Pernille

SKAMMEN HAR TATT MEG

  • Publisert: 30.04.2016, 15:40
  • Kategori: Hverdag
  • Det var en ganske rolig kveld i går. Ingen planer, og tok tiden som den kom. Faktisk ble det litt kjedelig ettersom timene gikk, så jeg begynte å forberede meg litt. Snart starter jo jobbingen til eksamen for fullt, men jeg tok et lite tak i går for å se om jeg kunne plukke opp noen tips. Litt notering fikk jeg ned, og så tok jeg med meg twinsa for å hente broderen.

    Regnet pisket bokstavelig talt mot rutene på kveldsturen i går. I et slikt vær er det godt å holde seg under tak, og regnet har ikke gitt seg enda. Da jeg våknet i dag tidlig hørte jeg fortsatt regnet sildre utenfor. Hva slags vår er egentlig dette? Det grønne har vist seg, men været er ikke akkurat å skryte av nå. Dystert og trist blir man av regn også. 

    Men tilbake til overskriften. I det sist har jeg fått med meg at det er et program som er litt i lyset om dagen. Serien "Skam" fikk jeg først med meg i går. Og jammen har ikke "skammen" tatt meg! Det er jo så utrolig spennende å følge med. Jeg følger ikke med på så mange serier egentlig. Men denne med alle jentene og guttene, hvor noen har litt god kjemi med hverandre, litt småkrangling og sånne ting.. Veldig interessant å se på. Vil ikke røpe for mye, og det er verdt å ta seg en titt for å finne ut. Jeg skal i hvert fall følge med på den videre. 








     

    Q; Følger du med på Skam?

  • Publisert: 30.04.2016, 15:40
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG ER PÅ HJEMMEBANE

  • Publisert: 29.04.2016, 16:50
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Plutselig var fredagen her da jeg våknet til morgen i dag. Fredag? Alt nå? Hvor blir det av dagene? De flyr jo så fort unna at jeg nesten ikke rekker å tenke hvordan jeg skal planlegge hva som skal skje. Hendelser og situasjoner dukker plutselig bare opp på veien, og så må man handle ut i fra der og da. Og nå er helgen her igjen!

    Fredager er kjent for å tilbringes på skolen. Og igjen var det ingen unntak å slippe unna. Skulle gjerne tatt igjen litt søvn og andre ting, men det finnes akkurat litt for få timer i døgnet til å kunne gjøre det. Skolen måtte jeg på, for om ikke så lenge starter eksamenstiden for fullt. Til nå har jeg jobbet med tverrfaglig eksamensoppgaver om både ungdom og SFO. 

    Jeg skulle gjerne ønske at dette var over, men jeg må nok igjennom en oppgave til og et par eksamener, pluss litt mer praksis før jeg kan kalle meg en barne- og ungdomsarbeider. Jeg er veldig glad for at det har gått så fort, men samtidig litt skummelt å tenke på. Det eneste som er litt skummelt som står igjen, er selve eksamen. Den skriftlige har jeg rodd meg litt i land på. Men den muntlige varianten må jeg prøve og dempe nervene litt på.

    Med Lasse i rullestol-oppgaven levert, kan jeg nå fokusere på det jeg virkelig kan. Jeg er på hjemmebane! Den siste oppgaven som er levert ut nå er om barnehage. Må si jeg føler meg mye tryggere på å løse slike oppgaver. Skrive oppgaver på noe jeg kan litt ekstra om. Men det er alltid et lite problem...

    Det er ikke store problemet, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er et problem i det hele tatt. Å skrive oppgaver kan være litt plundrete noen ganger, spesielt i starten. Å skrive om det samme temaet enten i en skoleoppgave eller en egen tekst (som ikke er skoleoppgave), er to helt vidt forskjellige ting i min verden. Veldig rart det der syns jeg.

    Men siden jeg først er på hjemmebanen kan jeg nå bruke mine praksishistorier og kunnskaper i oppgaven. Og hva er vel ikke bedre enn det? Nå blir det bare å lete frem de riktige ordene sånn at teksten blir bra nok til en god karakter. For blir den det, kan jeg krysse alt jeg kan i håp om at jeg får en slik oppgave om barnehage på eksamen, og denne oppgaven kan bli dratt inn. Det hadde vært helt perfekt!

  • Publisert: 29.04.2016, 16:50
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • PLUTSELIG FALT JEG OM

  • Publisert: 28.04.2016, 19:10
  • Kategori: Hverdag
  • I min hverdag starter dagene tidlig. Kroppen er oppe og hopper hver eneste morgen mellom seks og halv sju, og jeg er alltid klar. Stort sett i hvert fall. Jeg liker å sove, men kommer meg alltid opp når jeg må. Der har det aldri vært noe problem. Men må det være sånn hele tiden?
     


     

    Når klokken ringte til morgen i dag hadde jeg ikke særlig lyst til å stå opp. Hvorfor måtte jeg opp nå? Og måtte jeg dra på jobb? Selv for meg kan også jeg ha sånne dager hvor jeg bare har lyst til å ligge og dra meg utover formiddagen. Sløve og ikke gjøre noe som helst nytte av meg. Men i en hverdag med jobb og studie så nytter ikke det.

    Igjen har det vært en fin dag på jobb, hvis vi ser bort i fra noen regnskurer. Er kanskje ikke alle som liker det våte, men akkurat i dag var det deilig å kunne ta bilen til jobb. Dette er noe jeg vanligvis ikke gjør, det å kjøre til jobb. Jeg trives best med å spasere og titte på verden rundt meg når jeg skal på arbeid. Men da jeg skulle dra var det veldig deilig å slippe og ta på seg fullt regnutstyr. 

    På slutten av dagen ble det en del tegning. Jeg rotet meg inn i "faresonen" for å tegne en hund - sånn som jeg kan. Først var det ett barn som ville ha, og dette barnet fikk en. Og så kom det en til, og dermed ga jeg bort den også. Og ikke nok med det. Plutselig sto det en liten saueflokk rund som også ville ha en søt liten hun. Og så var det gjort. Gjengen fikk hver sin hund som de kunne fargelegge. Men da alle hadde fått, da hadde jeg fått min tegnedose for dagen.
    Alt i alt en fin dag!

    I ettermiddag etter at jeg kom hjem fra jobb var det å få i seg litt mat. Man blir visst sulten av mye aktivitet med barn rundt seg. Bortsett fra at det noen ganger kan bli litt mye, koser jeg meg virkelig i både deres og mitt selskap sammen. Og etter at en maskin med skittentøy ble satt på, var kroppen så sliten og hodet full av stemmer at plutselig falt jeg om.
     



  • Publisert: 28.04.2016, 19:10
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • DET NYE ROMMET

  • Publisert: 27.04.2016, 17:50
  • Kategori: Bilder
  • Nå kan jeg endelig dele noen bilder med dere av prosjektet jeg har hatt i helgen. Jeg må si jeg er superfornøyd! Morsomt har det vært å male når man har sett så stor forskjell. Å gå fra en litt lysdus limegrønnfarge på veggene til en slags lys sandbeigefarge er stor. Når veggene fikk en helt annen farge gikk det enda mer inn på meg hvor lei jeg egentlig var den grønne fargen.

    Å male alt på en dag er jeg glad for at jeg klarte. Hadde nok ikke orket mange dager med maling, selv om jeg syns det er litt gøy også. Men grunnen til at jeg stakk innom for å dele noen ord med dere, var fordi jeg ville vise dere bilder. Bilder av det samme gamle rommet mitt, men som har blitt helt nytt med en annen farge. Føler på en måte at det ble mye mer ro med fargen som har kommet opp - som heter utmark. Alt er kommet på plass igjen. Det eneste som mangler er noen deksler til brytere.

     

























  • Publisert: 27.04.2016, 17:50
  • Kategori: Bilder
  • 18 kommentarer
  • LASSE ER SATT I FANGENSKAP

  • Publisert: 26.04.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • I flere uker har jeg holdt på med å krangle. Vært frem og tilbake mellom oss. Tenkt mange tanker om muligheter som kan være best for deg, men ikke klart å få det ut. Og ikke minst å være best for både meg og oss sammen. Fra starten av var jeg litt skeptisk. Hvordan skulle jeg klare å bli kjent med deg og den handicapen du har?

    Etter hvert fikk jeg lest meg frem, og jeg lærte å kjenne deg. Hvilke behov du hadde. Og hvordan du likte å ha det. Selv så jeg på rullestolbrukere, som du er, at dere trengte hjelp til det meste. Men med tiden som jeg fikk jobbe med deg fant jeg ut at det ikke alltid handlet om å rekke ut en hånd til alt. Jeg snakker selvfølgelig om Lasse som skulle starte i 1. klasse. Han var lam i beina og brukte rullestol som hjelpemiddel.
     



    Hele startprosessen for denne oppgaven gikk stort sett i masse notering og idémyldring.
     

    Men nå er den tverrfaglig oppgaven 6-12 år endelig levert. Lasse er satt i fangenskap hos oversjefen. Så nå er det opp til læreren å gi meg et resultat på hvordan jeg har klart å gjennomføre en slik situasjon i livet. Satte mine siste ord på denne oppbyggende teksten som har fått sin form gjennom flere uker. Og jeg skal si det var deilig å få levert den avgårde.
     




    Veldig deilig er det å ha den ute av verden. Vet ikke helt hvordan det går videre med resultatet. Men jeg har i hvert fall gjort mitt beste denne gangen også, og mer kan jeg ikke få gjort. Nå som jeg ikke lenger trenger å skrive noe mer om Lasse, er det likevel mye å ta tak i. På vg1 var jeg så "smart" å ta et valg. Vi fikk noen alternativer hvor vi kunne skrive og lage en aktivitetplan om hvilken aldersgruppe vi ville. 

    Av erfaring kan jeg en del om barnehagearenaen. Tenk så lett jeg kunne komme igjennom med alt det som jeg har fått gratis i praksis. Men jeg lot meg ikke ta den sjansen av å komme så lett unna. Jeg tok noen steg lenger opp i alderdommen. Eller skal vi kalle det elefantskritt..? I så fall er jeg i full gang med å skrive en oppgave om de eldre på et eldresenter. 

    Så langt har jeg klart å holde tunga rett i munn når jeg skriver om de unge gamle. Og for å være ærlig så vet jeg ikke helt hvordan denne oppgaven går heller. Opp i hodet mitt har det vært mer tanker om at eksamen nærmer seg - selv om det bare er én måned og noen dager igjen til den store skriftlige prøver, og et par uker etter så er det enda mer eksamen. Godt fornøyd er jeg med å ha den tverrfaglig oppgaven ute av verden nå. Men så vet jeg at det er en ny og siste oppgave som venter på meg...

  • Publisert: 26.04.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • SKULLE VÆRE FLINK JENTE

  • Publisert: 25.04.2016, 19:35
  • Kategori: Hverdag
  • Plutselig så var kvelden her. Planene mine gikk ikke helt som de skulle. Jeg har en innlevering som venter på meg, og i kveld skulle jeg gjøre denne oppgaven ferdig. Det var i hvert fall sånn det så ut opp i hodet mitt. I dag skulle jeg virkelig være flink jente. Rett hjem fra jobb for å få i meg litt mat, før jeg skulle ta frem oppgaven for å skrive.
     



    Tre tjukke bøker... Skal jeg orke å bla de opp?

     

    Men det var det bare å glemme. Jeg tok frem både oppgaven og bøkene, for å prøve og lese litt. Bøkene ble bare liggende, og jeg lå der og bare så på dem. Hvor var egentlig motivasjonen denne kvelden for å jobbe? I mitt hodet sto det helt andre ting. Å sette seg ned for å skrive og bruke noen ekstra knapper med energi til studiet var ikke det jeg ville nå.
     


     

    Jeg strakte en hånd ut. Gjorde et forsøk for å komme i gang. Fant frem noen tilfeldige sider som jeg kanskje kunne lese litt på. "Hva leken betyr for læring og utvikling" sto det på en overskrift. Barn er jo opptatt av lek, og lek skjer store deler i løpet av dagen deres. Og gjennom lek lærer barn veldig mye. Vi har jo typer som rollelek, fysisklek, konstruksjonslek og sanglek. 
     


     

    Men det tok ikke lange tiden før jeg la bort både bøkene og oppgaven. Akkurat nå klarer jeg ikke å tenke på det oppgaven handler om. Inne i mitt hode befinner det seg mange lyder som har blitt stappet inn i løpet av dagen. Jeg kan fortsatt høre alle de barna som sier og roper "Pernille" for å søke kontakt og hjelp. Nei, jeg tror nok jeg må prøve og være flink jente etter skolen i morgen, siden dagen er litt kortere og jeg har mer med tid på ettermiddagen. Jeg gjorde i hvert fall et forsøk. Ønsker dere en fin kveld videre!

  • Publisert: 25.04.2016, 19:35
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • SNØEN DALER NED. SNØ?

  • Publisert: 25.04.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Så var vi her igjen da. Helgen er nå forbi og en ny uke står for tur. Da klokken slo sine pling om at det var på tide å stå opp, ville kroppen og hodet noe helt annet. Var det mandag allerede? Hvor ble egentlig denne helgen av? Hoppet vi over to dager og gikk rett på jobb igjen uten fri? Eller var det bare det at helgen fløy fra oss?

    Det må nok ha vært det sistnevnte. Syns jeg sier det hver ukestart, samt at jeg hører det fra alle som er rundt meg. Men så skal det jo sies at det går fort til helgen igjen da... Etter klokkeslagene og jeg hadde dratt den tunge kroppen ut av sengen, tok jeg meg en tur til vinduet. Dette er rutiner hver morgen for å sjekke hvordan været er ute. Men hva er det jeg ser?

    Klokken var så vidt bikket halv sju tidlig om morgningen. Sola var ikke særlig til å se, men plutselig kunne jeg se noe uskarpt der ute. Jeg måtte se både to, tre og fire ganger. Var det virkelig det jeg så? Først begynte jeg å tro at det var småregn som falt ned fra himmelen. Men nei, det er var nok ikke det. Hadde et håp om at det var penger som dalte ned, men det kan man vel bare tro, for det kommer aldri til å skje.

    Snøen daler ned. Snø?? Virkelig? Vi er i slutten av april og mai står snart for tur. Hva var dette for noe tull? Heldigvis kom det bare noen fnugg, og liggende ble det heller ikke. Litt kaldt i lufta har det vært, og skulle tro det var starten på høsten. Vi får vel være så heldig i år også å få oss litt sommer med både sol og varme. Kom et skikkelig "snøorkan" tidlige på ettermiddagen i dag også. Det var både moro for noen barn - og ikke minst meg. Ble litt action i hverdagen. Men den snøen får nok holde seg unna frem til desember.
     



    Fant dette i arkivet. Lille Gullhår for mange år siden, ute og leker i snøen. Kan det har vært i 2007/2008, tro?

  • Publisert: 25.04.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • PÅ VEI TIL NYTT YRKE?

  • Publisert: 23.04.2016, 22:15
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor skal jeg egentlig starte? Det hele startet med at jeg plutselig våknet rett før åtte. Åtte? Og på en lørdag hvor jeg har fri. Jeg hadde lagt planer for denne dagen i går, og skulle startet på maleprosjektet mitt. Kanskje det var dette jeg gledet meg til. Jeg var klar for å komme i gang med å få fatt på malekosten. 

    Både pensel og malerulle har fått skikkelig gjennomgå. Blitt klattet inn med maling og rullet utover veggene mine. Stort sett er jeg sånn at når jeg først har satt i gang, da skal jeg jammen ikke gi meg så lett. Så klokken ti i formiddag var jeg i full gang. Jeg hadde satt meg et mål om at jeg skulle bli ferdig på kun én dag. Tenk så deilig det hadde vært og fått det unna!


     

    Armene gikk for harde livet. Penselstrøk rundet alle rammer, flater, kriker og kroker. Ikke at det er så mye av akkurat de to siste på et firkantet rom. Jeg var kun fokusert på å male. Male, male og bare male. Og rulla gikk over de store fine flatene og dekket alle veggene. Etter fem sammenhengende timer med et godt samspill mellom malekosten og meg, tok jeg en real stor pause. 

    Jeg måtte komme meg litt ut, og siden mamma hadde noen ting hun skulle gjøre i byen, hang jeg meg på. Tok meg en shoppingrunde og kom ikke denne gangen tomhendt hjem. Tok meg en storhandel og i handleposen ble det litt klær og andre småting. Ikke fryktelig mange mennesker å se i byen i dag heller syns jeg.
     


     

    Hjemme igjen var det å skifte til maleklær og komme tilbake i arbeid. Det gjenstod én vegg igjen, og jammen ble jeg ferdig med den nå i kveld. Nå kan malesakene pakkes bort, og om noen dagen kan stikkontakter monteres opp igjen og møblene settes tilbake der de skal være. Akkurat nå står alt litt ut fra veggene og senga står midt i rommet.

    Etter å ha tatt denne store jobben med å male rommet, er jeg helt sikker på at jeg ikke skal gå veien mot maleryrket. Jeg syns det er morsomt å male, og ble overrasket over at det ikke var så kjedelig som jeg så for meg før jeg startet. Men jeg får nok holde meg til å jobbe med de flotte barna. Resten av kvelden blir det bare å slappe av etter jobben som er blitt gjort, og ingen flere planer står på listen. Ønsker dere en fin kveld videre!
     



    Og slik har det sett ut - helt kaos!

  • Publisert: 23.04.2016, 22:15
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • DETTE ER BARE MORO

  • Publisert: 22.04.2016, 20:25
  • Kategori: Hverdag

  •  

    helgen som var fikk jeg endelig startet. Det var da vaskekluten og skurebøtten kom frem. Veggene ble vasket og ble skinnende rene, og første steg i prosessen kom jeg igjennom.

    Men nå har andre steg i oppussingen fått en hake på at det er gjennomført. I dag fikk jeg kjøpt maling, og fant til slutt en fargetone som lignet veldig på den jeg var ute etter. Var litt frem og tilbake på hvilken farge som jeg skulle gå for. Den ene ble litt for mørk. Den andre for lys. Og den tredje ble kanskje en liten smule blass. 

    Maleutstyr som pensler, plast og sånne små plastemballasjer til å ha malingen i har jeg også fått tak i. Den ene veggen er gransket for siste rest og blitt fri. Stikkontaktene er blitt skrudd av, plasten er lagt ut og i morgen er jeg klar for å finne frem malekosten. Av tidligere erfaring syns jeg dette bare er moro. Både det å skru sammen for å montere, demontere og male.

    Nå skal kvelden brukes til å samle litt energi. Ikke store planer er lagt. Få i seg litt mat og bare nyte denne kvelden. Jeg har også fått min lille dose med Nattpatruljen. Så blir det nok og switche litt mellom programmer for å få med meg litt av hvert. Bare ta kvelden som den kommer. Håper dagen deres har vært fin, så ønsker jeg dere en riktig fin kveld videre!
     



     

  • Publisert: 22.04.2016, 20:25
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SLUTTEN PÅ ARBEIDSUKEN

  • Publisert: 22.04.2016, 13:35
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Så var vi her igjen da. Det er slutten på arbeidsuken, og det neste som står på planen er helg. Uken generelt har vært helt super, og ikke minst flydd rett forbi. Dagen startet med en varm dusj for kanskje å få litt ekstra liv i meg. Men så ikke ut som dette hjalp så veldig mye. Med stell og alt som var gjort klart til en ny dag, la jeg meg til å slappe av før jeg kom meg på skolen. Ville forsåvidt ikke dit i dag.

    Men hva skjedde egentlig på skolen? Det ble selvfølgelig mye jobbing. Bare skriving på denne eksamensoppgaven om Lasse som går på SFO. Jeg hadde egentlig håpet at det skulle bli en skoledag med ren undervisning. Sitte og høre på læreren fortelle om alt mulig sånn at jeg kunne sitte og notere i bakgrunnen. Men nei, det ble ikke en sånn dag. Litt veiledning ble det da, med gode ord på at jeg var på riktig vei. Kanskje ikke like flink på inndeling, men det kan justeres på.

    På skolen ble det fem hele timer med denne skrivingen. Taste seg frem ord og setninger på tastaturet, og danne seg et større bilde på oppgaven. Egentlig kjenner jeg at kvalmen stiger frem bare ved tanken på den. Er så lei. Har ikke jobbet med noen av oppgavene hjemme den siste uken en gang. Prøveeksamen er bare om et par tre uker, og tre uker etter der er vi kommet til eksamen allerede!

    Det er vel ikke lenger noen tvil om at jeg gleder meg vilt til å bli ferdig med skolen. Egentlig skulle jeg ønske det "daffemoduset" kom i starten av skoleåret, og at jeg heller kunne få skikkelig arbeidslyst og virkelig klare det nå på slutten. Sånn som det var på starten av skoleåret. Men det er bare å stå på i noen uker til, helt til "helvete" er forbi. Samtidig skulle jeg ønske det var like lett å dra med seg praksisen inn i teorien, som det er å ta med seg teorien inn i praksisen.

    Men nå er det helg og den skal brukes til å lade noen batterier for å være klar for en ny uke fullt med sprell og fantestreker. Ønsker dere alle en riktig god helg!

  • Publisert: 22.04.2016, 13:35
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • HVA LYTTET BARNA EGENTLIG TIL?

  • Publisert: 21.04.2016, 17:35
  • Kategori: Tekster
  • Å jobbe med barn er utrolig spennende. Både morsomt, koselig og fint på en gang. Rett og slett fantastisk. Det å se barna hver eneste dag, være i de ulike settingene sammen med dem og det å kunne se de vokse i sin utvikling kan være fascinerende. 

    Selv om du skal ha en voksenrolle som forstår barnet, vise glede og gi trøst, gi råd og veiledning og en liten pekefinger for å vise at dette ikke er greit og alt det der, er det en ting som også er viktig. Du skal selv vise interesse for det barna liker å gjøre. Gi inntrykk og vise at det de liker er greit. Men samtidig å sette grenser for at hendelser og handlinger barnet tar utenfor det som er akseptert, at vi da kan kunne veilede inn på riktig retning.

    Noen barn er veldig glad i å lytte. Høre på lydbok og ulike musikk. Og det var her i går det slo meg en liten tanke som fikk meg inn på gamle minner. En CD ble spilt av i CD-spilleren. Musikk som var fra Gråtass visst nok. Jeg ville finne ut av hva barna egentlig hørte på. Hvorfor var det denne CD'n som ble puttet i CD-spilleren? Hva var det egentlig med denne musikken?

    Jeg hadde sett flere anledninger hvor denne platen ble tatt i bruk. Og i dag viser det seg at barn er mer tekniske når det kommer til ulike duppeditter. De har forståelse for Ipad og hvordan den fungerer. Men de har søren meg peiling på CD-spiller også! Men det skulle bare mangle når de er godt inne i den mer digitale bruken av enheter. Det å sette på en CD er ikke lenger vanskelig for de små. Det går som smør i smør når det har smeltet - det går rett igjennom.

    Det jeg har fått med meg er at barna liker denne musikkplaten. Samt noen andre. Men de har en tendens til å finne riktig tast å bla litt fort igjennom sangene på spilleren. Så det var ikke alltid like lett for meg å finne ut hva sangene egentlig handlet om. Så i går kveld gikk jeg til verks for litt jobbing. En ganske hyggelig jobb hvis du spør meg. 

    Tema, eller hovedfiguren for musikken var Gråtass. I min barndom vokste jeg opp med Gråtass på VHS, og husker jeg syns de filmene som ble laget på den tiden var veldig spennende. Jeg fikk søkt meg frem til musikken som ble spilt i ørene på barna i barnehagen. Og når en sang som hadde satt seg på hjernene min etter jobb i går ble søkt opp, da kom alle sangene. Jeg lot meg lytte en gang, men da var det søren meg gjort!

    Så der satt jeg i går kveld. Med Gråtassmusikk i ørene og mimret tilbake til min egen barndom mens jeg så en forestilling de lagde tilbake i 2013. Jeg hadde gode og klare bilder i mitt hodet av de Gråtassfilmene jeg så som liten. Så det å se hvordan oppsettet var fra da til nå i senere tid var veldig interessant. 

    Jeg ble også ganske imponert over sangtekstene. De inneholdt ord og setninger som ga nyttige og kloke budskap. Selv syns jeg at det ikke var like mye fantasi og oppdikting, men gikk litt mer på den virkelig verden. Du lærer mye av tekstene som er i sangene. Det er i hvert fall min mening. Er du interessert i å høre deres sanger, kan du klikke her for å komme til kanalen. 
    Så nå er jeg blitt en del klokere (og kanskje litt småhekta) på hva barna egentlig har hørt og hører på.

  • Publisert: 21.04.2016, 17:35
  • Kategori: Tekster
  • 1 kommentarer
  • GRIP I DET STORE

  • Publisert: 19.04.2016, 18:20
  • Kategori: Tekster
  • Hverdagen i livet er fyllt med både opp- og nedturer. Glede og sorg. Gode- og vonde minner. Midt opp i det nesten perfekte livet vi skaper oss - både alene og sammen, står vi alltid på bakken med trygge bein til slutt. 

    Vi kan forme det perfekte livet for oss selv, ved å gjøre ting vi liker og elsker, samt å være sammen med de vi liker og er ekstra glad i. Ofte kan det handle om å finne på noe stort, at det er det som skal til for å føle seg bra. Men tenker du et skritt, eller et par steg av ganger, da kan du nyte de øyeblikkene som kommer på din vei.

    Hvorfor stresse igjennom for å få det vellykket? Hvorfor bruke ekstra lang tid på det noen andre gjør kjapt? Uansett om du bruker lang eller kort tid på den samme situasjonen som en annen, så er det viktig å nyte de øyeblikkene man har. Kunne sette av tid - tenke at "hva er det vi egentlig stresser for?". Vi kommer jo ikke fortere frem for det. 

    Selv kan vi alle si at tiden går så fort, og dette er noe vi kan føle. Men sannheten er jo det at den bruker akkurat like lang tid fra den ene dagen til den andre. En mandag har for eksempel like mange timer som det en torsdag har. Det er viktig å gripe tak i de hendene som blir strukket ut, eller som du kan nå. Plutselig kan det hende at den ene hånden du hadde trengt, at den ikke kommer tilbake. 

    Min herlige pelsdott begynner å bli noen år. Stor og fullvoksen er han også. Og pelsen begynner å få en annen farge. Kanskje ikke like spretten og vill som han en gang var. Men en ting er i hvert fall sikkert - han er en skikkelig kosegutt ♥

    Det jeg vil frem til er at det er viktig å ta vare på de vi har. Finne de små øyeblikkene i de store øyeblikkene, å være glad for det vi har!
     







    ♥ ♥ ♥

  • Publisert: 19.04.2016, 18:20
  • Kategori: Tekster
  • 8 kommentarer
  • JEG HADDE LYST

  • Publisert: 17.04.2016, 17:40
  • Kategori: Hverdag
  • Klokken ble ikke mange før jeg var helt ute og sovnet før slaget til en ny dag i går kveld. Jeg var sliten. Kroppen var tung etter lørdagens "lille" vaskejobb, og en ufyselig liten smerte bak i kneet som jeg pådro meg av å stå mye rett opp og ned. Men nå er smerten borte.

    Tross alt for at det ble tidlig kveld, ble det ikke lange morningen å sove på. Våknet tidlig etter mange timers søvn. Eller, var vel våken i halv ni tiden en gang. Jeg krøp godt under dyna igjen, og hadde ingen planer om å stå opp. Jeg hadde ingen planer likevel, så hvorfor ikke ligge å dra seg i senga for en gang skyld. Jeg gjør jo det så sjelden.

    Og der ble jeg liggende en lang stund. Flere timer faktisk. Hadde ikke lyst til å kaste meg ut for å stå opp. Utenfor var det fuglekvitter og fuglesang, og lyset som skinte gjennom vinduet mitt ga meg vårfølelse. Det har jeg hatt en stund nå, men i dag slo den ekstra til. Tenk, om ikke så lenge er det sommer - og et håp om mange fine og varme dager.

    Jeg hadde lyst til å gjøre noe, men visste ikke helt hva. Det er jo søndag, og den går stort sett til sløving og ingen spesielle planer. Jeg ble liggende lenge og tenke. Helt til det kom opp en idé hos meg. Jeg ville ut å ta bilder. Men av hva? Hadde lyst på noen nye bilder å jobbe med, som var tatt ute. Været var jo så deilig, og når man kan gå ute i bare bukse og tynn genser i hagen, da vet du at du gleder deg til sommer.

    Ut i hagen tok jeg med meg kamera. Hva skulle jeg ta bilder av her da? Ute i buret sto kaninen, Pompel, og ville ut av buret sitt. Jeg fikk han over i gressburet, hvor han kunne tygge og gomle så mye gress han bare orket. Og det var da tanken kom - jeg kan jo ta en ny bildeserie av den tøffe karen. Jeg knipset i vei, og etter at jeg kom inn har jeg plukket ut de beste og jobbet med bildene. 
     







  • Publisert: 17.04.2016, 17:40
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • PROSJEKTET ER I GANG

  • Publisert: 16.04.2016, 18:50
  • Kategori: Hverdag
  • For en ukes tid tilbake var jeg inne på tanken. Eller, det var vel da jeg skrev om mine tanker. Det jeg tenkte på har jeg jo fundert i ett års tid, men ikke kommet noe lenger fordi jeg har vært så usikker. I tvil om jeg i det hele tatt skulle gjøre det, eller om jeg hadde lyst på forandringer.

    På fargejakt har jeg vært i det siste, og i dag fikk jeg hentet noen fargeprøver av noen toner jeg kunne ønske meg. Jeg har gått igjennom og frem og tilbake på hva jeg har lyst på veggene mine. Det skal tross alt være en farge som jeg skal ha i et par år. Eller så lenge jeg bor hjemme. Må vel kanskje tenke på å starte et nytt liv etter hvert.

    Fargeprøvene som jeg fisket med meg i butikken i dag var ikke helt den fargen jeg lette etter. Enten ble det litt for lyst, eller så ble det en smule for mørkt. Men så kom vi på at vi hadde noen fliser liggende, som kanskje var det jeg var ute etter. Og tror du ikke at den flisfargen falt i smak? Så nå er det bare å komme seg til malebutikken en dag for å hamstre inn litt maling. 

    Men det er noen ting som må gjøres før veggene kan få en ny farge. Og nå er prosjektet mitt i gang. Litt ute på ettermiddagen i dag var jeg i full sving. Veggene mine ble frie for små pyntegjenstander som jeg hadde på dem, og senere fikk de en real skyllebøtte. Med skikkelig skurevann er nå veggene mine vasket, og det lukter friskt og godt.

    Første steg er derfor gjennomført i prosessen og jeg er klar for neste skritt. Jeg kan egentlig ikke se på veggene mine at de har fått en vask, men ett eller annet gjør noe med at jeg kan merke at veggene er renere enn de har vært. Jeg gleder meg veldig til jobbingen, og det skal nok bli moro. I hvert fall når man virkelig kan se forandringer. Og det blir det med mitt fargevalg som etter hvert skal komme frem.
     



    Har vært helt kaos på dette rommet

     







  • Publisert: 16.04.2016, 18:50
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • TRODDE JEG KOM UNNA MED ÉN

  • Publisert: 15.04.2016, 17:20
  • Kategori: Hverdag
  • Hvorfor skal man igjennom så mye på den tiden vi har føttene på jorden? Hvorfor skal veien til suksess være så lang? Noen ganger skulle jeg ønske ting kom servert på et fat. I hvert fall når det kommer til studiet.

    Til nå har jeg stort sett vært positiv til jobbingen - og er det fortsatt. Men jeg kjenner et press. Et press for at det nærmer seg noe stort. Og kanskje litt skummelt. Og det var i dag det føltes ekstra skummelt da jeg fikk litt mer informasjon om det som skal skje. Lenge har jeg gått rundt og tenkt at det bare er én eksamen jeg skal opp til - den skriftlige eksamen. Men dessverre kommer jeg meg ikke unna med bare den...

    Jeg var visst ikke så heldig som jeg trodde. I tillegg er det den praktiske eksamen, som er den som virkelig får meg litt på tåhevnervene. Her blir det ikke ren skriving om teori og oppgaveløsning - men teori og løsningen skal gjøres muntlig. Og er det noe jeg ikke liker så er det denne biten. Jeg vet jo med årene at den muntlige biten min har forandret seg mye de siste årene. Jeg har blitt mer modigere etter at jeg har hoppet ut i de store elvene.

    Nå som eksamen nærmer seg, må jeg virkelig vri om tankene og psyke meg enda mer opp. I dag er det akkurat syv uker til skriftlig eksamen. Gruet meg en del til dette. Men etter at jeg fikk vite på skolen i dag at jeg også skal opp til muntlig, har jeg nå noe annet jeg har fått enda større nerver på. Etter at jeg satte meg på skolebenken igjen i høst, merker jeg allerede nå at jeg begynner å bli litt lei.

    Jeg er ikke lei av min familie. Er ikke lei av den fantastiske jobben jeg har. Heller ikke lei av å skrive egne tekster ut ifra tanker jeg har og den lille fotohobbyen jeg har. Men jeg begynner å bli lei av skolen. Jeg kan kjenne på kroppen at denne arbeidsmetoden jeg hadde i høst og helt frem til februar/mars ikke er like sterk. Det å skrive lange tekster til skoleoppgaver som har en bestemt "oppskrift", er ikke like moro som å skrive egne tekster hvor du har helt frie tøyler til å være deg selv hundre prosent.

    Jeg har lært utrolig mye på disse lange månedene som snart er ved sin ende av semesteret. Og ja, for skole generelt. Jeg har klart å gjøre dette året til noe positivt, fått påfyll av kunnskap og lært utrolig mye. Blant annet med å tenke på en helt annen måte når det kommer til oss mennesker. Men for å bli flink og skape seg et grunnlag for suksess må man igjennom akkurat dette - lese, skrive oppgaver og lære seg nye metoder. Hva som fungerer og hvordan man skal handle.

    Eksamensdato for skriftlig er allerede klar. Men det at jeg ikke vet helt om andre datoer går meg litt på nervene kjenner jeg. Det å ikke ha helt kontroll er ikke det jeg liker best. Men snart kommer det mer informasjon, og da skal jeg nok få føttene mine godt plantet ned på jorden. Jeg har jo egentlig ikke noe å grue meg for, og i verste fall overlever jeg uansett. Det målet jeg har for denne tiden er å få gjennomført. Gjøre mitt beste. Ha troen på meg selv og våge og tråkke litt i sølepytten. Og tiden fremover nå går til repetering og hard jobbing!

  • Publisert: 15.04.2016, 17:20
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • BEGGE DELER ER VIKTIG

  • Publisert: 13.04.2016, 17:50
  • Kategori: Hverdag
  • Merker litt at det kanskje blir vel litt mye snakk om studie og slike ting. Men for å være ærlig så er det akkurat dette hverdagen min består av for øyeblikket. Skole og jobb. Begge deler er viktig, og dette prioriteres sammen frem til sommeren. Da når eksamen er bestått er jeg heldigvis ferdig med skole for denne gang. 

    Selv om jeg kan se en ende på at å studere ved siden av er snart gjennomført, er det fortsatt en litt usikker fremtid. Hva skjer når jeg er ferdig på skolen? Og hva skjer videre etter sommerferien? Nå skal det sies at jeg har vært utrolig heldig å fått hjelp til å komme meg dit jeg er i dag. Jeg har fått vaner i min hverdag, og jeg har noe å gå til som jeg stortrives med.

    Jobben betyr veldig mye for meg. Og selve arbeidsplassen og menneskene rundt meg der betyr enda mer. Men for øyeblikket kan jeg ikke se lenger enn til sommeren. Hva som egentlig skjer videre har jeg ikke noe konkret svar på nå. Tiden får vise, og jeg får følge etter. Men det viktigste er at jeg trives med valgene jeg får, og valgene jeg tar. 

    Men, men... Nå er jeg kommet hjem fra den flotte og fantastiske jobben jeg har. Hva skulle jeg egentlig gjort uten den arenaen? Ikke vet jeg, og noen svar har jeg heller ikke. Jeg får bare tenke at de menneskene jeg jobber med er ganske heldige. Og jeg er heldig som får lov til å samarbeide sammen med dem!

    Fra en ting til en annen. Jeg får nok ikke sluppet unna jobbing i kveld heller. Glad er jeg for å slippe og ta med meg jobben i arbeidslivet hjem. Å gå lærerveien hadde jeg ikke gått. De jobber ganske mye hvor de må ta med seg jobben hjem når de er ferdig. De har masse planlegging etter de er ferdig på jobb. Og retting av oppgaver og sånne ting. Nei, jeg tror jeg går for å få et arbeidsliv i barnehage. 
    Men ser du det på en annen side, så får lærere faktisk mange ferieuker. Det er kanskje ikke så ille å være lærer likevel...? Hmm, man har mange muligheter, men jeg er nok fast bestemt på at jeg vil jobbe innenfor barnehage. Det er det jeg har lyst til der jeg er i dag.

    Men før dagen kommer i sin ende og kvelden fyker avgårde, får jeg komme i gang med oppgavejobbingen. Var nesten litt dumt når jeg måtte legge meg i går kveld. Kom endelig en god del bedre inn i oppgaveskrivingen, og syns det var litt fælt å avslutte når jeg var så godt inn i skrivingen. Ordene bare fosset ut. Håper bare de fortsetter når jeg nå skal sette meg ned å skrive videre!

  • Publisert: 13.04.2016, 17:50
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • STOPPER OPP I FINGERSPISSENE

  • Publisert: 12.04.2016, 21:10
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor skal jeg starte? Hodet mitt bare svirrer rundt og finner ingen ende å sette seg ned ved. Det er som flere baller kastes frem og tilbake i en vegg, men du får ikke tak på den. Det er så mange tanker opp i der som ikke klarer å finne sine rom. De skal liksom ha svar alle sammen - og på en gang.

    Det har gått så bra frem til nå med alt som har med skolen å gjøre. Jeg fant fort ut min måte å jobbe og skrive oppgaver på, men nå kjenner jeg at det skeier litt ut. Eller, jeg har kontroll, men ikke så god kontroll som jeg skulle ønske. Hvorfor skal det være så vanskelig å få frem fagordene og oppgaveteksten som samles i de forskjellige boblene? 

    Når jeg sitter med oppgavetekstene foran meg, er det som oppgaven skrives ferdig i hodet. Men ikke så mye lenger enn dit kommer den. Jeg merker jeg får en liten sperre. En sperre som ikke vil at jeg skal skrive. Skulle så gjerne ønske jeg hadde enda mer tid på meg. Den tiden jeg trengte for å bli ferdig. Men tiden er knapp.

    Jeg får ikke til å presse frem de gode tankene. De gode tankene som sier meg nøyaktig hva og hvordan jeg skal gjøre det. Det stopper opp i fingerspissene, de som skal kunne skrive ned det jeg tenker for å forme en tekst. Jeg trodde jeg skulle få til å skrive masse på oppgavene i dag. Men det har vært som å stå fast i en våt sement som er i ferd med å tørke.

    Mitt opp i all denne oppgaveskrivingen er det også andre tanker. Det er knappe syv uker igjen til eksamen. Eksamen! Hvordan skal jeg rekke alt sammen? Syns ikke det er lenge siden det var høst, og jeg akkurat startet med kurset og satte meg på skolebenken. Jeg rekker jo så vindt og sette meg ned for å tenke veien videre!

    Jeg må bare prøve å psyke meg opp til å stikke fingeren ned i jorda, og virkelig få fortgang på dette. For øyeblikket er det en oppgave om eldreomsorgen som må skrives ferdig, og et stort lass med flere vogner må til for å skrive ferdig oppgaven om SFO og lille Lasse som sitter i rullestol. Oppgavene er jo ganske enkle i seg selv. Men veien i mellom plundrer det skikkelig til.

    Men, men... Skal da komme meg igjennom til slutt. Sies det ikke at det er i motbakke det går oppover?
     



     

  • Publisert: 12.04.2016, 21:10
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • JEG ER BLITT LARVIKSPILLER

  • Publisert: 12.04.2016, 17:40
  • Kategori: Hverdag
  • Sånn som jeg har uttrykt meg her på bloggen, var det en stor opplevelse å få være med på det som skjedde i helgen. Å være med på et sånt opplegg var veldig moro. Fikk servert litt mat og vi kunne få egen tid med bare treneren i en stor sal for å høre hans taktikk sammen med mange andre. Sitte i et eget VIP-hjørne hvor man fikk med seg absolutt alt som skjedde ute på banen.

    Larvik er det laget jeg heier på, ved siden av håndballjentene på landslaget. Jeg har tidligere vært på en larvikkamp, men det var ikke sånn som denne gangen. Husker veldig godt da vi gikk igjennom den lille butikken de hadde da jeg var der for noen år siden, at jeg hadde veldig lyst på en larvikdrakt. Muligheten for at jeg kunne ta med meg en trøye hjem var der, men jeg grep den ikke da. 

    Og gripe fatt i en trøye da jeg var der nå i helgen gjorde jeg heller ikke. Når jeg tenker meg om var ikke tankene om det med meg da. Men det var først da jeg kom hjem på kvelden at misunnelsen over å ha en sånn drakt hadde vært utrolig kult. Tenk å ha en drakt. En slik drakt som Larvik spiller med. En sånn hvit en som jeg kunne ha. Med både tall og et stort navn. 

    Denne gangen lot jeg ikke tankene bare svirre, for så og forsvinne. Jeg hadde lyst på drakta. Og dette skjedde på kvelden samme dag som jeg var på kamp i Arena Larvik. Jeg klikket meg inn på deres sider og fant den drakten jeg hadde lyst på. Her kunne jeg velge hvilke spiller jeg ville ha på drakta, eller om jeg vill ha mitt eget tall og navn. 

    Jeg gikk for det første. I alle år mens jeg har spilt håndball - men også fortsatt selv om jeg ikke spiller, har jeg alltid hatt en favorittspiller der ute på banen. Hun spiller både for Larvik og på landslaget. Er både høyre kant og venstrehendt sånn som jeg var (er fortsatt venstrehendt selv da). Før var det ikke mange venstrehendte, men med årene har det blitt flere av dem også.

    Hvor kult er det ikke da å heie og ha et forbilde som du har noe til felles med? Så i dag havnet det plutselig en pakke ned i min postkasse. Hadde ikke trodd at det skulle gå så fort før jeg fikk den. To dager fra jeg bestilte til jeg fikk den er virkelig ikke ille. For en fart varen fikk på seg da jeg gikk til grep om å ville ha denne her!






  • Publisert: 12.04.2016, 17:40
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NÅ ER DE HER

  • Publisert: 12.04.2016, 15:47
  • Kategori: Hverdag
  • Ingenting er bedre enn å finne frem de vårlige klærne og kjenne solen varme i kinnene. Hvitveisen og blåveisen er å finne i skogen. Joggeskoene er tatt på for å brukes hver dag og knoppene på trærne har begynt å spire. Til og med humla og insektene har kommet til livet fra sin dvale.

    Og flere dyr er på vei til å vise seg frem. Den siste uken har vi hatt hageslangen liggende ute på plenen. Den er rullet ut og danner en fin bane. Ikke bare for deg eller meg. Ikke for store dyr eller de på fire  heller. Men noen dyr har i hvert fall tatt i bruk hageslangen vår.

    Ikke for å vanne plenene eller spyle innkjørselen. Ikke for å gi blomstene vann eller vaske bilen. Nei, her blir den brukt som den kuleste rushebanen noen sinne. Er ikke meg som har tatt frem badetøyet og brukt vannslangen som vannsklie. Og det er ikke bare en, to eller tre vesener som jobber opp og ned på hageslangen.
     




     

    I går gikk dagen min i ett, og jeg fikk ikke tid til å jobbe med det jeg hadde tenkt til. Etter jobben var jeg bare hjemme i en og en halv times tid før jeg måtte ut av døra igjen. Fetteren min ble 14 år i går, og dette skulle feires. Det var bare det at det ble så spontant. Men for at hele familien skulle ha tid til å samles måtte det bare bli sånn. Veldig koselig var det da!

    mellom jobb og bursdag rakk jeg til en liten shoot av disse maurene over her. Men også noen andre dyr. Nå er de her! For i går ble årets første stålorm funnet i slangefellen min. Og det var ikke bare én, men to. Og disse ormene måtte selvfølgelig igjennom en akt foran kamera.
     







  • Publisert: 12.04.2016, 15:47
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • UTSLÅTT ETTER SEIER

  • Publisert: 10.04.2016, 19:45
  • Kategori: Hverdag
  • Håndball er fortsatt like spennende, selv om en ikke er en spiller lenger selv. Vel fremme ved Arena Larvik var det bare ukjente folk i elektrogruppen. Siden vi skulle være der for å heie frem laget, fikk vi alle på oss like gensere.
     


    Vi kom oss helskinnet frem, og ved hallen møtte vi en ukjent gjeng. Disse menneskene var også med på dette opplegget sammen med oss. Det var en elektrogjeng, og alle der var ukjente for oss. Men et fint opplegg må jeg si at det var. Flotte hettegensere fikk vi på oss - som dere kan se over her. 

    Det var fortsatt en stund til kampstart, og før vi den tid gikk vi for å spise sammen. Maten vi fikk var noe karbonade, ris og en utrolig god gryte med noe kjøtt. Denne gryten hadde en fantastisk smak, og skulle gjerne forsynt meg både to og tre og fire ganger mer enn den ene posjonen jeg spiste. 

    Etter å ha fått i oss noen gafler med mat ble vi videre geleidet inn i en stor sal. Her satt det mange flere enn den gruppen vi var. Alle stolene fylte en rumpe, og foran på scenen sto selveste Tor Odvar Moen - håndballtreneren til larvikjentene. Han var her for å fortelle oss om både sine og jentenes taktikk for å vinne denne kampen. 

    Så begynte det å nærme seg kampstart. Vi fant våre VIP-plasser, og rundt omkring i hallen var det mange som var på plass allerede. Jeg syns vi fikk en veldig god vinkel til kampen, i forhold til der vi satt. Å sitte i det ene hjørnet på tribunen syns jeg passet bra, for her fikk vi med oss alt som skjedde. 

    Ut fra hvert sitt hjørnet kommer lagene frem. Både Larvik og Vardar. Og så er kampen i gang. Kamera var selvfølgelig med meg, og det å ta bilder kunne jeg jo ikke unngå. Her skal det dokumenteres. Kan jo si så lite som at minnekortet ble fylt med 300 bilder. Og her er en smakebit av kampen på noen utvalgte bilder.
     

    Linka under oppvarmingen. Hun var dessverre ikke ute på banen i dag.








    Gro Hammerseng-Edin prøvde seg på mål. Dagens bursdagsbarn er hun også - hele 36 år i dag.
     



    Banens beste for Larvik ble nr. 19 - Thea Mørk.

     

    Larvik spilte bedre i denne kampen enn den forrige hvor disse lagene møtte hverandre. Men det holdt ikke helt frem. De vant kampen 28-26, men Larvik ble utslått etter seier. For få mål ble skåret for at de kunne komme videre til final 4. Det var mange på mållisten i denne kampen, og morsomt å se noen av de fine målene. Larvik hadde også en mulighet til å skåre på åpent mål fra sin egen banehalvdel. Men den gikk dessverre på utsiden. Jentene som fikk ballen mellom stengene var: Thea Mørk (7), Amanda Kurtović (5), Marit Malm Frafjord (4), Nora Mørk (4), Gro Hammerseng-Edin (4), Karoline Dyhre Breivang (1), Vilde Ingeborg Johansen (1), Kristine Breistøl (1), Tine Stange (1).

  • Publisert: 10.04.2016, 19:45
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • ER DU KLAR?

  • Publisert: 10.04.2016, 12:05
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For noen uker tilbake, eller for en kort tid siden, ble det skaffet noe som man sjelden gjør. I hvert fall for min del. De fleste vet nok at jeg en gang i tiden var en ivrig spiller ute i håndballverden. I min karriere som håndballspiller var jeg med i hele elleve år. Startet som 7-åring og holdt helt på til "krampa" tok meg som 18-åring. 

    Da ble det brått slutt etter et stygt brudd i armen og litt småplager av innoperert plate. Heldigvis er denne ute nå, og så fin som ny. Nesten i hvert fall. Ikke like bøyelig, men fungerer som den skal. Bare vondtene er borte så er jeg fornøyd.

    Men, i dag er dagen kommet. Dagen hvor Larvik skal ha hjemmekamp i Boligmappa Arena Larvik. Jeg tar meg derfor turen nedover for å få med meg dette. Siden vi har fått VIP-billetter tar jeg med meg en liten flokk. Vi blir derfor en gjeng på fire som skal inn å se kamp. Min lillebror, fetter, tante og meg. 

    Jeg er allerede klar. Snart blir det å reise nedover og finne seg en plass. Ser for meg at det blir mange i hallen. Men er du en av de som ikke har tenkt å ta turen for å se fra tribunen - da er det mulighet for å se kampen på TV3 fra klokken 15:00. I dag skal vi nemlig møte Vardar igjen. For litt over en uke siden spilte disse lagene sammen i en treningskamp, hvis jeg ikke husker feil. Larvik ble dessverre slått 20-34, men i dag går vi for en knakende seier.
    Er du klar? Det er i hver fall jeg! HEIA LARVIK!

     





     

  • Publisert: 10.04.2016, 12:05
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • HVORFOR GÅR DU FRA MEG?

  • Publisert: 09.04.2016, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var nå i høst. Vi var på det stadiet hvor vi skulle bli kjent. Du fortalte og viste deg sider om deg, og jeg gjorde det samme tilbake. Vi hadde ulike egenskaper, men sammen ble vi smarte. I hvert fall jeg har fått inn masse ny kunnskap som jeg har tatt med meg videre fra deg. Vi startet et nytt kapittel sammen.
     


     

    På den tiden var jeg ikke så flink. Det var gått noen år i mellom siden jeg hadde jobbet på denne måten. Men jeg lærte fort, og jeg kom godt inn i et mønster som ga meg gode resultater. Men nå er det knapt med tid. Du og jeg har ikke hatt så veldig god kjemi den siste tiden. Den siste uken har jeg faktisk latt deg ligge der for deg selv.

    For at du ikke skal støve deg helt bort, må jeg nå ta deg frem. Det vennskapet vi har sammen skal vi klare og holde ut litt til. Frem til vi skal opp til den store vennskapsprøven. Og tiden er knapp. Flere utfordringer står foran meg, og nå må akkurat vi to begynne og skrive ferdig oppgaven. Jeg snakker selvsagt om bøkene mine. De har ikke vært fremme, og vi har ikke hatt den kvalitetstiden vi trenger for å få gjort ferdig oppgaven. 

    Men nå MÅ du frem. Vi skal skrive videre. Men det er en ting som mangler. Motivasjon. Jeg har ikke lyst til å sette meg ned å skrive. Jeg er litt lei å skrive på disse oppgavene. Liker meg heller best de stundene jeg kan sitte her og skrive med åpne tanker, akkurat det jeg mener. Forme mine helt egne tekster - uten noen form for oppsett eller regler. 
     



    "Du snudde ryggen til meg, men nå må vi kunne samarbeide igjen."
     

    Nå må jeg bare gjøre det. Arbeidsoppgaven må frem - i hvert fall den ene. Jeg må få formet flere setninger og avsnitt. Lese meg frem til stoff som må være med i oppgaven for at jeg skal få et greit resultat til å komme meg videre med. La nå motivasjonen komme frem til at du og jeg kan skape en god tekst som snart skal leveres inn. Nå blir det jobbing. Ikke gå fra meg. Ikke helt enda. Vent i hvert fall i to måneder til!

  • Publisert: 09.04.2016, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • VÅRE VAKRESTE FARGER

  • Publisert: 08.04.2016, 18:50
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Et hjem er et ord som betyr mye for mange. Et hjem skal representere trygghet og nærhet, samt identitet og personlighet. Du skal kunne være deg selv i ditt eget hjem. Alene og sammen med andre. 

    Jeg har ofte vært inne på tanken. En idé som er mulig og virkeliggjøre. Da jeg fikk mitt helt eget rom, etter å ha delt samme rom enten med min lillebror eller lillesøster, var jeg så heldig å kunne få velge farge på veggene helt selv. 

    fargesirkelen finnes det ufattelig mange farger. Hva skulle jeg velge? Ut i fra mine favoritter til farger ble det færre å velge mellom da valget skulle tas. En jente som meg var da på den tiden veldig glad i både rød og grønn. 

    Helt siden den tiden da rommet ble nytt i 2005 - da tre rom ble litt for lite på seks mennesker, har veggene mine vært en form for lys limegrønn. Da jeg kom hjem fra skolen på den tiden da det var nytt, elsket jeg fargen jeg så foran meg. Mitt helt eget rom, og jeg har fått lov til å velge farge!

    Jeg syns ikke det er lenge siden vi bygget på huset og pusset opp to nye store rom. Men til sommeren har det faktisk gått hele elleve år. Hvor har åra blitt av? Elleve år med samme grønnfarge på rommet.

    fjor hadde jeg veldig lyst til å bytte ut fargen, men turte ikke helt fordi jeg likte den grønnfargen som er. Men nå har jeg blitt så lei. Lei av å se den drakten som er på rommets skjelett. Og nå skal den få en ny outfit. Oppgaven nå blir bare å finne riktig farge den gamle skal bli byttet ut med.



  • Publisert: 08.04.2016, 18:50
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • ENDELIG HELG

  • Publisert: 08.04.2016, 15:20
  • Kategori: Hverdag
  • Syns ikke det er mange dagene siden vi nettopp hadde fri, og nå er helgen her igjen.

    mitt hodet hadde vi akkurat startet uken. Og da klokken ringte for å få meg opp av senga i går morges var det da jeg ble litt forvirret. Det var relativt tidlig og tiden viste ikke mer enn 06:30. Deilig, tenkte jeg. En halvtimes tid til kunne jeg ligge og dra meg i sengen. Men så smalt det. Det var torsdag!

    Da øynene mine blingset opp var jeg innstilt på at det var tirsdag, og skoledag. Ble virkelig glad for at jeg fant ut med en gang at dette ikke stemte. Opp og hoppe, ut av senga. Få på seg noen klær og finne seg noe mat. Unnagjøre morgenstellet før jeg kunne legge meg ned på senga igjen for å roe ned litt før jeg måtte komme meg avgårde. 

    Den følelsen er ikke alltid grei. Men de gangene det har skjedd har det alltid gått bra. Men i dag var det ikke en slik dag. Etter å ha vært igjennom behovene jeg trenger om morgen var det å legge seg tilbake og bare kose seg den siste tiden før en måtte ut av huset. Og jeg liker de dagene hvor jeg er på skolen. Da kan jeg alltid starte dagen med litt interessante programmer - som 24 timer på sykehuset

    Jeg virkelig elsker slike programmer. Det virkelige livet der ute i verden. Hvor ille det kan være, samtidig hvor flinke og dyktige og fantastiske mennesker vi har i dette samfunnet. Og siden jeg har nevnt at dette er et program jeg liker, må jeg fortelle at andre programmer som NattpatruljenOsloS, På liv og død og annet lignende er noe jeg koser meg med. Det er ekstremt spennende!

    Men nå er det endelig helg. En sliten student som har kommet seg hjem etter en ganske så slitsom dag på skolen. Eller slitsomt var det ikke akkurat. Var mer tungt og negativt men likevel ekstremt viktige temaer. Vi har gått igjennom masse stoff som omhandler omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, identitet og selvfølelse. Og akkurat dette er noe som er viktig å jobbe med!

    Planen er å jobbe en del med oppgaven som jeg har gående. Den skal leveres om noen uker, og jeg har bare masse notater og tanker som må bygges videre på den lille teksten jeg har fått ned på papiret. Mine notater og tanker sier så mye om oppgaven til barneskolegruppen - som denne oppgaven handler om, og så blir det å få til en helhet med å plotte disse punktene inn. Det skal ikke være så lett. Alt er oppi hodet, men sperrene ligger litt i hendene hvor det ikke kommer helt igjennom. Og jeg liker virkelig ikke planskriving, men denne aldersgruppen må skrives om.
    Ønsker dere en fin dag videre, og riktig god helg!

     



    Har dere noen helgeplaner?

  • Publisert: 08.04.2016, 15:20
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • FANTASI SKAPER SMÅ KAPITLER

  • Publisert: 07.04.2016, 22:00
  • Kategori: Tekster
  • Har du noen gang tenkt på at fantasien har ingen grenser? Vi kan si så mye vi vil om våres egen fantasi og velge helt selv hvordan vi legger den opp. Fantasi kan skape så mye spenning og moro i hverdagen - og er det et sted dette blir brukt, så er det på jobb.

    høst dukket det opp en liten skapning. Det kunne kanskje lignet på en panda, sebra eller en liten ku, for dette lille vesenet hadde akkurat samme farger. Men å få det til å stemme med den grå pelsen i mellom det sorte og hvite måtte det være noe annet. Det kunne ikke være noe annet enn en liten lemur. En lemur som hadde et navn.

    bagasjen til dette lille dyret var det noe som var med på veien. Deriblant et brev. En tekst med masse bokstaver. Her fikk vi vite at den lille lemurbabyen hadde behov for å bli passet på. Hun eier en liten kurv og en pelsvest, og lille Lilly som er hennes navn, er et stort fokus for oss. Vi har virkelig hatt en fantastisk tid med henne, og reisen har vært en berg-og-dalbane. 

    Å ha en liten maskot i barnegruppen sette virkelig barna sammen. Vi voksne også. Lille Lilly er med overalt. Hun får oppleve det vi skaper sammen, er med i hverdagen våres og får til og med lov til å bo på avdelingen. I bunn er regnskog våres grunnmur, og rommet vårt er bygget opp av regnskogelementer. Og her liker vår lille maskot seg.

    Et stort tre i midten av rommet med mange greiner ut er selve stammen til prosjektet. Og etter at den kom opp har det bare bygget seg på. Jeg må si er det veldig interessant med både å få være med i prosessen og oppbyggingen av en avdeling på denne måten. Hos oss har det flyttet inn mye rart gjennom dette året. Noen har til og med fått lov til å være på ferie hos oss. Blant annet feriegjester som påskekyllinger, edderkopper, biller og andre små kryp.

    Fossefall har det også blitt produsert gjennom dette barnehageåret, og hvis jeg tør vil jeg ikke tenke hvor langt dette kan ende. Ja, vi har til og med en kameleon og flere slanger. Er det regnskog så er det regnskog, og vi er opptatt av å ta vare på hverandre. Men også å ta vare på det vi eier og har. Og vår lille Lilly blir mer enn nok tatt vare på.
     

    Lilly som bor hos oss ligner veldig på denne karen her. Kanskje hun har en bror som vi ikke vet om..
     

    Fantasien har ingen grenser, og ved å jobbe med det vi gjør lager vi små fortellinger og historien hver eneste dag. Nå er det riktig nok at vår maskot bare er en bamse. Men for oss har hun en identitet. En personlighet som vi sammen har skapt ved og sende ballen - både vi voksne og barna mellom oss. 

    Gjennom arbeidet vi gjør har det også kommet brev. Ikke bare ett, to eller tre - men mange brev til oss. Og ulike gjenstander har dukket opp. Gjenstander som et gammelt kamera, forstørrelsesglass og små ting. For noen uker siden fant vi plutselig en bok ute i skogen. På de tingene vi har fått tidligere og brevene, har det alltid vært signer med DK. Hvem kunne denne DK være?

    Men å planlegge et så stort prosjekt på forhånd er ikke lett. I hver fall ikke når det går over lenger tid. Det har vært en lang vei, og denne veien har ikke vært rett. I seg selv er det ganske kjedelig å følge en strekning som bare går rett frem. Hva er det som er så morsomt med å gå langs en vei som du bare kan se fremover på, hvor du ikke kan se deg til siden for å oppdage nye ting?

    bunn og grunn for at vi har kommet så langt med prosjektet sammen med barna, er fordi vi har tatt med barns medvirkning. Vi har latt dem fortelle det de har på hjertet av idéer og tanker og bygget videre på de innspillene vi har fått. Vi har sendt en liten ball i mellom oss, og det har vært med på å bygge det hele opp. Hvordan hadde historien våres egentlig vært om vi ikke hadde latt barna slippe til? 

    Å kunne jobbe slik som vi gjør, gjør at hverdagen blir spennende. Det er ikke bare oss - barna og vi voksne, som er sammen. Vi har små vesener med på laget. Ulike dyr som vi selv har laget og skapt sammen. Og jeg vet at når dette store prosjektet som foregår hver dag avsluttes, sitter jeg igjen med en unik og fantastisk historie jeg kan se tilbake på. Fantasien vi har kan skape uendelig mange små kapitler. Forskjellige kapitler som har en rød tråd gjennom hele fortellingen. Og sammen har vi skapt vår helt egen bok som bare finnes i våres hjerter og i minnekammeret!

  • Publisert: 07.04.2016, 22:00
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • DEN SÅRBARE PERIODEN

  • Publisert: 05.04.2016, 19:31
  • Kategori: Tekster
  • Ungdomstiden er en sårbar periode, som byr på store forandringer og mange unge sliter psykisk. Hva kan være grunner til dette?
     


     

    Det at ungdomstiden er sårbar, hvor det kan oppstå store forandringer, samt at mange unge sliter psykisk, kan det være grunner for at de selv prøver å finne ut av hvem de er. De er i en fase hvor både kroppen og tanker forandres.

    De blir mer selvstendig og klarer å tenke mer på en voksen måte. De blir også sårbare fordi det blir mer press om å oppnå alle kravene som stilles. Det kreves av ungdommen at de jobber hardere. Står på at de til slutt overkjører seg selv.

    Ungdomstiden er også der hvor vi skal finne ut nærmere av hva vi vil. Hvem er vi for å oppnå det vi ønsker? Hva må til for å nå fremover, og ikke bare stå på samme sted eller rykke tilbake? Det finnes så mange veier til et mål. Også er det så mange retninger en kan velge. Noen vil kanskje gjøre flere ting på en gang, og noen ganger kan det fort bli litt for mye for de småvoksne kroppene som utvikler seg.

    Skal jeg velge det som venninnen min vil? Eller skal jeg henge meg på kompisen som velger noe annet?

    Ved å ta et valg ut i fra det de andre velger å gjøre, kan det fort bli til at dette er ikke deg. Det er ikke dette du egentlig ville, selv om du har lyst til å være sammen med vennen din. Du blir sårbar fordi du ikke klarer å ta egne valg. Noen venner støtter deg, mens noen få kan være skikkelig "bitch".

    Men det kan også være andre grunner til at ungdommene er sårbare. De kan kanskje ha vært utsatt for ulike fysiske opplevelser. Det kan blant annet være overgrep. Enten at de selv har vært vitner til overgrep, eller at ungdommen selv har vært offeret i et overgrep og blitt forgrepet seg på.
    Mishandling, som kan gå over til overgrep, kan være med på å skade psyken deres.

    Hvis de i senere tid opplever dette igjen, hos seg selv eller andre, kan dette være et sårbart tema for ungdommen. Dette gjelder også andre ting de har opplevd på en negativ og vond måte.

    Andre ting som kan være sårbart er selve puberteten. Noen utvikler seg tidlig, og andre utvikler seg senere. Og både små og store forandringer oppstår. Både hos gutter og jenter. Noe av det som har blitt skrevet mye om i mediene er disse kvisene. Dette er noe som plages av mange ungdommer.

    Noen er veldig heldige og plages lite av urenheter, mens andre blir ekstra rammet. Dette sårer ungdommen på ulike måter og går inn på deres psyke og selvbildet. Og kanskje er det du selv som blir sittende der alene. Alene uten noen kontakter for fysisk berøring og sosialisering. Kanskje er du redd for å vise deg blant andre når den synlige forandring har tatt litt hånd over deg. Er dette vanlig eller er det bare meg det rammer?

    Nei, ikke være redd. Alle går igjennom den samme utviklingen som deg. Og alle har både gode og vonde sider ved seg selv. Og både gode og vonde tider. Prøv og gjør hverdagen din det beste ut av den sårbare situasjonen. Det er kanskje ikke så lett - men gi det nå et forsøk å se hva som skjer. I verste fall skal du vite at dere er felles om det meste. Vi kan alle ha våre problemer eller vansker som vi sliter med. Men husk - innerst inne er vi alltid sterkest. Prøv å få frem din indre kraft til å stå stødig på dine bein når ting er vondt. Prøv og grav den frem for å vise dine sterke sider!

  • Publisert: 05.04.2016, 19:31
  • Kategori: Tekster
  • 1 kommentarer
  • UNGDOM OG BRUK AV NARKOTIKA OG ALKOHOL

  • Publisert: 05.04.2016, 16:50
  • Kategori: Tekster
  • For ikke så lenge siden ble det spontan løs- og fastskriving på en oppgave som ble levert ut. Vi skulle skrive ut i fra en en artikkel som vi fikk, hvor det var snakk om unge som dro ut for å feste og prøvde ut alkohol og slike ting før de var 18 år. Men året senere, det var først da de ble myndige.

    Det var snakk om at denne venninnegjengen ville ta seg en tur ut sammen. Bruke penger på drikke, noe som ikke var greit for foreldrene til hun ene. Men hadde hun penger til det? De pengene hun hadde skulle hun bruke til en spesiell bukse hun hadde lyst på. Og disse pengene hadde hun brukt lang tid på å spare til akkurat dette plagget. Og her er mine spontanrefleksjoner til tema "narkotika og rus blant ungdom" i akkurat denne oppgaven.


     

    Hvis det var lovlig å bruke narkotika, er jeg ikke så sikker på om det ville dempet vold, kriminalitet og prostitusjon.

    Ved å innføre kroppen unødvendige stoffer og handlinger, gir det deg en ukontrollert tankegang, og det er ikke alt du klarer og håndtere på en god nok måte. Dine ferdigheter blir betraktelig dempet, og feil kan oppstå. Slike feil kan føre til skader, som igjen kan gå utover deg og andre. 

    Ute i samfunnet kan vi daglig se mennesker som sitter ute. Alene på gaten. Ingen husly som et ordentlig og varmt hus. Alene sitter de der og tigger. Ikke etter penger som går til et ordentlig sted å bo. Penger som brukes ofte til narkotika og stoffbruk.

    Ved å være et menneske som er avhengig av sprøyter og piller - med stoffer som er skadelig for kroppen, kan det føre til at du mister mye av det ekte livet du hadde fortjent. Når du så vidt klarer å ta vare på deg selv, klarer du i hver fall ikke å ta vare på de rundt deg. Men det kommer også litt an på i hvor stor grad du ruser deg.

    Slike "sorte hull" kan være skummelt, og du vet aldri hvor det vil ende om du ikke klarer å ha kontrollen selv.

    Å være i en vennegjeng som driver med fester og drikkekvelder hver helg, er vanskelig å forholde seg til når du er en av dem som selv ikke drikker. Du foretrekker heller de gamle gode filmkveldene dere hadde sammen.

    Du hadde nok vært med en tur ut på byen og tatt deg et glass om det var en sjelden gang. Men når vennegjengen gjør det oftere enn det du foretrekker, kan det fort bli sånn at du føler deg som en outsider.

    Det er ikke dette du vil. Men likevel er det blitt stort for ungdommen å fylle 18 år. Du er myndig. Kan ta dine egne valg. Nesten i hvert fall. Men er alle valg gode nok? Mye av det kan gå på valg som "hun gjør det, da vil jeg også".
    Sammen blir de dratt inn i å teste ut alt, eller stort av det som kan prøves og utforskes. Hvorfor bruke penger på noe som forsvinner på et blunk? En gang i blant hadde det vært hyggelig å ta et glass med vennene sine. Men alle pengene trenger ikke å gå til "fylla".

    Du har kanskje spart opp penger til den tingen du ønsker deg. Den fineste kjolen eller den nyeste mobilen. Vennene dine spør om du vil være med ut å drikke. Du ser på økonomien din at de pengene du har spart skal gå til noe du har ønsker deg lenge.

    Hva gjør jeg? Du vil så veldig kjøpe det du har spart til, men samtidig være med vennene dine. Og vil du ende opp med å gå så langt som å teste narkotika, vold og kriminalitet som dette kan føre til hvis det blir alt for mye? Og hva kan samfunnet gjøre med dette?

    Aller først er det satt en aldersgrense når det kommer til alkohol. Dette har samfunnet gjort for å minske alkoholforbruket, og kanskje ødelegge kroppen tidlig. Og nå tenker jeg først og fremst på de som misbruker drikkingen. 

    Jeg har aldri helt skjønt hva hensikten med å gå over stokk og stein med dette har for seg. Altså å bli drita full i dette tilfellet, eller å tro at man er kul om man tester ut narkotikastoffer som ikke er bra for kroppen i det hele tatt. Å ikke ha kontroll er noe jeg ikke liker. Og jeg kan ikke se for meg hvordan det hadde gått om rus skulle kommet inn i bildet. Bare det å se slitne mennesker ute på gaten som ikke klarer å ta vare på seg selv gir meg frysninger. Og fulle mennesker er heller ikke et vakkert syn.
     


     

    Men det finnes muligheter for å forsøke og hindre at mennesker begynner med narkotika og andre stoffer som kan gi følelsen en får når man ruser seg. Dette kalles forebygging. Her kan samfunnet være med på å lage kampanjer - gjennom opplysningsarbeid og holdningskampanjer. Men hvordan kan samfunnet får dette til?

    Her kan de trekke inn skoleelever. Både ungdomsskoleelever og videregåendeelever. La de være med på å skrive og utforske hva som kan skje når rus blir trukket inn hos ungdommen. Hvilke konsekvenser får det?

    Her er det viktig at både lærere og de som er rundt ungdommen tar i et tak. Men også foreldre. Snakk med barna og ungdommen hjemme. Vær åpen og ærlig. Hva er egentlig dette? Hva kan det føre til? Hva er risikoen? Dette gjelder både narkotika, negativ rus og positiv rus(alkohol). Og er det egentlig sunt og bra å oppleve narkotika og rusmisbruk blant oss?

  • Publisert: 05.04.2016, 16:50
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • HVORFOR LAGDE JEG FILMENE?

  • Publisert: 03.04.2016, 15:20
  • Kategori: Tekster
  • Ute er det enda grått og trist. Dystert og vått og sola ser ikke ut til å ville vise seg helt frem. Her om dagen fikk jeg også se enda flere små vårtegn som ville vise seg frem. Små grønne knopper som er på vei til å spire seg ut om ikke så veldig lenge. De nakne trærne som står rundt omkring er på vei til å begynne å leve på ny. De blir gjenfødt og skal skape en glede rundt oss med å fortelle at våren kommer nærmere og nærmere. 

    Det grå været vi har når ikke sola er her sammen med oss assosierer jeg litt med rot. Rot utendørs av de brune fargene som henger litt igjen etter vinteren - da blader og gamle vesener døde ut. Men det er ikke bare rot ute. Inne er det også litt rot. Rot etter oppussingen som startet i påsken. Kort fortalt holder vi på med å oppgradere et kontor. Et rom som ikke har sett dagens lys på mange flere år.

    Nå som alle tingene som har vært på dette rommet står godt plassert i halve stuen, er det utrolig å se hvor mye som egentlig har befunnet seg på et kontor. Jeg fikk se en stor bunke med gamle bilder, men lot meg ikke romstere så mye i dem. Bare av å se bildene der de lå, gikk det opp en tanke hos meg. 

    Jeg har jo gamle filmer liggende. Filmer som er både seks og tolv år gamle. Uff, det hørtes veldig skummelt ut. Tenk at det har gått så mange år siden jeg lagde filmer. Filmer som handler om meg. Den aller første filmen som ble til ble laget da jeg var 10 år. Tenk på det - fikk min første lille rolle som en filmstjerne bare 10 år etter at jeg kom til denne verden. Og min andre film ble til da jeg var 15 år. 



     

    Men disse filmene hadde en bakgrunn. De ble ikke laget for moroskyld. Begge filmprosjektene mine hadde en oppgave i utgangspunktet. En oppgave om å være til hjelp for meg med å formidle hvilken jente jeg var - spesielt på innsiden. Jeg satt der med en hemmelighet som jeg ville dele med resten av verden. Den verden jeg sto midt opp i, og sammen med de menneskene jeg hadde rundt meg. 

    Som 4-åring, da jeg gikk i barnehagen, var da det hele skjedde. Jeg kan ikke akkurat si at jeg husker så mye av akkurat dette selv. Men av det jeg har blitt fortalt av de andre rundt som har oppfattet meg, var det i denne alderen jeg ble litt ulik meg selv. Jeg var ikke like flink til å kommunisere muntlig. Jeg var blitt sjenert, og litt mer enn det.

    Å være litt annerledes her i verden er helt greit. Og alle kan ikke være like. Tenk så kjedelig verden da hadde vært. Har du noen gang vært inne på den tanken? Men isåfall hadde jeg mine vansker å jobbe med, og etter noen tester og sånne ting fikk jeg en diagnose for min fraværene kommunikasjon. Jeg hadde selektiv mutisme. Kort fortalt vil det si at det er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. 

    filmene jeg har laget forteller jeg åpent og ærlig om hvordan livet mitt er (i senere år - var), og hvordan det er å være en jente med denne diagnosen. Jeg har vært ganske heldig, for jeg hadde ikke alt for store vansker, og var ikke hardt rammet - eller hvordan jeg skal forklare det. Jeg har klart meg og kommet igjennom både grunnskolen og videregående med mine utfordringer. Til og med mestret å spille håndball i mange år sammen med mange herlige jenter. Og jeg vil så og si at jeg har hatt dette nesten hele livet mitt. 

    Men å grave seg langt ned har jeg heldigvis sluppet unna. Jeg har alltid hatt bein i nesa. Stått i min mørke hule og jobbet hele veien. På ungdomskolen var det vel da det skjedde mye. Da den store klumpen i magen og halsen løsnet litt. Det store skrittet jeg tok som jeg husker best, var da jeg leste høyt for hele klassen. I det øyeblikket var det som å sitte i et stort åpent hav. Jeg var den lille gullfisken, og rundt meg svømte alle de store og skumle pirayane som var sultne på at jeg skulle klare jeg også. 

    Jeg mestret mine mål som jeg hadde. Kjempet mot mine vansker og utfordringer. Og tenk på hvor langt jeg har kommet i dag! Og at jeg har kommet så langt som jeg har er store deler takket være jobben jeg har fått også. Da jeg fikk komme på en arbeidsplass i en barnehage startet jeg med helt blanke ark. Jeg ville gi meg selv utfordringer som å jobbe i barnehage hadde å by på. Ja, det gikk så langt med at jeg satte mine føtter og jobbet med helt ukjente mennesker med å ikke fortelle om min utfordrende bakgrunn.

    Og det må vel være et av de beste valgene jeg har tatt på lenge. Jeg fikk lov til å komme over den mellomstore dørstokken ved å jobbe med meg selv. Presse meg selv til å kommunisere på den vanlige måten akkurat som alle andre. Skjule og kaste bort vanskene, å føle meg som et helt vanlig menneske. 

    Så, disse filmene jeg den gang lagde var ikke et bortkastet arbeid. Jeg brukte mye tid og mange krefter på å få til det resultatet jeg gjorde med dem, for å vise de nærmeste rundt meg at jeg kan jeg også. Og jeg sitter igjen med minner jeg kan se tilbake på. Så langt tilbake at jeg kan se at det har skjedd utrolig mye på den lange og brede veien.
     



    "Historien fra indre meg"
    "Denne filmen handler om Pernille. Hun forteller åpent og ærlig om livet sitt, og hvordan det er å være ei jente med selektiv mutisme."
     

    Min jobb under den store prosessen var å skrive manus. Hva ville jeg fortelle? Og hvordan ville jeg formulere meg for å få frem mitt budskap? Men jeg hadde også jobben med å være foran kamera. Både i hverdagslige situasjoner og i studio for å lese opp min historie. Alt som blir sagt i denne filmen er mine egne ord. Ja, til og med filmens tittel "Historien fra indre meg" er også noe jeg står bak. 

    At jeg har bært på denne sekken i så mange år, bærer ikke preg på meg lenger. Jeg vet jeg ikke er så flink til å stå og prate foran litt større grupper med mennesker. Og jeg kan fortsatt være litt sjenert. Men når jeg ser meg rundt er det jo flere enn meg som er i samme situasjon. Jeg ser ikke lenger på meg selv som den jeg en gang var. Men alle har små utfordringer i livet uansett.

  • Publisert: 03.04.2016, 15:20
  • Kategori: Tekster
  • 1 kommentarer
  • TANKENE ER DER, UANSETT

  • Publisert: 02.04.2016, 22:05
  • Kategori: Tekster
  • Har du noen gang vært inne på tanken over hvor mye vi egentlig tenker? Hvor mange tanker som kan befinne seg opp i det lille hodet vi har? Det er helt utrolig å tenke over det når du først har kommet inn på tanken. Tanken over å tenke på hvor mange tanker en kan ha, og hvordan disse tankene sorterer seg fint på plass i de ulike hulerommene som finnes.
     


     

    Men tanker kan ha forskjellige følelser. Ulike meninger, og mindre like forståelser. Det er umulig ikke å tenke noen ting. Ha et helt tomt hode som verken har en liten tanke eller noen ord. Det er litt rart å tenke på det, men verktøyet som får oss til å tenke er i drivkraft hele tiden. Når du er ute eller inne. Når du er sammen med andre eller alene. Når du er våken eller sover. Døgnet rundt tenker du.

    De gangene du endelig sitter for deg selv - det er stille og rolig rundt deg og du har bare deg selv å tenke på. Kanskje har det vært en liten tanke der om bare å koble helt ut. Nyte omgivelsene rundt deg og bare være borte. Rett og slett koble alle tanker helt ut. Det høres ganske deilig ut, men det er riktig nok helt umulig.

    Tankene er der, uansett om du vil eller ei. Selvfølgelig går det an å styre noen tanker litt unna, og heller fokusere på noen andre tanker. Men disse tankene du valgte å gå litt bort ifra i det ene øyeblikket, kan fort finne på å komme tilbake senere. Gjennom opplevelser får du tanker, og de tankene du da fikk kan bygge videre på til å bli minner. Minner som kommer av livet du lever. Hva du velger å tenke og hva du gjør. 

     


     

    Når jeg tenker meg om kan det kjennes ut at jeg i et eller annet øyeblikk kan ha vært helt borte. Helt borte fra verden. Verden som er rundt meg, og bare stått der helt alene. Uten en eneste tanke i mitt hode. Men sannheten er det at det ikke har skjedd. At det bare har vært meg i et helt "tomt" rom uten en eneste tanke. En eneste tanke om hvordan egentlig dette hodet med alle tankene fungerer. 

  • Publisert: 02.04.2016, 22:05
  • Kategori: Tekster
  • 1 kommentarer
  • DET SERIØSE FORHOLDET

  • Publisert: 01.04.2016, 21:45
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har aldri hatt noe forhold til å være i et forhold. I mine barndomsår har jeg hatt venner som har stilt opp. Stilt opp på både gode og vonde tider. Stått der ved min side og holdt meg oppreist. Hjulpet meg når jeg har trengt hjelp, og vært med på å løfte meg opp til å bli et godt menneske. Jeg har ikke hatt mange venner, men noen ekte og få er jo bedre enn mange og uekte.

    Og jeg er så takknemlig for de gode forholdene jeg hadde til mine venner den tiden jeg gikk på skolen da vi var yngre. Men så kom en ny fase i livet, en ny fase som skilte oss etter nye linjer vi valgte. Husker det som det var i går. Skoleavslutningen på grunnskolen. En stor markering hvor vi ble feiret etter å ha klart oss igjennom ti lange og gode år med hardt arbeid, hvor også vennskap ble skapt.

    Men så gikk forholdet til de gode venne tapt. Jeg måtte ut på ny jakt da videregående sto for tur. Her var jeg heldig å ha noen gode jenter som ville være med meg på veien. Hjelpe meg. Og også de ville være ved min side på de gode og mindre dårlige dagene. De hadde et hjerte av gull. Men etter at vi også skilte lag, klarte jeg ikke å holde båndet mellom oss vedlike. 

    I mange år har jeg nå gått rundt i verden uten å ha noen spesielle venner å se opp til. Men likevel har jeg mennesker rundt meg som bryr seg og er der for meg. Både på de gode og vonde tidene av livet. De stiller opp og vil alt godt. Og noe forhold til en bestemt utvalgt har jeg ikke klart å treffe på. Ikke før nå.

    Dette har vel blitt et forhold jeg først har fått greie på nå. Vi har egentlig kjent hverandre ganske lenge, og har visst truffet på hverandre tidligere før det brått ble slutt. Vi var kjent i mange år gjennom skolen. Vi gikk faktisk i samme klasse. Du var ved min side ved skolepulten, men også med meg hjem veldig ofte. 

    Etter at jeg satte meg på skolepulten igjen dukket du opp der med meg. Du var litt tjukk, og ganske så tung. Hadde flere sider med gode egenskaper, temaer og kloke ord. Til og med i flere eksemplarer. Du hadde teorier på det meste. Du lærte meg videre det du selv hadde lært med årene, og jeg må si jeg har hatt nytte av det jeg har fått lære av akkurat deg. HVA SKULLE JEG GJORT UTEN DERE, MINE KJÆRE BØKER?




    Vi er uatskillelige, og endelig kan resten av verden få vite om den herlige kjærligheten mellom oss. For meg er det å tilbringe tid med min herlige søtnos akkurat som å sveve på en sky!

  • Publisert: 01.04.2016, 21:45
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • GLEDE OG SMIL ER VIKTIG

  • Publisert: 01.04.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det er fredag. Siste arbeidsdag før man er klar for et par fridager etter en hard uke hvor man yter til det fulle. Sånn er det i hvert fall for meg. Står tidlig opp om morningene. Står midt i bingen sammen med alle grisene som hyler etter sin oppmerksomhet. Det er ikke sånn at en skal være i lyset til en hver tid, konstant hele tiden. Men det er viktig å la barna både bli sett og hørt, la dem fortelle det de har på hjertet, selv være en god lytter å vise at du bryr deg. Lære dem grensesetting. Hva er riktig, og hva er galt? Du skal kunne være en rollemodell som de kan se opp til, samt å lære samfunnets drivkraft. Hvordan skal vi være?

    Selv om vi både skal lære videre og bort til de små, lærer vi også selv. Vi lærer noe nytt hver dag, uten at vi egentlig helt tenker over det. Når vi lærer er det viktig at det ikke blir helt a4. Hva er det som er morsomt med å jobbe i en ramme? En ramme med faste grenser? En ramme med bare regler som vi må følge? Vi må kunne løsrive oss litt også. Men for all del - rammer er viktig det også.

    Løsrivelse er også viktig. Og ikke minst å skape litt humor inn i hverdagen. Det å kunne smile, le å vise glede. Glede over at det vi gjør er morsomt. Gleden over det som skjer er noe vi liker. Tenk om vi kunne løsrive oss så mye at vi kunne slippe og tenke på disse rammene som er skapt med årene. Rammene som forteller noe om hvordan vi skal være når vi er glade. Triste, hvis det er noe som ikke er helt greit. Skuffet og oppgitt fordi en ikke får til det man vil. 

    Vi opplever følelser hver dag. Både hos oss selv og andre rundt oss. Og har du egentlig tenkt over at det ikke skal så mye til for å skape glede sammen? At det ikke er så vanskelig å få humor frem ved hjelp av et godt samspill? 

    For ikke så lenge siden hadde jeg nettopp en sånn episode. En episode mellom et barn og meg. Vi var i lekekroken hvor vi hadde mange store myke klosser. Jeg så at det ikke ble så god lek ut av det. Det havnet litt utenfor rammen til å være greit. Rett og slett ugreit sånn at jeg måtte gripe inn å ta et tak.

    Og det var ikke store skippertaket som skulle til. Det var så lett som å sette en kloss litt opp i høyden - på en boks. Her sto den fint, tenkte jeg. Men før jeg rakk å tenke lenger ble den fort slått ned av en kloss dette barnet hadde i hånden sin. Jeg satte den opp igjen for å se om vi kunne bygge noe sammen. Men den gang ei.

    Det førte til en liten scene. Det gikk tidligere fra en scene hvor det ikke var greit å kaste klossene mellom veggene i det store rommet, til å få en kontrollert "kastelek" som vi hadde kontroll på. Gjentatte ganger ble klossen som sto på boksen slått ned. Jeg kunne se smilet om munnen til barnet, og glansen i øynene strålte frem. Han viste til og med glede over at dette var gøy ved å hoppe. Hvor varme i hjertet blir ikke vi som har voksenrolle når vi lærer på en sånn måte, og ser barnets reaksjon? 

    Det er så stort å se deg som voksen. Jeg føler i hvert fall sånn. At noe så lite som å sette en kloss opp for så å bli slått ned av barnet - at klossen faller over ende. Armbevegelsene mine fikk virkelig kjørt seg også, hvor én ny kloss kom opp i det én kloss ble slått ned. Og det verste var at jeg syns det var morsomt selv. Mest av alt fordi jeg kunne se dette barnet smile og det å være glad på samme tid. At han smilte og lo om hverandre. 

    Kasting av leker og andre gjenstander er jo ikke greit ellers, og vi lærer barn til ikke å gjøre dette. Vi viser dem hvordan de forskjellige tingene skal brukes, og hva de kan brukes til. Men i noen tilfeller er det greit å skeie litt ut. Være litt utenfor det rommet som er lukket for regellek og andre type leker og hvordan man egentlig skal oppføre seg. Men man må ha sikkerhet bak i hodet når man skal ta et steg utenfor det vanlige. Hvordan skal det gjøres? Hva vil skje hvis vi gjøre det sånn? Heldigvis tenkte jeg litt på dette før jeg satte karusellen i gang. Og sammen fikk vi en god opplevelse i leken.

    Heldigvis er ikke barnehagebarn ordentlig griser som hyler i en binge. Men at barn har mye lyd og høy stemme, det er sikkert og visst. Og det å skape glede og god stemning rundt oss er viktig. Vi er vel enige om at det er mye hyggeligere å se en munn som former seg som en regnbue til et smil og med våte øyner, enn å se en munn som blir en U opp ned med et stramt og dystert blikk. Glede og smil er viktig. Og med litt humor på toppen av kaken får vi det alltids fint sammen!

  • Publisert: 01.04.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • hits