Pernille

TAKK FOR MEG VG1

  • Publisert: 31.05.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg våknet til morgen i dag til sola som skinte igjennom vinduet mitt, og en morgenvarme som var høyere enn vanlig. Jeg hadde fått på meg klær og ordnet meg for dagen, og på gradestokken var temperaturen ute allerede oppe i 16 grader. Solen skinte og varmen var her. Været kunne nesten ikke bli noe bedre på en slik dag som dette.

    Med min faste og bestemte orden i hverdagen, dro jeg som vanlig tidlig ut av huset før skolen i dag. Vi startet litt senere fordi dette var den aller siste skoledagen på vg1 helse og oppvekst. Vi skulle ha avslutning på det flotte og fantastiske året vi har hatt sammen. Og avslutningen kunne ikke blitt bedre i dette tilfellet.

    Vi var en fin gjeng samlet. Det ble disket opp med is, jordbær og brownies, og alt dette ble satt ut på et langbord som vi satt sammen rundt. Det ble både prating, mimring på året, humor og latter. Til og med en quiz ble gjennomført for å fylle avslutningen med litt mer underholdning. Vi hadde quiz til jul også, som læreren hadde ordnet. Og en quiz slår aldri feil.

    Nå sitter jeg igjen med en litt rar følelse. En rar følelse som forteller at noe er over. Jeg har tatt mine siste steg sammen med denne klassen, og nå skal jeg aldri mer tilbake å ha undervisning sammen med dem mer. Jeg har vært storfornøyd med gruppen, og det har vært mye humor og glede blant oss.

    Et kapittel har fått satt sin lenke med lås på. Gjennom dette året er det bare gode minner å se tilbake på, og det har vært et fantastisk år og utrolig mye læring på helse og oppvekst. Jeg har fått gode karakterer på oppgavene igjennom året, og gikk ut med høye standpunktkarakterer i disse fagene. Jeg er veldig fornøyd med opplegget og gruppen, og ikke minst min egen innsats. 
     

    Takk for meg, vg1!

  • Publisert: 31.05.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • FØRSTE VEILEDNINGSTIME

  • Publisert: 30.05.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Nå begynner jeg å kjenne presset. Jeg har lagt merke til det litt tidligere også, men nå smyger det seg mer og mer innpå. I dag er det akkurat to uker til det hele er i gang. Mandag om fjorten dager sitter jeg nok i mitt eget lille hjørnet og stridskriver og forbereder meg. Lager plan og små stikkord for å være sikker på at jeg får med meg alt.

    Dagen i dag startet først og fremst med litt skole. Den første veiledningen er nå gjennomført. I forrige uke begynte vi å øve til den praktiske eksamen. Eller det var da vi fikk oppgaven. Denne ble jobbet mye med, og jeg kom godt i gang med planleggingen og skrivingen. Det å skrive gjør ikke meg noen ting. Jeg liker å skrive, og uttrykker meg bedre på den biten - i hvert fall på det jeg velger å dele.

    Utenom to skoledager hvor jeg satt og skrev på planen tilsammen i ti timer, la jeg også inn noen timer nå i helgen. For første gang på en stund følte jeg meg faktisk flink. Bokstaver ble til ord. Ord ble til setninger. Setninger ble til en tekst fordelt utover i en planleggingsskjema. Mål for planen ble satt, og ut ifra målene var det om å tilrettelegge for å nå dette i aktiviteten.

    Jeg var den første på listen. Den første eleven som skulle inn til den aller første veiledningstimen. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle tro da jeg slapp inn i klasserommet. Jeg satte meg på min faste gode plass, for der føler jeg meg trygg. Jeg åpnet oppgaven og så at jeg hadde glemt å fylle ut siste punkt i planen. Mens læreren forberedte seg - jeg var som alltid litt tidlig ute, plottet jeg inn noen ord for å utfylle det siste som manglet.
     


     

    Så var vi i gang. Planen min ble sett igjennom av faglærer, og sammen gikk vi igjennom på hvordan jeg eventuelt kunne legge dette frem og gjennomføre dette i den praktiske biten. Jeg må si jeg ikke gleder meg til denne eksamen, hvor jeg skal være alene i et rom med sensor og faglærer. Stå der foran dem å snakke om hva jeg ville gjort, og ikke minst hvorfor. Stå der alene og late som jeg har et antall barn med meg, og prøve og skape en handling ut ifra rekvisitter. 

    Dette høres kanskje enkelt ut for de som liker å snakke, og kanskje stå i "lyset". Men jeg er langt i fra der. Jeg liker ikke en gang å ta ordet og forklare en liten handling blant masse folk en gang. Jeg har blitt modigere med årene, og har kommet utrolig langt - men akkurat dit er jeg ikke kommet. Og sånn vet jeg at det er for veldig mange andre. Selv for de som er glad i å prate.

    Når den store prøven kommer, da har jeg kun ett mål. Utenom målet skal jeg gjøre mitt beste. Men det målet jeg skal fokusere på her er å gjennomføre. Å komme igjennom. Jeg trenger et mål som er oppnåelig for meg, i min situasjon, og i hendelser som kan virke skumle, gjelder det å ha mål som en tør å strekke seg til. 

    Jeg var som sagt den første ut på listen til morgen i dag, før det kom en elev etter meg som også skulle ha veiledning. Da jeg dukket opp og læreren min fikk se planen jeg hadde laget, ble han litt.. ikke overrasket, men kanskje et annet ord for det. Kommer ikke helt på hvilket ord jeg skal bruke. Men han syns jeg hadde jobbet godt og kommet langt. Han hadde kanskje ikke trodd at jeg skulle komme med en helt ferdig plan til første veiledningstime. Og det lover jo godt for meg. Bedre å være litt lenger frem, enn å ligge noen trappetrinn tilbake.

    Men jobbingen stopper ikke her. Nå skal jeg tilbake på veiledning om en uke igjen, og da er også første eksamen overstått. Før jeg skal ta neste steg i denne prosessen, må jeg også skrive litt mer. Planen er ferdig, og vel så det. Nå gjenstår det bare å skrive om observasjon og dokumentasjon i forhold til aktiviteten jeg har valgt i oppgaven, før det skal forberedes og øves til den virkelig praktiske eksamen. 

  • Publisert: 30.05.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • NÅR USIKKERHETEN SLÅR TIL

  • Publisert: 29.05.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er virkelig ikke lett å komme med for- og motargumenter på noen visse temaer. Kanskje har du selv vært opp i en hendelse eller en diskusjon med noen andre hvor du har vært usikker. Eller kanskje du rett og slett har vært usikker på deg selv. Akkurat nå er jeg usikker på hva jeg selv vil. Og om jeg i det hele tatt tør å gjøre noe med det.

    Usikkerheten er om håret mitt. Hva skal jeg gjøre? Og vil jeg i det hele tatt gjøre noe med det? Tidlig i våres tok jeg en spontan sjans. Jeg lot meg kvitte med det mørke håret jeg hadde og farget det blondt. Første sekundet jeg så meg som en blondine fikk jeg ganske sjokk. Jeg har bestandig vært mørk, og jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg ville se ut.

    Heldigvis ble jeg fort vant til forandringen, og kunne til å med se frem i tid at det kunne bli litt fint med den mørke etterveksten som skulle komme frem. Og det ble som jeg hadde sett for meg. Selv syns jeg det ble litt stilig med det mørke som voksen ut fra hodebunnen. Den lille effekten av kontrasten den gir likte jeg.
     




     

    I det siste har jeg også vært inne på andre tanker. Tanker som har ført meg til om jeg skal slå til med en forandring til. Jeg liker å ha langt hår, og det å kunne prøve ut ulike fletter og andre type frisyrer på seg selv. Men jeg har også lyst til å klippe meg kort. Hvor kort vet jeg ikke. Men å få en helt ny fasong på håret er noe jeg har lyst til.

    Men igjen er det om jeg tør det. Skal jeg ta sjansen? Jeg vet jo at det vokser ut igjen. Men etter de siste gangene jeg har vært hos frisøren har ikke resultatene blitt sånn som jeg har sett for meg. Skal jeg våge og ta steget ut i andres hender, og kanskje ende opp igjen med en frisyre jeg er misfornøyd med? Jeg vil jo selv like min egen frisyre. Men vi får se da, om det i det hele tatt skjer noe i kråkereiret. 
     

  • Publisert: 29.05.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 26 kommentarer
  • NYE SOMMERPLAGG

  • Publisert: 28.05.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Kvelden er her, og igjen kan jeg spørre meg selv "hvor har denne dagen blitt av?". Dagen har i grunn ikke bestått av så veldig mye spennende. En liten lørdagshandel var det formiddagen startet med, og deretter litt eksamenjobbing og skriving på planen. Litt lenger på oppgaven må jeg ha kommet før mandag, når jeg starter dagen med veiledning. Og da er det en fordel at jeg har skrevet litt mer enn det læreren så på sist, sånn at jeg eventuelt har nye mål og jobbe etter. 

    På ettermiddagen ble det en tur til byen med lillesøster. Og atter en gang så klarte jeg ikke å komme tomhendt hjem igjen. Godt er det at jeg ikke er så ofte i byen, og at det er såpass sjelden. For hvis jeg hadde tatt med lillesøster til byen hver helg, da hadde jeg ikke hatt mye å rutte med ellers. Men jeg fant meg i hvert fall noen sommerplagg. 

    Ellers håper jeg dagen deres har vært flott, så ønskes det en riktig god kveld videre til dere der ute. Resten av dagen blir det som den stort sett alltid pleier på lørdagskvelden - ingen planer, bare sløving hjemme i heimen. 
     





    Klærne er fra Bik Bok

  • Publisert: 28.05.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HAN VAR GANSKE FORNØYD

  • Publisert: 27.05.2016, 17:15
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da har jeg endelig satt meg ned og landet litt for dagen. I dag har det virkelig vært en lang økt. Mange timer med intens jobbing. Fra det sekundet jeg satte meg ned ved skolepulten, fikk opp oppgaven og tatt frem bøkene, var det noe som slo meg. Det var som å få en dult i ryggen. Arbeidet kom i gang fra start, og fingrene pilte over tastaturet.

    Det var som om manuset var ferdig skrevet opp i hodet mitt, og nå fosset bare alt sammen ut. Nå som alle innleveringsoppgavene er fått igjen, er det kun eksamensoppgave som står i pannefronten. Og nå jobbes det med en oppgave som er trening til den praktiske eksamen. Fra starten følte jeg at jeg kom godt i gang. Teksten ble lenger og sidene økte.

    Her om dagen da jeg fikk oppgaven utlevert kom idéen til meg med en gang. Jeg hadde en plan og jeg visste hva jeg skulle skrive om. Og for første gang kan jeg si at jeg har lykkes med oppgavestarten. På de timene jeg var på skolen om onsdagen, gikk jeg hjem med fire-fem siden godskrevet tekst. Og i dag var det en minst like god økt, om ikke bedre.
     


     

    Planen min var ferdigskrevet. Det var som å plukke den ut fra hodet og få den skrevet gjennom fingrene. Jeg kan faktisk si at timene jeg hadde på skolen i dag syns jeg det var moro å skrive. Det gikk på en måte i ett, bare fordi jeg hadde tatt med meg noen tips som jeg fikk på jobben i går. Og dette bare på grunn av ordet "fordi". 

    "Vi gjør det sånn i aktiviteten. Ja, men hvorfor gjør vi det sånn? Jo, fordi.." Læreren var også innom og skumleste det jeg hadde fått til frem til i dag, og det var bare gode ord å høre. Han var ganske fornøyd med det jeg hadde fått til. Og ingenting er bedre enn å høre at jeg i det minste er på rett vei, om ikke bedre.
     


     

    Selv er jeg fornøyd med det jeg har skrevet, og planen er å få til å skrive litt mer i helgen før jeg skal tilbake på skolen. Det første som venter meg når ny uke spiller inn, er en tur på skolen for å få veiledning. Derfor skal jeg benytte denne helgen til å gjøre så godt jeg kan med planskrivingen, og til nå er jeg veldig godt på vei. Man får stort sett igjen for å starte så godt fra begynnelse, og så er det bare å fortsette med den samme jobbeteknikken!

  • Publisert: 27.05.2016, 17:15
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • SVAR PÅ SISTE OPPGAVE

  • Publisert: 26.05.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  •  

    dag gjorde jeg noe som jeg ikke hadde gjort på år og dag. Det føltes i hvert fall sånn. For snart tre år siden da jeg begynte å jobbe, syklet jeg frem og tilbake til arbeid. Syklet hver eneste dag. I flere år. Til min konfirmasjon fikk jeg ny sykkel, og denne har virkelig fått kjørt seg - spesielt etter at jeg satte mine bein på en arbeidsplass i barnehage.

    Men nå seint i høst ville ikke sykkelen tråkke meg fremover. Jeg la derfor sykkelen på hyllen og tok fatt i mine korte bein. Etter dette har jeg gått både til og fra jobb, men også skole. Jeg følte ikke noe hast for å få orden på kjøretøyet. Det å kunne gå der i sitt eget tempo. Titte rundt seg og få med så mye mer enn man gjør når en suser forbi. Det er akkurat dette jeg har likt med å gå der for meg selv langs veien. Nyte livet rundt i min helt egen verden.

    går kveld da jeg la hodet ned på puten vurderte jeg for og i mot på de tankene jeg hadde. Hva skulle jeg gjøre i morgen tidlig? Hvordan skulle jeg komme meg på jobb? Skulle jeg fortsette med å gå? Eller skulle jeg slå til å slenge meg på sykkelen? Jeg gikk spontant for det siste, å kaste meg over sykkelen.

    Og for en følelse! Deilig å kunne trå seg fremover på pedaler igjen, og bare rulle forbi alle andre som var ute og gikk. Fortere frem kom jeg også, så i dag var det litt uvant å ikke komme seg ut av huset kvart over syv som jeg pleier, men heller drøye et kvarters tid. Nå tror jeg jammen at jeg må fortsette og sykle til jobb igjen. 

    Med det må jeg også ut å jakte litt igjen. Titte rundt etter sykler for å se om jeg kan finne en. Jeg føler det er på tide nå, selv om jeg har vært superfornøyd med sykkelen min. Enn så lenge får jeg låne den kule sykkelen til pappa, som jeg liker veldig godt. Men det er noe med det å ha sin egen sykkel. 

    Da jeg kom hjem fra jobben i dag, etter å ha trillet langs hele veien hjem, kunne jeg endelig se et varsel. Et varsel som fortalte meg om at jeg hadde fått svar på siste oppgave som jeg leverte i helgen. Og er det en spesiell ting jeg har vært fornøyd med dette skoleåret, så er det at vi har fått så fort svar når vi har levert oppgavene inn til vurdering.
     



     

    På forhånd hadde jeg litt gode forventninger. Jeg følte at jeg hadde fått til oppgaven godt, og at jeg hadde bygd opp teksten på en fin måte hvor jeg hadde skrevet om hvordan man kunne legge til rette for lek og språkstimulering i løpet av en dag. Jeg er både fornøyd med selve oppgaveresultatet som jeg leverte inn, men også resultatet jeg fikk tilbake. Og forventningene var som jeg trodde. Nå er jeg heldigvis ferdig med skoleoppgaver for denne gang - snart i hvert fall. Bare to eksamener igjen nå, så er jeg helt ferdig!

  • Publisert: 26.05.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • TANKER OG INNTRYKK SPINNER RUNDT

  • Publisert: 25.05.2016, 15:45
  • Kategori: Hverdag
  • I dag må jeg faktisk si at det var litt rart å stå opp. Jeg var ikke trøtt eller noe, sånn som gårsdagen var. Som vanlig gjorde jeg akkurat det som jeg ellers pleier å gjøre om morgenen. Rullet meg ut av senga. Slang på meg noen klær. Klæsjet på meg litt ansiktsmaling. Hev i meg noe mat og pakket resten som skulle opp i sekken. Og deretter var det å spasere avgårde.

    Men hvor skulle jeg spasere hen? Til vanlig skulle jeg vært på jobb på en sånn dag som dette. Men som student og med eksamen snart opp i hælene, var det ikke akkurat på jobb til de herlige smilene barna gir meg som jeg skulle til. Det ble en økt på skolebenken i stede for. Rett og slett en informasjonsdag med skrivejobbing.
     



    Er vel bare å forberede seg på mye jobbing...

     

    Egentlig kan jeg ikke helt skjønne at vi nå snart er ved verdens ende. Vi er kommet til det siste kapittelet på den lærerike reisen. Første eksamen er allerede neste uke, og jeg skulle gjerne hatt litt lenger tid på meg enn en uke å lese og sånt på. Med forberedelser startet jeg for en måneds tid siden, hvor jeg skrev noen stikkord og lagde tankekart om ulike fagstoff. Men tiden har gått så utrolig fort at jeg ikke har hatt tid til å sette meg ned å gjøre mer av sånt.

    Nå som jeg har kommet hjem merker jeg at hodet er helt fullt. Mange tanker og inntrykk spinner rundt, og i dag har jeg også fått vite når jeg skal opp til den praktiske eksamen. Fy søren. Jeg føler jeg har så alt for mye å gjøre, på en alt for kort tid. Og attpåtil er det noen eksamensnerver som flyr rundt. Og som jeg har sagt tidligere - jeg gleder meg til å bli ferdig med skole! 
     

  • Publisert: 25.05.2016, 15:45
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG VAR JO SÅ TRØTT OG SLITEN

  • Publisert: 24.05.2016, 15:30
  • Kategori: Hverdag


  • Bare se bort i fra det slitne blikket.
     

    For øyeblikket skulle jeg ønske ferien startet nå. Jeg begynner å bli lei, trøtt og sliten, og det å stå opp i dag tidlig hadde jeg ikke særlig lyst til. Men jeg fikk dratt den uopplagte kroppen opp. Tittet ut av vinduet og så det overskyete været, og fikk slengt på meg noen filler. 

    Lite hadde jeg lyst til å ha en samtale med læreren, og satt bare å ventet på å få høre hva hun ville fortelle meg gjennom dagen. For samtalen var det siste jeg fikk, før dagen var over og vi kunne dra hjem. Men før det var det et heidundrene oppmøte i klassen. Vi har vel nesten ikke vært så mange hoder i løpet av en dag. Hele seks-syv elever stilte opp til en skoledag, og mange trodde det ikke var undervisning.

    Men for vi som møtte opp ble det gitt ut en oppgave som skulle løses der og da. En sånn oppgavetekst som skulle løses i løpet av timen. Og hei så flinke elever vi var. Jeg satt egentlig der og hadde ikke lyst i det hele tatt til å skrive en CV og søknad, som var oppgaven. Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre noe så "vanskelig"? Jeg var jo så trøtt og sliten, og motivasjonen for å skrive var ikke der. 

    Selv om ikke lysten for å lage en litt større tekst var der, fikk jeg i hvert fall skrevet ned noen setninger og punkter. Jeg følte litt på kroppen at de andre få rundt meg var veldig flinke, og satt der dypt konsentrert og jobbet. Nesten alle i hvert fall. Men tro, det gjør vi visst i kirken. For når vi skulle snakke om oppgaven litt senere, viste det seg at ingen hadde jobbet med den. Var visst ikke bare meg som var sliten i dag, og umotivert.

    Godt var det at det ikke bare var meg som tenkte denne tanken, og gjennomførte den. Derfor ble det felles gjennomgang av de viktigste punktene med den lille klassen vi var. Flere enn bare meg syns dette var vanskelig, og når jeg fikk vite det følte jeg meg ikke like dum.

    Og når vi snakker om å være dum så har jeg også fått tilbake siste oppgave på helse og oppvekst. Mange har vel kanskje fått med seg hvordan de tidligere oppgavene har gått der, og at tekstene jeg har skrevet har fått... toppkarakterer. Vel, denne gangen må jeg si at jeg la ikke så mye arbeid i den siste oppgaven, hvor jeg heller har fokusert mest på barne og ungdom siden det er det jeg skal ha eksamener i. Så når karakteren ble halvvert denne gangen, ble jeg for første gang tatt inn til en samtale med læreren. 

    Resultatet jeg fikk var jeg egentlig forberedt på. En kan ikke yte til topps hver eneste gang - selv om jeg har gjort det i alle oppgavene vi har hatt på vg1. Men noen ganger må faktisk andre ting prioriteres litt mer, og som er viktig for deg. Og det gjorde jeg her. Men i dag hadde vi den aller siste undervisningsdagen på helse og oppvekst, og neste gang er det en liten avslutning før eksamen tar styringen.

  • Publisert: 24.05.2016, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • LESING OG FORBEREDELSER

  • Publisert: 23.05.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Den siste uken har det blitt en del jobbing. Arbeid med den store tverrfaglig oppgaven innenfor barnehage har fått bygget på seg flere ord og setninger. Oppgaven har vokst både på avsnitt og sider. Jeg skrev sider opp og sider ned for å bli fornøyd nok, og tok med meg tidligere tilbakemeldinger som jeg hadde fått på de andre tverrfaglig oppgavene.

    Fingrene sprintet over tastaturet for å få den ferdig og til jeg jeg noenlunde kunne være fornøyd med. Til slutt satt jeg der og gikk rundt meg selv for å finne ut om jeg kunne gjøre den bedre. Og for at jeg ikke skulle spinne rundt meg selv for å bli irritert og usikker på det jeg hadde skrevet, valgte jeg å gi den fra meg. Så nå er siste oppgave for i år levert inn. Så nå kan jeg bare tenke og forberede meg på eksamenene. 

    Alle vet at eksamenstiden er i gang, og selve eksamen nærmer seg som en virvelvind i en stor orkan. Du rekker jo så vindt å tenke planen for neste dag før den allerede er over. Selv syns jeg det er litt uvirkelig, men allerede neste uke er det eksamen! Hallo, hvor blir tiden av? 

    Fremover nå den siste tiden kommer det til å bli en del lesing og forberedelser. Jeg skal i hvert fall prøve og skaffe meg oversikt over pensum og annet skolearbeid som jeg skal ta med meg, sånn at det ikke bli så altfor mye tid på leting på selve dagen. Lage et skikkelig system med ordentlig merkelapper og fargekoder i bøkene kan være kjekt det også.
     


     

    Gå igjennom den store permen med papirer tenkte jeg å gjøre. Få en oversikt på den også, for å se hva som jeg egentlig har puttet i den. Nå har jeg jo samlet alt der som jeg har fått fra skolen, men vet at alt der ikke er relevant til å ta med på eksamensdagen. Det viktigste av alt er jo at jeg har en pc å skrive på, så jeg håper inderlig at den jeg har på reparasjon nå blir ferdig innen det (selv om jeg tviler litt). Og skulle den ikke bli ferdig i tide, finnes det alltids en nødløsning.

    Selv vet jeg hva jeg må gjøre for å være klar til den store prøven. Nå skal det jo sies at det er noen år siden jeg var oppe til eksamen sist. Tre hele år har gått! Er jo litt fersk på den biten fortsatt. Men har dere der ute noen gode tips å komme med når man skal ha eksamen? Tar gjerne i mot noen kloke ord fra dere - og det er jo alltids bedre med litt for mye, enn litt for lite på sånne ting.
     

  • Publisert: 23.05.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • VANNMELONELSKER

  • Publisert: 22.05.2016, 15:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vi hadde en liten forsmak på sommeren for en liten stund siden. Solen skinte fra nesten skyfri himmel. Gradene steg og vinden blafret så vidt i håret. Men det er ikke bare is, sol på kroppen og bading jeg forbinder med sommer. Sesongen for vannmelon er i gang, og hvis dere ikke visste det så er jeg en vannmelonelsker. 
     



     

    Vannmelon er noe av det beste jeg vet. Det er så forfriskende og godt, og energigivende på en varm sommerdag. Men foruten å være søt og frisk på samme tid, er vannmelon også lastet med massevis av nyttige næringsstoffer og antioksidanter. Og dette har vist seg å ha mange positive effekter på menneskets kropp og sinn.


     

    Vannmelon er ca. 90% vann og er rik på elektrolytter (ofte omtalt som "blodsalter"). Det hjelper kroppen å erstatte væske og mineraler tapt gjennom svette, samtidig som du reduserer risikoen for dehydrering. Det er en utmerket frukt for å slukke sommertørsten. Jeg vet i hvert fall at jeg også denne sommeren skal få i meg masse vannmelon - uansett om det blir sommer eller ei. Men mest av alt satser vi på en solrik og varm sommer! Er du en vannmelonelsker?

  • Publisert: 22.05.2016, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG SATT DER MED UGGEN FØLELSE

  • Publisert: 21.05.2016, 18:45
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var man hjemme igjen, godt plantet i sengen sin. Er det en plass jeg liker meg best, så er det her. Som alle håndballinteresserte vet, så er Messecupen i gang. Den kjente og kjære mai-cupen. Selv har jeg vært med flere år i denne cupen, da jeg var ung og kastet ball. Som spiller husker jeg det var veldig moro å være med, for den lille belønningen for å spille kamper var at vi fikk gratisbillett til Messa. Men nå er jeg alt for gammel for å bli med som spiller. Da er det godt en kan sitte på tribunen og titte. 

    Mamma og jeg tok oss en tur og fikk med oss en del kamper som gikk. Mange lag var med, og mange flinke spillere. Men vi dro opp for å se på noen kjente, og Teie ble heiet frem i sine to kamper de spilte. Veldig gøy var det å se teiejentene i action, for der var det mange som var hissig etter ballen. Flinke i forsvar og låsing, fart i beina og finter som lagde luker sånn at de kunne hoppe rett inn mot mål i angrep. Og målene trillet inn.

    Seier ble det begge kampene, og spennende var det å være en del av publikumet. Mens jeg satt der og følgte med på livet i hallen, var det noe utenom det vanlige også. Energien min var ikke helt på topp på innsiden. Jeg satt der med uggen følelse. En magefølelse som ikke var helt seg selv. Og denne ugge følelsen har jeg hatt i hele dag.
     




     

    Plutselig startet det tidlig på morgningen i dag. Det var i det tidspunktet jeg pleier å stå opp i hverdagen. Det var som om kroppen hadde stilt inn en vekkerklokke på at jeg måtte våkne, men i stedet skulle den plage meg litt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den rare følelsen, men jeg kjente at det ikke var helt som det skulle. 

    Jeg begynte å tenke litt på hva dette kunne komme av. Var det vanlig smerter, men som hadde fått med seg noe ekstra? Nei, det kjentes ikke sånn ut heller. Føltes heller ikke ut som om det var omgangssyken som snek seg innpå. Men ett eller annet var det som ville krangle litt. Men hva? 

    Etter en stund kom jeg på hva det kanskje kunne være. Jeg varmet meg opp matrester i går kveld. Syns dette smakte litt rart, så klarte ikke å spise mer enn et par gafler. Dermed gikk restene rett i søpla, og her tror jeg forklaringen må ligge. Vet jo ikke om noe annet som jeg har fått i meg som jeg kan skylde på. Men ellers er formen min fin, så håper jeg at de murringen forsvinner etter hvert.

  • Publisert: 21.05.2016, 18:45
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVORDAN GIKK LETTELSEN?

  • Publisert: 20.05.2016, 16:15
  • Kategori: Hverdag
  • Dagen før dagen hadde jeg funnet frem notatene. Gjort nye notater. Lest om de ulike alderstadiene og rett og slett gjort det jeg kunne. Opp i mine forberedelser var jeg også litt nervøs. Ikke at nervøsiteten tok over kroppen, men jeg kjente at det var noe der. 

    Med min beste innsats til å være klar for den store prøven, følte jeg at det gikk bra fra starten. Jeg fikk kommet i gang, og etter som tankene begynte å sortere seg, gikk fingrene som trommestikker over tastaturet. Jeg skrev til den store gullmedaljen, både side opp og side ned. 

    Det er nå en uke siden vi hadde prøveeksamen, og glad er jeg for at dette bare var en trening vi skulle igjennom. Selv av min egen innsats på denne dagen, følte at jeg gjorde det jeg kunne der og da hvor jeg satt og skrev helt ut til tidsfristen. Jeg hadde noen små forventninger i etterkant av hvordan det gikk.

    Men hvordan gikk lettelsen? Jeg visste at jeg ikke fikk toppkarakter, og jeg kom heller ikke til å stryke. Lettelsen som jeg satt igjen med for en uke siden er akkurat den samme som jeg sitter med nå. Jeg er verken skuffet eller fornøyd med karakteren. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg er fornøyd med min egen innsats, og at jeg nå vet hva jeg må jobbe mer med. Det er det som er så kjekt med en prøveeksamen. Hva må egentlig til for å lykkes?

    Så nå kan jeg senke skuldrene på den biten, men litt høye skuldre har jeg fremdeles. Nå er det kun to små uker igjen til den virkelig eksamen. Den som teller mest. To uker høres ut som en liten stund til, men med de dagene vi har som suser fortere enn lynet er det ikke lenge igjen. 

    Forberedelser må fortsatt til før jeg kan lande helt. Neste som venter meg nå er den teoretiske eksamen. Jeg håper veldig på at det blir en ganske lik eksamensoppgave som vi nettopp hadde - hvor vi selv kan velge hvilken alder vi vil løse ut i fra. Jeg hadde sikkert taklet å løse oppgaven om det skulle være basert på skole eller fritidsklubb. Men om det hadde blitt like bra om det hadde vært en oppgave i barnehagealderen - det er jeg ikke så sikker på.
     



  • Publisert: 20.05.2016, 16:15
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • JEG KUNNE SMILE TRE GANGER

  • Publisert: 18.05.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig var dagen her. Dagen som jeg har ventet så ufattelig lenge på. Nå skal det sies at det bare har gått fire dager siden vi gikk ut i en liten pinseferie, men for meg syns jeg disse dagene har gått i en ekstrem sneglefart. 

    Ved åpningstid sto jeg nesten og trippet utenfor dørene. Jeg tittet på klokken. Fortsatt fire minutter igjen. Jeg tenkte på masse rart, blant annet om hvordan dette ville gå. Så åpnet dørene seg. Ut i en hast småløp jeg opp trappene og ble sugd rett inn på servicerommet. Med meg hadde jeg det kjæreste jeg eide. Det store verktøyet som står i spill for tiden vi er inne i.

    Som dere kanskje har fått med dere gikk den splitter nye maskinen min under jorda. Den hadde ikke noe mer å gi fra seg, og jeg hadde knapt hatt den i en måned. En maskin skal jo tåle mer enn som så, når den gamle maskinen nå er nesten 3 år (tror jeg) og veldig godt brukt. Ut fra butikken kunne jeg gå med et smil om munnen for at den nå skulle fikses, samtidig som jeg hadde små nerver i bakhodet. Jeg er jo midt opp i eksamenstiden, og trenger en maskin til arbeidet, siden jeg ikke helt kan stole hundre prosent på den gamle.
     



    Godt å ha papirene i orden når sånne ting skjer.
     

    Men så var det å ta hånd om disse nervene. Hvordan skulle det nå gå med oppgaven som jeg har gående? Jeg hadde akkurat lagt over på maskinen de små siste justeringer av oppgaver som jeg hadde på disk. Hva om alt ble slettet og jeg ikke fikk tilbake dem? Og jeg som har jobbet så hardt og lenge med den siste oppgaven. Og den som snart skal inn til vurdering!

    Nei, her var det bare å prøve og holde isen i magen igjennom arbeidsdagen, og når jeg var ferdig var det å suse inn til butikken igjen. Jeg gikk med mine shake bein opp trappene, og videre til servicerommet. Maskinen ble etterspurt og jeg kunne ikke hatt mer flaks. Etter litt leting ble maskinen funnet i "haugen" over varer som var på vei til å sendes videre til reparasjon. Tror dere jeg ble lettet da? 

    Den snille mannen bak disken var veldig hyggelig og behjelpelig. Jeg kunne smile tre ganger. En gang for servicen jeg fikk da jeg leverte den inn. Andre gangen for at han var hjelpsom å ville ta jobben med å ta backup på oppgaven og filene mine. Og tredje og siste gang for at han fikk det til og nok en gang var veldig hyggelig igjen. 

    Nå er dagen min reddet. Jeg har fått tilbake det viktigste og har ikke mistet noen ting. Både jeg, og sikkert mange andre, er glad for at vi har så mange flinke og profesjonelle folk her i verden, og at vi kan hjelpe hverandre med det vi måtte trenge. Jeg er i hvert fall supertakknemlig for det!  Er nesten litt skummelt å skaffe seg ny maskin. Eller så er det en dårlig karma jeg har. Hver gang de siste tre maskinene jeg har gått til innkjøp av, har det alltid vært noe tull i starten og har måttet sendes inn til reklamasjon. La oss krysse fingrene for at det ikke skjer så mange flere ganger nå.

  • Publisert: 18.05.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HIPP HIPP HURRA

  • Publisert: 17.05.2016, 10:55
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Pene klær, fint vær, tog, sanger og hurrarop er bare noe av det denne dagen handler om. Dagen startet med å lytte til kanonene som ga sine signaler på denne dagen klokken åtte. Jeg dro ikke opp for å høre på taler og det arrangementet de hadde der. Men kjekt og ikke bo så langt unna slottsfjellet, sånn at man kan høre smellene som kommer der i fra.

    Det er Norges dag i dag. Med årene blir jeg eldre, og denne dagen blir bare mer og mer "fjern" for meg. Jeg syns ikke dagen er den samme som den var da jeg var yngre. Da jeg var en liten jente syns jeg det var morsomt å fly litt rundt på arrangementer hvor det var leker for barna. Kunne fiske i fiskedammen, sekkeløp, potetløp og mange andre småaktiviteter. Men dessverre er jeg ikke så liten lenger til å synes at dette er like gøy - selv om jeg også har en litt barnslig side.
     


     

    Været er med oss i dag, og får satse på at det holder seg ut dagen. Jeg våget meg ikke ut for å se på bytoget, og sitter heller hjemme og har 17. mai stemning hjemme med feiringen på titteboksen. Er jo ikke noe moro å stå der alene blant masse ukjente folk å se på toget. Hadde sikkert møtt på noen kjente på en slik dag, men koser meg hjemme.
    Vil ønsker dere en flott feiring og en fin dag!

     



  • Publisert: 17.05.2016, 10:55
  • Kategori: Hverdag
  • 17 kommentarer
  • FISKEBEINSFLETTE

  • Publisert: 16.05.2016, 22:25
  • Kategori: Hverdag
  • Det er få fletter jeg egentlig kan flette, eller som jeg bruker å lage. Går stort sett i de samme frisyrene. Enten er håret løst, i en høy hestehale/dott eller i en fiskebeinsflette. Å stelle i stand disse frisyrene er enkle. Slik som jeg gjør når håret er løst, gjør jeg ikke stort annet enn å børste igjennom det. En hestehale/dott er enkelt det også - du bare samler alt håre i en strikk. Og fiskebeinsfletten får jeg til den også.



     

    Skulle nesten ha hatt øyner i nakken for å lage slike fletter. Å flette håret sammen bak hvor du ikke ser noen ting, er ikke bestandig så lett. Men jeg kan love dere at det ikke var lett for meg i startfasen. Også jeg trengte å øve for å få til en fiskebeinsflette, og det trenger vel alle. Vi blir ikke flink til noe hvis vi ikke øver.
     


     

    Sånn var det for eksempel for deg når den dagen kom hvor støttehjulene skulle av, og du skulle lære deg å sykle. En måtte øve - opptil flere ganger. Og sånn er det når det kommer til håret også. En må prøve, feile og teste igjen. Så får man det til til slutt. 



     

    Selv jeg har feilet mange ganger, både når det kommer til hår, men også andre ting jeg har prøvd. Og det beste av alt - man lærer av sine feil. Og ikke minst er det viktig å kunne feile. Man skal ikke klare alt på første forsøket. Man skal kunne kjenne på en mestringsfølelse som man må jobbe og strekke seg etter. Og det gjelder stort sett alt, alle sammen.
     


    Denne fiskebeinsfletten pleier jeg å flette på en måte til vanlig. Jeg fletter den innover. Men som dere ser på bildene har jeg denne gangen flettet utover. Jeg syns det er enklest å flette innover, men det er sikkert fordi jeg alltid gjør det på den måten. Og spesielt når håret er vått, det er da det er lettest å slenge sammen en litt mer avansert flette. Og med vått hår i kveld, tok jeg tak i håret og prøvde meg på denne fletten.

     

  • Publisert: 16.05.2016, 22:25
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • NEGLER TIL 17. MAI

  • Publisert: 16.05.2016, 15:15
  • Kategori: Bilder
  • Jeg er verken supergod eller profesjonell på dette området, og de beste neglene har jeg heller ikke. Men i dag fikk jeg lyst til å teste ut noe nytt. Noe jeg aldri har prøvd på før. 
     


    For et par måneder siden var jeg i grunn avhengig av å farger på neglene mine. Ensfargede negler. Men gikk ikke rundt med hvilken som helst farge. Jeg foretrukket ganske lyse toner, og ikke de knæsje fargene som lyste ut til alle på lang avstand. Men i dag gikk jeg forbi de lyse fargene, og slang på noen harde farger.

     


     

    Jeg tok til morgendagens anledning og fant frem fargene i landet vårt. Penslet på med rødt og pirket litt med blått og hvitt. Designet er langt i fra de rette linjene, hvor det er litt småklatter her og der. Men hva så, når man fint kan se hva det er. 



     

    Det smarteste trikset jeg kom frem til for å ramme inn et flagg i tre farger, var først å lakke hele neglen rød. Deretter markere et kors med blåfargen, og til slutt pirke inn med hvitt. Så nå er hendene mine pyntet ferdig til i morgen. 
     

  • Publisert: 16.05.2016, 15:15
  • Kategori: Bilder
  • 10 kommentarer
  • DET BLINGSET FOR MEG

  • Publisert: 16.05.2016, 08:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    God morgen til dere alle der ute som er morgenfugler, og allerede har stått opp akkurat sånn som meg. Hvis det hadde hvert opp til meg, hadde jeg vært langt inne i drømmeland fortsatt. Men en litt ekkel drøm fikk meg til å våkne. Og når morgensolen allerede skinte som den store lysspotten igjennom persiennene, da var det ingen andre valg enn å stå opp.

    Det er mandag igjen, og for meg pleier jeg alltid å stå opp tidlig for å komme meg avgårde på jobb. Det blingset for meg. Øynene spratt opp ti på syv i dag, klar for en ny dag. Jeg prøvde å forklare at det var rød dag, og at vi alle hadde fri. Men et par timer til med søvn sto ikke til å redde. Jeg var klar for en ny dag. Så da sitter man her en tidlig morgen. Slapper av og bare koser seg mens resten av huset sover.

    I dag er det også dagen før dagen. I morgen går salutten løs, og togene vandrer igjennom byen med fin musikk og flotte antrekk. Jeg har ikke lagt noen planer for i dag, så her blir det litt å ta det som det kommer. Så får vi ta det derifra for å få en fin dag. Ønsker dere alle en flott og herlig dag, og at dere kommer i havn med forberedelsene!

  • Publisert: 16.05.2016, 08:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • HAR DU ANTREKKET KLART?

  • Publisert: 15.05.2016, 13:29
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Maimåneden har gått unna og nå er vi halvveis igjennom. Det betyr at det bare er to dager igjen til mai sin store dag, og 17. mai står like ved døren. Hvert år har jeg alltid pleid å dra inn til byen for å se det store toget. Se på alle de fine folkene som går rundt der i sine fine antrekk, flagget i labben og både roper og synger på hurrarop og sanger. 

    Men i år har jeg ikke alle planene klare. Ikke vet jeg om jeg skal se på toget, eller om jeg kanskje skal få med meg litt. På en måte er det jo artig å se gamle kjente fra sin egen skole gå i toget. Får se hva jeg gjør. Og hva med antrekket? Har dere det klart? Her har jeg forsåvidt mitt antrekk i orden. 

    Egentlig hadde jeg litt lyst til å ha på meg festdrakten som har gått rundt i familien. En drakt som er mørkegrønn med fine blomster på og hvit skjorte til. Men i år var jeg visst ikke tidlig nok ute, etter som min lillesøster hadde planer om å kapre den. Så da må jeg gå for andre klær. Har heldigvis en kjole med en enkel liten jakke til. Så må nok gå for den.

    Så da er det bare å satse på at været er fint og sola stråler på himmelen over oss. I hvert fall at det er overkommelig vær denne dagen. Kjedelig om det skulle vært kaldt og surt på 17. mai, og aller verst om regnet skulle kastet sine loss. Nei, vi får nok gå for et vær som gjør dagen fin!

  • Publisert: 15.05.2016, 13:29
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DET VAR BARE Å GLEMME

  • Publisert: 14.05.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var kvelden allerede her, og igjen kan jeg ikke skjønne hvor dagen har blitt av. Stort sett har det vært stille og rolig, samtidig som både to av søsknene mine og meg har vært en liten runde på handletur. Dagen har vel egentlig godt til litt vasking, denne handlerunden og litt irritasjon. Tidligere på ettermiddagen i dag satt jeg og jobbet litt på pcn, og da jeg senere på dagen skulle jobbe litt videre, var det bare å glemme det. 

    For en måned siden gikk jeg til innkjøp av ny pc. En maskin som jeg er veldig fornøyd med. Men da skjermen var like svart da jeg prøvde å skru på den, ble jeg også litt stresset. Hvordan skulle jeg nå få jobbet med skoleoppgaven som jeg holder med på? Den ligger jo der. Til nå hadde jeg alt liggende på en egen disk, i tilfelle noe sånt skulle skje. Og når jeg først ikke har det liggende på det mest lureste stedet, da skal det låse seg. Så når denne pinsen og langhelgen er over, da er det rett for å fikse opp i feilen. Jeg er jo midt opp i eksamenstiden som har startet, så er avhengig av å ha en maskin som fungerer.

    Enn så lenge får jeg ta nødløsningen i å jobbe litt fra den gamle. Men kommer ikke lenger med skolearbeid, ettersom jeg ikke har den tilgjengelig. Men litt skriving her får jeg til - så lenge ikke dessverre-meldingene kommer opp fordi maskinen kræsjer. Får holde tunga rett i munn.

    Nå i kveld har vi spist god mat. Roastbiff med fløtepoteter og masse nykål. Og nå står Eurovision Song Contest på skjermen her. Dette har også gått tidligere i uken, men fikk ikke satt meg ned for å se. Håper dere har hatt en fin dag, så ønsker jeg dere en herlig kveld videre!

  • Publisert: 14.05.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Å, SÅ LETTET JEG BLE

  • Publisert: 13.05.2016, 17:40
  • Kategori: Hverdag
  • Så ble jeg sittende i mange timer i går kveld. Med både bøker, oppgave, notater og masse papirer foran meg. Forberedelsene var jeg litt usikker på. Var måten jeg jobbet på god nok? Fikk jeg i det hele tatt lest på og notert ned noe nyttig i det hele tatt? Det var vel bare en ting å finne ut av det, og det var når dagen i dag kom.

    I dag var dagen her. Prøveeksamen. Jeg må si jeg var mer spent enn nervøs. Vil ikke si at jeg gruet meg stort, men tankene var vel mer der på hvordan oppgaven ville se ut. Ville jeg få om skole eller ungdom? Eller barnehage som jeg aller mest håpet og krysset alle mine fingre på? En ting som i hvert fall var sikkert, og det var at det var en dag med en spesiell dato - nemlig fredag 13. Hvordan ville prøveeksamen i det hele tatt gå?

    Dagen startet med overskyet himmel, noe som det stort har vært i hele dag. Var ikke noe sommerklærvær, så her dro jeg på meg langbukser jakke da jeg dro til morgen i dag. Nokså likegreit at været ikke var på sitt aller beste, med tanke på at jeg skulle sitte på rompa i alle de 5 timene. Når oppgaven ble utlevert og tiden startet, ble jeg litt lettet da jeg så teksten. Her var det ikke en bestemt aldergruppe som var bestemt på forhånd, men vi kunne selv velge. Å, så lettet jeg ble. Da kunne jeg senke skuldrene og sette i gang.

    Frem med alle bøker, papirer og notater kunne jeg starte og skrive. Tema var sosial kompetanse. Sosial kompetanse? Er det mulig liksom? Her satt jeg i går og skrev ned en del om sosial kompetanse. Jeg som var så usikker på om jeg satt og leste og skrev om noe som i det hele tatt var relevant. Men jaggu traff jeg spikeren på hodet. Kunne nesten ikke blitt bedre dette her.

    I hele 5 timer satt jeg og skrev og skrev og skrev. Jeg følte jeg aldri ble ferdig. I tillegg hadde jeg et hefte med alle sosial kompetanseemnene som var blitt skrevet på skolen fra tidligere. Hadde på en måte oppgaven "ferdig". Det var bare å bruke de tidligere arbeidsoppgavene, lime det inn, fylle det på og skrive litt ekstra for å få en helhetlig oppgave. Ble i grunn veldig glad der jeg satt og jobbet for harde livet.

    Fingrene pilte over tastaturet. Ivrig etter å skrive om det jeg kunne og visste og hadde på hjertet. Og dette var ikke et lite tema heller. Her måtte det skrives både om empati og prososiale handlinger, selvhevdelse, selvkontroll, samarbeid og ansvarlighet - samt hva som innebærer å være en rollemodell. Så vi kan med andre ord si at skrivingen har gått i ett i alle disse timene. Skulle egentlig hatt lenger tid på denne oppgaven, men med trettet sider må vel mye av det være bra.

    Nå er det tid for nok en langhelg, og deilig skal det bli. Har ingen spesielle planer på programmet, bortsett fra at det kanskje blir enda mer jobbing med barnehageoppgaven for å få den ferdig. Skal bli deilig å få den ut av verden også, sånn at jeg bare kan konsentrere meg om eksamener som kommer. Og så får vi håpe at finværet fortsetter, og at varmen stiger igjen sånn at man kan nyte de flotte dagene litt ekstra. Får satse på det, så ønsker jeg dere en flott og herlig helg. Men nå skal resten av dagen bare ta den som den kommer.
     

  • Publisert: 13.05.2016, 17:40
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • KAN DET VÆRE UROLIGE NERVER?

  • Publisert: 12.05.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Akkurat nå skulle jeg ønsker jeg kunne vært litt lenger på jobb. Kose meg og bare leke sammen med de herlige barna som er så fantastiske. I dag har det faktisk vært en kjempefin dag - nok en gang. Jeg har troen på en fin og flott sommer med det været vi har nå. Vært litt småkaldt i perioder, men deilig å slippe de store jakkene. 

    Men nå skal alle de løse røde trådene samles. Prøveeksamen er allerede i morgen, og i kroppen kan jeg kjenne bittesmå nerver som prøver å gjøre seg synlig. Tiden frem til eksamenstiden har gått veldig bra, men nå står jeg snart opp i tidenes store prøve. Jeg er veldig glad for at den avgjørende eksamen ikke er før om noen uker, og at vi får lov til å gå igjennom en gang først for å se hvordan dette er. 
     



    Er en del å se igjennom...
     

    Selv med urolige nerver rundt om i hele kroppen vet jeg at dette kommer til å gå fint. Det verste som kan skje er.... Ja, hva er egentlig det? At jeg stryker? Men akkurat det tror jeg ikke at jeg gjør. I det siste har jeg sittet en del med barnehageoppgaven. Ordstabelen vokser, og sidene blir flere og flere. Men nå er det ikke bare denne alderen jeg må konsentrere meg om nå.

    Jeg kommer aldri til å få vite hva jeg kommer opp i til eksamen på forhånd. Ikke før på forberedelsedagene eller på selve eksamensdagen. Nå er det tross alt bare tre år siden jeg var oppe til eksamen sist, så jeg har i hvert fall ikke rustet helt bort fra denne ordningen. Hvordan det er å gjennomføre en eksamen ligger ganske friskt i blodet med andre ord. 

    Nå som solen skinner ute har jeg rigget meg godt tilrette med både bøker og den store permen med alle papirene. Fra nå blir det bare jobbing. Masse arbeid med å skrive og lese litt, sånn at jeg ikke kommer helt tom på eksamen i morgen. Jeg kjenner også at det er noen ting som må friskes litt opp i. Nå er det i hvert fall over og ut for i dag, og rett inn i studiejobbing. Ønsker dere alle en kjempefin dag videre!
     



  • Publisert: 12.05.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • JEG VAR LITT USIKKER

  • Publisert: 11.05.2016, 19:35
  • Kategori: Hverdag
  • Nå har det gått et par uker siden rommet ble malt. Veggene har vært tomme ettersom malingen måtte trekke ordentlig inn og tørke helt. Jeg har til og med gått litt over med malekosten i ettertid, siden malingen har trukket seg litt ekstra inn noen steder, og etterlatt seg synlig grønne flekker fra den tidligere fargen.

    Jeg hadde fått alt på plass og var veldig fornøyd med sluttresultatet. Men det var en ting. Jeg var litt usikker. Helt siden rommet ble nytt for nesten 11 år siden hadde jeg hatt den samme sengelampen i alle år. Jeg hadde lyst på en forandring til. Noe nytt. Og for noen dager siden fant jeg det perfektet jeg lette etter. Jeg hadde ikke lyst på en ren og enkel lampe. Ikke av den enkleste utgaven i hvert fall.

    Jeg var på utkikk etter en lampe som var litt av den nyere utgaven - eller som var litt mer meg. Lampen jeg hadde likte jeg godt, men på en måte var jeg litt lei den også. Men nå som den nye sengelampen har kommet opp, kan jeg jo vise hvordan den er. Lampen er forresten kjøpt på Skeidar. 
     





  • Publisert: 11.05.2016, 19:35
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • KAN VEL LUNSJE JEG OGSÅ

  • Publisert: 10.05.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • Solen fortsetter og imponere. Gradestokken bikker stadig opp til flere varmegrader, og da jeg skulle ta på meg sekken og gå til skolen i dag tidlig slo det en alarm. Allerede før halv åtte-åtte til morgen i dag var det nokså varmt ute. På gradestokken sto det 17 grader. Oi, tenkte jeg. Dette kommer til å bli en fin dag!

    På vei til skolen kom det noen tanker. Tenk om været kan fortsette sånn her, helt frem til høsten kommer. Hvor deilig hadde ikke det vært? For en fantastisk fin sommer vi da kunne fått. Solen som skinner igjennom alt det grønne minner meg om Irland - og ikke minst England, da vi var på studietur til Falmouth for snart fire år siden.

    Nei, dette her er i hvert fall ikke noe å klage på. Plutselig ble det også en litt annerledes dag på skolen. Vi hadde om førstehjelp, og greit nok det. Jeg hadde sett for meg en dag hvor vi skulle sitte inne i hele fem timer. Men disse timene så ut til å bli halvvert. Det viste seg nemlig at lærerne skulle lunsje sammen. Greit nok det - men fikk ikke vi elevene like god lunsj?

    Jeg sendte ikke en gang en invitasjon til meg selv for å få en like god lunsj. Jeg kunne ordne mitt eget måltid. Mat som bare var til meg. Kan vel lunsje med god mat jeg også, når de andre gjør det. Og det er jo ikke hver dag man kan ordne seg noe annen mat enn tørre brødskiver eller harde knekkebrød. Her ble det nemlig fløtepoteter og Tropo ute i solsteken!

    Nå skal solen nytes litt tenkte jeg, og så får jeg se om jeg klarer å sette meg ned med oppgaver senere i dag. På vg1 nå har vi bare en undervisningsdag og en avslutsningsdag igjen. Og på vg2 står det igjen litt mer, blant annet 2-3 eksamener. Mye å holde tak i syns jeg, derfor er det viktig å nyte litt av dagene til ikke å tenke skole også.
     

  • Publisert: 10.05.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • MIN LILLE PRINS

  • Publisert: 09.05.2016, 19:35
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg har en liten prins boende hos meg. I et helt eget trehus bak i hagen har han sitt lille rede. Et flott og stort arena som han kan boltre seg på. Eller er det egentlig stort lenger? Det var her tanken fikk meg til å mimre litt.

    Da det flyttet inn to små nøster til meg, våren for.. Eh, kan det være for 3 år siden tro? I så fall - da det flyttet inn to brødre, en sort og en hvit, var de så små at buret deres virket veldig stort. Men sånn som det er med både oss mennesker og andre ting som lever, vokser de. Også Pompel vokser og blir stor, men nå blir han nok ikke stort større.

    Han er en fullvoksen løvehode. Akkurat passe stor, og flott med sin sorte og gråe pels. Gråaktig toner har den fått litt her og der, som tyder på at han begynner å dra litt på åra. Men han er her fortsatt, og kommer til å være her så lenge han lever.

    Pompel har heldigvis sluppet unna sykdom og plager. Hvis det ikke er noe jeg har sett da. Men han har alltid vært frisk og rask, og tar noen små hoppetriks når han nå får kose seg ute i gressburet sitt. Han fikk være der i går, og gleden ble stor når sommerværet viste seg og han fikk et større arena og løpe på. 

    Han er min lille prins. Broren hans, Pilt, som ikke så ut til å være broren, var helt hvit og hadde lyseblå øyer med rødlig ringer rundt. Pilt var litt spøkelsesaktig. Men de to brødrene hadde sine krangler, akkurat som søsknene flest gjør. Men så kom det en tid. En tid jeg ikke hadde sett for meg. Plutselig ble Pilt syk. Han ble isolert fra broren sin, for ikke å smitte han.

    Da han ble syk var jeg redd for at dette var slutten mot han lille. Han hadde ikke en gang fylt år, og var bare seks-syv måneder - noe rundt der. Jeg kjempet mine dager og uker for den lille skrøpelige kroppen. Han ville ikke spise, og fikk ikke i se så mye væske. Husker jeg pleiet veldig godt med Pilt, og han hadde sitt lille sykehjem på rommet mitt for å få den roen og omsorgen han trengte.

    Heldigvis begynte han å spise så smått, få i se væske og klarte å stå på beina sine igjen. De hadde vært helt gelé og ikke noe styrke i hele kroppen. Det var håp, og han ble frisk igjen. Da han fikk flytte tilbake ut igjen, var det en bror som virkelig ble glad for å se broren sin igjen!

    Men i det det så lyst ut for den lille kroppen, var det et nytt virus som slo han ut. Det må ha vært den samme sykdommen han tidligere hadde. Han fikk komme tilbake til sykesengen igjen, og pakket godt inn og fikk masse kos og stell for å bli frisk igjen. Jeg hadde et håp om at han igjen kunne kjempe seg tilbake, sånn som han hadde gjort tidligere.

    Men lille Pilt var ikke til å redde, uansett hvor mye jeg gjorde. Denne gangen to det kun en dag. Dagen etter sluttet hjertet å slå. 
    Nå i ettertid, et par år etter at han forlot verden, kan jeg nå se tilbake på en flott tid sammen med han. Jeg vet at han kjempet, for jeg gjorde alt jeg kunne for at han skulle ha det bra.

    Jeg er veldig glad for at jeg tok valget om at brødrene den gangen fikk lov til å følge hverandre - at de ikke måtte splittes. Nå har jeg to prinsesser - Klara og Gullhår, og to prinser - Simba og Pilt, i kaningravene mine. Og selvfølgelig Pompel som er min lille prins!
     





  • Publisert: 09.05.2016, 19:35
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • DETTE ER HERLIG

  • Publisert: 08.05.2016, 14:35
  • Kategori: Hverdag
  • Det er herlig. Det er helt fantastisk. Finværet fortsetter like bra i dag, og varmen oser av glede. Føler jeg blir mye mer glad når solen stråler høyt der oppe. Og hva er vel ikke bedre da enn å tilbringe dagen ute? Jeg har plantet meg godt inn i godstolen, bikinien er på og jeg har ligget der i mange timer allerede. Bikinien er på, og farger smyger seg inn på kroppen. 

    Men nå er det ut igjen til solriket. Tror det blir lite jobbing i dag, etter som pcn ble truffet fra klar himmel da jeg satt ute og jobbet i går. Det fløy noen fugler over meg på gårdsdagens solrike dag. Og i det ene øyeblikket splatter det plutselig rett ned på tastaturet mitt. Det var ikke en regntråpe, for skyene var ikke til å se. Var heller ikke noe bøss fra luften. Men det var rett og slett fuglen som var skyldig i saken. Han gjorde fra seg i luften, og siktet akkurat på meg. 

    Var bare innom for å ønsker dere en fortsatt strålende og herlig sommerdag. Nyt den så godt dere kan, og legg deg bakover i solstolen. Lytt til fuglene og de små insektene som summer rundt, samtidig som du er litt inne i drømmeland. Det er lov nå som sommeren viser seg.
     





  • Publisert: 08.05.2016, 14:35
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ER DET SPOR AV SOMMER?

  • Publisert: 07.05.2016, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor deilig er det ikke å våkne opp til at solen stråler gjennom vinduskarmene? Du kjenner morgenlyset skimte til gjennom øyelokkene og en varme som sprer seg ut gjennom kroppen. Dette må bare bli en bra dag!

    I dag skal jeg sitte ute så mye som mulig, å nyte det fine sommerværet som er kommet. Er det spor av sommer? Vet jo aldri når det snur og kulden og regnet kommer. Men hadde vært veldig deilig om sommeren kom for fullt nå. Jeg er i hvert fall veldig klar - spesielt når eksamenstiden er over. Da skal jeg virkelig nyte ferien. Og vi satser vel på at dette været fortsetter i mange uker fremover. 

    Men nå får jeg se om jeg får tatt frem oppgavene, å skrive litt. Det må gjøres. Men om jeg har lyst er en annen ting. Litt fornuft skal jeg nok få presset inn i løpet av dagen.

    Ønsker dere en kjempefin solfylt sommerdag!
     





    Kan i grunn finne frem bikinien nå, å slikke sol!

  • Publisert: 07.05.2016, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • TØRT OG LIVLØST HÅR?

  • Publisert: 06.05.2016, 16:35
  • Kategori: Hverdag
  • Hår er noe jeg kan være opptatt av. I hvert fall litt. Jeg liker å se bra ut på topplokket, men er ikke like flink til å gjøre noe med det. Jeg har ofte hatt lyst på en forandring på hårfronten, og de siste årene har jeg vært hos frisøren to ganger. Årene før det klippet jeg meg på en frisørsalong som bare hadde utenlandske folk. Her følte jeg at de ikke forstod hva jeg mente når jeg forklarte hvordan jeg ønsket hvordan jeg ville ha det.
     


     

    Så, da ble det ingen flere frisørturer dit mer. Etter dette ble det lang tid før jeg satte meg i frisørstolen igjen. Tenk om frisørene igjen ikke skulle forstå hva jeg mente? At mine ønsker ikke gikk inn på frisørene, og gjorde noe helt annet? Men så var håret mitt blitt så langt at jeg måtte ta en tur for å klippe meg igjen. Og den gangen var det ikke tilbake til samme sted, men en ny salong. Hun som klippet meg da var veldig flink, og jeg følte hun forsto hva jeg ønsket. 

    Dette var en ung dame - en ungjente som så ut til å bare være noen år eldre enn meg. Hun var jeg veldig fornøyd med, og kan huske jeg ble nesten helt fornøyd. Men det var noe som manglet for at jeg kunne føle meg fornøyd. Jeg ba om å få håret mitt oppklippet, men det ble aldri sånn som jeg så for meg.
     


     

    Sist gang jeg klippet meg nå var før juletider i fjor. Og denne gangen på et helt annet klippotek. Da klippet både lillesøster og jeg oss sammen. Igjen fikk jeg en ungjente som skulle ordne mitt hår, og jeg fortalte henne nøyaktig hva jeg så for meg og som kunne kle meg. Jeg fortalte at jeg ville klippe en god del, samt å klippe det opp og få enda mer liv i det. Men...

    Jeg så forskjellen på det lange håret jeg da hadde hatt, og hvor kort det hadde blitt. Men så ikke så mye til oppklippingen som jeg hadde sett for meg? Ikke egentlig. Så neste gang jeg skal til frisøren skal jeg ta med et ordentlig bilde av hva jeg tenker og ser for meg. Kanskje jeg får det jeg ønsker meg da.
     


     

    Men jeg har ikke akkurat lyst til å fly frem og tilbake til frisøren for å ordne meg hele tiden. Så hvorfor ikke finne noen produkter du liker, sånn at du kan gjøre noen små knep for å få et hår du føler deg fornøyd med? Jeg kom over noen "masker" her om dagen. Og nei, ikke ansiktsmasker, men kremer for håret. Prøvde en i går, og merker at det er noe. Litt annerledes. Men man merker kanskje ikke så veldig mye etter bare en maskekur.. Jeg vet i hvert fall at jeg skal prøve ut mer av disse.








    Prøv du også, å se om du ser forskjell!

  • Publisert: 06.05.2016, 16:35
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SOLEN SKINNER, MEN NOE ØDELEGGER

  • Publisert: 05.05.2016, 15:10
  • Kategori: Hverdag
  • Når man sovner tidlig om kvelden, straffer det seg som regel. Jeg visste det var en fridag som ventet meg. Kroppen var trøtt og sliten og klar for å sove lenge neste dag. Ikke ofte det er langhelg, og når man har en del jobbing foran seg er det ganske godt med søvn for å være opplagt. Men til morgen i dag var det ikke snakk om å sove lenge. 

    Uheldigvis hadde jeg en automatisk vekkerklokke i mitt hodet, som vekket meg til vanlig tid. Det blir på en måte litt feil å ha fri på en arbeidsdag. Jeg hadde ikke veldig lyst til å stå opp så tidlig på en fridag. Men etter noen timer til på øyet kunne jeg ikke trigge meg mer ved å bli liggende i sengen. Jeg måtte opp.

    Så siden jeg sto opp har jeg stort sett alltid hatt noe å gjøre. Fått vasket noen runder med klær, og lagt det på plass. Dette er det stort sett mamma som pleier å gjøre. Men nå som hun stort sett sitter stille med sitt opererte kne, trår jeg til litt ekstra. Men akkurat nå gjør ikke det meg noe, for når jeg først var i gang har det også blitt litt smårydding her og der.
     






     

    Jeg har også hatt veldig lyst på vafler i en ukes tid nå, men aldri summet meg til å lage det. Men siden det har vært så stille i huset i dag, og mamma har fått litt besøk, var det ingen grunn til å komme seg unna vaffelsteking. Og jeg må si det smakte veldig godt med noen vaffelplater i dag. Skulle gjerne spist de ute på terrassen. Solen skinner, men noe ødelegger. Og det er denne vinden som stopper litt opp, og det frister ikke like mye å sitte ute.
     


     

    Så siden været er som det er, og vinden ødelegger litt, har jeg heller plantet meg inne for å jobbe. Jeg vet det er fri og rød dag. Men oppgaver må gjøres for å komme i havn mot et greit sluttresultat.

  • Publisert: 05.05.2016, 15:10
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • TID FOR LANGHELG

  • Publisert: 04.05.2016, 19:25
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hva er vel ikke bedre enn å komme hjem og finne fangst i fellen sin? Å nei, jeg snakker verken om musefelle eller minkfelle, og heller ikke guttefelle - som i grunn egentlig hadde vært kjekt å ha. Jeg snakker selvsagt om den spesielle dyrefellen min, hvor jeg har fanget stålormer i mange år. Og i dag var ingen unntak. Hele fem små og store ble fanget i min klo.

    Jeg vandret hjemover langs vei og skog. Sliten i både kropp og hodet etter en helt fantastisk dag, hvor jeg også prøvde å observere litt ved siden av angående oppgaven jeg holder på meg. Men for å være ærlig er ikke det fryktelig lett. Ikke akkurat nå kjenner jeg. Merker jeg må konsentrere meg veldig for å finne ut hva som egentlig skjer i de forskjellige situasjonene som har spesielt med lek å gjøre. 

    Men nå venter det endelig noen dager med fri. Det er tid for langhelg! Skulle gjerne tatt meg helt fri når jeg først har mulighet, men med eksamen i hælene er vel kanskje ikke det helt lurt. Her er det å benytte de dagene og timene man får, og har mulighet og energi til jobbing, og sette seg ned for å bli litt klokere og friske opp i eldre teori. Men det er det å orke. Jeg er sterk, men er sliten.

    Så i kveld tenkte jeg å ta helt oppgavefri. Ingenting som kan minne meg om skole skal tas frem. Ikke en gang bøkene. Og i dag har jeg all grunn til å slappe av og gjøre akkurat det jeg vil. Og det er lov når man satt fem-seks timer i strekk i går og skrev på barnehageoppgaven. Så med det finner jeg frem et glass med smoothie og ønsker alle der ute noen flotte fridager, og her satser vi på at finværet holder seg!
     




     

    Q; Har du noen planer nå som det er langhelg?

  • Publisert: 04.05.2016, 19:25
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • DU ER JO ALDRI BORTE

  • Publisert: 03.05.2016, 10:25
  • Kategori: Hverdag
  • Tirsdagen er her igjen, og som alle andre tirsdager så sto det skole på planen. Jeg må nok ha vært litt ekstra klar for denne dagen, ettersom jeg våknet før klokkene mine ringte. I dag skulle det ikke være vanlige skolefag eller undervisning. Det skulle være et opplegg rundt fylkesmesterskapet 2016.

    Dette var både hode og kropp klar for. Litt annen undervisning og annerledes læring hvor vi kunne se hvordan fremtidens barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere konkurrerte. Og dette kunne være læringsrikt i forhold til den tverrfaglig eksamen og fagprøven. Men det var en ting jeg ikke helt hadde fått med meg.

    På skolen møtte jeg opp som vanlig. Jeg så i grunn frem til det som skulle skje. Noen elever til var også til stede, og da jeg så at de hadde med full pakke av skolebøker og tunge sekker, det var da jeg følte meg alene. Var det bare jeg som hadde lest beskjeden fra læreren som vi fikk? For noen ganger kan jeg føle meg litt for detaljert når det kommer til beskjeder.

    Jeg er sånn fremdeles, sånn som jeg den gang var på både ungdomsskolen og videregående. Jeg likte å ha kontroll i hverdagen. Jeg likte å vite hva som skulle skje, og hvor jeg skulle være til bestemte tider hele tiden. Og spesielt ettersom det ble mye bytting av rom og hvor lærere ikke dukket opp til timene på skolen, ble jeg etter dette veldig usikker.

    Usikker på om det er her jeg skal være nå? Hvis jeg kommer til det rommet eller det stedet, møter jeg på de andre jeg skal være sammen med? Og dette har ikke gitt seg enda, selv om det stort sett alltid går bra. Men den usikkerheten er der, og jeg liker å vite hva som er foran meg.

    Men denne gangen var det min tur til å ikke få med seg et lite varsel. Det viste seg at det var streik. Det ble ikke noe fylkesmesterskap som jeg så frem til. Og med så lite materiell som ingen lærerbøker eller noe som jeg hadde med meg, fikk jeg det fine svaret når jeg forklarte situasjonen til læreren. "Du er jo aldri borte!".

    Og dette stemmer. Jeg stiller alltid opp til skoletimene mine, og har stått på og jobbet hardt helt siden i høst. Jeg gjør så godt jeg kan både på helse og oppvekst og på barne- og ungdom, og på alle de skoledagene jeg har hatt har jeg kun vært borte én dag! Så snill som læreren min er fikk jeg derfor lov til å ha hjemmejobbing i dag. Så nå blir det enda mer arbeid på disse skoleoppgavene.
     



    Frem med bøker, nå skal det jobbes!

  • Publisert: 03.05.2016, 10:25
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • LEK OG SPRÅKSTIMULERING

  • Publisert: 02.05.2016, 19:50
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg kan kjenne et lite press. Føler at det er mye jeg må gjøre. Og alt dette på en tid som bare flyr fra meg. Nå i kveld skal jeg kun ha fokus på oppgaven. Har både en og to oppgaver som må gjøres, men akkurat nå må jeg prioritere barne- og ungdom. Er glad det bare er eksamen i dette faget, og ikke i helse og oppvekst i tillegg. 

    De store og tunge bøkene er tatt frem og oppgaven er tatt opp. Og godt er det at jeg ble en del klokere og fikk tankene mer på riktig retning. Hva skulle jeg gjort uten kloke og flinke kolleger som får meg til å forstå bedre om hvordan jeg skal skrive? De er gode som gull og sitter med mye mer erfaring som jeg kan plukke opp å ta med meg videre. 

    Oppgaven er nå om barnehage hvor jeg skal skrive om hva som kan gjøres for å utvikle og stimulere språket. Dette er veldig spennende, og jeg har mange tanker. Og som tidligere er det ikke alltid like lett å få disse tankene ned på papiret, samtidig å danne en forståelig tekst med ulike faguttrykk. Men etter den praten og veiledningen jeg fikk i dag, skal jeg nå plotte inn det vi snakket om og de tankene jeg fikk, før det ramler ut igjen. 

    Lek og språkstimulering er viktig, men det er ikke alltid vi selv legger merke til at vi jobber med dette sammen med barna - eller tenker over det. Her har jeg i hvert fall mye mer å lære, og jeg er glad vi aldri blir utlært! Nå skal det jobbes.
     

  • Publisert: 02.05.2016, 19:50
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DEN FEMTE MÅNEDEN

  • Publisert: 01.05.2016, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • Vi har nå sniket oss over og inn i mai. April tjueseksten har nå blitt historie, akkurat sånn som de tidligere månedene. Denne dagen er arbeidernes fridag - den ene røde dagen. Men det at denne dagen har havnet på en søndag gjør at vi mister en ekstra hviledag. Når jeg tenker over det gjør ikke det meg noen ting. Dagene flyr uansett like fort forbi, og hadde vel ikke merket om det var en ekstra dag uten arbeid.

    Men morningen startet tidlig. Og kanskje litt merkelig. Jeg var inne i drømmeland. Langt vekk i mine fantasier som ikke er virkelighet. Plutselig hører jeg en lyd. En lyd utenom det vanlige. Min første tanke spretter fort på at uværet er på vei. Jeg assosierte det rett til tordenvær. Sånt uvær er noe jeg liker, men ble brått skuffet da jeg kom på at det var kanonene som ga et varsel om at 1. mai var her.
     



  • Publisert: 01.05.2016, 11:30
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • hits