hits

Pernille

DU M RINGE MEG

  • Publisert: 28.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet nr du venter p noe godt? Nr du venter p at noe fryktelig spennende skal skje, og som du gleder deg masse til. Kroppen fr kjenne p flelsen av glede seg til noe. Og jeg, jeg ser virkelige frem til det.

    Jeg venter nemlig p akkurat deg. At en dag, da m du ringe meg. Telefonen er med meg overalt, og spesielt i gr og i dag har jeg sjekket anropsvarselet opptil flere ganger. Mer enn normal, bare fordi jeg venter p at du skal gi meg beskjeden som jeg ser frem til.

    Meldingsboksen har blitt tastet inn p flere ganger den ogs, bare for se om du ville n meg der. Jeg hadde et hp om at du i hvert fall ville ha tak i meg i dag, men n som store deler av dagen har gtt, og kvelden n begynner sl seg til ro, tviler jeg p at du har hatt lyst til ringe meg og heller har glemt meg i dag.

    Jeg fr vel senke forventningene litt, men har et stort hp om at i morgen, da vil du plinge p meg med dele den fantastiske nyheten jeg har vrt p leit etter lenge.

    Du m ringe meg. Gi meg et vink at jeg endelig kan komme bort. Mte deg, for s ta deg med hjem. Kunne bruke deg - bruke deg til akkurat det du er brukes for. For n, n savner jeg ha en snn som deg!

  • Publisert: 28.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG GLEMTE DEG

  • Publisert: 27.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Oh swish! Jeg var s glad her om dagen at det endelig var en etterlengtet feriehelg. Et par fridager med helt andre planer enn vre p arbeidsplassen. Jeg s virkelig frem til slappe av og ikke ha all verdens med planer, og fr jeg visste ordet av det var en ny uke med nye muligheter her igjen.

    Sndagen i gr var det fastelaven som sto p kalenderen. I flere hjem ble det laget fine og flotte boller med bde krem og melis, som mange sikkert koste seg med. Kanskje du laget noen boller selv? Her i huset sto vi over. Det ble jo sjokoladeboller her for noen helgener siden likevel. Men boller smaker alltid godt uansett.

    Jeg glemte deg faktisk ikke. Bare se p de gode bollene her som forsvant like fort som dem ble stekt da dem ble laget.
     


     

    I gr kveld hadde jeg et lite ren. En liten kjretur opp til familien for bringe hjem et familiemedlem. For s grei kan jeg faktisk vre, at jeg leker litt taxi snn p kvelden - selv om det ikke er like morsomt hver gang. Men i gr var det faktisk greit.

    Ute hadde mrket sltt seg flat. Jeg kjrte langs veien og kom til en strekning jeg har kjrt mange ganger. Her er det behagelig kjre p dagtid, men nr mrket har trekt for gardinene er det fullstendig mrkelagt. Ingen gatelykter. Tken svevde langs bakkeniv og noen meter opp i vret, og drligere kjreforhold enn vanlig.

    Du konsentrerer deg litt ekstra for holde fokuset p veien. Et stykke kjrende helt alene i det mrkelagte omrdet treffer jeg p tre fire biler som kommer mot meg. Og vet du hva min frste reaksjon er?

    "Hvor er speilrefleksen?", roper det en stemme inni meg. Dette hadde blitt s fine bilder i mrket, i tka! Etter mange r med fotointeresse, og et yet igjennom linsen, s ser jeg selv uten kamera utrolig mange rammer av motiver som kan bli veldig fine bilder. 

    Jeg kjente jeg ble skikkelig bitter p meg selv. Faktisk litt irritert for at jeg ikke bare kunne stoppe bilen i akkurat den svingen p veien, eller p den strekningen for fange opp lyset av bilene i mrket. Jeg s det s fint inni hodet mitt, men ville s gjerne hatt det p bilder.

  • Publisert: 27.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VI PRVER NOE NYTT

  • Publisert: 26.02.2017, 12:00
  • Kategori: Mat
  • For ikke s veldig lenge siden kom jeg over en side om en jente som hadde noen kaniner som kjledyr. De var veldig ste, og ikke minst store. Men snn som det er for alle, inkludert meg, s er den kaninen man eier selv helt klart den steste. Og det finnes mange fine og flotte kaniner der ute i verden.

    Det aller frste ret jeg fikk en kanin var i 2007, og siden det ret har jeg hatt kaniner hele tiden. Jeg husker det veldig godt da den frste kaninen flyttet inn i hagen. En gr kanin med navn Klara var mitt frste mte med min egen kanin.

    Opp gjennom rene har jeg hatt bde Klara, Gullhr og Simba boende hos meg - kun en om gangen, og jeg skaffet meg et nytt kjledyr nr den andre sovnet inn. Vren 2013 overtok jeg to sm brdre, som da fikk navnet Pompel og Pilt. To tffe gutter, men i dag sitter jeg igjen med bare en.

    Men over til denne siden som ble skrevet av en kaninelsker med mange kaniner. Der kom jeg over noen tips. Noen tips til dietten til kaninene, av noen matvarer som jeg selv aldri hadde prvd gi min egen kanin. 

    Jeg mtte prve og gi det lille dyret mitt noe nytt, en ny smak han kunne vende seg til. Her om dagen fikk han banan, og du kan tro han ble en elsker etter den aller frste biten. Men det stoppet ikke der.

    Vi prver noe nytt, en ny frukt som jeg lurte veldig p om falt i smak til den lille kroppen. Jeg lot han smake p appelsin, og fr jeg ga han det var jeg litt skeptisk p om sitrusen ville likes av han. 

    Han snuste litt forsiktig, og s jafset han i se en bit. Han s p meg med de ynene, men gikk rett til appelsinen igjen. Jeg leste p kroppssprket at dette syns han var godt. Han har ogs tidligere ftt noen biter med agurk, men jeg har ogs funnet ut at det er enda mer frukt jeg kan gi han for finne ut av hva lille Pompel liker. Men - alt fr ikke komme p en gang. Vi tester ut litt etter hvert.
     


     


     


     

  • Publisert: 26.02.2017, 12:00
  • Kategori: Mat
  • 6 kommentarer
  • JEG DRO KORTET FOR ET NYTT GLIS

  • Publisert: 25.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem skulle tro at jeg i dag skulle sitte her med et splitter nytt glis?

    I en ganske lang tid n har jeg sett rundt omkring p nettet, p sider som selger disse varene. Bladd meg frem og tilbake opptil flere ganger for se om det var noe jeg kunne komme over. 

    For det ret jeg konfirmerte meg fikk jeg ogs en kjempefin gave. En gave som jeg plukket ut helt selv, og som var midt i blinken for meg p den tiden. Jeg husker jeg var s fornyd med sykkelen jeg fikk, og denne ble brukt ekstra mye da jeg kom meg ut i jobb i 2013.

    Det var min transport mellom det ene og det andre. Jeg suste avgrde frem og tilbake p jobb hver eneste dag. Til slutt var den s godt brukt og begynte og knirke og knarke, s da vi i sommer hadde container i hagen valgte jeg srt gi slipp p den sykkelen jeg var s fornyd med.

    Siden den tid har jeg snust forsiktig rundt p en ny tohjuling, og spesielt n etter nyttr har jeg hvert oftere inne p deres butikkers nettsider for se om jeg kunne finne et glis. 

    Men det se modellene bare p nettet blir ikke helt det samme som se varen i butikk. S i dag fikk jeg endelig slengt meg ut for se hva jeg kunne finne.

    I det vi tar snutene inn til sykkelbutikken treffer vi p en hyggelig mann. Han viser frem noen av fjorrets modeller. Han setter frst frem den ene, s den andre, og etter det trenger jeg egentlig og ikke se s mye mer.

    ynene bikket mere bort p den frste. En Fuji Absolute sykkel som jeg syns passet meg midt i blinken. Jeg studerte den litt nrmere og fant fort ut at det var denne jeg ville ha. Den virket grei, og akkurat perfekt til mitt bruk.

    N var det ikke lenger noe valg - det var denne jeg ville ha! S jeg dro kortet for et nytt glis og syns det var ganske s billig for en sykkel med full pakke. N gleder jeg meg bare til hente den om ikke s lenge. Kunne sette meg p setet og kjre rundt. Og ikke minst til vise dere hva jeg lurte med meg hjem.
     

    Det ble ny sykkel, men ikke denne.

  • Publisert: 25.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVORFOR BLIR ISEN HVIT?

  • Publisert: 24.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Bls i om bildene er litt uklare. Men snn gr det nr man er litt redd for brase opp med speilrefleksen i offentligheten helt alene for f de fineste bildene der det bor mange folk. "Tenk om noen ser meg? Hva vil de tenke om meg?", gr det igjennom mitt lille hodet.
     

    I gr var jeg endelig s smart, s klok at jeg slengte med meg speilrefleksen i vesken. Hver morgen nr jeg har gtt til jobb gr jeg inn mot soloppgangen. "Hvor er mitt aller beste utstyr nr jeg virkelig trenger det?", har jeg ofte sagt ganske s hyt inni meg.

    Dette har skjedd utallige ganger, og da jeg for frste gang fikk somlet meg til bre p litt ekstra viste det seg at nr jeg virkelig var klar for en liten solfotografering, da skulle det vre overskyet. S med et stort nske satset jeg p flott morgenlys i dag tidlig.

    Og som du ser ble det noks vellykket. Like fornyd med bildene ble jeg ikke. Men nr man fler og har litt nerver for om du skal bli sett dumt p der langs veien - om du skulle stte p noen eller andre luske bak sine gardiner, det liker jeg ikke. Egentlig en veldig rar tanke akkurat det der!

    Med en s flott morgen hpet jeg ogs p en fin dag. En stille og rolig dag har det ogs vrt, og i dag var nok siste dagen for virkelig nyte disse dagene. Til uka er nok revehurven p plass igjen, med ekstra mye energi etter en uke p ferie. 

    Siden det var s rolig i dag lot jeg meg observere litt. Det gjr jeg forsvidt hver eneste dag p jobb, men i dag lot jeg meg fundere litt med et barn.

    Ute har store deler av snen smeltet, og i luften lukter jeg at vi er p vei mot vr. P en av de store vanndammene som har samlet seg opp under smeltingen av snen var det n kommet et lag med is. Men hvilken farge har egentlig isen som legger seg p vannet nr det er kaldt?

    Et barn finner en stein, slr den med sine krefter ned p det frosne vannet og str der og ser. Isen lager sprekker p den spesielle mten sin nr noe hardt treffer en litt tykkere is.

    "Hvorfor blir isen hvit?", spr gutten som lekte meg steinen. 

    "Oi", tenkte jeg. Hva skulle jeg svare til det? En strm av tanker suste igjennom det hodet jeg har blitt utdelt og fdt med, og som jeg har samlet mye kunnskap i opp gjennom rene.

    "Isen blir skadet", ramlet det plutselig ut av min munn. For hva som egentlig skjer med det verste laget til isen nr den fr et slag er jeg ikke riktig sikker p. dra frem voksenforklaringen og vanskelige begreper holdt jeg meg unna, og det s ut som gutten godtok svaret han fikk.

  • Publisert: 24.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG ER IKKE VANT TIL DET

  • Publisert: 23.02.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Dagene tar virkelig p, og i dag fikk jeg kjenne det lille ekstra slaget i trynet. Jeg er ikke vant til det. Det er jo ikke dette som er min hverdag. Det er vinterferie p mange, og likevel sliter jeg s blodet spruter.

    Det fles litt snn. Om det er full gruppe eller om gjengen er halvvert er nesten ikke en forskjell. Hele denne uken har det hvert lite med sprudlende barn, men likevel kan det fles ut som de er mange flere.

    I dag ble det litt for mye for meg, noe jeg ikke klarte legge merke til fr alt var over. En fin og flott dag har det absolutt vrt, men samtidig har det vrt s mye at jeg knakk helt sammen ikke s lenge etter at jeg kom hjem fra jobb i dag.

    Heldigvis ikke noe vondt, men nr jeg fler for legge meg ned istedenfor gjre alt annet, da er du sliten. Jeg er sltt ut. S sliten at du pakker deg halvveis inn under dynen, og fr jeg kunne telle til tre var jeg inne i drmmeland. 

    Jeg kjenner det hadde vrt utrolig deilig med noen dager fri. Noen dager der jeg kan samle opp ekstra energi for klare og holde meg ut igjennom dagene. Men vent n litt...

    Vi sitter her med aller siste del av torsdagen i hendene, og i morgen alt kan vi nske den siste jobbedagen velkommen for denne uken. Da er fredagen plutselig her igjen, og s er det bare telle ned timene til g under dekk. I hvert fall p noen planer. For nr dagen er jobbet inn i morgen kan jeg endelig ta meg en velfortjent liten feriehelg. Men frst - litt mere slit!

  • Publisert: 23.02.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • P TIDE TA ET STRRE TAK

  • Publisert: 22.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Vi lever i en verden med mange ulike slag av mennesker. Bde hye og smale, lave og brede. Gutter og jenter som er opptatt av bygge muskler, men ogs gutter og jenter som er opptatt av kondisjon og ren fysisk trening. 

    Det begynner bli noen r hvor jeg var fysisk aktiv i en idrett. Var i en liten boble hvor jeg syns hndball var veldig moro, og det vre sammen om noe felles - sammen om lagidrett. Det kunne vre sammen og ha det gy.

    Jeg merket det da jeg spilte og trente en del. Bare det vre sammen om noe ga meg ekstra motivasjon til trene generelt. Smilet om munnen og gleden og energien som gikk igjennom kroppen. Den flelsen ga meg stort sett endorfiner - et lykkerus for kroppen. Dette ordet lrte jeg faktisk da jeg gikk p skolen i 2015/2016, og det sitter faktisk enda.

    Som jeg nevnte p bloggen da vi tok farvel til fjorret, var at jeg hadde et spesielt ml for ret som kom, og som vi er inne i n. Jeg ville bli sterkere, og siden trening hadde vrt liggende p hyllen en del r mtte jeg derfor starte rolig.

    Jeg s ikke lenger frem enn at jeg skulle ta en velser hver eneste dag, bde morgen og kveld. velsen besto av pushups, fordi jeg ville bli sterkere i armene. N har jeg gjort dette siden 1. januar, og har fortsatt planer om gjennomfre dette videre. Har til og med kt og tar flere repetisjoner igjennom dagen. En liten greie m man jo ha.

    Jeg var blitt mindre sterkere med rene etter at jeg sluttet med idrett og trening, at jeg satte meg et relativt lavt tall. Dette var ganske s tungt for meg da jeg startet. Jeg slet faktisk litt bare ta ti pushups. 

    Fremover i tid s jeg langt frem for at jeg skulle se en forbedring, og kanskje en forandring. N har jeg holdt p hver eneste dag, kt med tiden og ser faktisk en utvikling p kroppen, og da armene som jeg har holdt fokus p.

    Musklene har bygget seg opp igjen, og jeg er mer fornyd med den biten enn jeg en gang var. Jeg er ikke lenger en av de sprekeste, men det er ikke mitt ml heller. Jeg strekker meg ikke oppover for n det hyeste punktet med bli like sprek og i toppform som de som virkelig legger trening til sin sjel.

    Bare det at jeg ser en forandring p min egen kropp er mer enn nok. Jeg er ikke ute etter bygge en kropp som en annen har. Jeg vil vre fornyd med den kroppen jeg har ftt utdelt, og som jeg kan forme selv. 

    Men i det siste har jeg vrt litt misfornyd. Sett litt ned p en kroppsdel som har satt seg fast i et fokus som jeg ikke vil ha. Den siste mneden ser jeg en forandring p min egen mage. Da jeg var ivrig hndballspiller og trente en god del hadde jeg bygget opp masse muskler og var som et vaskebrett. Men n ligger det mer fett p denne delen.

    Det er ikke det at jeg bryr meg s veldig mye om at jeg skal vre alt for tynn og snt, men jeg vil gjre noe med spesielt magen min. Mange jenter kan se seg i speilet fle at de har for mye hud p sin egen kropp, nr de er fine som dem er. Jeg er ikke i denne kategorien, men kan selv se etter en lang stund at det begynner legge seg rundt magen.

    N vil jeg gjre noe med det, og n er det p tide ta et strre tak! Jeg har ingen ville planer om vre s "dum" g for andre hjelpemidler, enn jobbe med det selv. Jeg vil se vise at jeg kan hndtere oppgaven p min mte, og jeg er allerede i gang.

    Etter ha ligget p latsiden en del r n er det p tide hoppe inn igjen, og ikke minst gjre s godt jeg kan for like og trene. Jeg trenger ikke kaste meg ut p store apparater i store salen p et treningsstudio. S hvorfor ikke bruke det man har?

    Jeg har et nske om fle meg sterkere. Et nske om fle meg freshere, og ikke minst vre fornyd over at jeg er den jeg er. Jeg kan kanskje vre litt lat, for ikke snakke om kjedelig. S hvorfor ikke prve et par vri eller flere for komme seg litt opp i skyene?

    Jeg skal ikke bli verdensmester i noen klasser. Jeg skal ikke ut i kamper, eller konkurrere med noen andre. De eneste jeg skal konkurrere med er meg selv! Noen tidsfrist har jeg heller ikke, og det viktigste er at jeg skal trives med det jeg holder p med. S med teste og prve ut velser som man kan gjre hjemme er noe jeg vil ta et tak i. Det er ikke mye som skal til, og dette gjr jeg bare for min egen del.
     


     

    Vanlig situps.
     


     

    Pushups.
     


     

    Situps med nittigraders bein i vret.
     


     

    "Planken" p ryggen med nakken hevet og beina litt opp uten vre i gulvet.
     


     

    Planken.
     


     

    Sideplanken.
     


     

    I can do it!

    Jeg blser i hva verden gjr rundt meg. Jeg kjrer mitt eget lp og gjr akkurat det jeg fler for, nesten i hvert fall. Hper dette var noen tips som kan lpe veien videre for skape et strre engasjement hos flere. Det gjelder ta det rolig og forsiktig, s lar du treningsgleden komme til deg istedenfor at du skal komme til treningsgleden. Og husk - det er ikke alltid du m flge strmmen.

  • Publisert: 22.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • YNENE SPRATT UT

  • Publisert: 21.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har nesten ikke ord for hvor fin denne "vinterdagen" har vrt. Er s glad for at jeg ikke er noe fjelljente og har hytte langt opp mot skyene. Jeg har heller ikke den kjedeligste jobben, og er rett og slett heldig som fr bruke jobbetimene mine til vre sammen med de fantastiske barna.

    Vi er over halvveis igjennom februar. Faktisk er vi i den siste enden av denne mneden. For allerede om en uke kan vi rope hurra for mars og den aller frste vrmneden. Deilig var det kunne sette seg i gammel isgrus sammen med noen barn i dag og bare nyte og kjenne solen som varmet i ansiktet.

    Vinterflelse i vinterferien? Tror ikke det. Jeg har i hvert fall ikke noe vinterflelse, men derimot pskestemning. Jeg ser virkelig frem til tiden som er i vente, og et hp om at det fortsetter riktig vei. Jeg er s klar for vr!

    Deilig blir det kaste fra seg den tjukke barnehagedressen - og forresten gr den p dynga nr den skal legges bort. Den har jeg brukt veldig mange ganger i de rene jeg har jobbet i barnehage, s her for noen uker siden oppdaget jeg at hele den ene siden hadde pnet seg helt. Det startet med et lite hull, men n er det nesten snn at jeg kan stappe en unge inn der. P tide med ny dress? Ja, eventuelt til hsten igjen.

    Men alt i alt har jeg kost meg med mitt arbeid. Enda en dag med f barn og mye tid til hver av dem, og attptil det nydelige vret. Vi kan virkelig ikke klage p tiden vi gr inn i, og bare de to tre siste dagene har snen smeltet utrolig mye. Snart er bakken helt bar for nye kapitler. 

    Det se frem til tiden vi har foran oss er veldig deilig, men det var frst til morgen i dag at ynene spratt ut. Jeg var p vei til jobb og gikk den faste stien igjennom skogen. Jeg var p vei til sveve meg inn i mine egne tanker da det plutselig lyste opp rett foran meg.

    nei, det var ikke en engel med lysende glorie, men heller ikke den peneste og kjekkeste gutten som sto der. Blikket braste fort ned p bakken. Jeg mtte kikke om det virkelig var det jeg s. Tittet rundt meg for se om noen var i nrheten, og som kanskje s meg. 

    Heldigvis var jeg alene i skogen p akkurat det tidspunktet. Det var tomt, og bare jeg som var tilstede. Jeg strakte labben i en lynrask bevegelse ned mot bakken. Grep tak i det som jeg fant og puttet den rett i lomma. 

    "Dette m vre min dag. Denne dagen kommer til bli fin", tenkte jeg. Og sannelig ble den det ogs. For det jeg fant p min vei til jobb, midt i skogen, var en lapp. Ikke en vanlig papirlapp med eller uten skrift. Det var en lapp som hadde verdi - en pengesum.
     


     

  • Publisert: 21.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • HVA HAR DERE GJORT?

  • Publisert: 20.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hurra for vinterfeire! I bunn og grunn hadde det egentlig vrt veldig deilig med en uke fri selv, og jeg skulle gjerne ligget et par timer til for f meg svn da jeg ble vekket til morgen i dag. Det fristet ikke tenke p planene jeg hadde for dagen - komme seg p jobb.

    Men mange valg hadde jeg ikke, og litt glad er jeg for det. Det er mandag, igjen, og mange valgte holde seg til andre planer enn komme og leke med meg. Jeg stortrives p jobb, og ingenting er bedre enn det. Men jeg kan jo hviske deg inn i ret rpe at det er veldig deilig med noen stille dager.

    Jeg har en flelse av at det gr i ett hele tiden, s denne uken skal nytes til det fulle slik som det ser ut n. 

    Timene fly avgrde, og leken mtte avsluttes. Der jeg gikk langs stiene og veien hjemover gikk det mer opp for meg hvor lyst det er om ettermiddagene. Det er s deilig legge vekk den mrke tiden. Jeg merker allerede n at jeg blir mer glad av nske vren velkommen.

    Hver eneste dag gr jeg igjennom min gamle barne- og ungdomsskole nr jeg skal p jobb. Og i dag var ingen unntak. De siste rene har jeg sett mer ned p denne skolen, og har faktisk vrt sur p at de har fjernet s mange lekeapparater fra skolegrden p barneskolen.

    Heldigvis har de ftt opp litt nytt, men jeg kjenner meg nesten ikke igjen fra da jeg selv var elev p denne skolen og gikk ut sommeren tjue-ti. Det begynner faktisk bli noen r, selv om det fles ut som det bare er noen mneder siden. Men p vei hjemover i dag fikk jeg et sjokk

    "Hva har dere gjort?", var min spontane tanke. Ser jeg det jeg virkelig ser? Og hva er egentlig planene til denne skolegrden? Etter at de tok vekk apparater lurte jeg litt p hva barna skulle gjre i sine friminutter og nr de var ute. Skulle dem ikke f vre aktive nok? Var det et tegn p f elevene til sitte mer stille?

    Det er jo s viktig for barn, bde for de som gr i barnehage og eldre barn, at de fr lov til bevege seg mye. Da jeg s at det plutselig l mange trr p bakken etter at de hadde blitt sagd ned, da kjente jeg at jeg ble litt sur! 

    Jeg har mange fine og gode minner fra denne skolen - samt uteomrdet. N er det nesten ikke til kjenne igjen, og i mine yne er det helt delagt. For deres skyld hper jeg at de har en formidabel god plan for barnas fysiske aktivitet p skolen! Dette omrdet var s fint fr. N er det bare... et stort hull i forhold til det dt var. Hva blir det neste?
     


     


     


     

    Jeg syns det begynner minske med skog, og det er ikke bare her ved denne skolen det gjr det.

  • Publisert: 20.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • DE FINESTE LYDENE

  • Publisert: 19.02.2017, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • Fuglene samlet seg til et forspill i det fine og gamle treet forrige helg.
     

    Sndag morgen og det er siste dagen med vinterferie. Helgen har blitt den lille ferien jeg fr denne vinteren, mens andre tar seg en velfortjent fri noen dager til. Det er ikke mye hvile, men jeg skal kose meg p jobb for det. Kommer til bli en litt roligere uke, og det skal bare nytes!

    For dagen er det ingen planer som har blitt lagt, og kommer helt sikkert ikke til bli lagt noen planer heller. Men en ting er i hvert fall sikkert - akkurat n gr vi mot vr. Hper jeg. I det siste har det begynt snu, og dagene blir lengre med lyset som er mer p besk.

    Jeg ser virkelig frem til tiden fremover. Kunne fle meg litt mer opplagt og uthvilt med den fine rstiden som er p vei. I dag tidlig da jeg vknet kunne jeg hre fuglene synge sine fantastiske vrlter utenfor vinduet.

    De sm skapningene med en vakker strupe lager de fineste lydene ute. Og nr solen skinner i tillegg igjennom vinduet og treffet speilet som reflekterer lyset videre, da kommer flelsen at du er klar for en ny tid p ret. Ser virkelig frem til at fuglene kommer fullt tilbake. Jeg savner dem!

  • Publisert: 19.02.2017, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • EN DUFT AV GRNNSPE I LUFTEN

  • Publisert: 18.02.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hadde store planer om se dagens senkveld med Thomas og Harald da fredagskvelden kom. Noe opptatt av hvilke personer som skulle komme og sitte i sofaen deres var jeg ikke s opptatt av, men var nok mer interessert i hva som skjedde videre i Camp Senkveld. 

    Men sprsmlet var om jeg kom s langt. For ogs denne kvelden ble jeg veldig tidlig trtt. Hva er det som egentlig har skjedd denne uken? Tredje gangen p en hel hverdagsuke hvor jeg bare har hatt lyst til legge meg. Og dette lenge fr den normale tiden jeg vanligvis pleier legge meg p.

    Hndkle mtte kastes inn, og jeg rakk aldri sitte lenge nok oppe for f med meg det store for kvelden. 

    Deretter flte jeg meg vken som en sol da jeg glippet til med ynene for se morgningens lys, og dette fr klokken rakk sl ni. Er jeg p vei til bli gammel? P vei til bli en av dem som legger seg tidlig og str opp fr nesten solen har klart lyse opp? 

    Uansett, meg skader det ikke. Deilig var det st opp da jeg vknet, selv om jeg ble liggende i senga en stund. Det er alltid litt vanskeligere st opp i helgen, enn det er nr man skal p jobb.

    Jeg benyttet derfor tiden jeg hadde til sette i sving skurebtta. N skulle det vaskes! Stvet skulle trkes bort, gjenstander skulle settes p plass og gulvene skulle skinne. Men de skulle ikke bare vise seg at det var gjort rent, de skulle lukte. S med en duft av grnnspe i luften kan nok dette bli en fin lrdag.



     


     

    Det s litt kaotisk ut i en liten periode. Alt som var p gulvet ble kastet opp der det var plass til f vekk rotet. 



     

    Spevann og skurekost fikk en skikkelig omgang med gulvflaten. N skulle smuss og bss bort, og dette for en liten stund. Syns det er litt dumt at det skal danne seg mange sm molekyler som blander seg sammen til hybelkaniner og andre smtroll, hvor de velger "gjemme" seg i kriker og kroker i et rom.

    Kan dem ikke bare bli ute og leke videre der? Det er jo ikke noe hyggelig vre hos meg uansett. Mye strre plass og boltre seg p er det ute ogs. S hvorfor skvise seg sammen inne hos akkurat meg?
     


     

  • Publisert: 18.02.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DU LYSTE MEG OPP

  • Publisert: 17.02.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • N er jeg glad for at det er helg. Jeg kjente p kroppen at jeg trengte det etter en veldig flott uke, og i gr kveld var jeg helt sltt ut. Til slutt var jeg s utslitt at jeg s vidt klarte holde meg vken. S da klokken bikket kvart over ni for snart tjuefire timer tilbake, da var det ikke annet enn legge hodet p puta.

    Deilig var det vkne opp uthvilt da den ulende lyden vekket meg i dag tidlig - klar for en ny dag p jobb. Endelig var det fredag, og om ikke mange timene, etter ha utfrt et godt stykke arbeid, da var det endelig litt fri.

    Helgen er med andre ord hjertelig velkommen, og jeg hadde s vidt rukket komme hjem da jeg fikk lillesster lpende etter meg. Hun viften med hnden hvor hun hadde et grep om noe. En lapp. Men ikke hvem som helst lapp.

    Hentelappen fra posten! Jeg hadde nesten helt glemt denne pakken ogs. For det har seg snn at jeg la inn en bestilling over nettet for noen uker tilbake. Og i dag var det p tide f hentet varen. Og hva er vel ikke mer spennende enn hente noe som det er surret masse papir rundt?

    Men det var ikke bare jeg som var spent. For det var hun som kom lpende med lappen som egentlig var aller mest ivrig etter hente det som ventet p oss. De gode nervene var s hyt oppe i skyene at vi ikke kunne noe annet enn dra med en gang for hente pakken.
     


     


     


     


     


     


     

    Selfie ringlight - du lyste meg opp!

  • Publisert: 17.02.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • DA JEG TRENGTE DEG MEST

  • Publisert: 16.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg vknet til et rimbelagt Tnsberg i gr var det s utrolig vakkert ute. Det var nesten litt magisk, og lurte litt p om noe magisk ville skje med meg ogs. Jeg hpet p et under med det flotte landskapet vi hadde rundt oss, men det var visst bare en tanke.
     


     


     


     


     

    Hvor var du da jeg trengte deg mest? Jeg ville bare stoppe opp og se p alt som var rundt meg. Isen som hang fast p trrne, og rimet som hadde lagt seg p alle stenger, kriker og kroker p gjerdene. Det var det flotteste jeg noen gang p lenge hadde sett. Og s sto jeg der med mobilen som var det eneste jeg hadde som kunne ta bilder.

    Jeg har bygd opp et fotoyet opp gjennom rene, og lrte utrolig mye da jeg gikk foto p skolen en gang i tiden. Jeg har lekt mye med innstillinger et speilrefleks har, og jeg elsker rett og slett knipse vilt.

    Sur og irritert ble jeg p meg selv da naturens skjnnheter mtte meg i gr. S jeg pakket med meg utstyret og tok det med meg p jobben i dag. Sluttet litt tidligere i dag ogs, og endelig er vi s heldig f hre mer til fuglesangen uten. Det begynner s smtt og nrme seg vr, noe som betyr at det blir lysere ute.

    P vei hjem etter endt dag benyttet jeg derfor sjansen til bruke litt ekstra lang tid hjem fra arbeid - bare for f tatt noen fine og flotte vinterbilder. Jeg var litt skeptisk p om jeg fikk til det jeg hadde sett for meg, for da jeg gikk til jobben i dag regnet det faktisk litt. Ville rimet fortsatt bli liggende? Det var bare krysse fingrene, og heldig som jeg var ble det liggende snn at jeg fikk dokumentert litt og jobbet med bildene i ettertid.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 16.02.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • VI KUNNE BARE TATT KOPI

  • Publisert: 15.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Nr andre dagen i uka er forbi - da gr det jammen fort til helg. Og n er det ikke lenge igjen!

    Klokkene ringte til morgen i dag for vekke meg. Etter dagen i gr sovnet jeg i det jeg la hodet p puten, og lite hadde jeg lyst til st opp i dag. Jeg ville bare ligge der i senga. P puta. Under den gode og varme dynen som var s god ha.

    Men en ny dag ventet meg, og det gjorde barna ogs. Det er s koselig bli satt pris p, og det tulle og tyse med femringene er noks morsomt. Og det beste av alt - veldig mange av dem skjnner hva som er tys og ikke. Da er det alltid ekstra morsomt legge inn humor i hverdagen deres.

    Dagen p jobb har vi vrt veldig mye ute. Det har faktisk vrt veldig deilig. Det se barna virkelig kose seg er noe man blir glad for se, og ikke minst har det vrt en bra dag for meg ogs. Nr man kler p seg og er ute fr halv ti om morgen og ikke gr inn fr rundt fire timer senere - da kan vi si oss fornyde. 

    Den store vinteraktivitetsdagen sto p planen for alle store og sm. Det ble kanskje ikke helt snn som jeg hadde sett for meg, snn som det var da vi hadde aktivitetsdag da jeg selv gikk i barnehage. Men dagen ble mer enn nok vellykket for min del, og mange smil, latter og glede var se hos de sm.

    Lunsjen ble spist ute i vintervret, og sammen satt vi rundt blplassen vi har. Vi koste oss rundt varmen fr det var tid for enda mer lek. Noen barn har mye glede i hverandre, og det har forsvidt alle sammen. Men en barnegruppe p noen barn fikk overtalt meg til enda flere sprell.

    "Kan du dra oss p akebrettet?", var det en som sa. Jeg prvde og snike meg unna, men disse gutta var det ikke like lett lure. S, med den klumpete vinterdressen p hadde jeg ikke stort valg. Jeg ville jo tross alt ikke skuffe dem nr de lyste der med glisene sine.

    Det ble ikke bare en eller to runder rundt huset, men opp til flere "race". Ja, for hadde det vrt med flere deltagere hadde det vrt det. P brettet satt det to tre barn og var s glade. "Lp, Pernille. Lp!", ropte dem.

    Jeg trte jo ikke annet enn gjre som dem sa - ville jo ikke skuffe dem heller. Og attptil syns jo jeg det var litt morsomt selv. Og det sl to fluer i en smekk er jo ingenting bedre enn det. S mens jeg lp rundt med barna p slep, flte jeg meg litt som en sppelsekk med murstein i fttene. Det var litt tungt.

    Nr tiden har gtt og alle fikk vre med, og noen flere ganger, mtte jeg kaste inn hndkle til slutt. N var jeg virkelig sliten, og hvis jeg kjente litt ekstra godt etter kunne jeg kjenne en bitte liten smak av melkesyre i leggene. Men det brydde jeg meg ikke noe srlig om.

    Jeg setter meg ned for f tilbake hvilepulsen. En av guttene gjr det samme. "Jeg er s sliten at jeg kunne spist opp Pernille!", utbrt det fra den ene barnemunnen. "Men, hva skulle dere gjort hvis ikke jeg var her da?", spurte jeg.

    "Vi kunne bare tatt en kopi av deg og laget en robot", var det en som responderte med. Barn er virkelig kloke, og de kan f sagt det!

  • Publisert: 15.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VALENTINSDAGEN

  • Publisert: 14.02.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg ville gjerne flt meg som en liten prinsesse i dag. Ftt litt ekstra oppmerksomhet og satt litt ekstra pris p noen andre. Mange snakker om valentinsdagen, og flere legger ut koselige bilder.

    Det er fint se de koselige minnene og flotte ordene mange deler med sine. Jeg skulle gjerne gjort det samme, om jeg hadde hatt muligheten. Likevel ble denne dagen tilbringt kun til jobb, og enda mere jobb.

    For etter arbeid var det ikke dra rett hjem og slenge seg p senga for tenke over hvor fin dag med barna jeg egentlig har hatt. Ikke i dag. N har jeg heller ikke lagt s stort merke til denne markeringsdagen tidligere, s p den ene siden fltes den ut som en helt vanlig dag.

    Med mte og full pakke med et flott opplegg, selv om fokuset begynte dabbe av de siste minuttene med en kropp godt plantet p stolen, var det endelig godt kunne komme hjem fra en lang dag.

    Jeg fikk ikke opplevelsen av leve litt p en rosa sky og rde roser. Ikke i r. Men, om jeg s er heldig, kanskje jeg fr lov til kjenne smaken p hvordan en slik dag egentlig kan vre nr den kommer igjen til neste r. Hvem vet?

  • Publisert: 14.02.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG ER BARE EN MIDDAGSJENTE

  • Publisert: 13.02.2017, 19:00
  • Kategori: Mat

  •  


     


     

    Dagens middag: Ris med laks, bnner og barnaise.
     

    Nr du kan forsyne deg og dandere til en slik, og delvis fargerik tallerken, da er det ikke noe annet som str p spill enn kose seg med det som er av mat. Og det beste av alt er at vi har s mange nydelige og gode retter som vi kan sette sammen, og ofte flere varianter av samme meny.

    For oss er det viktig at vi fr i oss mat, og jeg kan vel avslre at jeg ikke er s glad i trre brdskiver og knekkebrd. Hadde det vrt opp til meg kunne jeg spist middagstallerken til alle mltider. Likevel trykker jeg i meg de ekle brdskivene med plegg en til to ganger om dagen.

    Hva er det egentlig som gjr at jeg faller mer for fristelsen av denne typen? Det enkleste som er slenge sammen i matboksen, eller til mltider i det hele tatt, det er jo finne en skive og smre p noe plegg. Men ser det like fint ut? Og er det like fristende? 

    Nr jeg er ferdig p jobben er det alltid spennende om det er noe p bordet nr jeg kommer hjem. Jeg kan ogs slenge sammen noe og lage meg mat selv, men det skal aller helst vre varmt. Det smaker s mye bedre nr det kan ryke litt fra det man skal spise, men noe ordentlig svar p det har jeg i grunn ikke. Kanskje noen av dere er glad i varm mat og har noen formeninger?

    Men det er bare snn jeg er. Ikke gjr det meg noen ting om det er middagsrester som kan varmes opp igjen. Jeg er bare en middagsjente, rett og slett!

  • Publisert: 13.02.2017, 19:00
  • Kategori: Mat
  • 5 kommentarer
  • DIN TJUETREDJE MORSDAG

  • Publisert: 12.02.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • I dag er dagen. Den ene spesielle dagen som skal hedre alle mdre. Den ene dagen hvor vi skal sette pris p at vi har den mammaen vi har ftt, og hvor mye dem egentlig gjr for oss her i verden. Jeg vet at et veldig stort antall av mange sm og strre barn har en flott klippe de ser opp til. Vi har alle en mamma vi er glad i, men jeg er ekstra glad i den mammaen jeg fikk da jeg kom til verden.

    Mamma, i r er det din tjuetredje morsdag, og dette er langt ifra den siste. Det kommer flere r fremover som du skal bli elsket litt ekstra - noe som vi gjr hver eneste dag, langt, langt der inne i oss. Du har fire nydelig og fine barn du har skapt, og du har fire flotte unger som virkelig setter prisen p at du er akkurat som du er!

    Du er nummer en, bde p en god og drlig dag. Du har stttet oss opp igjennom rene, fra det frste sekundet vi fikk vre frste pustedrag og hjerteslag i denne verden. Du gir varme nr vi trenger det. Du er flink p dine matretter som du danner til nr du rrer i grytene. Du er rett og slett flink til veldig mye. Men om ikke alt s er du i hvert fall den aller beste mammaen mine yngre ssken og jeg kunne ftt!
     

    Jeg kan ikke gi deg et hyere tall en seks p terningen. Men du fortjener s mye mer ♥
     

    Du har n samlet opp mange morsdager i ditt minne. Jeg har prvd finne den beste gaven jeg kan gi deg hvert eneste r. Men hva skulle jeg finne p denne gangen? Hva ville du blitt glad for at jeg kjpte til deg? Etter mye frem og tilbake p hva jeg egentlig skulle gjre, kom jeg plutselig p en god id.

    Du fortjente et lite minne. Noe som fortalte hvem du er og hvorfor du er akkurat deg. Jeg lp ikke febrilsk rundt i alle butikkene du elsker for finne den perfekte gaven. Jeg orket ikke tanken en gang med slite p runden med velge i s mange fine ting. Derfor tok jeg saken i mine egne hender.



     

    Jeg satt sammen litt mnster, tekst og bilde for kunne gi deg den aller fineste gaven du noen gang kunne ftt. Og det som er litt stilig er at det kun er du som har denne flotte rammen med den fantastiske teksten inni. Det finnes bare et eneste eksemplar av akkurat denne utgaven, og denne er bare din!
     


     

    Du er ganske heldig. Flott p alle mter og har de fantastiske sidene. Og takket vre det er bare fordi du er akkurat som du er! I dag er det morsdag, en dag som du deler med mange andre kvinner som ogs har sine barn. Bde du og de herlige besteforeldrene mine skal bli feiret p familiens vis - med god mat og hyggelig selskap. Gratulerer med morsdagen, mamma, og til alle andre mdre der ute!

  • Publisert: 12.02.2017, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • HAN HOPPET FREM OG TILBAKE

  • Publisert: 11.02.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nr du vkner og er uthvilt om morgen fordi du har sovet godt. Den flelsen var det frste jeg mtte da jeg glimtet til med ynene for se hvor mye klokken var.

    Den var ikke mer en rundt ti da jeg sjekket. Jeg lot meg ligge litt under den varme dynen, bare for vkne til litt frst. Jeg visste jeg hadde litt gjre i lpet av dagen, og for ikke dra planene utover formiddagen, ettermiddagen og kvelden startet jeg med en god og varm dusj. 

    Den flelsen! Den flelsen av fle seg ren og frisk for en ny dag. Jeg fant frem musikklisten, kte volumet og kastet meg over skurebtta. N skulle det bli skinnene rent og helgevaska skulle tas. 

    Og nr jeg frst var i sving fikk jeg ogs gjort rent hos kaninen. Forrige helg fikk jeg gjort unna det lille buret hans, mens i dag fikk jeg tatt et skikkelig godt tak i det andre. Og glad var han for se meg med nytt hy som han kunne boltre seg i. 
     


     


     


     


     


     


     


     

    Det ble plutselig litt rart for Pompel da alt var borte og det eneste som var igjen var tregulvet. Han syns det ikke fltes s veldig mykt og behagelig lenger, og s p meg med de sm triste ynene sine. Men alt ble s mye bedre og godt igjen da det ble fylt p med nytt og frisk underlag, og han hoppet frem og tilbake og ble s glad!
     


     


     

  • Publisert: 11.02.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • ENDELIG FREDAG OG HELG

  • Publisert: 10.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • S var denne dagen her, og denne datoen har limt seg godt fast i minnet. Jeg husker hver eneste detalj om hva som skjedde fra det frste sekundet. Hva jeg mtte igjennom p legevakten, hvilke operasjon jeg mtte igjennom to dager senere og fysiotaerapeuttimene hvor jeg klyp meg hardt i armen for minske smertene. Og dette skjedde i 2013. I senere tid har jeg tenkt litt - 2013, det "mtte" bety ulykke, alts ren uflaks fra min side.

    Det er alts gtt fire r siden jeg fikk brudd ute p hndballbanen, ikke mange minuttene ute i en kamp. Historien kan du blant annet lese her. Heldigvis er jeg helt fin i dag, men en gang i blant kan jeg kjenne sm rykk av et lite ubehag - spesielt nr det er kuldegrader ute og jeg blir litt ekstra kald. Men utenom det er den nesten hundre prosent normal som den var fr.

    Ellers har jeg hatt en veldig fin dag. Timene flyr fortere enn du aner, for ikke snakke om selve uka. Det er endelig fredag og helg - igjen. I mitt hodet kjennes det ut som alt gr helt rundt. S med andre ord er det ingen hinder for at det er et par dager med fri. Synd de bare gr s fort.

    Helgen min bestr ikke av store planer, men litt skjer som jeg skal igjennom nr det ikke er jobb. Men mest av alt skal jeg bare kose meg, slappe av og samle opp en ny oppladning med energi for en ny og spennende uke som venter p meg nr jeg har vrt igjennom alt jeg vil og skal i lpet av helgen. 

    Jeg hper ogs at dere har hatt en fin og spennende uke, med dager som har blitt fylt opp med bde det ene og det andre. Dere fortjener en helg like mye som meg, og s fr dere kose dere masse!



     

  • Publisert: 10.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG VKNET TIL SJOKK

  • Publisert: 09.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var smtrtt og sliten da jeg ble vekket av den gamle og kjente lyden ved min side. Men jeg visste hva den ville si ifra om, og de mange nok timene igjennom natten med svn var over fr jeg visste ordet av det.

    Som en gammel vane er det frste jeg gjr, nr jeg fr de bl gluggene av noen yner opp, koble meg til nettet. Jeg m alltid inn sjekke siste nytt i nyhetsverden, og kanskje finne ut om det har skjedd noe i lpet av natten som jeg ikke har ftt med meg.

    Og det var da det var i gang. Jeg vknet til sjokk! Det var ikke f varsler som poppet opp for si ifra om at det hadde vrt fest etter at jeg hadde lagt meg. I gr fikk jeg frem ganske sterke ord, ord som var litt personlig og var synet p min ene del av verden.

    Jeg kan fortsatt ikke tenke tanken om at det hele er virkelig. Er det virkelig sant? Det var flere kommentarer og en haug med likes som hadde strmmet inn etter at jeg gikk offline. Og hvem skulle tro at akkurat denne teksten skulle strmme ut til dere der ute?

    At det var du og alle andre som hadde trykket deg inn p innlegget som jeg skrev s blodet nesten sprutet. Fingrene gikk i et formel-lp over tastaturet her for et par kvelder tilbake, men som ikke vget seg ut for det store nettet fr i gr. Bare det at jeg gjorde det var et hinder.

    Flere likes og kommentarer hadde jeg ftt, fine og flotte tilbakemeldinger p min penhet som plutselig spratt ut og som jeg ikke lenger klarte holde for meg selv. 

    Jeg mtte blunke et par ganger, klype meg i armen og virkelig se godt etter. Jeg kunne ikke tro det. Frst vil jeg si tusen takk til dere alle, til dere som fikk med dere dette innlegget her. Det ble s stort engasjement rundt det hele at jeg til og med bikket en kjemperekord p antall sidevisninger p innlegg.

    Det var kjempemoro se at det ikke bare var en tekst jeg hadde sittet der og skrevet for meg selv. Jeg hper jo selvflgelig at min penhet er til stor hjelp for mange andre som ikke har s mange venner rundt seg dem ogs. Og at jeg kunne vise dem at de er ikke alene der ute i den store verden om vre ensom!
     


     

  • Publisert: 09.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • ORDET ER VENNER

  • Publisert: 08.02.2017, 20:00
  • Kategori: Tekster

  •  

    For en gang skyld klarte jeg endelig ikke la vre. Tankene gikk nesten i ball bare av tenke p det. Jeg har kviet meg til dele noe som helst om dette, kun fordi jeg kanskje har vrt redd for  bli sett p som for mye annerledes. Derfor har jeg ikke nevnt et eneste ord om dette til noen fr.

    Det var tidlig p kvelden. Jeg hadde ftt somlet meg til sette sammen en tekst for dagens tanker, da det plutselig kom en orkan av en liten virvelvind susende mot meg.

    Alt var mange sm sekker med ord. Ord som prvde hjelpe meg med sortere tankene. Om jeg s hadde vget og virkelig hadde trt flomme ut med det jeg satt og tenkte p innerst inne, da hadde det nok blitt bde fem og seks kapitler med ren tekst - om ikke mer.

    Hvorfor skal det vre s skummelt? Hvorfor skal det vre plundrete med f frem de indre historiene om det virkelige liv som sitter ordentlig godt fast i den lste safen langt der inne i sjelen?

    Jeg var p vei til legge meg da jeg ikke lenger klarte og avslutte dagen fr jeg hadde ftt skrevet det hele ned.

    Jeg er helt sikkert ikke alene. Jeg er ikke alene om bre p ord som jeg s srt skulle ha ftt frem til noen - ord som jeg i det minste kunne fortalt til n i hvert fall. Og n forteller jeg det til "hele" verden. Hvorfor er noen tanker s srt f frem? Er vi redde for hvordan den andre parten vil reagere? Er jeg selv redd for og ikke fles bra nok?

    Jeg sto i dusjen med varmt vann rennende over meg da det nok en gang plutselig kom en tanke fallende rett ned til meg.

    Hvorfor har vi temaer som er tabubelagte? Og hvorfor skal det vre s vanskelig f noe frem som man sitter p langt inne med?

    Da jeg skrev disse tekstene (her og her) flte jeg at jeg virkelig mte jobbe med meg selv for vge. Jeg har alltid vrt pen om mine "hinder", og jeg har alltid flt meg som en av dem andre - til en stor grad. Men det er det komme seg over det store og tunge fjellet nr man virkelig vil n et ml.

    Dette er ikke noe jeg liker fortelle, eller jeg noen gang har publisert noen steder, men jeg kan vre en del ensom. Ogs nr jeg ikke ser det selv. Jeg har det bra, men noen ganger kan jeg kjenne litt ekstra p det "savnet".

    Ordet er venner. Jeg har familie og snne mennesker som bryr seg om andre - inkludert meg. Jeg mter mennesker nr jeg er p jobb, eller nr det er noe som skjer i familien. Men stort utenom det sitter jeg mye for meg selv.

    Ja, det er sikkert mye av min egen skyld at jeg er der jeg er. Som yngre, spesielt p barneskolen, likte jeg alltid de gangene da jeg fikk komme p besk til andre av de vennene jeg hadde i klassen. Men med rene minsket det stort gradvis.

    Etter jeg gikk ut av ungdomsskolen mistet jeg all kontakt med de jentene jeg var ekstra med, og mtte derfor finne meg nye mennesker vre litt ekstra glad i da jeg kom over p videregende. Men akkurat her ble det ikke s mye om bli med hverandre hjem, eller annet som var sosialt. Ikke fra min side i hvert fall, da vi bodde p ulike steder av kantene. Jeg hang stort sett sammen med mennesker p min egen alder de gangene vi hadde grupperarbeid og mtte jobbe p fritiden.

    I dag kan jeg fle meg litt bitter. Litt dum for at jeg ikke har klart ta var p noen av mine barne- og ungdomsvennskaper. Jeg var ikke den som ropte hyest, og det var heller ikke meg som blste ut med en slump av at "her er jeg" for f oppmerksomhet. Jeg satt ofte i kroken, p benken, helt alene, i et hp om bli sett.

    Mange ord og mange tanker kommer n frem nr jeg sitter her og virkelig tenker over hva som har skjedd med fortiden for at ntiden har blitt som den har blitt. Jeg skulle s srt trt vge og komme meg over den store demningen, skrittet for komme meg fremover og ut i verden. Men ettersom det har sttt stille i s mange r er det ikke lett komme seg ut og frem.

  • Publisert: 08.02.2017, 20:00
  • Kategori: Tekster
  • 6 kommentarer
  • EN KILO I MIN POSTKASSE

  • Publisert: 07.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en riktig vellykket dag p jobb kan jeg n kaste buksene som har strammet i mange timer. Det er noe med det f av seg det trange og f senket skuldrene, s langt ned dem bare kommer.

    Og det var jammen godt. For da jeg kom hjem l det noe som var til meg p kjkkenbenken. Det hadde plutselig ramlet ned en kilo i min postkasse i lpet av dagen. Det kunne se ut som en murstein, men var nesten like lett som en fjr. 

    "Motehuset" sto det p hele pakken, i mange sm bokstaver. I den ene tanken sto det helt stille om hva det kunne vre, og i sekundet etter visste jeg akkurat hva som befant seg i innpakningen. Og det fr jeg hadde rukket rske papiret av. 
     


     


     

    Ja, for det var som jeg bestilte - et par nye sko. Jeg var faktisk ganske s spontan her om dagen. Og det p en helt vanlig torsdag. Hvem er det som unner seg litt ekstra p en slik dag? Ikke visste jeg at det var meg som skulle klikke noe hjem til min postkasse. 

    Det hele startet med at jeg kom over et innlegg p det skalte og kjente nettstedet, facebook. En side jeg flger hadde lagt ut et innlegg om at denne varen var helt gratis. Gratis? tenkte jeg. Ingenting er jo bedre enn som s.

    S, jeg valgte vre litt gal - klikket dem hjem til meg, i hp om at alt skulle passe. Med bare en liten slump med fraktpenger kunne jo ikke dette skade verken meg eller andre. Men det store sprsmlet var om det kom til passe meg? Ville tennisskoene kle meg i det hele tatt?



     

    Jeg hadde i hvert fall hpet at jeg kunne g med slike sko. Men om de passer til fttene mine - det er en helt annen ting. Jeg syns de er fine og enkle, og har ikke sko som er noe i mellom joggesko og pene hverdagsstvletter. Jeg finner p en mte ikke det "perfektet" paret. Ikke m de vre for flate, og ikke m de vre for smale, ettersom jeg er en bredfot. 

    Jaja, tenker jeg. Litt spenning m man selv skape, og spenningen skapte jeg ved sende meg selv disse skoene hjem. De beste skoene er dem ikke - langt ifra. Den ene lisseringen lsnet med en gang jeg skulle tre i lissene. S noen langvarige sko er det faktisk ikke.
     


     

  • Publisert: 07.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • P EN MTE FORSTR JEG

  • Publisert: 06.02.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det kryr av tekster bde p det ene og det andre i det bittelille hodet jeg har vrt s heldig ha ftt. Det er bare det orke og sette seg ned for skrive dem ut.
     


     

    Igjennom en dag nr jeg er p jobb diktes det opp og produseres det store deler av tekster. Og alt dette ved siden av arbeidet jeg gjr bde med, rundt og for barna - og alt som mtte hres med i den jobben jeg har.

    Egentlig er jeg utslitt for dagen. Helgen forsvant plutselig ut av det bl, og fr jeg visste ordet av det var hverdagen her igjen. Og fr jeg rakk og tenke noen tanker om hvordan denne mandagen ville bli, s sitter jeg nok en gang her og venter p en ny dag. Hvor ble denne dagen av?

    I utgangspunktet hadde jeg planer om droppe og dele et eneste ord. Men jeg kjenner meg spass godt - det er ikke lett unng og skrive en liten tekst i hvert fall. S, da ble man sittende her og finne frem noen tanker jeg kan dele.

    Selv fler jeg det hele blir litt meningslst - men herregud s deilig det er finne frem barnet i seg selv som man har liggende langt der inne. Det er ikke i mange yrker du virkelig kan legge frem barnetankene dine og virkelig bruke fantasien du sitter med.

    Snn som i dag for eksempel. I helgen kom det en liten mengde med sn som ble liggende. Det var ikke et tynt og hvitt stvteppe, noe som jeg aller helst hadde hpet p nr det kom sn, men akkurat nok til finne frem rompeakebrettene. 

    Det se barna kose seg i akebakken gir meg litt blandede flelser. For det ene m jeg innrmme at jeg fr en liten klump i magen og hjertet i halsen der jeg ser de sm kroppene komme i en susende fart ned den lange bakken. Du har s lyst til be barna om starte litt lenger ned i bakken, snn at ikke farten blir s stor.

    Jeg var tidlig ute p morgen i dag. Klokken var vel s vidt rukket bikke halv ni fr jeg allerede sto ute i full kjeledress og passet p en liten gruppe barn. De ville ake. Ikke nederst i bakken, men fra toppen. Jeg lot dem prve, men da jeg allerede s det frste barnet komme ned i en stor nok fart mtte jeg virkelig g inn i meg selv.

    Jeg mtte tenke over hvilke konsekvenser en slik fart kunne f, hva som kunne skje med de sm kroppene. Men i det jeg skulle si ifra at n mtte dem starte i en lengde som ga litt roligere fart - det var da jeg mtte g inn i meg selv.

    For hva var det egentlig vi likte da vi var yngre? Hva var det som skulle til for f litt action og spenning i hverdagen? Jo, det var finne den lengste bakken og ake helt fra toppen. Jeg husker det som den dagen i dag. Med meg hadde jeg akebrett som ga meg ekstra fart. Jeg lp mot brettet og kastet meg over for kjre i en hei dundrende fart.

    Vi har lett for se for oss konsekvensene som kan skape ulykker - enten om de er bittesm eller store. Men hva s? Da jeg var liten kom jeg stort sett alltid hjem med et blmerke eller skrubbsr. Jeg klatret bde hyt opp i trrne og var med p det som kunne skape sprell. Jeg kjenner jo litt p den utryggheten i kroppen selv nr jeg ser barna gjre noe "farlig". P en mte forstr jeg det, men p en annen mte gjr jeg det ikke.

  • Publisert: 06.02.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • HVORFOR SKAL DU VRE S GOD?

  • Publisert: 05.02.2017, 17:00
  • Kategori: Mat

  •  

    Du runde, store og orange frukt, hvorfor skal du vre s god? Eller er du egentlig det? 
     


     


     

    Jeg har virkelig ftt sansen for appelsin, i hvert fall i mitt hodet. Jeg kan se for meg de saftigste fruktene foran meg, ta en bit og legge merke til den gode og friske smaken frukten gir. Tidligere i uken var jeg innom butikken fordi jeg fikk s lyst p akkurat dette, men s..

    Rett mot fruktdisken gikk jeg, skte etter det jeg s gjerne ville ha. Og lenger kom jeg ikke. Jeg fikk plutselig ikke lyst p appelsin likevel, fordi absolutt alle s litt stygge ut. Og bare det kjenne om den var bra nok for meg - det var den ikke.



     

    Men n hadde jeg virkelig lyst til kose meg. Tidligere i uken hadde jeg spist noen som var veldig gode, s jeg s p en mte at disse ogs skulle smake like godt. Jeg kuttet dem opp i biter som jeg kunne sitte og tygge i. Jeg tok den frste biten, og enda en bit. Og et par biter til.
     


     

    Men det var skikkelig nedtur! Det er virkelig farlig se for seg noe p forhnd, nr det absolutt ikke blir, fler eller ser snn ut i virkeligheten. For vre rlig smakte disse appelsinene.. Ja, hva jeg n skal kalle det. Gode var det i hvert fall ikke, selv om jeg gomlet i meg noen biter ekstra.

  • Publisert: 05.02.2017, 17:00
  • Kategori: Mat
  • 9 kommentarer
  • JEG NSKER IKKE DEG N

  • Publisert: 05.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg begynner s smtt og vkne. Bevege meg stille og rolig ut av den drmmen jeg var langt inni. En ganske koselig drm ogs, hvor jeg har fine og klare bilder delvis festet p hjernen. Men kjenner jeg meg rett er dette en snn drm som forsvinner fort ut igjen. Like fort som den kom.

    Tankene var allerede i gang surre for dagen i det jeg ga et blikk opp mot det lille vinduet jeg har over sengen min. Ogs i dette vinduet har jeg samme persienne som jeg har i det store vinduet, og blikket stoppet plutselig opp da jeg s noe suste noe utenfor og ned fra himmelen. 

    Morgenkpen ble kastet p, og med sm skritt trippet jeg bort, ga en glipe for f tittet ut. Hva er det jeg ser?
     


     

    ynene blunket bde to og tre ganger. Jeg brstet bort gammel sovebss i yekroken for skarpe inn synet p det jeg virkelig s. Jeg hadde jo et gammelt bilde p tinningen fra i gr kveld. Det begynte sn, og bde bilen, bakken og alt annet ble helt hvitt i lpet av kvelden.

    Med mine nsker skulle jeg s srt nske og ha sett bar bakke og grnt gress da jeg vknet. Men det var nok ikke min tur til ha denne flaksen i dag. Det at snen nsket komme visste jeg ogs. Men om den er velkommen? Langt ifra!



     

    Jeg sto der i vinduskarmen helt for meg selv. Sammen med mine helt egne tanker som suste like fort som snen dalte ned. Hvorfor? Hvorfor nsker du legge dine mange tusen spor hos oss akkurat n? Du kunne jo kommet i jula nr du virkelig trengtes for mange. Jeg nsker ikke deg n!

    Verden blir n dekket av et fint og flott hvitt teppe - for ja, det er fin se p, men likevel liker jeg ikke at den er her. Jeg vil ha vr. Jeg vil ha fuglekvitter og fuglesang tilbake. Farger p trrne og mange fantastiske farger p bakken som danner et flott maleri av mnster. Jeg vil ha vr.
     

  • Publisert: 05.02.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HER BLE DET ANDRE BOLLER

  • Publisert: 04.02.2017, 20:00
  • Kategori: Mat
  • Jeg fikk plutselig en id. En id som jeg svrt sjelden kan finne p gjre selv. Jeg kan foretrekke at andre kan finne frem ingrediensene og slenge sammen noe i bollen. Men n var det jeg som ville st p kjkkenet og rre i mikseren. 

    Hvem skulle tro at jeg skulle st noen timer for meg selv, helt alene? Og hvorfor gjr jeg ikke dette oftere? Jeg liker jo egentlig lage mat. Slenge sammen noe ingredienser for s f et resultat som man kan gomle i seg etterp.

    Men uansett - jeg fikk litt tid for meg selv. P menyen sto det bollebaking. Ikke de vanlige og enkle bollene. Ikke de bollene med krem, og ikke skillingsboller heller. Selv om det er veldig godt alt sammen. Nei, her ble det andre boller.

    Tanken som slo meg her i gr var at jeg ville lage noe som jeg selv ikke hadde laget fr. Hvorfor tanken kom til meg vet jeg ikke. Den bare falt rett ned og traff akkurat meg. S, jeg gjennomfrte det lille bakeprosjektet mitt og fikk resultater!

    Boller med sjokolade i midten!
     

    Mens jeg holdt p med produksjonen fikk jeg ogs med meg to hndballkamper samtidig. Bde en herrekamp, Elverum - Falk Horten, og kvinnekampen mellom Bysen - Sola.
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 04.02.2017, 20:00
  • Kategori: Mat
  • 5 kommentarer
  • JEG BLIR ELSKET

  • Publisert: 04.02.2017, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vkner opp om morgen. Mobilen som ligger p nattbordet ved siden av deg ringer bde en og to og tre ganger, alle p sine ulike tidspunkt. For f en rolig start p dagen er dette min lsning komme meg opp om morgen nr arbeidet venter meg. Heller det enn bare kaste seg ut for s haste videre i ren stress. Jeg hater det!
     


     

    I mitt liv akkurat n har jeg det utrolig bra nr jeg er p det beste stedet jeg liker aller mest. Arbeidsplassen min, det er der jeg trives. Jeg elsker stort sett alt ved jobben min. Jeg liker det jeg holder p med og ser at det jeg gjr blir satt pris p.

    Du fr som regel noen barn du knytter deg ekstra til, men er pen for at alle kan komme til deg hvis det er noe. Det gjelder se alle slik som dem er, og gjre p den beste mten at du formidler til de sm kroppene som skal vokse seg store at du er der for dem.

    Hverdagen min bestr av at nr jeg gr ut av dren om morgen og er p jobb, da skal fokuset vre til stede for at barna skal f en fin og trygg hverdag i barnehagen sin. Det er mye tenke over nr du frst gr inn p tanken. Men nr du har jobbet en del s gr veldig mye av seg selv etter noen r - selv om det er mye tenke p for det.

    Du elsker jobben din, de du samarbeider med og barna du er sammen med hver dag. Det knyttes bnd av ulike styrker, men har alltid i tankene at du er der for alle. 

    Opp gjennom rene har jeg mange fine og flotte minner, og mange bilder se tilbake p. Det som ogs er koselig er at jeg blir elsket. Jeg blir elsket for vre den rollemodellen jeg er. Bde jeg og alle str p s godt vi kan for skape minner ogs for barna.

    En dag fikk jeg virkelig kjenne p flelse av at jeg virkelig betyr noe. Jeg betyr noe for de barna jeg er sammen med. Du knytter deg til alle de ulike kontaktene som henvender seg til deg. 

    Jeg var ferdig for dagen og var p vei til komme meg hjem. P veien ble jeg stoppet av et barn som ville gi hadeklemmer, og jeg satte meg ned for gi fra meg noen. Ut spaserer jeg videre og finner frem skoene. Bak meg hrer jeg noen skritt. Det var ikke nok klemmer, og barnet slenger seg rundt halsen min.

    Du kjenner litt p den flelsen at du s gjerne skulle vrt der lenger, at jobben skulle vrt ditt liv p heltid. De korte barnearmene holdt fortsatt rundt halsen min. Hardt. Jeg hrte p stemmen at barnet ikke ville at jeg skulle dra, og jeg forklarte s godt jeg kunne med si at jeg kommer tilbake. Det er vondt der og da, men s gr alt over ganske s fort.

  • Publisert: 04.02.2017, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG ER EN ELSKER

  • Publisert: 03.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • .
     

    Jeg tror jeg er ganske sikker p hva det skal vre.


    Jeg er en elsker! Hvem skulle tro at det fantes s mye godt. Med litt tid til overs, noe som jeg alltid har, kunne jeg ikke lure meg unna et besk i dagligvarebutikken her i gr kveld. Det var et eller annet jeg hadde lyst p. Nesten hva som helst. Men det var spesielt en ting jeg var ute etter.

    Med handlevognen foran meg kunne jeg ikke unng g forbi disken til halv pris. Jeg stopper der hver gang jeg er der. N er jeg ikke og handler hver dag, men en gang i blant. Hva for noe spennende er det som har havnet der i dag? Hva slags fristelser ligger der og venter p meg?

    I mange r har jeg vrt en elsker av denne retten, eller maten. Mange spiser dette i jula, og forbinder kanskje grt med denne tradisjonen. Men det kanskje ikke mange vet er at jeg liker det veldig godt. Jeg elsker det faktisk. For meg smaker det like godt hele ret som det dt gjr i jula. 

    Vi kjenner ogs til at man kan g fort lei av mat som man spiser ofte. Men s kommer det kanskje an p hvor mye man spiser. Jeg kommer nok aldri til bli lei av sklene med grt med kanel, sukker og en smrklatt p toppen. Derfor klarte jeg ikke g forbi disken da disse sto til 10 kroner.

  • Publisert: 03.02.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • RENNENDE NEDOVER RYGGEN

  • Publisert: 02.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Her sitter jeg fint.
     


     


     


     


     


     

    Jeg har prvd lre at han m ta seg en tur p badet om han skal gjre fra seg. Men det fungerer like drlig hver gang!


    Den lille tassen var s heldig f komme inn i dag ogs, etter at jeg var ferdig p jobb. Det var ganske s koselig f de kaninkyssene han ga. Bare det se han ligge der og kose seg p pleddet som han gjorde var et flott syn.

    Ikke fikk han bare komme inn p rommet. Han fikk lov bruke meg som klatrestativ. Dette er noe han tidligere likte gjre, og noe som han fortsatt syns noe om nr han frst finner veien opp p ryggen. S for leken sin skyld la jeg meg flat p gulvet og lot lille herremannen, Pompel, holde p. Det er jo ingenting som er bedre enn komme hjem til masse kos.

    Etter ha ligget ganske lenge og holdt p og ordnet for seg selv, kjenner jeg plutselig noe som ikke helt passet inn. Han sitter der p ryggen og koser seg, med den beste utsikten. Plutselig kjenner jeg en varm strle rennende nedover ryggen. Snakk om uflaks. "Du kunne vel ikke gjort det der p gulvet i det minste, Pompel? I verste fall gtt p do!

  • Publisert: 02.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SE P DENNE KAREN

  • Publisert: 01.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Mens man bruker kvelden til f med seg hndballkamper, nyter jeg kaninkosen. For, se p denne karen her da. Det er svrt sjelden han er inne og fr lpe rundt, s i dag fikk han lov til boltre seg p litt strre plass.

    Han lper ikke akkurat rundt snn som jeg hadde sett for meg, og som han gjorde fr. Tidligere har han snust i alle kriker og kroker inne p rommet mitt. Ja, til og med prvd snike seg under sengen min for sikre seg at han ikke blir sett. 

    Et godt og varmt teppe har han ftt til ligge p, og der ligger han fortsatt og koser seg for kvelden. Han orker ikke akkurat s veldig mye, og kanskje det har noe med at han begynner dra p ra. For nr jeg tenker meg om s begynner han faktisk bli eldre. Mtte nettopp finne gamle bilder for regne ut alderen - og han ble hele 4 r i desember!

  • Publisert: 01.02.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer