Pernille

JEG OSER IKKE AV TRENINGSGLEDE

  • Publisert: 31.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg er ikke lenger den ivrige og sporty jenta jeg en gang var. Jeg har ikke like god kondisjon som jeg hadde i min ungdomstid. I dag løper jeg svært sjeldent, med mindre jeg løper med eller fra barna med de små beina.

    Etter at jeg la håndballen på hylla som 18-åring, ga jeg også opp håpet for selve håndballen og det å bli og utvikle meg som en flink nok håndballspiller - noe som var min drøm. Selv hadde jeg mine talenter ute på banen, og fikk bare høre positive ting da jeg drev med idretten. Jeg skulle gjerne forsettet å kaste ball, men motivasjonen for å starte igjen etter å vært igjennom tre klubber i løpet av elleve år var ikke der da senvåren kom i 2013. 

    Siden da har det vært minimalt med trening. Så og si ingen form for lagtrening eller egentrening. Den eneste lille treningen jeg fikk var å frakte meg til og fra jobb i hverdagen, ved enten å sykle eller gå. Utover det orket jeg ikke tanken på lagtrening eller sport i det hele tatt. 

    Nå har det gått så mange år siden jeg forlot sporten i mitt hjertet. Så nå har jeg endelig fått tak på livet mitt med å komme meg i litt bedre form. Formen min er langt i fra på bånn, men det skader jo ikke å gjøre noen øvelser som gjør deg sterkere. Og det beste av alt er jo at det føles så bra etterpå.

    Jeg vil ikke akkurat skryte på meg at jeg trener mye, det kan jeg innrømme. Bare jeg beveger meg en viss mengde om dagen er jeg fornøyd. 

    Du trenger ikke å melde deg inn på treningssenter om du ikke på død og liv har lyst til det. Det er mange flotte øvelser du kan bruke utendørs, i den flotte naturen vi er så heldig å ha. Eller du kan bare holde deg hjemme. Om du ikke har vært inne på tanken før så er det faktisk en del øvelser du kan gjøre i ditt eget hus.
     


     

    Dette året har jeg valgt å ta noen tak med meg selv, og om du ønsker å gjøre det samme har jeg noen tips til deg. Jeg oser ikke av treningsglede lenger, men håper disse tipsene kan komme til hjelp for deg. Det gjelder bare å se de store og små ledige rommene som vi har her i livet, å fylle dem med litt gode "vondter".

    ♦ Kombiner med tåhev og det å stå på et bein når du pusser tenner.

    ♦ Hopp over et trappetrinn når du går i trapper. For det første kommer du fortere opp, og for det andre gir du bein og hofter mer styrke når du presser dem til å ta lengre steg. Du kan også variere med å gå fortere opp i alle trappetrinn.

    ♦ Vær bestemt på at du tar push-ups (eller andre styrkeøvelser) morgen og kveld. Om det så er fem, ti eller tjue per gang bestemmer du litt selv. Jeg ga meg et mål allerede første dagen i 2017. Jeg skulle ta ti push-up morgen og kveld - uansett. Dette har jeg klart, og har tenkt til å fortsette, og jeg merker stor forskjell på hvor sterk jeg er blitt i armene i forhold til jeg var før jeg begynte. 

    Den første uken var det spesielt tungt for armene mine å ta de ti push-ups. Jeg slet meg til å fullføre, og jeg ga meg ikke før jeg var nådd min grense. Etter hvert gikk det mye bedre, så nå tar jeg ti strake ganske lett. Jeg setter meg små og enkle mål, men fullfører og tar dem oftere fordelt litt utover - nå også mer enn bare morgen og kveld.

    ♦ Gå eller sykle til jobb om man har muligheten til det. Benytt sjansen til litt ekstra mosjon for kroppens skyld. Om du har lenger vei til jobb, sett gjerne bilen et stykke unna arbeidsplassen din å gå det siste stykket. 

    ♦ Om du føler for å få ut litt energi og ikke har sansen eller orker å løpe deg en tur - ta noen froskehopp. Men husk å ta gode knebøy med hendene i bakken før du strekker deg og hopper så høyt du kan. 

    ♦ Sitt inntil en vegg i 90 grader. Bestem deg for om du sitter i en viss tid med flere repetisjoner, eller om du prøver å stå så lenge du kan. Dette kan du også gjør når du står i planke.
     


     

    Dette var noen av mine få tips. Du sitter kanskje på enda flere?

  • Publisert: 31.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • LAGENE GIKK TIL PAUSE MED 18-17

  • Publisert: 30.01.2017, 07:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du ser dem gjøre sine øvelser for å få varmen i apparatet sitt. Rundt sitter mange tusener av mennesker som har både kommet kort- og langreisene. Hele opplevelsen skjer i Frankrike i Paris, og før jeg visste ordet av det var de klare for finale.
     


     

    De norske håndballgutta har igjennom denne måneden kjempet seg frem med både nebb og klør. Fått drakten nesten revet av seg av motspillere og løpt så fort at de har mistet skoen. Mange mål har de sammen satt i nettet, og keeperne har gjort en kjempejobb bakover. 
     


     

    I går kveld var også jeg klar. Norge skulle møte Frankrike i det store oppgjøret. Med sine hvite drakter skulle de stoppe mennene med mørkeblått antrekk. Det kunne jo ikke være så vanskelig, og det sitter jo stort sett oppi hodene deres.
     


     

    De første minuttene av kampen var nokså spennende. Lagene fulgte seg ganske tett oppunder hverandre under hele førsteomgangen, og da det bare var ett og halvt minutt igjen var likt, 16-16. Og en mer nervepinene slutt på første del kunne det ikke blitt. Lagene gikk til pause med 18-17 til Frankrike.



     

    Andre omgangen kommer i gang, og etter 1.45 minutt kommer det første målet fra Frankrike. Om herrene våres skal klare dette må de virkelig stå på, og med Bergerud i mål er det en del som blir stoppet. Men når ikke de klarer å jobbe fremover i angrep, da suser motspillerne avgårde med både tre og fire mål. Derfor tar Berg en timeout for å piske opp gutta sine litt etter kun fire spilte minutter.
     


     

    Etter syv minutter står Norge fortsatt uten skåringer i andre omgang, og de henger litt med hodet. Men etter åtte minutter kommer det endelig en skåring fra vingen som Kristian Bjørnsen sørger for. Jeg syns herrene våres ikke klarer å være sterke nok, og skal dem klare og vinne en finale må de virkelig slå på alle pluggene sine!
     


     

    Det renner inn med mål - flest til motspillerne. Hvorfor skal det være så vanskelig å ta det ene skrittet frem og låse mannen når de kommer i mot dem? Hadde de flyttet seg og fulgt ballen bedre hadde de ikke ligget under med fire mål etter 43 spilte minutter av finalen.

    Jeg føler meg litt som en kommentator i det jeg skrive dette her. Men en ting er jeg helt sikker på - jeg skal aldri prøve meg i kommentatorboksen på tv-skjermen!

    Ti minutter igjen av kampen ligger vi under med seks mål. Akkurat på dette tidspunktet så det ut som det ble seier til hjemmelandet, og håndballgutta er ikke like sterke som vi hadde håpet. Ikke så lenge etter begynner det franske publikum å synge nasjonalsangen deres, og de ser allerede at de har vunnet.

    Både Myrhol, Lie Hansen og de andre virket ikke like vill etter ballen. Det er som om kampen snudde helt, og da det var to minutter igjen lå de under med hele seks mål. Jeg så for lengst at finalen var allerede tapt, og Frankrike vant til slutt 33-26. Det ble ikke gull i år, men en sølvplass er virkelig ikke ille det heller!

  • Publisert: 30.01.2017, 07:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVIT SNØ

  • Publisert: 29.01.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    God ettermiddag til dere alle! Som dere ser på bildene over her har det altså kommet et lite lag med hvit snø i løpet av morgentimene her i Tønsberg. Jeg var en liten tur oppe i halv åttetiden på morgen i dag og da var det bart på bakken.

    Jeg vet hvor glad barna blir for å se snø, men jeg derimot vil helst unngå vinteren. Det lille som vi har nå gjør meg ingenting. Men om det skulle dale ned enda mer blir jeg ikke særlig blid.

    Ellers ble dagen startet med litt film fra sengekanten. Kom meg heldigvis opp etterhvert til en deilig frokost med blant annet stekte poteter, pølser og eggerøre på bordet. Vi får det til noen ganger - å samles alle sammen til en felles frokost. 

    Videre får dere ha en flott søndag og nyte resten av helgen. Jeg håper i hvert fall at bakken er noe annet enn hvit i morgen tidlig. Jeg lengter etter sol og sommer, men vi får kanskje ta turen innom våren før den tid. Kanskje du har noen planer for denne dagen?

  • Publisert: 29.01.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • JEG SLANG ROMPA PÅ

  • Publisert: 28.01.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    I dag våknet jeg opp til at jeg bare ville sove mer. Ligge i senga under dyna i mange timer til om ikke mer. Men for og i det hele tatt få noe ut av dagen var det vel greit å slenge kroppen ut av senga og starte dagen med en varm dusj.

    Og dermed var det hele i gang. Etter å ha fått ordnet og stelt seg litt i hvert fall, var det på tide og komme seg ut på veiene. Men først måtte jeg leke litt modell i gata. Jeg slang rompa på panseret! Gjør jo ikke det hver dag heller. Skulle gjerne gått for det ordentlige kamera, enn de "kjedelige" og litt mindre kvalitetsbildene man får med mobilen. Men de får duge. Skulle gjerne satt opp noen stativer med reflektorer og softbox. Kanskje et helt eget studio også. Men tror kanskje folk hadde sett litt rart på meg om det plutselig kom noen forbi. Heldigvis er det stille og rolig rundt her, så det fikk gå med disse bildene.

    Nå er denne bilen levert til vraking. Min bil var den ikke, ettersom jeg ikke har behov for egen bil enda. Men en gang i fremtiden drømmer jeg om en liten "konebil". 

  • Publisert: 28.01.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG TRENGTE EN HELG NÅ

  • Publisert: 27.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du er helt tom. Tom for ord og tanker. Jeg oppdaget faktisk i det øyeblikket jeg gikk langs veien hjem fra jobb. Bilene kjørte forbi og det var nokså stille. Og der kom det både en og to sykler forbi som jeg så vidt klarte å registrere.

    Her jeg sitter i mine tomme tanker hvor det dukket opp et spørsmål - hvilken dag er det i dag? Jeg kjente at jeg trengte en helg nå. Sånne dager hvor man kan utestenge store deler av jobb for å koble helt ut. Men vent, det er jo fredag!

    Endelig! Det er helg. Fri fra alt som heter jobb. I hvert fall fra arbeidsplassen min hvor jeg har flere par med små føtter springende rundt meg. Stemmer i hodet har jeg også. Ulike barnestemmer som søker både det ene og det andre. Slike stemmer som blant annet "Kan du hjelpe meg, Pernille?". 

    Også denne uken har flydd rett fobi. Jeg har så vidt klarte å oppsummere dagene, hva som egentlig har skjedd og hva jeg selv har gjort. Nå er vi klare for den aller siste helgen i januar, og om bare noen dager er vi bikket over i neste måned. Håper dere har hatt en flott uke, så ønsker jeg dere en riktig god helg!

  • Publisert: 27.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • NÅR FREMTIDEN ER USIKKER

  • Publisert: 26.01.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster
  • Ukene og de fine dagene bare flyr avgårde fra oss for tiden. Jeg rekker så vidt å være inne på tanker om hvordan jeg skal planlegge dagene før de plutselig er her. Sånn som i dag for eksempel. Omtrent hver eneste dag samles vi sammen i en kort stund med barna, og i dag var det min tur til å lede an. Det gikk bra, men veien dit var ikke like lett.
     


     

    Det å være den som sitter der med "makten" er ikke bare bare for meg kjenner jeg. Jeg kan bruke mange dager på å tenke ut et opplegg, men på veien er jeg like usikker hver gang. Er det fordi jeg bruker all energi på å tenke over om det er bra nok? Igjennom mange år har jeg jo vært med på å samle barnegruppen for å gjør noe sammen, hvor andre har hatt ansvaret, og det ser jo så enkelt ut når andre gjør det. Men når jeg sitter der med hele hovedansvaret selv, da føler jeg meg litt liten.

    Men jeg klarte det. Og jeg overlevde. Jeg tror ikke det har noe med at jeg ikke vet hva jeg gjør - for det er jo mange muligheter å ha samlingsstunder med barn på. Det går vel mer inn på at jeg ikke har gjort det mange nok ganger, slik at jeg da føler meg usikker på meg selv. Om det er riktig teori vet jeg ikke, men jeg kan jo kanskje være inne på noe.

    Når fremtiden er usikker blir også jeg usikker. Jeg har ingen fasit på hvordan det blir om et halvt år. Hvor i livet jeg er om et år eller fem år. Det jeg vet er at jeg om ikke så lenge kommer til å sitte igjen med en utdannelse. Et papir på at jeg er den jeg er, og kan det jeg kan. Bare tanken på at det nå begynner å nærme seg noe kjennes skummelt og ekkelt ut. Men jeg vet at i enden ender det alltid godt - det er bare alt det i mellom der.

    La oss for eksempel se tilbake på tiden før sommerferien. På denne tiden for akkurat et år siden var jeg i full gang med å skrive en stor oppgave om barnehageyrket. Hovedoppgaven var å skrive om rollene, og bare det er jo en lang liste. For har du tenkt over at de som jobber i barnehage har sine rolle, men også innenfor der igjen finnes det flere småroller?

    Om ikke altfor lenge må nok skolebøkene tas frem igjen og teorien må graves opp. Utrolig mye av det jeg lærte på skolen i fjor sitter godt plantet i rutinene og i jobben jeg gjør. Men også her har jeg en liten følelse på at det må være bra nok. Det må være bra nok når jeg om kort stund skal ta det store skrittet videre. Det skulle helst vært perfekt - men det er nok ingen av oss!

    Faktisk hadde jeg store planer om å begynne og lese teori så tidlig som i høst, da det var tilbake i et nytt barnehageår. Men den gang ei.

    Jeg ser nå at det er mange ulike tråder som blander seg inn, men alt ror seg fremover i samme båt. Nå gjelder det bare å ha den ekstra troen på seg selv. Prøve og legge vekk "ondskapen" som knurrer i veggene og tenke på at en snart er i mål. Det er jo egentlig ikke så vanskelig. Hvorfor skal vi tenke oss frem til å tro at det er skumlere enn det dét egentlig er? Og hva er det som egentlig får oss til å gjøre troen svakere?

  • Publisert: 26.01.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster
  • 6 kommentarer
  • HADDE JEG BARE HATT UTSTYRET I ORDEN

  • Publisert: 25.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det hele startet i en veldig tidlig alder. Jeg fylte 5 år måneden etter, men denne høsten var jeg så heldig å starte på et helt nytt kapittel. Et kapittel med overskriften UTEAVDELING. 

    Jeg var så heldig å få være med på det aller første året hvor de startet opp, og det i mitt siste år i barnehagen. Jeg husker det veldig godt. Har både små og store glimt av den fantastiske tiden jeg fikk med mange flotte barn og fantastiske voksne vi da hadde rundt oss. Jeg vet til og med om noen av de voksne som jeg selv hadde i barnehagen som liten, at de fortsatt er i samme yrket. Og det selv etter 17 år!

    Selv med mange minner på "bok" er jeg utrolig glad i den jobben jeg har. Tenk så kjedelig det hadde vært for meg å jobbe på kontor. Måtte sitte inne i x antall timer hver dag og ikke hatt store muligheten til å gjøre det en selv vil. Faktisk er det å jobbe i barnehage som en åpen bok med utrolig mange blanke sider. Du kan selv, og sammen med andre, være med på å lage innholdet. Hvis vi ser bort i fra de faste rammene man må igjennom da.

    Men i dag var en sånn da på jobb hvor jeg koste meg masse. Jeg har det veldig fint hver dag, men slike turer som i dag er noe man setter ekstra pris på. 

    I barnegruppen hadde vi et lite oppdrag - vi måtte ut på vandring med budskap. Dette var noe barna hadde jobbet med selv, og du kan vel tenke deg når barna selv får lov til å fullføre arbeidet sitt helt ut. Så med en lang og fin tur fikk vi i dag oppleve nye områder å leke og boltre oss på. Bare det å se ansiktene og kroppsspråket til 5-åringene viste veldig godt at dem koste seg.

    For det første ble jeg kjempeimponert over de korte beina deres som trasket pent langs veiene. Om de virkelig vil så utgjør de dette med glans, å gå turer. For det andre var det en perfekt plass jeg i dag fikk se. Et flott uteområde som barna koste seg i. 

    Det jeg fikk ekstra sansen for var den flotte skogen som var gjerdet inn på plassen. Mange trær som skapte nysgjerrighet - i hvert fall oss meg. Men da jeg beveget meg både rundt og inne i området, det var da det gikk opp et lys for meg. Og ren skuffelse for den saks skyld også.

    Hvor er speilrefleksen? Hvor er utstyret når man virkelig trenger det som mest? Foran meg var det dét fineste maleriet som skapte seg. Jeg fikk motlyset rett i mot meg i den vinkelen jeg sto. Jeg kunne vel nesten vært på vei til å bli frustrert - sint på meg selv fordi jeg ikke hadde det jeg trengte der og da.

    Det er så typisk akkurat det der! Hver gang jeg virkelig ser et fint motiv, om det så er på bakken, i lufta eller rett foran meg, da står jeg som regel der uten det store kamera som tar ekstra fine bilder. Å gå forbi uten å dokumentere det, det klarte jeg heller ikke. Så bare på grunn av dette flotte lyset og dagen i seg selv så har jeg bare kost meg i mange timer!
     


     

    Hadde jeg bare hatt utstyret i orden!

  • Publisert: 25.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG SKAL GIFTE MEG

  • Publisert: 24.01.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster

  •  

    Det rumlet i ganske så mange mager. Vi hadde vært i idrettshallen og løpt fra oss, både på apparater, fri løping og igjennom andre aktiviteter med kroppen. En slik mulighet, hvor vi som barnehage har en hel hall for oss selv, det er noe som alle skulle hatt. Det å bare komme seg litt bort fra de samme gamle arealene innenfor inngjerdingen hvor man er store deler av hverdagen, det er noe virkelig barn trenger. Større og åpne plasser og boltre seg på.

    Men uansett, det var ikke akkurat dette jeg ville ta opp i dag. Som barnegruppe hadde vi kommet oss tilbake til barnehagen. Tiden var inne for å fylle de tomme magene med litt påfyll sånn at vi kunne holde ut resten av dagen. 

    Rundt bordet var vi plassert, med både drikke og mat foran oss. Det er alltid noe å snakke om når vi sitter i små spisegrupper, og samtalene går litt mer i flyt. Det er mye som snakkes om under maten ellers, men i dag ble det tatt opp et helt annet tema.

    "Jeg skal gifte meg", kom det fra en barnemunn på 5 år.

    Du kan jo si det sånn at det ligger mye kjærlighet i luften om dagen. Litt ekstra omtanke og omsorg. Og det holdt ikke bare med å gifte seg med en, men to. Her er vi åpenhjertig mot alle. Innerst inne er vi alle glad i hverandre, selv om det kan oppstå konflikter og sure oppstøt også. Men det er jo sånn livet er.

    I slike situasjoner og når barna tar opp sånne temaer, det er da man skulle likt å være flue på veggen! Sitte der som den usynlige jenta, med penn og notatblokk i hånda. Kunne late som man ikke var tilstede og bare skrive og skrive og skrive ned det de sier og gjør. Om du gjør det så får du med deg utrolig mye rart, morsomt, fint, klokt og realistisk, bare for å nevne noe, som kommer fra de barnemunnene som vi trodde hadde "få" ord.

    Tenk at så unge barn allerede kan i denne alderen sette ord på det de tenker - eller drømmer for den saks skyld. Noen ganger kan du faktisk bli ganske så overrasket over at de kan så utrolig mye! Men eventuelt at et giftemål ble tatt opp i dag er kanskje ikke så rart, for om dagen går det litt i kjærlighetsbrev.

    Så, det er nok ikke jeg som skal gifte meg. Ikke enda. Først må alt det andre på plass før jeg selv kan gå opp kirkegulvet med hvit prinsessekjole. Dette er nok alle jenters drøm, men så langt har ikke jeg kommet. 

  • Publisert: 24.01.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster
  • 9 kommentarer
  • HVORDAN JEG LAGER SMOOTHIE

  • Publisert: 23.01.2017, 18:30
  • Kategori: Mat
  • I forrige uke gikk jeg til innkjøp av noe som det var lenge siden jeg hadde hatt liggende. Jeg fikk plutselig et innfall av at dette var noe som jeg bare måtte ha. Dette er noe som smaker veldig godt om sommeren, og når det er varmt ute. Men hvorfor ikke kose seg med det ellers?

    Er det noe jeg syns er veldig godt så er det smoothie. Nå har jeg ikke smakt på så mange forskjellige smaker, men jeg har likevel en favoritt av den typen man kan lage selv. Jordbærsmak! Når jeg ser bærene blander seg i mikseren - allerede da kan jeg kjenne den deilig sommerfølelsen i kroppen.

    Og ingen unntak var det i kveld. Jeg sto der og så blandingen mikse seg med hverandre. Bærene ble most inn i hverandre og jeg gledet meg bare til å ta det første glasset. 
     

    Mai 2016
     


     


     


     


     


     

    Det var som om smaken smeltet på tungen. Smaken av frosne bær og juice blandet sammen. Den kalde drikken silte seg nedover halsen og videre til magen. Det var akkurat dette jeg trengte nå. Denne stunden bare til å gjøre ingenting. Nå skal det blir godt med kveld!

  • Publisert: 23.01.2017, 18:30
  • Kategori: Mat
  • 9 kommentarer
  • 70-ÅRSLAG PÅ MENYEN

  • Publisert: 22.01.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     

    I går gikk store deler av timene fra jeg sto opp og til gjestene kom til å gjøre i stand til fest. Det ble ryddet og vasket, og både pynting av bord og seg selv. En måtte jo se fin ut i bursdag. Tiden begynner å nærme seg slagen til at festen skal starte, og plutselig ser jeg en bil komme.

    Farfar og jubilanten farmor hadde gledet seg til å være sammen med oss. Spise god mat og være i hyggelig selskap. Enda en gjest kommer innom, og tilsammen ble vi ni rundt det store bordet som var fylt opp med masse god mat med mange flotte farger. 

    Det var mye å smake på. Alle ble gode og mette, og ikke så lenge etterpå ble det kake og kaffe. Til dessert var det en flott hjemmelaget marsipankake, som faktisk er utrolig god, samt bollekringle som også smakte godt. 

    Vi hadde en veldig fin kveld med koselig feiring, og da jubilanten og gjestene skulle gå var de selv enige om at det hadde vært hyggelig og være sammen. Alt var som det skulle - et 70-årslag på menyen!

    Denne helgen er bare fylt opp med bursdager, så i dag venter enda en familiebursdag hvor det er tre flotte mennesker som skal feires. En fin søndag ønskes dere alle, og om ikke mange timene kommer en ny uke med nye utfordringer med et pangstart.

  • Publisert: 22.01.2017, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TRE PÅ SEKS

  • Publisert: 21.01.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg bråvåknet i det ene sekundet. Tre på seks viste tiden i det korte øyeblikket jeg suste øynene opp mot klokken. Herregud, tenkte jeg. Jeg må jo gå om en halvtime. Hvorfor har ikke de tre vekkerklokkene ringt?

    Det går en strøm igjennom kroppen min. Et stikk av ren panikk om at jeg nå må virkelig skynde meg. Jeg røsker tak i telefonen for å sjekke alarmene. De ble jo ikke slått på da jeg gikk og la meg i går kveld! 

    Sengelampen blir slått på, og opp av senga spretter jeg ut og danser over gulvet for å tenne taklyset. Jeg er på vei til å ta løpefart bort til klesskapet for å røske ut noen klær. Men så langt kom jeg aldri.

    Vent litt nå, tenkte jeg. Fredag? I dag? Tidligvakt på meg? I løpet av bare noen sekunder hadde alt dette skjedd. Hvilken dag var det egentlig i går? Og hvilken dag var det blitt i dag?

    Jeg måtte se på telefonen igjen. Både dobbel- og trippelsjekke for å være nokså sikker på dagen i dag. Og hvorfor hadde jeg ikke fått aktivert alarmene til å ringe? Jeg skrur jo aldri dem av i ukedagene. Både den ene, andre og tredje alarmen er jo satt opp til å ringe i ukedagene - med mindre det er fri eller ferie utenom helgene.

    Plutselig gikk det opp et lys for meg da jeg måtte inn i kalenderen å se. Jeg kom inn med bare noen enkle tastetrykk, og så satt jeg der med oversikten foran meg. Lørdag 21. januar viste det i rubrikken som var markert. Lørdag? Og her står jeg midt på gulvet, klokken er seks om morgen, og jeg er allerede våken.

    Jeg kommer meg heldigvis ned på hvilepuls igjen. Senker skuldrene og tenker på den dagen det er i dag. For det er nemlig ikke en helt vanlig helgedag. Det er farmors store bursdag. Den lille familiens flotte mennesket fyller år. Og senere i dag skal hun sitte der som en tent stjerne og skal feires rundt bordet med de hun er glad i, og som er glad i henne! 

  • Publisert: 21.01.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • STILLE PÅ VEIENE

  • Publisert: 20.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • I går kveld ble jeg liggende å se på hele vixen blog awards. Veldig underholdende på en slik kveld, samt veldig spennende. På et tidspunkt lurte jeg på når sendingen egentlig var ferdig - for dette gikk direkte på deres nettside. Mange fine blogger som fikk velfortjente priser i kategoriene, men da alt var slutt klokken ti var det bare å grave seg ned under dyna.

    Da var det å gå i offline. Være offline i noen timer. Jeg hadde ikke tid til å ligge våken den neste halvtimen - som jeg egentlig pleier. Jeg måtte sove!

    For i dag sto vekkerklokken på litt tidligere enn jeg pleier. Jeg var oppe før hanen kunne gale. Jeg var oppe før hele hurven hadde rukket å løfte så smått på øyelokkene. Og allerede før morgenlyset hadde rukket å vise sine tegn til at den var på vei, så var jeg allerede ute av huset.
     


     

    Ute var det helt stille på veiene. Få biler var å se, og det var knapt et menneske som var ute og gikk. Det var faktisk deilig å få denne morgenturen for seg selv. Kjenne på stillheten som var ute. Kjenne den friske morgenluften som så vidt blafret i håret under lua det jeg gikk. Det var som å oppdage et helt nytt liv! Faktisk litt deilig å la sykkeltransporten stå.

    Etter en fin og flott dag kan jeg nå endelig ta helg. Samle nye krefter til en helg full av planer. Har ikke mange planer, men her blir det bursdagsfeiring både i morgen og neste dag. Hele helgen går til familien, og det er bare koselig. Håper dere har litt å gjøre - små eller store planer, og så må dere ha en riktig god helg!

  • Publisert: 20.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • BARE GJØR DET

  • Publisert: 19.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Når du kjenner du blir skikkelig sinna, amper og sur der du går til jobb for å ha din aller første seinvakt. Da jeg gikk ut av døren i åttetiden i dag tidlig gikk det opp et lys for meg. Jeg så bort over åsen, der hvor de nydeligste fargene var på vei til å vise seg på sitt sterkeste.

    Jeg følte meg så glad der jeg gikk langs veien, med refleks og jobbesekken på ryggen. Glad fordi soloppgangen var så vakker, men innerst inne gruet jeg meg litt. På forhånd hadde det blitt planlagt at det var jeg som skulle være en av de siste som skulle gå fra jobb, og bare det å kjenne på følelse av det fikk noen nerver frem i meg.

    Jeg hadde så mange spørsmål, som egentlig var ganske så like, og ganske få svar. Hvordan ville det bli for meg å stå der som den siste voksne igjen på min avdeling? Jeg så for meg mye rart, som igjen skapte enda mer nervøsitet. Men igjennom dagen klarte jeg heldigvis å holde meg i ro med å tenke "dette går bra".

    Timene gikk og det skulle visst vise seg å bli en ganske ålreit første seinvaktsøkt. I dag var dagen hvor mange barn ble hentet tidlig, men det var likevel nok å ta tak i de siste timene. Faktisk måtte jeg ta så mye tak at det faktisk gikk overraskende bra! Hva hadde jeg egentlig vært så nervøs for? Eller engstelig for? 

    Kanskje hadde det noe med denne fantastiske soloppgangen jeg gikk ute sammen med på morgningen. Eller kanskje det var helt tilfeldig at dagen ble som den ble når jeg først skulle tråkke ut i noe nytt og litt "skummelt". Hvem vet. Jeg er ikke riktig sikker.

    "Bare gjør det!" Det er det jeg har funnet ut av som fungerer. Det har fungert utrolig mange ganger av alle mine utfordringer jeg har hatt igjennom mitt liv, og det er bare å innse - om man vil eller ikke, at man kan og tør mer enn man faktisk tror selv!

    I morgen venter enda en "utfordring" som jeg skal kaste meg ut i. Også dette har skapt litt nervøsitet. Men nå som jeg kan huke av på min liste at jeg har klart det, så skal jeg nok klare dette også. BARE GJØR DET!

  • Publisert: 19.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • SLITSOMT, TENKER DU

  • Publisert: 18.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Av en eller annen grunn føler jeg at jeg har så utrolig mye på hjertet. Det bobler rett og slett over av mange ord og avsnitt at det nesten ikke er sant. Hver eneste dag går jeg rundt å tenker på hva det er jeg skal skrive om denne gangen, eller neste dag. Jeg går så langt inn som å tenke ut hvordan ordene skal formuleres og hvordan teksten skal se ut.

    Slitsomt, tenker du. Og ja, det kan være det noen ganger. Siden jeg er så glad i å skrive føler jeg at jeg må kunne yte godt nok for å være fornøyd. Kunne ha en tekst klar innenfor en bestemt ramme. Kunne vise noen ord som jeg kan komme med nesten hver eneste dag. Og sånn har det vært det sist året - i hvert fall de siste månedene. 

    Det å kunne dele ord og tanker på denne plattformen har blitt som en ulønnet jobb som jeg har på min fritid, men også tekster som jeg driver og pønsker ut i løpet av timene når jeg er på jobb. Til tider kan det kanskje bli litt mye - men innerst inne elsker jeg det!

    Men i så fall, vi er halvveis i uka og om ikke mange dagene er det helg. I går var jeg så uheldig å slå meg. Ikke store skaden enn at jeg fikk et nokså vondt og stort blåmerke. Faktisk det største jeg noen gang har hatt, som jeg kan huske. Men det kunne gått mye verre enn som så, så jeg er glad for at det ikke ble mer enn et blåmerke på en størrelse med en golfball. "Lite", tenker kanskje du. Men når du stort sett bare har sett sånne små puslinger på en størrelse med en liten perle den siste tiden, da er dette ganske så stort.

    Så i dag lot jeg sykkeltransporten stå. Ville ikke risikere enda flere, og verre skader. Og verst av alt var at det sto en bil rett ved siden av meg, med snuten og lyktene vendt mot meg og med to personer i setene. Du kan tro jeg følte meg dum og flau på samme tid, der jeg ellers syklet så sakte at jeg neste trådde pedalene frem. Tenk om de tenkte "Se på hun da", med et tåpelig blikk i ansiktet.

  • Publisert: 18.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • LURER DU PÅ NOE?

  • Publisert: 17.01.2017, 17:30
  • Kategori: Spørsmål

  •  

    Jeg satt akkurat og så i kalenderen da det plutselig gikk inn på meg at det kun er to små uker igjen av januar. Om du spør meg, så lurer jeg veldig på hvor den første måneden har blitt av? Hvor dagene har tatt veien? Og hvor jeg har vært til stedet i det hele tatt?

    Ja, jeg har jo fysisk vært der, men om jeg har vært like mye til stede.. Jo, jeg har jo det. Likevel har det bare sust forbi. Jeg gikk også igjennom noen innlegg for å finne ut når jeg hadde spørsmålsrunde sist. Jeg trodde det ikke var så alt for lenge siden. Men da jeg gikk i arkivet og fikk se at det var så langt tilbake i august, da var det på tide å gjøre noe.

    Så vi kjører rett og slett i gang med en spørsmålsrunde, bare for å se om det er noe liv i det denne gangen. Det ble nokså få spørsmål som kom inn sist gang at det ikke var en vits i å vurdere om jeg skulle svare på dem. Men om det er noe å bygge videre på denne gangen, så skal jeg vurdere det. Om du i det hele tatt skulle ha noe å lure på, eller bare har lyst til å stille noen spørsmål - kom igjen, kjør på!

  • Publisert: 17.01.2017, 17:30
  • Kategori: Spørsmål
  • 3 kommentarer
  • JEG FØLTE MEG GAL

  • Publisert: 16.01.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster

  •  

    I går gikk jeg litt utenfor det vanlige. Jeg klarte for en gang skyld å gå på utsiden av veggen i min komfortsone. Jeg følte meg faktisk veldig gal og sprø, men samtidig at jeg tok opp noe ganske alvorlig. Eller alvorlig ble kanskje et feil ord å bruke. Men uansett, at det er sannheten jeg skrev om det er det ingen tvil om.

    Jeg fikk mange fine og flotte tilbakemeldinger på ordene jeg delte (om du ikke har lest det finner du det her). Gjennom livet mitt har jeg hvert veldig opptatt av at alle jeg kjenner og som er tilknyttet meg på et eller annet vis skulle vite hva det var som "feilet" meg - grunnen til at jeg var så stille som jeg var. For tro meg, jeg har hvert enda stillere enn det jeg er i dag.

    Gjennom hele grunnskolen var jeg den stilleste og forsiktige jenta i klassen - selv om jeg kunne knuffe og være like bøllete som alle de andre vennene jeg hadde. Husker veldig godt at jeg syns det var utrolig moro å spille fotball med både guttene og jentene på trinnet når vi var ute og hadde friminutt. Jeg var jo så stille og forsiktig med stemmen, men kroppen, den fikk som regel fart på seg.

    En ny fase kom jeg over i når jeg avsluttet årene på grunnskolen og kom over på videregående. Jeg hadde et ønske om at jeg da skulle klare og åpne meg. Slippe tøylene fri og være akkurat som en av dem andre. Jeg var jo en av dem andre uansett. Det var bare den verbale kommunikasjonen som ble holdt litt igjen.

    Selv om jeg måtte igjennom mange utfordringer for å mestre det de aller fleste takler, ble jeg ikke sett på som annerledes. Jeg ble stort sett alltid tatt med på det de andre gjorde - jeg ble i hvert fall spurt. De andre vennene så meg, selv om jeg noen ganger kunne føle meg usynlig. 

    Jeg husker veldig godt at det aller største målet mitt på ungdomsskolen var å kunne lese høyt i klassen. Jeg vet at mange barn og ungdommer i dag, for ikke å snakke om voksne også, syns det er flaut eller ubehagelig å snakke for større forsamlinger. På den tiden da jeg var 14-15 år tenkte jeg ikke stort på det, og fokuserte mest på mine problemer om hvordan jeg skulle løse dem.

    Du kan si at jeg gikk gjennom alle mine tretten år med sammenhengende skolegang med veldig mange og små mål. Det at de rundt meg og som kjente meg visste hva jeg syns var vanskelig, gjorde det faktisk ikke lettere for meg. Men innerst inne måtte jeg yte for å nå toppene, uansett hvor ubehagelig jeg måtte kjenne på det.

    Men etter alle de årene på skolebenken fristet det lite å studere videre da. Jeg ville noe nytt. Noe helt annet som kunne gi meg blanke ark. Noe som ga meg en ny start og som mest sannsynlig kunne løsne enda mer, om ikke helt, på mine vansker som jeg satt på.

    I dag er jeg veldig glad for at jeg valgte å gå en litt annerledes vei. Rett ut i jobb når videregående var fullført, for så å ta igjen litt skole i senere tid. Og veien jeg tok viste seg å være den veien jeg skulle gå. Både som veiledende vei til å finne ut av hva jeg virkelig ville i yrkeslivet, men også for å komme inn i et miljø hvor ingen visste om min "tunge" historie. 

    Jeg vet at jeg har hjulpet mange med å være åpen om den diagnosen jeg har hatt i livet - og håper at jeg fortsatt kan hjelpe videre. Jeg har lært utrolig mye, og ikke minst fått med meg utrolig mye fra sidelinjen ved å være den stille. For tro meg, selv de som er stille og trekker seg litt tilbake, de får med seg mer enn vi faktisk tror dem også!

  • Publisert: 16.01.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster
  • 2 kommentarer
  • JENTA SOM BLIR STUM

  • Publisert: 15.01.2017, 14:00
  • Kategori: Tekster
  • Siden som skapte tanker hos meg, og som fikk meg til å skrive dette finner du her!

    Kjenner meg veldig mye igjen fra mine barne- og ungdomstid. Har selv vært igjennom mange harde kamper, som senere har vært gull verdt for meg! Hadde det ikke vært for min stå-på-vilje, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

    Noe skjedde med meg i 4-årsalderen, men fikk ikke diagnosen før jeg var 8 år. Store deler av livet mitt har vært preget av dette, men har likevel ikke følt meg så mye annerledes. Jeg følte meg alltid litt som en av dem andre. Jeg var ikke dem som hardest rammet.

    Jeg har måtte gå så langt inn i meg selv opp til flere ganger, at jeg til ob med har hulket og felt tårer. Men selv det har det verdt i senere tid. Blant annet sa jeg "jeg vil, jeg vil, men får ikke til."

    Igjennom alle disse årene satte jeg meg få og små mål, og etterhvert som jeg klarte dem ble det satt nye mål for å strekke meg lenger.

    Jeg har også vært så heldig og fått laget to filmer (2004 og 2010) ved siden av det hele - filmer som handler om meg som person med selektiv mutisme. Jeg har også vært helt åpen om diagnosen til alle. (Bilder fra filmen kan du se lenger ned)

    I 2013 var jeg så heldig å starte i ny jobb med blanke ark. Her var det mange situasjoner og utfordringer som krevde at jeg sto på for å takle hverdagen. Jeg tok det på strak arm og følte meg endelig friere - og enda mer har skjedd på de siste årene.

    I dag sitter jeg igjen med en følelse av at jeg ikke lenger har selektiv mutisme, men at jeg kanskje kan være litt sjenert på en eller annen måte. Jeg er ikke den som strekker meg lengst. Jeg er ikke den som roper høyest. Jeg er ikke den som virkelig søker oppmerksomhet for enhver pris. Jeg føler meg som en helt vanlig jente, bare at jeg ikke er så skravlesyk.

    Verden er stor og det er mange som har vært igjennom, eller er i denne bobla. Jeg kunne helt sikkert skrive en stor sak om dette, etter all den kunnskapen jeg sitter på og opplevelsen jeg har vært igjennom. Jeg har til og med blitt fortalt at jeg kunne lagd en bok med alle de ordene jeg setter sammen. Og husk - stå på, ikke gi dere!
     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 15.01.2017, 14:00
  • Kategori: Tekster
  • 7 kommentarer
  • JEG SENDTE SØKNAD TIL KOKKEN

  • Publisert: 14.01.2017, 13:00
  • Kategori: Mat

  •  


     

    Du vet når du får et sug for noe? Når det er noe du har lys på? Her om dagen fikk jeg plutselig smaken for en rett på tunga. En matrett som jeg syns det var lenge siden vi hadde hatt. Så hvorfor ikke sette sammen noen ingredienser for å få til dette resultatet?

    Jeg sendte søknad til kokken, for han er så utrolig flink til å slå sammen alle slags type retter. Koser seg på kjøkkenet gjør han også, og vi får ofte mange gode retter som får frem smakene. Og det verste er at det finnes så utrolig mye godt man kan lage selv.

    I går ble det bakt potet som sto på menyen, etter mitt ønske. Og fredagen kunne nesten ikke blitt bedre om disse varene ikke hadde vært på tallerkenen. Godt var det i hvert fall, og håper det ikke blir alt for lenge til neste gang dette står på menyen. Så mens vi koste oss med god mat, ble vi også underholdt med norske talenter på titteboksen. En perfekt fredagskveld med andre ord!

  • Publisert: 14.01.2017, 13:00
  • Kategori: Mat
  • 4 kommentarer
  • GLEDEN I BARNETS ØYET

  • Publisert: 13.01.2017, 17:00
  • Kategori: Tekster
  • En gang i blant kan jeg tenke over hvor heldig jeg egentlig er. Hvor heldig jeg er som har denne jobben som jeg har - enn så lenge. Hvor heldig jeg er som får være med så mange fine og flotte mennesker, både store og små. Hvor heldig jeg er som har lært så mye igjennom jobben. Og hvor heldig jeg er som i det hele tatt elsker plassen jeg får jobbe på!

    Det å være der for barna er viktig i deres liv, det å bli sett. Det å kunne gi dem en trygg og fin hverdag er noe som må gjøres for at de skal klare seg ute i den store verden når de vokser opp. Det å kunne håndtere ulike situasjoner og det at de er et godt menneske innerst inne. Det å ha en god selvfølelse og selvtillit er bare en liten del av det å kjenne på at vi har det bra.

    For at både barn og voksne skal kunne bygge og klatre høyt opp på stigen for å vite at de er noe, må vi kunne legge ord på det. Ikke bare for oss selv, men også for andre. Vi må kunne gi til andre, og vi må være mottaker av å høre noe tilbake. Både positiv- og negativ kritikk.

    I dag hadde jeg for eksempel fine øyeblikk med noen barn på jobb. Jeg prøver og se dem, alle som en, så godt jeg kan. Plutselig satt jeg der med tre jenter som var i full gang. Vi var alle inne i bowlingverden. De sto fint i kø etter hverandre, hadde oversikt over hvem sin tur det var og hvor mange kast dem skulle få. Og jeg, jeg satt der og stablet kjegler når de veltet.

    Midt i en av omgangene kommer det et yngre barn bort. Hun hadde noe med seg, en miniatyr av et dyr som var til å leke med. Hun søker min oppmerksomhet ved å strekke ut hånden for å vise meg noe. "En ku", sier hun, og deretter begynner hun å synge "kua mi, jeg takker deg...". Jeg bekrefter med ordene mine hvor flink hun er for å vise at jeg ser henne mens jeg holder på med den lille jentegjengen.

    Så går hun sin vei. Men det tar ikke lang tid før hun kommer tilbake, da med en sau. "En sau", kommer det ut av munnen hennes, og jeg bekrefter igjen med mine ord. Når hun da har fått med seg at jeg har hørt henne, begynner hun å synge "bæ, bæ lille lam...". Og det stoppet ikke der.

    Det å se gleden i barnets øyet var tydelig at jeg kunne se. Det var ikke bare munnen som smilte, men øynene og hele ansiktet. Plutselig gikk hun igjen og jeg trodde den lille søte konserten var over. Men midt inne i den andre omgangen av bowlingen kommer hun tilbake med en gris. "Med krølle tale og nesevis, i bingen springer en gris." 

    Jeg ble både glad og varm inni meg. Det er jo ikke alle som får en så liten og fin konsert mens de er på jobb av et lite barn som kan så utrolig mye. Jeg bekreftet etter hver sang jeg fikk av henne at dette kunne hun. Og jammen klarer denne lille jenta å sjarmere med sine trekk.

    Hun forsvinner igjen noen ganger til, og tilbake kom hun med elefanten hvor hun sang "fem elefanter kom marsjerende..", en katt med sangen "lille kattepus" og til slutt en fisk med sangen "bob bob deri deri, bob bob sue". Hvorfor hun kom tilbake flere ganger med ulike dyr med ulike sanger var fordi jeg så henne.

    Så til alle - husk å se barna, vis at du er der. Det skaper så stor glede for de små kroppene!

  • Publisert: 13.01.2017, 17:00
  • Kategori: Tekster
  • 3 kommentarer
  • NÅ HAR JEG FUNNET FEILEN

  • Publisert: 12.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Dette må vel være en av de første gangene jeg virkelig har måtte kle av meg. Selv er jeg en liten frysepinne på kroppstemperaturen min, men da jeg våknet til morgen i dag, en god stund før jeg skulle opp, var det nesten som rene badstuen. Jeg tittet ut av vinduet, men der fantes det verken sol eller tegn til sommer. Det måtte være noe annet.

    Men nå har jeg funnet feilen. En liten uvane var det også at jeg skulle orke å gå i korte armer på jobben. Jeg var jo nesten gjennomsvett da jeg satte labbene innenfor barnehagen og lurte litt på om jeg var frisk i det hele tatt. Formen var det jo ingenting å si på - jeg følte meg så frisk jeg bare kunne være.

    Så med meg var det altså ikke noe galt med. Det var derimot noe annet jeg fant ut av at det var noe galt med som hadde oppstått. Vel hjemme fra jobb etter en kjempefin dag kom jeg hjem til et ungt voksenrom. Alt så ut som før, bortsett fra den store veggen som traff rett mot meg. Jeg kjente det i ansiktet, på beina og over hele meg.

    Jeg kunne ikke ta feil. Det var virkelig noe som ikke var som det skulle. Det var litt som å komme inn på et innestengt rom. Føttene festet seg til gulvet og temperaturen var unormalt av det normale. Det var varmere enn vanlig. Selv kunne jeg ikke skjønne så mye av det. Ovnen sto på null og vinduet sto på luftehakket sitt. Hva var det som skapte så mye varme på rommet mitt?

    Jeg klarte ikke å løse mysteriet selv, og siden jeg vet om en som er så god på det elektriske og kan alt måtte jeg finne råd hos han. Og der fant vi ut av det. For snart tolv år siden, utrolig nok, ble huset bygd på med to nye soverom - der hvor jeg fikk det ene og aller største soverommet i huset, og er veldig fornøyd med mitt eget rom sånn som det er i dag. Men løsningen ble altså funnet, og grunnen til at varmen steg opp fra gulvet var fordi termostaten hadde gått. Så i natt kan jeg sove godt, uten den hete varmen som slår meg ut. Riktig nok viktig at vi har det varmt, men kanskje litt i overkant når det blir litt for mye.
     

  • Publisert: 12.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET PISTRET MOT RUTENE

  • Publisert: 11.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Kvelden slo til igjen og før jeg visste ordet av det kom mørket på besøk. En dag som har gått sin gang i flere timer, med både det ene og det andre. Tanker som har dukket opp, for så å bli bearbeidet. 

    Over her syns jeg bildene viser hvordan denne dagen har vært. Grått og litt trist, men faktisk ikke like kaldt i dag. For det var akkurat dette jeg våknet opp til da jeg så ut av vinduet mitt. Et mørkt bofelt som så vidt lyste opp. Og i tillegg til at lyspærene har funnet sin grav i vel så mange av kommunens lyktestolper, ja da blir det enda mørkere. 

    Ute ga vinden noen kast fra seg sånn at regnet som egentlig skulle ha falt rett ned, det pistret mot rutene. Egentlig syns jeg det ble et lite kunstverk. Vanndråpene som krasjet mot vindusglasset. Så før alt ble gjort klart til jobb kunne jeg ikke motstå og knipse noen bilder av motivet.

    Ikke våknet jeg bare av alarmene og regnet som var over oss. Uværet ga fra seg akkurat nok lyd til at jeg ble vekket noen timer før jeg egentlig skulle opp. Til vanlig sover jeg godt om nettene og våkner aldri. Men akkurat denne vinden som suste i tretoppene, den var ikke til å unngå og få et glimt i øyekroken og i øregangen av. La oss bare få sommer - grader som varmer og mindre klær!

  • Publisert: 11.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • JEG ER TOM

  • Publisert: 10.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Ute er det mørkt, kjølig og vått. Hvis man ser bort i fra at det har vært en fin dag, sitter jeg nå igjen med mange tanker og ord på hjertet. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned, men likevel så velger jeg å la være.

    Jeg er tom. Tom for tanker og ord som har lyst til å bli satt sammen til å lage de innleggene jeg gjør hver dag. Men likevel så ønsket jeg å ta en tur innom, bare for å høre om hvordan dere har det. Hvordan dagen deres har vært og et ønske om en fin kveld. Faktisk er det en nokså stor jobb å produsere disse tekstene som jeg gjør hver eneste dag.

    Sluttresultatet ser kanskje flott ut, og du kan tenke "Hun er jo så flink til å skrive, så dette er jo både koselig og fint å lese." Men sannheten er det at det som oftest kan ta alt fra tjue minutter og bort i mot en time å bygge opp innleggene. Det skal være et oppsett som ser bra ut, og ord skal ikke bare slenges utover "papiret".

    Jeg er faktisk så opptatt av tekstene at jeg til og med leser igjennom flere ganger. Er det noen tastefeil jeg ikke har sett mens jeg har skrevet? Høres setningene bra ut? Og hvordan både ser og høres avsnittene og teksten i seg selv?

    I høst satt jeg faktisk å ryddet opp i innleggene her på bloggen. Kastet tekster som var skrevet for fem til åtte år siden tilbake i tid. Da jeg leste igjennom de aller eldste innleggene var det da jeg så hvordan oppsett på tekstene og språket mitt har forandret seg. Jeg gikk alltid rett på sak allerede i starten av setningen. Mens nå liker jeg å bygge litt opp til spenning for å ville lese videre.

    Men fra da jeg logget meg inn på blogg nå i ettermiddag ser jeg plutselig at jeg ikke var tom for tanker og ord likevel. Jeg ser nå at det har bygget seg opp under tanker jeg fikk foran maskinen, og fra en liten tanke vokste den seg enda større. Med det håper jeg dere har hatt en fin tirsdag, så må dere har en flott kveld!

  • Publisert: 10.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG LIGGER PÅ GULVET MORGEN OG KVELD

  • Publisert: 09.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vi er nå kommet oss inn og startet på uke to av dette året og det er mandag 9. januar. Det vil si at jeg har klart og holde meg til målet. Ja, for det er sånn at for første gang på alle mine tjueto liv har jeg nå satt meg et nyttårsforsett som jeg skal prøve så godt jeg kan og holde.

    Store greiene er det ikke, men nok til at jeg skal klare og føle meg litt fornøyd med meg selv. Jeg ligger på gulvet morgen og kveld, men ikke fordi jeg bare skal ligge der. Målet jeg har satt foregår riktignok på bunnens flate.

    Som noen vet var jeg en ivrig i en idrett i mange år. Ja, det startet faktisk da jeg var åtte år. Jeg gikk inn for å leke med ball som videre skulle utvikle meg til en håndballspiller. Jeg stortrivdes med løpingen som var kombinert med ballteknikker, lagspill og taktikk. 

    Gjennom min håndballkarriere fikk jeg være med i syv år på et lag med blå og hvite drakter. Her fikk jeg mange gode minner før det ble et halvt år lang pause. Men mange tanker frem og tilbake fikk jeg endelig startet med blanke ark i en helt ny klubb hvor vi blødde for draktene - bokstavelig talt, for de var nemlig røde.

    Kjente på hele meg at det var dette jeg ville drive med, men her fikk jeg bare litt over ett år med håndballglede. Hva skulle jeg gjøre nå? Dette spørsmålet var egentlig ikke i mine tanker, og heller ikke var jeg innom dette. Jeg visste helt klart hva det var jeg ville. 

    Faktisk visste jeg så mye at allerede dagen etter jeg ga meg på det røde laget gikk jeg rett inn i ny klubb. Og denne dagen husker jeg veldig godt. Den første treningen med nye håndballvenner var rett på en hel økt med ren styrketrening. Vi hadde en dag i uken hvor det bare var fokus på styrke. Mye løping og harde øvelser. For ikke å snakke om blodsmaken i munnen som snek seg på hver eneste gang.

    Men nå er det snart fire år siden jeg la ballen og skoene på hylla og kvittet meg med de sure knebeskytterne. 2013 var året da det hele skjedde. En vinterdag i februar dette året fikk jeg min siste kamp med et friskt ledd. Jeg fikk en stygg takling mot meg og pådro meg et stygt håndbrudd. Etter dette var det lite godt å spille med en stålplate i håndleddet (denne er heldigvis ute i dag).

    Så tidlig på sommeren samme året gikk laget hvert til sitt og siden da har døren til håndballgleden vært lukket. Men nå havnet jeg litt på sidesporet av det jeg egentlig hadde på hjertet, så vi svinger oss tilbake inn på veien for nyttårsforsettet. Tidligere har jeg ikke vært opptatt av dette - og er vel egentlig ikke det nå heller, men..

    Helt ut av det blå den aller første dagen av dette året gikk det inn på meg at det var noe jeg faktisk ville, og det er derfor jeg ligger på gulvet morgen og kveld. Store greier er det ikke, men alle mål må jo ikke være så store heller. Må de vel? Det som er sikkert er at armer, bryst og mage får kjørt seg på samme øvelse!

    Hver morgen og kveld jobber jeg for å bli sterkere. Eller, i hvert fall sånn at jeg kan føle meg sterkere. Jeg har ikke klart å komme meg til hektene igjen der jeg slapp tråden for fire år siden da trening var en del av meg flere ganger i uken. Jeg er jo fortsatt ung selv om alderen begynner å dra på årene. 

    Men det å bare gjennomføre den lille styrkeøvelsen i første omgang gjør noe med deg. Kunne føle stolthet til seg selv for å klare noe. Kjenne at det er godt, selv om det kan gjøre vondt. Og mest sannsynlig se fremskritt og bedring med tiden. Kanskje har du noen nyttårsforsetter. Om du har lyst til å dele er det alltids interesse for å høre!

  • Publisert: 09.01.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • ÅRETS FØRSTE BIT

  • Publisert: 08.01.2017, 19:00
  • Kategori: Mat
  • Du vet den dagen i uken hvor alt er helt blått, det er helt stille rundt deg og du har som oftest aldri noen planer? De gangen du kjenner på denne smaken så kan du være sikker på at det er søndag!

    Det ble en lang morgen på favorittplassen før jeg endelig klarte å dra meg ut av senga når det plutselig var blitt midt på dagen. Tanken på å gjøre noe var liten, og helst ville jeg trukket den gode og varme dynen godt over meg og sunket langt ned. 

    Så, denne søndagen har det vært lite med aktivitet og moro. Det som kanskje har vært det store i dag må nok være middagen. Da vi tok den store handelen her i går kunne vi ikke unngå å gå forbi disken med de utgåtte varene - de vare med nedsatt pris på grunn av dato. Og selv om det var varer som gikk ut i går, smakte det like godt i dag.

    For i kveld fikk jeg tatt årets første bit. Den første tallerken med julemiddag. Riktignok var det juletallerken fra Fjordland, men det duger jo det også - selv om den julemiddagen man lager selv er best. Og jeg hadde jo forsåvidt ikke spist julemiddag siden vi hadde det i jula, så det var jo på tide med litt julesmak igjen. Håper dagen deres har vært fin, så ønsker jeg dere en flott kveld.
     


     


     

  • Publisert: 08.01.2017, 19:00
  • Kategori: Mat
  • 3 kommentarer
  • FØRSTE GANG PÅ 22 ÅR

  • Publisert: 07.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    I dag har vært en sånn dag uten noen spesielle planer. En stille og rolig lørdag. Og det er kanskje ikke så rart når både den ene, andre og tredje har vært bortreist. For i natt har vi faktisk vært en halvert familie her hjemme. Både lillebror og småtwinsa har vært på andre plasser, og det ble gjort merke til.

    Men nå begynner det å bli slutt på stillheten. I kveld fikk jeg også en tanke som slo meg, og deretter utførte jeg det med det samme. Jeg var på vei til å rette litt på sengetøyet mitt da jeg så på karen som lå klemt inni hjørnet. Der lå han, den lille bamsen min med navnet Morten, oppkalt etter pappaen min.

    Denne bamsen var faktisk den første jeg fikk. Den første gaven jeg fikk da jeg så dagens lys for aller første gang. Det var pappa som kom med denne til meg da jeg fikk min fødselsdag. Så denne har blitt tatt godt vare på opp igjennom årene.

    For øyeblikket har faktisk denne bamsen plass i sengen min. Å ha bamser i sengen er nok mye mer vanlig for små barn, men noen gjenstander og ting setter faktisk mer spor enn andre - akkurat som denne bamsen. Og siden den har satt spor hos meg betyr den mye.

    Men for første gang på 22 år fikk den seg endelig en vask. De siste åtte, ni eller ti årene har den også hatt besøk av syskrinet. Og utrolig nok ser den like pen ut. I flere år har den hatt en del flekker, så at den fikk en vask nå var godt. Håper bare at den blir like ren og pen igjen sånn som den var da jeg fikk den av pappaen min ♥

  • Publisert: 07.01.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • HUNDREOGØRTEN

  • Publisert: 06.01.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    Nå er det endelig helg, og jeg er så klar for et par dager med fri. Noen planer kan jeg ikke si at jeg har - ikke som jeg vet om. Men å komme seg igjennom helgen skal jeg nok klare uansett. Nok en arbeidsuke har lukket sine dører, og de første dagene av det nye året har skapt nye minner.

    Da jeg slang meg på sykkelen til morgen i dag visste jeg lite om at det var i snø jeg skulle sykle hjemover. Ja, for i dag kom snøfallet. Riktignok ikke store mengder, men et hvitt teppe har nå tatt seg til rette for å få lyset frem i mørket. Fint er det, men om man liker det.. Det er jeg ikke riktig sikker på om jeg gjør!

    Arbeidsdagen etter en fin uke avsluttet med å pese seg igjennom snøstormen for å komme seg hjem. Eller pese og pese, ble vel mer å myse. Ja, for det var akkurat det jeg gjorde. Myste med blikket i et håp om jeg kunne se noe der foran meg, men ble til at jeg måtte se mye ned. Snøen falt mot meg og ikke rett ned.

    Jeg lurer veldig på hvordan jeg så ut der jeg syklet så sakte som jeg bare kunne langs veien. Hvordan så de andre på meg som var ute og gikk og som kom mot meg? Og hvordan så bilistene på meg som kjørte forbi? De fikk seg en aldeles god latter kan jeg tenke meg, der de kjørte i en varm og god bil på vei hjem fra sitt, og jeg der med det sirklende blikket til alle kanter.

    Ikke måtte jeg bare myse og holde følge med bakken. Det føltes virkelig ut som øynene mine hadde stilt seg inn på det hundreogørtene giret i å blunke. Det var jo så vidt jeg kunne skimte bilder av naturens virkelighet. Det var akkurat som om det var vindusviskerne som gikk på full pott - og de går fort. 

    Men med en nokså redusert fart på vei hjem, bare fordi jeg tenkte på sikkerheten, var det godt å kunne sette føttene på innsiden av hjemmet, i et varmt rom og slippe og få det pesende været mitt i ansiktet. Håper dere har hatt en fin uke, så må dere ha en riktig god helg!

  • Publisert: 06.01.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DEG HAR JEG VENTET PÅ

  • Publisert: 05.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Her om dagen fikk jeg beskjed om at den endelig var på vei. Etter litt mas og purring fra min side fikk jeg endelig en gladnyhet. For det var nemlig sånn at i slutten av novembermåned at jeg helt tilfeldig, den gangen også, meldte meg på en konkurranse som jeg kom over på facebook. Jeg meldte meg på og tenkte "hvorfor ikke?". Jeg hadde hatt flaks og vunnet et par sko noen uker tidligere. Jeg kunne jo ikke ha flaks og vinne denne også.

    Men nå i ettertid viser det seg at jeg har vunnet nokså mye de to siste månedene. Og jeg kan ikke forstå at jeg har hatt sånn flaks som jeg har hatt. Da det endelig ble trukket en vinner av konkurransen jeg hadde skrevet meg på for moroskyld, kan du si at jeg fikk litt bakoversveis da det siste tirsdagen i november tikket opp et varsel hos meg.

    Da det viste seg at jeg vant disse skoene rett før, og det bare tok noen få dager før jeg fikk dem, kan du si at deg har jeg ventet på. De siste dagene har jeg fått beskjed om at premien min endelig ble sendt avgårde. Jeg har ventet spent i over en måned, og det har vært en nokså lang ventetid for meg. 
     


     

    Det viste seg at jeg fikk en melding i arbeidstiden, og du kan jo si at jeg ble glad da jeg så at pakken min endelig kunne hentes ut. Endelig var den kommet. De hadde klart å få fart på sakene - endelig! Jeg har ikke nevnt et eneste ord om det her på bloggen, men i dag kan jeg røpe med å si at jeg var den heldige vinneren av en trillekoffert.

    Det eneste jeg måtte gjøre i denne konkurransen var å skrive hvor jeg ville reise neste gang jeg skulle ut på svevefot, samt hvilken koffert jeg ville vinne. "Byer i Polen" var mitt bidrag, for er det et sted jeg har lyst å reise til så er det tilbake til Polen, men også Tsjekkia - spesielt til Praha. Var der i tiendeklasse, et sted som var en del av studieturen med de hvite bussene. 

    En flott koffert er det jeg har vunnet, men litt skuffet ble jeg. Syns den kunne vært finere, men den duger vel til å bruke når man må ha med seg litt mer en undertøy og toalettsaker. Moro syns jeg at jeg i det helt tatt kom til toppen av vinnersjansen. For det var utrolig mange deltagere som var meldt på. Men her sitter jeg - en lykkelig eier av en fin liten trillekoffert!
     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 05.01.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ET SLAG I TRYNET

  • Publisert: 04.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var virkelig ikke klar for å hekte meg tilbake og inn på hverdagen igjen. Hodet hadde nok trengt litt ekstra dager, eller kanskje uker med fri, mens kroppen min er godt på plass rundt korte bein og armer som kastes hit og dit og stemmer som er i himmelen for å være sammen igjen. Og sånn var det å komme tilbake til barnehagen igjen - stor gjensynsglede på små og store.

    Selv om det var godt å være til gamle trakter igjen, var det litt som å få seg et slag i trynet. Du vet når du har vært borte fra det normale, så om det bare var noen dager, og du plutselig må tilbake til det virkelige livet, arbeidsplassen. Ikke misforstå - det er godt å ha noe å gå til, men romjula gikk så utrolig fort! 

    Nå er vi halvveis i første uken allerede, og første dagen på jobb gikk overraskende bra. Vi var jo utrolig redusert med barn, og en veldig fin start å komme tilbake til. Men plutselig, dagen etter var det fullt kjør igjen hvor absolutt alle var på plass igjen. Du kan fort si at jeg merket det i går, da jeg ikke orket stort, og attpåtil endte med en høneblund da jeg traff senga da jeg kom hjem bare for å slappe av litt.

    Men nå kjennes det ut som jeg er koblet til hektene igjen. Jeg har følt meg småvissen, akkurat som denne blomsten begynner å bli. Kanskje litt smårusten, helt frem til i dag. I dag har jeg både følt at denne dagen har inneholdt mye og ikke gått i den alt for store hastigheten, samtidig som jeg syns den nesten har sust forbi. Og nå sitter jeg plutselig her, en mørk ettermiddag og er ferdig på jobb.
     


     


     


     

    Onsdagen er snart i sin ende, og det er jammen ikke lenge til helgen er her hos oss igjen. Etter at tirsdagen er komplett og gjennomført, da syns jeg det bare går noen sekunder før det plutselig er helg. Rart ved det, men for meg føles det ut som det bare finnes mandager og fredager. Alt annet i mellom er borte. Men uansett - håper dere har hatt en fin dag, så ønsker jeg dere en god kveld videre!

  • Publisert: 04.01.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG VAR IKKE KLAR

  • Publisert: 02.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du er langt inne i drømmeland. Er kanskje i de villeste tankene, eller i de søteste drømmene du kunne tenke deg. Bare å tenke tanken om kanskje å være en del av et perfekt liv er nok mange ute etter. Men som oftest kommer man lengst med drømmen sin i de drømmene vi lapper sammen mens vi sover.

    Jeg var langt inne i en rosa sky, der alt bare var rosenrødt. Plutselig blir jeg brutt, av en avbrytelse som griper meg. Jeg myser litt bort ved klokken som står på nattbordet. Tallene viser 05:30. Jeg regner fort ut der jeg ligger i halvsøvne - bare tjue minutter til den irriterende ringelyden plinger meg i øret.

    Lite hadde jeg lyst til å starte dagen da både den ene, andre og tredje sangen duret i alt den kunne for å få meg opp. Jeg visste hvilken dag det var, men jeg var ikke klar. Jeg var ikke klar for å hekte meg tilbake til hverdagen igjen. Hvor ble av den lille uken som jeg så sårt trengte til litt juleferie? Hvem var det som sa at de skulle gå så fort? Ikke jeg i hvert fall.

    Men nå var det nå sånn at jeg ikke hadde et valg. Hadde det vært opp til meg kunne jeg ligget noen timer til. Jeg var ikke klar for å ta fatt og komme meg tilbake til virkeligheten. Jeg var ikke klar for å komme meg tilbake til jobberutiner igjen. Jeg var virkelig ikke klar. Men jeg gjorde som jeg alltid pleier i en hverdag. Tilslutt fikk jeg rullet meg ut.

    Det jeg var mest spent på da jeg sto opp i dag, var om jeg klarte og tråkke meg avgårde. Jeg sykler avgårde på min sykkel for å frakte meg til og fra jobb, og jeg husket så godt etter sommerferien at det faktisk var litt tungt å komme i gang med å trå seg fremover. Ville jeg være litt andpusten og kjenne litt blodsmak i munnen når jeg nå hadde latt sykkelen stå i en hel uke, akkurat sånn som det var når jeg ikke tok en eneste tur med sykkelen i sommerferien?

    Fra en til fire uker er nokså stor forskjell, men heldigvis var det lettere enn jeg hadde fryktet. Mye lettere! Noe snø eller glatte veier har det heller ikke vært i jula, så deilig var det å fortsette og sykle på de bare veiene. Men min neste frykt var om hvordan den aller første jobbedagen etter nyttår ville bli? Var det fortsatt noen som var syke? Ville mange ta seg en ekstra fridag? Eller ville det være fullt kjør fra starten av?

    Det var verken det første eller siste, og ble en nokså rolig start på det neste barnehagehalvåret. Når det da møter opp hele ni søte og snille barn, når det vanligvis pleier å være hele tjue høns (kan virke litt sånn noen ganger, men heldigvis er alle bare helt kjempeherlige), da skal man virkelig ikke klage.

    Tenk å få en sånn start på en helt ny uke og den aller første dagen etter en liten ferie. Når sånt skjer er det bare å nyte til det fulle og det hele, for plutselig er man tilbake til gamle trakter før man vet ordet av det. Da jeg sto opp til morgen i dag følte jeg meg ikke klar til å være tilbake på jobb i det hele tatt. Men når jeg først kom meg igjennom dagen og fikk landet foran skjermen etter endt dag, da var det plutselig ikke så ille likevel!

  • Publisert: 02.01.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • NYTTÅRSFRISYREN

  • Publisert: 01.01.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke nok med at jeg var ute i siste liten om hva jeg skulle kle meg opp med på den store kvelden, den siste dagen for å feire oss inn i det nye året. Kjolen var blank, helt frem til jeg dro noe ut av skapet. Jeg så over antrekket for å forsikre meg om at den så ren og pen ut, og alt var på stell.

    Men så var det dette håret da. Den frisyren som jeg kan hate som pesten noen ganger, men som jeg også er ganske fornøyd med til vanlig. Før var det mye mer av at jeg lagde forskjellige fletter på meg selv, men det siste halvåret har det mer eller mindre fortryllet bort. Til vanlig henger det rett ned, uten en eneste grep for å få det til å se bra ut.

    Det kan jo nesten ikke bli enklere enn å bare la børsten gjøre jobben for seg for at det skal se fint og "flatt" ut. Noen ganger skulle jeg kanskje ønske at den kunne gjøre all jobben for å ordne en ålreit frisyre, noe litt utenom det vanlige. Men når dette ikke finnes må man nok trå til selv for å få det til å se litt mer elegant ut.

    I løpet av den siste timen før gjestene skulle ankomme kvelden, var jeg vel igjennom et par forslag til hvordan kråkereiret kunne se ut. Men det så bare helt rart ut, og jeg måtte ta tak i det for å finne litt inspirasjon. Noe som var helt nytt. Og ut ifra et bilde jeg så denne frisyren på, kan jeg ikke klage så mye på at dette var den aller første gangen jeg testet denne varianten på meg selv. Utrolig hva man kan får til på seg selv - nyttårsfrisyren!
     


     

  • Publisert: 01.01.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • VELKOMMEN 2017

  • Publisert: 01.01.2017, 11:34
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    I løpet av kvelden var det alltid noen smell som ble fyrt av. Gårsdagen ble nokså vellykket, og akkurat sånn som jeg så for meg at den skulle bli. Ren hygge ved middagsbordet hvor vi koste oss masse med både steking og spising av raclette. Det smaker like godt hver gang, og bli omtrent spist en gang i året - og det er på den store nyttårsfeiringen.

    Mens det forsettet og smelle litt i hytt og pine fordelt utover kvelden, hadde vi det nokså moro. Det ble kjørt i gang den største spørrekonkurransen av dem alle. Her ble det spilt om store summer med slumper, og vi kom nesten i mål til toppgevinsten. Hadde det bare vært håp om penger, hadde vi nok endt opp med noen tusener i labben. Men vi gikk riktignok igjennom spørsmålene fra spillet kokkelimonke mest for moroskyld - bare for å få timene til å gå.

    Og med litt latter og litt humor inn i leken, nærmet det seg fort midnatt og starten på et nytt år. Når alvoret var inne og vi skulle ta til takke for det gamle året, rigget vi oss til rette på den flotteste balkongen for å få med oss himmelfesten. Det var utslag for mange vakre farger som fylte himmelen. Hadde kanskje håpet på litt mer liv og røre, men det var en vellykket kveld for det.

    Koselig var det å få gå inn i det nye året på akkurat den måte som det ble i natt. Men også i år syns jeg det ble veldig fort slutt på fyrverkeriene og den store festen. Timene suste fort forbi, og nå er det allerede et helt år til neste gang. La nå dette året i hvert fall gå litt roligere på hastigheten, sånn at vi kan nyte alle de fantastiske dagene som vi har i vente. Håper dere hadde en vellykket og bra feiring, så ønsker jeg dere et riktig godt nytt år - og velkommen 2017!
     


     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 01.01.2017, 11:34
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • hits