hits

Pernille

N SKJER DET

  • Publisert: 29.06.2018, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det ha ordentlig verkty som ikke fungerer som en vil, det vil si at motivasjonen for virkelig gjre det man syns er gy blir litt nedprioritert frem til alt er p plass igjen. For to sm uker siden fikk jeg bekreftet at en pakke i posten ventet p meg, og ut lp jeg for hente den. Riktig nok ikke en gratispakke, da jeg bare to dager i forveien hadde lagt inn en bestilling p en ny maskin.

    En pc dukket opp i mitt hjem. En maskin som jeg ble fornyd med fra frste stund jeg lot fingrende sprinte over tastaturet - etter en litt turbulent start riktig nok. Endelig ble skrivegleden noe helt nytt, for det er alltid spennende med en mer nymoderne teknologi inn i bildet. 

    Men her tidligere i uken etter knappe to uker med ny glede, mtte jeg dessverre levere det nye verktyet av en maskin tilbake. Det var ikke min dag for anskaffe meg denne typen denne gangen, og alt krasjet i grunn fra dag en. Og med en maskin som ikke er p stell - nei, det vil jeg ikke ha. Ikke at den gamle jeg n m bruke er s mye bedre, for ingenting gr som jeg vil der. Heldigvis kan jeg dele noen ord i det minste.

    N som alt er helt kluss hvor jeg ikke kan jobbe snn som jeg skulle nske, hvor jeg ogs er ute p jakt etter det beste for meg, kan jeg n endelig ta meg en velfortjent ferie. N skjer det. Tenk deg det. N har ogs jeg kunnet slippe alt jeg har av jobb for kunne nyte noen sm uker med sammenhengende fri fra alt arbeid, hvor jeg bare kan tenke p meg, men ogs gjre akkurat det jeg har lyst til - stort sett.
     


     

    Jeg kan vel si at det er litt rart. Det har ikke gtt innover meg i det hele tatt, og jeg kunne har kommet tilbake p jobb allerede etter helgen. Men s kjenner jeg ogs at det skal bli godt senke skuldrene helt. Slippe tenke p den hektiske, men alt for gode hverdagen som jeg hadde. Et kapittel har n ftt lsen p dren - for som jeg sist gang jeg var inne her og skrev om avslutningen i skogen, s kan jeg meddele at dette har vrt det aller beste ret mitt gjennom mine fem r i barnehageyrket!

    Jeg har egentlig ikke ord. Eller, jeg har tonnevis av historier og alt jeg sitter p, og som jeg brer i bde hjertet og i kroppens rom av minner. Jeg vet ikke helt om jeg klarer sette ord p det uten at det skal bli for langt. Energien til bearbeidet og dokumentere det har jeg ikke n heller. Innerst inne kan jeg g rundt og smile hele tiden, fordi jeg er s glad for at jeg har ftt lov til vre med p den reisen jeg har ftt lov til vre med p!
     


     

    Men med sommerferie og jakt p det ene og det andre, s skal jeg nyte resten av kvelden. M prve og la tanken av sommerferie bli ekte, for det har ikke helt gtt innover meg enda. Det samme skjedde for et r siden ogs - jeg fikk nesten ikke ferieflelsen fr den plutselig var over. S jeg fr gjre s godt jeg kan med nyte disse ukene med masse sol og varme, ta planer og annet som jeg mtte nske som det kommer. God sommer!

  • Publisert: 29.06.2018, 22:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • IKKE HVER GANG MAN BLIR 50 SI

  • Publisert: 27.06.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor skal jeg egentlig starte? 

    Er det lov sprre seg selv om hva som kunne blitt gjort bedre eller annerledes? Det finnes garantert andre svinger vi kunne tatt turen innom. Men hadde vi gjort det, da hadde verken de andre eller jeg ftt lov til vre med p denne reisen som jeg har vrt s heldig f lov til og vre med p. For snakk om et engasjement blant bde store og sm! Etter en stor interesse blant mange barn, har vi det siste halvret (++) ftt med oss hele barnegruppen p et heidundrandes magisk prosjekt som har tatt helt av og enda mer enn det. Med superflinke kollegaer som har dratt det s langt at det rett og slett har blitt en stor bok med flere kapitler i minnet, ble hele Hakkebakkeskogen-prosjektet avsluttet med en hytidelig bursdagsfest for Bamsefar I Lia p "tronen", med langbord, ballonger og kake midt ute i skogen. Ikke hver gang man blir 50 si.
     


     


     


     


     

    Jeg husker s godt den dagen jeg satte mine aller frste skritt innom gjengen. Den gjengen som jeg mtte bli kjent med i september. Jeg visste hvem de aller fleste var fra fr av, men jeg visste ikke hvordan de fungerte som en gruppe sammen. Jeg husker ikke om jeg var litt skeptisk eller redd for g inn i et "samarbeidskontrakt" med gjengen fordi alt p en mte var helt nytt. Men det jeg sitter igjen med er se tilbake p et helt fantastisk r som n skriker mot slutten.

    Det var litt av hvert vi gikk igjennom i hst. Jeg brukte litt tid p bli godt kjent med hvert enkelt barn, og det finne min plass blant store og sm. Eller, plassen fant jeg. Det var bare det fle seg p plass, og det syns jeg at jeg gjorde. 

    Hstens prosjekt var ta for seg flelseregisteret. Det gikk mye p det vre lei seg - hvordan det fles og hva vi kan gjre for hverandre. Vi hadde planer for hvordan veien skulle dannes, men plutselig snudde alt p hodet da barna fikk lov til ta over hele sulamitten.

    For det var rundt advent og julestriden hvor resten av veien ble satt i boks. Med bde en og flere gledesdelere i gruppen, ble engasjementet s stort rundt Hakkebakkeskogen at vi s like godt dro det s langt ut som holde liv i hverdagen med bde rollespill og magisk spenning rundt akkurat dette. Ikke bare i en kort prosjektperiode, men s lenge som over et halvt r.

    Med bde Mikkel rev, Bamsefar og flere karakterer som har vrt innom og delt tid med bde store og sm, har karakterene vrt s flinke at det nesten har vrt ekte. Eller det har vrt ekte, om man kan si det snn. Jeg har vrt med p mye i lpet av mine fem barnehager - men ingen av dem har vrt s p topp som det har vrt dette ret! Her har vi ikke bare dratt i noen trder - her har vi dratt trdene s langt at dem har rket. 

    Det er s ufattelig mye jeg kunne skrevet om dette ret. S langt at det hadde nok blitt flere enn en bok som mtte blitt gitt ut. Kanskje jeg deler noen glimt av dette barnehageret i en senere anledning, nr lysten for dele mer dukker opp. Akkurat n hadde jeg lyst til dele noen ord om denne dagen, en stor dag for bde store og sm.

    For som det er nevn tidligere i denne teksten, s var det duket til et stort 50-rslag for Bamsefar. Nr tiden nrmet seg tok vi med oss barna til skogen, hvor det allerede var pyntet med langbord og ballonger. For skape litt ekstra spenning i den store spenningen, ble alt en stor overraskelse da vi alle gjemte oss for Bamsefar - bde bak trr og busker, og noen under bordene. 

    Med mange ivrige barn p gjre Bamsefar ekstra glad, er det mange hoder som stikker frem med deres hye rst og ivrige skrik om at n er det fest nr han plutselig str der foran oss midt i skogen. Og det beste av alt er se hvor med alle sammen er midt opp i det hele - noe dem har vrt gjennom hele prosjektet.

    Men i bursdager m det ogs serveres kake, og det ble det ogs. Men i tillegg sto det ogs pepperkaker p menyen. Det er jo en kjent sang fra Hakkebakkeskogen som heter "Nr en pepperkake baker, baker pepperkake kaker..", s da kunne vi jo ikke la denne muligheten g fra oss, og i gr ble det derfor bakt flere pepperkakemenn og andre figurer for anledningen. Midt p sommeren. Tenk vre s grne! Det ble heldigvis ikke dobbeltpepprede pepperkaker, snn som lrergutten gjorde da han tok feil av ingrediensene.

  • Publisert: 27.06.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DERFOR VENTET DE BEVISST S LENGE

  • Publisert: 22.06.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Det hele skjedde her om dagen. Jeg hadde vrt igjennom de vanlige hverdagsrutinene som jeg puster og peser meg gjennom hver eneste dag. Eller, jeg kaver meg ikke akkurat innom alt det jeg gjr. Men kroppen min var sliten, hodet mitt var tungt og hele meg kjentes ut som at jeg ikke hadde noe energi gi.

    Heldigvis kom kreftene tilbake - i hvert fall en god bedring p at jeg orket holde meg oppreist. Alt snudde da det plutselig dukket opp en uventet beskjed til meg. En beskjed som ikke jeg fr s ofte. Og med bare et par dager p komme seg p, s hadde jeg ikke noe annet valg enn tenke positive tanker.
     


     

    Jeg kjente det p hele kroppen at det skjedde et eller annet i meg da jeg leste det jeg da hadde foran meg. For p meldingen sto det "Vi har avsatt timeavtale til deg..." Jeg visste ikke helt om jeg skulle felle en liten tre, eller bare legge meg ned i en stor ball og hulke vettet ut av meg. Alt gikk rundt i hodet, men det beste jeg kunne gjre var bare senke skuldrene og ta det knusende med ro.

    For hva var det jeg egentlig kunne gjre? Hva var det jeg kunne velge mellom? Og var det egentlig et valg jeg kunne trippe meg mellom to svaralternativer? 

    Det viste seg nemlig at jeg n hadde ftt en time hos tannpleieren. Jeg ville nok kalt det tannlege - men de utgjr jo litt strre operasjoner i tannverden. Jeg skulle jo bare gjennom en liten kontroll. Hva var det egentlig som kunne vre farlig med det? Men faktisk s er det snn hver gang. 



     

    Hver gang jeg vet det kan nrme seg en time som omhandler mine tenner, s gr det alltid en litt nervsitet gjennom meg. Og nr jeg fr beskjed om at en time venter p meg en dag i fremtiden, om en liten tannsjekk, s gr jeg rundt og tenker alt vondt. Eller vondt og vondt. Det gr en ekkel flelse gjennom meg bare jeg hrer ordet "tannlege".

    Og snn har det vrt hver eneste gang. Jeg har alltid gruet meg til vite at jeg har en time om ikke s lenge. Bare tanken p at noen skal inn i munnen din vet jeg er en tanke som omhandler flere, og ganske mange. For det er jo ikke snn at man fr skapeller og annet inn i kjeften s veldig ofte.
     


     


     

    Men jeg kom meg avgrde til timen min i dag. Med rolige nerver og en avslappet kropp var det ikke s mye mer jeg kunne f gjort. Alltid lurt med en sjekk av tennene sine. Og ofte nr jeg skal vende kroppen min til tannlegen - eller tannpleier som det egentlig s fint heter nr man skal p en snn enkel sjekk, s gr jeg alltid tenker p at det kan vre noe galt.

    Jeg tenker alltid litt av det verste. Tenk om det er en skade som har oppsttt i en tann, og som m fikses og ordnes opp i? Ikke at det er noe farlig, for det ordner seg jo alltid om det skulle vre noe. Men snn gr jeg alts rundt og tenker om dette. Jeg er nervs de siste dagene fr jeg skal inn p kontroll.

    Da jeg kommer til tannpleieren min blir jeg mtt av et menneske som varmer og roer det hele ned. Sist gang jeg var p en sjekk sist var for 2 r siden, og jeg hadde helt glemt hvem tannpleieren min er fordi jeg ser vedkommende s sjelden som jeg gjr. Men s lenge jeg blir mtt med pner armer og et godt og rolig smil - da kan det ikke bli bedre.

    Vel fremme blir jeg sittende p venterommet en liten stund. Ingen andre enn meg var tilstede, og de sm og f nervene jeg hadde roet seg ned. Det kunne jo bare g en vei, eller to veier som slo seg sammen til en. Enten kunne det vre et hull eller annet smproblem som kunne fikses opp i. Eller s kunne alt se bra ut.

    Det jeg ble s glad for da jeg satte meg i stolen og lente meg bakover, var at hun fortalte det hun gjorde. Og det husker jeg fra to r tilbake ogs da jeg var der sist. De er flinke til fortelle hva de gjr, snn at jeg da kan vre forberedt. Men n er det ikke snn at jeg har tannlegeskrekk, om det skulle hres snn ut. Det er snn at jeg pleier grue meg litt fr jeg setter mine ftter inn, for s at det gr helt fint nr jeg kommer dit. Det er jo ikke noe grave seg ned for.



     

    Men med bde bilder og en liten sjekk av gliset, s kunne jeg g ut derfra ti minutter senere med enda renere tenner enn det jeg hadde. Jeg fikk hre at jeg tok godt vare p en hver tann jeg hadde, og at det ikke er noe i veien med dem. Det eneste jeg gjorde, og som jeg gjr hver gang jeg er der, det var fjerne litt tannstein. Det har jeg alltid vrt plaget med, selv om det ikke er stort som samler seg p de tennene jeg har. Men godt var det f en rens av munnen.

    Egentlig skulle jeg inn til denne timen ifjor. Men jeg ble aldri innkalt, for det tannpleieren min fortalte meg var at de s at dem ikke trengte det fr n, fordi jeg var s flink som jeg var med tennene mine. Derfor ventet de bevisst s lenge som de gjorde fr jeg trengte en liten tur i stolen igjen. S n kan jeg fortsette og smile!

  • Publisert: 22.06.2018, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • FLTE MEG SOM EN LITEN ZOMBIE

  • Publisert: 19.06.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor ble egentlig energien min av?
     


     

    Plutselig ble jeg enda mer borte enn det jeg ellers har vrt. Hele forrige uke var motivasjonen for finne gleden i dele noe helt borte, og jeg har i grunn ikke funnet den enda. Jeg savner litt hoste ut flere kuler med ord, men igjen blir ikke det s lett nr man ikke har noe og kunne dele.

    Men s satt vi her i gr. Hele uken startet akkurat snn som helgen slapp. Skulle tro man hadde muligheter for bruke helgen til samle opp et nytt lager med energi, snn at man skulle vre opplagt og klar nr uken startet. Det hadde jo vrt en drm om man klarte vre klar og klok i hodet dgnet rundt. Men snn fungerer dessverre ikke kroppen vr.

    S mens helgen var s som s, ble det plutselig en pangstart p uken. Ikke at den kom overraskende p meg, eller at det var en dag med mye futt og fart. Nei, her gikk det direkte p kroppen. Jeg skulle nesten ikke tro det selv, med s mye flying det blir i et snt arbeid med sm barn. Jeg pleier som oftest og kose meg litt ekstra i lpet av arbeidstimene, men i gr var alt egentlig bare et stort slit.

    Hva var det som egentlig skjedde? Hvorfor var jeg snn som jeg var? Det skal sies at det var mandag, og at det kan vre litt tungt komme til hverdagsrutinene og det kunne hekte seg p dem igjen etter en helg borte. Men nr du ikke klarer sette tennpluggene p riktig sted, ja da fortsetter det bare i den duren du var i.

    Jeg klarte ikke helt finne de rolige stundene p de to fridagene vi hadde, for at jeg s kunne samle nye krefter. Gjennom hele grsdagen gikk jeg rundt og flte meg som en liten zombie som gikk uten ml og mening. Heldigvis litt bedre i dag, men kroppen, spesielt hodet, er noks sliten. Kanskje det pser p med ekstra mye energi i morgen? Er i det minste lov hpe, si. Ikke stort artig g rundt og fle seg sliten.

    Uansett, n er snart denne tirsdagen forbi. Det er bestandig gode nyheter for meg nr vi f sust fra oss disse tirsdagene, for da syns jeg det gr spesielt ekstra fort til helg. Det er litt rart det der at det er snn det fles i lpet av ukene. Du fler dagene flyr s utrolig fort fra deg, men samtidig s skulle du s gjerne latt dem g i et saktere tempo fordi du har s mye du skulle ha rukket gjre. Godt det snart er helg, si. For da kan jeg endelig senke skuldrene igjen!

  • Publisert: 19.06.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • VEIEN MIN ER LYST OPP

  • Publisert: 16.06.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Her for noen dager siden oste det av temaer og ord som boblet over etter ha lyst til og danne sm tekster. Jeg hadde s lyst til la fingrene sprinte over tastaturet, men gleden for gjre det var ikke stor nok. Hodet var fullt av bde ord som kunne vre med, og noen setninger var allerede formulert i det lille hodet. Men energien har de siste dagene vrt borte, og jeg hper snart skrivegleden kommer tilbake.

    Likevel sniker jeg meg inn her i kveld for vise at jeg ikke har blitt borte. Jeg lever fortsatt, og motet er enda oppe. Det er ogs planer for at det skjer litt annet her i livet ogs, men det kan jeg komme mer innp nr den tiden er inne hvor det er aktuelt og kanskje dele noen tanker rundt det.

    Likevel vet jeg at veien min er lyst opp fremover. Jeg har n ftt en plan blant annet, og ikke minst gr vi om kort tid inn i de siste ukene med motet oppe til gjre et godt arbeid p siste lille del av jobben fr man endelig kan ta seg et lite pusterom over lengre tid. Jeg kjenner det skal bli s godt, for jeg trenger det virkelig.

    Selv om jeg er oppegende og har lyset rett foran meg, s skal det sies at jeg, snn som alle andre, trenger sette jobben p vent litt mer enn det vi ellers gjr i en hverdag. Jeg kjenner p kroppen at det skal bli litt rart at jeg ikke fr vrt inne i de samme og gode rutinene hver eneste dag. Men p den andre siden s skal det bli godt senke skuldrene litt mer enn det dem ellers er. Tenk, n er det snart sommerferie!

  • Publisert: 16.06.2018, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • S MYE P HJERTET

  • Publisert: 11.06.2018, 22:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En alt for lys kveld begynner renne ut. Jeg kan skimte lyset som er p vei til bli en solnedgang fra bak trrne, uten at jeg kan f med meg den vakre avslutningen p himmelen som jeg s gjerne vil prve og f med meg mange av fremover. Starten av en kommende uke var plutselig her, og n renner timene av denne kvelden snart ut.

    Mens jeg vandrer p en vei med veldig mange tanker, bde om det ene og det andre som jeg har lyst til prve og sette ord p, s fler jeg det blir litt vanskelig nr alt ikke er p stell. I helgen krasjet plutselig alt for meg, fltes i hvert fall snn, nr mitt store og kjre og mest brukte verkty kjrte inn i en vegg og ble halvveis brukende. Riktig nok ikke snderknust, men jeg m ut p jakt etter nytt arbeidsverkty for skrivingen og bildejobbingen min som jeg elsker holde med p. Min store hobby.

    Jeg har ufattelig mye p hjertet som jeg s gjerne skulle ha formulert ned i helgen blant annet. Men nr noe av det jeg bruker mest ikke fungerer lenger, da fler jeg at skrivingen min blir kjedelig vise verden og dere der ute, uten livlige bilder. Og det er der problemet kommer inn.

    N m jeg rett og slett ut p jakt. P jakt etter nytt verkty som kan holde liv i mine store interesser av dem alle. Jeg startet nyret med nytt arbeidsverkty for bildeinteressen, men n m jeg jammen meg investere i en ny maskin ogs. Det skal sies at jeg er veldig fornyd med denne pc'n jeg plukket meg ut for to r siden. Men med mitt bruk s er den rett og slett, s smtt blitt spist opp. Heldigvis lever den, men ikke til mitt bruk.

    Derfor lurer jeg n p hvordan det skal g nr jeg n sitter med s mange tanker som jeg har lyst til slippe fri, samt hvor mange bilder jeg har i arkivet som jeg har lyst til, men ogs m jobbe med. Kjenner det kribler godt i fingerspissene etter mye arbeid, jeg m bare f hostet opp riktig arbeidskraft som kan gjre den jobben jeg har lyst til gjre.

    Jeg m bare jakte fort, for jeg klarer ikke sitte her snn som det er n.

  • Publisert: 11.06.2018, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG S VERDEN OPP NED

  • Publisert: 07.06.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet den gleden? Gleden av fle lykke, selv om noe kan fles litt mrkere en gang i blant? Etter et par litt kjligere dager var det godt reise avgrde til morgen i dag kjenne at det var varmere enn jeg frst hadde antatt. Det skrives i avisene n om dagen at det skal bli kaldere og litt uvr som er rundt hjrnet. Men dette vil jeg ikke helt ta forhold til, og ser heller ut vinduet om morgen for finne ut av hva slags vr vi kan f. Men alt kan skje.

    Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg klikket meg inn p en bestemt adresse for sjekke oversikten over meldingene som var spdd for vret de neste dagene. Selvflgelig, alt kan jo forandre seg der ogs, men det er blitt snn at jeg ikke m inn for ta en titt p den fronten lenger.

    Istedenfor nyter jeg alle de fine dagene jeg kan f, s godt det lar seg gjre. Og i dag har jeg hatt en snn dag hvor jeg har hatt en glede over meg. Ikke fordi det har skjedd noe stort, eller spesielt for den saks skyld. Men etter et par dager med lavere temperatur som er vist p gradestokken, s var det faktisk godt kjenne varmen igjen.

    Siden dagen ble som den ble, hvor jeg har kunnet ha et lite smil om munnen, s ble det en liten feiring n i kveld. Ikke all verdens strste feiring. Men bare f gjre dette lille ekstra gjorde s jeg kunne kjenne gnisten av litt ekstra energi som jeg hadde.
     


     

    Ja, du ser faktisk riktig. Med beina opp i vret og hendene plantet godt festet i bakken, s ble det til at jeg s verden opp ned. Jeg hadde ikke ftt nok sprell og moro p jobb - hvor jeg forsvidt ikke tr sl meg virkelig ls.

    Jeg husker s godt mine r fra da jeg var barn, men ogs ungdom. Jeg likte veldig godt turne litt for meg selv, ved siden av hndballen, og sto flere ganger om dagen opp etter veggen. Opp ned. I mine minner hadde jeg husveggen som mitt treningsareal da jeg tok en liten dytt over rumpa, plantet hendene i bakken og slang bde stumpen og beina opp langs veggen. Kan ogs huske at jeg p den tiden var mykere enn det jeg er i dag. Og at jeg ikke er det i dag skyldes at jeg turner svrt lite. Derfor var det godt f slengt seg litt ls n i kveld.

  • Publisert: 07.06.2018, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DEN FRANSKE KOMBINASJONEN

  • Publisert: 05.06.2018, 19:00
  • Kategori: Mat
  • Om jeg s skal fortelle om noe som var skuffende, s m det vre det at rullgardinen ble dratt litt for i dag. Det er ingen hemmelighet at det er fort gjort rette ordene mot vret, nr man ellers ikke har stort annet snakke om. Av en eller annen grunn er det et s lite tema, men s stort og snakke rundt.

    Og for vre rlig - jeg gr litt i den fellen i dag. For med s mange fine dager med bde sol og varme, s var det litt nedtur lette p yelokkene, traske ut av senga og komme seg avgrde til jobb i dag. Ute skinte solen, men ikke nok til at den hete varmen slo et slag i ansiktet. Jeg kjente det p hele kroppen at det var noe som manglet. Den hete varmen var ikke til stedet. Men p en mte var det godt med en dag med litt kjligere temperaturer.

    Men om jeg skal dra frem en dag som var en skikkelig sommerdag, s m det nok bli denne sndagen som var for to dager siden. Vi har hatt mange flere fantastiske dager enn det, men akkurat i kveld hadde jeg lyst til trekke noen av trdene fra akkurat denne dagen.

    For mens mleren l ganske hyt oppe i temperatur, og jeg aller helst ville hatt meg en tur p stranden, s ble det noe helt annet enn det. Med bikiniantrekket plantet p fra formiddagen av, s var det ikke s lenge etterp at antrekket fikk litt mer stoff p seg. Planen var komme seg litt ut, s litt mer anvendelig mtte jeg se ut.
     


     

    Snn som i fjor var terrassen vr pyntet opp med blomster av de friskeste og naturligste fargene. Og vi kunne ikke vre noe drligere i r. Vi har vrt p blomsterjakt en gang tidligere ogs, for et par uker tilbake. Det ble funnet noen skatter der, men n skulle vi se om hva slags blomster de hadde p et annet sted som vi aldri hadde vrt fr.

    Innover i Basbergveien, hos et gartneri som bde befinner seg der og p torvet, s kom vi til en st liten plass hvor det ikke bare var vi som hadde tatt oss turen. Stedet var ikke s stort, men heller ikke s lite. Akkurat passe nok plass til gjre det trivelig og koselig der. Om du er interessert s heter butikken, bedriften eller hva jeg skal kalle kjeden - TH Flor AS. Den befinner seg bde p torvet i Tnsberg, men ogs p Blomstertunet ved Ln Gartneri p Basberg.

    P turen dit fant vi heldigvis noen blomster. Og siden vi var p en liten jentetur s ble det ogs en liten pause i skyggen. Jeg vil vel si en ikke planlagt lunsj under treet. For da vi var der om sndagen, s hadde Crpes De France tatt turen dit ogs, med bua si. Og s heldig som vi var s var det muligheter for f seg en aldri s liten godbit av franske pannekaker.
     


     


     


     

    Til vanlig slr jeg sammen den aldri s kjente, kjre og naturlige pannekaken med sukker p. Det har p en mte vrt pannekaker for meg. Og jeg har aldri syltety p. Men vi mtte jo teste ut den franske kombinasjonen, noe jeg aldri hadde testet ut fr. S for min del ble det bde nutella og jorbrsyltety, noe jeg var litt smskeptisk til. Og jeg spiser heller ikke slagene av sjokoladeplegg.

    Mens de to andre hadde byttet ut syltety med bananer istedenfor, s satt vi der i skyggen p en varm dag og koste oss med en aldri s liten bit av en god lunsj. Hvem skulle tro at da vi tok turen for se p blomster, at vi skulle ende med sitte under trrne og spise noe snt? 

    Jeg kan jo rpe med fortelle at jeg syns det var godt. Men jeg kommer ikke til spise det fast fremover hver gang vi har pannekaker p menyen. 

  • Publisert: 05.06.2018, 19:00
  • Kategori: Mat
  • 1 kommentarer
  • NR FDSELEN ALLEREDE HAR SPRUKKET TIL LIV

  • Publisert: 02.06.2018, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg kan ikke tro det. Jeg kan ikke helt forst at vi er her som vi er n. En hel mned med en og tredve dager har blitt historie, hvor det jeg husker aller best var at den ble fylt opp med mange varme sommerdager. Og det stoppet ikke der da vi n har rullet oss over til tredve nye dager, hvor det fortsetter ligge opp rett under tredve grader og trigger p varmen. Hper bare det fortsetter.



     

    Jeg er veldig glad for at det ikke er s kaldt som det var da dette bildet over her ble tatt. Vinter med masse sn, og barkledde og tynne trr. N er denne lille skogen blitt helt forandret etter at den fikk lov komme seg gjennom vren, for s sitte her med en varm og fin, men ogs tidlig sommer. Det skal sies at det har vrt litt for varmt, men s har jeg ogs blitt fort vandt til den ogs.



     

    Og snn ser den lille skogen ut n. Den er ikke srlig slank og sprinkel lenger, og det er ikke like lett se over til "andre siden". Jeg husker et r hvor jeg nrmest barberte buskene helt ned. Det var ikke stort som var igjen. Men neste vr og sommer vokste det like fort opp igjen som det var for meg klippe dem ned. Har et stort nske om gjre noe med det, men g rundt med en liten tresag vil nok ta hele sommeren. Vet ikke hvor stor interesse jeg har for det, selv om jeg gjerne vil ha alt bort med en gang.

    Men det jeg tenkte snike meg til her, var lure meg inn p en vei for fortelle litt sladder. Eller sladder og sladder. Det er vel snn hverdagen er her hos oss n, ogs dette ret. For de siste rene har det vrt liv og rre hver eneste starten p sommeren, og det er alltid morsomt f med seg nr fdselen allerede har sprukket til liv.
     


     

    Ogs i r var vi s uheldig la denne fuglekassen som jeg laget p ungdomsskolen bli hengende denne sommeren ogs. De siste rene har vi nemlig vrt igjennom hvor vi har mtte la rene bli fylt med bde rop og skrik. Flere sommere har vi hatt leietakere som har hatt sitt lille rede der, og planen var f flyttet den lille hybelen rundt hjrnet p huset.

    Men dit kom vi aldri. Fr vi hadde rukket gjre noe med tanken, s hadde en liten fuglemor allerede etablert seg. Like utrolig i r ogs, ettersom den henger p veggen p terrassen, kun to meter fra dren. 
     


     

    Flere ganger har jeg sett at det har vrt aktivitet inn og ut. Og jeg har ikke mtte st inne for f med meg det. Jeg har kunnet sitte to-tre meter fra p det nrmeste, og likevel har dem ikke vrt redde for gjre sine render ute i skogen blant annet, for s sikre seg omsorgen til sine sm barn som om ikke s lenge skal f lov til reise og utforske dem ogs.



     


     


     


     

    Heldigvis har det ikke flyttet inn noen store og rampete fugler. Som dere ser s er det blmeisen som har startet familielivet sitt der. En st liten fugl som ikke er til skade, bortsett fra at det kanskje kan bli litt mas der etterhvert nr de sm har knekt koden om hvordan de pner nebbet sitt for skrike ut etter alt det de vil ha, men ogs alt det de vil. Du kjenner deg kanskje igjen hos deg selv fra nr du var liten, og de voksne svarte nei med en gang. Du brt ut i de hyeste tonene du hadde, helt til du fikk det du ville ha, eller som du ville ha det. Eller kanskje du ga deg mens leken var god og la alt p hyllen?

  • Publisert: 02.06.2018, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer