobber og står på hver eneste dag, bare for at barna skal få en så fin hverdag som mulig når dem er i barnehagen. Mange behov skal dekkes, og mange bånd knyttes. 

    Mine tidligere år hvor jeg har jobbet i barnehage, har det endt med at bare en liten del av gruppen forsvinner og skal videre på skolen. Men i år har det vært helt spesielt, og nå må vi gi slipp på en hel gruppe som jeg ikke kan si noe annet om at dem alle er helt fantastisk. For noen hjerter av gull, og for en glede det har vært med å få jobbet med dem!

    Du føler deg ganske heldig når du får tilbringe så mange timer per dag i en hel uke, og alt du får oppleve og skape sammen med de små. Det å se deres utvikling har vært like stor i år, og jeg er ikke redd for å sende dem videre. Det vil bare bli tungt.

    Med et godt samarbeid, masse humor og glede, og mange fine historier og minner i det hele, er jeg glad for at jeg har kunnet være akkurat meg, sammen med akkurat dem. De siste dagene har det kommet inn noen gaver i ny og ne, men i dag følte jeg at det strømmet på. Om jeg hadde kunnet, så ville jeg satt meg ned sammen med dem og felt noen tårer. Stridgrått kanskje. Men for å nyte og skape de aller siste minnene, så klarte jeg å sette bremsen på og presse frem alle de gode smilene jeg hadde.

    Et lass av gaver har jeg nå pakket opp. Og ikke for å snakke om alle de nydelige ordene jeg har fått. Bare det gjør meg rørende, og alle de fine stundende vet jeg at har blitt lagret godt inni det gode hjertet. Et ubeskrivelig kapittel skal om ikke mange timene låses, bare for å holde godt på alt det jeg har fått være med på!

    Og igjen - er det mulig å være så heldig?
     


     

     

    Jeg er veldig glad i merket fra Poul Pava, og har faktisk et par ting av dette fra før. Ikke var det noen som visste om at jeg så smått har begynt å samle, så veldig moro at jeg fikk disse gavene.

     

    Har du sett så mye fint? Jeg har ikke ord...

     

    Fikk mange fine blomster, så nå har jeg kjøpt matchende blomsterpotter.

  • Publisert: 29.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • GIKK SKUFFENDE UT IGJEN

  • Publisert: 28.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har kjent nå i det siste at det har sneket seg innpå. Følelsen på at noe er rett rundt hjørnet og du bare vet at det kommer igjen og igjen. Det ligger alltid der og murrer, men jeg kjenner ikke på det like mye bestandig. Noen dager går jeg helt fritt og aner fred og ingen fare, og jeg kan senke skuldrene.

    Det søtsuget som treffer deg en gang i blant, eller kanskje et par ganger uka, det kan være ubeskrivelig. Det har hendt meg mange ganger at det er et eller annet jeg har lyst på, men ikke visst hva. Andre ganger har jeg hatt lyst på noe konkret som jeg kan putte i meg, og jeg har som regel gått til innkjøp for å dempe suget etter noe godt.

    Men hva ender det med? En gang fikk jeg utrolig lyst på et spesielt potetgull for eksempel. Mine skritt trippet derfor bort til butikken, og der fant jeg noe som fristet smaksløkene mine - før jeg hadde rukket å tatt en bit. Jeg har også blitt fristet mot sjokoladehyllene i butikken, og har slengt med meg noen godt i handlekurven.

    Men hva skjer? Jo, det blir som oftest liggende noen dager, eller uker. For det som egentlig skjer er at fristelsen for å putte dette i seg forsvinner helt etter å ha kjøpt det. Det fordufter, og plutselig sitter jeg der med et lite lager av godsaker. Jeg vet jo at det er lov å kose seg litt ekstra noen ganger. Men når alt endrer seg og du ikke har lyst på det likevel, da er det ikke bestandig så lett.

    I mine tanker her om dagen fikk jeg lyst på friske og gode jordbær. Enda en fristelse slo inn, og dermed var det bare en ting å gjøre - å reise til butikken for å kjøpe dette. Nå var jeg så klar for en liten dessert i kveld, og det første som møter meg når jeg komme inn er ferske frukt, grønnsaker og bær i de fleste fasonger.

    Jeg stepper spent bort til den lille disken hvor sånne gode jordbær, bringebær og blåbær pleier å stå. I mitt tilfelle var det jordbærene jeg var ute etter. Du kjenner kanskje til dette "problemet" selv, hvor du får akutt lyst på noe og reiser avgårde for å handle. 

    Jeg var så klar for å kose meg litt ekstra nå rett før ferien, men det endte med at jeg gikk skuffende ut igjen. Utsolgt var det for de friske og flotte bærene som jeg ville ha. Det eneste som sto igjen var to små enslige kurver, og bærene som var i dem var stygge og lite fristende å putte i seg.

    Hva skulle jeg gjøre nå? Et eller annet ville jeg ha, men visste ikke hva. Tomhendt og uten jordbær kom jeg hjem. Var på vei til å grave meg ned av skuffelse, før jeg plutselig kom på at.. jeg har jo noe godt. For noen dager tidligere gikk jeg til innkjøp av noe som fristet da, og i samme tilfelle hvor jeg ikke fikk lyst på dette likevel.

    Det er rart det der hvor mye du har lyst på noe, og plutselig så er det borte. Litt kos i dessertskålen ble det uansett i kveld. Gelé med vaniljesausen fra Piano var noe som slo nedpå i dag, etter at den har stått der helt for seg selv i kjøleskapet mitt. 



     


     


     

  • Publisert: 28.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • SVARET JEG HADDE VENTET LENGE PÅ

  • Publisert: 27.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En god tirsdagskveld til dere alle flotte der ute! Å våkne opp til denne dagen visste jeg ikke på forhånd hvordan den kom til å bli. De tunge beina og den trøtte kroppen fikk jeg kastet utfor sengekanten når jeg i seneste laget måtte komme meg opp for å rekke jobb. Skulle gjerne blitt liggende noen timer kan du si, men et stykke arbeid ventet på meg.

    Her i forrige uke, for akkurat syv dager siden for å være presis, så fikk jeg beskjed om at det var et brev på vei til min postkasse. Et brev som jeg gledet meg til å lese, og som jeg så frem til å få. 



     

    Og i dag kom det. Da jeg kom hjem fra en fin dag med fantastiske barn, lå dette brevet og ventet på meg. Av spontan reaksjon begynte små nerver å spre seg, og jeg tvilte litt på om jeg ville lese det som sto inni. Hvordan var budskapet formulert? Hvem var avsenderen? Og hvorfor fikk jeg dette brevet nå?

    Jeg begynte å gjøre meg noen tanker. Var dette svaret jeg hadde ventet lenge på, men ikke turte å lese? Hvordan virket avsenderen i brevet, og var det bare gode ord? Ikke visste jeg hva som ville stå, før jeg til slutt måtte åpne det opp. Med en spent og redd følelse begynte jeg å lese hvert eneste ord.
     


     

    I min fortid har jeg prøvd å sende avgårde en søknad. Et svært dokument med mange papirer av ulike slag, i håp om at jeg kom igjennom. Jeg så for meg at dette var et langt skriv med flere sider, men da det viste seg at det var så smått som det var, fikk jeg melding om at jeg bare var godkjent - noe jeg visste fra før.

    Med andre ord fikk jeg ikke det svaret jeg hadde ventet lenge på. Jeg rykket bare fremover i "køen". At en så enkelt prosess skal være så lang, det kan jeg virkelig ikke skjønne. Jeg har hørt mye om at "det enkle er ofte det beste", så hvorfor kan det ikke gjelde slike søknader også? At det skal være så mye styr for noe så "lite" hadde jeg ikke trodd.
     

  • Publisert: 27.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • TRENGER MAN EN HANDYMAN?

  • Publisert: 26.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke har denne dagen bare gått fort, men den har også vært fylt med et eller annet hele tiden. Å sette seg ned å gjøre ingenting fikk jeg ikke gjort før nå, og godt var det å senke skuldrene skikkelig etter en ny dag og start på en spennende uke. Regner med at dagene frem til ferie blir stille og rolig. I hvert fall blir det ikke fullt kjør, og det skal bli deilig. 

    Vel hjemme fra jobb får jeg kastet fra meg sakene mine før jeg byr meg selv ut på reise. Eller, det vil si at jeg måtte en liten tur til byen for å hamstre inn noe jeg trengte mere av. I helgen startet jeg på et lite prosjekt av en forandring jeg trengte. Nå er det snart ferdig, og jeg gleder meg sånn til å vise dere.

    Men hva sier egentlig overskriften jeg har valgt for dagen? Trenger man en handyman? Det å hvile seg på en bestevenn som klarer alt, og får til alt, hadde vært deilig. Men i mitt tilfelle trenger jeg ikke en handyman som må yte til det store når jeg selv tar tak og klarer selv. En mann hadde jo vært kjekt å ha til alt annet.

    De siste timene har jeg vært opptatt med å gjøre noe stort. Noe som kommer til å bli skikkelig kult til den store festen som ikke er så mange dagene til. Jeg har ikke tenkt til å røpe akkurat hva det er, men moro blir det. Idéen har vi blitt inspirert av noen andre, og jeg kan jo røpe at det ikke blir like fint som der jeg har hentet det fra. Men en ting er i hvert fall sikkert - det kommer til å bli bra likevel. Vi gjør det på våres måte!

    Moro er det med sånne småprosjekter som skal bli stort, og jeg gleder meg sånn til å vise dere resultatet når det kommer. Dere må bare være litt tålmodig mot de neste dagene eller ukene før jeg kan vise dere noe mer. 
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • LITEN, RAR OG VELDIG MORSOM

  • Publisert: 25.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Til tross for at det begynner å nærme seg slutten av helgen, solen skinner og vinden blafrer i trærne, er det en ganske rolig og sløv dag før vi går inn i siste uken og med siste innspurt før en liten ferie. Jeg skulle gjerne danset meg inn i bikinien, for så å slikket litt sol. Har jo planer om å bli brun denne sommeren. Men å ligge ute i vinden frister lite.

    Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere noen bilder. Her om fredagen fikk vi nemlig besøk på kvelden av familie. Det ble biffmiddag blant annet, og en ellers fin kveld. Lille Leo kom også på besøk, og da fikk jeg sjansen til å knipse noen bilder av han. En ganske flink modell - i det ene øyeblikket. Men jeg skjønte fort at det ikke var like lett å holde seg i ro foran kamera.



     


     


     


     

    Han er liten, rar og veldig morsom. Ganske søt også. Godt man kjenner noen som har så fine hunder hvor man kan komme på besøk og treffe dem. Noen hunder er ganske flotte dyr, men jeg hadde ikke skaffet meg min egen hund. Enn så lenge Pompel lever, så holder jeg meg til kanin. Det har jeg tross alt gjort de siste ti åra.

  • Publisert: 25.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • SKATTEPENGENE GIKK RETT UT

  • Publisert: 24.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • For det første - hvor har denne dagen blitt av? Det har gått i ett i hele dag, og mye farting i mange, mange timer. Riktignok sov jeg ganske så lenge i dag, til å være meg. Jeg fikk mange timer med søvn, kanskje fordi kroppen trengte det. Men det var godt, og deilig var det å våkne opp å kjenne på at man var uthvilt.

    I går kveld var jeg rimelig sliten. Jeg kjente det på hele kroppen, og hadde jeg hørt på meg selv så hadde jeg nok vært i seng før halv ti. Dermed endte det med at jeg duppet av på sofaen, jeg ble borte fra verden. Nå husker jeg ikke eksakt tid, men allerede i halv elleve eller rundt der så ble jeg borte. Om ikke litt senere.

    I så fall kvikket jeg til liv igjen da tiden nærmer seg midnatt. Jeg hadde derfor ikke noe annet valg enn å kaste den eldre kroppen til sengs, hvor jeg sluknet på et blunk. Du kan da si at det ble ekstra timer med skjønnhetssøvn denne natten, da jeg ikke åpnet øynene igjen før klokken elleve på formiddagen. 

    Er utrolig sjelden jeg sover så lenge, men det var godt. Så at klokken er så mange som den er nå, så har dagen godt veldig fort. Men jeg har rukket mye - ja til og med en tur til byen for å ordne opp i noe. Av en spontan tanke jeg fikk tidligere på kvelden i går, måtte jeg gjøre tankene til virkelighet. Så med andre ord ble det til at deler av skattepengene gikk rett ut til dette.
     


     

    Denne jobben hvor jeg la plast over klesskapet mitt i sommerferien i fjor, ble jeg veldig fornøyd med etter at jeg var ferdig. Nå har det snart gått et år siden den kom på, så nå begynner jeg å bli litt lei fargen og det mørke lyset den gir. 

    Derfor er planene for kvelden at dette må gjøres noe med. Det skal bli forandring på høyt plan, og jeg gleder meg selv til å se resultatet. Og ikke minst vise dere hva som egentlig foregår oppi det lille hodet mitt. Målet er å bli ferdig før jeg legger meg, for jeg vet at denne jobben jeg skal gjøre blir lang. Så startskuddet går nå, så må dere ha en flott kveld!

  • Publisert: 24.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • LITE LOVENDE UT

  • Publisert: 23.06.2017, 16:24
  • Kategori: Hverdag
  • Når jeg tenker tilbake på det og ser på minner jeg allerede har skapt, så kan jeg regne meg frem til at jeg har jobbet mye siden midten av april i år. Men i store deler av denne tiden, hvor det ikke har blitt så mye skriverier den siste måneden, så er jeg i det minste på god vei til et mål.
     


     


     


     

    Dere husker kanskje å ha sett disse bildene på bloggen tidligere? Jeg var opptatt og hadde stort fokus på denne biten lenge, og jobbet nesten på både inn- og utpust. Perioder ble jeg så lei at jeg bare ville kaste det hele i veggen, men jeg bet tennene i leppa og forsettet videre på veien.

    Den store oppgaven har mange sider med tekst. Føles som flere hundre avsnitt og kjennes uendelig lang. Hodet var på vei til å fly i flint etter den lange tiden, og tiden jeg har brukt til å vente har vært ekstra lang. Mitt eneste mål, utenom å gjøre så godt jeg har gjort, var å kunne tråkke begge føttene over målstreken før jeg gikk ut til ferie.

    Med en uke igjen på arbeid så ser dette lite lovende ut. På en måte hadde det vært veldig deilig og blitt ferdig med alt sammen før jeg kunne ta en velfortjent sommerferie. Men på en annen side ville jeg ventet til hverdagen var tilbake igjen når alt av fri var over, og hvor faste og klare rutiner var et mønster.

    Ulempen med å være på ventelisten er at jeg da mest sannsynlig må mikse og trikse på det jeg allerede har skrevet, selv om jeg nå vet hva jeg i utgangspunktet skal gjøre til høsten. Men på en annen side så føles det helt feil å kanskje gå rett på når hverdagen treffer for fullt, og hvor veldig mye er nytt.

    Jeg føler det går helt i ball oppi det lille hodet mitt, hvor det svever tusenvis av tanker fra før av. Heldigvis har jeg kunnet senke skuldrene litt, og jeg kan slappe av halvveis. Hadde jeg bare visst om den riktige veien for flere år siden, og kstartet med en gang tankene slo meg. Da hadde jeg vært en helt annen plass enn der jeg er i dag.

    Ikke misforstå - jeg er superheldig som står der jeg står, og som har fått lov til å være igjennom det jeg har vært. Jeg skulle bare ønske den lange veien var litt kortere. 

  • Publisert: 23.06.2017, 16:24
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • KJÆRLIGHET I RETUR

  • Publisert: 22.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Når du viser mye kjærlighet til andre, så får du garantert kjærlighet i retur!
     


     

    Som alltid er jeg tidlig ute, og tiden jeg fikk helt alene på morgen, uten barn, er en av de tidene jeg liker godt. Jeg var den som skulle åpne avdelingen, eller var den første som var der når barna kom. Jeg gjorde mine rutiner, men fikk fort kjenne litt på rastløsheten. Alt som skulle gjøres i stand før de fantastiske barna kom var gjort, og der satt jeg alene etter at barnehagen var åpnet.

    Det er alltid så stille. En myk start på dagen er noe som føles best, og mens jeg ventet på førstemann begynte jeg å se i kalenderen over hvor mange dager det var igjen før vi gikk ut i ferie. Riktignok skremmende få, så de siste dagene skal jeg kose meg ekstra mye med skolestarterne som jeg har fulgt ekstra det siste året.

    Så kommer det endelig noen og jeg er ikke lenger alene. Og plutselig kommer det et par til. Selskap av barn er hjertes kjærlighet, og helt siden jeg var liten, i hvert fall en god del yngre, så har jeg bestandig hatt sansen for små barn. 

    En rolig start gikk vi også for i dag, mens noen som kom rett inn i lek, og andre som startet med litt frokost. Jeg har bestandig full kontroll på arbeid, så bekymringen var liten der jeg satt og småpratet rundt bordet med en jente som fikk i seg litt drivstoff for dagen. Ord blir vekslet, og samtalen går sin gang.

    På et eller annet vis kommer vi på sidesporet av at nå er det snart over, og at dem ikke lenge skal tilbake til barnehagen. Det er mange som gleder seg, samtidig som de gjerne skulle forlenget barnehagelivet. Det skjønner jeg godt, for jeg vil helst ikke gi slipp på den flotte og kjekke gruppen vi har vært så heldige med i år.

    Det er mye kjærlighet ute og går, og alle som en er jeg like mye glad i. Alle har sine personligheter og sterke og svake sider. Men høyest av alt - alle er like mye elsket! Og det blir veldig rart når man må gi slipp på denne gjengen som skal videre i livet. Jeg kan trøste meg med at dem får det godt i skolelivet, men skulle gjerne beholdt dem i hvert fall litt lenger.

    Men jeg sitter der sammen med en jente, som både gleder og gruer seg på samme tid. Grugleder seg, som de sier i Karsten og Petra. Uten et eneste ord av vinkling inn på et lite sidespor, så forteller en stemme, "Hvis ikke du skal begynne på skolen sammen med meg, Pernille, så skal jeg dra deg med."

    Jeg kjente kjærligheten til barnet bli sterkere, og jeg vil mer og mer holde fast om dem. De små, men sterke kroppene får virkelig sagt det, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne være like åpen som dem. 

    Med kamp om de siste timene og dagene jeg nå får med dem, er det ren glede og kjærlighet dem får, bare for å få en topp slutt på det første kapittelet. 

    Enda et barn blir levert i barnehagen, klar for en ny og fin dag. Plutselig får jeg en kommentar, eller et budskap som satte det enda mer på spissen til kjærlighet. "De siste dagene har han snakket mye om deg hjemme, og at han kommer til å savne deg mest." Tenk å få høre noe sånt. Og tenk at akkurat jeg får høre det. 

    Jeg er ikke tvil om at jeg har satt mine spor i deres barns hjerter, og at jeg vet at dem har hatt det bra når de har fått være sammen med oss når mammaer og pappaer har vært på jobb. De har blitt sett alle og en hver. Blitt oppdratt på den måten barn skal. Hatt mange fine stunder, og en haug av minner er blitt samlet. 

    Hvert år kan jeg si at dette året har vært det beste. Men i år har jeg virkelig gledet meg til å dra på jobb. Vi har både vært heldige og samarbeidsvillige til å få skapt med det vi nå sitter igjen med. Selv om barna går videre, så vil det beste være de minnene vi nå sitter igjen med. Både for barnas del, men også vi voksne som har vært med på en utrolig reise. Tiden med barna er det som står øverst på scorelisten.

  • Publisert: 22.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • STILLE FØR STORMEN

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • For øyeblikket er jeg litt utenom det vanlige. Litt sliten, spent, glad, redd og nervøs på samme tid. Det går tusen tanker igjennom hodet mitt, og aller helst ville jeg bare spolt forover i tid. Sluppet unna disse tankene, og bare være meg selv. Men disse snakkeboblene som suser opp og rundt omkring i mitt hodet, tenkte jeg kanskje å fortelle om i morgen.

    Akkurat nå er det andre tanker som har lyst til å komme ut - eller noe jeg har lyst til å vise. Det er faktisk noe som skjedde i går, da jeg ante fred og ingen fare. Jeg lå i sengen i mine helt egne tanker. Så på den lyse skjermen jeg hadde foran meg i det jeg plutselig gir et glimt opp mot det lille vinduet mitt.

    Det var et lys. Et nokså merkelig lys vil jeg si. Noe som gjorde meg nysgjerrig på å finne ut av hva det var. Jeg lå tross alt i sengen, så blikket blafret over taket til naboen og opp mot himmelen. Og med mitt syn så vil jeg si at denne himmelen var ikke kveldsblå.

    Jeg spratt opp som om noen stakk meg med den sylspisse nålen midt i rumpa. Hva slags bilde var det som var utenfor mitt soveromsvindu? Ikke mange sekunder etter hadde jeg allerede funnet frem speilrefleksen og var på vei full fart opp trappene til andre etasje. Ut mot døren snuste jeg meg til, og plutselig sto jeg der og så utover.

    Himmelen varierte i ulike nyanser av triste toner. Store, og ikke minst flotte skyer hadde jeg rett over meg. Jeg var helt sikker på at nå ville det skje, at det var stille før stormen. En sånn som meg er veldig glad i sirkus og stor ståhei av den spenningen som skjer når positiv elektrisitet og negativ elektrisitet møter hverandre.

    Det var helt stille. At lyn og torden ville utløse til en stor fest denne kvelden. Jeg var så klar, og jeg har alltid elsket spenningen og action som skjer høyt der over oss. Det så til og med ut som det skulle oppstå en liten tornado også. En sky gikk rundt seg selv, men ble etter hvert oppløst. Det ble derfor ikke noe mer spenning denne kvelden, men håper det kommer snart tilbake.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ET RAS

  • Publisert: 19.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kvelden ble lang, og i går ble jeg sittende med mange bilder å bla igjennom, for så å velge ut de beste. Når man ender opp med å ta over to hundre bilder på tur, så skal det sies at alle kan ikke brukes. Og det er det som er så kjekt med dagens fotoapparater. Du kan ta så mange bilder du hæler og orker, så lenge du har et stort eller flere minnekort, og deretter kan du slette og kaste dem du ikke vil ha.

    Så fra gårsdagens tur ble det nesten knipset vilt, bare for å være sikker på at jeg fikk noe bra. Jeg koser meg også når jeg kan sitte for meg selv og bare være i bildeverden. Behandle de utvalgte filene, for så å skarpe på de minnene jeg har tatt. Det er en drøm å jobbe med bilder, så lenge du har roen og konsentrasjonen med deg.

    Fra turen som var i går fikk dere noen ord om hvor vi var og hvem jeg var med. Så istedenfor at jeg skal slenge ut en haug med ekstra bokstaver for å lage en lenger historie på det som skjedde, så kommer jeg med et ras av noen bilder som dere kan kose dere med å se på i kveld. Bilder taler jo for seg selv de også.
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    På stranden hvor vi satt blant alle de store steinene og hadde et blikk ut mot havet, kom det en tanke ut hvor det viste seg at det var den yngste og og den største kusinen i flokken som var på tur. Var veldig hyggelig, og vi koste oss i vannkanten med å finne små og større steiner for å kaste ut i vannet. Og under noen av steinene fant vi også tangdyr som hoppet rundt.
     


     


     


     


     


     


     

    Jeg får litt lyst til å dra på stranden for å bade i sjøen. Kaste håndkle og tre på meg bikinien, løpe nedover sanden, plaske store steg ut i vannet for så å kaste meg under. Hadde det bare vært varmt nok, og kanskje hatt en hel strand for seg selv. Har jo ikke badet i havet på minst to år, ettersom jeg aldri kom meg på stranden i fjor. Kanskje jeg får det til i år. Men får se hva jeg gjør med det.

  • Publisert: 19.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • LANG OG FIN SØNDAG

  • Publisert: 18.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En lang og fin søndag, og plutselig sitter jeg her i kveld og lurer på hvor denne dagen har blitt av. Å våkne opp sent på formiddagen var ganske deilig, og det var ingen annen grunn at det skyldes at jeg var i seng seint i natt. 

    Jeg så for meg enda en dag hvor jeg bare kunne ligge og late meg. Været var ikke så veldig fint her i dag. Eller, det var strålende sol, men med litt vind orket jeg ikke å ligge ute sånn som jeg hadde tenkt. Det har derfor vært en stille og rolig dag, helt frem til tante og kusinen min kom på besøk. 

    Med en liten tursekk på ryggen og kamera rundt halsen, kunne vi nå reise avgårde til skogen. Essoskogen på Slagentangen her i Tønsberg fikk besøk av oss, og det var ikke bare vi som hadde tenkt den samme tanken. Vi møtte på flere mennesker, men ikke allverdens heller. 

    Vi fikk oss i hvert fall en tur ut, og søndagen fikk fart på seg. Ettersom det ble knipset mange bilder, tenkte jeg å sette meg ned med dette etter jobb i morgen, og så skal dere få se minner som vi skapte. Men akkurat nå har jeg ikke lyst til å sette meg ned å redigere, for kroppen og hodet er sliten.

    Nå er det bare å lade opp til en ny uke med jobb - den nest siste uken. Hvor har denne måneden blitt av? Den kom jo nettopp. I en rasende fart suser den, og det blir bare færre og færre dager igjen med de fantastiske barna. 

    Håper dere har hatt en flott helg, og kost dere masse. Det har jeg, selv om jeg skulle ønske at den ikke gikk så fort. Kanskje har dere gjort noe spennende i helgen? I så fall får dere nyte resten av kvelden.

  • Publisert: 18.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • SOMMERDAGEN SKULLE NYTES

  • Publisert: 17.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Her var det ingen tvil om hva man skulle gjøre da man våknet uthvilt og klar for en ny dag. For å være helt ærlig ble jeg ganske sliten da vi returnerte hjem fra tur i går. Jeg kjente det godt da vi kjørte buss tilbake til barnehagen. Hadde jeg da ligget i min egen seng så hadde jeg sovnet på flekken. Men ble kanskje litt rart om jeg skulle duppe av midt på jobb, selv om det hadde vært ganske deilig.

    Solen skinte gjennom vinduet da jeg glippet til med øynene. Det var endelig lørdag, og jeg hadde hele dagen foran meg. Derfor hoppet jeg rett i bikinien og la meg rett ut i solstolen for å slikke litt farge. Kunne i hvert fall håpe at jeg fikk det i dag. 

    Sommerdagen skulle nytes, og varmen var balsam for sjelen der jeg lå i min helt egen verden. Ligge der og late seg, gjøre ingenting og bare være for seg selv. Sånn egentid er viktig. Nå i kveld har jeg allerede fått med meg en håndballkamp med kvinnene, samt fått vasket litt. Videre nå blir det enda en ny kamp med herrene, så nå er kvelden reddet. 

    Den siste tiden har jeg merket at interessen for håndballen har dabbet litt av. Det har ikke vært noe viktig for meg å få med meg disse kampene som har ruller over tv-skjermen. Men i dag er jeg på banen igjen - i hvert fall litt mer interessert enn det jeg har vært. Håper dere har hatt en flott sommerdag, så ønsker jeg dere en fantastisk lørdagskveld!

  • Publisert: 17.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG TENKTE BARE - NEI!

  • Publisert: 16.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da gårsdagen gikk bort til farting, orket jeg ikke tanken av å sette sammen et eneste ord. Det var tross alt tønsbergdagen, og jeg fikk meg en liten tur til byen. Mange mennesker hadde tenkt akkurat samme tanke som meg, men jeg kom meg igjennom med noen kjøp. Dette tenkte jeg å vise dere i en senere anledning.

    Men over til noe helt annet. Endelig var dagen kommet hvor det var tid for årets tur. En sommeravslutsningstur hvor hele barnehagen, store og små, skulle reise sammen og bare kose seg. Vi var på samme tur i fjor, så jeg visste hva som ventet meg.

    Denne turen var planlagt at vi skulle dra på i forrige uke, men ettersom denne dagen var det meldt, og det kom mye regn, ble det derfor utsatt til i dag. Og glad er jeg for det, selv om jeg trodde det kom til å bli avlyst enda en gang.

    Men i det ene øyeblikket hadde jeg mine følelser. Klokken var fem om morgen og lyset hadde begynt å vise seg. Ute skurret mørket av skyer, og plutselig hørte jeg lyden av små drypp. Og det stoppet ikke. Flere dråper med regn strømmet til.

    Fra dagen før visste jeg at det kom til å bli tur uansett om solen hadde skinnet eller om regnet høljet ned. Det hadde bare ikke blitt like kult å reise på tur om det plasket ned. I det jeg tilfeldigvis våknet kun en times tid før jeg skulle opp, var min første og spontane tanke av reaksjon hvor jeg tenkte bare - NEI!

    Jeg husker det så godt, selv tolv timer senere. Men det finnes ikke dårlig være, bare dårlige klær. Og det er sant, selv om kanskje det ikke er like koselig om solen og varmen ikke er der. Men om jeg får si det selv, så ble faktisk denne dagen kjempefin selv om regnbuksene og gummistøvlene var på.

    Utsatt for våte inneklær var det ingen fare for, og turen til Buggegården ble like vellykket i år som det den ble i fjor. Jeg kan si at jeg har kost meg. Gått rundt med alle de flotte barna på et fantastisk fint og barnevennelig sted. Det er virkelig en liten bondegård du burde dra til om du har barn. De kommer til å kose seg.

    Både griser, kalver, sauer, høner og fugler - for ikke å snakke om alle de kaninene som bor der. Jeg var i himmelen da jeg var der i fjor, og jeg koste meg minst like mye i dag da jeg fikk se de små og søte kaninene. Jeg har jo kanin selv, men langt i fra så små som de har på denne gården. Men jeg husker godt da "lille" Pompel var så liten som de jeg fikk se i dag. Skulle ønske jeg hadde så små kaniner igjen.
     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Det var også helt ferske kaninunger der, gjemt godt under varmen i høyet.

  • Publisert: 16.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DENNE TIDEN ER FIN

  • Publisert: 14.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Disse bildene er bare noen av dem som kommer til å representere årets sommer. Mitt store ønske er å ha fine dager og flotte sommerkvelder. En fantastisk sol som varmer og skikkelig sommerstemning. Et håp om at det vi har i vente blir bra.

    For denne tiden er fin. Ja, rett og slett vakker i omgivelsene. Sent i går ettermiddag tok jeg meg noen ekstra skritt, bare for å se om jeg kunne få tatt noen fine bilder av noe jeg så litt lenger borte. Da jeg kom frem var ikke landskapet like fint sånn som jeg trodde, men kunne legge merke til noe annet som var rundt.

    I hvert fall noen. Vi er heldig som har den naturen vi har, og alt som måtte bo der. I sommer håper jeg på å få knipset enda flere bilder av det vi har rundt oss, og kanskje komme nærmere på de små og spennende detaljene. Kunne fange noen blinkskudd, å få en skikkelig norsk sommer med blant annet uvær - både lyn og torden.

    Dagene til ferie går jeg så smått rundt og teller ned. Det skal virkelig bli deilig med litt sammenhengende fri, men også veldig trist å forlate et så flott år og et fantastisk barnekull. Jeg håper virkelig jeg får komme tilbake til høsten, så det blir spennende å se hva som vil skje litt lenger frem i tid. Håper dere har hatt en flott dag, så må dere ha en fantastisk kveld videre!

  • Publisert: 14.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG FIKK ET SLAG

  • Publisert: 13.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg blir like overrasket hver gang. Det var en fin og flott dag på jobb, og i dag var jeg så heldig å ha rappet til meg en seinvakt. Jeg har ingen problemer med å sitte igjen med barna når alle de andre rollemodellene har dratt, for det er like stille hver eneste gang.

    Jeg har aldri hatt en seinvakt hvor det har vært mange barn igjen, og noen ganger lurer jeg litt på om det er en fugl eller flere som hvisker inn i ørene til foreldrene til barna. "I dag har Pernille seinvakt. Husk og hent barna tidlig!" Jeg skal jo ikke klage, for det blir jo litt mer roligere ettermiddager selv om det kan skje mye.

    Fort hjem kom jeg, selv om jeg sluttet seint. Eller, halv fem er jo ikke så ille egentlig. I hvert fall ikke når farten hjem suser avgårde på sykkel. Vel hjemme hadde jeg akkurat fått landet litt før jeg fant ut at jeg ville ut å jobbe. For i går startet jeg et nytt prosjekt - hageprosjektet. 

    Vi bor rett ved en skog og har derfor en skråning som ligner på et ugress. Faktisk har jeg gått i flere år og ønsket meg en enda finere hage, og det å gjøre noe med skråningen har kanskje mye å si. Det er jo verdt et forsøk. Derfor fant jeg frem et veldig kjekt redskap av en maskin med navn kantklipper.

    Navnet i seg selv sier jo at denne passer ypperlig til klipping av kanter. Mens faktisk passer den bra til å bli kvitt gresset i bakken. Denne bakken er faktisk mitt store mål for denne sommeren. Det er så høyt og utrolig stygt, så nå har jeg virkelig fått tatt tak i problemene. 

     Jeg fikk tatt et stort tak i går etter jobben, men måtte brått slutte da regnet hadde valset over en liten stund. Det ble ganske vått til slutt, og vanskelig å klippe. Derfor lot jeg meg jobbe videre da jeg kom hjem fra jobb i dag.

    Maskinen ble koblet til, og i gang var jeg med å fortsette videre. Jeg var så klar for å ta i et skikkelig røsk til, sånn at jeg kanskje ble fortere ferdig. Kanskje om en ukes tid, eller til neste helg. Maskinen tok sine tak, men tråden røyk flere ganger. Bare denne tråden kunne vært litt sterkere og orket lenger.

    Når jeg først kommer i gang med noe jeg syns er morsomt, så gir jeg meg ikke så lett. I arbeidet forsvinner tråden flere ganger, og flere ganger må jeg styre og ordne for å få denne på plass. Den maskinen er litt av et herk som jeg har kjøpt meg. Eller, den er ikke så ille, men skulle kanskje hatt noe sterkere til det bruke jeg er midt oppi nå.

    Men plutselig skjer det noe. Tråden kuttes igjen, og det er ikke bare tråden det går utover. Lokket spretter av sånn at alt faller ut av snellen som jeg har pustet og pest meg igjennom. Det største problemet som oppstår er vel at denne grusomme spiralen som gjør sin nytt av et eller annet forsvinner. 

    Jeg noterte meg kjapt på hvilket området jeg jobbet på, og la fra meg redskapet. Av en merkelig grunn satt jeg igjen med bare snella. Hvor var redskapet som denne skulle sitte på? Og hvor var spiralen? Jeg legger meg nesten på alle fire, på jakt etter det manglene utstyret. Roter i gresset, hvor det føles ut som jeg leter etter nålen i høyet. 

    Jeg merker at jeg blir amper og etter hvert føler meg rød i ansiktet. Hvorfor skulle dette skje, og midt oppi alt dette høye gresset? Jeg løftet desperat på gresset rundt området, men et spor av det som manglet var ikke å finne. Ikke en gang rullen som snella skal være på, og den er ganske stor i grunn.

    Før jeg klarte å gå helt på veggen måtte jeg bare gi opp. Jeg hadde ikke kapasitet, selv om jeg gjerne skulle fortsatte med arbeidet som jeg så godt likte. For spenningen var når man så den store forskjellen, og kontrasten den fikk. Så nå sitter jeg her i kveld og er skikkelig irritert. Hva skal jeg nå jobbe med videre? Dette arbeidet lot meg koble helt ut og ta en skikkelig pause fra verden rundt meg.

    Under "eksplosjonen" av alt som falt fra hverandre, var jeg så uheldig at jeg fikk et slag. Riktig nok ikke store skaden, men kan si det gjorde vondt. Og når du da får røde merker og sår av støtet, så sier det seg selv hvor hardt det var. Og det av bare et lokk og en liten kloss som dette.
     

    Her har jeg mye å gjøre i sommer.
     

    Denne dingsen var det som hoppet av og forsvant helt. Sporløst borte!
     

    Slagmerkene gjorde nokså vondt, men overlevde heldigvis.
     

    Merkelig nok ville fluene spise meg opp, og det kun på det ene beinet. Kanskje jeg var for søt?

  • Publisert: 13.06.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVA FIKK MAMMA I GAVE?

  • Publisert: 12.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det ble en pangslutt på helgen, med en skikkelig sulamitt som markerte den store dagen til mamma. Det er ikke hver dag det blir så stor markering, og da jeg hadde vært og hentet mine foreldre i bursdag sent natt til i går så klarte vi ikke å vente. Eller, jeg klarte ikke å vente. 

    Klokken begynte vel å nærme seg tre den natten, og frem kom gavene. Bare noen timer før hadde jeg ordnet et slags bevis, hvor jeg hadde brukt mine grafiske kunnskaper som jeg lærte på skolen og fikk satt sammen en liten plakat av hva som var på vei til henne. 
     


     

    En pangstart på de neste femti kan du jo si at det ble, og et lite og enkelt kamera var noe hun ønsket seg. Et kamera som var litt enklere å drasse med seg enn den store speilrefleksen. Dette var en gave fra alle sammen, men jeg hadde ordnet noe mer. Noe som bare var fra meg, og som var helt spesielt.

    For hva fikk mamma i gave? Hva var det jeg nå hadde stelt i stand? For det første hadde jeg ordnet stuen til en liten fest, og den store rosebuketten hun fikk med femti roser. Men hun fortjente noe mer enn det, og denne gaven hadde jeg hatt klar i tre måneder. 

    Du kan jo si at jeg har holdt på en stor hemmelighet i en lang tid, og det var mange ganger jeg bare hadde lyst til å si hva det var, å gi henne gaven. Men jeg måtte vente. Vente med å gi den til dagen endelig var der. Og litt ekstra stas måtte hun jo få.
     


     


     

    Underveis, som vil si bare noen dager før selve dagen, så kom jeg på at jeg ville gjøre litt mer ut av det. Gaven var ikke så stor, og jeg ville gjøre den litt større. Dermed gikk jeg på leit hos Søstrene Grene, og etter frem og tilbake av hvilken bokstype jeg skulle velge og hva slags farge den skulle ha, så fikk jeg endelig bestemt meg til slutt.

    Denne boksen passet ypperlig til min overraskelse, samtidig som jeg fikk plass til det jeg skulle ha ved siden av. Selve gaven valgte jeg å legge i en av skuffene, bare for å gjøre det litt ekstra spennende.
     


     

    Nå kunne mamma endelig få det jeg hadde designet selv. Jeg hadde ingen anelser om hva jeg skulle gi til mamma, men så kom jeg over en nettside, MittNavneSmykke. I utgangspunktet var det smykke til meg selv jeg skulle handle, men hvorfor ikke gjøre seg ferdig med bursdagsgave samtidig? Så da fikk jeg slått to fluer i en smekk.

    Nå kan jeg endelig slippe boblen løs og trenger ikke å holde på den store hemmeligheten. Føler jeg har vært litt hemmelighetsfull, og har bare villet gi det fra meg. Men med et sånt smykke som mamma nå har fått, er det ingen andre som har. Med mindre det er fire mennesker som heter akkurat det samme i flokken, og har valgt akkurat samme farge og form. Men jeg vet om ingen andre som har det, så da finnes det bare ett av mammas nåværende gave.
     


     

  • Publisert: 12.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • DET NYE TJUENI

  • Publisert: 11.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Da hele dagen gikk bort til forberedelser i går, var det dette jeg stelte i stand. Det er ikke hver dag man blir jubilant, og når mamma fyller det nye tjueni så måtte jeg gjøre noe ekstra ut av dagen. Jeg følte jeg gikk i beina på meg selv da jeg fartet frem og tilbake i går, og i dag spør jeg meg selv "hvor ble lørdagen av?".

    Ballonger ble kjøpt inn og pyntegjenstander ble med på kjøpet. Jeg hadde planene klare i hodet og femti roser ble handlet. Det er ikke ofte jeg gjør det, men når rosene kommer på over tre hundre kroner, så er det verdt det. Problemet var vel det å finne en ordentlig vase til rosene. Heldigvis fant jeg en ekstra fin vase som passet godt til mamma. Håper jeg.

    Og i dag er dagen. Etter det jeg så for meg i hodet, så hadde jeg nokså flaks da jubilanten skulle ut av huset for kvelden. Dermed kunne jeg pynte opp stuen til fest og gjøre stas på jubilanten. Gave måtte mamma få også, og denne hadde jeg hatt klar i flere måneder. 

    Nå har bare noen timer av min dag gått, men jeg har lært meg såpass mye at jeg vet at de neste timene kommer til å gå fort. Når man sover helt til halv tolv så sier det seg selv at mye av dagen blir borte. Jeg er vel egentlig aldri glad i å sove så lenge som dette om morgen. Men når man ikke kom seg hjem før tre i natt og i seng en halv time senere, så ble nattesøvnen forskjøvet.

    Men nå er ettermiddagen her, og jeg har vært i sving helt siden jeg sto opp. Jeg har slått til på bakefronten og har laget flere brett med boller. Både vanlige boller, kanersnurrer og boller med vaniljekrem. For når det er bursdag, så er det bursdag! Senere når jeg får tid og ro til å sette meg ned igjen, så kan jeg vise dere gaven mamma fikk av meg. Ønsker dere en fin dag videre!

  • Publisert: 11.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • GÅTT I ETT SIDEN JEG STO OPP

  • Publisert: 10.06.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du skulle bare visst hvordan denne dagen har vært, for her har det ikke vært en helt vanlig lørdag. Jeg har følt at det har gått i ett helt siden jeg sto opp. Jeg begynte så smått og tenke ut planene for denne dagen da jeg la hodet ned på puten da jeg skulle legge meg i går.

    Jeg har lyst til å skrive og gruble sammen med dere, men det er ikke noe tid til overs som jeg kan få til det. Ikke nå i hvert fall. Tidlig på ettermiddagen ble det mye farting, samt en bytur for å ordne noen greier. Etter dette har det blitt enda mer kjøring hvor jeg tok med meg søsknene mine oppover til familien for å slå av litt tid.

    Hjem kom vi igjen i halv ni-tiden, og siden da har jeg ordnet og styret. Fått gjort unna dagens gjøremål, selv om jeg ikke ble helt fornøyd. Og resultater for det kan jeg vise dere litt senere. Nå må jeg gjøre det siste som står på listen, sånn at jeg ikke blir sittende oppe til langt på natt og jobbe. Håper dere har hatt en fin lørdag, så legger jeg ved dagens kjolekjøp fra Kappahl.



     


     

  • Publisert: 10.06.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • LØSNE PÅ DE TRANGE BUKSENE

  • Publisert: 09.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er noe med det å avslutte en dag på jobb. Barna har gått hjem og du kan stenge og dra du også. Tråkke pedalene fortere og fortere rundt bare for å komme hjem. Jeg setter alltid av mye mer tid til å komme meg til jobb, mens jeg bruker under halve tiden på hjemveien.

    Men denne snuten stakk bare innom her i kveld for å ønske dere en riktig god helg. Ja, for nå er fredagen her og man kan endelig løsne på de trange buksene. Vite at uken nå er over for jobb og et par fridager står for tur. 

    Hva jeg skal gjøre i løpet av disse helgedagene får vi se. Noe må jeg gjøre, og et eller annet må jeg finne på. Men hva det blir - det er det bare å følge med på. Håper uken deres har vært fin, så må dere ha en kjempefin kveld!

  • Publisert: 09.06.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • BLUNKET MED DET ENE ØYET

  • Publisert: 08.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Har du noen gang tenkt over hvor heldig du egentlig er? Uansett om du er fornøyd med den jobben du har, i hvilket som helst arbeid du gjør. Jeg opplever så mange sider ved og rundt barn at jeg nesten kunne skrevet bok. Men vet ikke om arbeidet rundt en bok hadde vært noe for meg. Får nok holde meg til mine egne ord som jeg kan dele med dere her.

    Da vakten min var over og jeg suste hjemover, var det kun et spørsmål som gikk igjennom og rundt omkring i hodet. "Hva skal jeg skrive om i dag?" For det er faktisk sånn at jeg går rundt og tenker fra noen timer etter jeg har fått den tunge kroppen ut av sengen for så å starte dagen. Hva har jeg lyst til å skrive om? Hva kan jeg skrive om?

    I utgangspunktet hadde jeg ikke snøring på hva eller hvordan jeg ville formulere meg. Vel hjemme fra en arbeidsdag som i dag kom jeg ikke stort lenger enn til første setning i dette innlegget før det stoppet helt opp. Kanskje dere også har hatt slike situasjoner? Du har en plan, men vet ikke helt hvordan du skal bygge den opp.

    Heldigvis dukket det opp noen ord i dag også, men visste ikke helt hvordan jeg skulle skrive det. Og nå ser jeg at det har havnet ut på et helt annet tema enn det jeg hadde så smått på tungen. 

    Tilbake til den første setningen - hvor heldig er egentlig du? Har du noen gang tenkt på det? Jeg føler noen ganger et trykk som gjør meg sliten, hvor jeg tenker på alt annet enn noe som er hyggelig. Men akkurat nå er jeg så glad for at jeg er den jeg er. Glad for at jeg har alle de som er rundt meg. For ikke å snakke om barna.

    Barna er et stort pluss. Det er akkurat sånn som det er med farger. På fargekartet finnes det utrolig mange ulike nyanser, og sånn er det med barn også. Ingen av dem er like, og aller er gode på hver sin måte. Hva skulle man egentlig gjort uten de fantastiske barna?

    Ekstra glad blir jeg når jeg får oppleve fine øyeblikk, og det gjelder å gripe tak i dem man kan finne og få. Sånn som i dag for eksempel. Vi var ute da det plutselig kommer et barn og søker kontakt der jeg satt med solbrillene trøkket foran øynene. Han får dekket sine behov av blant annet trygghet, nærhet og kjærlighet - for det er viktig når man jobber med de små og yngre. Ja, forsovet trenger alle sammen det.

    Noen ord ble vekslet før han satt helt stille og stirret. Jeg fulgte blikket, men det sto helt fast i samme retning mot meg. Var det noe som var bak meg? Var det noe som var rart som jeg ikke hadde sett? Det var nok ingen av de tankene som jeg tenkte, før jeg til slutt fikk med meg hva det var han egentlig ville.

    Han speilet seg i brillene jeg hadde på meg. Kunne se seg selv om han bare skarpet synet til det han ville se. Nå vet jeg ikke hva han egentlig tenkte, men det hadde vært morsomt å vite der han sto og så inn i glassene på solbrillene jeg hadde på. Han strakte hånden mot og tok brillene. Jeg visste ikke hva han ville, men satt der bare for å observere og se hva som ville skje.

    Brillene ble satt på hans eget hodet. Foran sine egne øyne og hengene på nesetippen. Om han var fascinert eller ei er jeg ikke riktig sikker på. Men at brillene ble likt, det er det ingen tvil om. Jeg satt der med solen mysende i mine egne øyner og lot barnet holdet på. Han var jo ganske kul, helt til han vippet brillene ned og blunket med det ene øyet.
     

    Kanskje glansen i brillene skapte nysgjerrighet?


    Jeg tok en sjanse. Lot brillene sitte på og rundt det yngre hodet, for hva ville skje om jeg tok de fra han med en gang? Jeg kunne jo ha gjort det, men vet ikke om stemningen hadde blitt like fin. Og det er jo de gode øyeblikkene jeg vil ha frem. 

    Bortover gikk vi videre, helt til han fant seg en plass av alle områder. En bitteliten flekk av litt gress var der han ville være, på et lite fjell eller en bit av større stein. Tror han følte seg litt stolt også, for smilet var bred om munnen. Den vesle kroppen la seg ned, med snuten opp mot himmelen og i retningen mot solen. 

    Ville han sole seg igjennom den lille solfliken som lyste gjennom trærne? Det så i hvert fall sånn ut, og jeg ville ikke ødelegge øyeblikket. Det var jo ikke noe vondt som kunne skje. Det som var et større problem var om jeg ville få solbrillene mine tilbake. Jeg så for meg at det kunne bli tårer og et trist ansikt, men koden av å "lure" seg ut av situasjoner, hvor han kunne låne dem i en senere anledning gjorde susen for at jeg fikk dem tilbake uten et lite rabalder.

    Så husk - grip de små sjansene du kan få med barn. Sett et smil om munnen deres, og du får stort sett et smil å sette på deg selv også. Og det beste uttrykket jeg fikk i dag var når han dro solbrillene ned på nesetippen og blunket med det ene øyet. Du kan jo bare se det for deg, hvor skjønt det er når små barn gjør det.

  • Publisert: 08.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HELT FRA MALAYSIA

  • Publisert: 07.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe som har å si på hvilket humør du er i så er det været. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Sant i dette budskapet er jeg, men om solen er fremme eller om regnet triller ned har mye å si på hvordan man føler seg. I hvert fall er det sånn med meg.

    Da jeg bikket opp med øynene til morgen da vekkerklokken plinget på meg, hadde jeg lite lyst til å stå opp. Jeg kjente det på kroppen i det jeg allerede våknet, at dette kom ikke til å bli en like fin dag som jeg ønsket. Og sant var det også.

    Mørkt og grått var lyset ute, og ikke så lenge etter at klærne var tatt på og jeg var på vei til jobb begynte regnet å falle. Jeg hadde hørt ryktene om at været skulle snu, men nå håper jeg den fine solen og de varme gradene kan komme tilbake. Jeg vil ha sommervær!

    Nesten alt er fått gjort for at det skulle bli så fin dag som mulig, men den fine dagen var nok i går. Dråpene falt fra himmelen i går også, men da det lå en lapp til meg i postkassen kjente jeg spenningen kom. Jeg visste hva det var, for jeg bestiller ikke så mye på nett sånn at jeg glemmer hva jeg sender hjem til meg.

    Det tok faktisk knappe fire uker før den ble sendt fra den ene siden og kom frem i den andre enden. For det var nemlig i midten av mai hvor jeg hadde seinvakt på jobb og hadde tid til å lese aviser og litt sånn før jeg skulle dra på morgen. Plutselig kom jeg over noe som andre hadde klikket hjem til seg, noe som jeg syns var så fint at jeg ville gjøre det samme.

    Jeg suste avgårde etter jobben i går for å hente pakken, og gledet meg bare til å se om de var like fine som det de var på bildene. Pakken ble sendt helt fra Malaysia, og at den rakk frem på bare fire uker er virkelig ikke ille. Fine var dem også. Ikke noe avanserte greier, og bokstavene passet perfekt inn hos meg. Hvis du ønsker det samme, så finner du dem her.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 07.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • LEVERE DE SMÅ HENDENE

  • Publisert: 06.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det har enda ikke gått helt inn på meg at tiden er på vei til å renne ut. Skape flotte dager som både vi og barna bygger sammen, og ikke minst lagre opp de siste minnene vi får med dem. Jeg husker så godt da sommeren forsvant like fort som den kom i fjor, og plutselig var det tilbake på jobb.

    Innerst inne gleder jeg meg til sommerferie, med noen skikkelige fridager til å gjøre ingenting. Men tro meg, det kommer også til å bli trist de siste ukene. Spesielt mot slutten av måneden. Av erfaring har jeg lært at noen tar ferie tidligere enn andre, mens resterende venter til siste dag. 

    Jeg husker så godt da jeg skulle begynne og jobbe med en helt ny barnegruppe nå i høst. En ren gruppe med bare skolestartere. Det var helt nytt, men veldig spennende. Hvordan dette ville gå var det bare en ting å finne ut av, og det var å prøve det. Blandede følelser ble satt i sving, men etter hvert syns jeg det gikk bedre.

    Og bedre har det vel bare gått, for i dag sitter jeg igjen med en ganske god følelse. En følelse som sier noe om hvor mye vi egentlig har fått til med barnegruppen vi har jobbet med. For å si det sånn så har dette barnehageåret vært et av de beste. Med fire års erfaring og mye læring så skal du ikke se bort i fra at du tar til deg enormt mye.

    Vi har hatt våre dager sammen, både som en hel gruppe og andre smågrupper - ja til og med en til en. Vi har vært sammen om noe, sammen. Da de eldste i barnehagen startet for ti måneder siden syns jeg de var så små. I hvert fall lavere enn det de er nå. De har vokst så mye på ulike steder, og fra da til nå så er dem blitt litt småvoksne. 

    Jeg kunne helt sikkert satt opp en liste på flere sider om alt som har skjedd og som vi har gjort sammen. Hvordan de ulike barna var i startfasen av året til hvordan dem er der de står nå. Men jeg dropper det, for den listen hadde endt på flere sider uansett. Og det som betyr noe er de minnene man har fått, og som lever trygt på innsiden. 

    Det blir rart å gi slipp på noe man har brukt lang tid på å bygge opp, og spesielt dem man har fulgt lenge. Egentlig blir det rart å levere de små hendene videre til noen andre, og vi skulle så gjerne hatt dem hos oss litt til. Men jeg vet at alle barna kommer til å få det godt, kunne lære noe nytt og bygge videre på det dem allerede har. Det vil nok alltid være lettere for de små å gi slipp, enn det er for oss som har jobbet så mye med de fantastiske og lærerike barnehagebarna.
     

    Hold fast på det du har!

  • Publisert: 06.06.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SPREKE BEIN

  • Publisert: 05.06.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da turen gikk opp til familien på Revetal i går kom jeg plutselig ikke tomhendt hjem. Eller, tomhendt ville jeg ikke kommet uansett, men når lillesøster ble igjen fikk jeg med meg en overnattingsgjest med hjem. Så i natt har min kusine på 5 år vært på besøk.

    Dagen startet riktig nok tidlig til å være en fridag. Men hadde det vært en vanlig hverdag så hadde jeg vært enda mye tidligere oppe. Så allerede kvart over åtte etter at fuglene hadde vært oppe en stund, så kom en blid og våken jente inn på rommet. Det var da på tide å stå opp og lage seg noe mat.
     

    Her fikk den minste bestemme, så til frokost ble det pannekaker.
     

    Men å sitte hjemme hele dagen hadde nok ikke denne lille kroppen ro til. Så allerede før elleve på formiddagen var vi ute av huset. På hver vår sykkel på vei til Eik. Det var nemlig en jente som ville se hvor jeg jobbet, og at jeg jobbet i en barnehage akkurat sånn som henne går i. Et spørsmål som lød noe i denne duren, "jobber du i min barnehage?" hoppet ut av munnen hennes. Men moro var det å få være i den barnehagen hvor jeg var sammen med mange andre barn.
     


     


     

    Vi syklet bortover veiene, for ute på tur var vi jo. Ble litt stopp noen steder også, hvor vi blant annet måtte se på disse blomstene, eller store bladene som er over her. 
     


     


     

    "Der inne jobber du, Pernille."



     


     


     


     

    Og maken til spreke bein en 5-åring kan ha. Nå jobber jeg selv med skolestartere, og veldig mange er flinke til å gå. Men det ble en lang sykkeltur frem og tilbake, med mye lek. Og ikke nok med det - i ettermiddag har vi gått frem og tilbake til byen. Vi unnet oss litt mat fra gatekjøkken, og kjøpte oss både burger og chips. Så en flott slutt på pinsen har det vært!

  • Publisert: 05.06.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • MELONEN UNDER ARMENE

  • Publisert: 04.06.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Utrolig nok er vi i helgens ende atter en gang. Det var så deilig å kunne dra hjem fra jobben på fredag og tenke på at det var noen dager med fri. En helg som skulle brukes til akkurat det jeg ville, og hvor jeg ikke hadde noen faste planer som skulle skje. Men tiden flyr fortere enn man gjerne hadde tenkt. 

    Timene da mørket var på sitt mørkeste kunne jeg sove. Koble helt ut og lade batteriene. Da jeg våknet på formiddagen i dag var jeg ikke akkurat glad. Grått lys blendet inn gjennom vinduet, og utenfor kunne jeg høre en lyd jeg mislikte. Hvor var blitt av den morgenstemningen som var så koselig å våkne til?

    Jeg ville bare ligge der, godt under den varme dynen å få med meg gamle episoder av et program. Hvorfor skulle jeg stå opp? Jeg skulle jo ikke rekke noe likevel. Men til slutt måtte jeg komme meg opp, og morgenkåpen ble slengt rundt kroppen med melonen under armene.

    Da helgen var i gang og turen gikk innom butikken, kunne jeg ikke unngå å gå forbi frukt- og grønnsakshyllene som møter meg på det første "rommet" i det jeg går inn for å handle. Sommermåneden er nå her, men været er ikke så mye til å skryte av. Ikke i dag i hvert fall. Regnet triller nedover takene, og det ser ut til å bli en innedag.

    Melonen som ble slengt under armene skulle jeg nå kose meg med. Den gode og saftige vannmelonen. For er det en ting så er det at det ikke blir ordentlig sommer uten vannmelon - og flott sommervær som jeg nå venter på. Men etter alle disse årene på norsk jord så har jeg lært at norsk sommer inneholder blant annet flere regnværsdager. 

    Men i helgens ende er vi ikke riktig enda. Hadde det vært en helt vanlig uke så hadde dette vært sluttimene på ukens fridager. Men nå er vi kommer så langt i året at pinsen er hos oss, så i morgen er det også en rød dag. Kjenner at det er ganske deilig, for junimåneden består av veldig mye har jeg lært de siste årene.
     


     


     

  • Publisert: 04.06.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JAKT ETTER DEN SPESIELLE

  • Publisert: 03.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    Planer for denne pinseaften hadde jeg vel egentlig ikke. Plutselig så var den her og jeg fikk rullet meg ut av sengen sånn sent på formiddagen. Noen fordeler må man jo ha når det er helt fri fra jobb. Skulle vel kanskje skrevet på den store oppgaven, men klarer liksom ikke å fylle inn så mye mer. Kanskje et tegn på at jeg snart er ferdig?

    Men uansett, ut kom jeg meg til slutt blant mennesker, liv og røre. En bytur sto på planen, på jakt etter den spesielle. Her om dagen fant jeg nemlig ut at jeg ønsket å gå i det samme plagget, hver eneste dag om jeg kunne valgt det. Det er et plagg som kan gå til alt, og er egentlig ganske kjekk å gå med når det er så ustabilt vær.

    Jeg trengte rett og slett flere sånne piratbukser som det så fint heter. Eller capribukser som det heter i klesverden. Før jeg dro avgårde så jeg for meg de fine og ensfargede buksene som er litt sånn fluffy og i olastoff og som sitter løst. Jeg gikk innom flere butikker som kunne ha dette, men fant jeg det? Det var et annet problem.

    Det var denne spesielle buksen jeg ville ha, og er det ikke da typisk når jeg virkelig er på utkikk etter noe at jeg ikke finner det? Ulempen da ble at jeg kom hjem med en pose med mange andre plagg. Føler at det har blitt veldig mange nye klær på meg i det siste, og kurvene i skapet mitt begynner å bli overfylt.

    Før hadde jeg ikke så mange klær å velge i mellom, og det var litt vanskelig å finne ut av hva jeg skulle gå med. Hvilken overdel kunne jeg bruke for å se fin ut? Som passet til buksen, samtidig som jeg kunne bruke det på jobb? For det er ikke alle plagg jeg har som jeg vil bruke på jobb. Noe egner seg mer til den pyntelige biten - ikke at jeg pynter meg sånn veldig mye. Og alle klærne trenger jo ikke å være jobbeklær, selv om jeg ikke er i en jobb hvor man trenger uniform.

    Også er det jo alltid noe med det å kjøpe seg nye klær. Å se noe man kanskje ikke har hatt før, og bare den følelsen man får av noe nytt. Jakten etter den spesielle capribuksen som jeg ville ha fant jeg ikke, men alt over her ble med meg hjem i shoppingposen istedenfor.

  • Publisert: 03.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • LYSENE ER NÅ TENT

  • Publisert: 02.06.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Gråværet gjemmer seg rundt alle hushjørner, og det er ikke bare i kveld øynene er slitne. Da jeg var på vei ut dørene til morgen i dag hadde jeg et stort ønske om sol. Ikke bare den store stjernen som lyste opp hele byen, men at den også ga oss varme.

    Men varmen kan vi heller ikke skryte så mye av heller. Denne fredagen synger nå på sitt siste vers. Middagen har jeg fått i meg, noe som ble så enkelt som chips og pølser tidligere i kveld. "Det enkle er ofte det beste" er det noe som heter. Og denne gangen var det helt greit. Og viktigst av alt - jeg ble mett.

    Oppgaven er ikke blitt rørt i dag. Den har ikke en gang blitt åpnet. Jeg er så lei som det bare går an av å skrive, og hadde det vært opp til meg hadde det ikke vært langt unna før den havnet alle andre steder. Bare jeg ikke fikk se den igjen. Sidene er blitt mange og ordene er ikke få, og det som er helt sikkert er at det skal bli deilig å komme i havn med den.

    Lysene er nå tent, og blikket blafrer frem og tilbake ut mellom vinduene i et håp om å se litt oppholdsvær. De store buskene og høye trærne som er ute ser tunge og triste ut, og hadde vel trengt litt finvær dem også. En langhelg står nå på tapeten, og en fin helg ønskes dere!

  • Publisert: 02.06.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HEMMELIGHET

  • Publisert: 01.06.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Solen varmer godt der den treffer med sine stråler mot huden. Du kjenner den gir en gnist av sommerfølelse. Men rundt svingen kommer det sigende inn en liten luring som du gjerne skulle holdt seg unna når du minst venter den. Vinden. Den vinden som sniker seg på og ødelegger sommervarmen som vi så lenge har ventet på.

    Lite ord på hjertet har jeg, men valgte likevel å ta turen innom for å vise liv fra meg. Jeg sitter med så mange ord og tanker som på et tidspunkt kan sprekke. Og så forsvinner det igjen. Men ganske fort dukker det opp og kommer tilbake. Hemmeligheter. Jeg sitter på ganske mange hemmeligheter, og de aller fleste er det bare jeg som vet om.

    Hvem skal jeg dele dem med? Hvem er det som har lyst til å høre om mine hemmeligheter? Hadde jeg bare hatt noen å dele dem med. Noen deler jeg så klart med andre, og det som er sikkert er at jeg snart skal dele en hemmelighet med dere. Når det blir er ikke så lenge til. Men en eller annen gang denne måneden kommer det. Håper jeg.
     

  • Publisert: 01.06.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DET ER GRØNT

  • Publisert: 31.05.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå satser jeg på en pangstart for årets sommer. Har en følelse av at jeg repeterer dette her hver eneste dag, men sannheten er at jeg som regel sier dette kun en gang. Og det en gang hver måned. For vi er gått inn i de siste timene av den fantastiske mai, og jeg håper på en fortsettelse og at tiden fremover blir like fin og enda bedre. 

    For nå går vi inn i sommermåneden. Solen vil jeg se enda mer av, og gradene vil jeg skal gå enda mer i pluss. Jeg er klar for sommer, og det med bare fire uker til å jobbe. Jeg kan nesten ikke tro det selv. Tro at dette arbeidsåret synger på sine fire siste vers. Vi har allerede kommet i gang med prioriteringer som må få oss i mål, selv om det kan være litt sårt å gi slipp.

    De bare trærne som så vidt hadde fått løv på seg har nå fått farger som virkelig skinner. Det er grønt - så grønt øyet kan se. Jeg tok de tjue skrittene ut i hagen og inn i skogen nå i kveld, for ute over åsen kunne jeg glimte til synet av regnbuen. Jeg har gjort dette mange ganger før, men også nå ville jeg prøve og få noen bilder av den.

    Dessverre forsvant regnbuens kontraster nokså fort, men kunne ikke unngå å fotografere andre gjenstander der jeg sto midt i skogen. Det er fortsatt grønt, og plutselig pekte objektivet oppover. Det lyset og den kontrasten man kan få gjennom grønne blader med et slags motlys er virkelig pent og vakkert. 

    Nå fikk jeg ikke de beste bildene under fotoseansen, ettersom dette var langt ifra planlagt. Det hele startet med denne buen i ulike farger, og deretter detaljer av blader og det skarpe grønne som traff meg. Men en dag solen virkelig skinner på sitt beste, da skal jeg ta enda flere bilder - gjennom bladene og opp mot skyene.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 31.05.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TENK OM

  • Publisert: 30.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Noen ganger er det faktisk ikke så lett å være seg selv. Hos meg kan det hende jeg får besøk av stresset. Et veldig rart vesen som flyr rundt inne i meg for å skape turbulens. Dette kan komme om det skulle oppstå flere saker på en gang, men det kan også havne i mine armer om alt står på hodet.

    Også nå er jeg inne i en stressperiode. Det føles i hvert fall sånn ut. Jeg vet så godt hva som venter på meg i enden av arbeidet, men så er det masse små ulike rom i mellom som oppstår og gjør sånn at jeg føler at det er vanskeligere enn det er. Tenk om jeg har handlet feil? Tenk om det var en annen tankevei jeg skulle valgt?

    Men det jeg er helt sikker på er at jeg er gående på den riktige veien, på en eller annen måte. Det er mange tanker og bilder jeg har foran meg, som jeg ikke klarer å sette ord på. Tenk om jeg bare kunne være en fugl. Hver gang jeg ser opp eller bort på dem ser det ut til at dem har et liv uten problemer, liv og røre. 

    De bare er der, men likevel fyller de deres behov. Går kanskje i en slosskamp med en uvenn eller en fugl som blander seg for mye. Og er dem smarte kan dem bare fly avgårde. Tenk om jeg var en fugl - et liv som kunne sveve i overflaten og se ned på alle problemer. Kanskje knuffe litt med en venn, for ikke å snakke om og finne mat akkurat der jeg sto.

    For her før helgen oppdaget jeg nemlig en fugl. Med helt svarte klær og et farget nebb. Jeg sprang for å finne speilrefleksen og det ekstra lange objektivet, i et håp om å fange noen bilder. Og det var her noen av disse tankene kom - tenk om jeg var en fugl.

    Jeg ville da sluppet alle de køene som hadde oppstått og som vi får her nede på bakken. Jeg hadde kommet meg lettere frem fra den ene siden til den andre ved å sveve over hindrene vi har her som føttene står fast. Om jeg var en fugl ville jeg svevet over problemer og nagging, for ikke å snakke om bekymringer som oppstår.

    Istedenfor å få et stress som flyr rundt inne i meg, ville jeg heller vært en fugl som kunne fly bort fra stresset!
     


     


     


    Hmm, hva fant jeg her?
     


     


    Mmm, smaken av larve!

  • Publisert: 30.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • TRODDE ALDRI JEG SKULLE REKKE DET

  • Publisert: 29.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hadde visst om dette lenge. Jeg var klar over at det i år skulle feires, for alle vi andre har blitt markert på omtrent samme måte. Uansett om det ble i kirken eller andre markeringer på en stor og fin scene. Fest skulle det bli - med både fint dekket bord, gaver, god mat og flotte kaker. For ikke å snakke om fotograferingen. En slik dag må jo dokumenteres med bilder!

    Men før en så stor dag, i denne anledning konfirmasjon, ønsket jeg meg noe nytt. Et nytt antrekk ville jeg ha, og det kommer ikke av seg selv. Jeg har ikke vært mange runder innom byen i forkant, for å finne meg en kjole. Likevel har jeg hatt noen runder. Og endelig fant jeg antrekket, eller lettere sagt to kjoler. Valget ble derfor vanskelig dagen før selve dagen til min fettet - hvem av dem skulle jeg velge?

    Og med hånden på hjertet kan jeg si at dette var noe jeg ikke syns var lett. Det var rett og slett et dilemma. Valget sto mellom en helt rød kjole, kontra en mørkeblå kjole med blomster på. I siste liten, kvelden før dagen, gikk jeg for den sistnevnte. Det ble blå kjole på meg.

    Jeg trodde aldri jeg skulle rekke det, å bli enig med meg selv. Og det var ikke bare kjolevalget som var et problem. Hva slags sko skulle jeg ha på meg? Jeg hadde jo ingen som passet, og på samme vis var jeg innom flere butikker for å finne sko. Jeg vil ikke si at jeg er den aller verste i å være kresen, men jeg går ikke med hva som helst.

    Nå er jeg i hvert fall glad for at det hele er over. Det er ikke noe mer som skal feires på lenge. Ikke av konfirmasjoner. Det neste nå blir en stor bursdag med rundt tall, så får se om jeg blir enig med meg om hva slags antrekk og sko jeg skal gå med da. Håper det ikke blir like vanskelig som denne gangen.

    Vi vet alle at vanskelige valg må tas i livet, og opp gjennom alle disse årene med føttene på jorden har jeg tatt utallige valg. Ja, til og med valg jeg syns har vært helt pyton, men som likevel har hjulpet meg godt på veien. Tenkte jeg kunne vise dere hvilken kjole jeg endte opp med i helgen, og hvordan skoene jeg gikk for.
     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 29.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • NATTEN BLE LANG

  • Publisert: 28.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Nå kan jeg endelig senke skuldrene. Puste lettet ut og huke av på lista. For nå har jeg endelig blitt ferdig med den store jobben. Ja, for over her ser dere bare et lite utvalg av det jeg drev med i går kveld da jeg kom hjem fra konfirmasjon. 

    Da jeg endelig fikk plantet meg ned og lastet opp bildene jeg hadde knipset vilt for dagen, som var nesten trehundre-og-femti, så kan du si at natten ble lang. Ikke at jeg sov i mange flere timer enn jeg kanskje burde, men jeg satt våken til langt over enn det vanlige jeg pleier å legge meg på en vanlig lørdag.

    Alle de andre i huset hadde lagt seg for natten, mens jeg klarte ikke å gi slipp på det jeg holdt på med. Jeg var så godt i gang med utplukking og redigering av bilder, så da klokken var blitt over to i natt måtte jeg avslutte. Og hodet traff ikke puta før nærmere halv tre. 

    Til vanlig er søndager stille og rolige. Kanskje litt for stille til at det blir kjedelig. Men i dag har jeg virkelig hatt noe å henge fingrene i, og endelig kan jeg si at jeg er ferdig. Den siste store bolken med bilder har nå fått sitt etterarbeid, og det tok meg nesten fire timer. Satt der og plukket ut de beste bildene, for så å justere lys, farger og sånne ting som man gjør i et redigeringsprogram. Jeg bruker forresten photoshop til dette arbeidet.

    Vil du prøve og gjette på hvor mange bilder som ble plukket ut for å fikses på? Ikke? Du tenker kanskje et par tre fire bilder? Eller kanskje mellom tjue og tredve? Da må jeg nok skuffe deg med å si at det er langt mer over disse tallene. 

    Sannheten er den at jeg bare har sittet med bilder alle disse timene jeg har brukt mellom da jeg kom hjem i går og til jeg la meg, og fra jeg sto opp i elleve tiden i dag og til nå. Dette har resultert i at jeg nå har en full mappe med hundre-og-tre konfirmasjonsbilder. HUNDRE-OG-TRE! Veldig glad er jeg nå for at det er lenge til neste konfirmasjon i familien, og at det ikke blir så stor jobbing med bilder fremover.

  • Publisert: 28.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET ER OVER

  • Publisert: 27.05.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var dagen endelig her. Den dagen vi alle har ventet på - eller som alle som er konfirmant og familien og vennene rundt har vært spente på. For i dag var dagen hvor det var min fetter som skulle få sin feiring ved å tre seg inn i de voksnes rekker. Både jeg og mine søsken har gått for borgelig konfirmasjon, mens både min kusine og fettere har valgt kristelig.

    Så på formiddagen tok vi veien til kirken, sammen med konfirmanten og resten av familien. Det var helt greit å sitte på kirkebenken selv, men er veldig glad for at jeg ikke valgte det da jeg sto til konfirmasjon for åtte år siden. 

    En times tid i kirken holdt for min del, og etter at markeringen her var ferdig suste vi avgårde til festlokalet. Med god servering av masse mat som falt i smak - for ikke å snakke om alle kakene som kom ned til slutt, etter å ha samlet fem eller seks varianter på den lille tallerken, så sitter jeg her i kveld og er overspist og mett. 

    Jeg kan jo konkludere med at dette har vært en helt fantastisk dag, og tror konfirmanten fikk et hyggelig selskap som falt i smak. Og på en slik feiring og med mange mennesker samlet kunne jeg ikke unngå å ha med kamera. Så nå er det trehundre-og-førtifem bilder som skal bli sett igjennom, for så å plukke ut en haugevis som skal etterarbeides. Med andre ord er hele søndagen fullbooket til å vite hva jeg skal gjøre!

    Det er over. Konfirmasjonen for i år er plutselig blitt historie og et fint minne å ta med seg videre. Så nå er det bare å glede seg til jobben er ferdig, så skal du ikke se bort ifra at det kommer noen smakebiter på denne dagen en eller annen dag.

  • Publisert: 27.05.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • LUNSJ UTENFOR HJEMMET

  • Publisert: 26.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Den der "sprettdagen" gikk bort ganske fort, og jeg var på farten i hele syv timer i går. Suste avgårde sammen med min lillesøster og mamma for å få med oss en fotballkamp i solveggen, og da vi kom hjem dro jeg rett avgårde til besteforeldre for å få litt hjelp og slå av en prat.

    Men i dag ble det langt ifra noe mindre fin dag. Den ble enda bedre! Morgentimene, eller formiddagstimene brukte jeg ute i sola. Bikinien var funnet frem igjen og jeg hadde rigget meg til i godstolen. Men før jeg visste ordet av det hadde jeg sprettet opp for å komme i arbeid.

    Ettersom vi har hatt paviljong i mange år, har den med tiden gått i stykker, samt blitt utslitt. Bare skjelettet, eller stammen har stått igjen, helt frem til nå. For nå er den demontert og kastet bort.

    Da jeg tok med meg min lillesøster ut på middag da langhelgen startet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme snart igjen. Av en spontan tanke da ville jeg ta med meg både hun og mamma ut for å spise. Finne på noe hyggelig sammen. Så vi tok oss en bytur, fikk shoppet litt og spiste en veldig sen lunsj - eller frokost for min del.

    Vi falt til slutt på at vi ville ha pizza, så vi stoppet innom Pizzanini for å spise. Været var på topp og solen strålte, så vi koste oss med både kald drikke og en varm pizza på et sted hvor det nesten ikke var folk. Bortsett fra en liten familie hvor det var tre barn som nesten badet, eller vasset, i den lille fontenen som var der.

    Enige ble vi at magene ble mettet, og jeg tok til og med meg de siste tre pizzabitene med meg hjem. Ja, for den var faktisk så god! Lunsj utenfor hjemmet er faktisk ikke så ille. Det er enda bedre enn å spise den kjedelige lunsjen man lager selv, og jeg ser spesielt at de brødskivene eller knekkebrødene jeg har med meg på jobb ikke er like fristende som det vi spiste i dag.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • MIDDAG UTENFOR HJEMMET

  • Publisert: 24.05.2017, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke til å legge skjul på at jeg faktisk blir glad når både solen skinner sånn som den gjør og gradestokken har bikket så høyt. Da den lille boksen med ulike tall viste at den allerede var oppe i ti grader før klokken syv i dag tidlig, da kunne jeg ikke annet enn å se for meg at dette ble en fin dag.

    Og rett som det hørtes ut, ble det også en fin dag. Ikke bare fin, men super fin! Gårsdagens jobbedag besto av en tur til byen med barnegruppen. En fin tur med flott opplegg for Tønsberg barnehager på Tønsberg torv. Selv om det ble en stund med med underholdning og hyggelige omgivelser i solsteken, oppdaget jeg først da kvelden kom hvor rød jeg hadde blitt rundt og ved kragebeinet. Det blir som oftest ille i starten, og så blir det bare bedre og bedre.

    I dag har det vært minst en like fin dag, om ikke bedre. Og det som er sikkert er at den har vært lang. For når du finner ut at du må en tur til byen når du har kommet hjem, slengt fra deg sakene og fått ordnet deg litt - ja, da blir det fort noen ekstra timer på farten. Men når dagen i seg selv ble så fin som den ble, med litt ekstra hygge, så gjorde ikke det noe.

    Med en spontan tanke etter å ha flydd frem og tilbake i mange butikker, på leit etter sko, var det godt å kunne sette seg ned når sulten meldte sin ankomst. Det ble med andre ord middag utenfor hjemmet, sammen med lillesøster. Jeg fant til slutt noen sko jeg likte, og som jeg kunne bruke, og pluss litt andre ting. Så og sette seg ned med mat som var bestilt var bare helt perfekt.



     


     


     


     

    Vi slang rumpene våre ned på Jordbærpikene, med vindusplass. Det var lite folk i byen på en sånn dag tidlig på kvelden, og maten kunne vi nyte i fredfulle omgivelser. Det er noe spesielt med designet og det hele på denne søte kaféen, og det gjorde det bare ekstra hyggelig. Kan ikke huske sist jeg var ute og spiste eller var på kafé, så planen er å gjøre det en gang til denne uken.

    Nå har jeg endelig landet for kvelden, i hvert fall for et øyeblikk. Skulle vel egentlig fått skrevet mer på denne store oppgaven jeg holder på med, men vet ikke om jeg orker så mye i kveld. Tiden har jo bare gått fra meg i dag, og kan ikke skjønne at den er over ti allerede? Hvor har blitt av denne dagen?

    Fremfor meg er jeg nå i gang med langhelg. En helg som bare skal nytes, både i det stille og fredfulle, og med fest og moro. Det er heller ikke til å legge skjul på at vi nå går inn i den aller siste uken av mai - og hvor har denne måneden blitt av? Syns ikke det er lenge siden jeg etterspurte om hvor april ble av. Og nå ruller vi oss snart inn i juni og den siste jobbemåneden før det er sommerferie igjen. Det er litt skummelt å tenke på!
     

  • Publisert: 24.05.2017, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HAN TOK TAK I HODET

  • Publisert: 23.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du blir like overrasket hver gang du beveger deg opp i den korte bakken. Går normalt over gressplenen bak i hagen, men med en gang du setter det første skrittet på vei oppover er det noe som skjer med deg innvendig. Hva vil du finne i dag? Og hvor mange er det som gjemmer seg der?

    Til dere som har fulgt med en stund, og som kjenner meg godt nok, vet helt sikkert at interessen for kryp og dyr er noe som står meg nære. Det er lite jeg er redd for, og når jeg er oppvokst med disse krypene siden jeg selv gikk i barnehage, er dem ikke mer skumle nå.

    Jeg snakker selvfølgelig om de slangene som mange tror er slanger, men som er øgler uten bein. De spiser både mark og andre insekter, og de lukter seg frem med tungen sin ved å stikke den ut. I det siste har jeg opplevd at det er noen av ormene som har vært hissige med tungebruken sin - det har vært mye å lukte på.

    Da jeg kom hjem fra arbeid i ettermiddag kunne jeg ikke gå glipp av å sjekke fellene. Det er nå det er tiden for stålormen, og gjennom hele sommeren. Jeg valset over gressplenen og spaserte opp i bakken mot fellene. Løftet på den ene steinen etter den andre, etterfulgt av å sjekke både plankene og platene.

    Og så skjer det. Den siste og største platen får en glipe på seg der jeg løfter den opp med mine korte fingre. Forsiktig ser jeg under, og der gjemmer det seg ikke bare en. Heller ikke to og tre, men enda flere. Alle under samme lune sted, men jeg får bare tak i fire - som jeg tror det ble til slutt. Og minst en stålorm får kommet seg unna. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en blekksprut i slike situasjoner.

    Men hva er det jeg ser? Tre av dem er små, men så er det to litt større som var virkelig innpåslitne med hverandre. Ikke på den ene måten, men en ganske ubehagelig måte. Var vel mer nesten som en slosskamp, hvor den ene virkelig hadde gått på en smell. I mine øyne så det virkelig ikke noe godt ut om et annet menneske skulle gjort sånn med meg.

    For vet du hva de gjorde? Han tok tak i hodet på den andre, og dette hadde de gjort før jeg fant dem. Gapet var åpnet så høyt han bare kunne, og grepet kjeven over hans andre hodet. Jeg fikk lagt fra meg dyrene i boksen, og sprang nesten i flint for å finne kamera. På veien tilbake krysset jeg alt jeg kunne krysse for at grepet deres fortsatt sto, selv om det ikke så godt ut.

    Vel tilbake med kamera klart rundt halsen gikk luften ut av ballongen. Hva hadde skjedd? På den ene siden hadde jeg håpet at de skulle ha sluttet å spise hverandre, for det så nesten sånn ut. Men på den andre siden ville jeg ha dette synet dokumentert og innrammet på et bilde. Sukket kom enda en gang, for synet jeg hadde da jeg sprang avgårde var ikke det samme. De hadde blitt venner i mellomtiden, og jeg fikk bare nøye meg med det.
     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 23.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KONSTANTE PLAGER

  • Publisert: 22.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe jeg aldri kommer til å glemme, så er det den dagen da det skjedde en ulykke. Ikke en skade for noen andre, men en unødvendig og veldig uheldig skade som plutselig kom, og som rammet meg. Jeg husker bildene så klart det bare går an å få dem, selv om det er over fire år siden jeg fikk et stygt brudd.

    Vi hadde hjemmekamp ute på Nøtterøy. Det var snø og vinter ute og jeg var veldig klar for å slå de eldre damene. Kampen var i gang, og allerede midt i første omgang skulle jeg være så heldig å få den låvedøren foran meg på min høyre kant. Min store reaksjon var å løpe igjennom og hoppe inn mot mål.

    Jeg følte jeg fløy inn mot målet for å få denne ballen inn i nettet. Det jeg ikke hadde planlagt var å få en strak arm i min høyre side av en motspiller, og dette da jeg hang der som en flaggermus opp ned. Dette gikk så fort, så fort at jeg ikke klarte å stå på mine egne bein.

    I en vinkel som førte til ubalanse og null kontroll over kroppen, endte jeg med å lande på siden. Det første som traff bakken da jeg vinglet fra side til side var den ene hånden min. Og du kan jo bare se for deg hva som skjer når en sterk, men svak arm, treffer underflaten og får resten av vekten over seg.

    Der lå jeg. Med sterke smerter, gråt fra lungene og tårer som sprutet ut. Midt opp i hendelsen tok jeg et raskt blikk bort på armen. En stor kul var å se på håndleddet, og alt var så vondt. For å gjøre denne delen av historien kort så fikk jeg dratt bruddet på plass samme dagen på akutten og ble gipset.

    To dager senere ble det operasjon, og etter en overnatting på sykehuset kunne jeg dra hjem igjen med stål i armen. Men å gå rundt med både plater og skruer i armen var ikke akkurat så behagelig, og det ble noen runder med trening for å få bøyeligheten og bevegelsene tilbake igjen.

    Og sånn gikk jeg i to år. Med konstante plager var det ikke til å unngå og kjenne at det var noe der. Jeg fikk aldri tilbake den bevegelsen i leddet som jeg før hadde. Og bare jeg prøvde å presset leddene til å strekke seg og bli mykere så gjorde dette bare vondt.

    Jeg orket ikke lenger. Jeg orket ikke å gå rundt med plagene hele tiden og fikk derfor gått igjennom slik at jeg kunne operere ut denne platen som stoppet bevegelsen i hånden til å kunne være bøyelig nok sånn som det var før.

    Og i dag er dagen! For fredag 22. mai 2015, bare to uker etter at jeg fikk beskjeden, skulle jeg inn på operasjonsbordet igjen. Denne dagen hadde jeg gledet meg lenge til skulle komme. Legene skulle grave seg inn i armen min igjen, bruke drill og skrutrekkeren igjen for å få ut dette lille "monsteret".

    Tidlig denne morgen for to år siden satt jeg klar på det lille sykehuset i Larvik. Egentlig et veldig koselig sykehus. Også fra denne operasjonen husker jeg hva jeg gikk igjennom. Jeg fikk på meg sykehusklær og i meg noen piller som skulle hjelpe. Og med litt venting tok det ikke lange tiden før jeg lå på operasjonsbordet i ti-tiden.
     

    Jeg fikk på meg en stor bleie på operasjonsarmen etter at jeg hadde vasket og fått masse bakteriefjerningsmiddel smurt inn. Den måtte jo være helt ren når legen skulle begynne å skjære i meg.
     

    Selve inngrepet tok ikke lang tid - opp mot en times tid, for mellom elleve og halv tolv på formiddagen begynte jeg å våkne. Det var nesten som å slå på en lysbryter. Øynene spratt opp, og jeg husker jeg satt oppreist i sengen da pappa kom tilbake på rommet. Hadde det vært opp til meg hadde jeg reist ut igjen med en gang.

    Og endelig, etter nok en time kunne vi endelig forlate sykehuset. Med en diger plasterlapp på stingene og litt bandasje rundt var jeg klar for å komme meg hjem. Jeg var faktisk så kvitt og opplagt at jeg nesten kunne kjørt hjem selv. 

    I dag er det som sagt to år siden jeg ble kvitt "monsteret" i armen, og jeg har hatt to år med null plager. Jeg har ikke ord på hvor stor forskjell det har vært. Fra å gå med plager i hele to år, til å føle seg smertefri. Per i dag, selv etter disse to årene uten redskap i armen, kan jeg fortsatt ikke bøye håndleddet like mye som før skaden. Men så lenge jeg ikke har ubehag så er jeg veldig fornøyd. Så med andre ord var denne operasjonen vellykket!
     

    Fredag 22. mai 2015, klokken 11:40.

  • Publisert: 22.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KOMME MEG UT

  • Publisert: 20.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg trodde jeg skulle få sovet ut etter en lang og fin uke. Ikke våkne før i ti-tiden. Minst. Det er jo det helgene blant annet er til, å sove ut de tapte timene man ikke har fått i ukedagene. Likevel skulle denne jenta utrolig nok ikke få et sekund mer på øyet da det viste seg at det var på tide å stå opp allerede kvart over åtte.

    Morgenfugl både er og kan jeg være. Men å stå opp på den tiden, på en fridag da. Jeg kunne ikke noe annet enn å drasse på meg noen klær, få i meg frokost og komme meg ut. For i dag skulle det jobbes. En hagejobb sto for tur, noe som kan være ganske morsomt hvis man legger godviljen til. Og det klarte jeg. Klar for arbeid klokken ti - presis.

    Nå skulle kantklipperen få kjørt seg, og det om så tråden skulle klare og ryke en gang. Det er så godt å gjøre en jobb der man kan se en så stor kontrast. En forandring som kommer av etter et arbeid man selv har gjort. Det høye gresset har også fått en ekstrem stuss også, etter at det var på vei opp til værs. Masse er blitt gjort, og gjennom sommeren ser jeg frem til å prøve og komme igjennom et hagemål.

    Alt i alt har det vært en veldig fin lørdag. Men godt var det å kunne slippe alle tankene som presser seg over skuldrene om dagen ut i skogens natur. Bare være der. Helt alene. La bekymringene suse fritt for en gang skyld, før man må ned på bakken igjen å ta tak i dem.
     


     


     

  • Publisert: 20.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HELGEN BLE MØTT AV

  • Publisert: 19.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter gårsdagens nedtur hvor energien var på bånn i en sliten kropp, var det en overraskende stemning da det viste seg at det var fredag da jeg kvikket opp øynene. Jeg følte jeg var så klar for en ny dag, i motsetning til dagen før. Og det viste seg også at det skulle bli en fin dag nok en gang!

    Med et par fine arbeidsdager etter den store feiringen, kan vi nå ta en velfortjent helg. Innerst inne kunne jeg kanskje tenkt meg å bli værende igjen på jobb, sammen med de flotte menneskene jeg har rundt meg og den fine leken med barna. Akkurat nå hadde det vært noe, men innerst inne er det veldig deilig med fri.

    På vei hjemover kunne jeg ikke la være å slå av en liten avskjedsprat med noen av barna. De hadde oppdaget og fått tak i en plante som vokste på utsiden av gjerdet. De konkluderte med at det lignet på brennesle, men det gjorde ikke vondt når de tok på den. Så det måtte være en annen type plante, men som vi ikke hadde noe navn på.

    En flott uke har det vært, og rykte sier at det skal bli enda bedre når finværet skal komme i helgen. Ingenting er bedre enn det, og etter en flott start på denne måneden, men hvor det dalte ned etterpå, gjør det ingenting om varmen kommer tilbake. Det er jo så fantastisk når solen og varmen er på besøk.

    Dermed ønsker jeg dere alle en kjempefin helg, hvor dere må nyte den fullt ut. For av erfaring, og veldig overraskende, så forsvinner den på et blunk. Hva helgen har å by på - det får vi se. Men helgen ble møtt av denne karen her da jeg kom hjem fra jobb. Satt der så stille og fredelig, så kunne ikke unngå å ta noen portrettbilder av han.
     


     


     


     


     


     


     

    Han bare sto der. Helt stille. Helt alene.

  • Publisert: 19.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • DAGEN DERPÅ

  • Publisert: 18.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Selv med en festdag hvor alt gikk stille for seg, så hadde jeg så mye energi i kroppen da jeg hadde planer om å finne puta og ta kvelden i går. Energien var høyere oppe enn vanlig, og i mitt hodet svirret det fullt av tanker. Jeg trodde aldri jeg skulle få sove, og rakettene fra byen hørtes helt hjem. Men før jeg visste ordet av det var jeg langt inne i drømmeland.

    Det ble derfor litt som en dagen derpå i dag, hvor jeg så sårt hadde trengt en fridag. Jeg vet at det ikke bare er meg som tenker det samme, men jeg hadde faktisk ikke lyst til å stå opp i dag. Derfor var blikket mitt og kroppen fullstendig sliten, noe som dere kan se over her, da jeg skulle komme meg avgårde til jobb.

    Ikke nok med mye fest og moro for veldig mange i går. I dag var det nemlig tur som sto på ukeplanen da jeg kom på jobb. Jeg visste selvfølgelig om dette, og på forhånd gledet jeg meg til det. På hele turen til Ilene våtmarkssenter med barna prøvde jeg så godt jeg kunne med å engasjere meg og virke kvikk nok til henge med. 



     


     


     

    Jeg vil jo si at vi var veldig heldige med været, selv om det ikke var strålende sol. En interessant og spennende dag har det vært, og ikke minst fin. Men da jeg kom hjem fra jobb i ettermiddag kjente jeg virkelig hvor mye som har skjedd på bare disse to dagene. Jeg er tappet for energi av en merkelig grunn, så denne kvelden skal brukes til å samle krefter igjen for å komme seg igjennom morgendagen før det endelig er helg.

  • Publisert: 18.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ÅRETS 17. MAI-FEIRING

  • Publisert: 17.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvert år legger jeg meg med små øyenstikker i magen, og neste morgen våkner jeg med sommerfugler i magen. Du vet de følelsene man får før det store skal skje, og jeg har alltid hatt det hver gang. Men i år våknet jeg opp til om at det skulle være en helt vanlig dag. Nesten i hvert fall.

    Jeg glimtet til med øynene, akkurat rett før den store salutten på markeringen av den store dagen. Klokken åtte i dag tidlig gikk startskuddet oppe på Slottsfjellet, noe som jeg hører helt hjem i mitt eget hus. Og så var dagen i gang etter at jeg hadde ligget og slumret.

    I og med at det ikke lenger blir store festen lenger for denne markeringdagen, ble årets 17. mai-feiring ganske så stille og rolig. Jeg kunne dratt og sett på det store bytoget, men ikke akkurat like kult å stå der helt alene i flokken. Derfor brukte jeg formiddagen til å ordne meg litt ekstra og bare nyte dagen.
     


     


     

    Midt på dagen ble det en hyggelig brunsj, hvor vi også hadde invitert bestefar. Det ble disket opp med både rundstykker, eggerøre, laks, grønnsaker av forskjellige sorter og annet godt. Jeg ble i hvert fall mett, og skal ikke se bort ifra at det var flere mager som ble fulle.
     


     


     


     


     


     

    Dagen har gått sin gang, og i ettermiddag fikk vi også litt besøk av andre familiemedlemmer. Veldig koselig, og tradisjonens tro når kusine på fem år kommer på besøk er å ta en tur ut til kaninen for å gi litt mat. Det har vel skjedd så og si hver gang, også må det bli litt tegning. Kommer ikke unna med det heller. Men koselig er det.

    Så alt i alt har det vært en fin nasjonaldag, selv om det ikke har blitt sett på tog i byen. Disse tradisjonene av slike dager er ikke fullt så like morsomt eller spennende som det var da jeg var yngre, men vi koser oss for det. I kveld blir det blant annet enda mer god mat på bordet. Håper dere har hatt en minst like fin dag som meg, om ikke enda bedre. Gratulerer med dagen, alle sammen!

  • Publisert: 17.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG OPPDAGET NOE PÅ NETTET

  • Publisert: 16.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet den kjærligheten du får når du er ferdig på jobb, men heller får barn hengende rundt halsen på deg? Da kan du ikke annet enn å gi tilbake til de søte og herlige kroppene som bare vil ha masse kos. Og det skulle ikke så mye til før jeg hadde fått en stor dose med masse glede. Ferdig var jeg for dagen, men tok meg tid til å bare nyte øyeblikket. Hadde jeg ikke kastet inn håndkle til slutt, så hadde jeg vel sittet der enda med de fantastiske barna, som ikke ville at jeg skulle gå.

    For tiden har jeg mange tanker på hjertet, men i dag tenkte jeg å dra frem et av dem. Jeg hadde fått i meg litt middag og slengt meg på senga etter at jeg kom hjem fra jobb i går. Kroppen var sliten, men den kviknet fort til igjen da jeg oppdaget noe på nettet. Det er utrolig hva man finner, og attpåtil hva som gjemmer seg på sosiale medier.
     


     

    Over her var det jeg fant frem som det viste seg at jeg trengte. Det var et type forsøk - et forsøk som virket interessant å se om man fikk til selv. Jeg rotet i skapene for å se om vi hadde det jeg trengte, og endte derfor opp med vann, olje, glass og litt konditorfarge.

    En liten dose med vann ble fylt i et glass, og dette er spennende for andre å prøve hjemme. Var egentlig ikke så vanskelig, bare man har det man trenger. En slump med olje fikk også fylle glasset, og dermed kunne man se at væskene delte hverandre - at de lå oppå hverandre.
     


     


     

    Spørsmålet var om jeg virkelig skulle få det til, det som jeg hadde sett. Ville jeg klare det, eller ville det gå helt på trynet? Det sto også at det skulle være "brustablett" med i bildet også, men ettersom jeg ikke fant noe ordentlig tablett som bruset, så visste jeg ikke om jeg skulle klare det likevel. Ikke før jeg testet ut med vasketablett som man bruker til oppvaskmaskinen. Det gjorde susen det også. (I ettertid kom tanken at kanskje bakepulver kunne være en erstatter også?)



     

    For at motivet og forsøket ikke skulle bli så vassent - at det skulle bli mer liv i leieren, tilsatt jeg noen dråper med konditorfarge. Det var spennende å se reaksjonen, og jeg vil jo si at jeg delvis, og kanskje litt mer, fikk det til. Så om du har lyst på litt "liv og røre" en kveld, så er dette noe du kan teste ut.
     


     


     

  • Publisert: 16.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG HAR IKKE NOE VALG

  • Publisert: 15.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Med litt musikk i ørene og all motivasjon på noe helt annet må jeg faktisk fortsette. Jeg skulle gjerne klemt inn en liten hvil sånn tidlig på kvelden, ettersom jeg trodde jeg aldri skulle få sove da jeg la meg i går. Det var masse forstyrrelser som svirret rundt i mitt hodet, og jeg holdt på å bli gal.

    Om det skyldes at noe kanskje er på gang, om fremtiden er usikker, om jeg er litt lei eller det er følelser, det vet jeg ikke. Jobbe må jeg uansett, for jeg har ikke noe valg. Kan jo legge hele oppgaven til side og blåse bort alle ord som er skrevet. Men gode resultater vil jeg da ikke få, og det blir enda mer jobb på ekstra kort tid.

    Det er også litt skummelt å vente på svar. Det å vite at man ikke vet når det skjer er en ekkel følelse, selv om jeg er flink til å holde det litt på avstand og konsentrere meg om det jeg skal i arbeidslivet. Men nå kan jeg kjenne at det smyger seg sakte men sikkert oppover ryggraden, og jeg skal bli så glad når alt er overstått!

    Jeg skulle bare ønske at jeg fant den riktige veien da jeg var femten år. Og hvem av femtenåringene er det som egentlig vet hva de vil bli? Hva de vil drive med store deler, eller resten av livet sitt? Jeg visste ikke det, og valgte videregående ut av interesse jeg hadde. Det var først som 18-åring jeg fant ut hva jeg virkelig ville.

    Så her i kveld blir det litt mer jobbing med oppgaveskrivingen, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Antall sider har i hvert fall økt siden før helgen, og ordene er mange. Selv om det kommer til å bli flere. Men er det noen som vet hvor lang en fagprøveoppgave i barne- og ungdomsarbeiderfaget skal være? Hvor mye skrev du, om det er noen fagarbeidere innom og leser?

  • Publisert: 15.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KONTRAKT PÅ EN KORTTIDSLEIE?

  • Publisert: 14.05.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • Med en stille og rolig morgen for denne dagen, kunne det ikke blitt en mer fredfull dag. Skulle gjerne drømt meg bort og gått langt inn i de fjerneste drømmene jeg har. Sovet hele dagen og laget de fineste drømmene for fremtiden. Men det å sove så lenge som til over tolv er jeg ikke kjent for, så morgen startet i ti-tiden for min del.

    De siste dagene nå har vært grå. Jeg har savnet og sitte ute i varmen, og solen har ikke vært like mye fremme som jeg hadde håpet på. Så nå ser jeg frem til at finværet skal komme tilbake, og forhåpentligvis bikinien bli tatt frem igjen. For det eneste jeg vil nå, det er å få sommeren på besøk. Og ikke minst litt ferie.

    Likevel skulle jeg få oppdage noe helt spesielt i år også. Kanskje ikke så spesielt for dere, men for meg er det koselig å se liv i leieren. Hvis vi ser tilbake så langt som da jeg gikk på ungdomskolen, når jeg bare var fjorten, femten år. For det var da jeg laget denne kassen. Den såkalte standard fuglekassen.
     


     

    Både i fjor og et par år før så visste jeg ikke helt hvor jeg skulle gjøre av den. Planen etter at den ble laget, for snart åtte år siden, var å få hengt den høyt opp i et tre. Men for å si det rett ut - jeg kom aldri så langt. Den sto veldig lenge inne på rommet mitt, men etter hvert fikk jeg den ut til slutt. Da fikk den henge fint på husveggen, rett ved siden av terrassedøren.

    Men hvem av fuglene vil flytte inn der da? Bo rett ved siden av en dør hvor det flyr mennesker ut og inn, og på en terrasse hvor det er mange folk som oppholder seg? Jeg hadde ikke særlig trua på at det kom til å flytte inn en familien der, med den beliggenheten. Men uansett hvor lite sannsynlig dette kunne være, så overrasket det en dag hvor det var full fest i fuglekassen.

    Et par somre fikk vi besøk av bitte små fugleunger som pep store deler av dagen fordi de var sultne. Moren fløy ut og inn av kassen og fikk maten de stakkars små. Men i år orket ikke jeg dette spetakkelet, og tror heller ikke at de andre her i huset orket å høre på det. Så da sommeren var over og fuglefamilien hadde forlatt redet, ble denne kassen flyttet til et helt annet sted.

    I flere måneder har det bitte lille huset stått her på stigen bak i hagen. Og det er vel ingen fugler som vil bo der, hvor huset står på skakke og kan ramle ned når som helst. Men om tankene stemmer, det vet jeg ikke helt.

    Jeg var på vei ut til kaninen som har sin plass og sitt eget bur. Fuglekassen sto tilfeldigvis da rett ved siden av, og i det jeg runder av svingen så oppdager jeg noe. Jeg fikk ikke med meg det hele, men det så ut til at en fugl hadde vært borte ved kassen. Jeg sto stille og gjemte meg bak hjørnet, i håp om at den lille fuglen ikke skulle se meg.

    Det så ut til at han var nysgjerrig på den lille boligen. Kanskje han ville legge inn et bud og sette inn noen møbler? Kanskje signere en kontrakt på en korttidsleie for å legge egg? Ikke vet jeg, så om det er noe på gang så skal jeg følge med.

    Deretter fant jeg frem kamerautstyret. Stelte meg opp i skjul for ikke å trigge eller skremme fuglen som holdt på frem og tilbake på dette stedet. Noe vondt ville jeg ikke gjøre, og skremme den snille blåmeisen hadde jeg heller ikke lyst til. Bare et par meter bortenfor kassen som står mot veggen så står uteburet til kaninen. Her ble han stående og trippe bortover, og visste kanskje ikke helt hva han skulle gjøre.

    For ikke å lage et stort nummer ut av det, og kanskje virke som et troll, lot jeg han være og kom meg bort fra stedet. Nå flyr han kanskje frem og tilbake til kassen igjen, og kanskje snakker med sin lille fuglefamilie for å videreformidle at han har funnet en bolig? Riktig sikker er jeg ikke, så blir spennende å følge med fremover.
     


     


     

  • Publisert: 14.05.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG ER SÅ LEI

  • Publisert: 13.05.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du skulle bare visst hvor mange tanker som går igjennom det hodet jeg har fått utdelt. Du skulle bare visst hvordan det så ut på innsiden. Jeg føler et helt kaos som er på vei til å gjøre et utbrudd - et utbrudd som består av flere frustrasjoner. 

    Snart nærmer den store festdagen seg, en dag hvor jeg verken har planer eller annet som står på skjemaet. Listen er i hvert fall helt tom for øyeblikket, og hva som skjer på 17. mai er det bare å vente og se. Men en ting er i hvert fall sikkert mot de neste dagene, og det er at det må jobbes.

    Riktig nok er det jobb hver eneste uke, hvor jeg koser meg og nyter dagene jeg får sammen med barna. Men utenom dette har jeg også en annen jobb. En skrivejobb hvor masse skal planlegges. Flere hundre ord er blitt skrevet - ja godt over tusen også. Og flere skal det bli.
     


     

    Du skulle bare visst. Arbeidet for planleggingen høres så enkel ut, og det som skjer i hverdagen på jobb er jo ikke noe vanskelig å skrive om. Men når jeg nå må sitte nok en gang og prøve og forberede meg så godt jeg kan, for ikke å sitte med alt for mye på selve dagen, da skal plutselig alt stoppe opp.

    Jeg er så lei! Bare tanken på å åpne oppgavene for å jobbe meg videre med dem er et slit. Det å finne de riktige ordene som må være med, i tillegg til ikke å gjøre det for vanskelig for meg selv - det er ikke bestandig så lett. Lite jobbing har det blitt de siste ukene, og kanskje litt for lite den siste måneden også.

    Et ønske var om jeg fikk en skikkelig levende ball som jeg klarte å holde i luften lenge nok. En ball som bare lot ordene komme rennende frem og i riktig rekkefølge på skjemaene. Også er det viktig å dra inn teorien når man planlegger, og når det skal gjennomføres. Det er så mye å tenke på, og av denne tenkingen blir jeg gal.

    Jeg kan si at jeg virkelig gleder meg til alt er over, og at jeg kan sitte igjen og være lykkelig over all jobbingen jeg har lagt i det. I ettermiddag har jeg faktisk klart å komme meg litt videre på skrivingen i hvert fall, men langt ifra så mye som jeg hadde ønsket. Er jeg redd for ikke at det skal være bra nok? Har jeg fått med meg det viktigste? Og hvor langt skal det egentlig være?

    Mitt store ønske er å komme i mål, og jeg vet det kommer til å gå bra - selv om jeg kanskje ikke føler det like mye. Eller, jeg vet jo at alt ordner seg. Det er bare stort og kanskje litt overraskende skummelt og skulle gå igjennom en slik "alvorlig" prøve. Jeg har jo hørt at det har gått bra med mange andre, så hvorfor skulle det ikke gå bra med meg? 

    De gangen jeg har satt meg ned tidligere med oppgavene for å jobbe, så har jeg fått unna en del setninger og avsnitt. Plottet inn litt ord her og der i ettertid, men er fortsatt noe som står igjen. Nå som ting kanskje kan begynne og nærme seg, og jobbingen og alle tankene har gått over en så lang tid, så begynner jeg å bli lei. Lei og sliten av denne jobbingen.

  • Publisert: 13.05.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SELVPLEIE PÅ MENYEN

  • Publisert: 12.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Denne uken startet ikke på sitt beste, og jeg ble syk på bare et blunk. Heldigvis gikk dette fort over og jeg har ikke vært mer dårlig. Likevel har jeg hatt en fin uke på jobb, og nå sitter jeg her hvor det plutselig har blitt helg. Syns ikke det var mange dager siden sist med fri, og også denne helgen skal timene med fri nytes!

    Ute er det fortsatt lyst, og i kveld er det bare fine programmer på tv-skjermen. God middag skal bli dandert på tallerkenen, og jeg skal rett og slett bare ta det med ro. Jeg hadde vel egentlig ikke stort å dele, og som jeg hadde på hjertet. Derfor stakk jeg den lille snuten innom for å ønske dere en god helg. Nå står litt selvpleie på menyen, og føttene skal få en skikkelig rens. God helg til dere alle sammen!
     

  • Publisert: 12.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • FASCINERT AV DEM

  • Publisert: 11.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Med en gråværsdag og vått gress er det kanskje større sjanse for at disse krypene kommer til? Det som er helt sikkert er at dem komme frem på våren, men også utover sommeren. De dukker opp av ulike lengder, og er både korte og lange.

    Interessen for denne øglen - ja, for det er faktisk en øgle uten bein, og ikke en slange sånn som mange tror - er stor hos meg. Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av stålorm. Jeg har vært fascinert av dem, men også andre dyr og småkryp. 



     

    Flere sommere etter hverandre var det like morsomt å legge ut feller i hagen. Like spennende var det å sjekke dem hver eneste dag, og gjerne opp til flere ganger om dagen. Det var aldri noen nedtur om det ikke fantes liv under platene som lagde ly og varme under seg, for jeg visste at det alltid ville komme "slanger" dit.

    Jeg husker spesielt en dag. Jeg tror det må ha vært i fjor, sommeren tjueseksten. Jeg tok turen ut for å ta en titt om det var noe i fellene, akkurat sånn som jeg gjorde dagen før og dagen etter. Jeg sjekket den ene først, men der var det bare maur og annet kryp. Den andre var det kanskje en bille og noen andre vesener, men i den tredje lå storfangsten.

    Der lå han! En bred og lang "slange" hadde søkt husly under den store fellen. Av den store reaksjonen jeg fikk tok jeg tak i den, men det viste seg at han var for sjapp. Når ormer og slanger blir redde kaster dem halen, og dette gjør dem for at rovdyr og andre dyr skal ha fokus og jage mot halen som spreller litt i ettertid når de har kastet den fra seg. Dette er deres mulighet til å komme seg unna uten og bli spist.

    Men der sto jeg - med en haletupp som sprellet etter å ha blitt kastet fra seg. Jeg begynte å studere den nærmere, og det var da jeg fikk en klump i magen og en nervøs uro over meg. Dette kunne jo ikke være det jeg først antok at det kunne være!

    Der sto jeg med en stor bit av en hale i hånden. Og ikke nok med det, for midt på var det en strek som så ut til å være hakkete. Noe sånt mønster som hoggormen har. Det kunne vel ikke være en hoggorm som hadde søkt varme i hagen min? Jeg måtte studere den enda mer, og jo mer jeg så på den gikk det kanskje opp for meg at det ikke var en stålorm som hadde vært på besøk.

    Hadde jeg bare fått tak i den hadde den vært enormt stor. Jeg er ikke sånn veldig god på å beregne lengde, men den må ha vært godt over tredve centimeter. Kanskje opp mot femti-seksti, om ikke mer. Skulle gjerne fått kloa fatt i den for å ha funnet ut av det. Husker også at jeg ble litt redd for å sjekke fellene resten av den sommeren. Tenk om det plutselig lå en skummel orm der? Men jeg klarte ikke å ligge unna for det.

    Visste du forresten at stålormen lukter seg frem med tungen?


    Det er ikke hver gang jeg fotograferer disse dyrene når jeg finner dem, og de pleier å bli sluppet fri igjen, hvis ikke jeg har dem i en kasse i et par dager. Men de gangene jeg finner frem kamera tar jeg som oftest veldig mange bilder. Jeg er alltid på jakt etter et fint bilde hvor dem stikker tungene sine ut, og den jeg fant i går klarte nesten ikke å ha tungen sin inne. Han var nysgjerrige på omgivelsene og luktet seg frem.

  • Publisert: 11.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • FOR ÅTTE ÅR SIDEN

  • Publisert: 09.05.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • .
     

    Jeg kan innrømme at jeg så smått kan begynne å glemme. Etter noen år husket jeg alt etter punkt og prikk av det som skjedde den dagen for åtte år siden. Den store dagen var kommet, 9. mai 2009, og jeg hadde vært igjennom kurs i en tre måneders tid. 

    På den tiden da jeg skulle konfirmeres var det mange som startet forberedelsene mye tidligere, hvor det var flere som valgte å ta kristelig konfirmasjon. Selv om jeg bare var fjorten år klarte jeg å ta egne valg. Mange av mine daværende venner konfirmerte seg i kirken, mens jeg som ikke er den typen gikk for borgelig konfirmasjon.
     


     

    Seremonien foregikk på Oseberg Kulturhus, og det var et veldig fint opplegg og en vellykket dag. Jeg fikk lov til å ta med noen av gjestene mine og familien inn på selve "dåpen", og etterpå ble det fest i stuen her hjemme hvor alt av møbler var tømt og langbord var satt opp.

    I ettertid kan jeg ikke helt skjønne hvordan vi klarte å presse alle inn i det ene rommet, noe vi også fikk gjort med lillebrors konfirmasjon også. Men da twinsa hadde sin store dag akkurat seks år etter, da lot vi oss ikke lure av å tømme stuen en gang til og hadde derfor festen i andre lokaler.
     


     

    Nå sitter jeg her, åtte år etter og ser tilbake på bildene jeg finner fra min egen konfirmasjon. Tenker på minnene som jeg da fikk, og hvor mange minner jeg fortsatt kan få. Men at det har gått så mange år siden den tid, det er litt uvirkelig. Årene har gått så innmari fort.
     


     

  • Publisert: 09.05.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • NÅR DU PLUTSELIG BLIR DÅRLIG

  • Publisert: 08.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I utgangspunktet var jeg veldig klar for en ny og spennende uke. Dager hvor jeg kunne kose meg og nyte hverdagen opp i alt stresset som foregår oppi hodet mitt. Jeg følte meg litt uvel, men trodde det kanskje kom av at jeg var så sliten eller sulten. 

    Men når du plutselig blir dårlig kan du ikke være forberedt. Mat var noe av det siste som fristet, men jeg måtte få i meg litt næring bare for å ha noe i den stakkars magen. Men nå ligger jeg her, i et håp om at formen ikke skal forverre seg. For øyeblikket er den fin, men man vet aldri hvor fort det kan snu igjen. Håper bare at det går den riktige veien.

  • Publisert: 08.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • FEST HOS KALAS

  • Publisert: 07.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • For allerede en uke siden var vi innom den aller siste dagen av den fjerde måneden. Både jeg og sikkert mange andre var klare for å komme i gang med en ny og fin tid som var i vente, og jeg var i hvert fall klar. 

    Med et vær som var på topp i går kunne jeg fortelle dere at jeg hadde veldig lyst til å ta meg en tur innom Tønsberg Messen. Jeg har sett på listen over artister som kommer dit i år, og dette var noe jeg ikke ville gå glipp av. 

    Derfor kastet jeg meg ut i det og fikk med meg et show jeg hadde sett frem til på forhånd. Jeg gledet meg masse til å få med meg en fest hos Kalas, og har alltid hørt på sangene han har kommet ut med. Jeg syns han er flink, og mange av låtene er fengende. Han har også nylig kommet ut med låten "Gjøre ingenting" - en sang som har gått igjen og igjen over høyttaleren. 
     

    God, god sommer. Ved brygga vil vi ses igjen, ring meg når du kommer hjem.


    Men hvordan var konserten egentlig? Ja, det var en del, eller veldig mange mennesker der. Jeg var ikke den eneste som ville få med meg innslagene han kom med. Før han kom ut på scenen hadde jeg sett for meg flotte bilder av hvordan det kom til å bli, og de de bildene stemte ikke helt i ettertid.

    Under underholdningen som jeg fikk, som var egentlig veldig flott, var høyden min en liten ulempe. Jeg så ikke alt like godt som jeg hadde ønsket. Om alle hadde sittet på bakken hadde det vært mye lettere å få et bedre blikk ned mot scenene. Mange barn satt på skuldrene til sine foreldre, og dette var også med på å forhindre innsynet ned på den store plattingen hvor artisten sto.

    Men jeg klager ikke. Jeg er fornøyd at jeg tok turen opp for å få med meg musikken hans live. Det var god stemning blant publikum, og bakken i messeamfiet var nesten helt fult. Det ble sagt utover høyttaleren at Kalas trekte noen flere mennesker til scenen, enn det Katastrofe gjorde dagen før. 

    Uansett ble det fest hos Kalas, og jeg vet at jeg har veldig lyst til å dra tilbake en dag til uka for å få med meg enda en artist. Om det blir, eller hvem jeg vil få med meg - da er det bare å følge med videre!

  • Publisert: 07.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVERT ENESTE

  • Publisert: 06.05.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvem skulle tro at lyset var så skarpt da jeg glippet til med øyelokkene? Hvem skulle tro at solen skinte og viste sin glede da jeg tittet ut av vinduet? Og hvem skulle tro at det hele skulle bli en så fantastisk dag?

    Jeg nyter hvert eneste sekund, hvert eneste minutt og hver eneste time jeg kan få tilbringe ute i finværet. Gradestokken er høyt oppe i dag også, og jeg er så glad. Om vi spoler tilbake for en uke siden syklet jeg avgårde til jobb - med snø som pistret mot ansiktet.

    Siden den gang har vi bare vært heldig, og sommeren er her på besøk enda. Det lover godt, for om oppholdet fortsetter slik kommer det til å bli en opplevelse for kvelden. Jeg kaster meg nemlig utenfor stupet for å lage nye minner. Nye minner som skal bli med meg videre i livet, og hvert eneste blikk setter spor. Nyt dagen og ha en fantastisk kveld!

  • Publisert: 06.05.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DEN BLEIKE KROPPEN

  • Publisert: 05.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er nesten ikke til å tro, men sommersolen skinner i dag også. Jeg blir så glad når det virkelig er fint vær, og jeg kunne ikke hatt et større smil om munnen da jeg våknet opp og det lyste opp på hele rommet. Sommerfølelsen begynte så smått og komme, og deilig var det å kunne klare og gå i bare armer på jobb. Åå, som jeg ser frem til denne sesongen.



     

    Selv om dagene går og jeg begynner å tenke mer og mer på det store som skal skje en eller annen gang, prøve og holde det litt i bakhånd likevel. Nå har jeg ikke skrevet et eneste ord på oppgaven på fire dager, og planer tidligere i uka var at jeg i dag skulle sette meg ned for å komme meg et hakk videre.



     

    Men når været er på topp sånn som det er nå kan jeg ikke annet enn å flytte meg ut for å nyte det lille jeg får av solen denne ettermiddagen. Den forsvinner fort bak trærne og den store høyblokken, så da gjør jeg alt for å slikke litt sol på den bleike kroppen.
     


     

    Ellers vet jeg ikke helt hvordan kvelden blir enda. Har veldig lyst til å dra en tur innom Tønsberg Messen for å få med meg et lite show. Få litt underholdning og kanskje komme i stemning. Men får se hva det blir. Jeg vet i hvert fall at jeg må en tur dit i morgen, for da står selveste Kalas på scenen. Hadde vært moro å fått med seg et show med han. Nyt solen og kos dere masse - det skal i hvert fall jeg!
     

  • Publisert: 05.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG DRO FREM BIKINIEN

  • Publisert: 04.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Når det har vært en sånn dag som man ikke kan klage på - da skal man ikke klage! Å våkne opp til sol, samtidig å sitte her i kveld med solen ute, det er helt fantastisk. På arbeid i går gikk faktisk vinterdressen bokstavelig talt i søpla. Den gode barnehagedressen som har holdt meg varm i hele vinter, men også våren, og som var så godt brukt at hele den ene siden var revnet helt opp. Så nå kan søppelbilen bare hente den. Jeg vil ikke ha den lenger!
     


     

    En hel dag hvor jeg har tilbrakt store deler av min tid ute, hadde jeg ikke hjertet til å la meg sitte inne i ettermiddag når skuldrene hadde fått senket seg. Det beste var om jeg hadde gjort som jeg egentlig skulle. Oppgaveforberedelser må jeg fortsette med, men ikke i dag.

    Nå som solen var her og varmet den bleke kroppen min kunne jeg ikke unngå å smake på den andre sommersmaken. Jeg dro frem bikinien for aller første gang i år! Buksa ble kastet av, og der satt jeg og brukte min ettermiddag ute i solen. Hvor fantastisk er ikke det? 
     


     

    Å, sånn som jeg gleder meg til denne sommeren. I år ønsker jeg meg en sommer med masse sol og mye varme. Et ønske er om å bli brun på den bleke huden. Jeg er ikke den som blir brun så fort - eller, jeg blir brun, men fargen holder seg ikke like godt etterpå. Så det beste med sommeren er å se brunfargen komme.
     


     

    Og skulle du sett? Etter å ha kost seg i solen en times tid hadde fargen allerede kommet. En annen farge enn den hvite huden hadde vist sine små spor på det lille jeg hadde sittet ute. Når solen flasher opp byen og varmer den hvite kroppen - trenger flere sånne dager!

  • Publisert: 04.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG GLEMTE DEM I PRØVEROMMET

  • Publisert: 03.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg våknet i dag tidlig, og egentlig skulle ønske at jeg kunne sove videre, visste jeg ikke at dagen skulle bli sånn som dette. En ting var i hvert fall sikkert - det var at jeg måtte på jobb. Være sammen med en flokk med fantastiske barn, attpåtil få et fantastisk vær over det hele!

    Men nok snakk om det. Det var en helt annen grunn til at jeg stakk turen innom her for å skrive til dere i dag. Da jeg skulle kle på meg i dag tidlig fant jeg virkelig ikke det jeg så for meg at jeg skulle ha på meg. Jeg går ikke med hva som helst på jobben i barnehagen, og etter at klesskapet ble gått over i helgen og mye ble kastet, satt jeg plutselig der med veldig lite klær igjen.

    Overdelskurven med gensere var så skrapet at det bare fantes noen få plagg som jeg kunne veksle på i løpet av en uke. Det syns jeg var litt snaut, så i dag klarte jeg ikke å la være. Rett hjem fra jobb var det å slenge fra seg tingene, for så å komme seg avgårde til byen. Helt alene!

    For å være ærlig hater jeg å dra til byen alene. Eller jeg liker det ikke. Jeg er ikke redd for det eller noe sånt, men liker å ha med meg litt selskap når jeg skal vandre rundt i butikkene for å kikke. Men ikke i dag. Denne gangen var det noe av det herligste jeg kunne tenke meg. Det var helt fantastisk å gå rundt i butikkene helt alene.

    Å være i byen rundt halv fem på en ettermiddag, og det midt i uka, kunne ikke blitt mer perfekt. Det var så lite mennesker å se på denne tiden at jeg nesten kunne valse meg gjennom kjøpesenteret. Det var stor forskjell på køen i kassen, enn det pleier å være på en hektisk lørdag på det verste. 

    Jeg følte jeg var ordentlig på kjøpsfronten, og kom hjem med flere poser med klær. For å være på den sikre siden om at alt passet måtte jeg prøve klærne også. Nå vet jeg hvilken størrelse jeg bruker, men det kan være små forskjeller på noen plagg. 

    Rett før jeg skulle tenke og komme meg hjemover oppdaget jeg en kjempekrise. En krise som var så stor at jeg ikke kunne dra hjem igjen før jeg hadde funnet et par nye. De fine solbrillene mine som jeg er avhengig av var blitt borte. Jeg glemte dem i prøverommet, og da jeg gikk tilbake i noen av de butikkene jeg hadde vært fant jeg dem ikke.

    Jeg er helt sikker på at dem hang i et av rommene i den butikken jeg valgte å ikke gå innom. Jeg orket ikke å gå de siste skrittene for å finne dem. Flere av de faste kjedene fikk en snartur av meg, men jeg fant ingen solbriller som jeg likte. Jeg kjøper ikke hva som helst, og jeg syns dem må være i min smak.

    Jeg så på flere brune par av briller, for det er den brune tonene jeg liker best. Uheldigvis fant jeg ingen jeg likte i noe brunt. Jeg ble litt skuffet, men kunne likevel ikke dra hjemover uten å ha kjøpt meg et par nye. I nødens tilfelle fant jeg det endelig. Brillene var i min stil, og de var akkurat i underkant av greie nok til å ta dem med. Så med ny klær i skapet, ble det også et par nye solbriller på hodet.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 03.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • ALLE HAR ULIK SMAK

  • Publisert: 02.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en så flott dag som dette her er jeg ikke i tvil. Smaken på denne sommeren er helt fantastisk, og allerede før de grusomme lydene av alarmer skulle vekke meg, våknet jeg før tiden av fuglesang utenfor soveromsvinduet. Tenk det - idyllisk å våkne opp til nydelig måkeskrik og kjenne lyset varme igjennom vinduet mellom persienna. 

    Men det er ikke bare fuglene som inspirere mine sangører om dagen. Jeg har aldri vært noe musikalsk av meg, selv om jeg likte å synge singstar i mine yngre ungdomsår. Kan gjerne synge for meg selv - inni hodet mitt. Men å lede et kor og være forsanger, der er jeg ikke. 

    Å synge selv gjør jeg svært lite. I hvert fall ikke hvis andre hører meg. Jeg er mye flinkere til å lytte. Høre på musikken av den fine teksten og den flotte melodien. Det er så mange fantastiske sanger jeg har hørt opp gjennom min tid. Noen hører du kanskje et par ganger, mens andre hitter kan gå igjen og igjen. 

    Derfor tenkte jeg å komme med noen sangtips som jeg hører mye på akkurat i dette øyeblikket. Kanskje får du en smakebit på hva jeg liker å høre på av musikk. Kanskje får du nye låter som favoritter? Eller kanskje vi liker å høre på det samme? Ikke vet jeg, for det jeg vet er at alle har ulik smak når det kommer til musikk. Her er noen sanger av mange.
     


     


     


     

  • Publisert: 02.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • KANINKOS OG 1. MAI

  • Publisert: 01.05.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvor dette året blir av. Den fjerde måneden er forbi, og vi er nå gått over i en måned som venter mye spenning. En måned som kan ønske sommeren velkommen om ikke så lenge. En måned som forventer mye jobbing fra min side, selv om det er hoppet inn noen fridager til å ta en pause. 

    En måned hvor en av dagene inneholder nasjonaldagen med feiring, og ellers tar man det som det kommer. Årets april har vært veldig fin, og satser på at det fortsetter. Mye jobbing og forberedelser har blitt gjort, og nå venter det bare enda mere. 

    Årets siste aprildag endte med kaninkos. Den lille tassen som er blitt en stor 4-åring har alltid hatt lyst til å ligge helt for seg selv. Ligget helt stille og ikke vært interessert i verken mat eller leker som han har hatt foran seg. Men i går var han en helt annen kanin. Jeg kjente han nesten ikke igjen.



     

    Han viste stor interesse for lek, og hoppet opp og ned og ville bare ha kaninkos. Og det rare av alt - når jeg gikk avgårde så kom han etter. Jeg fikk med andre ord ikke være i fred, og det eneste han ville var å få oppmerksomhet. 

     

    Sjarmøren som skal være klistret til deg konstant. Dette blikket fikk jeg da jeg gikk. "Går du fra meg?"
  • Publisert: 01.05.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 21 kommentarer
  • STARTET MED ETT PLAGG I BUNKEN

  • Publisert: 30.04.2017, 12:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Da var det gjort. Helgen hadde så vidt kommet i gang og jeg hadde ikke vært hjemme i mange timer før alt lå strødd rundt på gulvet. Klærne fra kleshengere og kurver var kastet ut, og foran meg lå en jobb hvor jeg måtte gå igjennom. Heldigvis er denne jobben gjort mange ganger før, så ukjent for hva som venter er den aldri.

    Denne gangen fikk jeg hjelp av lillesøster. Hadde det ikke vært for at jeg klarte og sette ned en fot i bakken, hadde jeg til slutt sittet igjen med enda mindre klær. Vi søstrene har ikke helt den samme klessmaken, og hadde det vært opp til min søster hadde jeg vel hatt tre bukser, en genser, fire topper og to kjoler.

    Nå vet jeg i hvert fall at garderoben min virkelig må oppgraderes. I det minste må jeg gå til innkjøp av noe nytt. For å sitte med så lite klær som jeg har nå har jeg ikke så mye å velge i mellom. 
     


     

    For denne haugen startet med ett plagg i bunken sin. Til og med den eneste joggebuksen måtte vekk, og det skjønner jeg vel egentlig - for den begynte å bli litt liten. Jeg får jakte på en ny kosebukse, og med tiden nærmer det seg også salg i byen og på andre klesbutikker. Så da kan jeg være så heldig å finne nye og fine klær til en billigere penge.

    Men enn så lenge får jeg nok klare meg med de få plaggene jeg nå sitter igjen med. Husker en gang for to år side da jeg tok en skikkelig storhandel på klesfronten. Lillesøster var da med, og det å ha med henne til byen for å finne klær til meg en i det farligste laget. Det var ikke får poser som ble med meg hjem!
     

    Storshoppingen, April 2015

     

  • Publisert: 30.04.2017, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • IKKE HELT MEG

  • Publisert: 29.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Denne dagen har gått i ett, og i disse tider har jeg begynt å ta et røsk i de få skapene jeg har som inneholder klær. Jeg kommer kanskje tilbake til dette senere, men i kveld var jeg innom for å vise dere noe.

    I mine planer denne lørdagen hadde jeg ikke plottet inn akkurat dette. Det ble en liten spontantur til byen. På den ene siden hadde det vært et ønske og tatt en runde og funnet helt nye klær. Kjøpt seg en helt ny garderobe. Og det trengs med tanke på det som skjedde her i går.

    Men istedenfor å ta denne storhandelen av å fylle opp garderoben min fra bånn av, ble det heller et lettere kjøp hvor denne toppen ble med meg hjem i handleposen. Toppen er fra bikbok, en av butikkene jeg finner mine klær i. På den ene siden er denne toppen ikke helt meg. Det er et eller annet som skurrer. Men på den andre siden er jeg veldig glad i rødt, og liker den veldig godt. 

    Det er vel noen vaner i moteverden og av klesplagg man bare må la gå sagte inn på seg. Jeg venner meg vel til dette også, og i følge noen må jeg også oppgradere stilen min. Men vi får se hva det ender med. Nye klær må jeg i hvert fall ha meg i løpet av våren og denne sommeren.

  • Publisert: 29.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • SLUTTET Å STOLE PÅ DEG

  • Publisert: 28.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er ikke lenger tvil om at vi bor i et land med navnet Norge. Ikke kan vi bare ha høye priser på varer og produkter. Jeg hadde hørt noen rykter bakom øret, men ettersom vi ikke kan styre alt helt konkret og sikkert, så har jeg sluttet å stole på deg!

    Langt og lengre enn høyt der opp hvor du er plassert, med navnet av en satellitt som skal late som du varsler været - deg har jeg sluttet å stole på. Alt er ustabilt når det kommer til deg, og det blir sjelden sånn som du melder. Og når nettavisen går ut med falske nyheter, da begynner jeg å lure.

    "Nå skal temperaturen bli unormalt høy" sto det her i avisen for et par dager siden. Jaja, tenkte jeg. Vi får da se på det. Jeg lot meg ikke lure av tanken, og var mer forberedt på det verre som kunne skje. Men at det skulle bli så ille, det hadde jeg ikke lyst til at det skulle bli!

    Jeg var akkurat på vei avgårde til jobb, og da klokken var kvart på sju gjorde jeg meg klar for å slenge på meg jakken og veska. Like etterpå var det bare å skifte. Ute begynte det å regne, og sekundet senere dalte snøen ned. Men ikke bare rett ned, for her i Tønsberg rullet det fort over til snøstorm.

    Men jobben kunne ikke stoppe meg. Jeg måtte komme meg avgårde. Det gikk ikke like fort fremover som jeg håpet, og syklet der langs veien med snøen pistre mot meg. For meg var det umulig å se fremover, så blikket valset stort sett ned i bakken, og med hetten trekt godt over øynene. Livsfarlig, tenkte jeg, men avgårde til jobb måtte jeg.

    Vi fikk en ørliten smakebit av en fantastisk vår og en følelse at vi gikk mot sommeren. Men da bakken ble hvit var alt håp ute - i hvert fall i det ene øyeblikket. Det gikk heldigvis over til regn, og det har det gjort hele denne dagen. Alt er vått, og ikke minst grått og trist. Jeg savner solen og det varme været!

  • Publisert: 28.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • MANGLET BARE HATTEN

  • Publisert: 27.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Jeg fikk sansen for tangen som jeg prøvde på meg selv her i går da kvelden kom, da jeg fortalte at jeg ikke var så flink. Og jeg vil ikke påstå at jeg var det i dag heller. Likevel brukte jeg den lange halvtimen det tok foran speilet, for å stå der med mange varmegrader spredd rundt om i hårstråene mine.

    Selv om klokken bare var halv sju om morgen, orket jeg likevel å stå der å fikse på dette håret mitt. Jeg ville prøve meg på å få litt liv i det. Komme en dag på jobben med noe annerledes og nytt. Det fungerte greit det, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal stå enda tidligere opp i morgen for å gjøre det samme. 

    Du kan si jeg følte meg litt annerledes her på morgen. Istedenfor å gå med den vanlige og kjedelig hestehalen enda en gang, eller den hårdotten som bare var most oppe på toppen, ble det mye mer liv i hestehalen da den fikk en annen fasong. Og med knyting i livet foran på skjorten følte jeg meg plutselig litt som en cowboy. Manglet bare hatten for å få det perfekte antrekket til å være cowboyjenta. 

  • Publisert: 27.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG ER IKKE SÅ FLINK

  • Publisert: 26.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hver eneste morgen står jeg ekstra tidlig opp. Minst en halvtime før jeg egentlig pleier, og gjerne opp mot en time. Ikke nok med at jeg føler meg vel med litt ekstra tid om morgen, bare for å få en stille og rolig time før det er å haste til jobb for å gjøre et godt stykke arbeid.

    På den tiden jeg setter av må jeg alltid stelle håret. Jeg kan ikke gå ut en eneste dør - verken soveromsdøra eller utgangsdøra til huset, før jeg har ordner håret. Som oftest har jeg en så grusom sovesveis at håret står ut til alle kanter, og jeg ser ut som et fælt troll som ikke har sett dagens lys på år og dag!

    Nei, det er nok ikke så ille. Jeg trenger verken å stå opp en halvtime før vekkerklokken ringer, og jeg er ikke den som trenger å stå timevis foran speile for å føle meg pen. Det hadde vært litt stas å se ut som en prinsesse en gang i blant, men det får nok bare bli en drøm. For i drømmer kan all ting skje.

    Men jeg skulle gjerne hatt tid og krefter til å sitte den halvtimen det tar for å gå igjennom håret mitt på denne måten. Kunne dulle seg litt ekstra opp før man marsjer avgårde til jobb. Den aller beste måten var om man bare kunne gi fra seg et knips, eller gå innom et magisk rom og plutselig hadde sett sånn ut.

    Livet er nok ikke sånn for meg det heller. Jeg skulle kanskje ønsket det, men det er ikke sannheten. Som oftest henger håret løst og er så paff at det ikke finnes liv i det. Det er som et dystert kråkereir som virkelig hadde trengt en stuss. Jeg har 97 prosent håret løst, mens jeg har 2,8 prosent håret i en hestehale. Resten av den ørlille prosenten kan være en flette.

    I kveld fikk jeg plutselig en spontantanke. Jeg satt i godkroken og gjorde absolutt ingenting. Rett foran meg kunne jeg se inn i speilet hvor jeg så meg selv sitte. Blikket blafret opp mot hodet hvor det til slutt stoppet mot håret. Det var kjedelig. Og det er kjedelig. Det var ingen tegn til liv i det. Jeg har virkelig lyst på en forandring. En overdose av forandring som man virkelig kan se. Men samtidig tør jeg ikke å gjøre denne tanken til virkelighet.

    Jeg visste vi hadde et redskap som brukes til håret. En sånn stang som blir varm når du kobler den i veggen. Det var en krølltang som jeg hadde funnet frem, og jeg lot meg teste den for å se hvordan det egentlig kunne bli. Jeg er ikke så flink, og det kan jeg innrømme. Det ser ikke like fint ut om en annen som hadde teken på dette hadde gjort det. Men jeg får da til det grunnleggende.

    Krøllene kom frem en etter en, og på en halvtimes tid var det hele unnagjort. Selv hadde jeg ikke orket å sitte med denne jobben sånn på morrakvisten, og er egentlig veldig glad for at jeg ikke føler at jeg må ut av døra med et fluffy hår. Nei, jeg foretrekker nok standarfrisyren, slett hår, eller en liten flette eller hestehale. Alt for å slippe unna alt det arbeidet det tar.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • BARE JEG FINNER MOTIVASJONEN

  • Publisert: 25.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg sitter her og tenker på den tiden jeg var ordentlig inne i rutinene. Jeg jobbet og sto på og var der for barna som jeg passet på, samtidig som jeg var student og arbeidet godt med teorien for å få dette på plass. I dag er jeg veldig glad at jeg kom meg på skolebenken igjen, og at jeg endelig kunne juble over at jeg var ferdig for snart ett år siden.

    Mange oppgaver ble skrevet og levert inn til vurdering. Jeg brukte mange timer av mitt liv nesten hver dag for å får det bra nok på oppgavene sånn at lærerne skulle blir fornøyde. Jeg ville sitte der med god samvittighet ovenfor det jeg hadde fylt oppgavene mine med, og at både spørsmål og svar skulle samsvare så godt som jeg bare kunne.



    Da jeg la vekk bøkene etter bestått eksamener i fjor håpet jeg at jeg aldri skulle se dem mer. Det som var i mine tanker akkurat da var at nå er jeg helt ferdig. Jeg tenkte ikke så langt at jeg måtte opp til den største og avgjørende prøven for å kunne ende opp som barne- og ungdomsarbeider.

    Jeg hadde hatt høye skuldre i ti måneder, med både skole og jobb. Nå som jeg har vært så lenge i samme yrke, og fant endelig ut av hva jeg vile som 18-åring, syns jeg det var på tide som 20-åring og endelig få på plass den teoretiske biten. Det praktiske hadde jeg mye av på plass, og for å komme seg lengre her i livet er det også godt å ha et papir på sitt arbeid.



     

    Dere som er innom her og får med dere det jeg skriver og deler, vet at jeg nå er inne i en periode med forberedelser på det som nå skal blir en ende av snoren. "Saltet i klypa" for å være en fagarbeider, samt å sitte med et fagbrev i hånden. 

    Jeg er godt i gang, eller i hvert fall i gang med å planlegge og skrive, og det er utrolig mye man må få med når man skriver en så stor oppgave. Oppgaven består av tre "epoker", hvor det både skal bestå av en plan og masse teori. Til nå føler jeg at jeg har gjort så mye, men det er bare i mitt hodet det ser slik ut. På selve papiret er det litt mindre enn det jeg først trodde.

    Så veien videre nå blir å fortsette med jobbingen. Finne motivasjonen og virkelig gripe den når den først har tatt seg turen innom. Jeg er klar for å gjøre en innsats, men er mer på det å få det gjennomført og bli ferdig - og mest av alt klare og bestå! Jeg vet jeg klarer det, men mye jobb står også bak.

    Jeg har både fått høre og ser selv at jeg gjør en god jobb når jeg er i mitt arbeid, og jeg passer på hvordan jeg sier og formulerer meg til barna - for det lærte jeg om på skolen. Jeg syns det er lettere å dra teorien inn i praksisen, enn det er å dra praksisen inn i teorien. Nå blir det å skrive masse og finne frem bøkene og få lest. Bare jeg finner motivasjonen.

  • Publisert: 25.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • HOLD HUDEN REN

  • Publisert: 24.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke reklame, annonse eller noe samarbeid
     


     

    I mange år har jeg hatt problemer med uren hud. Bakterier som har sneket seg inn under huden for å skape irritasjon. For min del startet dette en eller annen gang den tiden jeg gikk på mellomtrinnet på barneskolen. Husker ikke helt når, men på klassebildet i 7. klasse hadde jeg på meg et bånd som gikk en del ned i pannen min.
     

    I ettertid syns jeg det ikke var så veldig kult å gå rundt med sånt hårbånd bestandig.


    På den tiden var jeg veldig glad i hårbånd. Ikke fordi jeg syns det var fint, men fordi det gjemte unna noen av kvisene jeg fikk i min ungdomstid. Heldigvis har jeg sluppet unna og ikke vært full av nupper med betennelse, men likevel syns jeg det var ille da jeg så ut som en mild pizza med bare et par fyll med litt paprika, ananas og sjampinjong.

     

    Tro meg, det har vært verre enn dette!
     

    I dag har jeg ikke så mye kviser som jeg den gang hadde, men når jeg kommer inn i en dårlig periode kommer de enda tydeligere frem. I min ungdomstid kom det veldig mye i pannen, men nå popper de mer frem rundt hakepartiet. 

    For en liten stund siden gikk jeg til innkjøp av en ansiktrens som fungerer fint til å ta bort sminke. Siden jeg ikke bruker noe sminke tester jeg ut den likevel, sånn at jeg får bort smuss og andre bakterier i ansiktet mitt.

    Hold huden ren, og du får det så mye bedre med deg selv! Det pleier jeg å merke. Ansiktet er noe både du og alle ser hver eneste dag, og nesten hele døgnet. Og når en kvise eller fem får lyst til å bo i huden din, da er det på tide å gjøre noen grep. Derfor har jeg nå gått til sak!

    Her for en uke tilbake gikk jeg derfor til innkjøp av noen nye produkter jeg bestilte på nett, på Bli Vakker sine sider. Dette er ikke noe samarbeid eller sponsing jeg har med dem, men bare noe jeg har lyst til å skrive om. I dag kom den store pakken i posten hvor det var lagt med noen produkter jeg hadde lyst til å prøve.



     

    Jeg har aldri likt mine øyner hundre prosent. Fornøyd er jeg med dem, men liker ikke partiet rett under øynene så veldig godt. Jeg ser det veldig ofte på bildene av meg selv hvordan det egentlig ser ut. Øynene mine føles så tunge ut med de posene jeg har under øynene. For en liten stund tilbake prøvd jeg noen produkter som var til dette øyepartiet, men denne typen fra MaskerAide ville jeg teste ut.
     


     


     


     

    Nå gjenstår det bare å få testet dem ut for å se om dem er noe for min hud. Blir spennende å se hva slags resultater den gir meg, og om jeg kan se noe forskjell. Kanskje har du vært borte i og prøvd noen av deres produkter? Hva syns du om dem? Hvordan fungerte dem på deg?

  • Publisert: 24.04.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • LIKE FAKE SOM MEG

  • Publisert: 22.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Lørdagen myste med sol fra det øyeblikket jeg våknet. Og det kunne ikke blitt en mer fin og roligere morgen. Etter å ha ordnet seg og gjort seg klar ble det en liten tur til byen. Ta turen innover til kjøpesenteret for å shoppe. Det var i hver fall et håp.

    Vi gikk inn den ene butikken for å se hva som kunne være spennende. Jeg ville finne meg noe nytt, for når lommeboka blir brukt føler jeg meg som regel glad etterpå. Mange av de faste butikkene som jeg bruker å handle i fikk besøk. Men alt ble forbigått.

    Det var absolutt ingen fristelser å finne. Verken klær eller andre ting. Det endte med at vi dro hjem fra byen tomhendt -  i hvert fall jeg. Litt av en nedtur, når du drar til byen og har lyst til å finne deg noe, men kommer like tomhendt ut som det du kom inn.

    Kanskje jeg får litt shoppinglykke neste gang, og etter byturen ble det enda mer farting. I dag ble det vel mer lykke på den shoppingen man virkelig trenger. Det var ikke den koseshoppingen, og lørdagshandelen ble gjort. Mat måtte handles inn, og det ble både en tur til Revetal og litt rundt i Tønsberg.

    Turen endte sin gang hos Tønsberg pizza på Eik. Dette var siste stopp før det endelig var å komme seg hjemover igjen, og med oss tok vi med en ekstra stor pizza - en sånn Tønsberg spesial. Dette ble dagens middag, og det kunne ikke blitt bedre.

    Ventetiden var ikke ille heller, og mens maten ble laget på kjøkkenet deres bakom disken, satt lillebror og jeg og ventet i den lille og koselige restauranten. På bordet foran oss sto det to blomster. Sånne blomster som ikke trenger stell. En sånn plante som er like fake som meg fikk jeg høre fra broren min. Vi kjedet oss med andre ord ikke, og etter tjue minutter kunne vi gå ut døren med en rykende fersk og varm pizza i hendene.

    Med fire mennesker hjemme i ettermiddag ble det mer enn nok med god mat til alle mann. Jeg ble veldig mett i hvert fall, og er vel det enda også. Nå skal kvelden bare brukes til å gjøre ingenting. Ingen planer er blitt lagt. Håper dere har hatt en flott lørdag, så ønsker jeg dere en fantastisk kveld!

  • Publisert: 22.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN SMAK SOM SMELTER

  • Publisert: 21.04.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Igjen kom det overraskende på meg at det nå var blitt helg. Så her sitter jeg igjen og koser meg med fredagsunderholdningen på tv-skjermen i det jeg akkurat har spist god middag. I dag ble det så enkelt og godt som natchos på tallerken, og kvelden ble reddet med at jeg er god og mett for i dag.

    Men det var ikke derfor jeg stakk snuten min innom her i kveld. Egentlig hadde jeg ingen ord å dele. Jeg hadde i hvert fall ingenting på hjertet. Men da jeg tok fredagshandelen tidligere i kveld kunne jeg ikke unngå å snike med meg denne pakken på vei til kassen og ned på rullebåndet. 

    Og jeg angrer ikke. Faktisk ble jeg litt småsur at det bare ramlet kun en pakke ned i posen, for denne var en utrolig god pastill. Det er en smak som smelter på tungen og går hele veien gjennom kroppen. Salt karamell blir med andre ord ikke gått forbi neste gang jeg tar turen på butikken. Og kanskje du har latt deg prøve denne også? Hva syns du om den?

  • Publisert: 21.04.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • INGEN VEI TILBAKE

  • Publisert: 20.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • .
     


     

    Kanskje ikke den beste arbeidsstillingen. Men det får duge. 
     

    Av en eller annen merkelig grunn har jeg vært ganske flink til å skru av ovnen min på rommet når jeg drar på jobb om morgen. Har kanskje et håp om at det blir sommer og varmt snart, sånn at jeg kan slippe og fyre. Derfor var det ekstra kaldt på rommet mitt da jeg kom hjem fra arbeid.

    Men nå har rommet fylt seg med god og varm luft igjen, og bøkene har blitt dratt frem igjen. Nå har det vært veldig mye skriving de to siste dagene, hvor jeg har jobbet hardt med oppgaveskriving og forberedelser til den store prøven. For nå er det ingen vei tilbake!

    For øyeblikket sitter jeg midt oppi det. Omringet av fagbøker, store permer med notater og annet nyttig informasjon, og denne maskinen for å skrive ned alt sammen. For i dagens samfunn sitter man ikke like mye med penn og papir. 

    Litt energi av søtsaker blir det også, bare for å prøve og holde blodsukkeret oppegående til jobbing. Jeg prøver og lure til meg litt motivasjon for å arbeide, og hittil har det fungert bra. Fingrene går over tastaturet i en fei etter å ha funnet riktig informasjon som skal bli med i oppgaven.

    Men det å skrive om tre deler i en oppgave er ikke bare bare. Det er så mye teori som skal plottes inn, samtidig som man skal prøve og forstå tekstene selv. Å ta opp litt lesing av teori blir det også, men nå konsentrere jeg meg mest med å skrive det jeg kan sterkest, og så blir det å finne frem resten av detaljene etter hvert. 

    Jeg tar meg med andre ord ikke helt fri i kveld heller. Nå som jeg er så godt i gang syns jeg det er viktig at jeg klarer og holde det gående. Mer som blir gjort nå, er bedre enn å sitte med alt for mye arbeid mot slutten. Heldigvis har jeg fått tips og idéer fra kjente, og dette gir meg inspirasjon. Ukene fremover nå blir det en smule av overdose med forberedelser og jobbing, og så er det å finne en balansegang sånn at jeg kommer meg igjennom alt som skal skje.

  • Publisert: 20.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • IKKE ALLTID HUNDRE PROSENT PERFEKTE

  • Publisert: 19.04.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da jeg var ung - eller det vil si den tiden før jeg klippet ned på hårstråene, lagde jeg alltid sånne fletter på meg selv. Jeg husker det veldig godt, at denne fletten var noe jeg kunne slenge på meg i en fei bare for å få håret bort, samtidig for å se litt ekstra fin ut.

    Men fredag 3. juni i fjor sommer var det hele over. I hvert fall med ekstra langt hår. Jeg hadde nettopp vært oppe til eksamen. Sittet mange timer og jobbet hardt i en gymsal som var så full av elever. Ingen mulighet til lufting var å se, og jeg satt der konsentrert med min oppgave i et innestengt rom. 

    Vel fornøyd med innsatsen som ble gjort, samtidig som jeg var litt usikker på om jeg hadde fått med meg det aller viktigste for å skrive en god nok oppgave, gikk jeg hjemover og hadde litt rare sommerfugler i magen. Sånne spente små kryp som bare gledet seg til resultatet av den teoretiske eksamen.

    Men det ble ikke bare eksamenssommerfugler som flakset rundt. Dette ble også min aller siste dag med ekstra langt hår. Hår som nesten var ned til rompa. For det viste seg nemlig at jeg fikk en tanke som plutselig ramlet ned hos meg. En tanke som skulle skape forandring.

    Det ble så spontant som det bare kunne, og en times tid senere satt jeg klar i stolen. Med svart kappe over meg og en dame kledd i svart bak, var det nå ingen utvei eller å se seg tilbake da det første kuttet ble gjort. 

    Håret ble etter hvert saksekutt kortere og kortere. Med et så langt hår som det er på bildet over her, noe som jeg skal forklare om litt lenger ned, var det en stor forandring som ble gjort da håret plutselig rakk meg ned til skuldrene. Og det morsomste av alt - ingen visste om den store kontrasten jeg gjorde i forkant!

    Jeg husker jeg ble så fornøyd, samtidig som jeg kom til å savne det lange håret. Det eneste jeg kunne trøste meg med var at det vokste ut igjen. Nå er det snart gått elleve måneder siden jeg satt i frisørstolen, og håret har vokst mye. Men langt ifra så mye som det lange håret som lillesøster har.

    Sent i går kveld var jeg nemlig så heldig å få lov til å flette henne, etter et ønske fra meg. Det var en frisyre jeg måtte teste ut, ettersom det er en frisyre jeg skal lage senere. Til slutt endte det med at hun ønsket seg en flette - en sånn fiskebeinsflette hun kunne gå med dagen etter, og det ble denne fletten over på bildet her.

    Selv om det blir veldig sjelden hvor jeg kan flette noen her hjemme, er det ekstra stas for småjentene på jobben. Flettene som kommer frem blir ikke alltid hundre prosent perfekte, sånn som de flinkeste frisørene kan. Men de blir fine nok til at jentene spør om å bli flettet i en senere anledning.

  • Publisert: 19.04.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 20 kommentarer
  • TUNGT Å GI KROPPEN LIV

  • Publisert: 18.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Først det ene beinet, og så det andre etter...
     

    Jeg skal ikke legge skjul på at det var tungt å stå opp da de rare lydene viste at de fortsatt var i live. Etter den første hadde slått sin klang på at nå var det på tide å stå opp, var det likevel tungt å gi kroppen liv.

    Først var det å få den støle kroppen til å komme seg ut av sengen. Det var ikke bare bare skal jeg si deg! Etter jobben som ble gjort i går kunne jeg kjenne at kroppen fikk kjørt seg mer enn den pleide - og kanskje på litt andre måter også.

    Men opp måtte jeg. Jeg hadde tross alt en jobb som ventet på meg, og som jeg ikke kunne sluntre unna. I det jeg vred på bein og armer kunne jeg kjenne den milde smerten som så smått var litt sterk. Så en god morgen hadde jeg ikke med andre ord.

    En god natt har jeg heller ikke fått meg. Jeg er den som pleier å sove natten gjennom, men ikke denne gangen. En uro i kroppen vekket meg flere ganger, og hva det kom av er jeg ikke riktig sikker på. Skulle tro at kroppen var uttørket også, for hver gang jeg våknet måtte tørsten dempes med påfyll av væske.

    Til tross for en uregelmessig og delvis søvnløs natt har denne dagen vært overraskende fin. Veldig deilig med langfri, noe som sårt har vært trengt. Men alltid deilig å komme tilbake til jobben og den vanlige hverdagen igjen. 

  • Publisert: 18.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HVOR BLE DET AV PÅSKEN?

  • Publisert: 17.04.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg så virkelig frem til alle disse fridagene som sto foran meg. Jeg hadde gledet meg til å virkelig kunne nyte noen dager hvor jeg kunne ta flere pust i bakken for å samle opp en ny runde med energi. Litt medkraft som skulle seile meg videre.

    Men etter en dag som dette med hardt arbeid skulle det vise seg at jobben venter på meg igjen allerede i morgen. Plutselig var alt over. Hvor ble det av påsken? De siste årene har jeg mistet stemningene til høytidtradisjoner, men et snev av feriefølelse hadde vært noe. 

    I morgen tilkaller hverdagen igjen. Tilbake til de fine barna og herlige menneskene. Gjelder å nyte og kose seg på jobb nå fremover, for nå ramlet det ned en tanke om at det bare er to og en halv måned igjen med jobb! Det er så skummelt - hvor har dette året blitt av?
    Håper dere har hatt det fint - og alltid koselig å høre hva påsken deres har tatt dere med på.

  • Publisert: 17.04.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • PRIORITER DEG SELV

  • Publisert: 16.04.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Overskyet og kjølig ute resulterte i at jeg oppdaget noen små fnugg av frossent regn. "Ånei", tenkte jeg. For er det noe jeg ikke vil ha nå så er det snø. Den kalde nedbøren kan få holde seg oppe på fjellet, der det hører hjemme, for jeg er forsynt med snø for lengst.

    Siden været er som det er tenkte jeg at jeg skulle benytte meg av litt selvpleie. Sette av tid til bare meg. Egentlig hadde det vært lurt å fortsette med forberedelsene som må gjøres, men jeg skal gjøre dem også. Bare ikke akkurat nå. Ut i skogen kunne jeg tenkt meg også - bare ikke akkurat nå.

    Nå skal jeg bare bruke tiden til meg selv. Høre på fuglekvitteret som er utenfor, kanskje spille av noe musikk. For noen ganger er det viktig å sette av sånn tid også. Legge alt annet til side et lite øyeblikk, og bare koble seg helt ut fra tanker og stress. 

    Kunne senke skuldrene og drømme seg bort. Jeg har nå hatt fri de siste fire dagene, og før jeg vet ordet av det flyr de siste røde dagene bort. Og plutselig står man der - "klar" for en ny dag på jobb. Kan du skjønne hvorfor vi elsker fridagene, og at det er disse dagene som skal suse forbi?

    Husk at også du må nyte den stille tiden du får, eller som du kan finne plass til. Prioriter deg selv en liten stund, for du har også godt av det. Sop den tunge asken bort til siden og finn den energien som gjør deg glad. Om det så er med en god bok i godstolen, en tur i naturen eller rett og slett med en god film eller serie. Du vet at du har lov!

  • Publisert: 16.04.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • PÅ SKOLEBENKEN IGJEN

  • Publisert: 15.04.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det har vært vanskelig. Det har vært tungt. Det har ikke vært lett dette her! Motivasjonen til å sette seg ned med oppgaver på skolebenken igjen er noe jeg ikke har villet, helt siden den dagen jeg fikk mitt vitnemål med fullført fag på helse og oppvekst, samt barne- og ungdomsarbeiderfaget. Og ikke minst fått bestått på eksamener. 

    Jeg var så glad for at jeg endelig ble ferdig. Jeg jobbet som bare det fra august til juni, og kjente at jeg ble veldig lei da det bare gjenstod noen uker igjen av skoleåret. Og når du da består både teori- og praktisk eksamen, da føler du deg flink nok og er klar for det "frie" livet. Ut på egne veier, og bort med lærebøker.

    Ikke nok med en prøveeksamen i tillegg, men så har du selve fagprøven også. Den store testen som du må igjennom for å virkelig kalle deg en profesjonell barne- og ungdomsarbeider. Kunne det ikke holdt med de prøvene jeg allerede sitter på, og som jeg hadde klart å bestå? 

    Nå er det ti måneder siden jeg ble ferdig på skolebenken, og motivasjonen for å starte på med forberedelser mot den avgjørende prøven er ikke lett. Noen ganger har jeg tenkt på hvorfor jeg har drøyd det så lenge. Hvorfor har jeg ikke startet før? Men sannheten er den at det ikke har vært lett å sette seg ned for å bla opp studiebøkene igjen.

    Men så kom påskeaften, som "overraskende" nok havnet på en lørdag igjen. Hva skulle jeg finne på? Planer hadde jeg ikke likevel, så jeg bestemte meg for å dra meg i nakkeskinnet og fant frem lesestoff og den alt for store studiepermen. 

    Papirene for oppmelding til det hele har jeg også fått sendt unna, så nå er det ingen vei tilbake. Nå er det bare å vente på svar om når dette skal foregå, forberede seg så godt man kan, og til sist yte det siste man har for å få dette gjennomført. 
     


     


     

  • Publisert: 15.04.2017, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • KOM DEG UT I SKOGEN

  • Publisert: 15.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Med null påskestemning og et hode som må vri seg inn på andre tanker igjen for å grave frem kunnskapen, var det godt og kunne sitte der helt for seg selv. Sitte der blant hvitveis og gammelt løv og bare se utover kilden.

    De siste dagene har jeg begynt å ta en tak i denne skogen vår, for å få ned masse kvist og greiner før det blir helt grønt. Til nå har jeg fått ned masse, og enda godt var det da jeg gikk til innkjøp av ny grensaks og en sånn flott kvistsag. Nå gleder jeg meg til å jobbe masse i skogen fremover!

    Mitt store håp er at det skal bli fint der når sommeren kommer - i hvert fall finere enn det er nå. Og naturen i seg selv er jo flott. Så, kom deg ut i skogen og nyt det du har foran deg. Benytt mulighetene du har i området rundt deg, eller reis avgårde til et sted du liker deg godt, eller la deg utforske nye plasser.

  • Publisert: 15.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • HJELP, HVA HAR JEG GJORT?

  • Publisert: 14.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg kan ikke skjønne at jeg bare har lagt dette bak meg? Hvorfor jeg i det hele tatt ikke har vært mer frampå enn det jeg ellers har vært. For nå begynner det virkelig å haste, om jeg så skal komme i mål. Hadde jeg bare stolt enda mer på meg selv, så hadde dette vært i boks for lengst.

    Jeg kan ikke bare stå å stange i den samme veggen hele tiden, og ikke komme meg lenger på veien. Om jeg bare hadde visst hva jeg ville, og hvilken vei jeg ville gå som sekstenåring, så hadde jeg sittet med enden av kjærligheten for flere år siden. På en måte er det bortkastet at jeg seilte avgårde på en annen linje, men samtidig er jeg glad for alt det jeg lærte tidligere på denne vei.

    Men nå har jeg endelig tatt grep i saken og et stort bitt i nakkeskinnet. Men - hjelp, hva har jeg gjort? Jeg er enda ikke fullutdannet og har ikke et yrke på papiret. Så nå i kveld har jeg endelig fått orden på alle papirene jeg må ha kontroll på for å kaste meg ut i det store og skumle.

    For i mitt lille hodet er det skummelt. Men innerst inne vet jeg at dette er jeg klar for, og jeg vet jeg kommer til å klare det. Nå gjenstår det bare å jobbe og stå på fremover, for stien til målet er ganske kort nå om alt går som det skal. Nå må jeg bare få gjort det, og kaste meg ut i den store folkemengden!

  • Publisert: 14.04.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • INGEN PLANER OM Å DRA KORTET

  • Publisert: 13.04.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har lenge gått rundt og tenkt tanken. Tanken av å investere noen nye eiendeler som sårt har vært trengt. Nå som jeg har muligheten driver jeg og sparer store deler av inntekten jeg tjener, og har summer fordelt utover noen kontoer. Mye penger renner inn, men noe må også tappes ut.

    Med en liten tur til byen i går for å ordne et par småting, kom jeg overraskende ikke tomhendt hjem. I mine tanker hadde jeg ingen planer om å dra kortet, og jeg tar heller ikke turen inn til byen så ofte. Men en pose med et par plagg fikk bli med, og har nå tatt plassen i skapet.
     


     


     

    To fine bukser fikk jeg kjøpt meg, og nå kunne jeg endelig kaste den slitte og godt brukte buksa som hadde fått høl mellom beina. Riktig nok var dette min favorittbukse, så jeg har gått rundt med høl en veldig lang stund. Og når jeg da skal kjøpe bukser så vil jeg at de skal sitte godt og være behagelige å ha på seg.

    Så da jeg kom til byen i går visste jeg hvor jeg skulle finne disse buksene. Selv om jeg ikke eier så veldig mange bukser så er jeg veldig fornøyd med jeansene fra Molly. God straight er noe jeg liker, samt at de sitter godt inntil anklene. Med andre ord jeg er veldig fornøyd med disse buksene!
     


     


     

  • Publisert: 13.04.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG MÅTTE GÅ TIL ANGREP

  • Publisert: 12.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en alt for lang dag i går, med både jobb og familiebursdag, var det godt å kunne ta seg fri og starte ferien i dag. Det var som å stupe i et hav full av soveputer da jeg takket for meg og la meg for å sove i går kveld. Og når du da hadde våknet så tidlig som halv seks de to første dagene av denne uken, så sier det seg selv at man blir sliten.

    Men nå er det langfri, og påsken skal brukes til å slappe av gjøre akkurat det man vil. Nesten i hvert fall. For jeg måtte gå til angrep! Heldigvis ikke noen farlige og store dyr ute i naturens landskaper som jeg møtte på, eller noen som ville komme og ta meg. Det var jeg som måtte ta fatt og virkelig sette giret på fullt.

    Alt dette måtte gås igjennom.
     

    Du ser kanskje hva som ligger her? En stor og fargerik haug av alle mine permer med viktige papirer, samt annet rusk. Når arkivet roper er det viktig å ta fatt på problemene. Og siden jeg hadde et ørlite problem av noe viktig som jeg ikke fant, og som jeg har lett etter i flere uker, så måtte alt rives ut.

    Jeg kunne ikke fatte og begripe hvor jeg hadde gjort av et av de viktigste papirene jeg hadde. Jeg visste at jeg ikke hadde kastet det, fordi det var så viktig. Og sist jeg hadde fingrene mine i det var for snart et år siden. Så da måtte det jo ligge på samme plass. Men i hvilken arkivperm eller mappe befant det seg i?

    Desperat etter leting fikk jeg også gjort en stor jobb i samme slengen. Noe som jeg skulle gjort for lenge siden var å gå skikkelig til verks i både de røde, grønne, svarte og blå permene. Så når alt var kastet ut på gulvet kunne jeg endelig sette i gang.

    Det gjelder å ikke gi seg! Jeg bladde i omtrent hvert eneste ark og papir i alt det jeg eide og hadde. Når man først setter seg ned med et så stort arbeid, det er da man virkelig finner ut av hvor mye man egentlig har gjemt bort. En del av det er selvfølgelig viktig, men det var også gamle saker jeg fikk slengt ut sånn at søppelbilen kan ta med seg dette videre.

    Alt i alt fant jeg det jeg trengte, og som jeg så etter. Jeg har nesten vært litt sint på meg selv fordi jeg hadde klart å rote det vekk - uansett hvor godt jeg visste at jeg hadde lagt det på et godt oppbevaringssted. Heldigvis endte det godt, sånn at jeg slapp unna å sette inn ekstra ressurser av mannfolk til å hjelpe meg. Nå er alt på plass igjen.
     

    Heller system i rotet enn rot i systemet.

  • Publisert: 12.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • KONSTANT ØRESUS

  • Publisert: 10.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var det gjort. Nå har jeg fått og går rundt med konstant øresus. En sus som ligger og trigger i øretinngangen inn til trommehinnen, og som igjen går helt inn på hjernen. Stille og rolig var det oppi det lille hodet, mens nå går alt der inne rundt i ball for meg!

    Heldigvis er det ikke noe farlig, og det er ikke verre enn at jeg har fått en sang på hjernen. I alle år som det har gått live på tv-skjermen, så har jeg alltid fulgt med på det programmet som har tatt landet med storm. Alle følger nok ikke med på det, men jeg er en av mange som lar meg se på det spennende som blir vist.

    Jeg snakker selvsagt om programmet Norske talenter som ruller over skjermen en fredagskveld. I starten da det hele ble avfyrt var jeg ikke så interessert i å få med meg innslagene. Jeg lot meg slippe unna dette året, men klarte likevel ikke å holde meg unna. Det var et talent som traff meg. Et talent som aldri noensinne hadde vært med så lenge jeg hadde sett på Norske talenter.

    Jeg har fått en favoritt. En jente som har et stort talent innenfor det hun driver med. I bunn og grunn for hennes interesse har hun en pappa som er døv, og jeg er så glad for at hun meldte seg på i år. Hun døvtolker på scenen. Men ikke bare med ord - men hun tolker hele sanger som gjør det hele til en flott dans. Hun er helt fantastisk.

    Vilde heter hun, og er tretten år gammel. Hun er blitt min favoritt, og jeg følger virkelig med når hun fremfører sitt nummer. Og fredagens nummer sitter fortsatt klistret fast, og jeg går rundt med konstant øresus av denne låten. Om du ikke har fått den med deg, eller hørt den, så finner du den her.

  • Publisert: 10.04.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DER KOM DU

  • Publisert: 07.04.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • For en dag, og for et vær! Ikke skulle jeg tro at det var fredag da jeg sto opp i dag tidlig. Syns det nettopp var starten på en helt ny uke, og nå sitter jeg plutselig her og har tatt helgen. Ja, for jeg har ikke ferie. Ikke riktig enda, for her skal det jobbes et par dager til før en skikkelig uke med fri skal nytes.

    Jeg har ikke stort på hjertet i dag, men kan jo minne om at hvis dere skulle ha noen spørsmål dere skulle lure på, så kan du legge dem igjen her. Hadde vært litt spennende å svare dere om det kom inn litt flere - så det er bare å stille i vei.

    Nå som finværet er her, med sol og mange plussgrader, har jeg kunnet slikke litt sol på den bleke kroppen etter en mørk vinter. Det skal bli godt å få flere slike dager, og jeg ser mer og mer frem til ukene og månedene som kommer. Her gjelder det å nyte hver eneste time og stråle man kan få av godværet.

    Men grunnen til at jeg stakk innom her i dag var først og fremst for å ønske dere alle en riktig god helg! Noen har kanskje tatt seg påskeferie i dag allerede, og noen skal kanskje jobbe noen dager til. Uansett - i dag var dagen, og der kom du. Sesongen for sjekke fellen hver dag som jeg har lagt ut er nå i gang, og krypene strømmer til. Jeg snakker om selveste stålormen. 

    Nå vet jeg ikke hvor mange år jeg har holdt på med dette. Jeg vet i hvert fall at lidenskapen for småkryp og andre kryp har vært stor helt siden jeg var i barnehagealderen. Husker jeg hadde med en måkeunge i en pappeske til barnehagen en gang, bare for å vise den frem. Og redselen for dyr har aldri vært der.