hits

Pernille

MRKT I SKUMRINGEN

  • Publisert: 31.03.2017, 12:00
  • Kategori: Bilder

  •  


     


     


     


     

    Ute viser det seg at regnet har kommet p besk, og den store og gule solen som pleier varme oss s godt har sviktet. S hvorfor ikke friske opp med disse bildene av denne rosen. Rosen med litt farger, enn s lenge.

    Her i huset pleier det vre noen blomster med lange stilker stende i vaser. Her om dagen begynte de s smtt tenke p dden, og hadde allerede ftt noen sm brune flekker i kantene. Jeg hadde lyst til ta noen nye bilder, men visste ikke av hva. Ikke fr jeg s de stusselige blomstene rope p meg der de sto pent og pyntelig.

    Den utvalgte var s heldig f bli stukket ned i jorden. Jeg fortalte hvilken av de sterke sidene den skulle vise, og dermed kunne jeg knipse vilt. Det var p vei til bli mrkt i skumringen, og et perfekt lys til skape noen flotte bilder. Fine nok ble de til kunne legges ut og vise dere, bare for skape litt stemning her p en fredag.

  • Publisert: 31.03.2017, 12:00
  • Kategori: Bilder
  • 9 kommentarer
  • VI ER P VEI

  • Publisert: 30.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Det er ikke til unng og legge merke til. Og det er ikke til unng og ikke f vite at vi n om korte stunden bikker over i en helt ny mned. Nok en gang kan vi begynne runde av en overraskende og fin mars, og deretter nske april velkommen!

    Jeg har sagt det fr, opptil flere ganger - hvor blir alle disse dagene av? Faktisk satt jeg her i gr og regnet ut p hvor lenge jeg n skal jobbe, og til det er en stor og etterlengtet ferie. Det kom som et sjokk, og overrasket meg riktig nok med at det er hele tre mneder med arbeid. Tre mneder? 

    Du kan tro jeg blir redd av bare la tanken smette innom. Hvor skummel denne tiden kan vre, og kommer til bli. Finvret har vist seg fra noen av de beste sidene de siste ukene, men i dag bikket det over til grvr og overskyet. Litt regn mtte vi tle ogs, og skogbrann er n s smtt blitt redusert.

    Men over til noe helt annet - bildene som er plassert over her. Som vi kan bde se og hre har vi n ftt tilbake fuglene vre. Bde gamle kjenninger og nye borgere. Og de er ikke til unng og legge merke til nr man str opp om morgen. Men heller ikke om ettermiddagen og nr kvelden s smtt begynner komme. De synger. De synger p de vakre vrtonene, s n venter jeg bare p det flotte vrvret som skal komme tilbake ogs.

    Jeg prvde meg p disse fuglebildene i ettermiddag, da jeg hadde kommet hjem fra jobb og slengt i meg litt middag. Lot meg faktisk ta frem speilrefleksen for prve og fange noen glimt i dag tidlig ogs. Men store fangsten for fugleflokken var ikke se der jeg ville se dem.

    Helt fornyd er jeg ikke med disse bildene, men godt nok til legges ut. De symboliserer n at de vil komme nordover igjen, leve sin norske vr og sommer sammen med oss. De prver og vise oss at "vi er p vei!".

  • Publisert: 30.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ER JEG S TYNN SOM TULIPANER?

  • Publisert: 29.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ingen tvil om at det svirrer mange tanker og veldig mye for tiden. Noen dager kan det virke som en stor og lang berg-og-dalbane som kjres, mens andre ganger har jeg mer fokus p noe helt annet. Uansett - helt sikker er jeg p at det ikke er tankefritt i verken ditt eller mitt hodet.

    Med et knallvr som kom p besk i gr, mens jeg satt inne halve dagen, skulle det selvflge bygge seg opp til grvr og overskyet i dag. Hadde bare disse dagene byttet om, da hadde jeg vrt glad. For jeg kjente p kroppen at jeg trengte mere sol og varme enn det var i dag. Heldigvis slapp vi unna regnet, og glad er jeg for det.

    For tiden fler jeg at jeg virkelig trenger motivasjon. Et snt spark midt i baken for kaste meg over den store steinen, den steinen som egentlig ikke er s stor. Det m jobbes. Det m planlegges. Komme i gang med det stupet som egentlig ikke er farlig.

    Men midt opp i alle disse tankene som smyger seg frem nr jeg ikke har annet tenke p, ligger fokuset mitt alltid hos barna nr jeg befinner meg p den aller beste plassen. Den plassen jeg har vrt glad i, men som jeg ikke vet er med meg p veien videre. Det er litt skummelt tenke p det ogs.

    Men jeg nyter hver eneste dag jeg kan. Gjr en jobb for at bde du og jeg skal f fine dager, samt legger inn litt humor over det som kan vre litt nifst. 

    Selv om solen ikke har vist seg fra den beste side i dag, har det vrt en veldig fin dag for det. Det er noe magisk f jobbe med barn, og det er helt klart noe magisk med arbeidsplassen ogs. Og det ha samtaler med barna er noe for seg selv. I hvert fall de som skjnner en spk og har en klype med humor!

    Det var ettermiddag, den tiden hvor det s smtt begynner komme foreldre for hente barna sine. Fire gutter lekte sammen med hver sin trillebr. Den ene sto for yeblikket tom i det jeg gikk forbi. "Tror dere jeg klarer sitte i denne snn som dere?", spurte jeg med en litt fleip tone. 

    P forhnd trodde jeg at jeg skulle hre noe snn som "du er alt for stor" og "du fr ikke plass i den lille trillebren". Men det var slett ikke noe i den duren jeg fikk hre fra deres fem og seks rs barnemunn. For vet du hva han ene sa?

    "Du har jo s tynn rompe". Det var som om han hintet til at jeg selvflgelig mtte sette meg ned for prve. Og jeg kunne vel ikke gjre noe annet nr jeg frst hadde klart sette meg i "saksa". Og tror du ikke jeg jammen klarte trykke denne stumpen ned? Er jeg s tynn som tulipaner?
     

  • Publisert: 29.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • TILBRINGE DAGEN INNE I EN GYMSAL

  • Publisert: 28.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Helt borte i det fjerne kunne jeg skimte til en lyd som ville ha tak i meg. En lyd som var noks kjent fra alle de andre morningene. Det var den tonen som gir meg et spark hver dag. Lyden som sparker meg ut av sengen samtidig som fuglene vkner til liv. 

    Ja, for n kan jeg allerede hre fuglesang og fuglekvitter mens jeg ruller meg ut av den gode madrassen, for s f p meg noen klr. Og i dag var ingen unntak. Allerede i halv sju tiden kunne jeg mte solen i vinduet, den som glimter til meg rett i ansiktet der jeg flasher opp persiennen. 

    En helt ny dag sto for tur. En snn dag som aldri har vrt her, men samtidig som aldri kommer igjen. For har du noen gang tenkt p at akkurat den dagen som du har foran deg, den kommer aldri tilbake? 



     

    Det viste seg at det hadde vrt noen minusgrader i natt ogs. Gressplenen var dekket av et tynt lag med frost, men p vret ovenifra kunne det tyde p at det ble en flott dag. Bare synd at jeg skulle tilbringe dagen inne i en gymsal med mange andre flotte mennesker. 

    Men jeg klager ikke p det, for jeg syns det virket ganske interessant. Jeg har vrt p en snn dag som barnehagene noen ganger trenger. En snn dag med litt nytt innputt av nye ider, kloke tanker og annet som man kan dra med seg videre. Og i dag var en snn dag.

  • Publisert: 28.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG HRTE ET HYL

  • Publisert: 27.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I gr var en snn sndag hvor jeg bare kunne kose meg. Vret var helt topp og varmen kunne kjennes i kinnene. N hadde jeg endelig satt kaninen i gressburet, etter ha ftt orden p det, og jeg hadde funnet frem bde den store hagesaksen og stlraken - for n skulle det jobbes!

    Vret mtte bli brukt til noe fornuftig, s hvorfor ikke prve og gjre i stand hagen til sommeren. Gammelt og gult gress ble rsket bort fra skrningen, og pinner og annet kvist ble klippet ned. Jeg har i flere r drmt om en fin skrning, og hvis det skal bli noe m jeg ta tak i det n fr det begynner spire.

    Selv om solen ble slikket i arbeidet i den smkalde vinden mens jeg jobbet hrte jeg plutselig et hyl. Med spontan reaksjon s jeg rett bort i den retningen lyden kom fra, og blikket falt rett bort p en katt som var i luften etter ha tatt et hopp.

    Hva kunne dette vre? S nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke ligge unna av finne ut av hva som foregikk. Jeg s det var en lysebrun katt - en fillete og stygg katt som jeg har sett flere ganger her i gatene, hvor det ser ut som den aldri fr stell. S stygg er den!

    Men hva forrsaket denne hendelsen? Jeg beveget meg sakte mot deres retning, for jeg s kattens blikk skimte til noe. I det jeg nrmet meg skvatt jeg litt. For det frste kunne jeg nesten ikke s hva det var, fordi det gikk litt i ett med naturen. Men plutselig s jeg hva som gjemte seg.

    En fin og gr liten kattepus. Det hadde visst vrt noen stygge hendelser imellom disse to partene. Men hva det var - det visste jeg ikke. Jeg kunne se at den lille gr var redd for den beige og stygge og fillete katten. Tro meg, denne beige katten ser bokstavelig talt mishandlet ut snn som jeg ser den. 

    Jeg prvde finne ut av hva denne gr katten skulle. Han prvde ske min oppmerksomhet. Kikket litt p meg og gikk videre. Stoppet opp for se om jeg fulgte etter, fr han forsettet med de korte skrittene sine i skogen.

    Med min tanke tenkte jeg at han kanskje ville ha litt oppmerksomhet, ettersom han responderte snn som han gjorde. Han gikk bde mellom og rundt beina mine i et hp om f kos. Ingen halsbnd var det se p han heller, s hvem han var sin visste jeg ikke. 

    Jeg pekte oppover mot retningen av bakken. Prvde forklare at han mtte g den veien for finne bostedet sitt. Han skte tross alt hjelp. "Du m finne veien hjem", sa jeg. Det likte han tydeligvis ikke. Han snudde seg mot meg og tok labben med klrne sine over armen min. 

    Jaja, tenkte jeg. Han ville nok ikke ha noe hjelp av meg, og ville nok sikkert klare seg p egenhnd. Jeg satt der igjen med kloremerker langs armen - noen arr for prve og vre behjelpelig mot en stakkars katt.

  • Publisert: 27.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • HPER P BEDRE TIDER

  • Publisert: 26.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • .
     


     


     


     

    Det er utrolig tenke p hvor avhengig vi egentlig er av denne tiden. Det er nesten som om tiden styrer oss alle, eller veldig mange av oss. Selv er jeg avhengig av g rundt med denne klokken p armen min, hvis ikke fler jeg meg naken.

    Nr jeg har fri er det veldig deilig bare koble helt ut og ikke tenke p hva man skal rekke og komme seg igjennom. Med mindre man har planer til faste tidspunkter. Med ting som skal gjres og man skal rekke, s er et lite ur p armen veldig kjekt. Det syns i hvert fall jeg.

    Jeg gr jo rundt med mobilen p meg til enhver tid. Det vil si den tiden jeg ikke er p jobb. Nr jeg er p det fantastiske stedet og gjr s godt jeg kan for at de rundt meg skal ha det bra, kan ikke jeg g rundt der med mobilen langt oppi trynet konstant. Fokuset mitt m ligge hos barna.

    Derfor er jeg veldig glad for at denne klokken kan bres med meg rundt over alt, og den er ikke til hinder hos noen. Bare veldig kjekk. 

    I natt ble alle klokker stilt. Vi begynner g mot sommeren, s n har jeg gtt rundt stilt alle de klokkene som kan stilles for at de kan fortsette sin vei med sommertiden. Jeg ser frem til mnedene som n kommer, og hper p bedre tider. For det trenger vi etter en mrk, men noks varm vinter!

  • Publisert: 26.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • HELT VILT

  • Publisert: 25.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det var endelig blitt helg da jeg trillet hjemover bde stein, kvist, rusk og rask som befant seg p gangveiene. Humplet litt her og der, og for ikke skli og rase over ende p grusen, kunne jeg ikke fise i vilden sky heller. N ser jeg virkelig frem til veiarbeidet starter for fullt, og veiene blir rene og pene nr vi n gr mot sommeren.

    Og i dag gikk det enda et tegn opp for meg at den nye rstiden viser seg enda mer. De tidligere ukene har det blitt mere lyst ute. Fuglesangen har begynt spille og det lukter mer vr. Men da jeg sveipet ynene over gradestokken p formiddagen i dag, det var da jeg fikk en skikkelig vrflelse. 

    En liten jakke kunne jeg slenge p meg, og joggeskoene kan jeg n offisielt ta i bruk. I mine planer er ikke snen velkommen, s n kan vrklrne tas frem, og vinterutstyr pakkes bort. Det er helt vilt at vi har en s fantastisk tid i mte, og den er allerede i gang.
     


     

    Men n var det ikke fokuset rettet mot dette som var s stort. Ikke akkurat n. For n i ettermiddag klarte jeg vre skikkelig spontan. S spontan uten og tenke en eneste tanke at jeg rett og slett gikk til innkjp av noe stort - forhpentligvis!

    Jeg vil ikke helt rpe hva det er. Ikke enda i hvert fall. Det er noe med det leve opp mot en spenning og nysgjerrighet, og den skal jeg klare og holde p litt til. Helt for meg selv. Heldigvis er det ikke lange tiden til det skal skje, s med en gang jeg kan fortelle dere noe mer, da skal dere f vite det.

    Men mest av alt - det er:
     


     

  • Publisert: 25.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HAN LESER IKKE FORLENGS

  • Publisert: 24.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke til legge skjul p at barn er noe som str mitt hjertet nrmest. Om jeg ikke hadde trives med vre i deres selskap, s hadde jeg heller ikke hatt denne jobben som jeg har. Jeg er glad i barn, jeg elsker jobben min!

    Jeg har n vrt p den samme plassen og hatt den samme jobben i nesten fire r. Jeg gikk fra ikke ha noe erfaring med jobbe i barnehage, til n sitte her med en masse kunnskap om hvordan det egentlig er. Det er ikke en plass hvor barna bare blir slengt innenfor porten, for s vre der i mange timer fordi foreldrene m jobbe.

    Det skjer s ufattelig mye i den store rammen som igjen er bygget opp av mange sm rom. Rom hvor du kan forbedrede det du kan og rom hvor du kan skape nye egenskaper - lren om lre. g i barnehagen er som et stort pent hav hvor du kan vre blekksprut - du har flere ting gjre.

    jobbe p den mten jeg gjr i dag, gjorde jeg ikke for et halvannet r siden. Etter at jeg begynte studere og g p skole for g veien mot bli noe innenfor den jobben jeg er i n, s lrte jeg s utrolig mye. Jeg lrte ikke bare en masse teori. Jeg lrte jobbe p en helt annen mte, og den forskjellen kan jeg se n i ettertid.

    Jeg sier ting til barna p en helt annen mte enn jeg ville gjort om jeg ikke satt med denne teorien min i bnn av btta. Jeg klarer dra teorien inn og bruke den. Og morsomt er det nr jeg ser det selv.

    Men n var det ikke akkurat dette jeg ville frem til. Det er vel mer en hendelse jeg fikk oppleve her om dagen. Eller, det er en hendelse av en situasjon. En veldig fin situasjon ogs, samtidig som det kommer litt an p med hvilket yet du ser det fra.



     

    Akkurat snn som det var da jeg gikk i barnehagen for bare noen r siden, hvor jeg hadde egen perm hvor personalet samlet p bilder og lagde tekster, snn er det i dag ogs. Vi er i en nyere tid n enn det vi var for 17-21 r siden, og mye har forandret seg siden den tid.

    I min barnehageperm er det bilder som er klippet ut for hnd og limt inn p ark. Men ser vi p barnehagepermer i dag er dem helt annerledes. I dag bruker vi digitale verkty for sette sammen bilder og tekst, for s skrive dem ut og plassere pent i permene. Det er noe helt annet n enn det var da jeg var barnehagejente.

    Men det var heller ikke dette jeg helt ville frem til. Riktignok handler det om permer, men kanskje ikke akkurat p dette temaet. For jeg gjorde en observasjon. Jeg satt der litt i bakgrunn hvor barna ante fred og ingen fare. Det var ingen bllestreker p gang - tvert i mot.

    Permene til barna str s fint plassert i hyllene sine, p rad og rekke snn at dem ikke skal bli delagt nr barna skal f dem med seg hjem til sommeren. Igjennom deres barnehagetid har det blitt satt inn mange flotte minner som dem kan se tilbake p, og en stor jobb har blitt gjort. Det er nesten flaut se p barna sine permer i dag, i forhold til den jeg fikk da jeg sluttet i barnehagen.
     


     

    Tre fine gutter satt sammen, foran hylla med alle de fantastiske permene. Jeg trodde de ville ta ut deres permen for se p dem. Men ikke en eneste en ble tatt ut for bli fiklet med. Det var mer nysgjerrighet for finne ut hva som sto p dem.

    I r har vi mange flinke og kloke skolestartere. Kan jeg si at jeg blir litt stolt av barnegruppen jeg jobber sammen med? P den ene veggen har vi alfabetet hengende oppe, snn at barna kan ta seg til kjenne med sine egne bokstaver om hvem som er deres. Men nr de n begynner s smtt, og noen mer enn andre, lese bde ord og setninger, da fr du en snn flelse.

    En snn flelse at du har klart gjre barna interessert i bokstaver og tall. S klart skal de lre dette p skolen, og er ikke barnehagens oppgave i lre dem og virkelig lese. Men nr barna selv er interesserte, da kan ikke vi hindre dem i vre det.

    Mange kan lese og ha forstelse p hva ordene betyr. Men hva nr det gr andre veien? N snakker jeg ikke om de som ikke kan ha forstelse p bokstaver. P observasjonen jeg gjorde med de tre guttene som satt foran permene sine og leste hvem dem var sine, mtte jeg virkelig hre hva som egentlig skjedde i deres samtale.

    Jeg skarper inn p hrselen for finne ut hva dem egentlig gjr. Sniker meg litt nrmere for finne ut av det. Jeg kan hre at dem leser bokstavene, men det er en av dem jeg sette meg litt nrmere for hre hva han egentlig leser.

    Jeg blir mer og mer imponert. Imponert over hvor mye disse barna klarer, og som vi kanskje ikke fr med oss alltid. Han leser ikke p vanlig mte snn som vi pleier. Han leser ikke forlengs. 

    Han tar seg ikke allverdens tid heller, og raser noks fort igjennom bokstavene som danner navnene. Baklengs. Han leser navnene baklengs, og jeg kan hre den stammingen som kommer nr barna er i startfasen og skal lre seg og lese. De stopper litt opp ved noen bokstaver fr de kommer seg videre. 

    N husker jeg ikke helt hvordan det var nr jeg var fem og seks r. Men jeg er ganske s sikker p at jeg verken kunne lese forlengs eller baklengs da jeg gikk i barnehagen. Hvem skulle tro at de sm kroppene som voksen i en rekordfart skulle klare s mye? Og bare det lese fra hyre mot venstre? Det hadde jeg ikke trodd.

  • Publisert: 24.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • DU M NESTEN BARE NYTE DET

  • Publisert: 23.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I kveld sitter jeg igjen med en flelse av at noe endrer seg. At et eller annet er p vei til skje. Vi gr om ikke mange dagene inn i en helt ny "tidsmaskin", hvor det allerede er n til helgen at disse klokkene skal stilles. Ofte, eller veldig mange ganger i ret tenker jeg en tanke om at akkurat denne dagen kommer aldri igjen. Du m gripe det du kan f der og da, og du m gi for at det hele skal g rundt.

    Jeg sitter ikke bare her og tenker p at noe skal endre seg. Det er ogs noe som flger med nr vi str midt oppi der vi er n. Vren har virkelig vist seg for fullt i dag - i hvert fall nr det kommer til vret. Solen har sttt p over oss i mange timer, og du m nesten bare nyte det!

    Vi m nyte og sette pris p alt det gode vi fr. Vi m ta vare p det vi har rundt oss. Vi m kunne skape minnene sammen, for gjr vi det - da fr vi som regel en fantastisk dag. Og det har jeg hatt i dag. En helt fantastisk vrdag som jeg har tilbragt p jobb, med alle de jeg er glade i.

    Og det er grunnen til at jeg sitter her i kveld og kjenner p en kropp som er sliten. Ikke fordi den er blitt overstyrt og det er blitt gjort alt for mye, men fordi dagen i seg selv har vrt helt topp. Grunnen til dette er fordi dagen har blitt lagt opp til vre mye ute, og det er dette noe av det jeg ser fremover med tiden som n str foran oss.

    Selv om det ble en skogstur med mye klatring for barna i dag, er det opplevelsen i seg selv se hvor mye barna koser seg. For har dem det bra - da har som regel jeg det godt ogs. Men i kveld sitter jeg her med varme kinn og tunge bein, bare fordi jeg har hatt en fin dag. Nr solen str p er det lite som skal til for gjre dagen vond. 

  • Publisert: 23.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • BITE I DET SURE EPLE

  • Publisert: 22.03.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Noen ganger skulle jeg nske det lille hodet mitt var et hakk strre. Rommet enda mer enn alt det den gjr i dag. I det minste at den hadde klart legge vekk det som ikke var ndvendig ha der til de ulike tidene, og heller fokusere p det viktige der og da!

    For uansett hvor mye eller lite jeg legger merke til det, s er det spesielt en ting som kommer sterkere frem enn annet. Det er ikke til legge skjul p at jeg i en alder av tjueen begynte p skolen p nytt og tok helt andre fag enn da jeg var i andre del av ungdomstiden.

    Hvorfor var det ikke snn at jeg hadde planene klare da jeg var seksten r? Og er det egentlig noen sekstenringen som virkelig vet hva de vil bli, og hva de vil drive med resten av livet? Jeg visste hva jeg ville bli p denne alderen, som n er godt over seks r siden. Tro det eller ei, men tiden flyr.

    Under valget jeg tok p denne tiden hadde jeg noen tanker g ut ifra. Men for fire r siden viste det seg ikke stemme. Jeg ville ikke bli noe innenfor medier og kommunikasjon, som jeg gikk den gangen. Jeg hadde helt andre tanker da jeg gikk det trettende ret p skolen, og det skulle ta flere r finne ut av hva jeg ville enn det jeg trodde.

    Jeg skulle s gjerne ha planene ferdig skisset, snn at jeg visste hvilken vei jeg ville g. Det ta utdanning som noen r eldre har ikke vrt noe problem for meg, men med tiden som n nrmer seg den store prven s skulle jeg s srt nske og ha vrt ferdig for noen r tilbake.

    Selv vet jeg at det kommer til g min vei, om jeg s er innstilt p det. Jeg skal klare og komme meg i ml. Jeg klarer det. Men hva gjr man egentlig nr det ligger litt nervsitet bak likevel, samtidig som du gruer deg? Du vet jo selv at det kommer til g bra, bare du klarer st selv.

    Er jeg redd for ikke f med meg alt? Er jeg redd for ikke svare godt nok? Mitt minste ml er kunne st p to bein nr jeg er ferdig, og enda bedre blir det om jeg har flere bein st p. Tankene svirrer vel litt over p at det er enda flere oppgaver som m gjres snn at jobben blir strre.

    I utgangspunktet kan jeg starte n. Egentlig kunne jeg startet for lengst. Og hvorfor forsettet jeg ikke bare videre den gangen jeg var p topp? Det er ikke til legge skjul p at jeg har mye gjre fremover. N handler det bare om komme i gang, og virkelig sette seg ned bite i det sure eple!

  • Publisert: 22.03.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • HAN NSKET BESK

  • Publisert: 21.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I slutten av februar kunne jeg endelig juble. Kjenne en glede av og endelig eie en helt egen sykkel igjen. For det var faktisk snn at jeg ikke kunne kalle en sykkel for bare min etter at sykkelen jeg fikk til min konfirmasjon mtte g sammen med containeravfall i sommer. 

    I flere mneder cruiset jeg veiene p en litt for stor sykkel, men som jeg likte veldig godt ferdes p. Riktig nok ikke min egen, men det gikk. Vren var s smtt p vei, rett rundt hjrnet hvis det var et hp, og jeg gikk p leit etter et nytt kjrety som kunne frakte meg rundt til korte steder. 

    Med litt grunnleggende sk p nettet kom jeg over en som jeg syns s fin ut, og ikke var s ille til mitt bruk. Jeg sendte butikken en melding for hre om de hadde den p lager. Heldig som jeg var hadde de den inne, og ikke mange dagene etter kunne de se meg i butikken deres.
     


     

    Ut av deres store rom hvor det var fylt opp av mange forskjellige sykler, s var det denne kortet ble dratt p. En veldig fin sykkel til en veldig god pris vil jeg si. Ikke for mye detaljer p den er det heller, men akkurat snn nytral som jeg s for meg.
     


    N har jeg fraktet meg frem og tilbake i hele tre uker, for det var 1. mars jeg fikk lov til trille denne hjem til meg. Jeg kan jo si at det var litt uvant g fra en stor sykkel hvor jeg satt hyt og foroverlent p styret, til kjre en sykkel hvor jeg satt mer rett i ryggen og var mer tilegnet meg.

    P bildet over her ser dere et bilde fra deler av en samtale. For fire dager fikk jeg en melding fra selgeren som lurte p hvordan det gikk, om jeg var fornyd med kjpet. Dette bildet la jeg ut et sted hvor jeg fikk en kommentar under, "nsker han besk". Og var det det han gjorde, da han sendte denne for hre om hvordan det gikk?

    Ferdig p jobb i dag syklet jeg hjemover, akkurat den samme veien jeg har syklet disse ukene. En lang og bratt bakke har jeg alltid trillet forsiktig ned, hvor det ogs finnes en del strre steiner som "hinder". sykle fort ned der kan jeg trygt si at jeg ikke tr.

    Men i dag skjedde det som ikke skulle skje, men som likevel kan skje hvem som helst. Og det skjedde akkurat meg. Jeg var kommet meg forbi det verste midt i bakken, og kunne vel egentlig rulle pent og forsiktig ned resten av den lille strekningen. 
     


     


     


     

    Plutselig var det bom stopp, og jeg fikk ikke rullet meg videre av flekken. Hva var dette? tenkte jeg. Jeg s ned p det fremste hjulet, for det var der det skjedde noe. Du kan jo si at ynene ble ganske s store da jeg s at skjermen p hjulet hadde vrengt seg helt. Og det store sprsmlet - hvordan hadde den klart det?

    Jeg kom meg ikke srlig stort fremover uten ikke kunne svinge. Skjermen stoppet i sykkelstangen, s den eneste muligheten var trille den hjem p bare bakhjulet. Heldigvis ikke mange meterne, men tungt ble det da jeg mtte g de ekstra meterne bort til sykkelbutikken for f hjelp. Heldigvis ikke langt, og ligger bare et steinkast i omrdet.

    Hvordan skulle jeg forklare dette nr jeg kom bort til butikken? Det var vel bare si det som det var. "Jeg syklet ned en bakke jeg sykler hver dag, og i bnn av bakken skjedde dette". Jeg hadde jo bare syklet pent og forsiktig, i et hp om ikke skade meg selv.

    N er jeg ikke riktig sikker p om sykkelselgerne ser dette hver dag, eller ofte. Men de tok det med et smil og sa at det kanskje hadde vrt en stein som hadde kommet opp og kilt seg fast. Noe tegn til gjenstander sitte i klem i skjermen var det ikke se, men jeg fikk da god hjelp.

    Et sprsml fra selger var om jeg ville bytte skjerm, og svaret p det var vel ganske s enkelt. Selvflgelig ville jeg det. Hvem er det som vil sykle rundt med en stygg skjerm? De tok sykkelen i mot p det lille bakrommet sitt for gjre en jobb med fikse den.

    I tankene mens jeg sto der lurte jeg p om de mtte ta inn hele sykkelen for f orden p dette, for s f den tilbake i morgen. Lite kunder var det heller ikke se, s ikke mange minuttene etter kom de ut igjen lurte p om dette s bra ut etter at de hadde rettet den ut.

    Den ble jo s god som ny, og kun et eller to sm bulker som bare mitt yet kan se om man gr riktig s tett innp. S da kan jeg forsette sykle videre p reisen. Og det var bare komme tilbake om det skulle vre noe mer.

  • Publisert: 21.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ER DETTE EGENTLIG MEG?

  • Publisert: 20.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • For det frste - WOW, FOR EN FORANDRING!

    Jeg hadde kommet hjem etter ha hjulpet mamma og damene med rydde og pakke ut av gymsalen p skolen, hvor de hadde sitt store treff i helgen. Joggebuksa var p og kosegenseren holdt meg varm, og ute var mrket ganske s svart.

    Det var sndag og jeg gjorde akkurat det jeg stort sett ellers gjr p disse kveldene - slappe av og lade opp til en ny uke med full fart og moro. Fikk med meg noen repriser av programmer jeg liker se p, og det gjorde meg ingenting se dem igjen. Litt film ble det ogs. 

    Mens jeg satt der i senga med helt nyvasket sengety, hvor ingenting er bedre enn den friske lukten av nydelige vaskespe, kom jeg over en av dem faste bloggene jeg leser. I frste yekast var det ikke innholdet som interesserte meg, men det var noe annet.

    "Her har det virkelig skjedd noe i dag!", var min tanke som fly igjennom hodet. Hele bloggen hennes var som ny. Et helt nytt oppsett p siden, og jeg likte virkelig det jeg s. Jeg var kanskje litt misunnelig, for det passet s fint til henne som blogger. S jeg kunne ikke noe annet enn finne ut av hvem som sto bak hele designet.
     


     

    For vre helt rlig med dere s har jeg vrt ganske s lei av mitt eget design og oppsett av bloggen. Det eneste jeg har latt meg skifte ut en gang i blant har vrt toppbildet og profilbildet. Utenom det har jeg latt det andre vre som det har vrt. En annen sak er at jeg faktisk har vrt desperat p utkikk etter noe nytt. Jeg har skt meg frem og tilbake. Sett p design som andre har laget. Men ingen har falt i smak hos meg.
     


     

    Jeg har vel vrt litt for desperat noen ganger ogs. Vrt skikkelig lei av de kjedelig fargene som jeg har sett hver eneste dag, opptil en veldig lang tid. Jeg har ogs vrt p utkikk etter koder og "fasit" for et design, for jeg er ikke noe flink med ccs og andre koder selv. Greit nok at jeg gikk medier og kommunikasjon og hadde litt web da jeg gikk p skolen. Men det interesserte meg aldri godt nok til at det sitter klistret oppi det lille hodet mitt.

    Derfor syns jeg det er veldig kjekt med de som virkelig kan det, og som har lyst til dele de fine og flotte designene sine med oss. For bare se her. Se s fint det n har blitt p denne "dagboken" min.
     


     


     

    Min frste tanke da jeg s helheten etter ha satt alt sammen var "Wow, dette ble bra... Men kanskje litt uvant. Er dette egentlig meg?". Jeg var litt skeptisk p om jeg hadde tatt det riktige valget. Heldigvis gr det an justere i ettertid, og vet i hvert fall at toppbildet skal forandres. Det er bare midlertidig til jeg finner det "perfektet". 

    Men alt blir nok en vane nr alt det nye har ftt sunket inn og ynene har ftt mere feste p de nye bildene. Veldig glad er jeg for at jeg kom over denne malen i gr kveld, og at det i det hele tatt kom p plass s fort. 

  • Publisert: 20.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • DE TUNGE POSENE

  • Publisert: 19.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg syns jeg leste her rett fr helgen at snen skulle komme tilbake, og var redd for at vinterjakkene og de varme stvlene mtte tas frem igjen etter at jeg pakket dem bort. Men med en helg med masse sol kan vi virkelig ikke klage, og da kvelden kom sammen med mrket i gr tok jeg frem denne pakken for teste den ut.

    yemasken med kokosntt ble tatt frem og lagt under de tunge posene mine. Denne masken gir en avkjlende, avslappende, beroligende, lindrende, mykgjrende, fuktighetsgivende og foryngende anti-rynke behandling for delikate omrdet under ynene. 



     

    P pakken sto det at dette skulle sitte p i 15-20 minutter mens man slapper av. Men i hp om at jeg skulle f et bedre resultat og i det hele tatt ha en mulighet for kanskje f mindre tunge yne, s lot jeg dem vre p i en times tid. 

    Grunnen til at de var p s lenge var vel mest fordi at det var s behagelig ha dem p. Jeg slappet virkelig av mens de satt klistret p midt i ansiktet, og fuktigheten til masken kunne jeg kjenne at den trekte seg inn i huden.
     


     

    N skal det sies at jeg bare har tatt i bruk denne en gang. P en mte kunne jeg se et lite tegn til forandring, men jeg vet at jeg skal benytte meg av dette flere ganger. De er virkelig verdt prisen, og produktene finnes i fem varianter som du kan f kjpt hos Fredrik & Louisa. 

  • Publisert: 19.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • ET KORT FULLT AV PENGER

  • Publisert: 18.03.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • For en fin dag det egentlig har vrt. Har sovet lenge til langt ut p formiddagen, noe jeg stort sett aldri pleier. I hvert fall ikke s lenge. Men jeg trengte det nok helt sikkert, og deilig var det ogs. Godt og kunne ha slike fridager til lade batteriene litt ekstra.

    Mens solen skinner ut og vrflelsen er her for fullt i dag, kunne jeg ikke noe annet enn ta meg en tur til byen. Noe mtte jeg gjre for f timene til g, og du skal ikke se bort ifra dra til byen med et kort fullt av penger skulle gjre at jeg kom tomhendt hjem.

    I utgangspunktet hadde jeg ikke noe p listen som jeg egentlig trengte. Noen store nsker hadde jeg heller ikke - ikke fr jeg tok turen innom butikkene for se. Det dukker alltid opp noen fristelser, men stort sett klarer jeg og spasere fint forbi og heller tenke at "det kan jeg kanskje kjpe neste gang". 

    Det pleier vre snn, men i dag kom jeg hjem med noen sm vareprver som jeg ikke kunne la vre og ligge der for seg selv i hyllene deres. Det var ikke store kjpene, men nok til at jeg mest sannsynlig blir fornyd.



     

    Denne lille og ste haugen raslet i de sm posene som ble med hjem til meg. Det ble verken nye bukser eller topper, og heller ikke nye sko eller andre vesker. Jeg gikk for de eskene som rommet ganske lite, og hper produktene fungerer.
     


     

    Har du prvd disse maskene fr? Om du har det, hva syns du om dem? Jeg har aldri brukt dem fr, s n fr jeg vel teste dem ut se om dem er noe for meg. I utgangspunktet har jeg ganske trr hud, i mine yne. S da fr vi se om produktet gjr sitt.
     


     

    En pakke av denne ble jeg ogs lurt til kjpe. Den eneste sminken jeg bruker er farge p brynene. Jeg tegner og farger dem hver eneste dag selv. Ikke at jeg er noen perfeksjonist p denne fronten, men jeg har veldig lyse brynhr. S litt farge p dem i det minste gjr ganske mye med ansiktet mitt.
     


     

    Er det noe jeg ikke er fornyd med p kroppen min s er det yene mine. Eller, blikket liker jeg godt, men det som er rett under ynene misliker jeg. Jeg syns jeg har veldig store pose under ynene. N skal det sies at jeg har prvd noen produkter et par ganger bare, s n skal jeg teste disse her og se om det gjr susen.
     


     

    g forbi disse type strikkene uten ta med et par klarte jeg heller ikke. Stort sett gr jeg med helt vanlige strikker, de f gangene jeg gr med strikk i hret. Jeg har ogs brukt de tynne og sm gjennomsiktige gummistrikkene i flettene ogs. Men disse strikkene egner seg kanskje ikke til den type fiskebeinsfletten jeg liker g med, men mer til en hestehale. De skal i hvert fall prves de ogs.

  • Publisert: 18.03.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KASTET UT FRA HJEMMET

  • Publisert: 17.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • Helgen er her, og deilig skal det bli med litt fri. Selv om jeg har vrt hjemme fra jobb i dag, i et hp om bli kvitt forkjlelsen etter ha gtt en hel uke, kan jeg ikke ligge helt p latsiden heller. Hosten harker i mellom de ulike slagene, og snuta har sine snufs. Ingen tvil om at det skal bli veldig deilig nr dette gir slipp!
     


     

    Bildet er fra da jeg tok turen oppover til Kongsberg i helgen, men likevel ble det en liten kjretur til morgen i dag for levere han yngste lillebroren min p skolen. 
     


     


     

    Jeg fikk ogs rukket en tur ut til kaninen snn p morgenkvisten. Et lite tak mtte bli gjort her fr helgen ogs, snn at han fr en fin helg i sitt krypinn. Han fikk jo en god dusj i gr, og fikk den mykeste pelsen p lenge. Litt "manikyr og pedikyr" - klipping av neglene har det ogs blitt p han.

    Det har blitt en del kjring i dag, for f gjort unna noen smhandlinger. Her for en uke siden ryk den fine og flotte mikroblgeovnen vr. Den ble levert inn til reparasjon tidligere denne uken, s n er den ferdig fikset og kommet p plass igjen. Eller det vil si, vi fikk en helt ny en.
     


     

    N er det fredag og helg, og om ikke s lenge reiser jeg for hjelpe til p et treff for de flinke og kreative scrappedamene, fr jeg tar med meg lillebrdrene mine til familien i nabokommunen. Der blir vi, for i kveld blir jeg kastet ut fra hjemmet.
     


     

    Fellene har ogs kommet ut, for n begynner en ny sesong med stlormer. Ha en flott helg!

  • Publisert: 17.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • ET MTE MED DUSJEN

  • Publisert: 16.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Du har et stort og fint hus bak i hagen vr, der du bor og holder til hele ret. Her en tidlig morgen for et par dagen siden var du s heldig f skiftet ut absolutt alt av hy som du hadde trkket og ligget ned. Du blir alltid glad nr jeg kommer med den store hyballen som skal brettes utover, men visste ikke helt om du ble glad for se meg igjen i dag.

    For denne gangen kom jeg ut for hente deg. Du visste ikke hva som var i vente foran deg, og kommunikasjonen av det verbalet mellom en kanin og et menneske er ikke akkurat s veldig lett.

    Du blir plassert inn i dusjen fr du kjenner noen drper treffe din pels. For deg frister det fort hoppe ut, men nr vannet fr renne over deg nyter du det for fullt. Store deler i hvert fall.

    Med litt menneskekontakt og en trygg hnd og sttte seg p s gr det som regel bra. Jeg tror du er glad for at et mte med dusjen ikke skjer hver dag, men heller en sjelden gang. 
     


     


     


     

  • Publisert: 16.03.2017, 15:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • NR TEMAET ER LEK

  • Publisert: 15.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Solen begynte allerede skinne tidlig p morgningen i dag. S tidlig som da jeg s vidt hadde rukket glippe p yelokkene kom det sm strler som viste sine tegn. Og bedre kunne det ikke blitt da jeg fikk kjenne varmen den ga nr jeg rullet til jobben. Dette mtte bli en fin dag!

    Varmen forsettet komme, og temperaturen var noe vi ikke kunne klage p. Er det en ting som er sikkert s er det at det gr riktig vei. N skal jeg ikke nevne noe annet, for om jeg skriver om det s skal du ikke se bort ifra at uvret kommer ogs. S n har vi masse fint vr i vente.

    Denne uken har det vrt en dag for alle barnehager, som blir kalt barnehagedagen. I dette ligger det et temaet, og nr temaet er lek, da kan vi jo ikke gjre noe annet enn leke.

    Men det var frst i ettermiddag at det plutselig gikk opp for meg hva jeg egentlig hadde gjort. Et par av barna kom bort til meg, og jeg husker ikke helt hvordan det hele startet. Men p et eller annet vis endte det med at vi fikk med oss noe barn til, og fr jeg visste ordet av det sto jeg der med en liten hndfull gruppe.

    Vi ville ha det gy i det fine vret, og fr jeg rakk og tenke hadde vi n blitt enige om et forslag jeg hadde kommet med. Da jeg gikk p barneskolen kunne jeg huske at vi lekte mye sammen - blant annet en lek hvor vi sto i ring og skulle prve og hoppe mot hverandre for treffe foten til den som sto ved siden av.

    Jeg forklarte med store og gode ord slik at 5-ringene forstod. Jeg flte jeg fikk alle med meg og de var klare for lre en ny lek, som vi kunne gjre sammen alle samtidig. Men det stoppet ikke her.

    Etter ha prvd ut denne type lek s var de klare for noe annet. Forslagene spratt ut fra barna ogs, og s lydig som jeg er lot jeg de styre aktivitetene. Vi fikk derfor vrt sammen og lekt bde "alle mine duer", "rdt og grnt lys" og "stiv heks". 

    Etter en ganske god stund nr aktiviteten var lagt til siden og de var forsynte med dette opplegget sammen, var det da tanken kom til meg. I r er det temaet lek som er overskriften, og jeg hadde akkurat vrt med, med god hjelp fra barna selv, til sette i gang leker. 

    Nr bde jeg og du tenker oss om s er det ikke s mye som skal til for kunne samarbeide for komme frem til en lsning. Og nr lsningen er god, da blir det som oftest bra. Bare barna har det bra og koser seg i barnehagen, samtidig som de lrer av det de gjr, da er jeg fornyd! 

  • Publisert: 15.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DU M FINNE DEG EN KJRESTE

  • Publisert: 14.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Hjemme hos meg kan det flyte over med lapper i en liten haug. Lapper som er blitt tatt vare p. Nedskrevet papirbiter som har sine ulike historier og forklaringer. Og noen slurvete bokstaver og ord som er der bare til akkurat da.

    For det er snn at jeg ikke bare skriver her p bloggen. Som oftest, eller en gang i blant, s trenger jeg en liten grunnmur for bygge opp innleggene. Et emne, en handling eller et sitat om noe som har skjedd og som jeg har opplevd, som jeg igjen kan bygge videre p.

    En arbeidsdag for meg gr over mange timer per dag, og gjennom alle de timene jeg tilbringer sammen med barna opplever jeg bde se og hre noe fint eller morsomt som kommer fra dem. Noen av stundene kan vre spesielt for meg akkurat der og da, og andre kan bety noe over lenger tid.

    Jeg har alltid en lapp p meg, som bor nedi den kjente og mrke lommen. Egentlig ganske kjekt, for hvis det skulle komme noen gullkorn eller annet sprell som er verdt skrive ned, s gjr det ingenting om jeg befinner meg p tur i en demark sammen med barna. 

    Det er mange notater som man kan le av, av de punktene og sm historiene jeg rabler ned. Og ikke minst er det morsomt og kunne se p det i ettertid ogs. Blant annet fikk jeg hre fra en barnemunn at hvis jeg skulle bygge videre p en familie, da fikk jeg hre "Du m finne deg en kjreste". 

    Barnehagebarn er ganske kloke snn egentlig, hvis du bygger og graver sammen med dem. Det er mye man kan finne ut av hvis det er minst to mennesker som tenker, og enda bedre er det om vi er flere hoder.

    Ute i det fine vrvret passer jeg alltid p at alt er bra. Jeg gr der rundt for se til at lekene og aktivitetene barna danner sammen gr fint for seg. Plutselig er det en jente som oppsker meg og vil ha litt oppmerksomhet.

    "Jeg vil ha en sykkel", forteller hun. Vi tok oss en runde for se om det var noen ledige sykler som hun hadde lyst p. Vi kommer rundt en sving hvor det str bde store og litt mindre sykler p rad og rekke foran oss. "Hvilken sykkel vil du ha?", spurte jeg.

    Hun tenkte seg om, fr det glapp ut av hennes munn...

    "Hvis jeg var en sykkel, hvor ville jeg vrt da?". Vi kom ikke frem til noen konkrete svar, fr hun fant ut at det var den lille bl sykkelen hun ville ha. Jeg stoppet opp og begynte tenke litt da hun syklet avgrde p den lille bl sykkelen. Hvordan kom hun egentlig frem til dette grublende sprsmlet? Det var som om det var et lyn som kom ned fra en helt klar og bl himmel.

    Det er noe av dette jeg elsker ved jobben min. Ikke bare det vre sammen med barna for skape en s trygg og fin dag for dem de timene deres foreldre er p jobb. Men det kunne undre seg sammen med dem, istedenfor legge svarene rett i hnda p dem.

    Det nrmet seg slutten p jobb denne tirsdagsettermiddagen. Vi var egentlig p vei ut, snn med mer eller mindre. Plutselig kommer det tre flotte gutter bort til meg. De hadde et sprsml, og lurte p om jeg kunne tegne en grevling eller et eller annet snt dyr. 

    Hmmm, tenkte jeg. Jeg fr jo hre at jeg er flink til tegne. Hos 5-ringene blir det mye tegning, og jeg sett pris p at barna kommer bort til meg for hre om jeg kan tegne noe for dem, som de igjen kan fargelegge etterp.

    Men her m man ogs passe litt p hvor mye man legger i hendene p dem. Det er veldig koselig bygge sammen et bilde nr de spr s pent, men i dag gjorde jeg en ny vri.

    Jeg spurte de tre guttene om hvordan en grevling s ut. Jo, han hadde jo en mage, et hodet og fire bein. Ogs mtte dyret ha rer, hvis ikke klarte den ikke hre. 

    Jeg markerte noen sirkler, og tilbake sendte jeg det de sa i et sprsml til dem. "Hvordan ser armene ut?", "Skal rene vre vre sm eller store. Og skal de vre p toppen, eller p siden av hodet snn som vi har?". 

    Med dette gjorde jeg oppgaven mer delaktig for barnas skyld. Jeg fikk dratt dem med for la dem selv tenke, istedenfor at jeg skulle legge svarene i munnen p dem. Og strekene og formene - de tegnet dem selv!

  • Publisert: 14.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • PAKKEN SOM KOM TIL MEG

  • Publisert: 13.03.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Med mange fine og flotte timer som suste avgrde til jobb etter en helg som forsvant like fort, er det nok en gang blitt mandagskveld igjen. Jeg fikk rsket til meg litt middag da jeg slang fra meg veska etter ha vrt p jobb i dag. 

    Hodet suste i mange tanker. Mange stemmer. Og veldig mye lyd. Og n i kveld kan jeg hre at det klinger litt av lyder jeg har hrt igjennom dagen, samt egne tanker. Mrket kom fort da jeg suste en liten tur til byen, bare for se om jeg kunne finne meg noe nytt. Med kontoen fylt opp med ny lnning hadde det ikke gjort noe f brukt dem litt.

    Men store handleposen ble nok ikke med meg hjem. Det jeg heller fikk var en liten pakke som l utenfor soveromsdra mi da jeg kom hjem. Jeg handler svrt lite egentlig, og bestilling p nett er noe jeg heller ikke gjr s ofte. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke unng pne pakken som det sto mitt navn p.

    For ikke s lenge siden, nrmere bestemt for knappe to uker siden, bestilte jeg noe jeg fikk satt sammen p en nettside jeg aldri hadde handlet fra fr. "Hvorfor ikke bare prve det?", tenkte jeg da jeg kom over denne siden. Og fr jeg visste ordet av det hadde jeg en pakke som seilte sin vei til meg.

    Produksjonen og sending tok utrolig kort tid, og hadde vel ikke forventet meg f pakken fr om en ukes tid. Men alt som kommer fr kan man ikke klage p. S leveringen til Mitt Navne Smykke ble levert i en superfart. Registrerte varen 2. mars, og allerede i dag fikk jeg det i hendene mine. Og her er det jeg brukte noen av kronene mine p.

     


     


     

    Pakken som kom til meg.

  • Publisert: 13.03.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • JEG HAR ALLTID NSKET MEG

  • Publisert: 12.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Denne helgen har jeg flt at jeg har blitt sltt ut ganske s tidlig om kveldene, og lrdagskvelden ble mye kortere enn jeg hadde trodd. Sliten kropp og trtt i trynet. Men det var kanskje ikke s rart siden dagen startet ganske s tidligere enn en vanlig helgedag. Og denne morgen gikk s smtt p samme mte - tidlig oppe.

    Men her i gr hvor det var full fart s og si store deler av dagen med mye frem og tilbake, kunne jeg endelig senke skuldrene og nyte lyden av god musikk klinge i rene. 

    Jeg fikk vrt en tur innom den nye Expert butikken her i omrdet, og det ble vel andre gangen jeg stakk snuten innom. Egentlig har de ganske mye fint der, og det er mye jeg gjerne skulle hatt nr jeg tenker meg om. 

    Jeg har alltid nsket meg noe helt spesielt i en lang tid n, men aldri funnet noe jeg har likt eller som har vrt bra nok for meg. Jeg kjper jo ikke akkurat hva som helst heller, bare for kjpe noe. Litt frem og tilbake gikk jeg der i butikken med mye artig og spennende se p.

    Jeg rotet meg inn blant kjkkenmaskiner og annet som hadde vrt nyttig for meg. Til n har jeg jo ftt en del utstyr som jeg kan ta med meg nr jeg flytter ut, s jeg s etter litt snne ting som jeg kanskje ikke hadde. Men store fangsten var det ikke fiske opp der.

    Det ble lettere sagt storfangst i en annen avdeling. Det som jeg har nsket meg veldig lenge, det er et godt headset som kan gi meg god lyd. Fra fr har jeg veldig fine repropper, men s er det noe i det hjrnet av ha et ordentlig headset.

    Noe fan av store klumper over hodet og p rene er jeg ikke, men kom over dette settet med merke JBL. En ganske lett og fint headset syns jeg. Er ikke av den dyreste klassen, og er akkurat godt nok til mitt bruk. S alt i alt og til n er jeg veldig fornyd med dette kjpet.

  • Publisert: 12.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • FERIE P TRE TIMER

  • Publisert: 11.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Det er blitt helg nok en gang, og jeg kunne ikke tro at jeg nesten kunne st da klokken var blitt ti i gr kveld. Jeg hadde ikke noe annet valg enn finne puta og ta kvelden. Ikke er det vanlig av meg avsluttet dagen s tidlig heller, og jeg sov godt kort tid etterp.

    Men likevel skulle jeg tidlig opp i dag, s det var vel kanskje like greit at jeg var helt kaputt da jeg la meg. Vekkerklokken hadde blitt stilt inn, men likevel fikk jeg ikke tatt den i bruk. 

    Planen var st opp i halv tte tiden, og det p en lrdag morgen. Hvem er det som egentlig str opp da? Ogs p en fridag? Men p et tidspunkt hadde kroppen ftt nok svn, etter at jeg la meg tidlig. S, allerede fr klokken hadde rukket bli syv s satt jeg der lys vken.

    En time senere var jeg allerede ute p veiene for cruise litt. Jeg tok med meg lillesster p en lang kjretur, p vei til utfluktsstedet. Vi var klare for komme oss til fjellet. Men veien dit begynte sette meg p andre tanker.

    Nr jeg hrer ordet "fjellet" forbinder jeg det med at vi m reise langt opp. Et fjell er jo hyt, men veien ditt syns jeg virket litt merkelig. Jeg kjrte en del oppoverbakker, men flte at bilen rullet over enda flere nedoverbakker. I hvert fall til det stedet vi dro.

    Vi forflyttet oss nordover, til litt kaldere strk hvor det var masse sn. Her i Tnsberg begynner det bli bart og grnne flekker kommer frem, noe jeg hper at det holder seg. S se et landskap i hyden hvor det bare var hvitt kom det en tanke som slo meg - godt jeg ikke bor her!

    P skisenteret i Kongsberg var vi s tidlig som kvart over ni, og allerede da et kvarter etter pningstiden var det mange biler se, men ogs en del slalom- og snowboardmennesker som allerede hadde rukket en tur ned bakken. 

    Men jeg var ikke her for ha verken ski eller board p beina. Vi fikk gjort unna det vi skulle, og skisenteret fikk vi opplevelsen av se i fem minutter. Deretter var det feste beltet og komme seg nedover igjen, stoppe innom kjpe seg litt frokost, for s reise hjemover til Tnsberg.

    En ganske fin tur snn p morgenkvisten. For meg virket det som en liten ferie. Reise et stort steinkast unna byen og oppleve litt nytt. Kan huske at jeg har sttt p slalom i Kongsberg kun en gang, men det er mange r siden. Jeg var vel s liten at det var en eller annen gang p barneskolen. Husker ikke helt hvilket r det var. Men i dag ble det en liten ferie p tre timer, selv om store deler av tiden foregikk i bil. Men glad er jeg likevel!

  • Publisert: 11.03.2017, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG KOM ALDRI S LANGT

  • Publisert: 10.03.2017, 15:00
  • Kategori: Mat
  • Det ble en dag med litt baking. En dag hvor bakebollen ble funnet frem og ingrediensene ble rrt inn. Endelig kunne jeg sl opp siden med oppskriften, noe jeg skulle gjort for lenge siden. Eller, kanskje ikke akkurat denne som var helt planlagt.

    For et par uker siden fikk jeg s lyst til lage en kake. En kake som jeg kun hadde laget en gang fr. En kake som jeg syns var morsom lage, for ikke snakke om enkel. Jeg husker ogs at den var ganske god.

    Men jeg kom aldri s langt. Det eneste jeg fikk gjort var handle inn det jeg trengte, og siden da har alle ingrediensene ligget langt inne i skapet. Noe har ogs forsvunnet med ukene. Og med tiden fikk jeg endelig sltt meg ls for rre i bollene.

    Jeg fant ut at jeg hadde liggende noen gamle bananer som jeg mtte f brukt. Selv liker jeg ikke denne frukten, men vet at den er veldig god sammen med mye annet. Som en kake blant annet. Og denne fikk jeg slengt sammen i dag.

    Ute skinner solen og det er flott temperatur. Faktisk s ligger det p mellom 10 og 15 grader her, og da snakker vi plussgrader. Gjr meg ingenting om det fortsetter snn, og at vren kommer mer frem og viser seg. Er bare krysse det som krysses kan og satse p at finvret er med oss!



     


     


     


     

    Den ble hy og luftig, men om den ble god? Det er det bare en mte finne ut av p.

  • Publisert: 10.03.2017, 15:00
  • Kategori: Mat
  • 6 kommentarer
  • JEG BLE KASTET UTENFOR

  • Publisert: 09.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • For yeblikket kjennes det ut at hele hodet skal sprenge. Det er ikke p grunn av at jeg vknet til morgen i dag med en litt sr hals, hvor jeg trodde stemmen hadde sviktet. Som oftest pleier jeg ikke si et ord, eller snakke med noen om morgningen. Ikke fr jeg kommer p jobb.

    Jeg kjente noe rusk da jeg sto opp i dag tidlig, men trodde ikke at det skulle vre s ille som det var. Eller, p en mte var det jo egentlig ikke s ille som det skulle vre, og det er mye som skal st p spill for sl meg ut. Da skal jeg vre skikkelig drlig og nesten ikke klare og st p beina.

    Da jeg kom p jobb ble de aller frste ordene for dagen sagt, og det var da jeg hrte at det ruske jeg kjente l i stemmen min var noe. Vet ikke riktig hvordan jeg skal forklare det. Men stemmen var litt grovere enn hva den pleide, og nesen var et rlite problem. Bare jeg ikke brygget p noe strre som slo meg helt ut.

    En liten forkjlelse skulle ikke hindre meg i ligge hjemme i sengen og synes synd p meg selv. Det er mye som skal til, utrolig nok, for at jeg virkelig skal bli sltt ut. Faktisk kan det g s langt at jeg kjrer kroppen min over streken og ikke hrer s mye etter "faresignalene". Noen ganger er det lurt ikke ta det s hardt ut nr noe er p gang. Men jeg tror at jeg kjenner kroppen min spass godt.
     

    Mere sn kom i natt, og det er av snen som jeg tror jeg blir syk eller drlig form av.
     

    Men over til noe helt annet. Selv med noen basselusker om bord skulle det heller ikke stoppe meg i leke med barna. Litt mildere og mere slaps har det blitt, og likevel er det morsomt ake for de sm. Og kanskje de store ogs?
     

    Jeg gr for bruke denne dressen til neste sesong igjen. Det er jo bare snakk om et lite hull i sidesmmen.


    Jeg befant meg ute i den flotte og hullete dressen man noen gang kunne ha hatt. To av barna var ute og koste seg dem ogs, med hvert sitt akebrett som de suste nedover bakken med. Noen ganger syns jeg det kan g veldig fort, og kan se litt skummelt ut. Men s m jeg jo ikke glemme at jeg selv har vrt et barn og hadde det helt topp med fart og spenning. Det er litt rart det der, hvor gy man kan ha det selv, samtidig som man blir litt redd nr man ser andre sm barn gjre det samme.

    Og det stoppet forsvidt ikke der. De ville ha meg med p moroa. De ville ha meg med opp i bakken, for s suse ned i en fart p flere museknop. Jaja, hvorfor ikke komme seg litt opp i bakken, tenkte jeg. Men betingelsen var at jeg ikke skulle kjre alene. Jeg fikk sitte p sammen med barna, og de s ut til kose seg - helt til jeg ble kastet utenfor!

    Jeg spilte kanskje litt ekstra med over hvor skummelt det var, og hver gang endte det i en latter og noen lure glis om munnen deres. Og det som er s flott nr jeg er sammen med de barna som kan ha litt ekstra med humor, er at jeg kan tulle og tyse litt mer, samtidig som dem skjnner hva som er alvor og ikke. 

    "En god latter forlenger livet", heter det visst. Og med s mye humor som det jeg kan f frem hos noen, s kommer vi til ha et godt liv foran oss. Men uansett, utenfor stupet ble jeg kastet. Barna insisterte p at jeg mtte sitte foran p aketuren ned bakken, og s skulle de hoppe p for f mere fart. Trodde jeg.

    Det viste seg nemlig at de skulle ha det veldig moro med late som de skulle bli med p turen, for s st igjen p toppen av bakken le av meg der jeg humpet nedover i en noks stor fart. Om jeg hadde lagt p litt ekstra med alvor hadde de nok ftt en skikkelig dose med latterkrampe, og det er som oftest ikke s mye som skal til for f det ganske moro sammen!

  • Publisert: 09.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG FIKK EN GOD OPPLEVELSE

  • Publisert: 08.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En uke som fltes vre i gang for bare noen timer siden, har n gtt s fort at vi er kommet halvveis i en arbeidsuke allerede! Noen ganger skulle jeg nske livet var en film som kunne settes p pause nr vi flte for ta en pust i bakken.

    Flere muligheter har blitt prvd og testet ut, i et hp om f klokketimene i lpet av en dag til g litt saktere. Men nr bde du og jeg har det fint, og egentlig har det ganske s bra sammen, da er det lite f gjort til f noen ekstra timer sammen.

    Og litt snn kjente jeg litt p at dagen gikk i dag. Det gr som regel i ett, og gjr alt du kan for gi de du har rundt deg en fin og god nok dag. Noen ganger m du igjennom en haug av alternativer for finne en match som interesserer den yngre generasjonen.

    Men i dag klaffet det. I dag klaffet det ogs for meg, og det sitte der sammen med en liten gruppe med barn rundt seg var fantastisk kjenne p. Med bde ark og fargeblyanter foran oss kunne vi g langt inn i oss selv og bare slippe tankene fri.

    I bakom suste det en stemme som fortalte oss noe. En behagelig stemme som fikk ned roen hos barna - inkludert meg selv. Det virket s interessant av det vi lyttet til. Skuldrene sank, og fargene gjorde jobben uten la barna og meg tenke. 

    Jeg har bde lrt og erfart p mange omrder at "barna gjr ikke som du sier, men som du selv gjr". Det sitte der og bare konsentrere seg om fargene frte til at barna gjorde det samme. Jeg fikk en god opplevelse. Jeg fikk se nye sider hos de sm, og jeg fikk ogs kjenne p stillheten og roen man kan klare og skape i en barnehage.

    P det blanke og hvite arket stiftet det til seg mange fine og flotte farger. Mange streker som laget sm historier, og plutselig begynte jeg tegne kruseduller. Jeg valgte meg ut ulike farger, og etter hvert s jeg at de rundt meg gjorde akkurat det samme. Noen sm ord ble vekslet, og s ble det helt stille igjen. Ark og fargerstifter er ikke s mye - men det lille kan gjre s mye likevel!

  • Publisert: 08.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • DU ER JO BARE 120 R

  • Publisert: 07.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du skriker kanskje et lite hyl nr du ser dette, eller du fr deg kanskje en god gammeldags latter kastet ut gjennom lungene og magemusklene. Kanskje tenker du at "fy s drlig bilde", eller at "dette kunne jeg gjort mye bedre".

    Jeg vet at det finnes mange flinke der ute til bearbeide bilder, og kanskje har noen enda kulere triks i et eller annet bildeprogram. Jeg kan vel avslre med en gang at dette var det beste jeg fikk til, og det ble ikke like stilig som jeg s det for meg fr dette resultatet.

    Alt ser s mye bedre ut i hodet noen ganger, og s kan det ende med at man blir litt irritert p seg selv fordi man ikke fr til akkurat det man har lyst til. Men uansett - bilder har sine forklaringer, og dette er ingen unntak!

    N kommer disse barna frem igjen, og det er her jeg har hentet akkurat dette fra. 

    P avdelingen holder vi stadig p med prosjekter, utenfor lek og alt annet, og i en veldig stor grad med frie veier g har vi valgt legge fokus rettet mot ekorn og krke for yeblikket. Og i den anledningen har vi da vrt s heldige f to nye venner p besk, krka og ekornet.

    De har knapt rukket komme inn til oss, da barna viser stor interesse for dra med de kommende bestevennene inn i vres liv. Det er utrolig hvordan reaksjoner og handlinger barna fr nr det dukker opp "bare" noen kosedyr - for ikke snakke om hvilke flelser vi voksne ogs fr for dem snn etter hvert. Vi kan leve oss ganske godt inn til tro at bamser er ekte!

    Men videre til virkeligheten. Jeg plukker stadig opp et eller annet sammen med barna, eller at jeg fanger noe de sier eller gjr i andre sammenhenger hvor de str en eller flere alene. 

    Bde krka og ekornet er i fin lek med to gutter, og de blir alltid tatt godt vare p. Jeg beveger meg rolig og forsiktig mot guttene, krka og ekornet fr det plutselig detter ned en tanke til meg. Jeg ville skape noe. En samtale, en handling. Bare det var et eller annet.

    "De to var skikkelig rampete mot meg i sta", kom det fra meg. Guttene s mot meg og traff blikket mitt. "Hva gjorde de?", var spontansetningen som kom tilbake. "De sa jeg var 6 r".

    Jeg lurte flt p hvordan samtalen ville ta veien videre, og s at guttene var virkelig inni til tro at p en eller annen mte s er disse bamsene ekte. Uten en villeste anelse om hva jeg ville f som svar, eller som respons, hadde jeg ingen anelse om tro det jeg hrte dem sa. "Men du er jo bare 120 r!"

    Jaja, jeg vet jeg begynner krype oppover p aldersstigen. Men at det skulle g s fort som dette, det trodde jeg ikke! Ser jeg virkelig s gammel ut for de sm fem- og seksrsynene? Kanskje det er p tide ta et tak med seg selv, og kanskje f en forandring? Fr da inderlig ikke hpe det, og noen ganger fler jeg meg selv mye yngre enn det jeg er.

  • Publisert: 07.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 13 kommentarer
  • DET ER EN STOR JOBB

  • Publisert: 06.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Plutselige sa det pang - ogs satt vi her igjen! Jeg har en setningen som gr igjen veldig ofte, og fles litt ut som jeg skriver den hver eneste dag - men hvor ble disse fridagene av? Fredagskvelden og begge pause-fra-jobb dagene forsvant, og her sitter jeg og er allerede godt i gang med en ny uke.

    Lite likte jeg at jeg ble vekt bde en og to og tre ganger, for s ramle ut av sengekanten for st opp. Klrne som ble lagt frem i gr kveld hadde jeg lyst til legge inn i skapet igjen, og matpakken som ble gjort klar kvelden fr ville jeg bare kaste.

    Tenk kunne gjre akkurat snn som man ville? Tenk om vi ikke hadde denne tiden som suste all energi ut av oss? Ja, for ofte s syns jeg den gjr det. Vi m gjre ting og rekke oppgaver fr et viss tidspunkt - en slags ramme og plan for dagen. Noen ganger kunne jeg nske at jeg flte meg litt mer friere.

    Men drmme om det, det kan vi tenke p nr man blir gammel. Fra en ganske tidlig alder av livet og frem til vi gr av med pensjon s m vi slite og jobbe for oss igjennom dagene. Noen dager bruker man veldig lang tid p komme seg igjennom, mens som oftest flyr dagene bare rett igjennom ens egen kropp.

    Det hele er en jobb med komme seg igjennom en dag, for ikke snakke en uke eller et tidsrom. P en mte fler jeg litt at jeg lever etter planer, p en annen side tar jeg en dag av gangen. 

    Men det er ikke bare livet som er en jobb. Det er en stor jobb ogs det jeg driver med i min egen jobb. Jeg trives veldig godt med gjre akkurat det jeg gjr. Jeg elsker jobben min i barnehage. Men jeg elsker ogs jobben med sitte her og skrive tekster!

    Men tekstene kommer ikke alltid plutselig til meg. Stort sett sitter jeg sjelden igjen med bare sprette ut en tekst til et innlegg fra lse luften. Det er ingen hemmelighet om at jeg liker leke og bygge med ord og setninger. Det lage mine egne tekster, skrive generelt, det er noe jeg trives med.

    Snn som det ser ut p denne siden kan det kanskje virke som om innleggene nesten publiseres ferdige. P en mte hadde det vrt noe, men p den andre siden er sannheten at det tar tid.

    Det tar tid komme i ml med en tekst. Snn er det for mange, og snn er det ogs for meg. Andre dager kan jeg sitte p store deler av en tekst som er ferdig, men som er bearbeidet i mitt hodet. Og det er her jeg er glad for at jeg har den jobben jeg har.

    Jeg har aldri tenkt p det fr jeg satte meg ned for skrive med det jeg har endt opp med n. Hele tankeprosessen for en tanke satte i gang da jeg gikk hjemover fra jobb i ettermiddag, i et nydelig "vrvr" i omgivelser av sn rundt meg.

    "Hva skal jeg egentlig skrive om i dag?" gikk jeg der og grublet p. "Hadde det skjedd noe spennende p jobben i dag som kunne sette i gang en tanke til dagens innlegg av tekst?". Jeg hadde ingen anelse tidligere i dag om hva jeg skulle plukke opp fra dagen min, og barna som stort sett gir meg masse inspirasjon klarte jeg ikke grave s mye ut av i dag.

    Men alt i alt klarte jeg grave frem noen ord og setninger i dag ogs, og da er jeg fornyd. Ingenting er bedre enn f skrevet med fingrene klikkene over tastaturet, for s se at det bygges opp noe interessant og spennende. Eller kanskje ble dagens tanker skjvet helt ut av en annen veden? En tekst ble det i hvert fall!

  • Publisert: 06.03.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VI ER ENIGE

  • Publisert: 05.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Det gir seg ikke, og igjen har en eller annen vippet p bryteren for gi oss enda mere sn. Som om det ikke var nok fra fr? 

    I natt da jeg skulle legge hodet ned p puta og pakke meg inn under dynen for avslutte en fin og rolig lrdag, var det fortsatt hvitt ute. Alt var lyst der i mrket, selv om jeg ikke s noen verdens ting.

    Nattens drm befant jeg meg p en strekningsvei hvor det skjedde morsomme og rare ting. Finner ikke helt ordene for beskrive disse tankene, men store deler av handlingen svever rundt n p ettermiddagen.

    Og det er ikke bare drmmer som svever. Snen svever ute denne dagen ogs, og mitt store hp var vkne til vr igjen. Men jeg har lrt for lengst, uansett om jeg tror det eller ikke, at vret kan man ikke styre selv.

    Siden snen velger vre her en stund, s tok jeg derfor turen ut til min bestekompis som bor hos meg. Har mange fine minner med kaninen, og et hp om skape enda flere minner i dag var noe jeg s for meg.

    Jeg tok med meg bndet hans ut, snn i tilfelle han skulle lure seg unna. Heldigvis holdt han seg til meg og der jeg var nr han fikk komme seg ut i snen. Han fikk kjenne p flelsen av f et mte med en kald bakke, noe som han har gjort hvert r.

    Men i r var et helt annet r. Fr kunne han hoppe rundt og vre glad nr han fikk kjenne p det hvite underlaget, men i dag sto han bare der og s veldig dumt p meg. "Hva er det du tror om meg?", tenkte han nok sikkert.

    Det hadde vrt s deilig f synet av varme og flotte farger av en fantastisk vr da jeg vknet og s ut av vinduet til morgen i dag. Jeg orket ikke tanken p hvor lenge vinteren vil vre hos oss n, og ser frem til sommeren med mye mindre klr. S det at bde Pompel og jeg ikke liker sn og vinter, s er jeg helt sikker p at vi er enige om at sn ikke er noe for oss!

  • Publisert: 05.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 14 kommentarer
  • NY FAVORITT?

  • Publisert: 04.03.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Da var det gjort, og det var ikke s mye som skulle til. Bare en tur innom butikken i gr hvor jeg gikk forbi en liten kjledisk var alt. Den var fylt opp med snne sm og ste flasker, og jeg plukket med meg noen.

    Det var tross alt elleve kroner for dem. Dessverre s fant jeg ikke min favoritt, og det kom noen sukk for at jeg ikke kunne se den i en liten flaske. Det var vel tre forskjellige typer liggende der, og jeg tok et spontant valg og rsket med meg noen av et slag.

    Kunne dette bli en ny favoritt? Tidligere nr jeg har hatt lyst p ferdig smoothie fra butikken har det alltid gtt i kun en smak, og den smaken kan jeg ikke huske i hodet. Men den er i hvert fall veldig god.

    Blbr og eple sto det p de jeg kjpte. Hvordan ville dem smake? Og ville jeg i det hele tatt like den?

    smake noe helt nytt fra samme merke er ikke alltid en hit. I hvert fall ikke nr man har en favoritt som man har hatt hele tiden. Det er som prve noe helt nytt i en jobb du har, hvor du alltid har hatt samme oppgaver. Plutselig m du ta over en oppgave som en annen har hatt ansvar for. Du m bare hoppe i det, og tenke at alt gr bra. 

    Etter min mening var denne med blbr og eple utrolig god, s n vet jeg hva jeg skal ha neste gang jeg er innom en dagligvarebutikk. Og kanskje jeg skal prve og lage meg en annen type hjemmelaget smoothie enn bare med jordbr. Det er s mye godt, men det er det nr man har holdt fast ved n favoritt.

  • Publisert: 04.03.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG BLE FYSISK SYK

  • Publisert: 03.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var langt inni drmmeland. S langt som det nesten gr an komme, og det er ingen tvil om at jeg har et godt sovehjerte om natten. Likevel skulle det bli turbulenser med komme seg opp.

    Etter andre gangen lyden som vekker meg hadde sltt ut var kroppen min s tung og sliten at jeg knapt hadde lyst st opp. klare var verre, men jeg fikk da slengt bde det ene og det andre beinet utenfor sengekanten. 

    Jeg satte meg opp, i et hp om kvikne til. Over meg kjente jeg en uggen flelse, en flelse som hadde tatt tak i kroppen min - eller rettere sagt den smale halsen. Jeg tok noen svelg, og det var da jeg kjente det. Den var ubehagelig og vond.

    Jeg ble fysisk syk av noe som jeg ikke visste om allerede. Ut av vinduet hadde jeg ikke rukket se enda. Og ville jeg i det hele tatt se? Sjokket ble stort da jeg s en helt ny verden utenfor husets fire vegger.
     


     


     

    Hva i svingende..? Mange og enda flere ufyselige ord gikk igjennom mitt hodet. Den snen som kom for to dager siden, og som samme dag hadde rukket smelte, hadde n kommet tilbake. Store og tette fnugg raste ned i en fart jeg ikke likte, og det viste seg at det hadde holdt p en stund.

    Bakken var ganske s hvit, med et par centimeter snn p yeml. Jeg flte meg liten, kald og litt svak. Mine sre halssymptomer var kommet av den grunn at det ute hadde ramlet ned mye sn de siste timene fr jeg vknet. Og dette luktet surt.

    Endelig kunne jeg kaste meg over en helt ny sykkel p vei til jobb i gr, mens i dag mtte de ekstra varme vinterstvlene og vinterjakken tas frem. Og attptil mtte fttene fysisk bli brukt til ta ett skritt av gangen for komme seg fremover til arbeid. 

    De hye timberlandstvlene mtte dras frem fra en hylle inne i boden, samt den ekstra lange vinterjakken. Det var ikke dette jeg ville n! Det er s typisk at denne snen skal lure deg med forsvinne noen dager og et par uker fr, og s skal det plutselig sl til snn nr vi minst vil ha den.

    Jaja, det er ikke noe vi fr gjort, og den er i hvert fall ikke velkommen hos meg denne gangen heller. Men bortsett fra det - n er det endelig helg, og den kom overraskende p meg da jeg skulle hjem fra jobb. For i mitt hodet, der har det vrt langt ifra noe fredagsflelse. S n er det en overraskende helg i vente!

  • Publisert: 03.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • MITT NYE GLIS

  • Publisert: 02.03.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Bildene taler sitt, og endelig har denne jenta ftt sin sykkel som ble kjpt i helgen. vente i hele fire dager har virkelig tatt p, hvor det har flt ut som mange flere r etter hverandre. Men snn blir det nr man venter p noe stort, og n er det store p plass.

    Da jeg var p jobb i gr hadde jeg, som sjeldnere enn noen gang, ftt inn et tapt anrop. Det er jo som regel ganske kjekt vite hvem som vil ha tak i meg. Men da det ikke verken var noen p kontaktlisten eller et nummer det gikk an ske seg frem til, ja da ble det ganske vanskelig. "Ukjent" innringer er veldig vanskelig f seg til kjenne.

    Jobbedagen gikk, jeg trippet p mine tr, og enda hadde jeg ikke hrt noe. Jeg hadde akkurat skrittet meg hjem, slengt meg litt nedp og hivd i meg mat da jeg purret litt p selgeren. Og etter det, da kom det virkelig en susende sving p saken. 

    Det gikk s fort, at selv etter bare en halvtime var mitt store kjp klar for henting. Jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok bort p de f meterne til butikken, for s rulle meg hjemover med mitt nye glis.

    En splitter ny sykkel kunne tas med hjem, og den var bare min! En ganske plain tohjuling har jeg n p min kappe, og gleden var stor da jeg endelig kunne slenge meg p sykkelsetet igjen da jeg kjrte avgrde til jobb i dag tidlig.

    Litt uvant var det tr pedalene frem og sitte rett i ryggen - eller rettere enn jeg har sittet p veldig lenge. Men det er kanskje ikke s rart nr en litt strre utgave av strrelse p sykkel har blitt brukt tidligere. Men alt i alt s er jeg superfornyd, og den triller godt bortover veien. Ikke vet jeg om det ukjente anropet hadde noe med sykkelen gjre. Eller om noen bare ville tulle med meg. Eller kanskje jeg har blitt millionr? 

  • Publisert: 02.03.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • GLASSRUTEN VAR KALD

  • Publisert: 01.03.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Hvem skulle tro at vret skulle skifte s brtt p bare noen timer i lpet av en dag? Og er det egentlig mulig?

    Ja, det er visst det. Og det kan du se p bare disse to bildene over her. Det er ikke dager mellom nr jeg tok disse fotografiene, og det er heller ikke flere uker. Nei, for her er det bare snakk om noen timer.

    Jeg ble vekket av alarmen til morgen i dag da tiden var inne for det. st opp hadde jeg ikke s veldig lyst til, men fikk slengt meg i klrne nr jeg endelig fikk dratt meg opp. Men da skrittene beveget seg mot vinduskarmen, da ble det fort kaldt.

    Glassruten var kald. Jeg var litt frysen, men bedre var det ikke utendrs. ynene nesten tredoblet seg da jeg slang opp gardinene, og igjennom hodet mitt gikk det ti tusen ord. Banneord.

    Glad er jeg for at ingen kunne hre dem, og glad er jeg for at jeg ikke ropte dem ut. Det ble en stor nedtur p morningen i dag da jeg s at bakken var hvit. I mine yne var det ikke bare litt, men en god slump med frossen regn. 

    Over meg kjente jeg en stor og tung sky som presset meg nedover. Ikke n. Ikke en bakke full av sn. Er det noe jeg minst vil ha s er det synlig vinter. N er jeg innstilt p en liten stund med vr og fuglesang, og deretter er lang og fin sommer!

    Men gleden ble stor utover dagen. Snen smeltet ganske fort igjen, men det oppsto store mengder med vann mange steder. Bare dette fr trke opp, og ikke minst snen fr holdt seg unna, da skal du nok se at det kommer bde en og to og flere smil enn vanlig over min munn. Men en stor kontrast p dagen ser du p bildene over her. 

  • Publisert: 01.03.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer