hits

Pernille

BLS, PERNILLE

  • Publisert: 31.03.2018, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tenk at jeg skulle klare og komme meg opp denne pskeaften. Riktig nok kjennes det ut som en helt vanlig dag. Men ettersom jeg tok i mot overnattingsbesk her i gr, s har det ikke vrt s mye stille. Vi har vel egentlig hatt det ganske hyggelig, hvor kvelden i gr gikk til mye musikk og flere ark med tegninger. 

    Hele dagen startet med en god frokost. P tallerken var det mat som jeg sjelden spiser for starte dagen, bde til hverdag og til helg. Men da det ble slengt sammen en rre her p morningen etter kusines nske, da mtte vi bare steke oss pannekaker. Og da vi hadde ftt i oss litt mat var det bare komme seg ut p dagens planer.

    For i gr kveld snakket vi litt om hva vi skulle finne p i dag. Et forslag kom opp at vi kunne ta en titt innom dyrebutikken. Kanskje hadde det kommet noen nye kaniner som jeg er p utkikk etter, men mest av alt for se p dyrene som de hadde der. Denne gangen var det ikke en eneste kanin se, men vi fikk sett en liten skilpadde blant annet, gekkoer og fugler.

    Siden det ble en liten nedtur p at det ikke var krabater der som jeg nsket meg, s m jeg bare fortsette og vre p leit. Nr vi frst var ute p farten, s tok vi oss turen innom den store lekebutikken som er her i nrheten. Snne steder er som komme i himmelen for sm jenter, og jeg husker godt da jeg var mindre at det var stort f g rundt og se p alt dem hadde.

    Kan jo si at vi ikke kom helt tomhendt ut igjen. Noen smting rsket vi med oss, og en stor glede var det da vi stoppet innom den stusselige og slitne lekeplassen p vei hjem. Muligheter for s mye lek med apparatene er det ikke. Derfor var det godt vi hadde kjpt spebobler som vi koste oss med. "Bls, Pernille! Bls."
     


     


     

  • Publisert: 31.03.2018, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DA BLIR DET KONSERT

  • Publisert: 29.03.2018, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Tenk kunne vre s heldig p en gang. Husker dere for bare et par uker tilbake da jeg kunne meddele om at jeg hadde vrt s heldig ha vunnet for frste gang i r? Jeg deltok tilfeldigvis med en enkel kommentar av en registrering p en konkurranse som l ute. Helt tilfeldig var det jeg som vant. En lekker kjole som dere kan se tilbake p her.

    Det viser seg nemlig at tiden er inne for at veldig mange sider inne p det kjente og kjre sosiale mediet, skalt facebook, legger ut konkurranser av bde pskegodt med litt annet tilbehr ved siden av. De byr egentlig p veldig fine premier, og det er veldig lite pjus i gevinstene. 

    Grsdagens kveld hadde jeg verken det ene eller andre jeg skulle ha gjort. Jeg brukte store deler av tiden for meg selv, i mitt eget selskap snn som jeg ofte pleier gjre. Siden psken n var kommet i gang gikk jeg for valget av tenne noen lys, bare for gjre det ekstra koselig for meg selv. Jeg har jo ikke gjort det i hele vinter, s n syns jeg det var p tide f opp stemningen en mrk kveld, som n er p vei til bli lysere og lysere jo nrmere sommeren vi kommer.

    Men s skjer det noe uventet, noe jeg ikke var forberedt p denne kvelden. Opp kommer det en melding til meg, et bildet som lyser opp mitt navn. "Vi vil gratulere Pernille med seieren i dagens konkurranse!" ynene blir litt strre, s jeg m klikker meg inn, og dette gjr jeg bare p noen f sekunder.

    Jeg leser over for se om alt stemmer. Og det gjorde det. Informasjonen som var gitt, at det var jeg som var den ene og tilfeldige vinneren av konkurransen, det var meg. Jeg har virkelig vunnet. Da blir det konsert. N fler jeg meg litt heldig, som skal f oppleve flere ting p kort tid. Noe av det er selvflgelig litt hemmelig, men jeg skal s klart fortelle dere mer siden.
     


     


     


     


     


     

    Og s var dagen her. For kort tid siden tok jeg i mot dette egget. Rosa og lekkert p utsiden, og med masse godt inni. N kan jeg virkelig kose meg i psken, og jeg hadde aldri trodd at det var snn psken min skulle starte. Fra den tiden jeg deltok i konkurransen, hvor det senere tikket inn en melding, s tok det kun fire timer. Og dagen etter sitter jeg med denne flotte premien og noe jeg virkelig kan glede meg til senere.

  • Publisert: 29.03.2018, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • I FORRIGE UKE BLE DETTE PLANLANGT

  • Publisert: 28.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet de gangene det bare oser av energi? Den energien som bygger opp flere tonn med ord, hvor du lager deg flere setninger i hodet? Den har jeg hatt de siste dagene. Problemet har bare vrt at jeg ikke har hatt nok ro til sette meg ned for blande dem sammen.
     


     

    I dag var jeg litt irritert for at jeg mtte lette p yelokkene mine da det plinget noen ganger fra min side tidlig p morgningen i dag. Jeg hadde ikke spesielt lyst til dra meg opp av sengen, for s komme meg avgrde til jobb. Men jeg klarte det, og hadde det ganske fint de timene jeg var p jobb.

    Det er i dag den siste svarte dagen fr vi n har noen rde dager foran oss. Jeg kjenner det skal bli veldig godt med et par dager til med sammenhengende fri. En liten miniferie kan man kalle det. Jeg trives veldig godt snn som min hverdag er, men s er det det lille avbrekket man trenger en gang i blant, som vi kanskje ikke er s flinke til legge opp i hverdagsplanen vr ellers.

    Selv med en kortere arbeidsdag s ble denne dagen ganske lang. Riktig nok var det ganske stille p jobb, men da jobben var gjort og det var p tide g ut drene der, da var det bare kjre rett avgrde. Frste stopp ble hente lillesster, kusinen og fetteren min. S kunne turen g videre mot Oslo.

    I forrige uke ble dette planlagt. Lillesster og jeg skulle ta oss en tur inn til IKEA. Ikke at jeg skulle noe spesielt der. I denne omgangen var det lillesster som skulle ha noe, og i utgangspunktet var det bare oss to som skulle dit. Men med to passasjerer til ble det en veldig koselig tur. 

    Vel fremme var vi rundt klokken ett. Da hadde vi brukt en times tid, og vi var klare for ta det som en tur. Lillesster hadde noen p listen sin som hun skulle ha, og jeg hadde en liste som var tom. Det er ikke s veldig lenge siden vi var der inne sist, og jeg fant heller ikke noe jeg trengte eller hadde lyst p. Fikk likevel handlet litt smting til de andre.

    Med ingen varer til meg p hjemlasset, s lot vi oss heller stoppe innom langs veien p hjemveien. Vi var jo tross alt p tur, s litt mat fra McDonald's lot vi unne oss av. Veien innover gikk bra, mens p hjemveien var det litt mer saktekjrende trafikk. Litt bllys var ogs et hinder, og det var ikke bare oss som hadde planer om kjre srover p denne tiden vi vendte snuten hjemover.

    Du kan godt si at jeg kjenner p kroppen i kveld at den har vrt bde i og p farta siden tidlig p morgen. Da jeg endelig kunne senke skuldrene og lande godt ned p bakken, da begynte klokken nrme seg fem. S i kveld satser jeg p noen rolige timer hvor jeg ikke skal gjre noe som helst. N skal jeg bare nyte en liten pskeferie, lade opp til litt pskesprell - om det s skulle komme til skje noe. nsker dere en flott og spennende uke videre, og riktig god pske!

  • Publisert: 28.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVIS JEG HADDE GTT FOR DRMMEN

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg referer til mitt forrige innlegg - "La deg svmme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du str i midten, helt forrest eller nrmest der jeg har sttt for ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk s hvor liten du egentlig er nr du ser for deg at du str med hele verden rundt deg. Da er du noks liten, s liten at du knapt kan se deg selv eller andre."

    Selv om man noks er et ganske s lite vesen med bde flelser, tanker, bevegelser og alt som har med et menneske gjre, s er vi bare oss selv. Mennesker. Og for vre rlig s var det godt f hre for kort tid tilbake fra et annet menneske som fortalte akkurat disse ordene - "Vi er bare mennesker."

    Vi er mennesker med drmmer. Drmmer av tanker som vi bygger oss oppover p, men ogs drmmer som vi kan ligge og sveve p og lene oss inntil. Og det var her en liten ball falt ned til meg for ikke s lenge siden.

    Det er ikke til legge skjul p at vi ikke kan la vre legge fra oss drmmer. Vi drmmer hver eneste dag, og da spesielt nr vi sover. Og tankene, de spinner som bare det nr vi er vkne og oppegende ogs. I tillegg kan vi dagdrmme.

    Jeg, som mange andre, tenker fryktelig mye. Noen ganger litt for mye, noe som kan gjre meg sliten og usikker. Men hvor hadde jeg egentlig vrt hvis jeg hadde gtt for drmmen jeg hadde foran meg? Hvis jeg virkelig hadde satse p det aller frste jeg drmte om, da hadde jeg ikke sittet her i dag med denne jobben jeg har n. 

    S tidlig som da jeg var i ttersalderen, et sted rundt der, s fikk jeg et lite fotoapparat i mine hender. Det frste kamera inneholdt filmteip, og jeg husker veldig godt frste gangen jeg tok det i bruk. Jeg syns det var spennende, morsomt og ikke minst artig hre det som skjedde med filmen inni den lille smale boksen av et kamera da et bilde ble tatt, men ogs da filmen skulle spoles tilbake fordi kamerarullen var fylt opp med bilder.

    Men det var ikke s lenge jeg fikk brukt denne typen kamera fr jeg overtok et lite digitalt kompaktkamera, noe som gjorde interessen min for foto enda strre. Med rene som gikk begynte produktene og forbedre seg, og kvaliteten fikk en forandring og klarere trykk. Opp gjennom mine r etter at jeg begynte knipse for frste gang, s har jeg hatt seks, tror jeg, ulike kameraer.

    Til min konfirmasjon fikk jeg mye som jeg nsket meg, deriblant en bunke med penger som jeg kunne bruke til akkurat hva jeg ville. Du kan jo da si at en liten del gikk til noe jeg nsket meg veldig - nemlig speilrefleks. Mitt aller frste speilrefleks kjpte jeg selv, og siden den tiden da jeg jeg sto til konfirmasjon i 2009 s har jeg de siste ni rene vrt eier av tre ulike modeller.

    Da jeg begynte p videregende gikk jeg selvsagt en linje som skulle fre meg den veien dit hvor drmmemlet mitt var. Som femtenring visste jeg hva jeg nsket bli, og det var ikke annet enn komme inn i yrket som fotograf. Hadde jeg da holdt tak p alle tankene jeg hadde rundt min fremtidig drmmejobb, s hadde jeg nok jobbet mye rundt med et speilrefleks i hnden.

    Men snn ble det ikke. Med rene forandre bde det ene og det andre seg, og det skjedde ikke bare en gang. Flere av tankene mine som jeg hadde holdt p i en lengre stund var p vei til ramle ut, for s ta til seg nye tanker. Og snn er det bde for deg og meg - tankene endres hele tiden, og du har perioder og tiden hvor du fokuserer mer p det ene enn det andre. Snn er livet, og glad er jeg for at det er bygget opp p den mten. Hadde kanskje blitt i overkant av et ensomt og stramt liv om vi ikke hadde hatt muligheten til gjre endringer og ta andre valg i livet.

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVOR VANSKELIG KAN DET VRE?

  • Publisert: 22.03.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Har du noen gang tenkt tanken over hva som egentlig fantes fr du kunne sette dine ftter p den trygge grunnmuren? P mange hundre r har miljet forandret seg stort. Har ingen planer om ramse opp hele historietiden fra verdenskrigene og til n, men prv og undre deg litt rundt p hvor lite som fantes fr i forhold til det som er i dag.

    Vi, bde du og jeg, utfordrer hverandre hver eneste dag. Oss som personer, men ogs sammen som et team. Sammen kan vi har gode lyspunkter, men vi kan ogs ha mrke glimt av noe som vi m forandre p for og la det kunne skinne igjen.
     


     

    La deg svmme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du str i midten, helt forrest eller nrmest der jeg har sttt for ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk s hvor liten du egentlig er nr du ser for deg at du str med hele verden rundt deg. Da er du noks liten, s liten at du knapt kan se deg selv eller andre. 

    Det jeg vil frem til er at verden er stor. Men hvorfor skal vi da unng ta vare p den? N sitter ikke jeg her og sier at vi delegger alt det vi har, for vi har mange fine og flotte omgivelser av plasser rundt om i landet - for ikke snakke om verden. 

    I det siste har jeg gtt rundt og irritert meg over noe. Og jeg hper dere kan se tankegangen min i det jeg n har prvd og forklare, samtidig som dere kanskje prve og lese litt mellom linjene. Om vinteren lyser snen opp den mrketiden vi har i disse vintermnedene. Men snen lyser ogs opp dritten, bokstavelig talt. Og hvem sin skyld er det tror du?
     


     

    Det er ikke til unng og f dette synet foran seg. Og det er ikke bare p en plass eller et omrdet man finner snne klatter av ulike varianter og fasonger. Jeg husker spesielt et r der jeg kunne kjrt slalom uansett hvor jeg gikk. Eller jeg kunne late som jeg hadde en hoppestokk, og deretter hoppet meg fra den ene siden og til den andre.

    For meg er det greit at folk skaffe seg dyr. Alle dyr gjr fra seg, og noen er rensligere enn andre. I dette tilfellet tenker jeg n p menneskenes bestevenn, nemlig hunder. "Hvorfor skaffer dem seg hund?", er en av mine tanker som bryter ned nr jeg ser spor etter dem langs veiene.

    Hvor vanskelig kan det vre? Hvorfor skal du kvie deg for ikke ta opp en eneste liten pose for plukke opp dritten etter ditt dyr? Hvor vanskelig kan det vre?! Hver gang jeg ser snne klatter ligge litt her og litt der, da gr det en kule ls p dampen oss meg for si det snn. Jeg blir virkelig sint. Amper over at vanlige mennesker ikke kan tenke og se selv.



     

    Det er jo helt naturlig gjre fra seg. Men hvor delikat er det se p der det ferdes mange mennesker? Jeg kan se mange hundeeiere som er ute og gr tur med hunden sin, bde i skogen og p andre stier og gangveier. Jeg har ogs sett hvordan hundene setter seg ned, for s trykke fra seg en lang kabel eller tre, og deretter g videre.

    Men la oss leke litt med tankene her n. Se for deg at du er ute p tur eller gr langs en vei, enten alene eller sammen med andre mennesker. Hvor ofte ser du, eller gjr det selv, at vi mennesker setter oss ned p huk for presse ut skit, for s g fra klatten? 

    Kjenner jeg bare blir mer og mer irritert over tanken, og jeg hper du klarer lese litt mer mellom linjene enn det som er skrevet. Jeg kunne buset ut med en masse gloser over situasjonen, og sikkert skrevet et helt kapittel om det. Men bruke energi p det er ikke noe jeg prioriterer for denne gangen. Folk m kunne klare og vre litt kloke i det minste, uten f pminnelser om noe som er s vanlig plukke opp dritten til sin egen hund!
     


     

    Mitt store nske er at dere der ute blir flinkere. Dere som leier hundene dere i bndet. N sitter ikke jeg her og sier at alle ser p sin egen hund i situasjonen, for s bare g videre. Det finnes heldigvis kloke nok mennesker som vil prve og holde naturen rundt oss fin. Men nr ikke alle klarer det - ja, da blir det slalomkjring langs veiene og stiene der hundene har ferdes og lagt fra seg.

  • Publisert: 22.03.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • EN BOMTUR

  • Publisert: 20.03.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet nr du vkner om morgen og ikke har en eneste plan for dagen. Du har en hel dag foran deg, med mange timer du skal fylle opp med et eller annet. Noe mtte jeg gjre, og utenom et godt stykke arbeid som foregikk utover store deler av denne dagen, s klarte jeg ikke sitte stille.

    Jeg mtte ut. Jeg mtte bort fra mine faste rammer av egen underholdning. Det er ikke mange som tr eller liker si dette, men sannheten er at jeg sitter mye alene. I mitt eget selskap og trykker meg frem og tilbake, dag inn og dag ut. Men n mtte jeg fylle dagen med litt annet.

    I utgangspunktet hadde jeg en plan. En ganske bestemt plan som jeg ikke kunne klare meg utenfor dagens planer. Jeg var redd, eller syns det var kjedelig  dra p flukt alene. Men heldigvis fikk jeg med meg min lillesster p turen. Og det gr "aldri" bra!

    P vei til et sted var det ikke en eneste napp f p mitt store nske. Turen gikk derfor videre til Sandefjord. Men der ble det noks en bomtur da det viste seg at stedet jeg ville sjekke ut var stengt. Ja - hva gjr vi n? Midt i Sandefjord sentrum sto vi. Vi ga noen blikk rundt oss, og til slutt fant vi ut at nr vi frst var kommet, s kunne vi jo stikke snuten innom Rusta.
     


     

    P Rusta i Sandefjord hadde jeg aldri vrt fr. Og har jeg egentlig satt mine ftter innenfor en Rustabutikk? Kan i hvert fall ikke huske at jeg har vrt det, s gleden ble stor da vi kom inn drene og s alt som var der. ynene ble store der vi gikk og kikket. Mye spennende i alle kriker og kroker, og vi kom med andre ord ikke tomhendt ut igjen.

    Jeg kan rpe meg forsiktig med at jeg fant litt smting. Ble ikke den strste handelen, selv om jeg kunne tatt med meg s mye mer. Mange mennesker var det heller ikke der da vi ruslet rundt der i sekstiden i kveld. Men dette ble blant annet med meg hjem.
     


     


     

    Det ble en enkel skohylle som jeg n har ftt plassert p rommet mitt. En helt ypperlig lsning som jeg kan ha til mine skoty som jeg bruker mest. P plassen str ikke de f skotyene lenge opp hverandre, men n ser det ut til at det er mer system enn det har vrt tidligere. Jeg er i hvert fall fornyd.
     


     

    Barnemat sette sammen. Super praktisk ta i bruk!

  • Publisert: 20.03.2018, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VENTET P MEG P SENGEKANTEN

  • Publisert: 16.03.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet nr alarmene uler s hyt som du aldri hadde trodd at dem skulle gjre? Uansett, snn fltes det ut i dag da det frste tegnet ga lyd fra seg allerede fr seks til morgen i dag. Jeg pleier som oftest vre lett p t nr det gjelder st opp om morgen. Men i dag var det rett og slett litt tungt.

    Opp mtte jeg, om det s var om jeg hadde lyst til grave meg godt under dynen og legge hodet godt til rette p puten. Her var det ingen tid miste, for jobben, den ventet meg bare noen skritt ut i den alt for store verden. Jeg kan jo avslre at det ikke hadde gtt helt opp for meg at det endelig var blitt fredag der jeg valset ut drene til morgen i dag.

    Men med en motivasjon til leke seg gjennom dagen, bde hyt og lavt, s kan jeg rpe med si at dagen gikk med en s som s av hastighet, med masse liv og rre. Men n skal det sies at det er mest kjrlighet i denne jobben, og det er det som er s fint med vre sammen med barn.

    Hverdagen har n gtt mot slutten, og det er ikke flere arbeidsdager denne uken. I hvert fall ikke med barn rundt meg. Etter ha brukt opp masse energi p en uke, s var gleden stor da jeg kunne ramle ned p sengen da jeg dunket over drstokken her hjemme. Og det gjorde jeg ogs. Men p sengen min l det noe. En overraskelse.
     


     

    Husker dere i starten av uken at jeg fortalte dere at jeg klikket meg inn p et varsel? Og at i varselet ledet det meg videre til en trd, som igjen ledet meg til en ny fane hvor navnet mitt var trykt? Jeg var s heldig vinne i en konkurranse hvor jeg tilfeldigvis hadde lagt igjen et spor, og i dag var det denne premien som ventet p meg p sengekanten. Og vet du hva jeg vant?
     


     


     


     

    I dag kom alts premien min. En kjempefin, men enkel kjole som hadde kjrt nedover til meg helt fra Stavanger. En veldig flott gave - og n skulle jeg bare nske at jeg var en kjolejente. P en mte er jeg det, for jeg syns kjoler er veldig fint - spesielt p andre. I skapet mitt har jeg en liten haug av ulike kjoler, bde sommerlige- og pene kjoler. Men de blir egentlig svrt lite brukt.

    Jeg skulle nske jeg kunne g oftere med disse plaggene, men de blir stort sett bare hengene der. Det skal sies at jeg syns kjoler, men ogs andre plagg er veldig fint p andre, og det er ikke alltid jeg klarer se at det blir like fint p meg selv. Kanskje andre har samme syn som meg p klr? I s fall er jeg veldig fornyd med den, og jeg likte den veldig godt. N kan jeg endelig ta helg!

  • Publisert: 16.03.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KANSKJE P TIDE TIPPE LOTTO?

  • Publisert: 12.03.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Opp til gleder og opp til sorger. Igjen s sitter jeg her med en ny og spennende uke foran meg. Vi er n rundt omkring i midten av mars, og jeg tr ikke tenke p hvor fort neste halvdel av denne mneden gr. Jeg ser hvor fort dagene gr. For ikke snakke om hvor fort disse frste mnedene av det nye ret har gtt. Tenk at snart en fjerdedel av ret er borte? 

    Uansett, mange ord har jeg ikke kapasitet til dele med dere i dag. Eller, i kveld er bde hodet og kropp alt for sliten til leke seg med tekst av bde bokstaver og ord. Men likevel mtte jeg en snartur innom for dele noe likevel. Noen sm ord av noe stort.



     


     


     


     


     

    De siste rene har jeg vrt en del p vinnersiden, hvor jeg har vrt s heldig vre den som har blitt kret ut til hovedpremiene. Jeg har deltatt i konkurranser rundt omkring p facebook, og der har jeg ftt premier som gode og varme boots som jeg bruker n for tiden, en gavepakke med rkelse og diverse fra et apotek. En flott liten trillekoffert fikk jeg ogs sendt hjem i posten. Og til jul fikk jeg premier som ste diamantredobber fra smykkebutikken p Revetal, og en times bowling til jul her i Tnsberg.

    Fler det har blitt en god del flaks p meg de siste rene. Og jeg har til og med vunnet en s stor og flott premie av en Gorenje komfyr i en julekalender noen r tilbake. Kanskje p tide tippe lotto?

    Lotto eller ikke - i dag tikket det plutselig inn et varsel p den store sosiale plattformen av en side kalt facebook. Der finnes det faktisk veldig mye rart. Bde snutter som er morsomme, bilder som er artige hvor du kan le deg s mye at du blir helt skakk. Du kan holde kontakten med ganske mange. Ja, du fr rett og slett med deg veldig mye.

    Men med s store plattformer som har mye innhold, s finnes det ogs mange konkurranser der ute. Selv om jeg ikke har vget meg til tippe lotto enda, s skal det ikke st p vinnersjansene mine. For vet du hva som skjedde i kveld? Egentlig skjedde det snn midt p dagen, men jeg oppdaget det ikke fr sent.

    Jeg klikker p varselet som har tikket inn hos meg. Der kommer det opp en kommentar i en lenke som jeg for noen dager siden deltok i. Dette var en konkurranse, og jeg hadde tilfeldigvis lagt igjen et spor fra meg. Snn bare for moroskyld taster jeg meg videre, og opp dukker det en ny fane det store internettet.

    S blir ynene store. De nrmest skarper seg inn p hva som egentlig str der, og blikket fester seg til vinnerkanditaten som er trukket ut av flere hundre som har deltatt. Etter noen sekunder gr det opp for meg. Det er mitt navn! Mitt navn str skrevet der svart p hvitt, og det var jeg som var den heldige deltageren som fikk premien. S n er det bare vente i spenning den neste uken eller to, for da kommer det en pakke til meg i posten. Er du spent p hva det er? Jeg skal nok love dere at jeg skal rpe det s snart jeg fr det tilsendt.

  • Publisert: 12.03.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NR KJEDSOMHETEN TAR TAK

  • Publisert: 11.03.2018, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • For meg fltes det ut som en lang uke med mange fine yeblikk. Dager hvor jeg sto p for gjre mitt aller beste for alle de jeg hadde rundt meg. Jeg prvde ogs gjre dagene fine for meg selv, snn at ogs jeg skulle kjenne p det f senket skuldrene litt. Og s var det p tide med helg, to dager fri til smelle sammen et nytt batteri med enda mer energi.

    P forhnd hadde jeg ikke en eneste plan for helgen. Eller, den ene tingen jeg hadde lyst til gjre var ta en tur innom dyrebutikken borte i gaten her. Det er n ti dager siden jeg kom hjem fra jobb til et svrt bur hvor det ikke var noe liv. Til en kanin som hadde tatt sitt siste ndedrag og pustet seg stille inn. Om det blir ny kanin, eller nr det blir - det fr vi se p. 

    Fristelsen er stor etter en ny venn. En ulldott med flelser og som jeg kan gi omsorg til. Derfor fikk jeg svippet innom dyrebutikken for se hva dem hadde. Inn dren skritter mine ftter over gulvet, gjennom en dr som laget pipelyd nr det kom kunder. Jeg gr stille og rolig mot hjrnet hvor dyrene holder til i butikken. Men hva mter meg? Der str det mange ulike typer av fugler, mens de sm glassrommene hvor kaninene pleier st er tomme.

    Det ble en liten nedtur, men p vei ut tar jeg med meg en gjenstand som gjr at jeg bare m vre p utkikk etter en ny ramp som kan flytte inn i det nye hjemmesnekrede buret.



     

    Men hva skulle jeg finne p i dag? Det er sndag - den aller siste dagen i uken hvor alt av livet rundt fles helt ddt ut. Det er som om en gardin blir dratt foran alle vinduer. Det meste er stengt rundt omkring, og det legges merke til p blant annet trafikken. S, hva skulle jeg fylle denne dagen med? Et eller annet "fornuftig" mtte jeg gjr.

    Som oftest skjer det som alltid pleier skje nr jeg ikke har noe jeg verken har lyst til gjre, eller som jeg m gjre. For fylle dagene da gr tiden til surfe rundt p livets pne nett, og det er utrolig hvor mye tiden til oss mennesker i dag suger til seg sosiale medier for holde kontakt med kjente og ukjente.

    Nr kjedsomheten tar tak i en snn dag som dette her, da kan det vre litt skummelt vre s liten i den store verden. Her for kort tid tilbake kom jeg over noe som jeg oppdaget, igjen, p det svre internettet vi har av sosiale medier. Jeg lot meg se over det, men tanken svirret fort og festet seg p det jeg akkurat hadde sett.



     


     

    Fristelsen ble rett og slett for stor. Jeg kunne latt meg g rett forbi og glemme det hele. Men nr fingrene suser over tastaturet og det samtidig er s lett klikke seg frem med et enkelt tastetrykk, da er det bare se frem til slippe latterkulene ls og glede seg til fremtiden!

  • Publisert: 11.03.2018, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DETTE SKJEDDE P VERDENS ENDE

  • Publisert: 09.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Tro det eller ei, men n har motivasjonen for og la fingrene springe over tastaturet vrt borte hele uken. I hvert fall de tre siste dagene. Hodet har vrt helt fullt av mange gode overskrifter jeg kunne ha tatt i bruk, men ogs mange tanker jeg har hatt lyst til notere ned. Men nr det som driver deg ikke har hatt lyst til gjre noe videre med det, da var det nok best la idene bli liggende til en eventuelt senere anledning.

    Det har n vrt en uke med bde futt og fart. Jeg kjenner det virkelig, og jeg er nok ikke alene om kanskje ha samme flelse. Men da jeg for to uker tilbake i tid beveget meg ut p en av dem kaldeste endene for en liten tur, som du kan lese om her, s var det ikke bare det som ble beskrevet den gangen som var det eneste som skjedde.
     


     

    Vinden var litt for sur denne dagen, men likevel faret vi oss over broen og opp mot de lave fjelltoppene. Vi fikk vel kanskje rundt en times tid med veldig frisk luft, og jeg kan love at det var en stor glede og komme hjem og f fyrt opp ovnen  f p seg ekstra med varme klr. 

    Men hvordan gikk turen egentlig? Dette skjedde p Verdens Ende, i det vi var p vei til vende tilbake p kanten av s langt ut vi orket g. Er en del sm fjell som man kan klatre over og turne rundt p der ute. Kanskje ikke helt passende anledning til gjre sprell og fanteri p. Jeg hoppet s smtt fra den ene store steinen og til den andre, fr jeg den ene gangen skulle hoppe ned fra en liten hyde og ned p et annet lite berg. Og da var det gjort!

    Rett foran meg ser jeg noe blir slengt i luften. Riktignok ikke s langt, men langt nok ned for at alt skal g i et krasj med underlaget. Og hardpakket og kompakt fjell m vel vre noe av det hardeste en enhet kan treffe. Ja, for plutselig i min landing ned fra mitt hyeste hopp, s spratt nemlig telefonen min ut. Hvordan det hrtes ut som? Ikke noe godt.
     


     


     

    Vi er vel enige alle mann at det ikke er et stort hurrarop nr eiendeler gr i stykker og blir delagt. Jeg s for meg det verste i det jeg hndplukket telefonen opp, men ble ogs overrasket for se hvor lite den egentlig ble skadet i forhold til underlaget den traff. Jeg har sett uhyre mye verre deleggelser, men jeg ble jo ogs litt lei meg innerst inne. Det er jo aldri noe kult f tingene sine delagt - i hvert fall ikke nr det ikke var min egen skyld. Ren uflaks var det. Og frem til da hadde jeg aldri knust en eneste telefon jeg har hatt.

    Dette var alts en sen lrdag ettermiddag dette skjedde. Og vet du hva jeg gjorde med en gang jeg kom hjem? Jeg s etter en ny. Skaden var ikke stor, og den var jo fullt og helt brukenes. Det var bare det som var knust og sprukket opp som jeg ikke tillot meg leve med. Jeg kunne gtt for en enkel lsning p problemet. Men nr fristelsen var for stor til skaffe seg en splitter ny, da kom det en ny enhet i hus allerede to dager senere.

  • Publisert: 09.03.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVA BLE MED MEG HJEM FRA IKEA?

  • Publisert: 05.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hrer ganske mange rundt meg fortelle akkurat det de mener. Jeg selv er mer enn enig det dem forteller, og ikke minst s er jeg mer enn nok fryktelig lei alt som er hvitt. Kanskje ikke alt. Men snen, den kunne jeg sendt langt avgrde n.

    Et lite hp hadde jeg om at den kunne smeltet bort i helgen. Jeg stirret den i senk for f den til smelte fortere, men det fungerte ganske drlig. For komme seg litt bort fra snen n i helgen, s fylte jeg dagene med annet innhold for f noe annet tenke p.

    S her om lrdagen dro vi innover mot Oslo. Ute av huset var vi fr halv ti p formiddagen, og nordover forflyttet vi oss ute p motorveien. Vi hadde planer, mamma, pappa, lillesster og jeg. Neste stopp var nemlig IKEA, og gleden var stor nr vi kom frem. Det er jo s svrt, og ikke minst s mye se p. Det kriblet litt i kroppen for kanskje finne noe stort ta med seg hjem.

    I utgangspunktet var planen om se p sofaer. N er vi nemlig i gang med oppgradering i stuen, hvor sofaen som er arvet og nedslitt skal byttes ut. Og i den anledningen skulle vi se hva vi kunne tenke oss, prvesitte noen for finne ut av hva vi likte. Problemet var bare det at det var utrolig drlig utvalg av snne sofaer som vi var ute etter.

    Men selve kjringen inn til det store mbelsenteret var ikke bare for den grunnen, og i det hele tok vi det ogs som en tur. Vi hadde selvsagt litt andre ting p denne listen vr, og selvflgelig ble det med litt ekstra i de praktiske handlebagene med hjem. S dagen ble ikke bortkastet for si det snn.
     


     

    Men hva ble med hjem fra IKEA? Alle fikk vel et eller annet som de hadde lyst p. Turens hydepunkt var vel at jeg endelig fant det jeg hadde sett etter lenge. I flere mneder har jeg vrt p leit etter det perfekte. Noe som hadde passet inn hos meg. 

    Med rene s kan det hende at ting blir drligere, og mere lys p rommet mitt var et savn. Jeg savnet mere lys p de mrke kveldene. Ikke bare levende lys, men en lampe som ga s mye lys som jeg nsket. Jeg har sett flere steder uten hell, men da vi kom i lampeavdelingen p IKEA s var det noe som flashet mot meg.
     


     

    Du kan si at en slik lampe begynte bli litt vel kjedelig nr du har hatt den siden rommet mitt ble bygget sommeren 2005. Brukt den hver eneste dag, opptil flere timer. Og nr du har sett p den s mye som man har gjort i alle disse rene s syns jeg det var p tide med litt utskiftning.

    Det var som om lampen som hang oppe p veggen dro tak i meg. Jeg skte meg nesten direkte til den, og kunne derfor ikke la vre og g bort for utforske litt. Utseendemessig er den ikke s fancy. Den er ganske enkel, men fancy likevel. Og med flere funksjoner s kunne jeg ikke annet enn ta med meg denne fine taklampen hjem.



     

    S her er den, etter at den i kveld endelig ble satt opp. Over her er den avskrudd, men under kan du se hva den yter. Ut ifra hva lampen kan innstilles p, s kan jeg n vre i et rom med samme stemning som jeg er i. For lyset har nemlig tre ulike temperaturer. Og ikke nok med det - den kan ogs dimmes fra ganske mrkt til veldig lys med kun hjelp av en liten fjernkontroll. Er jeg fornyd? Ja, det er jeg virkelig.
     


     


     


     

    S her ser du temperaturene den gir. Stor og fin lampe, som gir mye mer lys enn det jeg hadde. Med spotter p en skinne som lyste kun i fire hjrner ut i rommet, s fylte det ikke like godt som det den nye lampen gjr. N blir lyset fordelt jevnlig utover hele rommet - ikke i bare en lystone, men tre. Farvel spotter, og velkommen lyspanel!

  • Publisert: 05.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • MED LABBENE I KRYSS

  • Publisert: 02.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Endelig kan jeg gi meg selv en liten pust i bakken. I hvert fall for en liten stund. Jeg fler jeg har tusen ting p listen min, og i helgen har jeg faktisk planer begge dagene. Kan jeg egentlig huske sist gang jeg hadde en helg som var fylt opp med minst n plan bde lrdag og sndag?

    Uansett. Jeg tenkte jeg skulle mimre litt tilbake i tid etter at noe tragisk som n har skjedd. I mange r - ja s mange som.. kan det ha blitt 11 r tro? I s fall har jeg vrt en kaninelsker veldig lenge, og p alle disse rene har jeg vrt s heldig ha eid fem kaniner. Frstemann som fikk flytte inn hos meg var Klara. Deretter kom Gullhr, etterfulgt av Simba. Og til slutt flyttet brdrene Pompel og Pilt til meg. Riktig nok ikke samtidig.

    Jeg husker veldig godt da brdrene kom inn i familien fire mneder gamle. De ble fdt i desember 2012, s de var ganske sm da de ankom mitt hjem etter at jeg hadde vrt og hentet dem i Horten i april 2013. To sm, men utrolig ste skapninger som bare var gull se p. 
     


     

    April 2013
     

    To brdre som var like, men likevel s utrolig forskjellige. Han mrke fikk navnet Pompel, men han hvite med de fantastiske bl yne ble hetende Pilt. Alts, det ble med andre ord Pompel og Pilt fordi det bde passet og klinget s bra til dem. De var ganske nre hverandre ogs, og noen ganger litt for nre. Men god som gull, det var dem.

    Et r ble han hvite utsatt for bli syk. Han ble da tatt ekstra godt vare p, og han bodde inne en stund, mens Pompel ble vrende i buret ute. De bodde ute hele ret, og hadde det egentlig ganske fint sammen. Ikke s lenge etterp ble Pilt frisk, hvor han plutselig en dag sto p alle fire igjen etter ha vrt helt slapp og liggende en god stund. Faktisk trodde jeg at han kom til gi slipp p livet, og ikke skulle klare seg.

    I noen mneder til holdt han ut fr han igjen ble rammet av et nytt dyrevirus. Denne gangen gjorde jeg alt jeg kunne, men livet sto ikke til redde, og han sovnet inn bare noen dager etter at han ble syk. Tapet til Pilt var ikke akkurat s lyst, og jeg husker trene nrmest sprutet ut snn som det hadde gjort med de andre kaninene mine.



     


     

    Men n tenkte jeg se tilbake p rene med denne karen her, Pompel. Dagen i gr ble ikke helt snn som jeg hadde sett for meg. Jeg hadde vrt p jobb og var ganske sliten da jeg avsluttet arbeidet og ruslet hjemover. Ned i hagen hadde jeg kommet, og jeg hadde veldig lyst til ta med meg Pompel inn en liten tur, akkurat snn som jeg hadde gjort i forrige uke.

    Da jeg nrmet meg buret hans var det ikke et smilende kaninfjes som mtte meg ved nettingen. Det var ingen som spratt ut for hilse p som han hadde alltid pleide gjre. Jeg tenkte derfor at han hadde lagt seg godt tilrette i det buret som var lukket, og tok derfor en titt for ta med meg han inn i varmen.

    Opp gr drene, og synet som mter meg var ikke spesielt naturlig. Helt innerst i kroken, nrmest veggen hvor han hadde forskt skaffe seg mer varme, der l han. Helt stille. Ikke en labb som rrte seg, og ikke en snute som gikk opp og ned. Han bare l der. Jeg skjnte med en gang hva som var skjedd.



     

    Siden jeg har hatt en del kaniner i mitt liv, s har det ha mtt p en sovende kanin ikke vrt like lett. Jeg har blitt utrolig lei meg. Trene har trillet, og jeg har rett og slett vrt knust. N er det to-tre r siden jeg felte srgelige kanintrer sist gang. Men denne gangen tok jeg det ganske fint. Det var p en mte helt naturlig at han n hadde endt sitt liv.

    1. mars var dagen jeg fant han sovende alt for godt, 5 r gammel. Jeg vet ikke hvorfor jeg tok dette s bra som jeg gjorde. Det er jo alltid trist miste noen som man er glad i. Spesielt de som str deg veldig nre. Ikke en eneste tre trillet nedover kinnet, men det var likevel trist at et liv gikk tapt.



     

    Jeg har n mange fine r se tilbake p. Mange fine stunder som minner. Og ikke minst har jeg en haug av bilder se p. Den siste gangen han fikk lpe fritt p rommet mitt s var det ikke akkurat s mye fart p han som da han var yngre og ganske liten. Jeg hadde ikke lagt merke til noen tegn for sykdom, selv om jeg vet at det er vanskelig kunne legge merke til dette hos kaniner. Men jeg tror likevel ikke at det var sykdom som skyldtes han tap.

    Siste gang han fikk smtrippe over soveromsgulvet mitt, men ogs ligge i sengen min hvor han la fra seg flere kuler med dritt, s hadde han det bra. Han har ftt oppleve et godt kaninliv, og det tenke p alt han har ftt og alt det jeg har gitt han, det gir meg p ingen mte drlig samvittighet. 

    Han ble bare 5 r gammel, men fikk fem gode og fantastiske r. I fjor p sensommeren var han s heldig f et helt nytt og strre bur, som pappa og jeg snekret sammen. Der koste han seg masse, og hadde stor plass til boltre seg p.
     


     


     


     

    Selv om et kaninliv n har gtt tapt, men hvor ogs det er trist, s har jeg ikke tid til sutre over det. Jeg orker ikke bruke energien min p det, og for meg flte det naturlig at det endte n. Han begynte bli gr i hrene, og man vet jo hva som er p vei til skje nr man fr snne tegn - man blir eldre.
     


     


     

    Av personligheten han hadde, og som skyldes av at han ble passet s godt p, s var han helt fantastisk. Jeg har bare gode ord si om han, men hadde ikke tenkt til ramse opp alt jeg sitter p. Ikke alle minner og fine hendelser er like godt bare buse ut med. For noen bilder m man kunne samle p i det lille hodet man har - hvor det er mer plass enn man skulle trodd.
     

    01.03.18 - Nr han sovnet stille inn med labbene i kryss ♥

  • Publisert: 02.03.2018, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer