Pernille

DET ER GRØNT

  • Publisert: 31.05.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå satser jeg på en pangstart for årets sommer. Har en følelse av at jeg repeterer dette her hver eneste dag, men sannheten er at jeg som regel sier dette kun en gang. Og det en gang hver måned. For vi er gått inn i de siste timene av den fantastiske mai, og jeg håper på en fortsettelse og at tiden fremover blir like fin og enda bedre. 

    For nå går vi inn i sommermåneden. Solen vil jeg se enda mer av, og gradene vil jeg skal gå enda mer i pluss. Jeg er klar for sommer, og det med bare fire uker til å jobbe. Jeg kan nesten ikke tro det selv. Tro at dette arbeidsåret synger på sine fire siste vers. Vi har allerede kommet i gang med prioriteringer som må få oss i mål, selv om det kan være litt sårt å gi slipp.

    De bare trærne som så vidt hadde fått løv på seg har nå fått farger som virkelig skinner. Det er grønt - så grønt øyet kan se. Jeg tok de tjue skrittene ut i hagen og inn i skogen nå i kveld, for ute over åsen kunne jeg glimte til synet av regnbuen. Jeg har gjort dette mange ganger før, men også nå ville jeg prøve og få noen bilder av den.

    Dessverre forsvant regnbuens kontraster nokså fort, men kunne ikke unngå å fotografere andre gjenstander der jeg sto midt i skogen. Det er fortsatt grønt, og plutselig pekte objektivet oppover. Det lyset og den kontrasten man kan få gjennom grønne blader med et slags motlys er virkelig pent og vakkert. 

    Nå fikk jeg ikke de beste bildene under fotoseansen, ettersom dette var langt ifra planlagt. Det hele startet med denne buen i ulike farger, og deretter detaljer av blader og det skarpe grønne som traff meg. Men en dag solen virkelig skinner på sitt beste, da skal jeg ta enda flere bilder - gjennom bladene og opp mot skyene.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 31.05.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • TENK OM

  • Publisert: 30.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Noen ganger er det faktisk ikke så lett å være seg selv. Hos meg kan det hende jeg får besøk av stresset. Et veldig rart vesen som flyr rundt inne i meg for å skape turbulens. Dette kan komme om det skulle oppstå flere saker på en gang, men det kan også havne i mine armer om alt står på hodet.

    Også nå er jeg inne i en stressperiode. Det føles i hvert fall sånn ut. Jeg vet så godt hva som venter på meg i enden av arbeidet, men så er det masse små ulike rom i mellom som oppstår og gjør sånn at jeg føler at det er vanskeligere enn det er. Tenk om jeg har handlet feil? Tenk om det var en annen tankevei jeg skulle valgt?

    Men det jeg er helt sikker på er at jeg er gående på den riktige veien, på en eller annen måte. Det er mange tanker og bilder jeg har foran meg, som jeg ikke klarer å sette ord på. Tenk om jeg bare kunne være en fugl. Hver gang jeg ser opp eller bort på dem ser det ut til at dem har et liv uten problemer, liv og røre. 

    De bare er der, men likevel fyller de deres behov. Går kanskje i en slosskamp med en uvenn eller en fugl som blander seg for mye. Og er dem smarte kan dem bare fly avgårde. Tenk om jeg var en fugl - et liv som kunne sveve i overflaten og se ned på alle problemer. Kanskje knuffe litt med en venn, for ikke å snakke om og finne mat akkurat der jeg sto.

    For her før helgen oppdaget jeg nemlig en fugl. Med helt svarte klær og et farget nebb. Jeg sprang for å finne speilrefleksen og det ekstra lange objektivet, i et håp om å fange noen bilder. Og det var her noen av disse tankene kom - tenk om jeg var en fugl.

    Jeg ville da sluppet alle de køene som hadde oppstått og som vi får her nede på bakken. Jeg hadde kommet meg lettere frem fra den ene siden til den andre ved å sveve over hindrene vi har her som føttene står fast. Om jeg var en fugl ville jeg svevet over problemer og nagging, for ikke å snakke om bekymringer som oppstår.

    Istedenfor å få et stress som flyr rundt inne i meg, ville jeg heller vært en fugl som kunne fly bort fra stresset!
     


     


     


    Hmm, hva fant jeg her?
     


     


    Mmm, smaken av larve!

  • Publisert: 30.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • TRODDE ALDRI JEG SKULLE REKKE DET

  • Publisert: 29.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg hadde visst om dette lenge. Jeg var klar over at det i år skulle feires, for alle vi andre har blitt markert på omtrent samme måte. Uansett om det ble i kirken eller andre markeringer på en stor og fin scene. Fest skulle det bli - med både fint dekket bord, gaver, god mat og flotte kaker. For ikke å snakke om fotograferingen. En slik dag må jo dokumenteres med bilder!

    Men før en så stor dag, i denne anledning konfirmasjon, ønsket jeg meg noe nytt. Et nytt antrekk ville jeg ha, og det kommer ikke av seg selv. Jeg har ikke vært mange runder innom byen i forkant, for å finne meg en kjole. Likevel har jeg hatt noen runder. Og endelig fant jeg antrekket, eller lettere sagt to kjoler. Valget ble derfor vanskelig dagen før selve dagen til min fettet - hvem av dem skulle jeg velge?

    Og med hånden på hjertet kan jeg si at dette var noe jeg ikke syns var lett. Det var rett og slett et dilemma. Valget sto mellom en helt rød kjole, kontra en mørkeblå kjole med blomster på. I siste liten, kvelden før dagen, gikk jeg for den sistnevnte. Det ble blå kjole på meg.

    Jeg trodde aldri jeg skulle rekke det, å bli enig med meg selv. Og det var ikke bare kjolevalget som var et problem. Hva slags sko skulle jeg ha på meg? Jeg hadde jo ingen som passet, og på samme vis var jeg innom flere butikker for å finne sko. Jeg vil ikke si at jeg er den aller verste i å være kresen, men jeg går ikke med hva som helst.

    Nå er jeg i hvert fall glad for at det hele er over. Det er ikke noe mer som skal feires på lenge. Ikke av konfirmasjoner. Det neste nå blir en stor bursdag med rundt tall, så får se om jeg blir enig med meg om hva slags antrekk og sko jeg skal gå med da. Håper det ikke blir like vanskelig som denne gangen.

    Vi vet alle at vanskelige valg må tas i livet, og opp gjennom alle disse årene med føttene på jorden har jeg tatt utallige valg. Ja, til og med valg jeg syns har vært helt pyton, men som likevel har hjulpet meg godt på veien. Tenkte jeg kunne vise dere hvilken kjole jeg endte opp med i helgen, og hvordan skoene jeg gikk for.
     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 29.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • NATTEN BLE LANG

  • Publisert: 28.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    Nå kan jeg endelig senke skuldrene. Puste lettet ut og huke av på lista. For nå har jeg endelig blitt ferdig med den store jobben. Ja, for over her ser dere bare et lite utvalg av det jeg drev med i går kveld da jeg kom hjem fra konfirmasjon. 

    Da jeg endelig fikk plantet meg ned og lastet opp bildene jeg hadde knipset vilt for dagen, som var nesten trehundre-og-femti, så kan du si at natten ble lang. Ikke at jeg sov i mange flere timer enn jeg kanskje burde, men jeg satt våken til langt over enn det vanlige jeg pleier å legge meg på en vanlig lørdag.

    Alle de andre i huset hadde lagt seg for natten, mens jeg klarte ikke å gi slipp på det jeg holdt på med. Jeg var så godt i gang med utplukking og redigering av bilder, så da klokken var blitt over to i natt måtte jeg avslutte. Og hodet traff ikke puta før nærmere halv tre. 

    Til vanlig er søndager stille og rolige. Kanskje litt for stille til at det blir kjedelig. Men i dag har jeg virkelig hatt noe å henge fingrene i, og endelig kan jeg si at jeg er ferdig. Den siste store bolken med bilder har nå fått sitt etterarbeid, og det tok meg nesten fire timer. Satt der og plukket ut de beste bildene, for så å justere lys, farger og sånne ting som man gjør i et redigeringsprogram. Jeg bruker forresten photoshop til dette arbeidet.

    Vil du prøve og gjette på hvor mange bilder som ble plukket ut for å fikses på? Ikke? Du tenker kanskje et par tre fire bilder? Eller kanskje mellom tjue og tredve? Da må jeg nok skuffe deg med å si at det er langt mer over disse tallene. 

    Sannheten er den at jeg bare har sittet med bilder alle disse timene jeg har brukt mellom da jeg kom hjem i går og til jeg la meg, og fra jeg sto opp i elleve tiden i dag og til nå. Dette har resultert i at jeg nå har en full mappe med hundre-og-tre konfirmasjonsbilder. HUNDRE-OG-TRE! Veldig glad er jeg nå for at det er lenge til neste konfirmasjon i familien, og at det ikke blir så stor jobbing med bilder fremover.

  • Publisert: 28.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET ER OVER

  • Publisert: 27.05.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da var dagen endelig her. Den dagen vi alle har ventet på - eller som alle som er konfirmant og familien og vennene rundt har vært spente på. For i dag var dagen hvor det var min fetter som skulle få sin feiring ved å tre seg inn i de voksnes rekker. Både jeg og mine søsken har gått for borgelig konfirmasjon, mens både min kusine og fettere har valgt kristelig.

    Så på formiddagen tok vi veien til kirken, sammen med konfirmanten og resten av familien. Det var helt greit å sitte på kirkebenken selv, men er veldig glad for at jeg ikke valgte det da jeg sto til konfirmasjon for åtte år siden. 

    En times tid i kirken holdt for min del, og etter at markeringen her var ferdig suste vi avgårde til festlokalet. Med god servering av masse mat som falt i smak - for ikke å snakke om alle kakene som kom ned til slutt, etter å ha samlet fem eller seks varianter på den lille tallerken, så sitter jeg her i kveld og er overspist og mett. 

    Jeg kan jo konkludere med at dette har vært en helt fantastisk dag, og tror konfirmanten fikk et hyggelig selskap som falt i smak. Og på en slik feiring og med mange mennesker samlet kunne jeg ikke unngå å ha med kamera. Så nå er det trehundre-og-førtifem bilder som skal bli sett igjennom, for så å plukke ut en haugevis som skal etterarbeides. Med andre ord er hele søndagen fullbooket til å vite hva jeg skal gjøre!

    Det er over. Konfirmasjonen for i år er plutselig blitt historie og et fint minne å ta med seg videre. Så nå er det bare å glede seg til jobben er ferdig, så skal du ikke se bort ifra at det kommer noen smakebiter på denne dagen en eller annen dag.

  • Publisert: 27.05.2017, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • LUNSJ UTENFOR HJEMMET

  • Publisert: 26.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Den der "sprettdagen" gikk bort ganske fort, og jeg var på farten i hele syv timer i går. Suste avgårde sammen med min lillesøster og mamma for å få med oss en fotballkamp i solveggen, og da vi kom hjem dro jeg rett avgårde til besteforeldre for å få litt hjelp og slå av en prat.

    Men i dag ble det langt ifra noe mindre fin dag. Den ble enda bedre! Morgentimene, eller formiddagstimene brukte jeg ute i sola. Bikinien var funnet frem igjen og jeg hadde rigget meg til i godstolen. Men før jeg visste ordet av det hadde jeg sprettet opp for å komme i arbeid.

    Ettersom vi har hatt paviljong i mange år, har den med tiden gått i stykker, samt blitt utslitt. Bare skjelettet, eller stammen har stått igjen, helt frem til nå. For nå er den demontert og kastet bort.

    Da jeg tok med meg min lillesøster ut på middag da langhelgen startet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme snart igjen. Av en spontan tanke da ville jeg ta med meg både hun og mamma ut for å spise. Finne på noe hyggelig sammen. Så vi tok oss en bytur, fikk shoppet litt og spiste en veldig sen lunsj - eller frokost for min del.

    Vi falt til slutt på at vi ville ha pizza, så vi stoppet innom Pizzanini for å spise. Været var på topp og solen strålte, så vi koste oss med både kald drikke og en varm pizza på et sted hvor det nesten ikke var folk. Bortsett fra en liten familie hvor det var tre barn som nesten badet, eller vasset, i den lille fontenen som var der.

    Enige ble vi at magene ble mettet, og jeg tok til og med meg de siste tre pizzabitene med meg hjem. Ja, for den var faktisk så god! Lunsj utenfor hjemmet er faktisk ikke så ille. Det er enda bedre enn å spise den kjedelige lunsjen man lager selv, og jeg ser spesielt at de brødskivene eller knekkebrødene jeg har med meg på jobb ikke er like fristende som det vi spiste i dag.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • MIDDAG UTENFOR HJEMMET

  • Publisert: 24.05.2017, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det er ikke til å legge skjul på at jeg faktisk blir glad når både solen skinner sånn som den gjør og gradestokken har bikket så høyt. Da den lille boksen med ulike tall viste at den allerede var oppe i ti grader før klokken syv i dag tidlig, da kunne jeg ikke annet enn å se for meg at dette ble en fin dag.

    Og rett som det hørtes ut, ble det også en fin dag. Ikke bare fin, men super fin! Gårsdagens jobbedag besto av en tur til byen med barnegruppen. En fin tur med flott opplegg for Tønsberg barnehager på Tønsberg torv. Selv om det ble en stund med med underholdning og hyggelige omgivelser i solsteken, oppdaget jeg først da kvelden kom hvor rød jeg hadde blitt rundt og ved kragebeinet. Det blir som oftest ille i starten, og så blir det bare bedre og bedre.

    I dag har det vært minst en like fin dag, om ikke bedre. Og det som er sikkert er at den har vært lang. For når du finner ut at du må en tur til byen når du har kommet hjem, slengt fra deg sakene og fått ordnet deg litt - ja, da blir det fort noen ekstra timer på farten. Men når dagen i seg selv ble så fin som den ble, med litt ekstra hygge, så gjorde ikke det noe.

    Med en spontan tanke etter å ha flydd frem og tilbake i mange butikker, på leit etter sko, var det godt å kunne sette seg ned når sulten meldte sin ankomst. Det ble med andre ord middag utenfor hjemmet, sammen med lillesøster. Jeg fant til slutt noen sko jeg likte, og som jeg kunne bruke, og pluss litt andre ting. Så og sette seg ned med mat som var bestilt var bare helt perfekt.



     


     


     


     

    Vi slang rumpene våre ned på Jordbærpikene, med vindusplass. Det var lite folk i byen på en sånn dag tidlig på kvelden, og maten kunne vi nyte i fredfulle omgivelser. Det er noe spesielt med designet og det hele på denne søte kaféen, og det gjorde det bare ekstra hyggelig. Kan ikke huske sist jeg var ute og spiste eller var på kafé, så planen er å gjøre det en gang til denne uken.

    Nå har jeg endelig landet for kvelden, i hvert fall for et øyeblikk. Skulle vel egentlig fått skrevet mer på denne store oppgaven jeg holder på med, men vet ikke om jeg orker så mye i kveld. Tiden har jo bare gått fra meg i dag, og kan ikke skjønne at den er over ti allerede? Hvor har blitt av denne dagen?

    Fremfor meg er jeg nå i gang med langhelg. En helg som bare skal nytes, både i det stille og fredfulle, og med fest og moro. Det er heller ikke til å legge skjul på at vi nå går inn i den aller siste uken av mai - og hvor har denne måneden blitt av? Syns ikke det er lenge siden jeg etterspurte om hvor april ble av. Og nå ruller vi oss snart inn i juni og den siste jobbemåneden før det er sommerferie igjen. Det er litt skummelt å tenke på!
     

  • Publisert: 24.05.2017, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HAN TOK TAK I HODET

  • Publisert: 23.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du blir like overrasket hver gang du beveger deg opp i den korte bakken. Går normalt over gressplenen bak i hagen, men med en gang du setter det første skrittet på vei oppover er det noe som skjer med deg innvendig. Hva vil du finne i dag? Og hvor mange er det som gjemmer seg der?

    Til dere som har fulgt med en stund, og som kjenner meg godt nok, vet helt sikkert at interessen for kryp og dyr er noe som står meg nære. Det er lite jeg er redd for, og når jeg er oppvokst med disse krypene siden jeg selv gikk i barnehage, er dem ikke mer skumle nå.

    Jeg snakker selvfølgelig om de slangene som mange tror er slanger, men som er øgler uten bein. De spiser både mark og andre insekter, og de lukter seg frem med tungen sin ved å stikke den ut. I det siste har jeg opplevd at det er noen av ormene som har vært hissige med tungebruken sin - det har vært mye å lukte på.

    Da jeg kom hjem fra arbeid i ettermiddag kunne jeg ikke gå glipp av å sjekke fellene. Det er nå det er tiden for stålormen, og gjennom hele sommeren. Jeg valset over gressplenen og spaserte opp i bakken mot fellene. Løftet på den ene steinen etter den andre, etterfulgt av å sjekke både plankene og platene.

    Og så skjer det. Den siste og største platen får en glipe på seg der jeg løfter den opp med mine korte fingre. Forsiktig ser jeg under, og der gjemmer det seg ikke bare en. Heller ikke to og tre, men enda flere. Alle under samme lune sted, men jeg får bare tak i fire - som jeg tror det ble til slutt. Og minst en stålorm får kommet seg unna. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en blekksprut i slike situasjoner.

    Men hva er det jeg ser? Tre av dem er små, men så er det to litt større som var virkelig innpåslitne med hverandre. Ikke på den ene måten, men en ganske ubehagelig måte. Var vel mer nesten som en slosskamp, hvor den ene virkelig hadde gått på en smell. I mine øyne så det virkelig ikke noe godt ut om et annet menneske skulle gjort sånn med meg.

    For vet du hva de gjorde? Han tok tak i hodet på den andre, og dette hadde de gjort før jeg fant dem. Gapet var åpnet så høyt han bare kunne, og grepet kjeven over hans andre hodet. Jeg fikk lagt fra meg dyrene i boksen, og sprang nesten i flint for å finne kamera. På veien tilbake krysset jeg alt jeg kunne krysse for at grepet deres fortsatt sto, selv om det ikke så godt ut.

    Vel tilbake med kamera klart rundt halsen gikk luften ut av ballongen. Hva hadde skjedd? På den ene siden hadde jeg håpet at de skulle ha sluttet å spise hverandre, for det så nesten sånn ut. Men på den andre siden ville jeg ha dette synet dokumentert og innrammet på et bilde. Sukket kom enda en gang, for synet jeg hadde da jeg sprang avgårde var ikke det samme. De hadde blitt venner i mellomtiden, og jeg fikk bare nøye meg med det.
     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 23.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KONSTANTE PLAGER

  • Publisert: 22.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe jeg aldri kommer til å glemme, så er det den dagen da det skjedde en ulykke. Ikke en skade for noen andre, men en unødvendig og veldig uheldig skade som plutselig kom, og som rammet meg. Jeg husker bildene så klart det bare går an å få dem, selv om det er over fire år siden jeg fikk et stygt brudd.

    Vi hadde hjemmekamp ute på Nøtterøy. Det var snø og vinter ute og jeg var veldig klar for å slå de eldre damene. Kampen var i gang, og allerede midt i første omgang skulle jeg være så heldig å få den låvedøren foran meg på min høyre kant. Min store reaksjon var å løpe igjennom og hoppe inn mot mål.

    Jeg følte jeg fløy inn mot målet for å få denne ballen inn i nettet. Det jeg ikke hadde planlagt var å få en strak arm i min høyre side av en motspiller, og dette da jeg hang der som en flaggermus opp ned. Dette gikk så fort, så fort at jeg ikke klarte å stå på mine egne bein.

    I en vinkel som førte til ubalanse og null kontroll over kroppen, endte jeg med å lande på siden. Det første som traff bakken da jeg vinglet fra side til side var den ene hånden min. Og du kan jo bare se for deg hva som skjer når en sterk, men svak arm, treffer underflaten og får resten av vekten over seg.

    Der lå jeg. Med sterke smerter, gråt fra lungene og tårer som sprutet ut. Midt opp i hendelsen tok jeg et raskt blikk bort på armen. En stor kul var å se på håndleddet, og alt var så vondt. For å gjøre denne delen av historien kort så fikk jeg dratt bruddet på plass samme dagen på akutten og ble gipset.

    To dager senere ble det operasjon, og etter en overnatting på sykehuset kunne jeg dra hjem igjen med stål i armen. Men å gå rundt med både plater og skruer i armen var ikke akkurat så behagelig, og det ble noen runder med trening for å få bøyeligheten og bevegelsene tilbake igjen.

    Og sånn gikk jeg i to år. Med konstante plager var det ikke til å unngå og kjenne at det var noe der. Jeg fikk aldri tilbake den bevegelsen i leddet som jeg før hadde. Og bare jeg prøvde å presset leddene til å strekke seg og bli mykere så gjorde dette bare vondt.

    Jeg orket ikke lenger. Jeg orket ikke å gå rundt med plagene hele tiden og fikk derfor gått igjennom slik at jeg kunne operere ut denne platen som stoppet bevegelsen i hånden til å kunne være bøyelig nok sånn som det var før.

    Og i dag er dagen! For fredag 22. mai 2015, bare to uker etter at jeg fikk beskjeden, skulle jeg inn på operasjonsbordet igjen. Denne dagen hadde jeg gledet meg lenge til skulle komme. Legene skulle grave seg inn i armen min igjen, bruke drill og skrutrekkeren igjen for å få ut dette lille "monsteret".

    Tidlig denne morgen for to år siden satt jeg klar på det lille sykehuset i Larvik. Egentlig et veldig koselig sykehus. Også fra denne operasjonen husker jeg hva jeg gikk igjennom. Jeg fikk på meg sykehusklær og i meg noen piller som skulle hjelpe. Og med litt venting tok det ikke lange tiden før jeg lå på operasjonsbordet i ti-tiden.
     

    Jeg fikk på meg en stor bleie på operasjonsarmen etter at jeg hadde vasket og fått masse bakteriefjerningsmiddel smurt inn. Den måtte jo være helt ren når legen skulle begynne å skjære i meg.
     

    Selve inngrepet tok ikke lang tid - opp mot en times tid, for mellom elleve og halv tolv på formiddagen begynte jeg å våkne. Det var nesten som å slå på en lysbryter. Øynene spratt opp, og jeg husker jeg satt oppreist i sengen da pappa kom tilbake på rommet. Hadde det vært opp til meg hadde jeg reist ut igjen med en gang.

    Og endelig, etter nok en time kunne vi endelig forlate sykehuset. Med en diger plasterlapp på stingene og litt bandasje rundt var jeg klar for å komme meg hjem. Jeg var faktisk så kvitt og opplagt at jeg nesten kunne kjørt hjem selv. 

    I dag er det som sagt to år siden jeg ble kvitt "monsteret" i armen, og jeg har hatt to år med null plager. Jeg har ikke ord på hvor stor forskjell det har vært. Fra å gå med plager i hele to år, til å føle seg smertefri. Per i dag, selv etter disse to årene uten redskap i armen, kan jeg fortsatt ikke bøye håndleddet like mye som før skaden. Men så lenge jeg ikke har ubehag så er jeg veldig fornøyd. Så med andre ord var denne operasjonen vellykket!
     

    Fredag 22. mai 2015, klokken 11:40.

  • Publisert: 22.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KOMME MEG UT

  • Publisert: 20.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg trodde jeg skulle få sovet ut etter en lang og fin uke. Ikke våkne før i ti-tiden. Minst. Det er jo det helgene blant annet er til, å sove ut de tapte timene man ikke har fått i ukedagene. Likevel skulle denne jenta utrolig nok ikke få et sekund mer på øyet da det viste seg at det var på tide å stå opp allerede kvart over åtte.

    Morgenfugl både er og kan jeg være. Men å stå opp på den tiden, på en fridag da. Jeg kunne ikke noe annet enn å drasse på meg noen klær, få i meg frokost og komme meg ut. For i dag skulle det jobbes. En hagejobb sto for tur, noe som kan være ganske morsomt hvis man legger godviljen til. Og det klarte jeg. Klar for arbeid klokken ti - presis.

    Nå skulle kantklipperen få kjørt seg, og det om så tråden skulle klare og ryke en gang. Det er så godt å gjøre en jobb der man kan se en så stor kontrast. En forandring som kommer av etter et arbeid man selv har gjort. Det høye gresset har også fått en ekstrem stuss også, etter at det var på vei opp til værs. Masse er blitt gjort, og gjennom sommeren ser jeg frem til å prøve og komme igjennom et hagemål.

    Alt i alt har det vært en veldig fin lørdag. Men godt var det å kunne slippe alle tankene som presser seg over skuldrene om dagen ut i skogens natur. Bare være der. Helt alene. La bekymringene suse fritt for en gang skyld, før man må ned på bakken igjen å ta tak i dem.
     


     


     

  • Publisert: 20.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • HELGEN BLE MØTT AV

  • Publisert: 19.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Etter gårsdagens nedtur hvor energien var på bånn i en sliten kropp, var det en overraskende stemning da det viste seg at det var fredag da jeg kvikket opp øynene. Jeg følte jeg var så klar for en ny dag, i motsetning til dagen før. Og det viste seg også at det skulle bli en fin dag nok en gang!

    Med et par fine arbeidsdager etter den store feiringen, kan vi nå ta en velfortjent helg. Innerst inne kunne jeg kanskje tenkt meg å bli værende igjen på jobb, sammen med de flotte menneskene jeg har rundt meg og den fine leken med barna. Akkurat nå hadde det vært noe, men innerst inne er det veldig deilig med fri.

    På vei hjemover kunne jeg ikke la være å slå av en liten avskjedsprat med noen av barna. De hadde oppdaget og fått tak i en plante som vokste på utsiden av gjerdet. De konkluderte med at det lignet på brennesle, men det gjorde ikke vondt når de tok på den. Så det måtte være en annen type plante, men som vi ikke hadde noe navn på.

    En flott uke har det vært, og rykte sier at det skal bli enda bedre når finværet skal komme i helgen. Ingenting er bedre enn det, og etter en flott start på denne måneden, men hvor det dalte ned etterpå, gjør det ingenting om varmen kommer tilbake. Det er jo så fantastisk når solen og varmen er på besøk.

    Dermed ønsker jeg dere alle en kjempefin helg, hvor dere må nyte den fullt ut. For av erfaring, og veldig overraskende, så forsvinner den på et blunk. Hva helgen har å by på - det får vi se. Men helgen ble møtt av denne karen her da jeg kom hjem fra jobb. Satt der så stille og fredelig, så kunne ikke unngå å ta noen portrettbilder av han.
     


     


     


     


     


     


     

    Han bare sto der. Helt stille. Helt alene.

  • Publisert: 19.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • DAGEN DERPÅ

  • Publisert: 18.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Selv med en festdag hvor alt gikk stille for seg, så hadde jeg så mye energi i kroppen da jeg hadde planer om å finne puta og ta kvelden i går. Energien var høyere oppe enn vanlig, og i mitt hodet svirret det fullt av tanker. Jeg trodde aldri jeg skulle få sove, og rakettene fra byen hørtes helt hjem. Men før jeg visste ordet av det var jeg langt inne i drømmeland.

    Det ble derfor litt som en dagen derpå i dag, hvor jeg så sårt hadde trengt en fridag. Jeg vet at det ikke bare er meg som tenker det samme, men jeg hadde faktisk ikke lyst til å stå opp i dag. Derfor var blikket mitt og kroppen fullstendig sliten, noe som dere kan se over her, da jeg skulle komme meg avgårde til jobb.

    Ikke nok med mye fest og moro for veldig mange i går. I dag var det nemlig tur som sto på ukeplanen da jeg kom på jobb. Jeg visste selvfølgelig om dette, og på forhånd gledet jeg meg til det. På hele turen til Ilene våtmarkssenter med barna prøvde jeg så godt jeg kunne med å engasjere meg og virke kvikk nok til henge med. 



     


     


     

    Jeg vil jo si at vi var veldig heldige med været, selv om det ikke var strålende sol. En interessant og spennende dag har det vært, og ikke minst fin. Men da jeg kom hjem fra jobb i ettermiddag kjente jeg virkelig hvor mye som har skjedd på bare disse to dagene. Jeg er tappet for energi av en merkelig grunn, så denne kvelden skal brukes til å samle krefter igjen for å komme seg igjennom morgendagen før det endelig er helg.

  • Publisert: 18.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • ÅRETS 17. MAI-FEIRING

  • Publisert: 17.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvert år legger jeg meg med små øyenstikker i magen, og neste morgen våkner jeg med sommerfugler i magen. Du vet de følelsene man får før det store skal skje, og jeg har alltid hatt det hver gang. Men i år våknet jeg opp til om at det skulle være en helt vanlig dag. Nesten i hvert fall.

    Jeg glimtet til med øynene, akkurat rett før den store salutten på markeringen av den store dagen. Klokken åtte i dag tidlig gikk startskuddet oppe på Slottsfjellet, noe som jeg hører helt hjem i mitt eget hus. Og så var dagen i gang etter at jeg hadde ligget og slumret.

    I og med at det ikke lenger blir store festen lenger for denne markeringdagen, ble årets 17. mai-feiring ganske så stille og rolig. Jeg kunne dratt og sett på det store bytoget, men ikke akkurat like kult å stå der helt alene i flokken. Derfor brukte jeg formiddagen til å ordne meg litt ekstra og bare nyte dagen.
     


     


     

    Midt på dagen ble det en hyggelig brunsj, hvor vi også hadde invitert bestefar. Det ble disket opp med både rundstykker, eggerøre, laks, grønnsaker av forskjellige sorter og annet godt. Jeg ble i hvert fall mett, og skal ikke se bort ifra at det var flere mager som ble fulle.
     


     


     


     


     


     

    Dagen har gått sin gang, og i ettermiddag fikk vi også litt besøk av andre familiemedlemmer. Veldig koselig, og tradisjonens tro når kusine på fem år kommer på besøk er å ta en tur ut til kaninen for å gi litt mat. Det har vel skjedd så og si hver gang, også må det bli litt tegning. Kommer ikke unna med det heller. Men koselig er det.

    Så alt i alt har det vært en fin nasjonaldag, selv om det ikke har blitt sett på tog i byen. Disse tradisjonene av slike dager er ikke fullt så like morsomt eller spennende som det var da jeg var yngre, men vi koser oss for det. I kveld blir det blant annet enda mer god mat på bordet. Håper dere har hatt en minst like fin dag som meg, om ikke enda bedre. Gratulerer med dagen, alle sammen!

  • Publisert: 17.05.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JEG OPPDAGET NOE PÅ NETTET

  • Publisert: 16.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet den kjærligheten du får når du er ferdig på jobb, men heller får barn hengende rundt halsen på deg? Da kan du ikke annet enn å gi tilbake til de søte og herlige kroppene som bare vil ha masse kos. Og det skulle ikke så mye til før jeg hadde fått en stor dose med masse glede. Ferdig var jeg for dagen, men tok meg tid til å bare nyte øyeblikket. Hadde jeg ikke kastet inn håndkle til slutt, så hadde jeg vel sittet der enda med de fantastiske barna, som ikke ville at jeg skulle gå.

    For tiden har jeg mange tanker på hjertet, men i dag tenkte jeg å dra frem et av dem. Jeg hadde fått i meg litt middag og slengt meg på senga etter at jeg kom hjem fra jobb i går. Kroppen var sliten, men den kviknet fort til igjen da jeg oppdaget noe på nettet. Det er utrolig hva man finner, og attpåtil hva som gjemmer seg på sosiale medier.
     


     

    Over her var det jeg fant frem som det viste seg at jeg trengte. Det var et type forsøk - et forsøk som virket interessant å se om man fikk til selv. Jeg rotet i skapene for å se om vi hadde det jeg trengte, og endte derfor opp med vann, olje, glass og litt konditorfarge.

    En liten dose med vann ble fylt i et glass, og dette er spennende for andre å prøve hjemme. Var egentlig ikke så vanskelig, bare man har det man trenger. En slump med olje fikk også fylle glasset, og dermed kunne man se at væskene delte hverandre - at de lå oppå hverandre.
     


     


     

    Spørsmålet var om jeg virkelig skulle få det til, det som jeg hadde sett. Ville jeg klare det, eller ville det gå helt på trynet? Det sto også at det skulle være "brustablett" med i bildet også, men ettersom jeg ikke fant noe ordentlig tablett som bruset, så visste jeg ikke om jeg skulle klare det likevel. Ikke før jeg testet ut med vasketablett som man bruker til oppvaskmaskinen. Det gjorde susen det også. (I ettertid kom tanken at kanskje bakepulver kunne være en erstatter også?)



     

    For at motivet og forsøket ikke skulle bli så vassent - at det skulle bli mer liv i leieren, tilsatt jeg noen dråper med konditorfarge. Det var spennende å se reaksjonen, og jeg vil jo si at jeg delvis, og kanskje litt mer, fikk det til. Så om du har lyst på litt "liv og røre" en kveld, så er dette noe du kan teste ut.
     


     


     

  • Publisert: 16.05.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • JEG HAR IKKE NOE VALG

  • Publisert: 15.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Med litt musikk i ørene og all motivasjon på noe helt annet må jeg faktisk fortsette. Jeg skulle gjerne klemt inn en liten hvil sånn tidlig på kvelden, ettersom jeg trodde jeg aldri skulle få sove da jeg la meg i går. Det var masse forstyrrelser som svirret rundt i mitt hodet, og jeg holdt på å bli gal.

    Om det skyldes at noe kanskje er på gang, om fremtiden er usikker, om jeg er litt lei eller det er følelser, det vet jeg ikke. Jobbe må jeg uansett, for jeg har ikke noe valg. Kan jo legge hele oppgaven til side og blåse bort alle ord som er skrevet. Men gode resultater vil jeg da ikke få, og det blir enda mer jobb på ekstra kort tid.

    Det er også litt skummelt å vente på svar. Det å vite at man ikke vet når det skjer er en ekkel følelse, selv om jeg er flink til å holde det litt på avstand og konsentrere meg om det jeg skal i arbeidslivet. Men nå kan jeg kjenne at det smyger seg sakte men sikkert oppover ryggraden, og jeg skal bli så glad når alt er overstått!

    Jeg skulle bare ønske at jeg fant den riktige veien da jeg var femten år. Og hvem av femtenåringene er det som egentlig vet hva de vil bli? Hva de vil drive med store deler, eller resten av livet sitt? Jeg visste ikke det, og valgte videregående ut av interesse jeg hadde. Det var først som 18-åring jeg fant ut hva jeg virkelig ville.

    Så her i kveld blir det litt mer jobbing med oppgaveskrivingen, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Antall sider har i hvert fall økt siden før helgen, og ordene er mange. Selv om det kommer til å bli flere. Men er det noen som vet hvor lang en fagprøveoppgave i barne- og ungdomsarbeiderfaget skal være? Hvor mye skrev du, om det er noen fagarbeidere innom og leser?

  • Publisert: 15.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • KONTRAKT PÅ EN KORTTIDSLEIE?

  • Publisert: 14.05.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • Med en stille og rolig morgen for denne dagen, kunne det ikke blitt en mer fredfull dag. Skulle gjerne drømt meg bort og gått langt inn i de fjerneste drømmene jeg har. Sovet hele dagen og laget de fineste drømmene for fremtiden. Men det å sove så lenge som til over tolv er jeg ikke kjent for, så morgen startet i ti-tiden for min del.

    De siste dagene nå har vært grå. Jeg har savnet og sitte ute i varmen, og solen har ikke vært like mye fremme som jeg hadde håpet på. Så nå ser jeg frem til at finværet skal komme tilbake, og forhåpentligvis bikinien bli tatt frem igjen. For det eneste jeg vil nå, det er å få sommeren på besøk. Og ikke minst litt ferie.

    Likevel skulle jeg få oppdage noe helt spesielt i år også. Kanskje ikke så spesielt for dere, men for meg er det koselig å se liv i leieren. Hvis vi ser tilbake så langt som da jeg gikk på ungdomskolen, når jeg bare var fjorten, femten år. For det var da jeg laget denne kassen. Den såkalte standard fuglekassen.
     


     

    Både i fjor og et par år før så visste jeg ikke helt hvor jeg skulle gjøre av den. Planen etter at den ble laget, for snart åtte år siden, var å få hengt den høyt opp i et tre. Men for å si det rett ut - jeg kom aldri så langt. Den sto veldig lenge inne på rommet mitt, men etter hvert fikk jeg den ut til slutt. Da fikk den henge fint på husveggen, rett ved siden av terrassedøren.

    Men hvem av fuglene vil flytte inn der da? Bo rett ved siden av en dør hvor det flyr mennesker ut og inn, og på en terrasse hvor det er mange folk som oppholder seg? Jeg hadde ikke særlig trua på at det kom til å flytte inn en familien der, med den beliggenheten. Men uansett hvor lite sannsynlig dette kunne være, så overrasket det en dag hvor det var full fest i fuglekassen.

    Et par somre fikk vi besøk av bitte små fugleunger som pep store deler av dagen fordi de var sultne. Moren fløy ut og inn av kassen og fikk maten de stakkars små. Men i år orket ikke jeg dette spetakkelet, og tror heller ikke at de andre her i huset orket å høre på det. Så da sommeren var over og fuglefamilien hadde forlatt redet, ble denne kassen flyttet til et helt annet sted.

    I flere måneder har det bitte lille huset stått her på stigen bak i hagen. Og det er vel ingen fugler som vil bo der, hvor huset står på skakke og kan ramle ned når som helst. Men om tankene stemmer, det vet jeg ikke helt.

    Jeg var på vei ut til kaninen som har sin plass og sitt eget bur. Fuglekassen sto tilfeldigvis da rett ved siden av, og i det jeg runder av svingen så oppdager jeg noe. Jeg fikk ikke med meg det hele, men det så ut til at en fugl hadde vært borte ved kassen. Jeg sto stille og gjemte meg bak hjørnet, i håp om at den lille fuglen ikke skulle se meg.

    Det så ut til at han var nysgjerrig på den lille boligen. Kanskje han ville legge inn et bud og sette inn noen møbler? Kanskje signere en kontrakt på en korttidsleie for å legge egg? Ikke vet jeg, så om det er noe på gang så skal jeg følge med.

    Deretter fant jeg frem kamerautstyret. Stelte meg opp i skjul for ikke å trigge eller skremme fuglen som holdt på frem og tilbake på dette stedet. Noe vondt ville jeg ikke gjøre, og skremme den snille blåmeisen hadde jeg heller ikke lyst til. Bare et par meter bortenfor kassen som står mot veggen så står uteburet til kaninen. Her ble han stående og trippe bortover, og visste kanskje ikke helt hva han skulle gjøre.

    For ikke å lage et stort nummer ut av det, og kanskje virke som et troll, lot jeg han være og kom meg bort fra stedet. Nå flyr han kanskje frem og tilbake til kassen igjen, og kanskje snakker med sin lille fuglefamilie for å videreformidle at han har funnet en bolig? Riktig sikker er jeg ikke, så blir spennende å følge med fremover.
     


     


     

  • Publisert: 14.05.2017, 14:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • JEG ER SÅ LEI

  • Publisert: 13.05.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du skulle bare visst hvor mange tanker som går igjennom det hodet jeg har fått utdelt. Du skulle bare visst hvordan det så ut på innsiden. Jeg føler et helt kaos som er på vei til å gjøre et utbrudd - et utbrudd som består av flere frustrasjoner. 

    Snart nærmer den store festdagen seg, en dag hvor jeg verken har planer eller annet som står på skjemaet. Listen er i hvert fall helt tom for øyeblikket, og hva som skjer på 17. mai er det bare å vente og se. Men en ting er i hvert fall sikkert mot de neste dagene, og det er at det må jobbes.

    Riktig nok er det jobb hver eneste uke, hvor jeg koser meg og nyter dagene jeg får sammen med barna. Men utenom dette har jeg også en annen jobb. En skrivejobb hvor masse skal planlegges. Flere hundre ord er blitt skrevet - ja godt over tusen også. Og flere skal det bli.
     


     

    Du skulle bare visst. Arbeidet for planleggingen høres så enkel ut, og det som skjer i hverdagen på jobb er jo ikke noe vanskelig å skrive om. Men når jeg nå må sitte nok en gang og prøve og forberede meg så godt jeg kan, for ikke å sitte med alt for mye på selve dagen, da skal plutselig alt stoppe opp.

    Jeg er så lei! Bare tanken på å åpne oppgavene for å jobbe meg videre med dem er et slit. Det å finne de riktige ordene som må være med, i tillegg til ikke å gjøre det for vanskelig for meg selv - det er ikke bestandig så lett. Lite jobbing har det blitt de siste ukene, og kanskje litt for lite den siste måneden også.

    Et ønske var om jeg fikk en skikkelig levende ball som jeg klarte å holde i luften lenge nok. En ball som bare lot ordene komme rennende frem og i riktig rekkefølge på skjemaene. Også er det viktig å dra inn teorien når man planlegger, og når det skal gjennomføres. Det er så mye å tenke på, og av denne tenkingen blir jeg gal.

    Jeg kan si at jeg virkelig gleder meg til alt er over, og at jeg kan sitte igjen og være lykkelig over all jobbingen jeg har lagt i det. I ettermiddag har jeg faktisk klart å komme meg litt videre på skrivingen i hvert fall, men langt ifra så mye som jeg hadde ønsket. Er jeg redd for ikke at det skal være bra nok? Har jeg fått med meg det viktigste? Og hvor langt skal det egentlig være?

    Mitt store ønske er å komme i mål, og jeg vet det kommer til å gå bra - selv om jeg kanskje ikke føler det like mye. Eller, jeg vet jo at alt ordner seg. Det er bare stort og kanskje litt overraskende skummelt og skulle gå igjennom en slik "alvorlig" prøve. Jeg har jo hørt at det har gått bra med mange andre, så hvorfor skulle det ikke gå bra med meg? 

    De gangen jeg har satt meg ned tidligere med oppgavene for å jobbe, så har jeg fått unna en del setninger og avsnitt. Plottet inn litt ord her og der i ettertid, men er fortsatt noe som står igjen. Nå som ting kanskje kan begynne og nærme seg, og jobbingen og alle tankene har gått over en så lang tid, så begynner jeg å bli lei. Lei og sliten av denne jobbingen.

  • Publisert: 13.05.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SELVPLEIE PÅ MENYEN

  • Publisert: 12.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Denne uken startet ikke på sitt beste, og jeg ble syk på bare et blunk. Heldigvis gikk dette fort over og jeg har ikke vært mer dårlig. Likevel har jeg hatt en fin uke på jobb, og nå sitter jeg her hvor det plutselig har blitt helg. Syns ikke det var mange dager siden sist med fri, og også denne helgen skal timene med fri nytes!

    Ute er det fortsatt lyst, og i kveld er det bare fine programmer på tv-skjermen. God middag skal bli dandert på tallerkenen, og jeg skal rett og slett bare ta det med ro. Jeg hadde vel egentlig ikke stort å dele, og som jeg hadde på hjertet. Derfor stakk jeg den lille snuten innom for å ønske dere en god helg. Nå står litt selvpleie på menyen, og føttene skal få en skikkelig rens. God helg til dere alle sammen!
     

  • Publisert: 12.05.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • FASCINERT AV DEM

  • Publisert: 11.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Med en gråværsdag og vått gress er det kanskje større sjanse for at disse krypene kommer til? Det som er helt sikkert er at dem komme frem på våren, men også utover sommeren. De dukker opp av ulike lengder, og er både korte og lange.

    Interessen for denne øglen - ja, for det er faktisk en øgle uten bein, og ikke en slange sånn som mange tror - er stor hos meg. Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av stålorm. Jeg har vært fascinert av dem, men også andre dyr og småkryp. 



     

    Flere sommere etter hverandre var det like morsomt å legge ut feller i hagen. Like spennende var det å sjekke dem hver eneste dag, og gjerne opp til flere ganger om dagen. Det var aldri noen nedtur om det ikke fantes liv under platene som lagde ly og varme under seg, for jeg visste at det alltid ville komme "slanger" dit.

    Jeg husker spesielt en dag. Jeg tror det må ha vært i fjor, sommeren tjueseksten. Jeg tok turen ut for å ta en titt om det var noe i fellene, akkurat sånn som jeg gjorde dagen før og dagen etter. Jeg sjekket den ene først, men der var det bare maur og annet kryp. Den andre var det kanskje en bille og noen andre vesener, men i den tredje lå storfangsten.

    Der lå han! En bred og lang "slange" hadde søkt husly under den store fellen. Av den store reaksjonen jeg fikk tok jeg tak i den, men det viste seg at han var for sjapp. Når ormer og slanger blir redde kaster dem halen, og dette gjør dem for at rovdyr og andre dyr skal ha fokus og jage mot halen som spreller litt i ettertid når de har kastet den fra seg. Dette er deres mulighet til å komme seg unna uten og bli spist.

    Men der sto jeg - med en haletupp som sprellet etter å ha blitt kastet fra seg. Jeg begynte å studere den nærmere, og det var da jeg fikk en klump i magen og en nervøs uro over meg. Dette kunne jo ikke være det jeg først antok at det kunne være!

    Der sto jeg med en stor bit av en hale i hånden. Og ikke nok med det, for midt på var det en strek som så ut til å være hakkete. Noe sånt mønster som hoggormen har. Det kunne vel ikke være en hoggorm som hadde søkt varme i hagen min? Jeg måtte studere den enda mer, og jo mer jeg så på den gikk det kanskje opp for meg at det ikke var en stålorm som hadde vært på besøk.

    Hadde jeg bare fått tak i den hadde den vært enormt stor. Jeg er ikke sånn veldig god på å beregne lengde, men den må ha vært godt over tredve centimeter. Kanskje opp mot femti-seksti, om ikke mer. Skulle gjerne fått kloa fatt i den for å ha funnet ut av det. Husker også at jeg ble litt redd for å sjekke fellene resten av den sommeren. Tenk om det plutselig lå en skummel orm der? Men jeg klarte ikke å ligge unna for det.

    Visste du forresten at stålormen lukter seg frem med tungen?


    Det er ikke hver gang jeg fotograferer disse dyrene når jeg finner dem, og de pleier å bli sluppet fri igjen, hvis ikke jeg har dem i en kasse i et par dager. Men de gangene jeg finner frem kamera tar jeg som oftest veldig mange bilder. Jeg er alltid på jakt etter et fint bilde hvor dem stikker tungene sine ut, og den jeg fant i går klarte nesten ikke å ha tungen sin inne. Han var nysgjerrige på omgivelsene og luktet seg frem.

  • Publisert: 11.05.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • FRISTELSEN BLE FOR STOR

  • Publisert: 10.05.2017, 18:00
  • Kategori: Mat
  • Jeg hadde nettopp våknet etter å ha sovet noen timer ekstra. Ungdommen hadde reist avgårde til skolen og hjemme var det ganske stille. I hvert fall innenfor de fire veggene i huset. Med en barnehage som nabo, som jeg egentlig aldri får med meg deres hverdag, ettersom jeg er på jobb selv, er det alltid hyggelig å høre liv fra dem. Da jeg til og med var ute i hagen og ordnet litt kom de bort til gjerdet og virket nysgjerrige.

    Men uansett. Relativt stille var det da nesten alle var ute av huset. Igjen var det bare min bror og jeg som holdt liv under taket. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på, for bare å ligge i sengen ble kjedelig - selv om jeg kan bruke store deler av dagene til å bare late meg. Men akkurat da måtte jeg ha noe å henge fingrene i. 



     

    For et par uker tilbake gikk jeg til innkjøp av en sånn toropose. Eller det var vel en variant fra Mølleren. Uansett ble det baking på gang, av den enkle sorten. Blandingen ble slumpet i bollen og vann og smør ble rørt inn. Og på en, to og tre var den plutselig klar for steking. 
     


     

    Fristelsen ble for stor. Jeg klarte ikke og la være og sitter der å se på posen lenger. Nå måtte jeg få laget denne kaken, og i går var en ypperlig mulighet til å gjøre det. Formen hadde heldigvis ikke blitt noe verre utover dagen, så jeg tok sjansen i å kose meg litt ekstra. Og det på en helt vanlig tirsdag.



     

    Mens kaken sto i den varme ovnen, kunne jeg bruke tiden til å la musikken summe i ørene og nyte stillheten rundt. Og når man baker er det alltid lov å smake på det man lager, så bakebollen kunne ikke slippe unna av å få seg en liten smak den også. Selvfølgelig av restene som var igjen!
     


     

    Tiden gikk og det ble en kake til slutt. Nå sies det at det man lager selv fra bunden er best. Men det som kommer fra ferdigposer kan være godt det også, og denne kaken var ingen unntak. På en måte ble det en liten feiring, for under kakebakingen fant jeg plutselig ut at det var hele åtte år siden jeg sto til konfirmasjon, noe som jeg skrev om her. Så på en måte var det en gyldig grunn til å lage kake.

  • Publisert: 10.05.2017, 18:00
  • Kategori: Mat
  • 7 kommentarer
  • FOR ÅTTE ÅR SIDEN

  • Publisert: 09.05.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • .
     

    Jeg kan innrømme at jeg så smått kan begynne å glemme. Etter noen år husket jeg alt etter punkt og prikk av det som skjedde den dagen for åtte år siden. Den store dagen var kommet, 9. mai 2009, og jeg hadde vært igjennom kurs i en tre måneders tid. 

    På den tiden da jeg skulle konfirmeres var det mange som startet forberedelsene mye tidligere, hvor det var flere som valgte å ta kristelig konfirmasjon. Selv om jeg bare var fjorten år klarte jeg å ta egne valg. Mange av mine daværende venner konfirmerte seg i kirken, mens jeg som ikke er den typen gikk for borgelig konfirmasjon.
     


     

    Seremonien foregikk på Oseberg Kulturhus, og det var et veldig fint opplegg og en vellykket dag. Jeg fikk lov til å ta med noen av gjestene mine og familien inn på selve "dåpen", og etterpå ble det fest i stuen her hjemme hvor alt av møbler var tømt og langbord var satt opp.

    I ettertid kan jeg ikke helt skjønne hvordan vi klarte å presse alle inn i det ene rommet, noe vi også fikk gjort med lillebrors konfirmasjon også. Men da twinsa hadde sin store dag akkurat seks år etter, da lot vi oss ikke lure av å tømme stuen en gang til og hadde derfor festen i andre lokaler.
     


     

    Nå sitter jeg her, åtte år etter og ser tilbake på bildene jeg finner fra min egen konfirmasjon. Tenker på minnene som jeg da fikk, og hvor mange minner jeg fortsatt kan få. Men at det har gått så mange år siden den tid, det er litt uvirkelig. Årene har gått så innmari fort.
     


     

  • Publisert: 09.05.2017, 15:30
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • NÅR DU PLUTSELIG BLIR DÅRLIG

  • Publisert: 08.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I utgangspunktet var jeg veldig klar for en ny og spennende uke. Dager hvor jeg kunne kose meg og nyte hverdagen opp i alt stresset som foregår oppi hodet mitt. Jeg følte meg litt uvel, men trodde det kanskje kom av at jeg var så sliten eller sulten. 

    Men når du plutselig blir dårlig kan du ikke være forberedt. Mat var noe av det siste som fristet, men jeg måtte få i meg litt næring bare for å ha noe i den stakkars magen. Men nå ligger jeg her, i et håp om at formen ikke skal forverre seg. For øyeblikket er den fin, men man vet aldri hvor fort det kan snu igjen. Håper bare at det går den riktige veien.

  • Publisert: 08.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • FEST HOS KALAS

  • Publisert: 07.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • For allerede en uke siden var vi innom den aller siste dagen av den fjerde måneden. Både jeg og sikkert mange andre var klare for å komme i gang med en ny og fin tid som var i vente, og jeg var i hvert fall klar. 

    Med et vær som var på topp i går kunne jeg fortelle dere at jeg hadde veldig lyst til å ta meg en tur innom Tønsberg Messen. Jeg har sett på listen over artister som kommer dit i år, og dette var noe jeg ikke ville gå glipp av. 

    Derfor kastet jeg meg ut i det og fikk med meg et show jeg hadde sett frem til på forhånd. Jeg gledet meg masse til å få med meg en fest hos Kalas, og har alltid hørt på sangene han har kommet ut med. Jeg syns han er flink, og mange av låtene er fengende. Han har også nylig kommet ut med låten "Gjøre ingenting" - en sang som har gått igjen og igjen over høyttaleren. 
     

    God, god sommer. Ved brygga vil vi ses igjen, ring meg når du kommer hjem.


    Men hvordan var konserten egentlig? Ja, det var en del, eller veldig mange mennesker der. Jeg var ikke den eneste som ville få med meg innslagene han kom med. Før han kom ut på scenen hadde jeg sett for meg flotte bilder av hvordan det kom til å bli, og de de bildene stemte ikke helt i ettertid.

    Under underholdningen som jeg fikk, som var egentlig veldig flott, var høyden min en liten ulempe. Jeg så ikke alt like godt som jeg hadde ønsket. Om alle hadde sittet på bakken hadde det vært mye lettere å få et bedre blikk ned mot scenene. Mange barn satt på skuldrene til sine foreldre, og dette var også med på å forhindre innsynet ned på den store plattingen hvor artisten sto.

    Men jeg klager ikke. Jeg er fornøyd at jeg tok turen opp for å få med meg musikken hans live. Det var god stemning blant publikum, og bakken i messeamfiet var nesten helt fult. Det ble sagt utover høyttaleren at Kalas trekte noen flere mennesker til scenen, enn det Katastrofe gjorde dagen før. 

    Uansett ble det fest hos Kalas, og jeg vet at jeg har veldig lyst til å dra tilbake en dag til uka for å få med meg enda en artist. Om det blir, eller hvem jeg vil få med meg - da er det bare å følge med videre!

  • Publisert: 07.05.2017, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • HVERT ENESTE

  • Publisert: 06.05.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvem skulle tro at lyset var så skarpt da jeg glippet til med øyelokkene? Hvem skulle tro at solen skinte og viste sin glede da jeg tittet ut av vinduet? Og hvem skulle tro at det hele skulle bli en så fantastisk dag?

    Jeg nyter hvert eneste sekund, hvert eneste minutt og hver eneste time jeg kan få tilbringe ute i finværet. Gradestokken er høyt oppe i dag også, og jeg er så glad. Om vi spoler tilbake for en uke siden syklet jeg avgårde til jobb - med snø som pistret mot ansiktet.

    Siden den gang har vi bare vært heldig, og sommeren er her på besøk enda. Det lover godt, for om oppholdet fortsetter slik kommer det til å bli en opplevelse for kvelden. Jeg kaster meg nemlig utenfor stupet for å lage nye minner. Nye minner som skal bli med meg videre i livet, og hvert eneste blikk setter spor. Nyt dagen og ha en fantastisk kveld!

  • Publisert: 06.05.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DEN BLEIKE KROPPEN

  • Publisert: 05.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det er nesten ikke til å tro, men sommersolen skinner i dag også. Jeg blir så glad når det virkelig er fint vær, og jeg kunne ikke hatt et større smil om munnen da jeg våknet opp og det lyste opp på hele rommet. Sommerfølelsen begynte så smått og komme, og deilig var det å kunne klare og gå i bare armer på jobb. Åå, som jeg ser frem til denne sesongen.



     

    Selv om dagene går og jeg begynner å tenke mer og mer på det store som skal skje en eller annen gang, prøve og holde det litt i bakhånd likevel. Nå har jeg ikke skrevet et eneste ord på oppgaven på fire dager, og planer tidligere i uka var at jeg i dag skulle sette meg ned for å komme meg et hakk videre.



     

    Men når været er på topp sånn som det er nå kan jeg ikke annet enn å flytte meg ut for å nyte det lille jeg får av solen denne ettermiddagen. Den forsvinner fort bak trærne og den store høyblokken, så da gjør jeg alt for å slikke litt sol på den bleike kroppen.
     


     

    Ellers vet jeg ikke helt hvordan kvelden blir enda. Har veldig lyst til å dra en tur innom Tønsberg Messen for å få med meg et lite show. Få litt underholdning og kanskje komme i stemning. Men får se hva det blir. Jeg vet i hvert fall at jeg må en tur dit i morgen, for da står selveste Kalas på scenen. Hadde vært moro å fått med seg et show med han. Nyt solen og kos dere masse - det skal i hvert fall jeg!
     

  • Publisert: 05.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • JEG DRO FREM BIKINIEN

  • Publisert: 04.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Når det har vært en sånn dag som man ikke kan klage på - da skal man ikke klage! Å våkne opp til sol, samtidig å sitte her i kveld med solen ute, det er helt fantastisk. På arbeid i går gikk faktisk vinterdressen bokstavelig talt i søpla. Den gode barnehagedressen som har holdt meg varm i hele vinter, men også våren, og som var så godt brukt at hele den ene siden var revnet helt opp. Så nå kan søppelbilen bare hente den. Jeg vil ikke ha den lenger!
     


     

    En hel dag hvor jeg har tilbrakt store deler av min tid ute, hadde jeg ikke hjertet til å la meg sitte inne i ettermiddag når skuldrene hadde fått senket seg. Det beste var om jeg hadde gjort som jeg egentlig skulle. Oppgaveforberedelser må jeg fortsette med, men ikke i dag.

    Nå som solen var her og varmet den bleke kroppen min kunne jeg ikke unngå å smake på den andre sommersmaken. Jeg dro frem bikinien for aller første gang i år! Buksa ble kastet av, og der satt jeg og brukte min ettermiddag ute i solen. Hvor fantastisk er ikke det? 
     


     

    Å, sånn som jeg gleder meg til denne sommeren. I år ønsker jeg meg en sommer med masse sol og mye varme. Et ønske er om å bli brun på den bleke huden. Jeg er ikke den som blir brun så fort - eller, jeg blir brun, men fargen holder seg ikke like godt etterpå. Så det beste med sommeren er å se brunfargen komme.
     


     

    Og skulle du sett? Etter å ha kost seg i solen en times tid hadde fargen allerede kommet. En annen farge enn den hvite huden hadde vist sine små spor på det lille jeg hadde sittet ute. Når solen flasher opp byen og varmer den hvite kroppen - trenger flere sånne dager!

  • Publisert: 04.05.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG GLEMTE DEM I PRØVEROMMET

  • Publisert: 03.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg våknet i dag tidlig, og egentlig skulle ønske at jeg kunne sove videre, visste jeg ikke at dagen skulle bli sånn som dette. En ting var i hvert fall sikkert - det var at jeg måtte på jobb. Være sammen med en flokk med fantastiske barn, attpåtil få et fantastisk vær over det hele!

    Men nok snakk om det. Det var en helt annen grunn til at jeg stakk turen innom her for å skrive til dere i dag. Da jeg skulle kle på meg i dag tidlig fant jeg virkelig ikke det jeg så for meg at jeg skulle ha på meg. Jeg går ikke med hva som helst på jobben i barnehagen, og etter at klesskapet ble gått over i helgen og mye ble kastet, satt jeg plutselig der med veldig lite klær igjen.

    Overdelskurven med gensere var så skrapet at det bare fantes noen få plagg som jeg kunne veksle på i løpet av en uke. Det syns jeg var litt snaut, så i dag klarte jeg ikke å la være. Rett hjem fra jobb var det å slenge fra seg tingene, for så å komme seg avgårde til byen. Helt alene!

    For å være ærlig hater jeg å dra til byen alene. Eller jeg liker det ikke. Jeg er ikke redd for det eller noe sånt, men liker å ha med meg litt selskap når jeg skal vandre rundt i butikkene for å kikke. Men ikke i dag. Denne gangen var det noe av det herligste jeg kunne tenke meg. Det var helt fantastisk å gå rundt i butikkene helt alene.

    Å være i byen rundt halv fem på en ettermiddag, og det midt i uka, kunne ikke blitt mer perfekt. Det var så lite mennesker å se på denne tiden at jeg nesten kunne valse meg gjennom kjøpesenteret. Det var stor forskjell på køen i kassen, enn det pleier å være på en hektisk lørdag på det verste. 

    Jeg følte jeg var ordentlig på kjøpsfronten, og kom hjem med flere poser med klær. For å være på den sikre siden om at alt passet måtte jeg prøve klærne også. Nå vet jeg hvilken størrelse jeg bruker, men det kan være små forskjeller på noen plagg. 

    Rett før jeg skulle tenke og komme meg hjemover oppdaget jeg en kjempekrise. En krise som var så stor at jeg ikke kunne dra hjem igjen før jeg hadde funnet et par nye. De fine solbrillene mine som jeg er avhengig av var blitt borte. Jeg glemte dem i prøverommet, og da jeg gikk tilbake i noen av de butikkene jeg hadde vært fant jeg dem ikke.

    Jeg er helt sikker på at dem hang i et av rommene i den butikken jeg valgte å ikke gå innom. Jeg orket ikke å gå de siste skrittene for å finne dem. Flere av de faste kjedene fikk en snartur av meg, men jeg fant ingen solbriller som jeg likte. Jeg kjøper ikke hva som helst, og jeg syns dem må være i min smak.

    Jeg så på flere brune par av briller, for det er den brune tonene jeg liker best. Uheldigvis fant jeg ingen jeg likte i noe brunt. Jeg ble litt skuffet, men kunne likevel ikke dra hjemover uten å ha kjøpt meg et par nye. I nødens tilfelle fant jeg det endelig. Brillene var i min stil, og de var akkurat i underkant av greie nok til å ta dem med. Så med ny klær i skapet, ble det også et par nye solbriller på hodet.
     


     


     


     


     

  • Publisert: 03.05.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • ALLE HAR ULIK SMAK

  • Publisert: 02.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Etter en så flott dag som dette her er jeg ikke i tvil. Smaken på denne sommeren er helt fantastisk, og allerede før de grusomme lydene av alarmer skulle vekke meg, våknet jeg før tiden av fuglesang utenfor soveromsvinduet. Tenk det - idyllisk å våkne opp til nydelig måkeskrik og kjenne lyset varme igjennom vinduet mellom persienna. 

    Men det er ikke bare fuglene som inspirere mine sangører om dagen. Jeg har aldri vært noe musikalsk av meg, selv om jeg likte å synge singstar i mine yngre ungdomsår. Kan gjerne synge for meg selv - inni hodet mitt. Men å lede et kor og være forsanger, der er jeg ikke. 

    Å synge selv gjør jeg svært lite. I hvert fall ikke hvis andre hører meg. Jeg er mye flinkere til å lytte. Høre på musikken av den fine teksten og den flotte melodien. Det er så mange fantastiske sanger jeg har hørt opp gjennom min tid. Noen hører du kanskje et par ganger, mens andre hitter kan gå igjen og igjen. 

    Derfor tenkte jeg å komme med noen sangtips som jeg hører mye på akkurat i dette øyeblikket. Kanskje får du en smakebit på hva jeg liker å høre på av musikk. Kanskje får du nye låter som favoritter? Eller kanskje vi liker å høre på det samme? Ikke vet jeg, for det jeg vet er at alle har ulik smak når det kommer til musikk. Her er noen sanger av mange.
     


     


     


     

  • Publisert: 02.05.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • KANINKOS OG 1. MAI

  • Publisert: 01.05.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvor dette året blir av. Den fjerde måneden er forbi, og vi er nå gått over i en måned som venter mye spenning. En måned som kan ønske sommeren velkommen om ikke så lenge. En måned som forventer mye jobbing fra min side, selv om det er hoppet inn noen fridager til å ta en pause. 

    En måned hvor en av dagene inneholder nasjonaldagen med feiring, og ellers tar man det som det kommer. Årets april har vært veldig fin, og satser på at det fortsetter. Mye jobbing og forberedelser har blitt gjort, og nå venter det bare enda mere. 

    Årets siste aprildag endte med kaninkos. Den lille tassen som er blitt en stor 4-åring har alltid hatt lyst til å ligge helt for seg selv. Ligget helt stille og ikke vært interessert i verken mat eller leker som han har hatt foran seg. Men i går var han en helt annen kanin. Jeg kjente han nesten ikke igjen.



     

    Han viste stor interesse for lek, og hoppet opp og ned og ville bare ha kaninkos. Og det rare av alt - når jeg gikk avgårde så kom han etter. Jeg fikk med andre ord ikke være i fred, og det eneste han ville var å få oppmerksomhet. 

     

    Sjarmøren som skal være klistret til deg konstant. Dette blikket fikk jeg da jeg gikk. "Går du fra meg?"
  • Publisert: 01.05.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 21 kommentarer
  • hits