Pernille

JEG KUNNE IKKE LA VÆRE OG PRØVE

  • Publisert: 30.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Plutselig satt vi her igjen på en fredag. Sliten etter en lang og fin uke og er virkelig klar for litt fri. Mange har vel gått ut i ferie, og har en hel uke med late dager og kanskje noen ferieplaner. Mens jeg har ikke hørt om høstferie i år. På en side hadde det vært deilig med en uke fri, men på en annen side elsker jeg jobben min og har ikke noe i mot å arbeide litt mens andre har fri.

    Men, i et døgn nå har jeg hatt noe stående og gå. Et lite eksperiment som jeg bare måtte teste ut selv også. I og med at vi har om realfag på jobben, fikk jeg i går se et lite forsøk med glass, papir og vann med konditorfarge. Det var interessant og spennende, så da jeg kom hjem i går satte jeg i gang. Jeg kunne ikke la være og prøve. Dette måtte jeg gjøre selv.

    Fremgangsmåten er ganske så enkel. Du har tre glass inntil hverandre. I de to ytre glassene har du lik mengde med væske med ulik farge i hver. Ettersom jeg ikke tok i bruk av konditorfarge for å skille ut vannglassene, brukte jeg gul og rød saft. Det fungerte like fint. Så brettes papir slik du gjør når du lager vifter (jeg brukte vanlig tørkerull). Det glasset i midten er tomt, og fra hvert væskeglass henger du papiret over til det tomme glasset, slik du ser på bildet under. 

    Så skal noe magisk skje. I løpet av en time hadde det skjedd veldig mye da vi gjorde forsøket på jobben. Men da jeg prøvde ut dette hjemme gikk det ikke like fort kan du si. Nå har forsøket stått i 24 timer, og du kan jo se hvor mye som har skjedd på et døgn. Dette er ganske enkelt å gjennomføre, samtidig som det er veldig spennende å følge med på. Du kan jo gjøre et lite forsøk selv, om du vil det etter å ha sett hva jeg har fått til.
     


    Slik skal det se ut når du starter eksperimentet.

     


     


    Det begynner å skje noe...

     


    Slik ser det ut etter 24 timer når jeg prøvde det. Hva vil skje hos deg når du tester ut dette her?

  • Publisert: 30.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • LEGO OVER ALT

  • Publisert: 29.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg kjenner virkelig på kroppen at den nå er sliten. Skulle nesten tro at jeg hadde gått igjennom en stor folkemengde med mange høye stemmer i flere timer. Men jeg har jo ikke akkurat det. Ja, jeg har vært sammen med mange barn, og skulle tro at jeg ble like sliten som jeg ellers gjør de andre dagene. Men i dag har jeg et trykk i hodet som trekker det litt ned.

    Utenom en kropp som helst har lyst til å legge seg til å sove, har jeg hatt en veldig fin dag. En ekstra fin dag har det vært. På dagens program har det stått tur. Ikke en tur til skogen. Ikke en tur for å se på flere hus - ikke enda i hvert fall. Men en reise inn til byen og det store biblioteket. Der var det opplegg for barnehagebarn blant annet.

    Vi tok med en ivrig guttegruppe som elsker å bygge. Dette var midt i blinken for dem. Inn på biblioteket gikk vi på rad og rekke, og spente små barn fikk det overraskende blikket da de så hva som var foran dem. Blant alle hyllene som var der var det ikke bare bøker vi så. Det var lego. Lego over alt. Mange bord med uendelig biter av lego. 

    Ned og rundt bordene satte vi oss, og med flere tusen biter var det ivrige barn som bygget. Så mye lego har vi ikke en gang i barnehagen. Og tenk hvor stor glede de hadde av å se all denne legoen. Her var det bare å produsere legoprodukter som skulle sendes inn på utstillingen de hadde. Var noen ferdigbygget legobygg der fra før, og når guttene da fikk sette sine til utstilling også, ble det enda flere fine og flotte legobrett å se på.

    Alt i alt hadde vi en veldig fin tur, og ikke minst å se hva barna ville bygge. Det ble blant annet laget noen fly, og med et godt byggeminne kunne barna gå ut derifra med et smil om munnen etter å ha vært og bygget i et hav av lego!

    Selv syns jeg det er spennende og gøy at samfunnet og byen arrangerer noe sånt for barn. Og for meg syns jeg det er veldig moro å få være med på sånne turer og opplegg. Det gjør på en måte noe med dagen. Det å oppleve noe som er litt utenom det vanlig, og som ikke skjer så ofte. Det å oppleve andre arenaer med barna er noe jeg liker.

  • Publisert: 29.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • DET HAR BLITT EN HOBBY

  • Publisert: 28.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg legger mer og mer merke til nå at barna, og spesielt 5-åringene, starter på idrett eller aktiviteter. På en side kan jeg se at det kanskje er litt tidlig for dem. Men på den andre siden ser jeg hvor viktig det kan være. Viktig er det at barn kan skape relasjoner utenfor barnehagen også. Noen retningslinjer på deres fritid kan være godt for dem.

    Selv kan jeg huske første gangen jeg startet på noe som helst form for aktivitet. Husker det veldig godt, delvis i hvert fall. Hvordan jeg kom frem til det er jeg ikke riktig sikker på den dag i dag, men det hele startet med å møte opp i en idrettshall hvor de hadde "lek med ball". Og sånn startet min håndballkarriere. 

    Vi gjorde mange ulike øvelser med ballen for å bli kjent med hvordan den beveget seg når man gjorde sånn og sånn. Jeg likte det veldig godt, og fra høsten 2002 ble jeg bitt av ballbasillen. Jeg gikk da i 3.klasse og hadde akkurat blitt 8 år. Jeg klarte også å snike meg en liten tur innom dans i løpet av dette året, men dette var ikke noe jeg forsettet med.

    Det var ball jeg ville fokusere på. Håndball. Det var dette som skulle være min hobby, og det var dette jeg likte. Men så hadde det blitt en del år hvor jeg hadde bygget opp kunnskaper, egenskaper og teknikker innenfor håndballverden. Ved siden av begynte jeg også å spille fotball. Tror jeg da var 13 år, men fant ut etter ett år at det ble litt mye. Derfor valgte jeg å fokusere på håndball.

    Håndball var min store idrett, men også hobbyen min. Men etter 11 år med ball måtte jeg gi meg. Husker veldig godt at håndballverden var meg. Det var liksom det jeg brente for. Etter at karrieren tok slutt har det ikke blitt noe mer. Verken håndball eller annen form for indrettsaktivitet. 

    Men her i sommer fikk jeg endelig dreisen. I hvert fall på noe. Jeg begynt å spare. Samle på bruskorker som jeg kanskje kunne få bruk for på jobben. Det var en sånn litt spontanidé jeg fikk nå i sommer, men noe særlig lenger har jeg ikke kommer med å utvikle noe med det. Ikke enda. Men sparingen har forsettet likevel. Nå har jeg en boks full av bare bruskorker. Ikke spør meg hva jeg skal bruke dem til. Det har bare blitt en hobby. Så hver gang vi panter flasker i butikken, finnes det ikke korker på noen av dem. For jeg, jeg har tatt hver eneste en!
     

  • Publisert: 28.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • DU VET DU HAR SATT DYPE SPOR

  • Publisert: 27.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I bunn og grunn hadde jeg ikke særlig lyst til å stå opp fra sengen der jeg lå under den varme dynen. Jeg kjenner på kroppen at høsten kommer enda mer til syne og at det sakte men sikkert går mot en mørkere tid. Men fort spratt jeg ut av sengen da jeg visste hvilken dag det var.

    Jeg hoppet i klærne som fra kvelden før hadde blitt lagt frem og fikk gjort morgenrutinene. Plutselig var tiden inne for å komme seg avgårde etter at jeg igjen hadde tatt en liten lur for å lade opp med enda mer energi. Det var tross alt en stor dag for både store og små. En dag som vi gleder oss like mye til hvert år.

    løpet av morgentimene med frokost, lek, smil og tur var tidspunktet endelig her. Det var i dag gamle barns-fest. Fjorårets førskolebarn skulle nå komme tilbake for å se oss igjen, og ikke minst skulle vi se dem også. Nå skal det sies at de gikk ut fra barnehagen for siste gang rett før sommerferien. Tre måneder er ikke så ille, men for meg og helt sikkert mange føltes det ganske lenge.

    Der barna kom pent på rad og rekke opp fra skolen og inn i barnehagen igjen, var de ikke så gjenkjennelig. Jeg syns i hvert fall ikke det. Og da snakker jeg spesielt på høyden. De hadde blitt så store siden jeg så dem sist. Litt "veslevoksne" og ordentlig skolebarn. Litt rart var det å se dem hos oss igjen, men også veldig godt å se og snakke med dem for å høre hvordan de har det.

    En del klemmer og gode ord ble det så klart. Og mange gamle minner og øyeblikk kom frem. Du vet du har satt dype spor når noen unger kommer til deg og begynner en setning med "husker du...". Selv husker jeg at jeg var ganske flink til å finne på ting, være litt kreativ (er vel lov å skryte litt av seg selv, er det ikke?). 

    Jeg hadde stort sett alltid en idé på et eller annet. For eksempel da jeg lærte ungene å lage spå. Eller den gangen jeg... Uff, nå har jeg sannelig glemt hva det var jeg egentlig kom på, og som barna syns var spennende og moro. Husker spesielt et barn som syns det var veldig interessant og morsomt selv med å lage ulike ting og tang som jeg fant på. "Du har alltid en god idé du, Pernille" sa hun bestandig.

    Og jammen skal jeg si at jeg har satt dype spor hos denne jenta som pleide å si dette til meg. I dag kom hun nemlig bort til meg å slo av en prat. Jeg fikk høre at hun hadde det bra på skolen og at alt sto bra til med henne. Men en ting hun ikke hadde glemt var at jeg var en liten oppfinner hvis du kan kalle det det. "Har du kommet på en ny idé, Pernille?" spurte hun meg. Jøss, tenkte jeg. Hun har jammen meg god hukommelse. Det viser at jeg har satt spor i hjertet hennes - gode spor. 

    På slutten av året før sommeren følte jeg at jeg virkelig måtte jobbe, og tankene gikk på spreng veldig ofte. Jeg prøvde så godt jeg kunne da hun og alle de andre aktive barna gikk hos oss i barnehagen, med å finne på fine og spennende aktiviteter for dem. Men jeg må si jeg slet veldig de siste ukene før dem gikk ut av barnehagen.

    Svaret på spørsmålet jeg fikk, om jeg hadde noen nye idéer, måtte jeg med sårt hjerte skuffe henne. Jeg hadde ikke kommet på noe nytt å lage. Og nå kom jeg på en aktivitet som var interessant for mange i en tidsperiode. Det var å lage puslespill. Barna fikk tegne og fargelegge det de selv ville på ark, og deretter klippet de ut i ulike biter og størrelser. De hadde da laget sitt eget puslebrett, med helt egne streker og farger de selv ønsket å bruke.

    Som dere kanskje skjønner kom det frem mange minner i dag. Skulle gjerne delt flere hendelser som har satt sine spor i dette innlegget. Men kjenner nå at det blir litt vanskelig å finne de riktige ordene for å danne et bilde til dere. Men det som betyr noe, det er de bildene man selv har i hjertet sitt, og du vet du har satt dype spor hos barna når de i ettertid husker dem!

  • Publisert: 27.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • RETTEN FALT I SMAK HOS MEG

  • Publisert: 26.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvem skulle tro at retten falt i smak? Og hvem skulle tro at den var så god?

    Det er som å komme ut i skogen blant dyrelyder, susen fra tretoppene og den friske vinden som blafrer igjennom håret. Du kan strekke nesen i sky samtidig som du legger merke til lukten. Det minner deg om de turene du har hatt som liten, da du selv var ute i skogen med familien for å plukke sopp. Du så spesielt etter piggsopp og kantarell.

    De som kjenner pappa vet at han er veldig flink til å lage mat. Selv er han ingen utdannet kokk, men er en reser på kjøkkenet ettersom han liker å holde på i grytene og stekepannene. Alt pappa lager faller i smak, og det er lite jeg ikke spiser for å si det sånn. 

    For ikke så lenge siden laget han en suppe som fikk meg på tankene til de turene vi som familie var i skogen da jeg var yngre. Jeg likte meg alltid blant trærne og steinene, spesielt når jeg fikk klatre i de flotteste klatretrærne. Jeg kunne lete etter dyr og småkryp under stubbene og mosen, samtidig som jeg likte og jakte på sopp.

    Soppsuppe er noe av det beste jeg vet. Spesielt den som pappa lager. Jeg har smakt soppsuppe i pose fra Toro også. Men den er langt i fra like god som den vi lager selv. Retten falt i smak hos meg, og at den skulle være så god hadde jeg ikke trodd - før jeg fikk smakt den!
     

  • Publisert: 26.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • CREEPY CAT

  • Publisert: 25.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det var en sen ettermiddag for noen uker tilbake. Jeg hadde en lang og fin dag på jobb hvor jeg da hadde for ørtende gang ligget på sykehusbenken og fått både sprøyter og operasjoner. Du kan da si jeg var sliten etter oppholdet for å bli frisk, så denne ettermiddagen gikk til å ligge der og se rett opp i taket.

    Ganske så stille og rolig var det rundt meg. Så stille at jeg kunne gjenkjenne barnestemmene i hodet som jeg da hadde hørt igjennom denne dagen. Det å komme hjem til et stille og fredelig hus etter en dag med mange høye stemmer og aktiv barnelek, det er bare helt fantastisk. Jeg lå der mens jeg virkelig koste meg med stillheten rundt meg.

    Men plutselig hørte jeg en lyd. En spesiell piping etter noen. Det virket som om vedkommende pep etter oppmerksomhet og hjelp. Jeg gikk bort til vinduet mitt for å se ut etter hva det kunne være. Og det er da jeg legger merke til karen. Der ligger han. Ute i veikanten og ser ut som han koser seg som bare det.

    En søt pusekatt hadde da plantet seg i den behagelige stillingen sin. Mon tro han ønsket oppmerksomhet og lek, samtidig som han var ganske sliten etter en lang dag selv. Søt var han i hvert fall der han lå, men også litt skummel med det blikket han hadde. 




    "Hva ser du på?"
     



    "La meg være, jeg jakter ikke på deg."

  • Publisert: 25.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • FRISKE ROSER I BLOMSTERVASEN

  • Publisert: 24.09.2016, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå er det endelig helg. Tid til å slappe av og kose seg, men også jobbe litt. Blant annet har jeg et lite fotooppdrag som jeg skal få gjort i dag, så det blir spennende. Håper været holder seg like fint når jeg skal ut for å ta disse bildene.

    Gårsdagen er nå forbi og det er allerede ett år til neste store dag. Det ble også en stille og rolig kveld med god mat. På menyen hadde jeg laks med poteter, saus og blomkål, og jeg ble så mett at jeg ikke en gang orket desserten som pappa hadde laget til meg. Så, jeg får vel smake på bærpaien i løpet av dagen.

    Da jeg hadde kommet hjem fra jobb i går og plantet meg godt tilrette i sofaen, kom pappa inn døren med handlevarene som han stort sett alltid pleier på den tiden. Og plutselig lå det kjempefine roser foran meg. Husker så godt i fjor sommer at jeg alltid hadde roser av alle typer stående i vasen min på rommet. Og nå, over ett år senere, har jeg endelig friske roser i blomstervasen min igjen. Det ble litt koseligere her på rommet mitt nå, ettersom min orkidé er avblomstret for tiden.
     


     


     

  • Publisert: 24.09.2016, 10:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • IT'S MY BIRTHDAY

  • Publisert: 23.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • dag er dagen her, dagen som bare kommer en gang i året. Det er bursdag, den dagen hvor jeg fyller år. 22 er det store tallet!
     


     



    Et par muffins og litt snop, og et hjemmelaget kort som inneholdt penger.
     

    Jeg våknet til et stille hus når klokken ringte for å vekke meg. Jeg visste at det var min dag, men alt føltes ut som en helt vanlig morgen. Vanlige rutiner ble gått igjennom, og utenfor rommet sto en liten gave. Så var det å komme seg til arbeid. Der ble jeg møtt av blide mennesker, gode klemmer og fine gratulasjoner. Ja, til og med flotte og fargerike kort som barna hadde laget dagen før.

    Gjennom dagen har jeg fått høre mye fint, og fått enda flere tegninger. Til morgen var det noen jenter som satt og tegnet. I det jeg kom forbi fikk jeg streng beskjed om ikke å se bort på dem. Det skulle nemlig være overraskelse. De jobbet iherdig og lenge, og det ble fine resultater til slutt. Tegninger strømmet på, og dagen kunne nesten ikke blitt bedre.
     


     

    Alt i alt har det vært en veldig fin dag, og på toppen av det hele kom regnet. Og ikke ble vi bare våte, men det ble en stor fest også. Både lyn og torden har vært på besøk i dag, og mens uværet holdt på tidlig på ettermiddagen i dag, var vi ute og koste oss. Veldig mange barn koste seg med dårlig vær og mye vannlek. Store dammer ble plasket og løpt i, og det endte med mange våte barn. Til og med jeg var fornøyd med bursdagsværet, men hadde håpet på en enda større fest! Men i kveld har jeg bestilt god mat, så da blir dagen perfekt.
     

  • Publisert: 23.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 22 kommentarer
  • HVA ØNSKER MAN SEG?

  • Publisert: 21.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Nå skal det sies at jeg er sjelden ute. Ikke like ofte ute på byen sånn som mange er. Og nå snakker jeg ikke ute på byen i som å sitte på en restaurant og spise god mat og kanskje ha noe godt i glasset. Nei, jeg snakker selvfølgelig om de byturene hvor man kan shoppe. 

    Jeg er ikke den som slenger kroppen min inn til byen for å bare traske. Det må være et æren jeg skal, eller om det er noe jeg vet jeg trenger og som må shoppes. Ofte er det sånn i hvert fall. Men de gangene jeg er på et sted med mange interessante butikker og ikke har planer om å kjøpe noe, det er da jeg som oftest finner noe jeg vil ha.

    Noen ganger kan jeg finne et par ting jeg har veldig lyst på. Og andre ganger finner jeg noe bare for å kjøpe det. Jeg finner stort sett alltid noe jeg har lyst på når jeg minst har planer om å handle. Men hvordan er det egentlig når man kan handle? Eller ønske seg?

    Faktisk er det sånn at det nå har gått et helt år siden sist gang. Og om to dager er det hele 22 år siden denne kroppen av en jente kom til verden. Jeg har da bursdag, og ofte pleier man å få gaver og alt som hører med. Denne gangen kan jeg faktisk få noe, hva enn jeg måtte ønske. Men det er bare et problem. Hva ønsker man seg for noe?

    Veldig lenge, ja, i flere år har det vært akkurat sånn som det er nå. Jeg går rundt alle andre dager i året og ønsker meg både det ene og det andre, men ikke kan eller har mulighet til å skaffe meg akkurat da. Men når den ene dagen i året hvor du fyller år, og det er vanlig å ønske seg noe - da vet jeg faktisk ikke hva jeg ønsker meg.

    Men i år har jeg lært. Eller de siste månedene faktisk, og har også hendt et par år tidligere også. For etter hvert som jeg har kommet på noe jeg virkelig ønsker meg, da har jeg notert meg det ned på en liste. En ønskeliste rett og slett. Det er ikke all verdens som står på denne listen, men det er noe i hvert fall. Men litt merkelig er det uansett - jeg ønsker meg masse når jeg "ikke" trenger det, men når jeg kan ønske meg noe så stopper det veldig ofte opp for idéer. Er det sånn hos dere også?

     

  • Publisert: 21.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • BARNA MÅ SELV FÅ HØRE DET

  • Publisert: 20.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg har noen gode ord på hjertet, noe jeg har lyst til å dele. Det går kanskje ikke like langt inn på alle, men for meg gjør det faktisk det. Jeg har masse jeg vil si om de herlige barna, men nå må jeg bare få lov til å skryte litt.

    Vi er fortsatt i starten av barnehageåret, og igjen har vi mye vi skal igjennom. Likevel føler jeg at dette året har vart i uendelig mange måneder allerede. Ja, for det føles faktisk det. For snart to måneder siden startet vi litt på blanke ark. Et helt nytt personal skulle ta i mot en helt ny barnegruppe. Vi voksne hadde aldri jobbet sammen før, men heller ikke sammen med akkurat disse barna.

    Selv føler jeg at vi har klart å bygge en god grunnmur på bare noen uker. Det har vært en overraskende god oppstart for meg, og det vet jeg det har vært for flere. Mange fornøyde mennesker i hvert fall.

    Grunnen til at jeg er så ekstra positiv til dette startåret, er fordi vi har kommet oss så mye på tur. Å gå på turer er noe barna trenger, og jeg merker også på meg selv at dagen blir så mye bedre med å komme seg bort fra inngjerdingen til barnehagen. Sammen får vi oppleve både gamle og nye omgivelser i naturen, og ikke minst får vi enda mer felles - vi liker oss på tur.

    Og turer har også gitt resultater. Det kunne jeg legge merke til og se i dag. I mange uker nå har vi hatt flere turer i nærområdet. For å vite litt mer om hverandre, og ikke minst kjenne til hvor vi befinner oss i distriktet, har vi gått rundt og sett på husene til barna. Dette har bare vært positive turer, og barna har fått kjennskap til hvem som bor nærme hverandre og hvem som bor litt lenger fra dem.

    I dag var det nok en runde med hustur. Og det var i dag jeg faktisk begynte å tenke litt mer på det selv. Hvor flinke er egentlig barn til å vandre utenfor barnehagens inngjerding? Det er det bare en måte å finne ut av, samt bare en måte å gjøre dem flinkere til det.

    Med alle turene vi har hatt har det gitt resultater, og det kan jeg allerede se nå. Når vi bare skal gå en liten tur ned til skogen som ligger et lite steinkast unna går de fint på rekke. Og de har også vært flinke til fots på de turen som har vært litt lengre. Men i dag ble turen strekt enda litt lenger enn de har gått tidligere, og likevel imponerer dem.

    Flinke er dem til å gå sammen to og to. Flinke er dem til å gå på rekke etter hverandre, og det er lite sniking. Så og si alle er flinke til å holde kanten sin når vi går langs en sti eller vei, og det er vanlig at noen kan få påminnelser om å holde kanten når vi er ute og går tur. Alt kan jo ikke være plettfritt hele veien, men alt i alt er dem fantastiske å ha med på tur der de går pent i sine gule vester. 

    Men vi voksne kan sitte på mye positive hendelser av det vi ser hos barna. Derfor er det viktig at barna selv får høre dette. At de får høre hvor flinke de er under turen, men også etterpå når vi sammen har kommet oss fra et sted til et annet. Jeg syns det er viktig at dem får vite dette, for det er deres mulighet til å finne ut om de gjør "rett" - hvordan skal man egentlig være og forholde oss ute på tur? Og skulle det oppstå annet som fører til at atferden er "feil", er det derfor viktig å veilede dem inn på riktig spor igjen. Vi ønsker jo at barna skal være flinke, samt å klare seg selv videre. Så, mitt budskap er at barna må selv få høre det når de gjør som de skal, og at de bli veiledet inn på riktig vei når de går litt utenfor.

  • Publisert: 20.09.2016, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • HAR DU LYST, HAR DU LOV

  • Publisert: 18.09.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • I dag har vært en sånn dag hvor du har hatt lyst til å gjøre ingenting. Bare ligge på sengen og lytte til musikk og titte opp i taket, for så å la tankene leve sitt eget liv. Det kalles søndag. Den siste dagen i uken. Jeg har prøvd å få med meg noen episoder som gikk på tv-skjermen tidligere. Men etter et par minutter var jeg ganske så lei av det.

    Dermed søkte jeg litt på nett for å se om det fantes noe spennende der. Plutselig kom jeg på at det var en gammel serie jeg hadde lyst til å se, men tror du ikke jeg klarte og falle i søvn etter første episode? Joda, borte ble jeg, og etter den lille luren var lysten til å se videre borte. 

    Hva skulle jeg egentlig finne på en slik dag som dette? Ikke hadde jeg lyst til å finne frem filmen som jeg har liggende som jeg har lyst til å se. Ikke nå i hvert fall. Som jeg viste dere i et innlegg i går, har herr Pompel fått seg ballerinakjørt. Derfor har det blitt litt skjønnhetsstell på han i dag også. Ble børsting av løspelsen, og til og med fått både manikyr og pedikyr (les neglklipping).

    Så noe har jeg i hvert fall fått gjort for å få denne trege dagen til og gå. Og for å unne meg litt selv også fant jeg frem noen fristelser. Har du lyst, har du lov - og før jeg visste ordet av det sto denne skålen med is foran meg. 
     

  • Publisert: 18.09.2016, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DET SAMME SKJER HVERT ÅR

  • Publisert: 17.09.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Ute viser høsten seg med fine og flotte dager. Denne uken har vi hatt veldig fint vær og en fantastisk start på høsten. Bladene på trærne har jeg latt merke til at de har begynt å vise sine tegn, hvor de har falt ned en etter en, og etter hvert falt flere sammen. Nå gleder jeg meg bare til bakken er full av blader med mange fine høstfarger.

    Men det er ikke bare trærne som kvitter seg med "skinnet" sitt på denne tiden av året. Den lille krabaten med navnet Pompel har også begynt å tenke på årstiden som er i vente. Det begynner nå sakte men sikkert å bli kaldere. Og med en gammel og utslitt pels klarer han nok ikke å holde på varmen når kulden kommer innpå.

    Det samme skjer hvert år. Her røytes det nemlig om dagen. Masse av pelsen har han blitt kvitt, så nå går han rundt med et høytlivsskjørt. Han er jo søt der han går rundt med sin pelsrumpe og ser ut som en liten rampejente. Men for han sin del bygges det opp ny pels etter røytingen som skal holde han varm igjennom vinteren. Tenk om vi også hadde sånn pels på kroppen, som kom og gikk helt av seg selv? Da hadde vi sluppet alle de lagene med klær, og heller ikke tenkt på å skifte så mange ganger.
     


     


     

  • Publisert: 17.09.2016, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • EN SPESIELL TÅKE

  • Publisert: 16.09.2016, 18:00
  • Kategori: Bilder

  •  

    Da var fredagen her, og etter en flott dag og fin uke kan man endelig ta seg litt velfortjent helg! Kjente jeg var ganske sliten da jeg kom hjem i ettermiddag etter å ha syklet igjennom den korte regnskuren som var innom. Deilig skal det i hvert fall bli med et par dager uten jobb og unger rundt seg.

    Men her i går kveld fikk jeg en spontan tanke. Eller tanke og tanke. Klokken var vel rundt halv ti på kvelden. Det var mørkt, og ute var det en spesiell tåke som hadde lagt seg som et teppe. Og både rundt og innimellom denne tåken kom det frem et fantastisk lys. Her var det ikke i tvil om hva jeg måtte gjør. Speilrefleksen og stativet måtte frem!

    Her skulle det dokumenteres, men mest av alt skape fine bilder av naturen og miljøet. Så istedenfor å ha en rolig kveld inne på jenterommet som det ellers pleier å være, sto jeg der ute og knipset i vei og zoomet inn.

    Plutselig ble det en jobbekveld med etterarbeid av bilder. Om jeg hadde hatt muligheten kunne jeg sittet i mange timer og kost meg med redigering. Men siden det var såpass sent og en jobb som ventet på meg neste morgen, har det også blitt litt bildejobbing i ettermiddag også. Så, hva syns du om bildene?
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 16.09.2016, 18:00
  • Kategori: Bilder
  • 10 kommentarer
  • BLONDINEN FORSVANT

  • Publisert: 14.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    helgen ble håret mitt klæsjet inn av fargestoff. Den spontane idéen til en forandring hoppet over meg, og før jeg visste ordet av det var jeg plutselig ikke lys lenger. Blondinen forsvant, og frem kom den mørke og gamle Pernille tilbake igjen.

    Og det var like spontant denne gangen som det var da jeg valgte å bli lyshåret i våres. Jeg hadde begynt å få en god del ettervekst, og i mitt hodet så det ganske kult ut av hvordan det kunne bli når min naturlig lysmørke farge kom frem. Men virkeligheten viste det ikke samme som jeg så for meg.

    Jeg begynte også å bli ganske lei av å se meg selv i speilet av det blonde håret med den mørkere etterveksten. Derfor var det godt å kunne ta tak i fargeflasken og smøre inn noe som ville gi meg en helt ny frisyre, og ikke minst et helt nytt utseende.
     

    Lyst hår med en del ettervekst.
     

    Nå som blondinen er borte, kan jeg nå kalle meg brunette igjen - det jeg egentlig er. Med den nye fargen er jeg litt mørkere enn det jeg egentlig er, men veldig deilig er det å være tilbake til gamle trakter. Nå er planen å være brunette i tiden fremover, og ønsker ikke å gå tilbake til å være så lys som jeg var. Trives egentlig best som brunette, jeg, selv om jeg var lys i et halvt års tid.
     


     


     


     

  • Publisert: 14.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • BORTEKAMP I HORTEN

  • Publisert: 13.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I går var en sånn dag hvor jeg følte alt gikk i ett. Det hele startet med en morgen hvor jeg gikk igjennom alt det vanlige, før jeg slang meg avgårde på sykkelen og på vei til jobb. Plutselig var helgen over og en ny uke sto for tur. 

    Jeg skulle gjerne hatt litt lenger helg med fri, og disse fridagene flyr jo avgårde før en rekker å tenke at nå er endelig helgen her. Men dagen i går ble likevel fylt opp fra morgen til kveld. For etter jobben i går var det å hive på seg litt ekstra arbeid. Det viste seg det at når jeg skulle hjem fra jobb så var det ene sykkelhjulet punktert.

    Med et bløtt hjul gikk det ikke like fort hjemover og jeg ble en smule forsinket enn det jeg vanligvis pleier. Sykkel er jeg så og si omtrent avhengig av. Jeg frakter meg selv frem og tilbake på arbeid på to hjul. Jeg kunne jo gått til jobben i dag, men det tar jo litt lenger tid. Dermed ble det en kjapp tur ut for å kjøpe nytt dekk og slange, for så og skru litt og få dette i orden.

    Planer for kvelden sto i boka, så mye tid hadde jeg ikke på meg for å bli ferdig med sykkelskaden. Arbeidshendene ble tatt frem, og så var man i gang med å tre på både ny slange og nytt dekk. All verdens tid hadde jeg ikke på meg heller, for avgårde skulle jeg med mamma og lillebror. 

    Kvelden min var fylt opp med reise. Lillebror skulle spille bortekamp i Horten, og mamma og jeg satt som tilskuere på sidelinjen. Det var egentlig ganske deilig i går kveld, hvis det ikke hadde vært for at jeg er litt frysepinne. Heldigvis var det da godt en kunne holde seg litt varm med en rykende fersk vaffel eller to midt i kampen.

    Tiden gikk og kampen ble blåst av. Det var mye godt spill i lillebror og hans Eik-lag. Spennende var det av det jeg fikk med meg, og det endte med en kamp som ble uavgjort, 3-3. Ikke dårlig det av 16 år gamle gutter. En lang og fin dag ble det i hvert fall, og flere flotte dager står i vente!
     

  • Publisert: 13.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HVA HAR JEG GJORT?

  • Publisert: 10.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hva skal jeg egentlig si? Det har vært en dag som har gått sin gang, hvor det har blitt fylt inn litt og her og der for å utfylle dagen. Ingen faste planer har jeg forholdt meg til, og det er deilig med slike dager også.

    Likevel kom det en spontan idé der jeg gikk rundt i mine tanker. En idé som gikk på forandring. Ikke hadde jeg vært inne på tanken tidligere. Ikke så mye i hvert fall. Men tanken overstyrte meg, og før jeg visste ordet av det var det ingen vei tilbake. 

    Håret mitt var nå klæsjet inn av et fargestoff. Hvert eneste hårstrå hadde plutselig fått sin fargeklatt, og jeg sto der og lurte fryktelig på hvordan det egentlig kom til å bli. Endte jeg opp med en rosafarge? En grønntone eller knæsj lilla? Hva som gjemmer seg under denne "søla" som håret mitt er gjørmet inn i, kommer det resultater på litt senere. Hva har jeg gjort?

  • Publisert: 10.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • TYVEN HAR VÆRT HER

  • Publisert: 09.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg lot meg være litt gal på en fredag. Jeg hadde allerede vært et par timer på jobb da barna fikk sitt ønske oppfylt. Vi kastet på oss skoene og kom oss ut i frisk luft. De sprang mot porten som store villdyr, og jeg var den sneglen. Føltes i hvert fall litt sånn ut.

    Det var ingen tvil om at de tre guttene var i ekstase for å kunne leke utenfor gjerdet. Nå skal det sies at vi ikke trenger å gå langt for å glede barna, for rett utenfor barnehagens inngjerding går det en sti, og på andre siden av stien finnes det en liten skog. Før sommeren var dette den mystiske skogen for barna jeg da jobbet med. Men nå ser det ut til å danne seg til en byggeskog.

    Rett over stien løp korte og raske bein. Endelig, nå var de kommet seg til verdens minste skog. I og med at den er så liten så er det faktisk veldig mye å gjøre der. Jeg lot meg observere deres lek, og den lille gruppen vokste da flere barn oppdaget at flere var på den andre siden enn de selv var. Til slutt endte det med en fin og flott guttegruppe på syv mannsterke karer.

    Det var ikke tvil om hva målet skulle være. Eller hva leken skulle gå ut på. I den lille skogen vi bruker har barna jobbet mye med en liten trehytte med masse pinner og store stokker. Riktignok er den så liten at de selv ikke kan sitte inni den. Men at det bare er noe som ligner på en hytte er stort nok for de små.

    Fort oppdager de at hytten deres er ødelagt. "Tyven har vært her!", roper en av guttene. Og slik startet vel egentlig leken. Flere barn på innsiden av barnehagen ser plutselig at deres venner er utenfor. Derfor var det ikke annet valg enn å slippe ut de også. Og handlingen i leken vokste enda mer. Og det morsomste var å se hvor engasjerte alle guttene var.

    Gruppen samlet seg fort rundt hverandre, og de aksepterte at det var en som lot seg ta litt styringen. Det var tross alt et mysterium som skulle løses. Jeg sto på siden for å passe på at barna holdt seg innenfor grenseområdet, men jeg lot meg også observere hva de egentlig holdt på med videre. Dette virket så spennende for meg som følgte med. Trekke meg tilbake og bare la dem holde på - akkurat sånn som dem vil.

    Godt samspill og god kommunikasjon skaper en fin lek. Og dette klarte dem. Derfor ville jeg ikke gå inn i leken deres eller bry meg for mye. Videre ble det et stort avhør. De måtte jo klare og fange denne tyven som hadde vært på deres område og gjort noe som de ikke syns var greit. En og en ble hørt om hva de trodde hadde skjedd og hva de tenkte fremover. Og sammen la de en plan om hvordan de skulle fange tyven.

    Midt i samtalen og diskusjonen til guttene kommer det ut, "Vi vet ikke hvordan tyven ser ut." De levde seg virkelig inn i leken. Over gjerdet hang det andre gutter som var veldig misunnelig på de som var i skogen. Jeg prøvde og tenke smart, og ga et innspill om at tyven kanskje kunne være inni barnehagen. Hvem vet - tyver er jo delvis smarte. Men vi er smartere. Derfor ble det en stor leteaksjon både i skogen og inni barnehagen. Her fikk alle være med på moroa!

    Er ikke alltid det skal så mye til, og bare noen små replikker skulle til for å engasjere og få med flere. Men så måtte det gjøres omrokeringer. Vi hadde en jentegjeng som også skulle få lov til å kjenne på friheten og få være sammen litt for seg selv. Og veldig moro var det å se hvor stor kontrasten mellom guttene og jentene var.

    Jentene gikk rett inn i lek de også. Men å finne tyven og legge planer, der var ikke jentene. Det slo meg på tanken med en gang, hvilken lek guttene valgte og hva jentene gikk for. Guttene gikk for byggelek med mye handlinger med en plan til veien mot et mål. Men her brukte jentene trærne som lek. 

    Her skulle dem ikke holde seg på bakken. På med klatresko og opp i trærne skulle dem. De var mer oppe i trærne enn de var på nede. Jeg lot dem leke fritt for å skape sin opplevelse i naturen, men var der for å se at alt gikk bra. Det var da jeg la merke til en annen forskjell mellom kjønnene. Det skjedde noe når dem kom utenfor gjerdet. Jentene søkte mye bekreftelser på det dem gjorde. Bare det som "Se på meg" når de hadde kommet seg opp i treet eller skulle vise meg når de skulle slenge seg ned fra en grein. 

    Vi lot oss være litt gale alle sammen. Slippe friheten mer løs og la gruppene være litt for seg selv. Det sies at de første leveårene av et barns liv så lærer dem mye. Og her er det bare å gi dem alle mulighetene dem har for å kunne bruke kroppen sin. Og fysisk aktivitet er viktig å gi dem - spesielt når det kommer til natur og miljø. Så i dag har det blitt mye lek med klatring i trærne, og spesielt tyver og det å jage hverandre. 

  • Publisert: 09.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • DETTE ER DEG

  • Publisert: 07.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Igjen har jeg gått rundt en hel dag og trodd at vi har ligget en dag foran. Jeg våknet opp og så for meg at det var torsdag. Men etter hvert som tiden gikk fant jeg ut at den dagen ikke kom før i morgen. Og dermed var det gjort.

    Av skuffelsen har jeg gått rundt hele dagen og vært utrolig sliten. En uopplagt kropp som har gått rundt og vært på en helt annen verden, men likevel har jeg klart å vise at jeg er tilstede. Men å sove på jobb er kanskje ikke av det lureste, selv om den sofaen fristet veldig å legge seg ned på en times tid eller to.

    Jaja, igjennom dagen kom jeg. Var der for de som trengte meg, selv om jeg følte at jeg nesten var helt på bånn. 
    Fikk fine og gode stunder med barna. Fikk til og med en liten gave. En kjempefin tegning. "Denne er til deg", sa gutten. Jeg undres hans tegning, og visste ikke at tegnekunnskapene var sånn som det viste.

    Av det jeg kunne se var det et fint ansikt. Flotte streker og nydelige farger. Rett og slett en morsom figur. Jeg spurte så om hva kunstverket skulle være? Hvem var denne personen på arket? "Dette er deg" fortalte han. Jeg kunne ikke annen enn å smile. Rose han for sine ferdigheter, at det var flott det han hadde satt sammen av streker, former og farger. Denne skulle være med meg hjem. Fin var den i hvert fall!
     


     

    Dere ser vel likheter, ikke sant? Litt ermeløs bare, men det gjør ingenting.

  • Publisert: 07.09.2016, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • SLITEN PÅ EN GOD MÅTE

  • Publisert: 05.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg følte meg for å slenge meg ned på sengen. Titte litt i taket og bare la tankene gå sine veier. Starten på uken kan være tøff for noen, men det kan være enklere for andre. Men jeg er ikke sliten av at det har gått i ett på jobben, at det har vært mye kjefting eller at barna har gjort meg utslitt.

    Nei, for meg har det gått fint å komme igjennom den første dagen av en helt ny uke. Skulle gjerne sovet litt lenger på morningen i dag, men jeg overlevde for det. Det å komme på jobb å møte smil om munnene, både hos barna og kollegaer, gjør noe med deg. Og det gjør noe med de andre når du sender et tilbake.

    En veldig fin høstdag har det også vært. Det å se barna i en så fin lek når de er i barnehagen er ikke annet enn ren glede. Da vet du at de koser seg. Fine tegninger blir tegnet. Kule bygg blir satt opp av lego. For ikke å snakke om populære myke klosser som blir satt opp på hverandre til fine slott. Og i dag jobbet og samarbeidet en liten gruppe med å sette en og en kloss opp på hverandre sånn at den nesten kom opp til taket.

    Det å se deres samarbeid mellom hverandre er så fint. Kunne se at de mestrer det å kunne jobbe sammen. Selvfølgelig kan det oppstå konflikter, men da denne lille gruppen sto for at de skulle klare og bygge opp til taket, gjorde de alt for å klare det. De snakket sammen og hørte på hverandre. 

    Før kunne jeg legge mest merke til de store bevegelsene i en lek. Men etter alt det jeg har lært, samtidig som jeg har satt inn flere ekstra øyner og ører i nakken, kan jeg se litt mer enn bare utenpå skallet deres. Når barna leker sammen nå, ser jeg mer av hvordan samspillet egentlig fungerer mellom dem, og hvorfor de gjør som dem gjør - og kanskje lese litt av deres rolle i leken.

    Det er mye du skal ha kontroll på når du er på jobb i barnehage. Men det er en ting jeg merker en forskjell på fra i fjor. I år jobber jeg bare med førskolebarna, og det er så mye enklere å ha med å gjøre når alle barna er på samme alder. De har stort sett interesse for det samme. Er like langt på vei i livet, og lettere å legge opp til om vi skulle finne på noe - aktiviteter o.l. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg merker en forandring fra å jobbe med en barnegruppe fra 3-6 år, til det å bare ha fokus på de eldste. 

    Noen dager kan jeg føle at jeg har brukt litt ekstra energi. Andre dager har det gått i ett. Men i dag har det vært en sånn fin dag. Jeg har stort sett bare gitt ros og positive veiledninger, og ellers bare hatt gode samtaler med de små. Det har vært en sånn dag hvor jeg har sluppet å gå inn i de store konfliktene for å sette ned foten. Egentlig kan jeg ikke skjønne at jeg sitter her nå. Sliten på en god måte, og ikke den utslitte og tunge kroppen som henger med. Nei, dette har rett og slett vært en utrolig fin dag!

  • Publisert: 05.09.2016, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • KLARTE Å BLI FRISK FØR HELGEN

  • Publisert: 03.09.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Vi har nå klart å lure oss inn i en ny måned. Sommeren er nå offisielt over, og høsten er virkelig kommet. Nå mangler vi bare oransje og gule blader og at dem skal falle ned og legge seg som et stort bladteppe på bakken. Høsten er en veldig fin årstid, og er en av dem jeg liker best - den og sommeren, men også våren. Så, med andre ord er det vinteren jeg liker minst.

    Ikke har tiden bare klart å lure seg til å komme inn og starte dagene sine i september, den har også rast seg avgårde til at helgen er her allerede. Igjen har hverdagen sust avgårde, og to dager med fri skal nytes. Så godt det lar seg gjøre i hvert fall. 

    Jeg klarte å bli frisk før helgen kom. Jeg var en liten tur innom sykehusbenken i går og fikk behandling, og en masse sprøyter igjen. Heldigvis skjedde dette på slutten av arbeidsdagen, så jeg kunne dra rett hjem etterpå for å hvile. Jamme godt var det, for etter det lille sykehusoppholdet hos barna ble jeg ganske så sliten av å ha fått så mye morfin og annet væske inn i kroppen. Godt jeg har dem som passer så godt på meg!

  • Publisert: 03.09.2016, 12:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • ER JEG GRAVID?

  • Publisert: 01.09.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hver eneste morgen har jeg startet dagen tidlig. Gått igjennom de samme punktene hver eneste dag. Klokke nummer en ringer. Den blir skrudd av og jeg velger å ligge våken litt til før neste klokke ringer, eller jeg sovner igjen. Når klokke nummer to plinger på meg skrus denne også av. Enten velger jeg å skru på lyset og sette meg opp i sengen for å stå opp, eller jeg går for å sove litt til. Jeg går stort sett for å stå opp og starte dagen, men noen ganger er det deilig å få noen minutter til på øyet før det virkelig er på tide å stå opp rundt halv syv.

    For jobben venter på meg, og jeg må få gjort det jeg skal og må i løpet av den tiden jeg har hjemme før jeg må komme meg avgårde på jobb. For på arbeid venter det nemlig mange på meg. Både kolleger og mange herlige barn. Det å ha en jobb hvor man kan låne andre sine barn store deler av de små sin hverdag er helt fantastisk. Ulike personligheter, og alle har sin egen identitet.

    Altså, ingen er som to dråper vann, og det er litt rart å tenke på at det ikke er et eneste menneske som ligner på en prikk på hverandre. Det er litt sånn som snøkrystaller - ingen er helt like. Når jeg er på jobb skulle jeg ønske at alle var mine. De er så søte og gode, alle som en. De er fulle av energi og glede, men når dagen er over og jeg har kommet meg hjem sitter jeg stort sett med mange tanker og er sliten.

    Jeg har kanskje følt meg litt dårlig i det siste, og ikke helt visst hvor jeg skulle gjøre av meg. Vært litt slapp og kvalm, og kroppen har vært en smule ekstra tung. Kanskje det er derfor jeg har fått høre et par ganger om akkurat dette spørsmålet. For i det siste har jeg blitt spurt fra noen barn om jeg er gravid. Men er jeg gravid?
     


     

    Senest i dag fikk jeg dette spørsmålet, og et par til. "Er du gravid, Pernille?". "Skal du ha baby?". Vil du ha jente- eller guttebaby?". For det første måtte jeg småflire litt. Gravid? Jeg? Hadde de fått med seg noe som jeg ikke visste om? Nei, jeg har stort sett kontroll på hva jeg gjør og ikke, så gravid tror jeg at jeg ikke er.

    Ikke ser jeg gravid ut heller. Derfor måtte jeg nok skuffe den lille jenta som spurte, med å forklare at en baby i magen hadde jeg ikke. Ikke enda i hvert fall. Og det er ikke første gang jeg har fått høre det. Og det å bli gravid nå er ikke i mine planer i det hele tatt. Ikke før alt er på plass og sånn som jeg vil ha det. Først må en stødig grunnmur legges.

    Men jeg husker noe veldig godt, som om det var i går. Det er akkurat tre år siden. Jeg hadde akkurat startet å jobbe i barnehagen, og rundt meg var det mange unger som var nysgjerrig på meg. De stilte absolutt alle slags mulige spørsmål - og da mener jeg absolutt alt de måtte finne på og komme med. Jeg ble blant annet spurt om jeg hadde barn selv. Men også om jeg var gravid. Sistnevnte hørte jeg flere ganger. Også da måtte jeg skuffe de små med å fortelle at noe barn fantes det ikke i min mage. Ønsket ikke det i en alder av 18 år. Men heller ikke i en alder av 21 år. Så om noen skulle være usikker - jeg er ikke gravid.
     

    Det gjemmer seg nok ingen baby her...

  • Publisert: 01.09.2016, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • hits