Pernille

BLIKK-SMINKE

  • Publisert: 31.03.2016, 17:52
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har ikke mye peiling på de ulike produktene som finnes. Har heller ikke gått inn for å teste ut de forskjellige typene av det som er i sminkeverden. Og når jeg først har funnet ut av sminke som jeg liker, da går jeg stort sett for det. Og den siste tiden har jeg fått litt sansen for sminke. 

    Sminke har ikke hatt den store interessen hos meg, men nå har den klart å bite meg forsiktig på kroken sin. Jeg bruker ikke all type sminke, og alt passer ikke meg. Men i det siste har det vært litt spennende å utforske. Hva slags farger er det som passer meg best? Og hvilke produkter er det jeg liker? Og jeg har ikke strukket meg så langt til å være en skikkelig sminkejente. Jeg er langt i fra ekspert, og jeg blir nok aldri en sminkeguider.

    Men jeg har en ting jeg er ganske opptatt av når det kommer til sminking av ansiktet. Det er øyepartiet mitt (hvis vi ser bort i fra posene som er under). Det jeg liker mest med mitt eget ansikt er øynene. Og det har jeg også fått høre av andre. Hvorfor jeg liker akkurat øynene mine har jeg ikke tenkt på før nå. Og det er nå jeg har funnet en forklaring. 

    Øynene har veldig mye å si når det kommer til kommunikasjon. Kommunikasjon består av både verbal og nonverbal. Og det er en veldig stor brøkdel av den ene kommunikasjonen. Vi kommuniserer mye verbalt, det du sier og skriver. Men også en god del nonverbal, uten bruk av ord - altså kroppsspråk. 

    Siden øynene sier så utrolig mye og du søker alltid øyekontakt, er det de jeg legger mest vekt på under sminkingen. Jeg vil ikke si at jeg gjør så mye ut av akkurat det og sminkingen ellers. Men jeg vil at de skal se naturlige ut, samtidig få et lite ekstra piff enn når de er "nakne". Til vanlig har det vært den lette veien jeg har tatt. Maskara på vippene og litt farge på bryna. Men nå syns jeg det er litt spennende å teste ut øyenskygge på øyelokkene. Og for å finne ut litt mer om det gikk jeg til innkjøp av litt ekstra sminkeprodukter.

     





  • Publisert: 31.03.2016, 17:52
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DET BREDE SMILET OVER MUNNEN

  • Publisert: 29.03.2016, 13:53
  • Kategori: Hverdag
  • For en fin og myk start på hverdagen etter en liten ferie. 

    Dagen var kommet hvor skoledagen skulle bli litt utenom det vanlige. Ikke bare sitte i klasserommet bak pulten, følge med på undervisningen til læreren og notere og skrive ned. For aller første gang dette skoleåret fikk vi endelig oss en tur utenfor de kjedlige hvite veggene med dekket av murstein langs skinnbeinet.

    Morgen var grå og trist, og en liten byge med regn var over oss i morgentimene. Den røde og lange regnjakken min ble tatt på, og dette er en sånn jakke jeg bruker mer til pynt. En sånn jakke jeg i hvert fall ikke skal bruke på jobb. I mine egne tanker gikk jeg den samme skoleveien jeg alltid pleier å gå. Den lange og ganske så rette strekningen. 

    Som oftest når jeg er ute og går for meg selv, uansett hvor jeg skal, kan jeg gå rundt å tenke tekster. Ord og setninger kan bli dannet opp i hodet. Jeg går rundt og grubler litt frem og tilbake på om det er noe jeg har lyst til å skrive om. For jeg liker å sette sammen ord. Sette sammen setninger og lage mine helt egne tekster, akkurat sånn som jeg gjør her nå. 

    Langs veien begynner jeg å bli usikker. Jeg har en tendens til tvile litt på meg selv. Bli usikker på om jeg egentlig har rett. Jeg liker å vite, men også å være helt sikker på hva som skal skje. Det er sånn stort sett. I hvert fall hvis rutinene og hverdagen blir litt annerledes, hvis det er noe annet som skal skje. Men stort sett går det bra, og dagen blir like fin for det.

    Men det jeg gikk og grublet litt på mens jeg gikk til skolen, det var - Var det i dag vi skulle avgårde på et besøk? Var det akkurat i dag det ble en litt annerledes dag? Skulle vi møte på skolen til vanlig tid? Hvordan var det egentlig? Innerst inne visste jeg jo hva planene var. Men det var denne lille usikkerheten som trakk meg litt tilbake. Sånn har det alltid vært for meg. Og sånn kan jeg huske at det var på ungdomsskolen. Helt sikkert barneskolen også.

    Da jeg kom til skolen var det allerede noen medelever som var på plass. Jeg hadde rett. Det var sånn som jeg trodde. Jeg hadde fått med meg informasjonen som ble gitt før påske. Det gjelder å ha troa på seg selv, selv om det kanskje ikke er like lett bestandig. Vi var på plass. De var på plass og jeg var på plass. Men mange elever i klassen dukket ikke opp. Vi var ganske få. Den andre klassen var ikke mange de heller. Derfor dro vi med oss de på lasset og tok oss turen til Midtløkken bo- og servicesenter.

    På Midtløkken var det en utrolig hyggelig dame som tok oss i mot. En dame som var en av de som styrte stedet. Dette stedet er et seniortilbud til pensjonister og trygdede som er over 55 år. Her finnes det mange forskjellige aktiviter for de eldre - både som par og de som er enslige. Det er også mulighet for å bo der i en av deres leiligheter. Men som oftest er det mange som kommer utenfra og kommer hit for å tilbringe dagene sine der. 

    Omvisning av bygget fikk vi også lov til å få med oss. De eldre har tilgang til en kaféterie hvor de kan kjøpe mat, og de har mulighet for å sitte sammen under måltider. Ta en kopp kaffe og en kakebit mens de snakker sammen. Men det er også lagt opp til aktiviteter. På dette senteret har de ulike treningstilbud. Et eget rom med forskjellige aparater langs den ene veggen, mens de har en stor åpen plass midt i rommet hvor de kan være mange som for eksempel kan ha ulike øvelser sammen. 

    det vi fikk omvisning i deres treningsrom var det allerede fire brukere som benyttet stedet. Dette syns jeg var ganske interessant å se. Her kunne vi virkelig se hvordan et slikt sted ble brukt og hvordan det fungerte. Og de eldre virket veldig hyggelig mot oss som ville ta en titt. Da vi kom på besøk for å se hva de drev med, var det bare store smil å se om munnen deres.

    Tenk på det da. Noe så lite som bare et besøk for å se hvordan de har det, det er stort nok for dem! Skulle likt og vært dem for å finne ut av hvordan de egentlig tenker og ser på ting. Hvordan en virkelig dag for dem er på eldresenter som dette. En bit med underholdning fikk vi også. To av dem var ganske modige. Det var en dame som var litt opptatt av dikt.

    Med seg hadde hun diktboken sin av en eller annen diktskriver. Nå husker jeg ikke helt hva boken het, men heller ikke hva diktet het. Men selve diktopplevelsen hun ga oss - den var helt fantastisk. Hun levde seg virkelig inn i diktet. Brukte sjelen sin da hun leste, og alt ble så ekte. Vi som elever ble ganske rørt da vi fikk høre dette, og noen tårer prøvde å presse seg frem. Det var så vakkert når hun leste på den måten som hun gjorde. Og når applausen kom fra oss, da kom det brede smilet over munnen hennes. Syns det var et litt spesielt øyeblikk. 

    Det var mye vi fikk se, men også veldig mye vi fikk høre som var nyttig å få være med på. Mange tanker om stedet og aldersgruppen satte sine spor, og et annet synspunkt på de eldre fikk et helt nytt perspektiv i min verden. Det må være ganske spennende å jobbe med de eldre. Mange ulike oppgaver og helt sikkert mange historier og kloke ord en får med seg. Bare denne lille opplevelsen hos de eldre fikk i hvert fall et stort spor hos meg!

  • Publisert: 29.03.2016, 13:53
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • OPS, TOK LITT LANG FERIE

  • Publisert: 28.03.2016, 18:35
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var veldig klar for mange dager med fri. Tid til å nyte stille og rolige dager, og bare koble helt ut. Ikke tenke på de vanlige rutinene jeg må igjennom i løpet av en dag, jobbe og være sammen med barna og slite meg igjennom oppgaveskrivingen. For en gang skyld tok jeg meg helt fri fra alt som har med skole å gjøre.

    Men egentlig var planen at oppgaven skulle tas frem en av disse påskedagene. Bare én dag. Jeg skulle legge jobben i den, og teksten skulle bli helt ferdig sånn at jeg bare kunne ta det med ro de siste dagene frem til den skulle leveres. Men så langt kom jeg aldri. Tiden fikk meg aldri til å sette meg ned å skrive den siste finpussen og det som sto igjen. Og lite har jeg lyst til å sette meg ned nå, finne frem teorien og planleggingen og skrive ferdig.



     

    Men det må gjøres. Hadde bare aldersgruppen vært like interessant og det hadde vært like lett å sette seg inn i oppgavens situasjon, da tror jeg den hadde vært ferdig allerede. Da hadde jeg sluppet å sitte her nå for å skrive de vanskelige setningene som trengs for å få en helhetlig oppsett som jeg kan være fornøyd med. Det er i hvert fall ikke noe å legge skjul på at jeg virkelig har svettet meg igjennom denne gangen. Og nå må jeg bare finne frem siste motivasjon til å få den i mål!

    Ferie er fryktelig deilig, og veldig viktig for kropp og sjel. Men når det kommer til studie er det veldig skummelt å ta seg fri. I hvert fall når det er flere enn bare et par dager. Når jeg endelig skal gi fra meg oppgaven til vurdering til fredag, da skal jeg virkelig juble. Juble over at jeg endelig har denne oppgaven ute av verden, og oppgaveskuldrene kan senkes. Håper bare det ikke kommer ut en ny oppgave samme dag. I hvert fall som ikke er så tung å jobbe med. Men siden det nærmer seg eksamenstider, så blir det mye skrivetrening på slike oppgaver har jeg hørt.

  • Publisert: 28.03.2016, 18:35
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅR ER TIDEN FOR Å FLYTTE?

  • Publisert: 27.03.2016, 17:14
  • Kategori: Hverdag
  • Når er egentlig tiden inne for å flytte? Komme seg ut av familieredet og ut for å forske verden på egenhånd og lage sine egne regler og pynte sin egen lille hybel? Hvor lenge er det greit å bo hjemme hos foreldrene?

    Jeg fikk høre før jeg ble atten at den dagen jeg ble myndig, da sto tingene mine pakket og klart ute på trappen. Selvfølgelig skjønte jeg at dette bare var tull, med mindre jeg på den tiden hadde nok økonomi for å klare meg selv, samt hadde lyst til det selv. Men sånn var det ikke.

    Bare se nå. Selv etter snart fire år siden jeg kunne begynne å ta egne valg, har jeg fortsatt alle tingene mine og bor hjemme i en alder av tjueen. Jeg har ikke hatt i mine tanker om å ta med meg det jeg eier for å reise avgårde. Jeg har de siste årene fått små hint om at jeg snart må begynne å tenke på et nytt kapittel av livet mitt. Ta med meg de fine nyttige gavene jeg har fått og komme meg vekk. 

    Jeg har også begynt å se at det snart er på tide for å bygge videre på det livet jeg har. Men i første omgang skal jeg aller først bli ferdig med skolen og få meg en utdanning. Og etter det får tiden vise hvordan jeg legger opp videre planer for fremtiden. 

    De siste årene har jeg ønsket litt å bo for meg selv. Men har aldri tørt å komme meg ut. Det å flytte ut er et utrolig stort skritt, og her og nå er jeg ikke helt klar for det. Det er så godt og trygt å bo hjemme. Men jeg har en følelse på at jeg gleder meg enda mer til det når den tiden kommer, og når jeg virkelig har fått klart å sparke meg selv ut av eget hjem. 

    Spøsmål som "når skal du flytte ut?" har jeg hørt noen ganger. Og et konkret svar på når det egentlig skjer, det har jeg ikke. Men nå er jeg glad for å ha et godt og trygt hjem og får lov til å bo hos mine foreldre frem til jeg finner noe selv. Egen boligsparing er jeg kommet godt i gang med også, så jeg skal nok klare å finne noe eget og greie meg fint i fremtiden. Jeg ser ikke for meg mange år til hjemme før jeg flytter ut. Det er rart det der. Alderen min blir bare høyere og høyere for hvert år, men jeg føler meg ikke like stor selv. Like barnslig er jeg også, og det kommer jeg nok til å være så lenge jeg kan. Men jeg skal nok klare å ta gode valg for det.
    Hvor gammel var du da du valgte å ta et steg videre i et nytt kapittel av livet?

     

  • Publisert: 27.03.2016, 17:14
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HAR DU HUSKET TIDEN?

  • Publisert: 27.03.2016, 16:11
  • Kategori: Hverdag
  • Påskeaften er allerede forbi. Årets aften føltes litt ut som en helt vanlig lørdag. Ingen planer og heller ikke stort som skjedde denne dagen. Ren sløving og ikke noe en må rekke er deilig det også. Klokketimene gikk ikke like fort unna sånn som det ellers pleier, og vi søskna tok oss en real middag og skeiet ut for en kveld.

    Vi tok oss hver vår big mac-meny fra Mc Donalds gatekjøkken. Heldigvis skjer dette utrolig sjelden, og da er det lov til å kose seg med fast food når en først har mulighet til å slå til. Og jeg kan si det smakte godt. Egentlig helt greit, for jeg har smakt mye og enda bedre mat enn dette. Men for kvelden var det helt innafor. 

    Kvelden ble ellers brukt til å lade opp energi med å slappe av og bare se filmer. Var ikke mange spennende filmer som gikk i går, men tiden fikk jeg til å gå for det. Og tiden gikk fryktelig fort også. Kvelden ble plutselig veldig sein da klokken skulle stilles. Det er veldig sjelden jeg sitter oppe så seint i helgene og når jeg har fri. Men i natt fikk jeg virkelig dratt ut tiden.



     

    Musikken spilte i mine ører de siste timene, og da jeg tittet på klokken var den så mye som 01:59. Og på det lille minuttet frem i tid var plutselig klokken blitt 03:00 - på grunn av sommertid. Så en uvanlig lang natt ble det denne gangen. Til vanlig liker jeg å være i seng rundt midnatt, og drar som oftes ikke tiden så langt ut. Å sove så veldig lenge om morgen gjør jeg heller ikke. Da føler jeg at hele dagen blir bortkastet på at jeg har sovet vekk en del timer av den. Jeg er morgenfugl når jeg må tidlig opp, men liker å sove litt lenger når det ikke er noe jeg må stå opp til. 

    Første påskedag for tjueseksten er snart blitt historie. Men noe særlig skryt fortjener ikke denne dagen. Da jeg blunket opp mine øyne og så ut vinduet mitt, var det ikke stort å smile for. Overskyet og grått. Og regnet falt i en fart ned og traff bakkens støtdemper og dannet seg små vanndammen. Ekkelt og vått. Og det ser ikke ut som om solen skal vise seg så mye før om et par dager. Men nå stoler jeg sånn gradvis lite på værmeldingene. Men at man ønsker seg sol, det er i hvert fall lov å håpe på at den snart dukker opp. La oss få noen fine dager i vente, og en fantastisk vårfølelse nå frem mot sommeren.
     

  • Publisert: 27.03.2016, 16:11
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • DU SOM ER ET NETTROLL

  • Publisert: 25.03.2016, 22:17
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har enda ikke skjønt hvorfor vi mennesker velger å være ugjenkjennelige rundt om i de sosiale mediene. Hvorfor er vi det? Hvorfor skal vi gå rundt å hate og mislike andre? Spesielt på de en ikke kjenner personlig eller har noe forhold til. 

    Nettet er åpent for både å være anonym og ikke anonym. Velger du å være anonym, kan du likevel bli oppsøkt av den teknologien vi har i dag. Det finnes mange veier til å bli sett. Men ønsker du oppmerksomhet er det bedre å vise det på den gode måten. Hvorfor søker vi oppmerksomhet ved å spre stygge og vonde ord rundt til andre? 

    Du pønsker ut for deg selv, og/eller "forhandler" deg med andre mennesker rundt deg. Prøver så godt du kan med å sette sammen et rykte, stygge ord og setninger som ser ned på vedkommende. 

    Du gjør dette for å rakke ned på mennesker som har et bra liv, eller prøver så godt med å få et godt liv. Du vet aldri hvilke situasjoner vi egentlig sitter med. Og alle har en eller annen form av utfordringer de har i livet. Du kan kanskje tyde de små tegnene vi viser på utsiden. Små symptomer på at du kanskje ikke har det helt bra - det var kanskje ikke sånn du så det for deg. Både du, og veldig mange andre - ja, alt for mange, roper ut etter oppmerksomhet ved å tråkke på andre så de synker langt ned i søla. 

    Men sannheten er at du rett og slett er et nettroll. Et nettroll som verken har et sunt forhold til samfunnets normer, verdier og holdninger. Ikke har respekt for hvordan vi er eller oppfører oss. Du er der bare for å skape ugang.

    Den kjente bloggeren, Anna Rasmussen, som er bedre kjent som MammaTilMichelle, får virkelig gjennomgå. Hver dag får hun stygge kommentarer på de sosiale mediene hun har tilknytting til. Men når det også havner et brev ned i postkassen hennes, som inneholder en tekst med hatfulle ord, da har det virkelig gått for langt.

    For ikke så lang tid tilbake valgte hun å komme ut med gladnyheten sin. Hun var blitt gravid og venter sitt tredje barn i en ung alder av 19 år. En familieforøkelse som går fra fire til fem. Men det er også her nettrollene kommer inn i bildet. De rakker ned og kaller hun et dårlig menneske. En dårlig mor. Dette på grunn av at barna har ulike fedre. Alle tre. 

    Hvorfor skal vi drive og rakke ned på akkurat dette? Dette er et valg Anna har tatt, og det er flere som har det sånn som henne. Kanskje ikke du ønsker å være en familie, hvor du må forholde deg til ulike menn til hvert barn. Men dette er Annas liv, og hennes valg. Ikke ditt! La nå jenta ta sine egne valg, akkurat sånn som deg. Det er ingen vits i å gjøre "vondt" verre. Så lenge familien har det bra er det ingenting som er bedre enn det. Tenk om det var deg som satt der i samme situasjon. Jeg kjenner jeg blir illsint av å se hvordan mennesker er på nettet. Hvordan de tør å tråkke på tynn is for å tro at de er tøffere enn det de er. Skjerp dere!

     

  • Publisert: 25.03.2016, 22:17
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • SKJÆRTORSDAGSTUR

  • Publisert: 24.03.2016, 15:56
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke ofte jeg sover lenge om morgen. Men i dag dro jeg den litt ut. Tross alt det en liten ferie som har startet. En fridag, og ikke minst er det skjærtorsdag. Da jeg åpnet øynene for å se ut av vinduet, var det ikke akkurat sol jeg så. Det var litt grått og overskyet. Litt trist med andre ord. Derfor var det deilig bare å holde sengen litt lenger enn vanlig. 

    Men hva er vel ikke fridager uten en god film. Opp gjennom barndommen har Olsenbanden vært veldig populært. Har sett alle Olsenbanden jr. filmene, og det er vel ikke langt unna at jeg har fått med meg alle fra voksenbanden også. Disse filmene er like morsom å se om og om igjen, og jeg tror aldri jeg kommer til å bli lei av og se dem. 

    Selv om ikke solen har vist sine tegn i dag, ble det en liten tur ut. Mamma, pappa og jeg. Tok oss en liten runde i skogen i lysløypa på Eik. Der var det nesten stille og rolig, og var ikke mange ute og gikk som vi møtte på. Heldig med runden vår var vi også, for på slutten av turen begynte regnet å vise små tegn på at det var over oss.

    Resten av skjærtorsdagen blir det stille og rolig. Tidligere i dag gikk det noen filmer som jeg så. Og får håpe at det kommer flere filmer litt senere som jeg kan titte på. 

     



     

  • Publisert: 24.03.2016, 15:56
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • HANKER INN HUSMORPOENG

  • Publisert: 22.03.2016, 17:07
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg vil ikke skryte på meg å si at jeg står på kjøkkenet blant grytene hver dag. Det grunnleggende på kjøkkenet kan jeg jo, men pleier ikke å krydre og blande masse forskjellig gode retter slik de fine og flotte tallerknene vi kan få på en resturant som virkelig kan det. Kan jo klare det hvis jeg virkelig vil, men der er ikke jeg kommet enda at jeg gjør dette hver gang jeg rører i grytene.
     

     


     

    Å slenge sammen enkle retter er ikke noe problem. Og det som virker mer avansert er jo egentlig ikke det når en først får satt seg inn i det og fullført. Men når jeg har en så flink pappa som lager fantastisk mat, kan jeg jo ikke si nei takk til det. Middag på tallerken får jeg neste hver dag - så sant ikke annet står i veien. Da blir det å slenge sammen noe enkelt, eller få i se en brødskive eller to. 
    Men middag, det er ikke noe å legge skjul på at er noe av det jeg liker best. Varm mat på tallerken er så mye bedre enn noen tørre brødskiver eller knekkebrød som ligger pakket inn i en matboks.

    Men nå har jeg slått på stortromma. Potetene er kokt, risen er trekt inn, grønnsakene er dampet, farsekakene er varmet og sausen er rørt sammen. Og her sitter jeg. Alene til middag i dag. Søskna ville ikke ha noe mat - enten hadde de spist eller så var de ikke sultne. Men vi får se da, om de dukker opp litt senere for å spise litt.
     

  • Publisert: 22.03.2016, 17:07
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • LYSERE TIDER

  • Publisert: 22.03.2016, 10:35
  • Kategori: Hverdag
  • Har du tenkt tilbake på de mørke morningene vi hadde foran oss, da vi myste opp øynene og heller ville gå i dvale fordi det var så mørkt og dystert ute? Da det var mørkt når du sto opp og skulle dra til jobb, og det var like mørkt igjen når du skulle hjem fra arbeid. Store deler av døgnet var rett og slett trist fordi mørket hadde falt over oss.

    Men nå er det snart snudd helt på hodet. Gjennom vindusskarmene mine skinner lyset inn gjennom glassene i det jeg blinker opp med øynene. Jeg spretter fortere ut av den varme og gode sengen nå enn det jeg gjorde i høst og vinter da det var minimalt med lyskilder ute. Vi kan føle oss mer opplagt med den energien vi får av dagslyset, og ikke minst av sola. 

    Dagene går fort igennom ukene nå, og om ikke så lenge så er sommeren her for fullt. Hvor deilig er det ikke å gå enda mer tynnkledd? Slippe alt det styret om hvordan vi skal kle oss for ikke å fryse. Jeg ser virkelig frem til den fine årstiden vi har i vente, og håper den blir like fin og varm i år også - om ikke enda bedre. Men før den kan komme må vi igjennom påsken, pinsen og noen dager og uker til med vår. 

    Snart kommer nok stålormene og hvitveisen frem, og allerede er det blitt observert blomster i veibanen. Og blir det varmt og fint og mindre med fuktighet, skal du nok se at dette griset kalt søle også forsvinner etter hvert. Gleder meg til å kunne se fine og grønne gressplener igjen, og ikke minst nyte tiden i solvarmen. Vi har en årstid å se frem til!
     



     

  • Publisert: 22.03.2016, 10:35
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅR SOLA SKINNER

  • Publisert: 20.03.2016, 21:04
  • Kategori: Hverdag
  • Påsketiden er her og det var godt å våkne til sola som skinte gjennom vinduene til morgen i dag. Den fine store rundingen høyt oppe på himmelen viste ikke bare lys, den ga oss varme. En sånn varme som minnet meg om sommeren. Deilig og varmt både på gressplenen og i solveggen. 
     


     

    Nå som sommeren begynner å nærme seg ser jeg frem til fine og flotte sommerdager. Kunne legge bort vinterdresser og de tjukke og tunge klærne, og heller ta frem de lette plaggene som er lette å bære. Tenk, vi er snart igennom marsmåneden, og april er rett rundt hjørnet. Våren viser varme tegn, og ingenting er bedre om de fortsatt viser seg frem.

    Men det er ikke bare jeg som har latt solen skinne på meg. Den lille krabaten, Pompel, har trekt til seg sol han også. I den åpne inngjerdingen ute på gressplenen. Husker godt at dette hjemmesnekret gressburet ble flittig brukt sist sommer. Og det skal i hvert fall ikke bli mindre brukt i år. 

     




     

    En fin formiddag og tidlig ettermiddag ble det ute i sola, med musikk på øret. Og jammen ble det ikke en liten tur ut også. En tur opp til familien. Lillesøster og jeg besøkte tante og fetter, hvor også lillebror var som har vært og er på overnattingsbesøk i helgen. Broder nummer to er også ute på farten i en helt annen by. Så det er veldig deilig og stille hjemme i heimen når gutta er borte. 

    Vi har kost oss med kortspill og hygge. Skulle bare ønske helgen hadde noen flere timer - i verste fall et par dager. Men godt er det å tenke på at en ekstra langhelg står i vente om bare noen dager. Kjenner det skal blir godt med litt langfri. Bare to jobbedager som står på planen nå, før også jeg tar meg en liten påskeferie. 

  • Publisert: 20.03.2016, 21:04
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • LITEN TANKE BLIR STOR

  • Publisert: 17.03.2016, 18:07
  • Kategori: Hverdag
  • Noe av det beste med å jobbe i barnehage og med barn, er at du aldri vet hva som vil skje etter punkt og prikker på jobb. Dette gjelder også mange andre jobber. Man kan planlegge hva dagen kan innholde, men du vet ikke eksakt hva eller hvordan det skjer til enhver tid.

    I dag tok jeg tak i medvirkningen til barna og ønsket deres ble oppfyllt. En kjapp idémyldring satte det hele i gang. Det ble nevnt at en maleaktivitet hadde vært moro. Men var det vanlig maleaktivitet, eller var det noe litt mer utenom det vanlig? Kan vel si at det endte med å bli noe utenom det vanlige. 

    Å male med barna foregår som regel rundt et bord, hvor barna sitter på stoler og har malesaker foran seg. Men ikke denne gangen. Jeg lot meg rive med idéen deres. Fant frem nødvendig utstyr som trengtes for å gjennomføre aktiviteten. Maleduk, malekoster, maling, ark og vann. En stor balje med vann.

    Kroppsmaling var det barna ville. Bruke hendene og føttene sine til å male kunstverk. Og jeg kan si det ble en vellykket og artig formiddag. Det hele startet med at en, to og tre ville være med på dette. Vi malte både fot- og håndflaten, og trykket deres avtrykk på papiret. Moro var det og hvordan dette utviklet seg.

    Å ta tak i barns medvirkning er viktig. Vise at vi ser dem og at de blir hørt, slik at de kan være med på å bestemme. Barna brettet opp armer og bein, og maling ble klæsjet på. Nå i ettertid handler jo dette blant annet om sanser. Sansen til å ta og kjenne. Kunne få maling på kroppen og kjenne hvordan dette føles. 

    Etter som en liten gruppe startet med å male sine avtrykk, og de andre fikk se hva som foregikk, var det flere som hang seg på å ville gjøre det samme. Det ble køer for å få laget sitt kunstverk med kroppen. Minuttene og timene gikk, og plutselig hadde nesten alle barna vært innom stasjonen jeg hadde satt i gang. 

    Lite planlagt var det at dette skulle skje på starten av dagen. Men hvor moro er det ikke når det slår så godt ut på barna? Det er kjempemoro! Det er ikke alltid det skal så mye til før du har løftet barnet flere steg opp i skyene for å få en fin dag i barnehagen. Og når det i tillegg skjer sjeldent i deres hverdag, da blir det ekstra gøy for barna og kunne gjennomføre aktiviteten. 
    Tenk. En liten tanke kan blir så stort!

  • Publisert: 17.03.2016, 18:07
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • WORK HARD, BE STRONG

  • Publisert: 15.03.2016, 16:53
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet hvilke veier jeg må gå. Men hvorfor skal man da innom så mange temaer som er litt på "siden" av det en vil drive med? Jeg ser for meg en fremtid med å jobbe innenfor alle de fine og flotte rammene en barnehage har. Kunne jobbe med den yngste barnegruppen - barnehagealderen.

    Nå er det jo sånn at jeg ikke tar noe høyere utdanning i den alderen jeg er, etter å ha vært igjennom videregående for noen år tilbake. Men å ta opp programfagene i videregående skole for voksenopplæringen for å kunne bli en barne- og ungdomsarbeider, det er ikke alltid så lett. Eller, jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det.

    Jeg er veldig glad i de oppgavene og den læringen vi får om å arbeide med barnehagebarn. Ja, barnehage generelt. Det er kanskje ikke så rart siden dette er jobben min. Det er dette yrket jeg brenner mest for akkurat nå. Det jeg virkelig vil. Blir det utlevert oppgaver eller temaer som har med dette yrket å gjøre, syns jeg dette er mye lettere å arbeide med. Alt blir så mer interessant med noe en selv driver med.

    Det som interesserer deg blir fort ganske lett å ta til seg. Du er interessert i å lære mer om det hverdagen og selve yrket ditt dreier seg om. Du er interessert i hvordan du kan lære det og lære videre til barn, gjøre dem gode og få et godt bilde både på seg selv og verden. Hvordan skal du være for å klare voksenrollen? Være den personen som skal være med på barnets små stier for å lage en trygg vei å gå.

    Jeg skjønner forsåvidt hvorfor en må igjennom og lære om skolebarn, ungdom og de eldre. Men alt er virkelig ikke like interessant når man vet hva man vil. Og er det noe som er mindre interessant, ja da blir det fort lite motiverende for å kunne lære om det. Tenk om en kunne velge oppgaver selv? Hva ville man lære? Kunne bygge sine egne trapper til læringen ut ifra hva en ville videre i livet. 

    Jeg forstår også at man må igjennom de forskjellige yrkene, lære hva de inneholder og hva de går ut på når man er 16 år. Dette er jo for å gi ungdommen en smakebit på å finne ut hva de vil ende opp med å bli. Hva som skal være deres del av levebrødet videre i livet. Jeg føler at poenget mitt blir litt vanskelig å forstå. Men det jeg vil frem til er, hvorfor kan en ikke velge å lære om det en virkelig vil. Hvorfor skal jeg som vil jobbe med barn i dette yrket som jeg er nå gå igjennom teori om ungdom, klubb og eldresektoren?

    På den ene siden trenger en å vite noe om dette hvis man en gang skulle finne på å jobbe i et slikt yrke som har med de aldersgruppene. Men akkurat nå har jeg bare lyst til å konsentrere meg om det jeg virkelig vil. Lære alt en vet om barnealderen til de søte, morsomme, rare, akrobate, ville og inspirerende vesner som går i barnehage. Ja, det er så mye en kan si om dem.

    Det siste jeg vil er å jobbe med ungdom og eldresektoren - altså på sykehjem, omsorgshjem og lignende. 
    Men jeg må bare finne meg i det at dette må man igjennom. Uansett hvor mye en misliker eller hater det. Ikke nok med at jeg snart er ferdig med den vanskelig ungdomsoppgaven som handler om ungdommene på klubb. Men attpåtil har jeg nå fått en ny oppgave hvor jeg skal skrive om hvordan beboere på et sykehjem/gamlehjem/eldrebolig kan aktiviseres. Heller her har jeg ingen erfaring. Og det er på de oppgavene jeg ikke har noe erfaring som er vanskeligere og løse. 

    Men, jeg skal gjøre så godt jeg kan, uansett hvor lite eller mye det gnager meg. Nå blir det i hvert fall jobbing og skriving på oppgavene som jeg egentlig vil kaste bort. Skal prøve og få frem litt motivasjon til å komme igjennom dem, så får vi se hvor bra sluttresultatene blir. Gleder meg veldig til å bli ferdig. 
    Work hard, be strong!

  • Publisert: 15.03.2016, 16:53
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • ER ALT BARE ROT?

  • Publisert: 12.03.2016, 17:54
  • Kategori: Hverdag
  • Tilbake til fortsettelsen. Kan ikke fasiten bare sprette ut? Ordene er ferdig sorterte, og de er klare for og skrives ut gjennom fingrene. Hvorfor skal man tenke så fryktelig mye på hvordan en skal stokke ordene sammen for at det skal se bra ut? Og ikke minst bli bra. Greit nok at den lille hjernen som befinner seg i topplokket trenger påfyll av kunnskap.
     


     

    Gjennom alle disse tjueen årene jeg har hatt mine føtter på denne jord, har jeg både lært og skaffet meg det som trengst rundt å jobbe som student. Og vi lærer hele tiden. Men hvorfor skal det stoppe opp innimellom? Og hvorfor akkurat nå? 
    Jeg har allerede skrevet masse på denne ungdomsoppgaven - sider opp og sider ned. Men så stoppet det helt opp. Hva var alle disse ordene på sidene? Jeg klarte ikke helt å få med meg helheten i det jeg hadde skrevet. Jeg visste hva det inneholdt, men alt ble bare til at jeg rivde meg i håret. 

     


     

    Alt var bare rot. Men var det i oppgaven det var rot? Eller er det bare opp i hodet mitt fordi det koker "litt" over? Jeg vil så gjerne gjøre det så godt jeg kan. Og det var først da jeg tok frem en tidligere eksamensoppgave at alt krøllet seg til i topplokket på meg. Det var bare en ting å gjøre. Å starte på et nytt dokument. Klippe og lime for å skaffe seg en ordentlig oversikt. Kunne se helheten i alle ordene. Og hva er det som mangler?

    Så nå er denne griseoppryddingen i teksten gjort, og så er det bare å skrive videre. Håper det åpner de lukkede dørene til skrivingen, og at jeg nå får fortsette med å fylle ut resten av oppgaven. Med bøkene ved siden av meg, og mange papirer og notater rundt meg må jeg holde tunga litt i munn. Kan kjenne at hodet trekker seg sammen når jeg tenker hardt. Kommer inn i et arbeidsfokus hvor jeg bare konsentrerer meg om skrivingen om at det skal se bra ut. Kan jeg si at jeg gleder meg til å levere fra meg denne oppgaven? Og i hvert fall bli ferdig med eksamen?
     

  • Publisert: 12.03.2016, 17:54
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅ ER DET HELG

  • Publisert: 11.03.2016, 20:21
  • Kategori: Hverdag
  • kveld er jeg ikke her for å skrive store avhandlinger. Ville bare dele noen ord for så ønske dere der ute en fin helg!

     

    Mine skuldre som har vært ganske så tunge de siste ukene, har nå fått av noen kilo og blitt mer behagelig å bære på. Skulle kanskje ikke tro at å avslutte hverdagen med skole er veldig kult før vi går inn for en liten helg. Men jeg digger fredager, samt tirsdagene hvor jeg er på skolen. Deilig å ha litt kortere dager innimellom en lang og hektisk uke. Ha litt pause fra barnelek, omsorg og det å være en god rollemodell som stiller opp for de små. Er ikke det at jeg ikke like jobben min, for den elsker jeg!

    Det å kunne sitte på skolebenken og bare konsentrere seg om fagstoffet og det en skal igjennom, i steden for å fly rundt etter "villkaninene" for å se at alt er som det skal. Jeg har vært så heldig å få være på samme arbeidssted hele tiden siden jeg startet å utforske barnehageyrket. Og ikke minst fått være med på å lære så mye som jeg har gjort. Og ekstra spennende er det å få lære mer om det teoretiske, sånn at jeg har noe å henge praksisen på - og omvendt.

    Som nevnt har kroppen min vært litt ekstra tung denne uken. Jeg har sittet hver dag med å skrive oppgaver, og nå har jeg sendt avgårde den ene teksten min til vurdering. På slutten blåste jeg litt i hvilke ord jeg fyllte inn. Så lenge jeg syns det så greit ut. Jeg måtte bare få den ut av verden, sånn at jeg kunne konsentrere meg mer om eksamensoppgaven. 

    Nå er kvelden kommet. Husvasken er gjennomført og fredagshandelen kan jeg nå krysse av. Bakt kake for lillesøster har jeg også rukket i kveld. Det eneste som står igjen på to do lista er å lage middag til gjengen som er hjemme. Får nok hjelp til å smelle sammen noe mat i hvert fall. Uansett skal vi kose oss denne fredagen også. Bare ta det med ro og slappe av. Kjenner at jeg trenger det nå, før det går enda en runde løs på å skrive videre på oppgaven. Håper dere har hatt en fin uke, så ønsker jeg dere en riktig god helg!

     

  • Publisert: 11.03.2016, 20:21
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • HVORFOR SKRIVER JEG?

  • Publisert: 10.03.2016, 21:17
  • Kategori: Tekster
  • Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg egentlig skriver på denne siden... Hva vil jeg med den? Hvem er den for? Det hele startet for syv år siden - syv hele år. 

    For noen måneder siden gikk jeg igjennom innleggene her på bloggsiden. Det var ofte korte og konkrete innlegg, og jeg gikk stort sett rett på sak i første linje. Nå, etter alle disse årene med skriving har jeg merket stor forskjell på det jeg publiserer. 

    Å lese igjennom de mange år gamle innleggene jeg har skrevet, ser jeg veldig forskjell på spesielt en ting.
    Ordene jeg bruker, og hvordan jeg setter sammen setninger. Jeg liker og leke litt med tankene. Fundere og gruble litt sammen med sannheten - både teoretisk og praksis. 

    Jeg står for mine meninger, samtidig som noe av det blir holdt tilbake. Ikke alt er like lett å snakke og skrive om. Etter at jeg ble student igjen, hvor jeg hadde vært ute i jobblivet i noen år, har skrivingen blitt mer interessant. Jeg liker og forme tekstene mine på en helt annen måte. Rett og slett skrive om det jeg lærer på skolen og igjennom jobb.

    Det å balansere dette mellom hverandre til å bli noe som er sammensatt, gir meg et annet syn på virkeligheten og teorien blir lettere forstått. Det å jobbe med barn er virkelig spennende, interessant og morsomt. Det er en helt annen verden. Du har barn rundt deg hele den tiden når du arbeider, og sammen lærer vi masse. Hvordan voksne skal og bør være ovenfor barn - og omvendt. Rett og slett hvordan vi fungerer sammen.

    Det å kunne ha et sted - en side, å samle sine interesser, det du tror og det du lærer underveis, tanker og andre ord, det er noe jeg trives med. Selv om jeg ikke vet hvorfor jeg skriver som jeg gjør, eller hvem det er for, er dette noe jeg vil fortsette og gjøre. Så lenge det er til nytte for meg, at jeg trives med det og noe jeg vil gjøre.


     

    Jeg hadde for eksempel aldri trodd at jeg skulle ende opp med slik skriving på en bloggside da jeg opprettet og startet å skrive i 2009. Det er også viktig å følge drømmene sine. Drømmer er noe som betyr litt ekstra for deg selv. Noe du har lyst til å oppnå på veien. Ikke at jeg har lyst til å oppnå noe stort med å skrive på denne bloggen. 

    Ved å skrive og dele ord akkurat her, har jeg nå funnet min måte å formidle tanker og idéer på. Selv om det ikke når ut til så mange som jeg kanskje håpet. Men det å nå ut til alle, det er ikke mitt mål. Jeg blir glad hvis jeg klarer og nå ut til noen som er interessert i det jeg skriver. Og kanskje er til hjelp for andre. Men mest av alt skriver jeg innlegg for min egen del.

    Plattformen er en bit av meg. Å blogge på denne siden er faktisk en stor del av den jeg er - i tillegg til alt annet!

  • Publisert: 10.03.2016, 21:17
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • TUNGT HODE OG NY IDÉ

  • Publisert: 09.03.2016, 19:14
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke bare press fra skolens side. Dagene flyr, og med lette skritt går det fort mot eksamen. Selv om det bare er tre måneder til det skjer. Men det er ikke bare, bare det. Eksamenspresset kjenner jeg egentlig ikke så mye til, for det er ikke dette jeg tenker på akkurat nå. Men samtidig merker jeg at det ikke er mange måneder igjen på skolebenken. 

    Akkurat nå er det skoleoppgavene som står og brenner litt opp i hodet på meg. Det frister lite og sette seg ned med bøker og dokumenter for å skrive etter en lang dag på jobb. Jeg er sliten. Hodet er sliten. Hele kroppen er sliten. Men dette er noe jeg må gjøre. Jeg kan vel egentlig droppe og jobbe med de oppgavene jeg får fra lærerne. Men dette er ikke et valg som lyder godt for å nå et  best mulig sluttresultat. 

    Frem til nå har jeg klart meg veldig bra på skolen. Og da er det vel bare å fortsette og slite videre sånn som jeg har gjort de siste syv månedene. Men jeg kjenner presset er der. Tør nesten ikke tenke på hvor stort presset blir når eksamen kommer.. Hvorfor er ordet 'eksamen' så skummelt? I steden for at du skriver en oppgave over lenger tid hvor læreren vurderer deg, er det da en oppgave som skal skrives bare på noen timer og en sensor som skal vurdere og gi deg den viktigste karakteren. 

    Det er mange tanker som svirrer rundt akkurat dette. Men hadde ikke tenkt å gå nærmere inn på det nå. I starten av innlegge nevnte jeg at det ikke bare er press fra skolen. Det er også press fra jobben. Men dette er bare positivt press. Eller er det press i det hele tatt? Jeg har i hvert fall klart å bli satt krav til, eller hva jeg skal kalle det. Det blir stadig etterspurt nye idéer.

    Ofte kan jeg høre fra noen barn som lurer på om jeg ikke har noe nytt på lur. De syns visst at jeg kan være kreativ, og jeg kan jo si meg litt enig det. Men denne kreativiteten min er ikke bare der på et blunk. Det kan ta tid. Det kan gå over flere dager og uker på noe jeg har tenkt ut. Men det kan også komme plutselig hvis jeg er heldig. Hos barn har dem kanskje ikke helt forståelsen på hvordan dette fungerer. Å finne frem til en idé som kan være spennende, morsomt og litt utenom det vanlige er alltid mer interessant enn de gamle og kjente aktiviteten. Selv om det gamle fungerer fint det også.

    Men i dag kom jeg med en ny idé. En idé som jeg fant på mandagskvelden og ble ferdig med rett før jeg skulle legge meg. Hva er det man ikke gjør for disse barna. Siden det snart er påsketid ble det laget en slags kanin. Jeg har ikke tatt noe bilde av produktet som jeg lagde, men har et lite bilde her som jeg hermet etter.

     



     

    Og jeg kan si dette falt i smak. Er så moro å se gleden over hvor gøy barna har det når de får pusle og lage noe selv. Du kan se de blir stolte av det de mestrer, og da vet du med deg selv at du har lært bort noe på en fin og grei måte som de forstod. Og bedre enn det kan det vel nesten ikke bli. Og når et barn på en annen avdeling kommer inn og vil lage det samme, da kan du være stolt av deg selv over hva du har klart å formidle videre. Det er viktig å se de gode sidene - både hos barna og seg selv!

    Nå er det bare å pønske ut nye ting vi kan lage. Etter jobben i dag har jeg vært ute på jakt. Tok en tur innom mammas jobb for å se om de hadde noen pappesker. Der ender varene stort sett i tomme esker. Var ikke ute etter noe bestemt størrelse, men fikk med meg et par som jeg nå kan ta til bruk på jobben hvis det dukker opp noe vi kan bruke dem til. Med barns kreativitet og oss voksnes tankegang, kan det fort bli noe spennende og artig til prosjekt. Hvem vet.. Kanskje det går så langt at det dukker opp et troll. Fantasien er stor. Alt for stor, og ingen bestemte grenser!

  • Publisert: 09.03.2016, 19:14
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • SKRIVER SÅ BLODET SPRUTER

  • Publisert: 08.03.2016, 14:58
  • Kategori: Hverdag
  • Noen ganger er det litt deilig å ha rolige dager. De gangene du kommer hjem fra jobb eller skole og er sliten i hodet. Slenger fra deg bagen, henger opp jakka og sparker av deg skoene. Og deretter kaster du deg over senga. La meg bare slappe av litt. Bare fem minutter. Energien er det ikke stort igjen av, og det trengs bare litt påfyll av skudd til og fortsette.

    Gikk bortover veiene i det fine morgenlyset i dag. Ikke de triste og mørke gatene er å se når jeg er ute og går om morgen lenger. Det er nå jeg virkelig ser hvor lyst det er når jeg går ut av huset for å starte dagen. For ikke så lenge siden måtte jeg slenge på meg den store refleksvesten over meg. Å gå langs en trafikert vei er mer enn som så. Du ser stort sett hele tiden bilen. Men bilen ser ikke deg. Og jeg ville bli sett!

    Nå som våren er rett rundt hjørnet, håper jeg, er det deilig å snart kunne legge bort vinterjakken. Vi fikk et lite glimt av våren for et par uker siden. Men så kom en ny runde med snø og ødela. Nå håper jeg dagens finvær kan komme mer frem, med litt sol og varmegrader slik at snøen smelter. Jeg har ikke behov for mer snø nå. Jeg vil har vår!

    I dag har det vært en ren skriveøkt bak pulten. En ny oppgave ble levert ut. Jeg var litt usikker på hvilke oppgavetype dette skulle være. Jeg syns jeg har vært ganske heldig med oppgavene på VG1. De har stort sett vært naturlig lett å svare på, samtidig som vi har måtte tenke. Det har vært litt vanskeligere på VG2 syns jeg. Ikke alt er like interessant, eller så har ikke motivasjonen vært med meg.


    På de tre, fire timene med oppgavejobbing på skolen fikk jeg gjort utrolig mye. I dag hadde jeg virkelig skrivetaskingen med meg. Selvfølgelig hadde jeg ikke med maskinen min, siden vi har brukt den så lite i klassen. Heldigvis har vi lånepc, men droppet det og skrev heller for hånd. Skrev og skrev og skrev, helt til fingertuppene mine ble hvite og sidene i boka fyllte seg opp med mange ord, setninger og avsnitt. 

    Oppgaven som nå er utlevert er virkelig motiverende. Nok en gang. Hun læreren vi har kan å skrive oppgaver som er "lett" å løse. Tankene mine slår seg på med en gang. Formulerer setninger og ut renner det en tekst. Oppgavene inneholder syv spørsmål. Det er ikke noe fasit på det de spør om, og svaret finner vi heller ikke i boka. Denne gangen er det oppgave med spørsmål hvor vi skal svare akkurat det vi tenker. Våres egne meninger. 

    Jeg satt dypt konsentrert i min egen verden og skrev og skrev og skrev. Noen ganger lurte jeg på når blekket i pennen skulle ta slutt. Har ingen tall på hvor mange ord det var jeg fikk ut av denne økten. Men med seks håndskrevne sider er det bare å sette seg ned og starte. Nå skal alle ordene inn på et dokument i den digitale verden. Orker ikke å fortsette og skrive i den tiden som var før - hvor alt ble skrevet for hånd. Nå tar jeg midler til bruk for å skrive det inn på maskin. Oppgaven skal trosalt leveres til fredag denne uken!

    Med så liten frist er det bare å skrive i vei. Egentlig skulle denne oppgaven skrive gjennom timene på skolen, og så skulle det leveres før vi dro. Men med hele syv spørsmål som krever et større utfyllende svar, var ikke det mulig å holde. Og det var ikke bare meg som ikke klarte den første tidsfristen. Så nå er det bare å skrive enda mer til krampen tar meg.


    Har også en annen oppgave som også hadde tidsfrist til fredagen. Men denne har vi visst fått litt utsettelse på, siden vi kom så dårlig i gang fordi vi ikke skjønte hvordan vi skulle starte. Begge oppgavene handler om ungdom, og jeg merker at denne aldersgruppa ikke er like lett å jobbe med som det barnehagegruppen er. Men så sitter det der at jeg bare har erfaring med barnehagealderen. Men det ordner seg vel for snille og flinke jenter til slutt - håper jeg.

  • Publisert: 08.03.2016, 14:58
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • FREM MED INDRE MOTIVASJON

  • Publisert: 04.03.2016, 12:06
  • Kategori: Hverdag
  • Du sitter med rumpa trøkt ned i den harde trestolen. Et stort arbeidsbord foran deg med både maskin, stoffbøker, skrivesaker og mange ulike ark med en haug av forskjellige tekster. Litt om utviklingen her, selve oppgavebeskrivelsen der og en bunke av notater som flyter rundt omkring. Hvordan skal jeg klare og ha styr på alt av skriverier?

    På skolen er det full fokus på denne oppgaven. Prøver så godt det lar seg gjøre, og jeg føler meg faktisk litt flink. Ungdom og fritidsklubb har virkelig ikke vært lett å jobbe med. Fikk ikke startet før en uke etter at den ble levert ut, og har hatt vanskeligheter med å komme i gang. Men forige uke fikk jeg virkelig skrevet masse, følte jeg var veldig flink og at jeg hadde kommet godt i gang.

    Igjen er det en ny dag på skolen. Er visst ikke bare meg som syns dette har vært vanskelig. Derfor ble det felles gjennomgang og litt idémyldring om hvordan man kan skrive, løse og få et svar ut fra teksten som vi har fått. Og det var her jeg følte at jeg var en del ute på jordet. Jeg som var så fornøyd med det jeg hadde gjort, og hvor langt jeg hadde klart å komme etter å ha stått bom fast.

    Etter mye frem og tilbake, notater på nye måter å skrive på og et hode som har klart å løse seg litt mer opp for teori som kan puttes inn, kan jeg nå se et lite lys i enden av tunnelen. Men akkurat nå er alt bare rot. Masse rot! Oppgavetekten er også full av idémyldring, men samtidig snudd helt på hodet.

    Hele oppgaven kan jeg se for meg, men akkurat nå er det vanskelig å få den til å se riktig ut på papiret. Er i hvert fall ingen tvil om hva jeg skal bruke helgen min til. Enda mer oppgaveskriving for å få orden på ord og setningene. Det er så ufattelig mye å ta tak i også. Mye som skal skrives om. Deilig er det at jeg nå ser litt lysere på det som for tre, fire uker siden var min store og mørke grav. 

    Nå er det bare å grave frem den indre motivasjonen jeg har gjemt, sette meg stille og rolig ned å prøve og fokusere fullt på eksamen. Hadde vært så deilig om det gikk bra med denne oppgaven. At en slik oppgave kom på eksamen slik at jeg kunne brukt dette som mal. 
     

  • Publisert: 04.03.2016, 12:06
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HÅR OG SMINKE

  • Publisert: 01.03.2016, 18:34
  • Kategori: Hverdag
  • Når det kommer til hår og sminke har jeg aldri vært så opptatt av det. Ikke det sistnevnte i hvert fall. Har aldri vært noe sminkedukke som har knæsjet på meg tjukt lag med brunkrem, masse farger på øyenlokkene, knallrøde lepper eller lange øyenvipper. Jeg har holdt meg til det nøytrale. Syns det kler meg best. Hvorfor pudre seg full av sminkeprodukter når en selv ikke føler seg komfetabel med det? Der er ikke jeg kommet.

    Men jeg er ikke den jenta som går uten sminke heller. Går aldri ut av døra uten å ha pudret nesen litt først hvis jeg skal møte på mennesker. Kan gå hjemme uten og ordne meg noe som helst. Men skal jeg ut må jeg gjøre noe med ansiktet. Det får alltid et lite løft med litt sminke, og uten det føler jeg meg naken ute i verden. Rart det der. Hvordan sminke har tatt "makten" hos jenter - men også for noen gutter. 

    Selv om litt sminke er et must for meg, pleier jeg ikke å gjøre så stort med håret. Har alltid pleid å ha det slengene løst og rett ned. Eller å ha fanget håret i en hestehale eller dott. Men noen ganger slår jeg til. En flette er kanskje så heldig å komme frem en dag eller flere. Og noen ganger går det i perioder med enten løst hår eller en flette i håret. Og en dott.

    Og det er ikke å legge skjul på at sånt jentegreier tar litt tid. Det er derfor vi er kjent for å bruke lang tid foran speilet. Tenk så lett det hadde vært for oss hvis vi ikke hadde hatt sminkeproduktene. Det hadde samlet opp masse tid som vi kunne brukt på andre ting. Heldigvis er ikke jeg en av dem som bruker flere timer på sminke og hår, og går stort sett for det lettvindte. Men en sjelden gang - hvis det er feiringer eller andre dager jeg bare har lyst til å pynte meg litt ekstra, da gjør jeg det. Men det enkle er ofte det beste, selv om litt mer jobb med produktene blir veldig fint til slutt.

    Etter skolen i dag har det bare vært stille og rolige timer. Har tenkt mye på om jeg skulle sette meg ned med oppgaveskriving. Men oppgaven er veldig lite motiverende. Merker veldig godt at jeg ikke har funnet jobbemønsteret i akkurat denne oppgaven om ungdommen. Men det går fremover, og jeg skal nok klare og bli ferdig når den skal leveres neste uke. 

    Siden det ikke var stort å finne på etter skolen, har det stort sett gått til å slappe av og bare ta det med ro (med denne oppgaven langt bak i hodet). For å få litt av tiden til å gå, selv om dagene bare flyr avgårde, slo jeg ihjel litt tid foran speilet og fant frem pudderkosten. Prøvde meg litt frem og fikk en ny look. Kommer i hvert fall ikke til å gå sånn i hverdagen. I mine øyne blir det for mye dilldall i en helt vanlig hverdag. Får holde meg til det nøytrale jeg er vant med, og heller stæsje meg opp litt ekstra en gang i blant, bare for moroskyld. 
     







     

  • Publisert: 01.03.2016, 18:34
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • hits