Pernille

DANSER ETTER JEGEREN

  • Publisert: 24.04.2013, 16:05
  • Kategori: Tekster
  • Månen dukker fram igjen. Det er kveld, og jeg sitter foran fjernsynsapparatet og er ikke med i actionfilmen i det hele tatt. Jeg har alltid satt meg ned hver fredagskveld og fulgt med på Stormen. Men i kveld er jeg helt borte. En søt og uskyldig seterpike som har fanget oppmerksomheten til jegeren. Mange forskjellige tanker og drømmer har fløyet inn det ene øret, gjort seg noen tanker i mitt hode og videre sust av gårde ut gjennom det andre øret. 


    Skal jeg være helt konkret, oppdaget jeg denne gutten da vi startet i 9. klasse på ungdomsskolen. Han var en helt vanlig gutt, men samtidig var det et eller annet som var spesielt med han. Jeg klarte ikke helt å sette fingerspissen på det, men et eller annet var det i hvert fall. Jeg innser også at det er noe med meg. Jeg pleier ikke å være sånn. Det er som om jeg er i min helt egen verden, og klarer ikke å følge med på noe av det de sier i filmen. Med litt tanker frem og tilbake på denne gutten, tar jeg tilslutt med meg pleddet opp i andre etasje og finner senga. Tusler en liten tur inn på kjøkkenet, smører meg mat og tar tunge og sløve steg opp trappen med brødskiva i hånda.

    I det jeg er midt i trappen kommer jeg på at jeg må ut til sauene. Pleier alltid å avslutte dagen med et lite besøk hos dem, for det er jo ikke bare mennesker man er glad i. Da jeg var på vei ut kom det noe ovenfra og falt på min nese. Jeg kikket litt til siden, men så fort at det bare var hvite krystaller som falt ned rundt meg. Det var snø, og jeg kjente at jeg fikk frysninger opp over hele meg. Jeg skynder meg for å gjøre unna det jeg skal, for å komme meg fort til sengs.

    Da jeg var kommet inn, gjort kveldsstell og lagt meg under dynen, kommer disse tankene om den søte jegergutten frem igjen. Jeg må virkelig komme meg videre snart, kan jo ikke bli stående her jeg er nå, tenkte hun. Når jeg kommer på skolen må jeg virkelig ta meg en liten prat for å høre hvordan han ser på mine tanker. Han er så utrolig søt, og en av de kjekkeste i klassen. Og ikke nok med det, men han er jeger. Hvem skulle tro det? Han kler seg og er som en av de vanlige guttene.

    Neste morgen tar jeg meg en tur til sauene for å slippe de fri på beitet. Jeg hadde nesten glemt det, men så kommer tankene om jegergutten tilbake igjen. Det er virkelig følelser til stede, og nå gleder jeg meg til helgen er over sånn at jeg kan fortelle han hva jeg føler.
    De gikk også på søndagsskole sammen, og det var her jeg hadde planer om å fortelle han det. Først måtte de bare ha noen timer med teori, før det var en hel time med fri. Jeg satt og så på han hele tiden, men hadde noen små blikk på læreren for å vise at jeg fulgte med.

    Fra 12.00 - 13.00 hadde jeg endelig mulighet til å fortelle han om mine følelser. Han hadde gått litt før meg, og jeg så ikke hvor han gikk. Til slutt fant jeg han på et hjørne av huset. Jeg ser at det kommer røyk fra han, og når jeg er på nært hold med han ser jeg en røykstump hengende i munnen. "Det er kaldt", sier jeg. Han tar av seg den pene kåpen han har på seg og legger den over skuldrene mine. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle starte en samtale med han. Jeg kikket opp på han. Øynene var blå. Så spurte jeg om jeg kunne sette meg ned. Han tok et drag av røyken, svelget det farlige stoffet, hostet litt og svarte pent "så klart!". Hjertet mitt banket fortere. Et steg lenger frem på kjærlighetsstien, tenkte jeg.


    Mens vi satt der, ganske så stille og rolige, hoppet jeg bare i det. "Du er ganske søt", sa jeg fort. Jeg var litt redd for at han ikke syns jeg var pen nok. Han så på meg og trakk på smilebåndet. Stumpet røyken sin og la en hånd på min skulder. Han så meg dypt inn i øynene og sa, "du er den peneste jenta". Jeg vet ikke om jeg skulle rødme av flauser eller klemme han. Det endte med det sistnevnte. Klemmen var ikke kort, og vi hang rundt halsen på hverandre. Hele kroppen varmet av trygghet og forelskelse. "Vil du bli min?" hvisket han meg i øret, og avsluttet med et lite kyss på kinnet. Det hele startet med at jeg tenkte masse på den søte, pene og kjekke jegeren, og nå sitter vi her! Jeg var ikke i noe som helst tvil. Jeg svarte med å kysse han.


    Vi gikk hånd i hånd inn til neste teoritime. På vei inn spurte han meg om jeg likte og danse. Jeg var ikke direkte flink, men jeg likte å svinge meg litt på gulvet. "Det er et danseband her i bygda i kveld. Har du lyst til å bli med?" spurte han meg. Hva skulle jeg si? Svarte jeg nei ville han kanskje bli skuffet. Jeg slo til og sa at jeg ble med.

     

    Når søndagsskolen var ferdig gikk jeg rett hjem. Tenk at jeg hadde klart å komme så nærme en kjekk jegergutt på så kort tid. Den søteste gutten i klassen, og han ble min. I kveld skulle jeg verken se actionfilm eller andre slags serier på fjernsynet. Jeg skulle ut å riste meg. Jeg dro frem alle de pene kjolene som hang i skapet, og sorterte etter farge. "Hvilken kjole liker han best?" tenkte jeg. Endte opp med den kjærlighetsrøde kjolen, med paljetter på sømmene. Og selvfølgelig en liten hvit sløyfe på brystet.


    Så var kvelden her. En kompis av han kjørte oss ut til sjøsiden hvor dansebandet skulle opptre og ha konsert. Jeg kjente at det kilte i magen og prikket i fingrene. Da vi kom dit var det fakler på utsiden, og innenfor kunne vi allerede høre at de var i gang. Jeg ble klam i hendene og litt tørr i munnen. I salen var det kommet mange allerede. Han tok tak i hånden min, dro meg inn i flokken og fant en plass til oss. Hvordan skulle dette egentlig gå, jeg kunne jo egentlig ikke danse. Jegergutten tok tak rundt meg og førte an. Her var det bare å følge etter, og dansen gikk som en vals på roser. De begynte og småtulle. Lagde litt rare grimaser og fikk humøret ordentlig på topp. Til slutt gikk alt på sine skinner, og det var bare å gli igjennom dansebevegelsene å ha det skikkelig gøy!


    Klokken var blitt mye, og det var på tide og komme seg hjem. Både seterpiken og jegergutten var enig om at dette hadde vært en fantastisk kveld, og det kom bare mer og mer følelser som ble vekslet med hverandre og de var i lykkerus. Han fulgte meg hjem helt inn til døren. Det første jeg gjorde da jeg kom inn døren var å se meg i speilet, beundre synet han fikk av meg og avslutte med å slenge meg i senga og få en god natt søvn.
    Jeg har funnet kjærligheten - en seterpike og jegergutt!

  • Publisert: 24.04.2013, 16:05
  • Kategori: Tekster
  • 1 kommentarer
  • DU VET AT DU SNART ER FERDIG NÅR...

  • Publisert: 23.04.2013, 16:19
  • Kategori: Hverdag
  • ... tentamener har startet. Første tentamene for andre termin skulle vært nåkommende torsdag. Men av noen feilmeldinger i tauet har vi den første tentamenen allerede i morgen. Syns den egentlig kunne vært på torsdag, men sånn er nå det. Får sette meg ned å se igjennom noen kapitler i Signatur studieboka. Veldig greit at man kan ha med seg lærebøkene, men så er det jo veldig kjekt å gå igjennom stoffet for å friske litt opp sånn rett før. Norsktentamen, bokmål, starter 08:15 og varer helt til 13:15. Så er det slik at vi har langdag og er ikke ferdig før 15:00. Og så har skolen bestemt at vi må være ut dagen for å ha MK timer når tentamen er ferdig. Jeg skjønner forsovet det, siden MK timene mister en del dager nå som vi nærmer oss Mai. Og neste fredag har jeg og noen få andre i klassen fri pga avspassering. Og da mister vi også en hel dag med MK. Egentlig er det greit, for MK er ikke mitt mest likte fag. I år er det faktisk norsk, som vi har hele ti timer i uka. Noen ganger kan det bli litt mye, men innerst inne vet jeg at jeg liker det faget godt. Kanskje ikke så rart når vi har verdens beste lærerinne i faget ♥





    Nå som tentamener starter, er det heller ikke så lenge til eksamener. 15. Mai er det ut på trappen utenfor skolens resepsjonen og få vite hva vi kommer opp i. Heldigvis er det skriftlig først, og er det noe jeg krysser fingrene for å ikke komme opp i, er det naturfag, historie og matte. Og siden vi er inne om tentamener og eksamener innser jeg fortsatt at det bare blir mindre og mindre dager til skoleåret er over. I dag er det under 60 dager igjen, og innimellom der er det en masse dager med fri også!!! Jeg syns det er helt utrolig hva jeg egentlig har klart på dette året, hvor vi i starten av 3. klasse ble proppet full av hvor mye det var å gjøre, masse teori og lite praksis, du må virkelig ha ståpåvilje, det er lett å stryke i fag og masse, masse mer. Til første termin var jeg faktisk veldig fornøyd med karakterene jeg fikk. Jeg liker meg veldig godt på skolen, men så gleder jeg meg masse til å bli ferdig! Har ikke noen planer om å gå mer skole etter sommeren. Så vi får se hva som skjer. 

    Første tentamenen er som sagt i morgen allerede - norsk bokmål. Til mandag er det nynorsk og 6. Mai er det matte. På ungdomsskolen likte jeg veldig godt de skriveoppgavene som ble gitt på tentamene. Men på videregående syns jeg oppgavne bare har blitt teitere og teitere. Er vel fordi at vi blir eldre og nærmer oss et steg nærmere voksenlivet. Men hallo!! Jeg er fortsatt barn innvendig! Liker ikke de tyngre kravene vi får. Jeg vil være barn så lenge jeg kan, å skrive ned alle mine flyvende tanker som ramler ned i "pennen". Mens i dag får man mye mer konkrete (og vanskeligere) oppgaver som skal pirke en stor del på hvordan resultatet skal/ønsker å bli. Så, når alle tentamener er unnagjort, åpnes det en ny port til eksamener! Åååå, som jeg gleder meg til å bli ferdig med alt dette skolen skal plage oss med. Tenk og kunne ha skoledager hvor vi var sosiale hele dagen, og kunne gjøre akkurat det vi ville. Vi hadde helt sikkert lært mye av det også - om andre temaer kanskje, hihihi...

     



    Helt greit vær i dag, og tok frem vårklærne (ikke noe russebukse på meg)

     

    Q; Dere som forstatt er elever, har dere startet med tentamener?

  • Publisert: 23.04.2013, 16:19
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • SÅNN GIKK DET

  • Publisert: 21.04.2013, 21:23
  • Kategori: Hverdag
  • Jaja, så var denne helgen over også. Kan trøste meg med at det er rundt 9 uker igjen av skoleåret (2 måneder), og nå som vi kommer til Mai er det spesielt mange fridager som dukker opp. Så da er det ikke fullt så mange skoledager igjen. I helgen har vi hatt en opprydning både ute og inne. På fredagen fikk vi en stor container, og den ble fylt opp ganske fort, og enda er det litt plass igjen. Har fått kastet alt skrotet vi hadde lagt både bak og siden av garasjen + at vi har fått hivet litt som vi fant inne. Både i går og i dag har vi fått vært mye ute. Være har vært helt fantastisk - hvis vi ser bort ifra den sure vinden som har vært her. 
    I 14-tiden fikk vi et lite besøk fra naboen. Mamma hadde laget vaffler, og de fikk lov å komme for å hjelpe oss med og spise det opp. Koste oss masse, og naboguttene og jeg tok oss en liten tur i barnehagen ved siden av her også. Koste oss masse ved huskestativet og i sandkassen. Fant frem bøtter og spader og bygget en liten rekke med tårn. Var som å komme tilbake i barnehagealder der vi satt. Ellers, har det ikke skjedd stort mer. Vært en fin vårdag, og nå håper jeg det kan bli litt varmere utover + at de siste ukene av skoleåret kan gå så fort som lynet. Tenk, snart 13 års skolegang er snart over - skummelt å tenke på :o)

     



  • Publisert: 21.04.2013, 21:23
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • KLAR, FERDIG, HELG

  • Publisert: 19.04.2013, 23:16
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig, nå er det helg igjen. Ukene flyr avgårde, men når jeg er på skolen går tiden fryktelig sakte. Spesielt når vi har fag som er kjedelig. Har egentlig ikke så mye å dele med dere nå. Jo, angående den lille hemmeligheten som jeg ikke har delt her. På tirsdagskvelden dro jeg til Horten en liten tur. For 2 måneder siden gikk Simba, min kanin, bort dagen jeg kom hjem fra sykehuset etter operasjonen. Siden etter det har jeg holdt meg opdatert meg på nett ved å leite etter den yngste og beste kaninen. Og endelig så fant jeg det. Var to brødre på 5 måneder, og supersøte er de også. Nå gleder jeg meg bare til de flytter ut, og får litt større plass og være på. Ønsker dere en kjempefin helg, så må dere kose dere masse!

     




    ♥♥♥♥♥

  • Publisert: 19.04.2013, 23:16
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • IKKE LETT Å SE INNSIDEN

  • Publisert: 15.04.2013, 14:03
  • Kategori: Tekster
  • Den store dagen var kommet. Vi nærmet oss slutten av tiende klasse, og vi skulle snart ta ferie og avslutte et ti års langt opplegg med grunnskolearbeid som omgikk oss stort sett hver dag med en stor fest. Vi var relativt mange elever i klassen. Høye, lave. Brede og smale. Genier, og de som ikke var fullt så smarte. En stor og fin klasse som jeg var superfornøyd med å kunne dele mange fine år med. Hvorfor skulle det plutselig ta slutt? Videre skulle vi gå hver våre veier, og studere videre i livet som tilslutt skulle ende opp med noe en skulle jobbe ?fast? med videre i livet. Tenke og kunne være barnslig, i hvert fall litt, hele tiden!

    Store planlegginger ble det for elevene som lærerne synes hadde blitt store alt for fort. Nå var de kommet til verdens ende hvor de snart skulle ta farvel og takke for et fint samarbeid. Både jentene og guttene visste hvordan de skulle jobbe sammen, for det var noe de hadde lært gjennom skoleårene. Men det var spesielt en jente som holdt seg litt i bakgrunnen. Hun var ikke den som var populær, men heller ikke den som ble mislikt heller. Alle sto på. Jenta som skrev penest i klassen fikk i oppgave å skrive bordkort som skulle dekorere bordene. Dekorasjon til bordpynt ble klassen enig i at de skulle ha et tema. De var en ganske vill klasse i seg selv, og mange var enig i at små apefigurer skulle ligge strødd utover bordet, og apekatter av tøystykket skulle henge i taket.

    En av elevene syns det var noe som var litt rart med henne ene jenta. Hun holdt seg litt i bakgrunnen, og de fikk en tanke som virket litt skurrete. Men de kunne ikke helt si hva det var. Dem forsettet videre med forberedelsene til den store kvelden, og tenkte ikke så mye over det. Jeg følte meg ganske annerledes, og det som var lett for meg å se på meg selv, var visst ikke like lett for andre å se. Jeg kunne legge merke til at jeg selv var litt i bakgrunn, og at de andre var opptatt med noe helt annet. De andre var så opptatt med sitt, at de ikke la merke til at det for eksempel kunne vært noe helt grusomt med meg. Jeg er ikke så flink til å vise følelse som så mange kan se. Det har vel kommet med årene. ?Så lenge jeg har det bra, har de andre rundt meg det også bra?, tenker vel de fleste som er rundt meg.
    Tenk om en kunne se på innsiden av alle sammen. Da hadde jeg visst hvordan de andre var mot meg ? og alle andre for den saks skyld. Følte meg litt usynlig en gang i blant, opptil flere ganger. Har jeg angst for å ta kontakt med de andre? Overser de meg? Eller er det de andre som virkelig ikke ser at jeg sitter her alene?

    Utover kvelden så noen av jentene i klassen at jeg var litt ensom. De satt selv litt alene i en krok, en liten jentegjeng.  De gikk bort til henne for å snakke, og de slengte hun ut på dansegulvet når musikken ble slått på. Alle ble festløver! Alle de andre hadde det veldig bra denne kvelden, og en tanke som gikk gjennom jentene og alle de andre var ?så lenge jeg har det bra, har alle de andre det bra!?.  Det viste seg at dette ikke er sant, i hvert fall ikke alle anledninger.  Er du usikker på hvordan personen, eller din venn føler seg ? spør. Vis at du bryr deg!

  • Publisert: 15.04.2013, 14:03
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • STILLE TIL TIDER

  • Publisert: 13.04.2013, 16:32
  • Kategori: Hverdag
  • Har ikke så mye å dele for tiden, men etterhvert har jeg litt å fortelle til dere. Nå kan dere glede dere til uken fremover! 
    På torsdag hadde jeg en kveld i Slagenhallen. Denne gangen var det ikke trening, men var heller publikum og så jentenes siste seriekamp. Vi spilte mot Gjerpen 3, og vi satt store forventninger for at vi skulle slå dette laget. Taktikken ble lagt, og til pause tror jeg vi lå under med tre mål. Jentene var superflinke til å kjempe mot det siste målet, og vi vant kampen til slutt. Var veldig nervepinene, hvor de lå gjevnt mot slutten. Men så flinke jenter jeg har vant vi kampen 20-19, og vi ble superglad!!! Nå er det ikke flere kamper igjen, og ny sesong starter ikke før 1. Mai.

    I går håpet jeg på at dagen skulle gå utrolig fort, noe den langt ifra gjorde. Vi hadde kjedelig mktimer hele dagen, hvor vi hadde journalistikk og presseetikk. Vi har hatt to uker med det, og neste uke starter vi med infokampanje som vi skal ha i hele fire uker... Får trøste meg med at det bare er åtte uker igjen av skoleåret, og imellom der er det også en del fridager. Uff, dette året har gått utrolig fort syns jeg, hele videregående har sust avgårde! Vi fikk også besøk av snøen i går. Snø i April, hva er det for noe? Nå håper jeg virkelig at våren kommer, og at vi kommer nærmere sommeren. Håper på en varm sommerferie i år, siden det har vært så kaldt i vinter.

    Vi er kommet godt i gang med lørdagen. Det har vært en rolig dag, og jeg har fått gjort masse. Har  vasket både kjøkken, stue og rommet mitt. Så nå kan resten av dagen nytes med det jeg måtte ønske. Nå vil jeg bare at de siste tre dagene skal gå fort, og at det skal bli tirsdagskvelden. Etter den tid så skal dere få et innlegg med denne overraskelse, og jeg gleder meg veldig! Håper dere har hatt en fin lørdag, så må dere kose dere videre resten av kvelden ♥

     



    Det er så deilig å være i aktivitet igjen, selv om jeg ikke kan være med på absolutt alt enda.
    I dag er det bare én måned igjen til jeg kan belaste armen min som normalt igjen! 

  • Publisert: 13.04.2013, 16:32
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • MORDET PÅ FAMILIEHUSET

  • Publisert: 03.04.2013, 16:33
  • Kategori: Tekster
  • Det er sensommer og tidlig høst. Familien min eier et stort hus på landet, og vi ligger inntil en mørk og trist skog som alltid er grå. Jeg har aldri likt dette stedet. I år har vi valgt å reise opp litt senere, og huset står nesten tomt. Oldefaren i familien blir nemlig 94 år, og siden han er såpass så gammel lager vi en stor fest for han. Vi vet at det ikke er lenge igjen av livet hans, så vi setter pris på hver dag han er tilstede. Oldeforeldrene har bedt oss opp til hyttehuset om en uke, og jeg og alle de andre gleder oss masse. Vi setter så stor pris på familiesamværet, og koser oss ekstra mye de gangene vi er samlet.

    Nå er det ikke lenge til vi reiser til ferieparadiset. Bilturen tar noen få, men lange timer, og vi reiser tidlig om morgen. Like før fuglene rekker og sette seg på taket for å synge, da har vi allerede kjørt avgårde i vår superskinnende bil, Mazda 5.

    Vi har kjørt et godt stykke nå, og i det vi nærmer oss kan vi høre ulende sirener og se blinkende blålys mellom trærne. Hele hurven blir litt redd. Tenk om det har skjedd noe i huset vårt. Nei, det kan ikke være det. De kjører litt nærmere, men lenger kommer de ikke. Blikkene flimrer til siden og treffer huset. Familiestedet er omringet av store gule sykebiler og politi med blålys. Til og med helikopteret har tatt sin landing ved skogsområdet.

    To damer i uniform kommer småtrippende mot oss. Vi står der med gapende nebb og våte, blanke øyer. Dagen var planlagt å dra opp til oldeforeldrene til barna for og feire ?gubben?, og gi han den beste presangen.
    ?Øyevitner kom passerende her i dag tidlig og hørte skjærende hyl fra huset. Litt senere ble to maskerte menn i svarte frakker og hodeplagg oppdaget løpende inn i skogen? sier spesialetterforskerne. Familien blir bedt om å holde avstand til etterforskingen er blitt gransket.

    De andre sto med tårer i øynene og vassent blikk. Alle var helt borte og oppgitt over det som hadde skjedd. Hvorfor skulle dette skje i dag? Og hvorfor akkurat oss? Hadde vi dratt opp hit dagen før hadde dette aldri skjedd med oldefar. Han var også enke, og var her helt alene og hadde ikke noe som kunne passe på seg der og da. Ingen andre var tilstede og kunne hjelpe han.
    Huset var så perfekt for oss. Det var plass til alle, og vi er en ganske så stor gjeng på over tjue personer ? og flere er på vei. Nå som dette hadde skjedd med mannen, så vi et annet syn på vår nydelige perle. Bygningen så trist og gromsete ut. Den brune malingen på de gamle plankene var skallet av. Det ble faktisk bygget på 1800 tallet, nærmere bestemt 1817. Ja, det var nok i den tid det ble bygget, og nå er vi 2023. Hvis jeg ikke tar helt feil, er familiehuset over 200 år gammelt. Store hakk kunne vi også se i treverket. Dette ble det etterforsket på, og det er helt tydelig at det har blitt brukt et redskap med skarpe kanter. Øks er jo en ting, men vi vet ikke helt hva det kan være enda.

    Barna var jo også med på det som skulle bli oldefars feiring. Flere av dem felte noen tårer. Blanke øyner og store dammer samlet seg i øyeposen før de trillet nedover kinne en etter en som klinkekuler. De bestemte seg for at dette ble for tøft for dem alle, hvert fall for de minste. Derfor ble de tatt med litt lenge unna stedet.

    Det ble langt ifra den perfekte feiringen som var planlagt for familiens store konge. Alle så opp til han, og var det noe du lurte på visste han alt. Han var det store hjerte i familien, og ga masse ros. Lenge kunne han leite for å finne ord som kunne brukes til å gi ris. Men han fortalte oss en gang, det var faktisk ikke så lenge siden, at han syns det var fryktelig vanskelig å si noe slemt til oss. ?Dere er den fantastiske gjengen, og alle har sine personligheter til å gjøre meg glad og lykkelig hver eneste dag!? hadde han sagt til dem noen uker tidligere.
    Hvorfor! Hvorfor! Hvorfor skulle dette skje denne mannen? Nå som vi har opplevd dette, vet vi at vi aldri kan være helt trygge. Ute i den store verden finnes det så mange koselig mennesker, men du klarer aldri å se på innsiden og finne ut identiteten deres. Man skal alltid være forsiktig, uansett hva. En dag kan dette faktisk skje deg, og aller best er det å holde seg unna de grottemiljøene som har slike uhyrer rundt seg.

  • Publisert: 03.04.2013, 16:33
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • hits