hits

Pernille

INTERESSEN FOR LRE

  • Publisert: 29.02.2016, 18:09
  • Kategori: Tekster
  • en barnehage finnes det mange forskjellige type barn. Vi har de som liker biler. Noen f som liker dukker. En flokk som liker bygge med lego og klosser. De som foretrekker tegne. Gjengen som liker lese. Energigjengen som har behov for lpe. Guttene og jentene som liker pusle med perler - bde brettperler og trdperler. Spillegruppa. Ja, det er rett og slett mye finne p i barnehagen. 

    Midt opp i alle disse ulike gruppene, har vi ogs barn som liker leke med bokstaver lre seg og skrive ord. Jeg kjenner til noen av dem. De er ivrige p lre seg nye ord som de selv kan skrive. Ja, jeg har til og med opplevd at det er blitt laget egne historier med egne selvskrevne ord. Og i en alder av fire-fem r har de vrt interessert i lre og skrive fr de begynner p skolen!

    Barnehagedagene har med ra forandret seg p en mte. Snn som det er i dag var det ikke helt likt da jeg selv gikk i barnehagen for... ja, det er seksten r siden jeg hadde mitt siste r i barnehagen! Det vre interessert i lre. Jeg var jo villig til ta i mot det jeg lrte. Spesielt mitt siste r i barnehagen p uteavdeling.

    Men tilbake til de som liker vise interessen med bokstaver. Vi har faktisk noen som vil lre seg tall. Ikke bare det kunne skrive tallene riktig. Telle langt p bde norsk og engelsk. Jeg kjenner et barn som har interessen for regne. Og her snakker vi mattefaget. Jeg er helt sikker p at dette barnet kommer til bli en reser i matematikk. Og kanskje et mattegeni. Er i hvert fall lov hpe.

    Av de barna jeg kjenner er det ingen andre jeg vet om som har denne interessen som det dette barnet har. Jeg blir nesten litt paff. Overrasket og sjokkert. Men aller mest overrasket av barnet som har tatt til seg dette i en s tidlig alder. Det er jo bare positivt p barnets vegne. Men vanlig er det ikke i denne alderen syns jeg. 

    Det var fin lek p alle i ettermiddag. De koste seg med byggeklosser og lego. Men ogs sm og store perler som de lagde armebnd og halskjeder av. Vi hadde akkruat ftt i oss fruktmltide. Ungene kom i gang med lek og hadde det bra. S kommer det et barn bort til meg. Lurte p om jeg kunne lage noen regnestykker. S klart kunne jeg det.

    Jeg satte meg ned sammen med barnet. Skrev noen stykker som 2+3, 5+7 og 2+4 som kunne lses. De ble lst ganske fort. Nye stykker ble skrevet, men igjen tok barnet dette ganske kjapt. Hva slags barn er egentlig dette? Kan lse enkle stykker av plusstall. For en klisterhjerne tenkte jeg. Som kan s mye om regning av tall. Men s mtte jeg ta tak og noe mtte gjres.

    Kunne jo ikke la barnet f s enkle oppgaver som blir lst p null komma niks. Barnet kunne bare se p tallene, og s smatt svaret ut mellom leppene. Nei, her mtte vi til verks oppover vanskelighetsgraden. Strre tall mtte jobbes med. Tall som 4+8, 11+5, 10+9 osv. Men dette var nesten like lett. Den eneste forskjellen barnet gjorde var bruke fingrene til telle p. Hele regnearket jeg hadde satt opp ble lst. Alle regnestykkene.

    Etter at jeg hadde skrevet mange regnestykker som ble lst, fikk barnet lov til lage noen regnestykker til meg. Her var det ikke snakk om sette sammen to tall. Barnet tok tak og skrev flere tall i ett regnestykke som jeg skulle lse. Det er ingen tvil om at barna kan overraske meg. Og de kan s mye mer enn det jeg egentlig vet.

    Er moro se de mestre, at de fr til det de brenner for. Eller i hvert fall har interesse av. Mange har interessen av lre. Og ingenting er bedre enn det! Det viktigste vi som voksne kan gjre, er ta tak i det som interesserer barna. Legge til rette for at alle finner sin lek i gruppen.

  • Publisert: 29.02.2016, 18:09
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • FRSTE GANG I LIVET

  • Publisert: 26.02.2016, 21:21
  • Kategori: Hverdag
  • Tidligere i dag flte jeg meg virkelig mer glad og opplagt enn p lenge. Vet ikke helt hvorfor, men jeg vet at noe skyldtes at hret mitt fltes friskere enn noen gang. Jeg fikk frem en frisyre som jeg har spurt etter lenge hver gang jeg har vrt hos frisren. Da jeg var hos frisren rundt juletider hadde jeg lyst p en skikkelig forvandling. Jeg ba om at jeg ville klippe bort mye av hret mitt. Og da mener jeg mye. Samtidig ville jeg klippe det opp og f litt mer lft i det. Men det sistnevnte s jeg ikke noe til. Det s fortsatt like flatt ut, bare mye kortere. 

    For ikke s lenge siden gikk det en id opp for meg at jeg ville bli litt lysere. Jeg ville ikke vre s mrk lenger. Hadde lyst p en forandring med fargen. Jeg fikk derfor hjelp av lillesster og fikk stripet hret mitt. Jeg ble fornyd. Men det var ikke s store forskjellen legge merke til hos andre. Tror jeg...

    Da jeg fant ut at hret skulle bli annerledes igjen gikk jeg til innkjp av farge. Planen var at jeg skulle blonde det, for s prve ut en litt kald farge. Og n er frste skrittet tatt. For frste gang i livet har jeg blitt blond. Ja, du hrte riktig. Helt BLOND! Var veldig skeptisk til resultatet da jeg fikk vasket ut og trket det. Jeg skvatt skikkelig til for si det snn. Utrolig uvant se meg selv med noe jeg aldri har hatt fr. Og for ikke snakke om den store forandringen.

    P de f timene n har jeg begynt vende meg litt til det. Skvetter ikke like mye nr jeg ser meg i speilet. Bare litt. Denne gangen bleket jeg ikke hret selv snn som jeg gjorde da jeg farget meg mrk i hst. Var ganske redd for hvordan jeg ville bli seendes ut til slutt. Ville jeg ende opp som en gulrot snn som min lillesster gjorde da hun blondet for en del r siden? Ville jeg bli mer hvit og se rar ut? Eller ville jeg kle det? 

    N er det i hvert fall gjort, og eneste veien tilbake er farge det mrkt igjen. Men ser ikke ut som jeg kommer til gjre det med det frste. Jeg m gi det noen dager, eller kanskje noen uker fr jeg finner ut om dette er meg. Om jeg kan like vre blond like mye som jeg liker og vre brunette. Et forsk skal det i hvert fall f. For frste gang i livet er jeg blitt blond. Hper bare ikke at konsekvensene av "blond og dum" flger med. Noen sjanser i livet m man ta.

  • Publisert: 26.02.2016, 21:21
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • FRESHERE ENN NOEN GANG

  • Publisert: 26.02.2016, 13:09
  • Kategori: Hverdag
  • Fr hadde jeg mye lenger hr og gikk stadig med hret lst. Husker nr jeg ikke hadde noe i hret p jobb at det stadig kom en, to, tre eller fire... Ja, mange barnehender som dullet p hodet mitt. Spesielt jentene. Noen spurte om de kunne flette meg, mens andre bare satte seg ned og gjorde om frisyren min. 

    Veldig deilig var det f litt hrmassasje samtidig. Noen floker her og noen knyter der fikk jeg en gang i blant. Og de sm barnehendne som holder p da. Fikler og ordner. En snn flette p den ene siden og denne fletten p andre siden. Og jeg ville jo ikke dlegge mesterverket deres med det frste. S i steden for rske ut de flotte flettene med en gang, mtte jeg g rundt med dem. Men av en eller annen grunn forsvant de ganske fort ut igjen for det. Hmm, det var ikke meg!

    N er det heldigvis ikke s mange som er s opptatt av krkereiret mitt. Drar sjeldnere til frisren n for si det snn for f noen andre til ordne det.
    Men i dag tidlig da jeg vknet av solen som skinte til igjennom vinduet var det p tide komme seg ut av senga. Jeg flte meg litt skitten, og siden jeg hadde hele morgen for meg selv og kunne bruke s lang tid jeg ville, hoppet jeg i dusjen. Starter aldri dagen p den mten i hverdagen. Men i dag var det ganske deilig.

    Og morgenstellet. Der brukte jeg en del lenger tid foran speilet enn jeg gjr til vanlig. Med litt farge her og litt farge der og litt greing av hret, flte jeg meg freshere enn noen gang. Noen ganger skal det i grunn bare litt ekstra til fr en fler seg mye bedre. Og med fle seg litt ekstra fresh, hpet jeg p at skrivingen skulle komme mye lenger p oppgaven. Men.. 

    Jeg er i hvert fall kommet litt lenger. Og det ramler ned litt her og litt der som jeg kan putte i teksten. Og jeg kan med hnden p hjertet si at dette har vrt den vanskeligste oppgaven til n. I utgangspunktet er den jo ikke s vanskelig. Men jeg klarer ikke tenke enkelt akkurat n. Men det gr heldigvis fremover.






  • Publisert: 26.02.2016, 13:09
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • HVA ER LEK? SPURTE JEG

  • Publisert: 25.02.2016, 22:48
  • Kategori: Hverdag
  • Fortsatt er det veldig interessant og spennende jobbe med de smstore barna. Barn er ofte kjent for si ting rett ut, uansett hva det er. 

    N som jeg bde jobber og gr p skole ved siden av, prver jeg dra s mye teori jeg bare kan inn i praksisen. Dette for lre s mye som mulig. Og det er ikke noe legge skjul p at jeg liker de sm gruppene hvor noen barn sitter rundt meg. Og seinest i dag hadde jeg en liten gruppe. To barn og meg satt der for oss selv. I dyp konsentrasjon med bde fargeleggingsark av Sofia og tigeren fra jungelboken og et sett med fargeblyanter.

    Men det var vel her i gr jeg spurte noen barn om et litt interessant sprsml mens vi satt der sammen og tegnet. Et sprsml litt utenom det vanlige. Jeg har hatt veldig mange temaer p skolen, og n ville jeg hre med den yngre generasjonen. Tror jeg kom inn p det fordi vi snakket om noe vi skulle leke seinere p dagen. Hva vi kunne gjre. Og s spurte jeg dem. "Hva er lek?"

    P et kort og konkret sprsml som kan ha mange ulike svar fra de sm, og som jeg selv syns kan vre litt spennende, fikk jeg noen fantastiske svar tilbake. Syns jeg selv. Morsomt se hva de svarer p det en spr om. Hvor mange ord som blir brukt. Og hvordan de setter det sammen. 

    - Hva er lek? spurte jeg.

    - En historie mellom fantasi og virkelighet, svarte hun ene.

    - Men hva er fantasi da?

    - Tenker at man vil gjre, men fr ikke til, svarte hun.

    - Hva er virkelighet da? var mitt neste oppflgingssprsml.

    - Virkelighet er det se ting, sa hun andre.




    Nr du setter sammen noen former, for s se hva det blir til slutt. Og mens man tegner blir det ogs notering.
     

    Jeg blir bde fascinert og litt overrasket over hvor smarte og kloke de sm hodene egentlig er. Hvor mye de lrer de frste leverene sine. De har flere tusen ord lagret i sin ord- og sprkbok. Som oftest er det mye riktig som kommer ut av deres munn, men ogs setninger som kan vre litt rare. Hva er det de egentlig mente her? Var det helt feil? Eller var det en mening med noe av det de sa? Og en ting er sikkert - de lrer alltid noe nytt hele tiden. Bde sm og store erfaringer som kan tas med videre i livet.

     

  • Publisert: 25.02.2016, 22:48
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • HVA VILLE HAN FORTELLE?

  • Publisert: 24.02.2016, 18:03
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var p vei hjem etter ha tatt meg en tur. Et lite ren p posten mtte gjres, og bortover veien gr jeg i mitt eget tempo. Rolig for meg selv i mine helt egne tanker. Jeg nrmer meg en enslig liten lekeplass, som ikke ser ut som en lekeplass i det hele tatt. Det eneste som str der er et enslig lite huskestativ med bare en enslig huske. 

    I flere r har det alltid husket en gutt p akkurat denne husken. Og i dag er han i den alderen av en ung herremann. Jeg har sett han flere ganger. r etter r. Bor visst i dette feltet jeg stadig gr forbi. Jeg gikk hjemover for meg selv mens jeg fiklet litt med mobilen. Et lite steinkast foran meg fr jeg nrmere meg denne plassen, var det tre yngre gutter som sto. Rett ved lekeplassen hvor denne gutten husker ofte, eller hver dag.

    Plutselig s jeg noe jeg ikke likte. Der sto han ene gutten av den lille guttegjengen med beina litt fra hverandre og lente seg litt fremover. Rett ved plassen hvor han enslige gutten husket. Hva gjorde han? Var det virkelig det jeg s?

    Der str han og spytter! Og det var ikke av den vanlige spyttingen jeg har sett. Nei, her var det av de slimete og ekle og lange... Ja, du kan bare tenke deg hvor motbydelig bde det s ut og er. Hvem er det som gjr snt? Og hva er egentlig kult med det?

    Meterne mellom guttegjengen og meg ble kortere og kortere. Kan vel tippe den guttegjengen var 12, 13 14 r. I en alder for finne ut hva som m til for vre kul. Jeg nrmer meg med noen meter til. Men s gr de sin vei. Inn en sidevei. Var det for komme seg unna?

    Jeg passerer forbi lekeplassen. Fortsatt i mine helt egne tanker. Plutselig hrer jeg noen lette lpeskritt bak. De kommer nrmere, og en hnd tar meg p skuldrene. Opp ved min side dukker han opp. Gutten som satt p husken. Den dve gutten.

    Jeg har alltid visst at han ikke har hrsel. Og der str han. Aldri mtt eller kommunisert med han fr. Det eneste jeg visste var at han ikke kunne hre og brukte tegnsprk for kommunisere. Han prvde f kontakt med meg. Viftet litt med hnden. Et tegn som tydet p at han ville fortelle meg noe. Men hva?

    Tegnsprk kan jeg ikke, bortsett fra noen enkle tegn. Men det er s f at jeg ikke kan tolke og kommunisere med det. Kan bare de enkle tegnene som gr med kroppssprket. Jeg prvde vise at jeg ikke forstod . Jeg s han ble blank i ynene. Akkurat som om det var noen trer som presset seg frem. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre, og gikk videre p min vei.

    S slo det meg en tanke. Hva ville han prve og formidle meg? Var det noe med den guttegjengen som hadde stoppet opp foran lekeplassen hvor han husket? Hadde de ertet eller plaget han p en eller annen mte? Hva var det han ville fortelle meg? 
    Jeg skulle s gjerne hjulpet han, men visste ikke hvordan! N sitter jeg bare her og lurer p hvorfor dette skjedde - hvorfor han tok en hnd p skulderen min? Hvorfor han hadde trer i ynene? Og hva ville han fortelle?

  • Publisert: 24.02.2016, 18:03
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • LEK SKAPER SAMSPILL

  • Publisert: 22.02.2016, 19:08
  • Kategori: Tekster
  • S er det meg og disse innleggene mine. Liker og gruble, finne ut og se en helhet p bde teori og praksis. Bde teste det ene og prve det andre for se hvordan verden egentlig fungerer. Hvilke deler og sm biter samfunnet er satt sammen av. Og igjen oppdaget jeg noe p jobben som gjorde at jeg ville finne ut enda mer om akkurat dette. f mer forstelse p ord og uttrykk!

    Det var en fin og stille og rolig formiddag. Og det har det forsovet vrt hele denne dagen. Det er vinterferieuke for veldig mange. Ogs for de sm som har tatt seg fri. Vi var derfor litt under halv gruppe i dag, noe som var merke. Veldig moro var det se de forskjellige smgruppene barna dannet seg. Hvem de var med. Hva de gjorde.

    Men det var spesielt en ting som fanget blikket mitt. Et fantastisk bilde som satte seg p tinningen og inspirerte meg til skrive. Jeg var sammen med et barn. Vi var litt i lek og fant noen byggeklosser. Snne fine og myke treklosser som det er litt strrelse p. Helt ypperlige klosser, og de blir masse brukt.

    Vi satt der p gulvet og lekte med disse klossene. Satt meg rolig ned med barnet for f til en fin lek. Startet kanskje ikke helt snn som jeg s for meg. Det var visst mye mer moro kaste de litt her. Og litt der og opp i lufta. Plutselig traff den hodet p barnet. Men snn gr det jo nr man gjr snt. Fikk det vel ikke helt med meg det som skjedde videre. Et til barn kom inn i bildet og ville bygge sammen med oss.

    Jeg satt og s p de to barna. Jeg ville vel egentlig ikke vre til s mye bry denne gangen heller. Utrolig hvordan jeg handler og gjr nr jeg er p jobb i dag, enn det jeg gjorde fr jeg startet p skolen igjen. Lrer s mye. Og ekstra moro er det lre nr jeg klarer ta det med inn i situasjoner p jobben.

    De bygger med klossene. Og for et samspill jeg kunne se mellom de to! se p leken deres i et annet syn enn jeg gjorde fr - det er helt magisk, hvis jeg kan bruke det ordet. Flte jeg satt der og smilte som bare det, p deres vegne p hvor gy de hadde det.

    Begge barna hadde super glede av hverandre i dette yeblikket. Helt fantastisk se. Bygger opp. Gir hverandre komplimenter, som for eksempel "du er flink", fr de raser trnet ned og bryter ut i en herlig gledeslatter. Sammen. Til og med en liten hoppedans for deres begeistring. Vi voksne kan legge veldig merke til de store gledene blant barn. Men ogs de sm som skimter til og kan bli noe stort.

    Viktig er det kunne se de sm. Alle sammen. Uansett hvor lite eller mye de kan. Rose nr de gjr noe bra og er flinke, men ogs vri om det negative til noe positivt for veilede dem p veien. Jeg gjr i hvert fall s godt jeg kan nr det kommer til barna. Vre en rollemodell og en voksenrolle som barna kan lre av. Bde vokse p og bli store av  bde takle og hndtere hverdagen og verden. 

    Et samspill kan vre usynlig, men prege opplevelsen av hvordan det er vre meg sammen med deg. Samspillet blir ofte sett p som den viktigste forutsetningen for individuell utvikling. Av alle de samspillene vi er en del av, blir de gradvis omdannet til personlige opplevelser. Og minner for den saks skyld. Hvordan vi voksne mter barna, og hvordan barna mter hverandre, er med p ke muligheten for at barnet utvikler en trygg selvflelse. 

    S nr du ser barn er i en setting av en type lek sammen - stopp litt opp. La de holde p og utforske hva de egentlig gjr. Finne ut p egenhnd av hvordan det ene og det andre gjres. Hvordan det fungerer. Hva som skal til for komme overens med hverandre. La de teste litt grenser, men nr det gr litt over stokk og stein og det blir litt for mye, det er da det er viktig gripe inn for veilede dem p riktig vei igjen. La de leke for skape et godt samspill!

  • Publisert: 22.02.2016, 19:08
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • EN KVELD MED PLEIE

  • Publisert: 20.02.2016, 22:32
  • Kategori: Hverdag
  • Kvelden har kommet. Igjen. En fin og flott lrdag har det vrt. Mye har blitt gjort. Handlerunden ble unnagjort p formiddagen, og det var lite folk i butikken p denne tiden. Deilig slippe lange ker, og la store deler av dagen g bort til det. Men hjemme var det noe som ventet p meg.

    Vaskedagen! Bde stue og kjkkenet ble rent. Stvete gulv fikk skinne igjen. Overflater ble renset for smuler, bss og andre bakterieorganismer. Ja, til og med de grisete skuff- og skapflatene fikk se dagens lys. For sj, de var mkkete. vaske er kjedelig for mange. Ogs for meg. Men nr man frst fr funnet frem bde vaskebtte og skureklut og musikken suser p et viss volum i bakgrunnen, ja da er det helt topp. Og det gr s fort nr alt gr som det skal. 

    Litt besk har vi ogs hatt i dag. Familiebesk. Og byen fikk besk av to jenter. Lillesster og jeg tok oss en tur. Hadde noen smrener jeg mtte ordne. Og jammen ble det litt handlings som ikke sto p lista. Litt nye innkjp p klr. Og sko. Jeg har aldri vrt begeistret for hvitt. I hvert fall ikke p bukser eller sko. Men i handleposen min ble det med et par helt hvite sko. Deilig g i var de ogs. Litt mer hverdagssko.

    Ellers har det vrt en stille og rolig kveld. Prvd sette meg ned med litt oppgaveskriving. Men har virkelig ikke motivasjon til denne type oppgaven. Det er jo egentlig en enkel oppgave hvis man graver seg langt nok ned i for skjnne. Men ordene stopper opp til f satt sammen en forstelig tekst.

    S jeg droppet rett og slett oppgaveskrivingen. M bare forberede meg p at det blir enda mer jobbing mot slutten! 
    Har vrt en liten snartur p Revetal i kveld. Lillebror fant plutselig ut at han skulle vre hos fetteren sin. S da ble jeg sittende der en liten stund fr jeg fant ut at jeg mtte hjem. Det var jo hndball p tv i kveld. Larvik skulle spille mot FTC-Rail Cargo. Vi fikk med oss frste omgang og litt av andre, fr vi slo over til hver gang vi mtes for litt underholdning. Av det jeg fikk se var det en gjevn kamp, men Larvik slo til og vant.

    Dette har faktisk vrt en dag hvor det har skjedd litt. S n er det litt pleie av seg selv. Bare meg, slappe av og ta det med ro og nyte stillheten. Ansiktmaske er smurt ut, levende lys er tent og musikken spiller i mine rer. Bare nyte, for snart er denne helgen en fortid, og hverdagen er her fr jeg kan si hottentott. 
     

  • Publisert: 20.02.2016, 22:32
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • KONFLIKTHNDTERING - BLIKK

  • Publisert: 19.02.2016, 18:47
  • Kategori: Tekster
  • Jeg prver meg komme litt nrmere p temaet, og kanskje bli litt klokere p tankegangen...

    Hva er en konflikt? Og hvordan skal en hndtere konflikter?
    For forklare en konflikt kan vi si at det oppstr et sammenstt - eller en uoverstemmelse som det s fint heter p fagsprket. For barn og unges utvikling av selvforstelse og identitet, kan konflikter vre viktige, og i deres milj kan dette skape vekst og fremgang.

    Nr en konflikt blir mtt p en god mte, kan det virke utviklende p de som er i konflikten. Det kan handle om at du enten er en del av konflikten, eller at du m forholde deg til en indirekte mte i konflikter som andre har. Men hvordan hndtere en konflikt p best mulig mte?

    Jo, det er det vi skal finne litt ut om n. Klarer du p best mulig mte vre pen og rlig om det som har skjedd i forkant av det store utbruddet, blir det ofte lettere hndtere hva man skal gjre for lse det hele. Det kan friste for mange si en helt annen versjon som ikke stemmer med det som har skjedd, fordi man selv er redd av ulike grunner. 

    Selv vet jeg at det ikke er lett, hvor jeg selv har vrt i situasjoner hvor jeg har vrt redd for hva som kom til skje hvis noe gikk galt. Om andre ble sinna. Om jeg skulle bli kjeftet huden full. Men hvorfor skal det vre snn at man blir redd for forklare seg? Redd for fortelle sannheten i det som har oppsttt? Det fantasere opp noe helt annet er ikke med p lse problemet. I hvert fall ikke det skylde p andre.

    "Konflikter oppstr ofte nr et menneske i mte med et annet menneske viser sin rlighet og srbarhet uten bli mtt." 
    Knud Lgstrup

     



    Dersom vi ikke ser p den andre, blir vi gjerne opplevd som uinteressert.
     

    P jobben, i barnehagen hvor det er mange barn, oppstr det ulike grader med uenigheter blant de sm. Noen barn er flinke til hndtere om hvordan de skal finne ut av problemene som har oppsttt selv. Mens andre ganger m voksne gripe inn i handlingene. 
    For lse en konflikt med barn snakker vi ofte med dem mens de ser en annen vei. Men hvorfor vil ikke barnet se p deg hvis det er en ulempe eller noe dumt som har skjedd? Noen barn er snn.

    Er barnet redd? Redd for det som skjedde? Eller kanskje redd for ikke vite hva som egentlig skjedde - at det barnet gjorde var dumt, men skjnte det ikke helt selv? Kommer jeg til f huden full av negative ord p min sjel? Kanskje usikkerheten trekker seg frem? Det er mange sprsml vi kan gruble og lure p.

    slike situasjoner hvor du vil snakke med barn/barnet, er det viktig med yenkontakt. Jeg har ofte sett, eller i hvert fall lagt merke til at barn som blir tatt ut til siden av en voksen nr det oppstr konflikter i grupper, at de ikke vil ha yenkontakt. Og det er dette som er en viktig del av kommunikasjonen. Det ha yenkontakt. Se i hverandres blikk for komme til bunns i hendelsen, og en lsning, ved holde blikket. Gjr eller klarer man det, har man lettere for forst hverandre. Og ikke minst komme til en forklaring som kan fre til en konklusjon p en mulig lsning. Men husk - det komme ned p barns niv og hyde er ogs viktig nr det kommer til konflikthndtering!
     



    Du er hyere enn barna, og med hyden kan du virke skremmende og det ha mye makt. Kom deg derfor ned p deres niv.
     

    Det snakke til et menneske med ryggen til, er som snakke til en person som ikke forstr hva du sier. Eller snakke til veggen. Det jeg vil frem til er at en kan f med seg noen enkeltord, men ikke forst helt det som blir sagt. S, nr du skal lse konflikter med andre, det kan ogs vre vanlig hverdagssamtaler, er blikkontakt en viktig del av kommunikasjonen og sprket vrt. Et blikk sier mer enn tusen ord. Blikk srer og blikk trster. Blikket er et sterkt kommunikasjonsmiddel.

  • Publisert: 19.02.2016, 18:47
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • SELVBILDE

  • Publisert: 18.02.2016, 18:49
  • Kategori: Tekster

  •  

    Et selvbilde. Hva er det? Er det et bilde av et bilde? Hva menes med det? 
    Med selvbilde menes det om hvordan vi ser på oss selv - vår egen oppfatning. Hvordan vurderer vi oss selv? Vi kan rett og slett si de inntrykkene og tankene et menneske har om seg selv.

    Vi kan se på oss selv både på godt og vondt. Selvbildet utvikles gjennom hele oppveksten vår. Har du tenkt på det? Og det påvirkes av tilbakemeldinger vi får fra andre, og på den væremåten vi er.

    Men hva følger med et positivt selvbilde? 
    Går det rette veien, gir dette en trygghet og en selvtillit. Med en positiv oppfatning av oss selv kan vi i bunn tåle veldig mye. Vi kan tåle motgang og kritikk bedre hvis selvbildet i utgangspunktet ikke er dårlig. Og du kan jo se for deg hvordan vi hadde sett på oss selv om tryggheten og selvtilliten ikke var til stedet.

    Hvordan vi vurderer oss selv er en del av hvordan speilbildet vårt er. Vi har våre vurderinger med oss selv - våre kvaliteter og egenskaper, og hvordan vi ser på oss selv som et verdifullt menneske.

    Noen grunnleggende trekk i selvbildet finnes det, og disse trekkene blir dannet tidlig i barndommen. Mennesker som er knyttet til oss, og andre vi møter som barn, er med på å gi oss selv en oppfatning av hvem vi er. På de ulike arenaene du er, miljøstedene du henger - det er med på å forme deg. Samt de vennene du har rundt deg. Familie. Arbeidskolleger. Ja, de menneskene som er knyttet sammen med deg og alle de andre menneskene du omgås med. 

    Vi kan si at selvbildet er en stor grad av et resultat på hvordan andre mennesker møter oss. Hvordan vi møter dem. I tillegg har vi noen reaksjoner som er med på å styrke selvbildet. Reaksjoner som er positive - oppmerksomhet og kjærlighet.

    For å forme sitt eget selvbilde på våres egen måte, kan man gjøre så godt en kan. Å akseptere at vi er gode nok. 

  • Publisert: 18.02.2016, 18:49
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • DET SKJULTE TALENTET

  • Publisert: 16.02.2016, 15:58
  • Kategori: Tekster
  • Det var faktisk en dag for ikke så lenge siden. En dag hvor jeg fikk øynene opp for et barn som hadde et skjult talent. Jeg hadde et helt annet syn på denne ungen fra før. Et syn som fortalte meg at denne personen var et ganske så kjekt barn på sine måter, med ganske mye energi. 

    I min hverdag er jeg ikke sammen med dette barnet slik som jeg er med de på min avdeling. Men et kjennskap, det hadde jeg. 

    Jeg husker ikke helt hva som skjedde i forkanten eller i etterkanten av denne episoden. Jeg husker bare at det var et fantastisk øyeblikk som jeg sitter igjen med. Et øyeblikk jeg ønsker å se mer til - hvis jeg er så heldig. Jeg klarte ikke gjøre noe. Eller, jeg ville ikke gjøre noe for å ødelegge dette øyeblikket. Jeg gjorde absolutt ingenting før den lille scenen var ferdig.

    Dette barnet satt og lekte med noen små figurer, og det så kanskje litt ut som om barnet var litt i sin egen verden. Disse figurene var jo helt nye for barnet, på en plass i sin egen barnehage. 

    Blant alle de figurene barnet hadde foran seg ble det plukket ut ett av dem. Puttet den på fingeren. Brukte den som en liten fingerdukke. Plutselig hører jeg en stemme. Ikke hvilken som helst stemme. Kunne det være en sangstemme? Jeg lytter. Hvor kommer den fra? Jeg ser bort på barnet, og der sitter barnet i sin egen lille herlige verden.

    Jeg hørte litt ekstra etter. Det er ikke bare noen ukjente lyder og toner som kommer ut fra den lille munnen. Det var en kjent melodi. Og en kjent sang. Men en sang som jeg hører lite fra de små. Og det var på et språk jeg sjelden hører i barnehagen. Hva var egentlig dette for noe?

    Ørene mine blir spisset på sitt videste. Full åpning på hørselsapparatet. Jeg vil finne ut mer om hva dette barnet egentlig holder på med i leken sin. Jeg sniker meg litt nærmere, og jammen finner jeg ut av hva som skjuler seg bak intimsonen til barnet. Jeg hører sangen av "Tommelfinger hvor er du?". Men norsk tekst var det ikke. Det var engelsk. Sitter der i leken sin og synger på engelsk.

    Jeg sitter der og blir helt fascinert av 3-åringen. Ja, hver alder har sin sjarm. Og med riktig bevegelser til sangen.
    "Så flink du er!", sier jeg. Etter at jeg sa det var den lille minikonserten over. Men tenk på det da. Så liten. Sitter der og synger. På engelsk. Og det var ikke en eneste sur tone. Bare nydelig barnesang!

  • Publisert: 16.02.2016, 15:58
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • NR AKTIVITETEN SLR TIL

  • Publisert: 15.02.2016, 19:07
  • Kategori: Hverdag
  • Ny uke og nye muligheter er det noen som sier. Et lite pust i ansiktet og så var denne helgen over. Og ikke for å snakke om dagene - vi er allerede halvveis i måneden! Er det noen som vet hvor pauseknappen er? I verste fall hvor tilbakeknotten for å spole et lite eller to milepæler tilbake?

    Jeg ble vekket av de fantastiske fæle tonene av en lyd til morgen i dag. Noe som jeg blir hver dag. Jeg er så glad i lyden at jeg lar den plinge på meg hele tre ganger før jeg endelig spretter opp av senga. Det sies at alle gode ting er tre. Og i dette tilfelle stemmer det godt. Jeg åler meg sakte ut av senga, får på meg klærne jeg dagen i forveien har lagt frem, går stille og rolig for å få meg noe mat og for å lage matpakke. Og jeg har akkurat satt av nok tid på morgen til å slappe av bare en liten stund før jeg slenger på meg utstyret for å gå avgårde til jobb.

    Stille og rolig ute på veiene går jeg den faste strekningen jeg alltid tar. Kan nesten gå i mine egne fotspor fra dagen før. Og tar alltid den samme veien til arbeid. En gang i blant kan jeg være skikkelig lei av veien. Andre ganger går jeg der i mine helt egne tanker, er langt borte utenfor verden - og der går jeg. Plutselig var jeg på jobb.

    Starten av dagen var nokså rolig, samtidig som det var barnesus rundt. Jeg fant roen hos noen gutter som satt og bygde lego. Og jeg hang meg på i byggingen. Vet ikke helt hva vi gikk for å bygge, for der satt jeg stort sett i min egen lille boble. En boble som hvisket til meg at jeg var trøtt og sliten. Heldigvis var det ikke bare meg som var litt slapp i uttrykket. Men sånn er det når mandagen kommer. Vi er ekstra slitne etter helgen - uansett om det har skjedd mye eller lite.

    Etter at jeg fikk plassert meg på bare en avdeling, har jeg virkelig funnet roen i den ene enden. Har mye mer fokus og kontakt på de barna jeg jobber med, og føler jeg har funnet min rolle i gruppen. Jeg er ikke den mest høylytte av oss. Men noen må jo være den stille og rolige voksen som får til å holde roen nede. Ikke misforstå, mine kollegaer er noen superflinke mennesker!
    Men nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er flink til det. Men i de stundene barna sitter sammen meg og gjør en aktivitet, er det alltid behagelig å være sammen med dem. 

    I det siste har det vært ganske populært å lage egne puslespill. Det hele startet med det lille mesterverket jeg kom med på jobb. Jeg hadde rett og slett laget et slags puslespill. For å lage dette trengte jeg bare litt papp og et bilde. Siden vi har en søt liten bamse av en lemur i fokus på avdelingen, fant jeg noen lemurer. Vi er også opptatt av regnskog, så et puslespill med en rødøyd trefrosk er også et av bildene barna kan sette sammen. 

    Siden jeg først er inne på det kan jeg jo fortelle fremgangsmåten av et slikt spill. Kanskje andre som jobber i barnehage kan nappe opp idéen og bringe den videre. Du trenger som sagt papp og et bilde. Bildet limes på pappen, og deretter klippes den i biter. I mitt tilfelle har jeg laget remser ut av det. Da idéen kom opp for at jeg ville lage dette, var tankene mine om at dette skulle være for de minste på storavdelingen. Jeg tok det med på jobb. Og hvem var det som først syns dette var morsomt? Jo, de eldste barna. Følte jeg traff midt i blinken i barnegrupper der for å si det sånn.

    Etter mitt lille innspill av en ny aktivitet, har dette spredd seg til noe litt større. De eldste ble plutselig veldig opptatt av puslespill. Og vi gikk sammen til produksjon - på barnas utvidelse av idéen. I steden for at jeg skulle sitte å lage hundreogørten spill alene, lot jeg barna lage sitt eget. De fikk papir, papp, tegnesaker, saks og lim. Tegnet sine puslespill som de festet papp bakpå (for at spillet skal holde seg lenger), for så å klippe ut sine helt egne biter. Og her har det vært alt fra store til bittesmå puslebiter. Og det som er mest morsomt å se er at barna syns idéen din var så fengende. Har vært noen produksjoner av puslespill de siste ukene for å si det sånn. 

    Jeg har også latt meg inspirere litt videre på idéer. Plutselig slo det en tanke meg av noe jeg gjorde på ungdomsskolen. Vi tegnet hendene våre, for så å pynte de. Gjøre de livlige for å si det på den måten. Så nå har jeg lært barna en ny måte å tegne på. De får selv lov å tegne rundt hendene sine, og så tegner vi ansikter på dem og masse hår. Artig å kunne ta med ting en har lært på skolen for mange år siden, for så å gjøre det samme eller å bygge videre på det. Barna har gleden av å gjøre noe nytt en gang i blant. Og det merker jeg hos meg selv også. Litt annen variasjon av en barnehagedag er viktig. Og det beste av alt er å se at aktiviteten slå til!

     

  • Publisert: 15.02.2016, 19:07
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • DU ER DERES STJERNE

  • Publisert: 11.02.2016, 19:56
  • Kategori: Hverdag
  • Du sitter her i din egen lille boble. Litt stresset og frustrert på om ordene kommer riktig ut. Du ser gjennom spørsmålene i oppgaven. Ser om du har fått med deg det viktigste for at oppgaven skal bli forstått riktig. Men når du leser gjennom teksten kan du stoppe litt opp, lure på om du har havnet litt utenfor inngjerdingen - kanskje dratt det litt langt. Fått med litt mer enn det oppgaven spør om, men likevel få et bilde opp om at dette ser greit ut. Men en ting er sikkert, og det er at praksis er en fordel når det kommer til skriving. Samt at det er mye lettere å ta teori inn i praksis, enn å ta praksis inn i teorien. 

    Hadde jeg visst for 6 år siden hvilken vei jeg ville gå, hadde jeg sluppet unna disse oppgavene nå! Men å sitte med en god del praksis når oppgavene skrives, er også en fordel.

    Jeg har lyst til å hjelpe barna på veien, forme en fin hverdag og kunne se gleden deres i øynene når vi er sammen. Kunne løfte de små kroppene oppover stigen, møte noen hinder på veien, samtidig å lykkes når både de selv og vi sammen når målet!

    Det handler om å være en god rollemodell, se barns behov og det å ta tak når det først gjelder. Husk at de små ser opp til deg. Både ser og studerer alt det du gjør for å bli like god som deg. Du har mange små og herlige øyner som beundrer deg, og vil lære av deg. Du er deres stjerne!

  • Publisert: 11.02.2016, 19:56
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • PLANLEGGING FOR UNGDOMMEN

  • Publisert: 10.02.2016, 19:50
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg har lite motivasjon og energi om dagen kjenner jeg. Tiden går og dagene flyr avgårde. Denne ungdomsoppgaven ligger langt nede, og jeg har virkelig ikke lyst til å jobbe med den. Merker at det er vanskelig å komme i gang, og hvordan skal jeg egentlig planlegge for ungdommene på denne fritidsklubben? I hodet har jeg et lite opplegg som kan passe disse unge menneskene. Men så er det det å få det skrevet ned på papiret. Det er der det låser seg litt.

    Nå har jeg rigget meg til på arbeidsplassen min. Bøkene er slått opp, notatene er funnet frem og oppgaven står oppe på skjermen. Bare et par få linjer er skrevet ned, men de få linjene er langt i fra nok. Hadde jeg selv jobbet med ungdom, hadde jeg satt meg mer inn i situasjonen til aldersgruppen. Og det merker jeg på den andre storoppgaven jeg holder på med. Skriver om mitt eget yrke som en arbeidsperson i barnehage. Men hvorfor skal det ikke være like lett å skrive om ungdommen - selv om en ikke har jobbet med dem?

    Mens jeg nå håper å få litt inspirasjon til å komme i gang, lar jeg musikken stå på i bakgrunnen. Lar melodiene og tekster suse gjennom ørene, så får jeg håpe det hjelper meg på veien i skrivingen. Og jeg kan vel ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å være ferdig med oppgaven?! Planlegging er egentlig ganske kjedelig på denne type oppgave. Og ikke noe motiverende er det heller. Men det skal vel kanskje ikke eksamen være for oss heller? Ikke vet jeg. Får bare pine meg gjennom skrivingen å gjøre mitt beste. Bedre får jeg ikke gjort.
     


     

  • Publisert: 10.02.2016, 19:50
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • JEG GJR BARE MITT BESTE

  • Publisert: 09.02.2016, 16:27
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Og igjen var det å sette seg ned for å fortsette. Teorien som har blitt pugget den siste uken, kan jeg nå legge til siden. Kunnskapen jeg fikk inn med alt av lesingen og noteringen fikk jeg skrevet på den store totimers testen i dag. Jeg liker virkelig ikke slike tester, eller prøver som det så fint heter. Selve ordet skremmer meg - akkurat sånn som det er med eksamens-ordet. Det virker så skummelt. 

    Jeg fikk vridd både de store og små hjernecellene, og pennen skrev så blekket sprutet. Alle oppgavene fikk et svar, og mye av det skal være riktig - håper jeg. Forebygging av smitte er nokså lett, men likevel så vanskelig med alle de flotte ordene temaet har. Nå er det bare å vente på svar og en karakter. 

    Nå som prøven er gjennomført og den store yrkesoppgaven snart er ferdig, kan jeg endelig sette meg ned å begynne på en ny oppgave. Skal jeg virkelig ikke få fred fra oppgaveskriving? Nå skal det sies at jeg ikke har hatt så mange oppgaver før jul og til nå. Men oppgavene som har vært levert ut har nokså store temaer. Oppgaver jeg har skrevet har vært alt fra fem til elleve sider, og de sidene skrives ikke akkurat av seg selv. Og mye tid går bort til skolejobbing. 

    Før helgen fikk jeg utlevert en ny oppgave. Jeg hadde akkurat levert inn den tidligere oppgaven, og fikk utdelt en ny en uke senere. Siden helgen ble brukt til lesing, har jeg ikke fått satt meg ned og startet på den før nå. Oppgaven handler om ungdom og fritidsklubber, hvor vi skal lage en plan for fritidsklubb for ungdom. Jeg må si jeg ikke akkurat har veldig lyst til å sette meg ned å jobbe med denne teksten. Liker meg best på barnehagetemaet. 

    Men oppgaven må gjøres, og bare om noen få uker må den være ferdig og leveres inn til vurdering. Selv om jeg bare går i to klasser med hvert sitt fag - som igjen har tre fagtemaer under der igjen, er det virkelig mye å gjøre. Og for i det hele tatt få noe ned på papirene om fritidsklubboppgaven, er det bare å sette seg ned å lese, skrive noen ord og få frem en plan. Dette er en tverrfaglig oppgave om ungdom, som igjen vil si at kanskje kommer på eksamen. I hvert fall slike type oppgaver. 

    For knappe to uker siden ble planoppgaven for barnehageaktivitet levert. Plutselig dukket det opp et varsel hos meg i dag. Det var svar og karakter som ventet for å bli sett. Jeg åpnet oppgaven, leste igjennom kommentarene før jeg nederst i teksten fant karakteren. Jeg kan røpe med å si at jeg er fornøyd med 4'rn som jeg fikk. Alt over tre, så er jeg fornøyd. Men på denne oppgaven følte at jeg gjorde skikkelig dårlig, og så for meg en mye dårligere karakter. Men fornøyd, det er jeg i hvert fall. Jeg gjør bare mitt beste, og må i det minste være fornøyd med det!

  • Publisert: 09.02.2016, 16:27
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • TEORI M PUGGES

  • Publisert: 06.02.2016, 16:55
  • Kategori: Hverdag

  • Er det ikke det ene, så er det det andre. Hvilken ende skal jeg starte? Hva skal jeg prioritere først? Ikke nok med at det ble utlevert en ny oppgave i går, men atpåtil holder jeg på med denne rolleoppgaven min, samtidig som det er en del lesing som skal gjøres også. 

    Akkurat nå, i dette øyeblikket kjenner jeg at jeg gleder meg utrolig mye til å være ferdig med disse studiene. Ikke misforstå, jeg syns det er utrolig moro å lære noe nytt som jeg kan henge praksisen min på. Men det er denne tiden vi skal lære det på. Hvorfor fungerer ikke hjernen som en ferdig harddisk hvor alt ligger? Hvorfor må man drive og legge inn alt på denne disken? 


     

    dag har jeg lagt bort oppgavene litt, og leser på litt teori i stede for å sette sammen min egen tekst. Litt variasjon må det jo være i læringen, for vi kan lære på så mange forskjellige måter. Lesetemaet er "forebygging av smitte". Dette er et tema en kjenner seg igjen, for det angår oss mennesker. I praksis skal dette være ganske lett. Men når det kommer til teori er det så mange forskjellige ord og begreper som man ikke bruker til vanlig. Det er slike ord og uttrykk som bare er der.

    For å lære seg disse ordene og begrepene, så må det leses. Hos meg må jeg som oftest tvinge frem teorilesingens verktøy. Jeg liker bedre å jobbe med oppgaver hvor jeg kan bruke boka litt mindre. Bruke mine egne erfaringer og sammenligne med relevant stoff som jeg finner rundt på nettet - for så å gjøre det om til mitt eget. Men akkurat nå er det boka som er det eneste verktøyet som kan brukes. Og det å lese rett fra boka kan være nokså kjedelig noen ganger. Og denne gangen er nå. Men jobbes i eller utenfor boka, det må gjøres uansett.

  • Publisert: 06.02.2016, 16:55
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVORDAN HAR DU DET?

  • Publisert: 04.02.2016, 20:03
  • Kategori: Tekster

  •  

    Du har garantert vært borte i enten å ha blitt stilt spørsmålet til, eller å ha stilt spørsmålet til noen andre. "Hvordan har du det?" Jeg pleier å høre dette mest av kolleger, for det er jobben som er mitt sted hvor jeg er mest sosial og er blant folk. Er ikke sånn at jeg hører det hver dag, men en gang i blant. Og ingenting er bedre enn å bli spurt om det.

    Det er hyggelig å få et slikt spørsmål. I hvert fall for meg som ikke er stort sosialt utenom. Men det er en egen liten boble for seg selv. Hver gang noen spør meg om hvordan jeg har det, varmer det inne i meg. Det er så godt å vite at jeg blir sett. At jeg har noen rundt meg som er opptatt av at jeg skal ha det bra. Det er så godt å vite at jeg har gode mennesker rundt meg. Selv om det er få. 

    Men når jeg får slike spørsmål - og sånn er det kanskje for de fleste, så svarer jeg at det går bra. Jeg har det bra. Jeg viser alltid en utstråling som tyder på at jeg har det fint. Men har jeg egentlig det? 
    Ofte kan jeg høre rundt meg at andre spør hverandre om det samme. Hvordan har du det? De fleste er ofte positive med å svare at de har det bra, eller at det går fint med dem. Men hvordan går det egentlig med oss?

    Nå kan jeg for så vidt bare snakke for meg selv. Med mine egne ord og tanker. Jeg blir spurt hvordan jeg har det, og det svaret de ofte får, eller alltid får tilbake, er det at det går bra med meg. 
    Det kan hende jeg har en dårlig dag en gang i mellom. Og det kan alle ha. Jeg kan være litt utafor, og kanskje ha litt mindre gode tanker. Altså dårlige tanker. Har jeg en slik dag når andre mennesker spør hvordan det går, svarer jeg allikevel at jeg har det bra. Men hvorfor gjør jeg det? Regner med at jeg ikke er alene om dette, og at andre kan pynte litt på sannheten. Men hvorfor gjør vi det?

    Hva er jeg redd for? Hva er vi redd for? Hadde jeg klart å fortelle hvordan jeg egentlig følte meg, hvilke tanker jeg hadde... Ja, da hadde jeg hatt mange ting å snakke om. For på mitt hjertet har jeg masse. Men foran meg er det en vegg. En vegg som stenger disse ordene for å komme ut til verden. Er jeg, og vi, redd for å såre andre? Såre andre med at vi selv ikke har det like bra alltid. Hvorfor skal det være så vanskelig å åpne seg på vidt gap? Åpne det store tunge rommet å få alle de store tankene ut. Forventer vi oss mellom at vi alltid skal ha det bra? Og hvorfor er vi ikke flinkere til å være mer ærlig? 

  • Publisert: 04.02.2016, 20:03
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • LA DEG DRMME

  • Publisert: 02.02.2016, 19:57
  • Kategori: Tekster
  • Ingen drømmer er ubetydelige. De kan lære deg å gjøre riktig valg og endringer.



    Når du drømmer deg bort og funderer over tankene dine. Hva betyr de egentlig? Hvorfor tenker du slik? Jeg kan tenke mye. Utrolig mye! Men mange av de tankene deler jeg aldri. Ikke med en eneste sjel. Jeg sitter med de inne i meg, og det er ikke alt jeg vil dele heller. Tenk på alt det vi drømmer i løpet av en dag, en natt og bare på noen timer. Vi tenker, hele tiden.

    Ofte kan jeg drømme meg så langt bort hvor jeg skulle ønske at jeg satt på toppen av tronen. På toppen der hvor jeg kunne få alt, gjøre akkurat det jeg vil, og når jeg vil. Men dette får bare bli der inne i det stille rommet av mange tanker. Skulle jeg hatt alt det jeg pekte på og hadde hatt lyst på, hadde jeg ikke hatt plass til meg selv og det jeg har rundt meg fra før av. Har du noen gang tenkt på det?

    Du trenger for eksempel ikke det siste på moten. Det siste nye som har kommet inn av teknologi eller smykker og diamanter bare fordi det er populært og alle andre har det. Du må ikke skaffe deg den nyeste iPhone, bare fordi bestevennen din har den. Du må tenke litt lenger enn til nesetippen, og heller tenke og handle på din måte.

    Jeg er langt i fra perfekt. Men selv jeg kan drømme meg langt bort i det uendelig, selv om jeg ikke får alt jeg peker på. Jeg blir nok heller ikke en ordentlig prinsesse i fremtiden. Men en kan jo late som. For i drømmer er alt lov. Vi har også forskjellige type drømmer, deriblant tankedrømmer og virkelig drømmer som du må jobbe for. 

  • Publisert: 02.02.2016, 19:57
  • Kategori: Tekster
  • 1 kommentarer
  • NESA NED I BOKA

  • Publisert: 02.02.2016, 16:38
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg er veldig flink til ikke å være student på heltid. Delvis i hvert fall. Når jeg er på jobb har jeg alltid et par, tre eller fire teorier med meg i bakhodet. Blant annet hvis et barn hopper i sofaen. Det er jo ikke greit. I stede for å si "ikke hopp i sofaen", veileder jeg barnet med å si "du kan sitte i sofaen". Jeg liker ikke å bruke ordet IKKE i slike tilfeller når jeg kommuniserer med barna. Da kan det fort bli til at de små ikke hører setningen, og heller kaster bort ordet "ikke" - slik at de hører "hopp i sofaen". For dette har jeg nemlig lærte på skolen, og tok dette i bruk så fort jeg lærte det. Nå er det faktisk blitt sånn at jeg kan irritere meg litt over når andre sier for eksempel "ikke kast leker". Det grøsser litt inne i meg. Gjennom barnets oppvekst skal vi lære dem hva som ER lov og riktig, ikke hvordan de IKKE skal tenke og handle. 

    Men nå var det vel egentlig ikke dette jeg hadde på hjertet akkurat nå. Saken var det at jeg er flink til å ta meg fri i hverdagen. Jeg får ikke til å jobbe med skolearbeid hver eneste dag. Og når jeg først setter meg ned for å skrive på de utleverte oppgavene, ja da holder jeg på en god stund. Jeg sprer ikke arbeidet utover hele uken, men får heller tatt en stor sjau når jeg først tar frem dokumentet og teoribøkene. Og jeg er glad jeg har funnet min måte og studere på, og at det ikke tar alt av min tid. 

    For øyeblikket har jeg en stor oppgave gående som skal leveres om to uker. Den har jeg allerede skrevet en del sider på, og kommet meg igjennom alle punktene jeg må ha med. Jeg har fått med det grunnleggende, og siden temaet er så stort, har jeg fortsatt en del jeg må få med meg som jeg har på hjertet. Men det er sånn "stussejobb" igjen, hvor jeg evt. skal rette på og i hvert fall tilføye noen setninger her og der i teksten. Og veldig deilig er det at jeg leverte planleggeroppgaven rett før helgen. Nå er den ute av verden. Bare å vente på resultatet. Men ellers er det alltid noe å henge fingrene i. 






  • Publisert: 02.02.2016, 16:38
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer