Pernille

IDÉEN SLO MEG

  • Publisert: 31.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag

  • Du vet du blir dratt litt ned i kassa når du har gått rundt og trodd at det har vært en dag frem i tid. 
    Jaja, så var det ikke torsdag likevel. Men en ting er sikkert, og det er at den kommer i morgen. Uansett har det vært en kjempefin dag på jobb, og jeg har virkelig ikke noe jeg skulle ha klaget på. For ikke å snakke om været. Jeg har stolt veldig lite på været som blir meldt frem i tid, og siden det er høst og det har vært litt kaldt de tidligere dagene, gikk jeg for at det kom til å være litt tjukk-genser-vær i dag. Der gikk jeg for noe feil, for i dag har det egentlig vært veldig deilig - for de andre med ikke like varme klær som meg. 

    Men nå hadde jeg egentlig tenkt til å droppe og fortelle om min dag, og heller ta opp en annen tråd jeg kan surre sammen. Jeg fikk en tanke her i helgen. En tanke som gikk ut på å designe. Jeg var kanskje litt rastløs da idéen slo meg. Men hva gjør vel det når tanken blir bra i praksis. Etter å ha ordnet klesskapet med kontaktpapir, har jeg veldig mye rester igjen. Så hvorfor ikke forandre andre elementer.

    Selv har jeg en kjedelig og svart pc, så hvorfor ikke klistre en bit på den. Jeg fant frem både linjal, blyant og saks og plutselig satt jeg der med en mindre trist og svart arbeidsverktøy. Jeg liker å være kreativ - når jeg har en tanke. Så hvorfor ikke bare gjøre det? Og før jeg visste ordet av det satt jeg der med en "ny" pc.
     


     

  • Publisert: 31.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • JEG HAVNET PÅ SYKEHUSET

  • Publisert: 30.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Som oftest, egentlig hver eneste dag, har jeg følt meg frisk og rask og klar for en ny dag. Det å kunne slå av mange timer på jobb sammen med herlige barn, er som dere kanskje vet - helt fantastisk og noe jeg elsker! Det å være sammen med dem og se deres ulike sider av personlighet, egenskaper og interesser er veldig interessant!

    I flere uker nå helt siden vi begynte å lage sykehus på et lite rom, har det vært stor aktivitet i leken deres. Barna er leger og sykepleiere, men også pasienter. Til nå har jeg bare sett god lek mellom dem. De er flinke til å ta seg inn i rollene deres, og de bruker både sykehushatter, hansker og munnbind og lever seg inn i det å jobbe på sykehus. 

    Men det er ikke bare barna som har latt seg ligge på sykehusbenken for å bli friske. Jeg havnet på sykehuset seinest i går. Og det er ikke første gang. Er jeg ledig fra andre situasjoner og barna spør om de kan operere meg litt, legger jeg meg gledelig ned på operasjonsbenken. 
     


     

    Det er så koselig å kunne ta en del i barns lek. Det å kunne bidra til å skape en god aktivitet gjennom alle de timene de små har i barnehagen, som igjen er med på å forme en fin og flott dag for dem. Det er ikke alltid så mye som skal til. Sånn som her - kunne legge seg ned på en benk å være deres pasient!

    Ikke nok med at ungene storkoser seg med å sjekke mine kneskåler, ankler, bein og kanskje gipse en brukket arm. De elsker å sette sprøyter. Jeg kan telle på flere hender hvor mange sprøytestikk jeg har fått på alle disse ukene dette sykehuset har vært i drift. Og noen av dem har det vært så plunder med å finne riktig blodåre at jeg har fått opptil flere stikkmerker.

    For oss voksne imellom er det kanskje ikke like kult å leke sammen på denne måten. Men når barna kommer bort til deg å gjerne vil ha deg med i leken deres, kan jeg ikke annet enn å si ja om jeg skulle ha mulighet. Og det har jeg som oftest tid til, og ikke minst lyst til. Det å kunne være med på å glede et barn, og flere, det å kunne få frem smilene deres og det å gjøre dagen deres fin, er noe som er viktig!
     

  • Publisert: 30.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DET ER PÅ ROMMET DET SKJER

  • Publisert: 29.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hvem er det som virkelig liker å rydde? Og hvem kan tenke seg å vaske inne i huset, og både innsiden og utsiden av vinduene? For ikke å snakke om de hvite listene som så smått begynner å bli gule. Vel, der er ikke jeg akkurat. Jeg er ikke der hvor jeg drar frem vaskekosten flere ganger i uken, pusser vinduene og lar det lukte såpe over hele huset til en hver tid.

    Nei, vaskebøtten og skurekluten er jeg ikke akkurat blitt bitt av, men kan ta den frem en sjelden gang - når det kommer til mitt eget rom. Ja, for å få rommet mitt ryddet og vasket er det ikke noe jeg får hjelp til. Det er jo et rom jeg i det minste må klare og holde ryddig selv. Ikke at jeg får besøk på dette rommet så ofte, men.

    Selv om jeg ikke tar på meg vaskehanskene hver uke, er det i hvert fall noe annet jeg må finne frem. Og det er ikke bare en eller to ganger i uken. Nei, her snakker vi flere. Om jeg virkelig skulle gjort en skikkelig innsats, skulle nok denne støvsugeren fått gjort jobben sin på mitt rom hver eneste dag. Og attpåtil kanskje flere ganger om dagen noen ganger.

    Det er på rommet det skjer, at alt smuss og bøss samler seg. Og her snakker jeg ikke bare om rene støvkorn. Noen hybelkaniner er heller ikke inni bildet, for de små tar jeg før de rekker å spise seg større. Men jeg opplever at det ofte kommer små sandkasser som legger seg litt her og der rundt om på gulvet.

    Noen ganger skulle jeg ønske ikke alt falt rett ned, hvor det heller fant veien ut gjennom det åpne vinduet selv. Hvorfor skal det absolutt samle seg hos meg? Kan det ikke rase fra seg når jeg er ute, om det så skulle være sånn at det var jeg som dro det inn? 

    Senest her i dag, etter at jeg kom hjem fra jobben, oppdaget jeg veldig mye sand som lå strødd utover. Selv klarte jeg ikke å stå der og se på, og dermed var det bare å dra frem støvsugermonsteret og få det bort. For meg kan det godt ligge litt småbøss i kroken under sengen, eller noen korn rundt møblene. Men når det begynner å legge seg som et stort teppe - da er det på tide å gjøre noe!

    Men i dag var det ekstra ille. Ikke er jeg den som sitter midt i sanden i barnehagen sammen med de små og leker og lager mange sandslott. Ikke er jeg den som fórer verken klærne eller håret med sand. Og ikke småspiser jeg den heller. Noen ganger kan jeg lure ekstra mye over hvordan all den sanden egentlig forplanter seg hos meg. Jeg har da ikke bedt om å ta med meg besøk rett hjem fra jobb!
     


     

  • Publisert: 29.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • GODT OG FRISK HALM

  • Publisert: 28.08.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Siste dagen av uken er her igjen. Uansett hvor mye jeg vet hvor fort disse to fridagene går, har jeg likevel ikke klart å planlegge bedre. Ikke at jeg hadde lagt noen spesielle planer for denne helgen. Forrige helg var den store gatefesten, så kanskje det var litt ekstra deilig med en stille og rolig helg som det har vært nå.

    Jeg har også hatt et lite gjøremål over meg, som jeg aldri har fått klart å gjøre. Det lille dyret mitt bor jo ute dag og natt hele året. Ute i sitt store bur. Faktisk i flere uker har jeg tenkt på å få tatt et skikkelig tak i den stakkar karens lille bolig. Det skjer oftere at små rengjøringer blir gjort, men å bytte ut alt av spon og høy på en gang skjer nok sjeldnere.

    Høsten begynner å komme mer og mer utover nå, og i dag var ingen unntak. Litt grått og trist ute i luften, og jammen kom det ikke regn også. Store nedbørsmengder er det ikke - ikke enda i hvert fall, men likevel valgte jeg å kle på meg regnfrakken og komme meg ut for å gjøre jobben min. Godt er det å få unnagjort de større jobbene, og nå er det en stund til det neste store taket. 

    Med helt nytt og fersk underlag i hele buret var det en glad og hoppende kanin som glødet med sine store øyne. Er ikke så mye som skal gjøres for å glede de små, og det gjelder både barn og dyr. Så nå som dagens store gjøremål er ferdig, kan jeg nyte resten av helgen. Og kanskje jeg skal pleie meg litt selv før en ny uke med arbeid venter.
     

    Hvor er blitt av "gulvet" mitt, Pernille?
     

    Det er jo helt tomt her.
     

    Nei, det skal jo ikke ligge i trillebåra.
     

    Kom igjen a', legg det tilbake. Hva skal jeg nå gå rundt og sove på fremover?
     

    Oi, men så snill du er, Pernille! Her skal jeg klare og bo fremover. Det er jo som å ha et ordentlig rent gulv, også lukter det så godt og frisk av halmet ♥

  • Publisert: 28.08.2016, 13:30
  • Kategori: Hverdag
  • 18 kommentarer
  • RIKTIG GOD HELG

  • Publisert: 26.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå kan jeg endelig sette meg ned, gi meg selv et stort og langt pusterom, senke skuldrene og virkelig se frem til helg. Ja, for nå venter et par dager med fri fra alt som heter jobb. I hvert fall fra arbeidsplassen jeg tilbringer tid hos i mange timer og flere dager i uken. Jobben føles litt ut som mitt andre hjem, hvor jeg kan gjøre det jeg liker aller mest - å være sammen med barna.

    Selv om helgen plutselig var her igjen, kan jeg spørre meg selv, som jeg gjør hver eneste fredag - hvor har denne uka blitt av? Noen dager kan føles veldig lange, som gjør at uken går sakte. Men når jeg tenker meg om er det utrolig få av disse dagene hvor jeg bare går rundt og tripper på tærne etter at en skal komme seg igjennom dagen.

    En fin og flott dag har det vært. Så bra dag at jeg kollapset litt på sengekanten da jeg kom hjem. Det tyder også på at det har vært en superbra uke, ettersom jeg har hatt flere ettermiddagslurer denne uken. Dette er ikke vanlig av meg, å lukke øynene og bli borte en liten stund på slutten av dagen. Men det skjedde, og det kan også skje meg.

    Vi er nå gått inn i helgemodus, for oss som har startet med det. Og fridager er alltid deilig. Det er bare det at den nye uken kommer så fort. Så i helgen skal jeg prøve og nyte den så godt jeg kan, å lade opp til alt som venter og skal skje til uka. Håper også dere har hatt en herlig uke, så ønsker jeg alle og en en riktig god helg!
     

    Smil, nå er det endelig helg!

  • Publisert: 26.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • SPØRSMÅLSRUNDE?

  • Publisert: 25.08.2016, 18:00
  • Kategori: Spørsmål

  •  

    Jeg tenkte jeg skulle prøve noe helt annet i dag. Glemme alt hvor jeg forteller om min dag som bare har bestått av jobbing. Det å være sammen med barna. Hvor de motiverer meg, og hvor jeg motiverer dem - hvor vi sammen motiverer hverandre til å få en fin og flott dag på arbeid. 

    I en helhet kunne jeg skrevet bokstaver opp, linjer ned og en haug med avsnitt om hvor heldig jeg egentlig er. Men det er bare et problem. Motivasjonen til å formulere gode nok tekster har jeg ikke tilstede akkurat i dag. Og i går var den heller ikke der. Nå nærmer det seg også helg, og derfor tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde. Bare for å ha litt annet her på bloggen.

    Men, det er et men her. For at det skal bli noe ut av opplegget som også andre bloggere kjører på sine sider, er jeg opptatt av at det komme inn nok spørsmål som jeg kan sette meg ned med. Om det bare skulle komme inn åtte, ni, ti, elleve spørresetninger, vet jeg ikke om det blir så mye ut av det. Det må være mange nok til at jeg får lyst til å sette meg ned å svare på det dere måtte lure på. 

    For å finne ut om det blir noe, er det nå videre opp til dere. Jeg lar dere komme med det dere måtte ha på hjertet, og så får vi se om det da kommer et innlegg med både spørsmål og svar til helgen. Eller kanskje til uken. Hvem vet? Det er i grunn innholdet av hvor mye som kommer inn som teller. Så, sett klampen i bånn og gass ut spørsmålene dere måtte sitte med!

  • Publisert: 25.08.2016, 18:00
  • Kategori: Spørsmål
  • 3 kommentarer
  • ROMFORSKJELLEN

  • Publisert: 23.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det var en eller annen dag her for ikke så lenge siden, hvor jeg begynte å rote litt i en gammel disk. Fortsatt liker jeg å ta bilder, selv om det kanskje ikke blir så mye av det til tider. Det blir tatt veldig få bilder med speilrefleksen i hvert fall. I dag er det nemlig sånn at verden er blitt mer moderne på litt mer avanserte områder. Som blant annet når det kommer til bilder.

    Før kunne jeg drasse rundt på den store speilrefleksen som jeg hadde hengende rundt halsen for å ta fine og gode bilder. Sånn er det ikke lenger. Med årene har de bitte små mobilene utviklet seg med både det ene og det andre. Hva er det du ikke kan gjøre med en mobiltelefon i dag? Før kunne du bare ringe og sende sms. Men i dag er nesten alt samlet på den lille flate "boksen".

    Men, nå hadde jeg ikke tenkt til å dra inn vitenskap eller andre tanker om det. Ikke i dag i hvert fall. Det jeg ville frem til var at jeg kom over noen eldre bilder som virkelig viste forskjellen på da- og nåtid. Det var bilder av rommet mitt fra hvordan det var før. Jeg ble ikke dratt ned i bakken da jeg fikk se de gamle bildene. Men jeg fikk et slags dytt i tankene over hvor mye det egentlig har forandret seg på disse årene.

    Selv har jeg alltid fått lov til å velge selv hva jeg vil har på rommet mitt og ikke. Jeg har forsåvidt visst hva jeg ville ha innenfor mine fire vegger, og hvordan jeg ville ha det. Jeg pleide alltid å ommøblere flere ganger i året, fordi jeg ble litt lei etter en stund. Jeg kunne legge bort noen gjenstander som jeg hadde blitt lei, og byttet ut med noe annet som kunne lage litt liv i rommet.

    Jeg har vel prøvd ut alle type ommøbleringer av mitt eget rom. Men nå har jeg funnet roen i rommet. Akkurat sånn som det er nå vil jeg ha det. Og jeg har ingen planer om å rokere eller endre på noe for øyeblikket. Ikke på en lang stund i hvert fall. For å vise litt av hvordan det også har vært før, legger jeg ved noen bilder som viser det, samtidig som jeg legger ved de nye bildene som viser hvordan det er nå.

    Før
     


     

    Før
     


     

    Før
     


    Skapdørene har blitt fikset på i senere tid, og ser derfor slik ut:

     


     

    Morsomt er det å se på gamle og nye bilder når en kan se så store kontraster (forskjeller). Jeg var veldig glad i de gamle veggene mine og veggklistremerkene som jeg hadde. Men for å skape noe nytt sånn at ikke rommet skulle virke "gammelt" og slitt, var det nok best å la veggene være nakne for dekorer. Og glad er jeg for det!

  • Publisert: 23.08.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 22 kommentarer
  • ETT ÅR TIL NESTE GANG

  • Publisert: 21.08.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • I går var dagen her. Den store dagen hvor alt ble en en kjempefin fest! Det hele startet med den store bronsefinalen i håndballgrenen hvor de norske jentene spilte mot Nederland. Kampen før hvor de spilte mot Russland ble de sønderknust for ikke å komme til finalen. Men når kampen om tredjeplass ble blåst i gang var alt det tidligere som hadde skjedd glemt. 

    Jentene hadde nå kun fokus på det som skulle skje. De jobbet godt gjennom kampen og gikk derfor til pause med en 19-13 ledelse. Det så lovende ut etter første omgang, men alt kunne skje igjennom kampens neste halvtime. På bare noen minutter ut i andre omgang hadde de norske jente bare sluppet inn ett mål mot seg, mens de fremover hadde klart å sette inn fire baller mellom stengene til den nederlandske keeperen. 

    Men Nederland var også sugen på en medalje, og de fikk fart i både bein og armer etter å komme seg til en stilling som viste 21-27 etter et kvarter ut i omgangen. De ga seg ikke så lett, og ti minutter før slutt hadde de orange hentet seg inn til 24-29. Nå måtte Norge stå på for å klare og holde seg på topp, i hvert fall vinne kampen før de siste minuttene rant ut.

    Her handlet det om tålmodighet for å spille et sikkert spill sånn at Norge ikke skulle minste ballen eller feile. De måtte ha tunga rett i munnen. Spennende var det, men da det var fem minutter igjen var det å koble seg ut av kampen og vente på at resultatet kom ut på nettet. Det var nemlig sånn at den store gatefesten var i går, på samme dag som jentenes bronsefinale.
     


     

    Jeg hadde klart og ordne meg mens kampen ble sett, samtidig som lillesøster ordnet sminken min. Og det var rett før kampslutten at vi måtte komme oss ut for å gjøre i stand gaten. Noen mørke skyer vendte mot oss og regndråper viste seg over oss. For å være sikker på at vi holdt oss tørre gjennom kvelden fikk vi satt opp teltet hvor vi plasserte og rigget oss klar til festen.

    Masse god mat ble tatt med fra hver nabo, og i år var vi ikke så mange som vi pleier å være. Men stemningen var på topp for det, og det ble en kjempefin kveld. Timene gikk og dagen ble mørkere. Levende lys sto på bordet, og da klokken nærmet seg halv to i natt var alle inne. Slike anledninger er koselig å ha sammen, og nå er det ett år til neste gang.
     

  • Publisert: 21.08.2016, 14:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • I NATT SITTER VI OPPE

  • Publisert: 19.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det har nå vart i to uker allerede, og jeg syns ikke det er mange dager siden det hele var i gang. Vi satt klare for åpningskampen til Norge hvor de møtte Brasil i sin første kamp i OL i Rio. Det ble en trøblete OL-start hvor kaos preget kampen både på og utenfor banen de første fem minuttene. Bakover hadde Norge alt for store rom seg imellom, og Brasil fikk større luker til å valse igjennom. Fremover var det ikke stort bedre, hvor Norge hadde mye bomskudd. Norge tapte derfor mot Brasil med en stilling på 28-31.

    I deres neste kamp var det Spania som skulle kjempes mot. Litt småsur over første kampens sluttresultat var nå blitt lagt bak dem, og nå var det bare en ting som måtte gjøres - de skulle vinne! Det var et langt bedre spill fra målvaktene, og det kollektivet forsvaret var stabilt. De brant noen sjanser, og gjorde mindre kloke valg fremover. Norge hadde mange tekniske feil, men en svært jevn andreomgang var det. På slutten av kampen spilte Norge bare med fire utespillere, pga noe utvisninger, men likevel klarte ikke de spanske kvinnene å kjempe seg over dem. Norge vant 27-24.

    Så sto den tredje kampen i gruppespillet for tur. Angola sto på den andre siden av deres halvdel og det sto om to viktige poeng. Angola har desidert vært best i Afrika, og vunnet seks av de syv Afrika-mesterskapene. Norge kan, hvis de vil, være gode på fart. Dette skulle Angola bli utfordret på. Fra da første sekund av kampen gikk var det da tempo som ga Norge en stabil ledelse. Bakover var det bra jobbing, og Katrine Lunde gjorde en så god jobb at hun "bare" slapp inn ett eneste mål på 13 minutter. Fremover var det flere av spillerne som meldte seg på, og Norge fikk en seier med en stilling som viste 30-20.

    Videre har Norge slått både Montenegro, Romania og Sverige. De har kjempet seg igjennom kampene og kom så til semifinalen. I og med at Brasil ligger noen timer bak oss, ble det en litt annen tid på døgnet for å sitte oppe og se kamp. "I natt sitter vi oppe". Ja, og det ble en lang og spennende natt.

    Deler av kvelden i går ble brukt til å få noen timer på øyet. Når de er så dumme og skal sende kamper midt på natten, og en skal på jobb dagen etter, var dette den eneste muligheten jeg hadde. Jeg kunne jo sett reprisen som gikk tidlig på morningen i dag. Men om jeg skulle det hadde jeg risikert å komme for sent på jobb, og jeg hadde ikke fått med meg hele kampen. Så i natt var jeg innpakket i dyne og satt plantet godt inni sofakroken. 

    Nattens kamp sto mellom en finaleplass eller bronsefinaleplass. Selv ønsket og håpet både spillere og seere om at det ble finale i OL. Men i natt kokte det over. Norge møtte Russland i natt, og det var en alt for spennende kamp i seg selv. Lagene fulgte hverandre, og etter sluttid av andreomgangen viste resultatet 31-31.

    en så stor turnering som OL holdt det ikke med en stilling som viste uavgjort. Derfor måtte det ekstraomganger til, og målene på tavlen var identisk like flere ganger for både Norge og Russland. Norge hadde flere muligheter til å skaffe nye ekstraomganger eller ta ledelsen og vinne selv. Men Russland var så sjappe at de klinket inn mål like etterpå. Og dermed var stillingen uavgjort igjen. 

    Kampen startet halv to i natt, og hele to timer senere ble det endelig kroken på døra etter alle ekstraomgangene. Sekundene tikket ut, og Norge klarte ikke å komme over den russiske målstillingen, og fikk akkurat ikke det siste målet til ekstraomganger heller. Derfor ble det en stor skuffelse blant laget. Mye tårer og mange sinte og frustrerte spillere som ikke var fornøyd med seg selv. Semifinalen ble tapt, og jentene kom ikke til finalen som de ville, håpet og ønsket. Men jeg syns de burde være fornøyde, for i morgen venter bronsefinalen mot Nederland.

  • Publisert: 19.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • EI HAND Å HOLDE I

  • Publisert: 18.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Det å ha ei hand å holde i betyr så mye for et barn. Tre uker på jobben er snart forbi allerede og jeg har ikke tall på hvor mange barnehender som jeg har hatt kontakt med. Barnehagelivet til de små handler om å lære det grunnleggende for å klare seg videre ute i verden. De trenger søvn, mat, drikke og husly som er de fysiologiske/grunnleggende behovene. 

    Menneskenes behov er tatt ut i fra Maslows behovspyramide, og det neste i deres pyramidetrapp er trygghet. Her går det på det å være sikker ovenfor seg selv og andre, samt å føle en beskyttelse for dem som er rundt oss. Det å kunne bli sett er en trygghet i seg selv, og det har jeg litt i bakhodet når jeg er på jobb.

    Spesielt nå i oppstartfasen av et nytt barnehageår er det viktig å se alle. Ekstra viktig er det å se de nye barna som er kommet inn i gruppen. Dette for å gi dem en trygg base til å la dem føle at de er velkommen, og at kan stole på oss voksne å vite at vi vil vise dem veien i den riktige retningen. Både du og jeg vil våre egne og andres barn det beste.

    Men i dag slo det meg en tanke. Jeg har egentlig ikke tenkt på det tidligere disse ukene, men da jeg satte meg på sykkelen hjem fra jobben åpnet det en stor dør som fikk meg til å undre på hvorfor.

    Det er sant at vi skal være der for barna. Det er sant at vi skal hjelpe dem når de trenger det. Det er sant at vi skal være en støtte for at de skal komme seg videre. Det er sant at vi skal vise dem og la dem lære om etikk og samfunnet generelt. Hvordan fungerer denne store verden? Hvordan skal vi oppføre oss med de vi bor sammen med her på jorda? 

    Vi kan gå langt og grave oss dypt ned i slike store spørsmål, men det vi vil er å gjøre barna trygge og selvstendige mennesker. Det er tross alt de som skal hjelpe oss på veien og ta over for oss i årene fremover. Vi skal bygge dem opp til å bli flinke mennesker, sånn som oss, sånn at de også kan takle hverdagen og livet.

    Det er mange måte å skape trygghet hos barn på. Men er det noe du må unngå er det å utelukke dem. Nå er det jo noen ganger det er bra for dem å føle på det å ikke få hjelp. De lærer av å prøve igjen og igjen og igjen, og ikke minst å finne veien selv til løsninger. Men nå må vi heller ikke glemme at barn er i en startfase av de første årene sine, og når de kommer bort til deg er det viktig at du setter deg ned med dem.

    Barn trenger også nærkontakt å føle seg likt og elsket. Kommer barnet derfor bort til deg - strekk ut ei hand å holde i! Det er ikke alltid det trenger å være en grunn for at vi holder hverandres hender.

    I dag er et eksempel på det. Ikke spør meg hvor mange som har tatt tak i hånden min, eller hvor jeg har tilbudt dem ei hand å holde i, fordi de kanskje trengte det. Jeg er jo så heldig å få jobbe med den eldste barnegruppen i barnehagen, og det kommer stadig ei hand og vil holde fra dem. Men nå har også de minste, fireåringer - ja, stort sett alle barna kommer og vil holde i ei hand. Og jeg dytter dem selvfølgelig ikke bort om de skulle trenge det.

    Så, kommer det barn bort til deg som du ser trenger trygghet eller søker trygghet selv - strekk ut ei hand og vis at du er der!
     

    Det er ikke så mye som skal til. Bare strekk ut ei hand!

  • Publisert: 18.08.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DET ER IKKE ALLTID LETT

  • Publisert: 16.08.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du våkner opp og er klar for en ny dag. Du kan på en måte starte med blanke ark. Kanskje sette deg nye mål du har lyst til å gjøre i løpet av dagen? Men uansett har alle minst ett viktig mål, og det er å gjøre hverdagen fin for oss - både for andre og for oss selv!

    I en jobb som min er det ikke alltid jeg kan tenke på meg selv hele tiden. Det å jobbe med barn kan kreve at du har overskudd noen ganger. I hvert fall energi og vilje til å være der for dem. Vite at de har et fang eller armkrok de kan komme til hvis de er lei seg, og kanskje få en klem om de ønsker det. Du må være åpen. Åpen på en slik måte at barn forstår, samtidig som de ikke blir såret.

    Det er ikke alltid lett, verken for de små kroppene eller oss voksne. Hva er egentlig riktig valg å ta? Og hvordan skal dette valget håndteres? Nå er det ikke sånn at alle barn er født med samme oppskrift. Det vil si at dem liker det samme. Kan le av de samme tingene. At den samme veiledningen eller trøsten virker likt for alle. Nei, de har sine ulike behov. Og ikke minst hvordan behovene utføres.

    En måte du legger frem en sak på kan for eksempel fungere på det ene barnet mens et annet barn trenger en annen forklaring eller forståelse for å kunne skjønne. Som voksen må du tenke flere muligheter, blant annet for forslag og formuleringer, for at hvert enkelt barn skal kunne tolke det du vil formidle. Og ikke minst for å kunne få en grei og fin samtale med barnet. Og kanskje summe sammen en ålreit kjemi for å fungere sammen.

    Det er ufattelig mye en må tenke på i en jobb med mange barn. Ingen er helt like - verken på utsiden eller innsiden. Vi kan kanskje være mest lik på innsiden, men en helt lik kopi av et annet menneske er jeg helt sikker på at det ikke finnes. 

    Med våre ulike sider er det derfor ikke alltid en kan forstå alt. Men en kan gjøre så godt en selv kan for å prøve og forstå den andre. Og når vi sammen prøver og forstå hverandre, blir det fort litt lettere å kunne samarbeide, forstå hverandre og hjelpe hverandre. Alt etter som...

    Likevel er det ikke alltid lett. Nå har jeg jobbet i snart tre uker med den samme barnegruppen, og jeg føler det ikke er alle jeg helt vet hvor har sine grenser. Jeg har lært meg å kjenne hvert enkelt barn, litt om hvem de er. Men fortsatt er det en del å sette seg inn i før jeg kan kjenne de litt ekstra. Både på utsiden og innsiden. Men sånn er det visst å jobbe i barnehage, og det som er så bra er at man lærer hver enste dag. Både av barna og det man gjør sammen med kollegene. 

    Jeg sier ikke at det er verdens undergang. Både i hverdagen og livet generelt finnes det både små og store utfordringer som en må takle, og kanskje lære seg å kjenne og leve med. Og uten disse hindrene hadde vi aldri klart oss å komme igjennom de ulike situasjonene som vi har.

    Jeg har det ekstremt bra på jobben, og det er en glede å komme på jobben om morningen - selv om det kanskje ikke er like lett å stå opp så tidlig alltid. Men jobben gjør et eller annet med meg. Jeg føler, men også vet, at de trenger meg. Og jeg vet at jobben jeg gjør er bra, bare fordi jeg har hørt det fra de andre. 

    I ettermiddag og litt på kvelden i dag var jeg faktisk så sliten at det ble en aldri så liten lur. Jeg var så utslitt etter en så fin dag at jeg trengte å lade opp litt. Jeg tar aldri en middagslur, men i dag trengte jeg det. Kanskje like grei også, for i kveld venter kvartfinalen i håndball mellom Norge og Sverige. Uheldigvis går den, i mitt hodet, fryktelig seint. Går faktisk rundt mine leggetiden, og derfor fikk jeg slått to fluer i en smekk når jeg fikk en time eller to på øyet i stad. Da håper jeg at jeg kan klare og sitte oppe til kampen er ferdig, og at jeg overlever dagen på jobb i morgen.

  • Publisert: 16.08.2016, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • HVOR MANGE HAR DET BLITT?

  • Publisert: 15.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Helt siden jeg var ganske så liten har jeg hatt en stor lidenskap for dyr. Noen liker hunder, og andre syns katter er søte. Noen har kanskje hamster i bur, og andre foretrekker hest. Jeg har hatt kaniner i mange år, og det begynner vel å nærme seg ti-års jubileum for kanininteressen. Riktig nok ikke samme dyr, men jeg har hatt fem kaniner fordelt på disse årene. Den ene sitter jeg igjen med nå.
     


     

    Men nå var det ikke kaniner som jeg har hatt eller lille Pompel som har vokst og dratt på årene som jeg hadde tenkt å snakke om. Det er ikke små eller store vesener som er vanlig å ha som kjæledyr. Det er levende sjeler som lever og bor ute i naturen.

    Helt siden jeg var ganske liten - ja, så liten som da jeg selv gikk i barnehage, var da nysgjerrigheten blant dyr sugde tak i meg. Jeg var glad i skrukketroll og andre små dyr som hadde både fire, seks og åtte bein. For ikke å snakke om tusenbein. Jeg var jo så heldig å starte det første året på uteavdeling da det kom inn i barnehagen jeg gikk på. Det ble bare et år med mye moro og spenning i naturen, ettersom jeg startet på skolen året etter.

    Men på det ene året lærte jeg å bli enda mer glad i dyr og natur. Frosker, salamandere, hummer og andre sjødyr var noe jeg fikk oppleve i barnehagen, men også en del på barneskolen. Jeg elsket dyr - og gjør det fortsatt.

    Et dyr jeg har "samlet" på i nesten alle de årene jeg har hatt mine føtter på denne jorden, er stålormer. Ja, de "slangene" som åler seg igjennom gress og andre egnede steder. Nå vet jeg ikke helt hvor mange år det har blitt med stålormfanging. Men tror jeg fant min aller første øgle da jeg gikk i barnehagen. For stålormer, de er faktisk øgler uten bein. Ikke en slange.



     

    Hver eneste sommer de siste x-antall årene har jeg hatt sansen for disse krypene. Det startet med at jeg la ut feller i min egen hage. Samlet inn både store og litt større steiner. Plankebiter og andre større plater og store kasser. Og jammen skal du ikke se bort i fra at jeg fikk dreisen på det. Fellene ble sjekket flere ganger om dagen, og per i dag har jeg fortsatt feller liggende ute for å undre og studere disse dyrene.
     


     

    Når øglene ble funnet og fanget, lot jeg de bo i en liten kasse. Nå er jo disse dyrene fredet, så det er viktig å passe godt på de vi har i naturen. For at de da skulle klare og overleve hadde jeg de derfor i kassen i bare et par dager før jeg slapp dem ut igjen. Jeg fant alt fra bittesmå til store og lange. Ja, jeg har til og med funnet en så stor som jeg aldri noen gang har sett. Den var så stor at den ble så redd da jeg prøvde å få tak i den, at den kastet halen (de gjør det når dem blir redde). Og den halen skulle du sett. Tjukk og svær. Jeg ble nesten litt redd et øyeblikk, for mønsteret var så strukket ut at det kunne se ut som mønsteret til hoggormen. Men hadde jeg fått tak i den, hadde det vært den største jeg noen gang hadde funnet.


    Visste du at stålormen lukter med tunga?
     

    Men hvor mange har det blitt? Per i dag fra da jeg fant den første stålormen i april, har jeg i løpet av våren og sommeren funnet 56 i år. Det er ny rekord fra i fjor, da jeg fant 44. Kan nok finne noen til i år, men neste år skal jeg se om jeg kan slå rekorden igjen. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er like moro å finne dyrene nå som det var for flere år siden!

  • Publisert: 15.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • VIL DU LE OG HA DET MORO?

  • Publisert: 14.08.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor ble det egentlig av gårsdagen? For ikke å snakke om kvelden. Det ble ikke en helt vanlig lørdagskveld med god middag, sløving foran TV-en for å se en god film. Eller, det sistnevnte ble det forsåvidt, men ikke fra sofakroken.

    Litt tidligere i uken ble det fastslått - vi skulle samle oss for å se en god film sammen. Filmen et helt halvt år var en film vi alle hadde lyst til å få med oss. Men det var bare et lite problem, den gikk stort sett bare på dagtid, når vi andre var på jobb. Og da er det ikke lett å få samlet seg.

    Derfor ble det en film med en annen tittel og et annet innhold. Og hvorfor vi så den angrer vi ikke på. Inn i kinosalen fant vi plassene våres midt på tredje rad fra foran, akkurat passe langt fra det store kinolerretet. Godt plassert i stolene begynte lyset å dempe seg før det ble helt mørkt, og så var det hele i gang.

    Nå var mamma, mine to tanter, kusine og meg klare for film. Ikke hadde jeg på forhånd sett traileren, og det kan jeg kanskje være glad for. Litt ekstra spennende ble det, av å ikke vite noe som helst om hva som kom til å foregå i handlingen. 

    Vil du le og ha det moro? Da må du virkelig komme deg på kino for å se Bad Moms. For en film, og det var flere enn bare oss i salen som lo. Det var vel også et overtall av jenter i stolene. Kan i hvert fall ikke huske å ha sett noen gutter som så filmen med oss. Men det er absolutt en film å se - kanskje spesielt for de som er mødre selv. Men helt klart er den morsom for alle. Jeg har lyst til å gi filmen terningkast seks!
     


     

    En kvinne med tilsynelatende et perfekt liv - flott mann, flinke barn, fint hus, godt utseende og en god karrière. Men hun er overarbeidet, overengasjert og utslitt på randen til sammenbrudd.

    Sliten og lei går hun sammen med to andre over-stressede mødre inn for å frigjøre seg fra ansvaret. Men frihet og moro setter dem i klinsj med "de perfekte mødrene" og deres "dronning" Gwendolyn.

  • Publisert: 14.08.2016, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • SYV ÅR GAMLE MINNER

  • Publisert: 12.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Planlegging og planlegging, og enda mer planlegging. Det har også denne dagen gått til. Å lage rammer og legge sammen nye idéer for dette kommende året, som skal skape en trygghet, struktur i hverdagen og spennende prosjekter og tanker en kan prøve ut og gjennomføre med barna. 

    Sammen var vi tre barnehager som fikk høre om og jobbe med oppgaver som omhandlet realfag i barnehage. Morsomt og spennende og høre om, men ekstra spennende og et ekstra kikk i plandagen når vi ble gruppert for å gjøre forsøk.

    Forsøk på eksperimenter er det ikke alltid en lar seg sette tid av i en barnehage. I hvert fall ikke for oss voksne. Men i dag fikk alle ansatte være med på "eksplosjoner". Litt futt og spenning er aldri utelukkende å få med seg. Veldig artig å være med på, og morsomt å se hva hver gruppe hadde fått til og hvordan dem hadde løst det.

    Etter som timene gikk begynte folket å gå litt på tomgang av energi. Da smakte det godt med nydelig rundstykker av ulike varianter med tilbehør. Både laks, karbonade og roastbiff var å se på de fine fatene, med salatblader og løk mellom lagene. Godt var det. I løpet av økten i den nye barnehagen til virksomheten, ble det også omvisning. Den gamle Klokkeråsen skole har nå fått liv igjen, og det er her syv år gamle minner ble vekket til livet.

    Ja, for det er faktisk syv år siden jeg startet mitt siste år på ungdomsskolen i tiende klasse. Det var vel senhøsten og mer nærmere jul vi måtte benytte lokalene på denne skolen, som på den tiden var nedlagt. Grunnskolen som jeg gikk på skulle pusses opp, og dette midt i skoleåret. Derfor var vi så heldig å kunne låne Klokkeråsens lokaler for undervisning og læring.

    Det jeg hadde gledet meg spesielt til i dag var det å se bygget og rommene innvendig. Spennende var det å se hva som hadde skjedd etter alle de syv årene. Før var det brukt til skole, og i dag er det åpnet barnehage. Rommene måtte jo da ha blitt annerledes. Hvordan hadde det blitt? Og hvordan hadde de valgt å løse og innrede de ulike rommene? 

    Å gå igjennom rom for rom var veldig spennende. Se de ulike detaljene de hadde lagt inn for å skape et godt miljø og god trivsel til å skape gode leker og samspill. Jeg ble veldig overrasket på alt det de hadde fått til, og hvor "nymoderne" det hadde blitt ut av "gamle" rom. Jeg ble helt fascinert. Og ikke minst veldig misunnelig. Og det sistnevnte var jeg ikke alene om. Sånne løsninger ville vi prøve og få til i våres egen barnehage.

    Spent var jeg på om jeg ville få se det gamle klasserommet mitt igjen. Hva var det som hadde blitt i akkurat det rommet jeg satt i for syv år siden og hadde undervisning i? Hvordan hadde de valgt å løse akkurat dette rommet? Joda, her var det vognrom for oppbevaring av barns vogner. Og skulle det være kaldt for de små å sove ute, var det nok med plass til å la dem sove inne. 

    Nå som det har blitt noe helt annet enn det det har vært, kunne jeg se tilbake og mimre på gode minner fra den tiden jeg satt i dette rommet. Da som klasserom, og jeg som elev. Jeg så helt klart for meg lærerens kateter, hvordan vi på den tiden hadde pultene våres med hylle til skolebøkene og permene våres under. Ja, jeg husker det veldig godt. Husker også godt at vi hadde norsktimer, hvor jeg satt helt inntil kateteret og leste høyt for alle sammen - selv om jeg hatet det som pesten. Det var en fin tid da jeg var 15 år og gikk på denne skolen. Men nå, nå er det de yngre barna som har sitt barnehageliv som skal kjenne på hvordan det er å bruke lokalene og deres område. 

    Alt i alt har det vært to flotte dager med fint innhold og mye læring. Jeg kan også si at jeg føler meg litt sliten etter disse fine oppleggene til plandagene, og jeg merker at det har blitt mye stillesitting. Litt rart har det vært å ikke være med barna, men samtidig litt deilig å få et sånt avbrekk med informasjon og påfyll av kunnskap. Nå er helgen her, og den skal nytes før det er full rulle igjen til uka. 

  • Publisert: 12.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • JOBBING UTEN BARN

  • Publisert: 11.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg har virkelig kjent det på kroppen denne uken. Skulle nesten tro at både armer og bein syns det har vært hardt å komme i gang igjen etter ferien. Men etter å ha kommet hjem fra noen fine og flotte dager på jobb, har energien vært litt lav. Ikke fordi jeg har vært i dårlig form eller blitt helt utslitt av de andre på jobben. Jeg tror det har noe med at jeg har kost meg, og fordi jeg trives så godt med jobben jeg gjør.

    Det har vært en super oppstart i år, og i mine museører har jeg hørt at det ikke bare er jeg som syns det. Tenk om vi hadde klart å forsette med samme energien og kjemien oss i mellom og som gruppe, og bygget videre på noe flott og fantastisk? Allerede før sommeren og i løpet av ferien hadde jeg troen på at dette kommer til å bli et helt magisk år.

    Arbeidsoppgaven min er først å fremst å være der for barna. Dekke deres behov, være åpen og varm og skape trygghet. De skal tross alt vokse opp og bli store de også, og da er det viktig med en stødig grunnmur som de kan klatre oppover på. Og for å skape en trygg og fin hverdag for de små må det også planlegging til.

    Derfor har det i dag vært en av de store planleggingsdagene for mange barnehager. Jobbing uten barn. I første planbolk har det derfor blitt snakket mye om HMS som er viktig å vite om når man jobber sånn som man gjør. I alle yrker har de punkter og regler som skal følges opp i arbeidsmiljøloven for å holde på den gode helsen, skape et godt miljø og ha en sikkerhet som skal hindre skader og andre ulemper. 

    Tidligere har jeg vært med på disse planleggingsdagene, og for første gang kan jeg si at jeg har fått mer forståelse av hva som egentlig har blitt snakket om, og hvorfor det er sånn. Før jeg satte meg på skolebenken for snart ett år siden, kjente jeg ikke til de ulike begrepene som blant annet står i lover. Det var også noen faguttrykk jeg ikke forsto.

    Med hele to timer på formiddagen med nokså mye sitting, var det godt å kunne reise seg når det var ferdig. Men, alt var ikke over. Dette var bare første del, og så skulle det forsette videre med foredrag i den store salen på kinoen. Der hørte vi et flott foredrag med Cecilie Kolflaath Larsen - en psykolog som blant annet har jobbet i Kina. 

    Tema for dagen var "Hvordan hjelpe og se foreldre og barn med alvorlige traumatiske erfaringer?". Hvordan kom egentlig dette foredraget til å bli? I fjor fikk vi høre på et foredrag med Marco Elsafadi - et av de beste foredragene jeg noen gang har hørt. Derfor hadde jeg en forventning om at Larsen ikke kunne være dårligere. Og det var hun ikke. Hun var veldig flink foredragsholder, og det var spennende å høre på henne.

    Med et foredrag på tre og en halv time, var dette akkurat passe nå i ettermiddag. I et lite sekund på slutten av økten duppet jeg plutselig av, og ble borte i to sekunder. Men det var langt i fra kjedelig. Var bare det at det hadde blitt litt vel mye stillesitting med strake rygger, for å ta til seg det en hørte fra andre. Masse klokt som ble sagt, og nå er det bare å bruke kvelden til å lade opp til en ny dag med enda mer planlegging før det endelig er helg!
     

    Tipp topp tommel opp for en fin og innholdsrik dag!

  • Publisert: 11.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • GÅ RUNDT Å SMILE

  • Publisert: 09.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vekkerklokken ringer. I halvsøvne slår du den av før det ti minutter senere ringer en gang til. Klokken er da seks på morningen og du har to valg. Det første er igjen å skru av plingingen, og deretter komme seg opp og få gjort stellet. Eller jeg kan gå for den andre løsningen som er å sove en halvtime til.

    Stort sett går jeg for det første. Alarmen som da ringer etter seks blir derfor skrudd av og opp av sengen hopper jeg. Et tidlig tidspunkt å stå opp kan dette være for en del. Men når det er en jobb som venter har du ingen flere valg enn å dra den trøtte kroppen opp av senga og starte dagen. 

    Noen dager kan være ekstra vanskeligere enn andre. Du skulle gjerne hatt litt ekstra timer med søvn, men å sove i arbeidstiden er vel kanskje ikke det lureste. I disse situasjonene skulle jeg selv ønske at jeg var en ettåring. Så små barn kan ofte trenge litt hvile i løpet av en barnehagedag, for igjen å lade opp ny energi som skal holde ut deres dag "på jobb". 

    Tenk om vi voksne kunne gjøre det samme. Byttet rolle med barna. Vi kunne ta noen minutter på øyet, mens de små passet på at alt gikk bra og som det skulle. Men, et samfunn er nok ikke bygget opp til å kunne gjøre akkurat sånn som vi vil på ulike plasser. Derfor blir det ofte å gå rundt og passe på de små. Late som man er opplagt hele tiden. Og ikke minst gå rundt å smile! (Det pleier å hjelpe.)

    Det å gi fra seg smil er nokså smittsomt. Like smittsomt som å gjespe. I hvert fall når du fysisk ser andre gape litt ekstra. Da går det ikke mange sekunder etter før du sitter selv å gaper. På jobb gjør jeg så godt jeg kan med å være opplagt og glad, for at dagen skal bli fin for de andre - men også for meg selv.

    Stort sett slipper jeg å late som om kroppen min er med på jobb. Men de dagene jeg gjerne skulle gjort litt andre ting som var litt mer roligere enn å fly etter og leke med barna, yter jeg fullt ut på jobb. Deretter kan jeg rase ned på senga og ikke gjøre noe som helst når jeg kommer hjem. Deilig er det å være tilbake i full jobb, ha fine dager og komme hjem fra jobb med en sliten Pernille å vite at hun har gjort en god nok jobb - både for seg selv og for de andre!
     

  • Publisert: 09.08.2016, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DE NYE NEGLENE

  • Publisert: 08.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Selv har jeg stort sett aldri vært fornøyd med mine egne negler. Kanskje en sjelden gang jeg har likt dem en liten smule, men bortsett fra det har de stort sett irritert meg.

    Flisete negler som revner litt i neglgropen, og i verste fall fliser seg så mye at de til slutt brekker. Og ikke er jeg flink til å la fingertuppene være heller. Jeg kan ofte sitte i helt mine egne tanker, om jeg så skulle kjede meg eller ei, å pelle i kantene på neglene. Og da er det som oftest gjort - lengden på neglene krymper.

    I lang tid, ja så lenge som det siste året, har jeg vært avhengig av å ha på neglelakk. Uten det har tuppene bare sett flisete og stygge ut, og de er langt i fra sterke når de er "nakne". Så de har knekt en del. Men nå har jeg endelig fått gjort noe med det.

    Da jeg var i Oslo var jeg vel egentlig på utkikk etter noe jeg hadde tenkt meg ut. Løsnegler blant annet - som kom litt ut fra løse luften der og da når jeg hadde havnet blant alle butikkene på kjøpesenteret. Som oftest syns jeg det er vanskelig å vite hva jeg selv ønsker meg når andre spør. Eller at når en bare kikker eller ikke har penger, da finner man som oftest mye en ville hatt. Og omvendt - når en er ute etter noe eller har mulighet til å shoppe, så finner man ingenting.

    Store shoppingen ble det i hvert fall ikke denne helgen. Men negler, det ble det. Flere varianter også, bare sånn for sikkerhets skyld. Jeg har alltid ønsket meg lange og fine negler, men ikke gjort noe med det fordi jeg har følt at det ikke har passet så godt inn i den jobben jeg har. Av erfaring husker jeg godt at neglene knakk veldig fort på jobben. Men etter å ha gått med neglelakk konstant, syns jeg neglene har holdt seg bedre, enn det er å gå uten.

    Å jobbe i barnehage har jeg unngått og hatt lange negler, fordi jeg vet at de bare kommer til å knekke uansett. Men nå har jeg gjort et forsøk på å pynte meg litt ekstra, for å slippe og se på de stygge neglene som jeg egentlig har. Nå gjelder det bare å se hvor lenge de sitter, og hvor lenge jeg kan føle meg litt ekstra fin med de nye neglene.
     


     

  • Publisert: 08.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 24 kommentarer
  • EN WEEKEND I OSLO

  • Publisert: 07.08.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • Første uken på jobb har vært helt fantastisk. Godt å komme tilbake til hverdagen og de vanlige rutinene igjen, og jeg har faktisk vært overraskende opplagt når jeg har kommet hjem fra jobb. Bare duppet av et par små lurer denne uken, og det er jo ingenting. 

    Siden det har vært en stille og rolig hverdag, var det veldig godt å komme seg litt bort igjen. Få seg en weekend et helt annet sted. Så da jeg fikk labbene mine inn i hjemmet etter jobb om fredagen, var det å hive i seg noen pizzastykker før en tok med seg bagasjen og dro. Vi skulle på tur og orket ikke å være i Vestfold lenger.

    Strake veien kjørte vi mot Oslo, pappa og vi fire søsknene. Og jeg kan si dette har vært en veldig fin helg. Vi er så heldig å kjenne en av mammas venninner, og som har latt oss låne hennes leilighet her i Oslo på Grünerløkka. Vi har vært her en gang før også, men det er hele to år siden. 

    Vi landet her i seks-tiden på fredagskvelden, og resten av dagen gikk til å bare slappe av. Men i går var det hele i gang. Etter å ha fått en god natt søvn og fått ordnet oss, bar det ut i Oslos gater. Leiligheten ligger ikke langt unna sentrum - akkurat på grensa til liv og røre og shoppingmuligheter. Siden avstanden er så kort er det kun en liten gåavstand på rundt 20 minutter før en er på de store shoppingsentrene og Oslo City.

    Da vi var kommet oss til storsenteret hadde vi enda ikke fått i oss mat på formiddagen. Derfor tok vi en brunsj på Jensen's Bøfhus. Jeg kunne ikke unngå å velge noe fra kjøttmenyen, og gikk for en biffbit med fløtepoteter og bearnaise ved siden av. 
     


     


     

    Etter fem gode og mette mager var det tid for litt shopping. Siden gutter og jenter kan ha ulike interesser av å se i butikker, ble det sånn at guttene gikk for seg og lillesøster og jeg gikk sammen. Vi endte opp med noen handleposer og fant noe vi likte. Og timene, ja, de fløy som bare det. Vi dro vel ut i halvtolv-tiden. Men etter mange timer med gåing orket ikke jeg mer. Derfor gikk jeg hjem fra byen åtte timer senere.

    I løpet av alle de timene fikk vi sett veldig mye. Ja, vi var til og med på Karl Johan. Var noen butikker der også som vi fikk tittet i, og et glimt av slottet midt fra gata fikk vi også sett. Hadde lyst til å gå oppover mot slottet, men fikk ikke med meg lillesøster på turen. Å gå dit alene er kanskje ikke like spennende, så det endte med av vi gikk tilbake mot kjøpesenteret igjen.



     


     


     

    Alt i alt har det vært en veldig fin weekend i Oslo. En fin og flott by. Men å bo her kunne jeg ikke tenkt meg. Litt for mange folk og mye liv. Får holde meg til å kunne komme og besøke byen. Har jo en jobb og arbeidsplass hjemme i Tønsberg som jeg trives veldig godt med, og vil ikke dra bort fra det med det første. En vellykket helg har det vært for min del - men hvordan har din helg vært?

  • Publisert: 07.08.2016, 12:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • VI STÅR I ILDEN

  • Publisert: 04.08.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • "Dagene kommer og dagene går. Vi står i ilden og leger våre sår."

    Kan man si at en føler seg litt sånn? Ferien gikk veldig fort i år, og før en rakk å tenke igjennom hva en egentlig hadde gjort i løpet av ferien var man plutselig tilbake på arbeid. Å komme tilbake på jobb har vært overraskende bra. Jeg hadde sett for meg at det hadde vært rett på fra dag en, selv om jeg vet at starten av barnehageåret er nokså "stille". Kanskje mer roligere enn ellers i året.

    Av denne første uken som nå snart er over, har jeg bare fått gode og fine inntrykk av barnegruppen. Selvsagt har ikke alle kommet på plass igjen, så det er bare å glede seg til når vi er kommet helt inn i den nye hverdagen. Spennende å se hvordan alle barna fungerer sammen, og hvordan både barn-barn og barn-voksne skaper et godt miljø sammen. For det er viktig for oss alle. Vi skal trives.

    Jeg kan si at jeg nyter denne startperioden. Veldig deilig at ikke alle barna kommer på en gang, at de kommer sakte men sikkert inn i gruppen. Det gir oss tid til å bli kjent med de nye som har startet, og den nye barnegruppen generelt. Det er som å gå i en stige med flere trappetrinn, og en myk og rolig start er nok godt for alle. 

    Nå som jeg har fått lov til å være med i oppstarten fra dag en, er det bare mer og mer jeg ser frem til. Jeg koser meg på jobb hver eneste dag. Jeg gleder meg til å dra på jobb når jeg står opp. Men det er også deilig å kunne dra hjem igjen å vite at man har gjort det bra igjennom dagen. For barnas skyld. Det er for dem at vi er der.

    Hver eneste dag står vi i ilden (barna) og leger (tilrettelegger) våres hverdag. Spesielt for barnas del. Det er fortsatt veldig spennende å jobbe med barn, spesielt etter alt det jeg lærte på skolen. Det å se alt på en helt annen måte når jeg ikke satt på "noe" kunnskap, til å jobbe meg oppover til å ha en haug med kunnskap som jeg kan jobbe med og legge inn i jobben. Jeg tenker teori inn i praksisen både bevisst og ubevisst, og det er litt moro å se hvordan teorien og arbeidet har utviklet handlingene en velger å ta.

    Men nå som helgen nærmer seg som bare det, med kun én dag igjen før litt fri, har jeg valgt å ta litt ferie. Jeg var jo på ferie i forrige uke, men velger å reise bort for helgen. Reisen blir ikke like lang, men en weekend i Oslo får være bra nok. Jeg var på samme tur for et par år siden også, og nå er vi så heldige å få dra igjen. Første uka på jobb har gjort meg utslitt. Ikke at det har vært så mye å gjøre, men jeg merker at en blir litt tung i hodet av alt ikke er helt på plass enda. Og når både kropp og hodet har vært på ferie, tar det litt tid å hente seg inn igjen.

  • Publisert: 04.08.2016, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • NYE KLÆR FRA SVERIGE

  • Publisert: 03.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Å shoppe er vel noe alle jenter liker. Kunne kaste ut litt penger hos hun i kasse på cubus, gi en stump med gryn til den unge kvinnen bak disken hos kappahl. Og kanskje slenge inn noen mynter hos mannen i isbaren. 

    Uansett er det alltid morsomt å få seg noe nytt, om det så er klær eller annet nødvendig som en trenger. Eller kanskje noe "vræl". Det å kunne føle seg litt ny en gang i blant er helt fantastisk. Og det samme kan du føle deg selv også, når noen nye plagg blir brukt. 

    Jeg var jo i Sverige her i forrige uke, på ferie hvor dagene nesten bakte seg selv. Vi hadde jo så klart noen ønsker på turen, men stort sett dreide det seg om å slappe av og kose seg sånn rett før det var tilbake på jobb og full pakke. Både små og store sentre ble besøkt, og jeg kan jo fortelle at det ble litt shopping.

    Da vi var en liten tur innom Trollhättan, en by som ligger i Västra Götaland i Sverige, fant jeg endelig litt klær som jeg hadde lyst på. Og når man har lyst på noe, og lommeboka aksepterer varens priser, da er det ikke mulig å gå rett forbi. Ellers skjedde storshoppingen i Strømstad, dagen vi var på vei hjemover. Så, da ble det enda litt nye klær på meg og jeg er ganske fornøyd. Er i hvert fall blitt veldig glad i de fine mønsterbuksene som er laget av 95% viskose og 5% elastan. Men, her er mine svenske kleskjøp.



     


     


     


     

  • Publisert: 03.08.2016, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 26 kommentarer
  • PLUTSELIG KOM DEN

  • Publisert: 02.08.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var en dag her i helgen hvor det hadde vært litt fuktig og litt tungt i luften. Noen ganger var det sånn at jeg lurte litt på når regnet skulle komme. Og kom det til å regne i det hele tatt? Kom det til å regne bare noen dråper, eller kom det en skikkelig skur sånn som sist da vannet strømmet nedover veiene og rant over takrennene?

    Nei, en ordentlig overdose av en skur med regn ble det dessverre ikke. Og de mørke skyene som svevde over her var bare en liten tur innom. Først begynte det å dryppe tre, fire, fem og seks dråper. For sikkerhets skyld berget jeg det nyvasket tøyet som hang ute til tørk, og satte det under taket så godt det lot seg gjøre.

    Og akkurat der gjorde jeg rett. Plutselig åpnet himmelen seg for en liten byge. Ute luktet det godt, sånn som det gjør når det regner. I det ene øyeblikket jeg går forbi et vindu, er det da jeg legger merke til den. Plutselig kom den frem. Stor og fin regnbue der oppe på himmelen, med flotte farger.
     


     

    Men varigheten på det dårlige været var skuffende. Kunne se for meg at vannkranen ble skrudd på enda mer, og regnet sprutet kraftigere. Hadde håpet at det skulle dukke opp kullsvarte skyer, så store som digre elefanter. De skulle vært tunge. Store og tunge skyer som inneholdt både flere kilo med regn og et par store tilhengere med flere liter med lyn og en haug med torden. Det hadde vært en flott avslutningen på ferien det.

    Om det hadde blitt sånn - det var bare et håp. Starten på det dårlige været skuffet meg der, og valgte heller å reise videre. Tenk og kunne vært med på en fest sammen med rabalderet som foregikk der oppe på himmelen. Det hadde vært noe. Om jeg ønsker meg et balubavær i løpet av sensommeren eller høsten, vil det komme hit til byen da?

    I så fall fikk jeg et glimt av regnbuen, og det gjorde mange andre også. Og når den var så stor og fin, kunne jeg ikke unngå for å dokumentere det hele.


  • Publisert: 02.08.2016, 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • 12 kommentarer
  • ER DET RART JEG BLIR GLAD?

  • Publisert: 01.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du våkner plutselig opp etter mange timer med søvn. Oppdager at lyset begynner å lysne utenfor og tar et raskt blikk bort på klokken. 05:07 lyser det i displayet på radioen. Bare 05:07? Om jeg hadde gått for det, hadde jeg allerede da startet med mine morgenrutiner og startet dagen. Men jeg lot meg unne den siste timen som var igjen før jeg endelig måtte komme meg opp.

    Jeg følte meg så kvikk og klar da alarmen ringte klokken seks. Så klar at jeg slo av alarmen som igjen skulle ringe en siste gang 06:25. Jeg trengte ikke mere søvn. Jeg kjente på kroppen at det var nok med søvn og at jeg var klar for å starte dagen allerede da. 

    Opp av sengen spratt jeg. Slengte på meg klærne som jeg hadde lagt frem, og som jeg alltid gjør når jeg skal på jobb. Fikset meg litt før jeg gikk løs på matpakkelagingen, og endte i det samme gamle opp med alt for mye tid igjen. Klokken var så vidt bikket halv sju. Og der satt jeg. Egentlig fiks ferdig og klar for å dra avgårde på jobb.

    Hadde ikke klokken vært så lite, hadde jeg reist rett avgårde. Men her måtte jeg la meg underholde av et eller annet i en time fremover før jeg endelig kunne komme meg ut av døra. Med litt nyhetlesing og siste nytt på nettfronten, kunne jeg endelig finne frem sykkelen igjen og tråkke videre til jobb.

    Og for en glede det var å sette sine føtter innenfor barnehagen igjen! Som alltid var jeg litt vel tidlig ute, og gikk inn for å henge og kle av meg. Bagen ble satt på den samme og faste plassen, og så var det å slenge noe inn i skapet. Nøkkelen vris om og åpnes forsiktig. Med skapet på vidt gap legger jeg merke til noe uvanlig. Noe som ikke pleier å være der. 

    Det hang noe på innsiden. Et lite hvitt ark med fine farger på. Hvem kunne ha hengt den i skapet mitt? Og når kom den der? Jeg studerte strekene. Jeg tror jeg kunne gjenkjenne strekmenneskene, men samtidig kunne jeg ikke sette ord på det. Lappen måtte jeg forsiktig snu, i tilfelle det var flere overraskelser.


     

    Men, jammen. Det var noe på baksiden også. "Til Pernille" sto det med den fine barnehåndskriften. Hvem sto bak dette brevet? Jeg leste meg igjennom de nydelige ordene. Tenk å komme tilbake på jobb, og allerede første dagen oppdage et så fantastisk brev! Da jeg leste hvem dette var fra kunne jeg kjenne en liten klump i halsen. En klump som gikk litt ned i magen.

    Et brev fra en av skolebarna som nå skal begynne i 1. klasse om bare et par uker. Mange flotte minner om dette barnet dukket opp, og jeg kunne nok stått der i timevis å mimret tilbake til de fine, morsomme, fantastiske og herlige øyeblikkene vi hadde sammen. For ikke å snakke om dette barnets kloke tanker og hvor flink barnet var - og ikke minst er. Er det rart jeg blir glad?


     

    Men jeg kunne ikke stå her og tenke på alt det fine jeg hadde fått med dette barnet. Nå var det å komme seg på jobb. Jeg var så klar for å være tilbake, og ikke minst spent på den nye barnegruppen, de eldste barna i barnehagen. For det er de jeg skal være sammen med. Morningen var ganske stille og rolig, og ingenting er bedre enn å starte dagen på den måten. Men det ble kanskje litt vel stille.

    Heldigvis hopet det seg opp med litt flere barn utover formiddagen, og vi var vel et par stykker over ti unger tilsammen på avdelingen. Det var som å starte på et nytt kapittel med helt blanke ark. En helt ny barnegruppe. Ny avdeling og en helt ny gruppe av ansatte. Oss sammen hadde vi aldri jobbet før, og jeg vet allerede nå at dette kommer til å bli et flott år!

    Denne dagen her gikk mest til å bli kjent med hverandre som gruppe, de nye barna, voksne og ikke minst det nye rommet med helt nye omgivelser for veldig mange. Og uteområdet. Dette blir den tredje avdelingen jeg nå jobber på, og har tidligere jobbet med mange av barna som jeg også har i år. Vi har kost oss masse i løpet av dagen. I hvert fall føler jeg det sånn. Jeg fortsetter å spille videre på litt humor, men prøver å holde meg profesjonelt også. 

    Alt i alt har dette vært en kjempefin start. Mye bedre enn det jeg hadde trodd. Så for meg at det kanskje kunne bli litt brått å starte på jobb igjen, og at jeg kunne være litt sliten i løpet av dagen sånn at jeg havnet rett på sengen og sov et par timer etter jobb. Men jeg holder meg våken, og ingenting er bedre enn det. Ble i hvert fall ikke utslitt den første dagen.

    Det å se igjen alle sammen, både barna og de voksne, var veldig koselig. Nå er hverdagen endelig tilbake, og dagene fylles opp med noe jeg liker å holde på med. Nå som jeg er ferdig på skolen blir det også fem fulle dager med jobb, og det skal bli deilig å bare konsentrere seg om barna og jobben. Jeg er så klar for dette nye året! Er det rart jeg blir glad?

    Etter en så fin dag kommer jeg til å glede meg til å dra på jobb hver dag. Det er noe magisk å jobbe med barn, for du ser dem fra så mange og ulike sider. Ikke minst lærer du så utrolig mye. Og da dagen nærmet seg slutten ble jeg litt satt ut. Eller, jeg ble vel mer overrasket. En av de minste barna var innom på avdelingen der jeg jobber. Jeg sitter sammen med noen andre og leser i bøker. Plutselig snur dette barnet seg mot meg. "Hade, Pernille", sier den lille stemmen. Jeg ble litt paff. Aldri før hadde jeg hørt denne lille stemmen si navnet mitt. Og ikke kan jeg huske å ha fortalt hva jeg heter. Likevel visste den lille kroppen det. Er det rart jeg blir glad? ♥

  • Publisert: 01.08.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • hits