hits

Pernille

TRENGER DIN HJELP

  • Publisert: 30.10.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Pang! Det var som hre et smell rett utenfor mitt eget vindu. Jeg kjente vibrasjonene suse igjennom gulvet, oppover veggene og faller over meg. Det var ikke bare en gang, men det skjedde flere ganger. I det fjerne hrte jeg et rop om hjelp - et hjelp som kom fra den indre stemmen i mine egne tanker om at jeg ville sove mer.

    For hvem er det som egentlig er klar for vkne opp av skjnnhetssvnen sin? Riktig nok gikk disse fridagene av en helg i en spinnvill fart, om det s ikke skjedde stort. Jeg hadde i hvert fall ikke nok energi til gi livstegn fra meg - uansett hvor mye jeg egentlig hadde p hjertet. Men ordene stoppet opp og ble igjen i det merkelige hodet, og jeg ble sittende med det for meg selv.

    Men n er bde du og jeg klare! Eller er vi det? En ny uke str n for tur. Nye muligheter og med nytt innhold. For har du faktisk tenkt p at den dagen du n har vrt igjennom - alle timene, minuttene og sekundene, det kommer aldri mer tilbake. S mens jeg brukte energi p finne ny energi hele forrige arbeidsuke, s kom jeg overraskende godt i gang denne gangen.

    Men n har det oppsttt et annet problem. Da jeg pnet dette innlegget, for se binde sammen noen ord som jeg ikke hadde, s ville jeg friske opp med noen bilder. Jaja, tenkte jeg. Men hvor skulle jeg finne dem? Ikke hadde jeg lyst til bruke noen av dem jeg hadde liggende foran meg for yeblikket. Og tiden til arbeide med nye motiver hadde jeg heller ikke lyst til. 

    S hva gjr man da, n energien for alt er p bunn? Jo, man plukker ut et par helt randombilder fra det gamle arkivet. Slenger dem inn, for s skrive en tekst som ble mye lenger enn jeg hadde sett p forhnd. S her sitter jeg - med et innlegg som jeg ikke s komme i det hele tatt. Og for kanskje  si noen om disse bildene, de er bde tretten og elleve r gamle.

    Skremmende nok, men jeg har dem fortsatt. Og flere slike bilder sitter jeg med. Kanskje fr dere se flere av snne gamle bilder i senere tid, p den tiden da jeg var i de yngre rene. 

    Men for spore av p noe litt annet, s har jeg et lite sprsml til dere. Jeg trenger din hjelp. Jeg trenger tenke hyt sammen med dere fantastiske mennesker, og kanskje rette det litt mer mot rd fra dere. For det er ingen hemmelighet om at drive en blogg gr som en dans p roser. Setninger og avsnitt kommer ikke av seg selv. Og siden jeg er veldig nye med hvilke ord jeg bruker, og i hvilken setting jeg bruker dem, s bruker jeg mye tid p f teksten til se bra ut.

    I hele helgen har jeg vrt tom for ider. Jeg har hatt s lyst til skrive, men det var som om skriverutinene var frosset fast. Uansett hvor mye jeg hadde lyst til dele noen ord s klarte jeg det ikke. Og for meg s syns jeg ogs teksten skal ha en liten baktanke. Om ikke store iden, men i det minste et viktig innhold.

    S, for at jeg kanskje skal f litt inspirasjon fremover, s tenkte jeg hre med dere om det er noe dere har lyst til lese om. Om dere har noen tips til hva jeg eventuelt kunne by meg selv p, om jeg vget ta sjansen. For det er ikke snn at jeg ikke har lyst til skrive. Jeg har bare ikke en plan med et innhold til en hver tid.

    Jeg blir i s fall veldig takknemlig for deres bidrag om tips - og kanskje nye ider kommer til meg inne mellom deres magiske nsker. Ellers har helgen gtt sin gang, og er allerede godt i gang med en ny og spennende uke. Det siste paret av noen dager i denne mneden skal takke for seg, og en ny mned skal nskes velkommen.

  • Publisert: 30.10.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • GTT LS P EN LIVLS DUKKE

  • Publisert: 27.10.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    S var vi her igjen, og atter en gang har jeg endelig ramlet ned i sofakroken etter en rar og merkelig uke. Absolutt alle dagene har vrt noe utenom det vanlige, og det tappet meg virkelig for energi. Men da fredagen kom p plass, da gikk det mye bedre, selv om det skal sies at det skal bli veldig godt med helg n.

    Jeg kan ogs si at det ble en veldig fin slutt p uken, og en bra start p helgen. Hvis jeg kan si det snn. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker barn, og har funnet drmmeyrket. Noen ganger kan det bli litt for mye, og det bde for deg og meg. Derfor kan jeg si at det var veldig deilig med en arbeidsdag med bare kolleger.
     


     

    For i dag fikk vi ogs en pminnelse p at vi som jobber i barnehage har en av de viktigste jobbene. Vi har et stort ansvar, et ansvar som andre mennesker har valgt legge i hendene vre. Vi er dem som kan vre mest sammen med barna i deres hverdag, hvor vi opplever store deler av deres utfordringer, mestringer og utvikling.

    Heldigvis er det mange fine minner vi opplever sammen med de sm, men plutselig uten vre forberedt p det, s kan det ogs oppst ulykker og andre komplikasjoner og hendelser. En plandag sto for tur, hvor fokuset var rettet mot frstehjelp.

    For vre rlig s gruet jeg meg litt til denne dagen. Ordet frstehjelp er ganske stort i mine yne, og det innebrer et enormt ansvar syns jeg nr det frst skjer. Selv er jeg heller ikke glad i nr noe uventet skal skje. Jeg liker ha kontroll, eller i det minste vite hva som skal skje i lpet og igjennom en dag. Og nr dagen ble litt annerledes s satt jeg der med litt smnerver fr det hele var i gang.
     


     

    Det vite at man m yte litt mer av seg selv, og g litt utenfor sin egen komfortsone, i tillegg vre i en mye strre folkemengde, det er noe som ker pulsen min litt. Heldigvis er det ikke snn i alle tilfeller. Men p slike plandager hvor det samles enda flere mennesker sammen for f den samme informasjonen, det er da jeg kan kjenner pulsen stige litt.

    Men den varme heten synker ganske fort igjen nr jeg frst har kommet meg p plass. Og i dag har jeg gtt ls p en livls dukke. Jeg er ikke glad i stelle meg frem i lyset nr det kommer til vise hva man kan. Men jeg gjorde det, og gikk ut av min komfortsone. Frstehjelp er et veldig stort tema, og noe jeg har vrt usikker p. Derfor var det veldig godt og kunne f et kurs i dette for f frisket opp i en god del. Og jeg vet jeg ikke er alene om denne meningen, og jeg kan streke under p at dette har vrt en veldig flott og innholdsrik dag med mye lring.

  • Publisert: 27.10.2017, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • KLARER JEG IKKE HOLDE DET TILBAKE

  • Publisert: 25.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Det er nesten uvirkelig til vre sant. Er nesten litt sjokkert over at det enda ikke har sltt seg inn. Men likevel kjenner jeg at det er noe p gang. Vi er n halvveis i uken, og snart str dag nummer fire for tur. Uken startet fint den, helt til mandags ettermiddagen kom.

    Hva var det som egentlig skjedde nr en helt ny uke kom i gang, og etter frste arbeidsdag etter en helg var over? Det skal sies at jeg har godt sovehjertet. Men nr man faller til svn fr kvelden er kommet bde den ene og andre dagen etter hverandre - da begynner jeg lure litt. Jeg er aldri den som klarer sove p dagtid, s nr det frst skjer - da m jeg nesten vre overkjrt.

    Men om jeg blir overkjrt eller ikke, s kommer jeg alltids sterkere tilbake. Akkurat n fler jeg at jeg er ute for telling, at jeg ikke har s mye gi. Likevel m jeg yte og st oppreist p best mulig vis, uansett hvor mye jeg har lyst til legge meg ned. Dette er vel bare en periode tenker jeg, hvor energien er lavere enn den burde vre. Hper bare den snart er tilbake.



     

    Men over til noe helt annet. Nedfor og sliten s klarer jeg ikke holde det tilbake. Jeg klarer ikke lenger sitte med det for meg selv, og det skal sies at jeg allerede har tatt det i bruk. For bare et par uker tilbake la jeg inn en bestilling. Et stort nske om noe jeg hadde nsket meg veldig lenge. Litt fargeproblemer hadde jeg, men til slutt fant jeg kombinasjonen som jeg hadde lyst p.

    Da jeg var yngre eide jeg en Tnsberg-genser, noe som mine ssken og sskenbarn hadde. Bildet har jeg veldig godt foran meg, hvor vi satt alle samlet, og alle med helt like gensere i bl, rd og hvit. Selv kunne jeg ikke strikke s avansert, men var s heldig kjenne noen som kunne gjre dette for meg. Og n sitter jeg her med Mariusgenser.
     


     

    Smilet er n p plass, og jeg er s fornyd med den hjemmestrikkede genseren. Og ikke minst ble det et matchende pannebnd i tillegg - noe som er veldig kjekt og som jeg kan bruke p jobben. Og det er ingen hemmelighet at det ble tatt i bruk allerede i gr, hvor den varmer godt p rene nr jeg sykler til jobben p de tidlige hstmorningene. 
     


     


     


     

    Jeg syns denne genseren er kjempefin, og jeg er s fornyd. Ut ifra det jeg s for meg da jeg hamstret inn garn og bildene jeg fikk i lpet av produksjonstiden, s trodde jeg ikke at den skulle bli s fin. Og da skjnner du sikkert at jeg likte den veldig godt. Jeg kunne sikkert bodd i denne, men skal nok la den f litt pause fra meg ogs. Alle trenger vel det, gjr dem ikke? *knis*
     

  • Publisert: 25.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • NOE JEG VIL VISE DERE

  • Publisert: 23.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du sitter med tusen ting p hjertet. Tanker og meninger som du holder for deg selv. Jeg har en trang for formidle, en trang for og la fingrene springe over tastaturet. Jeg er ganske sikker p at jeg har sperret inne mange undringer av alt og ingenting som jeg lar svinge sine danser innvendig. 

    De vil s gjerne ut. Frem i den store verden. Likevel er det en fartsdump eller et annet hinder som str i veien for la det blomstre frem. Kanskje har du selv kjent p flelsen av sitte der og gruble for deg selv? Du skulle s gjerne pst ut med den store ballen som bare hoper seg opp i det lille hodet ditt. Men du vger ikke. Du tr ikke.

    Snn er det for meg. Og snn er det mest sannsynlig for mange andre ogs. Det er ingen skam for dere at jeg sitter p flere hemmeligheter. Noen hemmeligheter velger jeg grave inn som minner som bare er mine. Andre hemmelighet deler jeg meg noen. For akkurat n har jeg en hemmelighet - noe jeg vil vise dere.

    De aller fleste hemmeligheter er for holdes. Og det har jeg tenkt til gjre litt til. Det kan komme om flere mneder, eller et antall uker. Plutselig kan det komme, nr tiden er inne for at jeg vil dele det med dere.

  • Publisert: 23.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • SIDEN BAKSTEN BLE S VELLYKKET

  • Publisert: 22.10.2017, 17:00
  • Kategori: Mat
  • I dag har jeg ftt gjort noe jeg lenge har vrt inne p. Noe jeg har tenkt p flere ganger, men som jeg aldri har satt av tid til, eller orket gjre. Helgen nrmer seg overraskende, nok en gang, slutten. Og n sitter jeg her igjen p en sndag. 

    Morgen startet vel egentlig ganske rolig. Orket ikke st opp, og l der bare under den gode og varme dynen mens regnet var kommet p besk utenfor husets fire vegger. For hver dag som gr blir det bare mer og mer hst. Og ikke for skremme dere snn veldig mye, men n er det ikke mange uker igjen av dette ret.

    Men uansett. Etter ha ftt somlet seg ut av sengen hadde jeg en klar tanke for hva jeg ville. N mtte jeg f ut fingeren i utfre arbeidet. Hvorfor har jeg i det hele tatt dryd det s lenge? Med kosedressen p var det bare gjre en ting - finne frem bakebollen. N skulle det bakes! Oppskriften ble funnet, og jeg var ogs s heldig ha alle ingrediensene jeg trengte.
     


     

    Og plutselig sto den der. Klar for gjre sin andre jobb, for n skulle det heves. Med andre ord har det blitt gjrbakst p meg i dag. I matveien har jeg blitt ganske lei. Ikke i middagsretter, men av knekkebrd og kjpebrd. Bare tanken p slenge sammen noen skiver og litt plegg fr meg litt til grsse, for jeg har verken lyst p det ene eller andre i matboksen.



     

    Med bde litt fin- og mye grovmel fikk jeg eltet sammen en brddeig. Jeg husker s godt sist gang jeg bakte hjemmelaget brd. Den ble lav, og s st og liten. Jeg elsket spise de sm brdskivene, og kunne spise mange av dem. Smaken i seg selv var veldig god. Og det er det jeg rett og slett trenger. Litt variasjon i smaken p brdene.

    Etter at alt var godt blandet sammen, fikk det st en halvtimes tid heve. Den hadde da ftt dobbel strrelse, og den grove deigen var klar for deles i former for heve seg enda mer. 
     


     


     

    I formen fikk dem lftet seg opp, og fylte seg med enda mer smak. Deretter fikk jeg stekt dem, hvor dem fikk st i litt over en halvtime. Da hadde fargen blitt perfekt, og de s utrolige gode ut og var gjennomstekte. Jeg kunne nesten ikke vente og f spise brdene, og jeg har ikke rrt dem enda. S til lunsj i morgen har jeg noe glede meg til.
     


     


     

    Siden baksten ble s vellykket, tenkte jeg ogs at jeg kunne dele oppskriften jeg har brukt. Den er fra en bok jeg fikk da vi hadde mat og helse i niendeklasse, og er ganske enkel elte sammen. S om om du har lyst til lage brd en gang, s kan du velge bruke denne oppskriften om du har lyst.

    Til et brd trenger du:

    - 1/2 pakke gjr
    - 3 dl vann/melk, lunken
    - 1-2 ss olje
    - 1 ts sukker
    - 2 dl sammalt hvete, grov
    - 4 dl sammalt hvete, fin
    - ca. 1 1/2 dl hvetemel

    Slik gjr du det:

    1. Smuldre gjren i en bakebolle, hell litt av den lunkne vsken over og rr ut gjren.
    2. Ha i resten av vsken og oljen.
    3. Rr inn sukker, evt. krydder og lignende om du nsker, og alt det sammalte melet.
    4. Tilsett hvetemel og elt deigen jevn og smidig slik at den slipper redskapet og bollen.
    5. Dekk bakebollen med tallerken/plast og la deigen heve til dobbel strrelse.
    6. Ta deigen og rull den sammen og fordel den i brdformen.
    7. Dekk den til med plast og la den heve til dobbel strrelse.
    8. Pensle brdet med vann, og evn. prikk det lett med en gaffel.
    9. Om du nsker kan du str over gryn eller fr. Stek brdet p 200C i nederste rille i 30-40 minutter.
    10. Nr brdet er ferdig - ta det ut av formen og avkjl p en rist.

  • Publisert: 22.10.2017, 17:00
  • Kategori: Mat
  • 5 kommentarer
  • UTRYKNINGSPOLITIET VINKET INN

  • Publisert: 21.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Grtt og trist, mrkt og bladene faller en etter en i et mye hyere tempo enn det har gjort. Det betyr ogs at tiden frem mot desember begynner haste, og det er ikke lenger mange uker igjen til jul, selv om det er et par mneder igjen. Men med en kunnskap som bde jeg og mange andre sitter med, s vet vi at dagene forsvinner veldig fort.

    Og nr vi frst er inne p tiden, s er lrdagen snart forbi allerede. Hvor har den blitt av? Hva har jeg lagt i denne dagen? Fler jeg har vrt ekstra mye p farten hvor det har skjedd noe hele tiden. Frst n har jeg tid til sette meg ned for ta livet med ro. N er lrdagskvelden her.

    Om ikke lenge har jeg n hatt lappen i enda et r. Jeg husker den dagen jeg endelig klarte best teorien, men har enda klarere bilder av oppkjringsdagen og nr sensor kunne fortelle meg gladnyheten om at jeg n var en av de som kunne kjre alene ute i trafikken. Jeg trodde nesten ikke mine egne rer, men etter mye jobb hadde jeg plutselig frerkortet i hnden.

    Siden den dagen har jeg vrt en lovlig sjfr, og trives bak rattet nr jeg frst sitter der. P alle disse rene ute p veien, har jeg klart holde meg unna patruljene. Jeg har aldri blitt stoppet, og jeg har aldri trt tenke p hva jeg hadde gjort om jeg hadde blitt det.

    Tidligere i dag tok jeg meg en liten kjretur. Jeg hadde noen sm rend jeg skulle gjre, og hadde akkurat svingt inn p en vei som skulle fre meg videre til dit jeg skulle. Bare noen f meter foran meg ser jeg mennesker med gule jakker langs veibanen, og rundt dem str biler p rekke og rad. Jeg kjrte s fint og forsiktig som jeg bare kunne, i hp om at jeg ikke skulle f dem etter meg.

    Utrykningspolitiet vinket inn bilister som dem ville kontrollere, og det som sto i hodet p meg var det om hva jeg skulle gjre om de ville ta en prat. Jeg har aldri vist frem frerkortet fr til dem, og jeg har aldri snakket med dem. Men skuldrene senket seg da jeg kjrte feilfritt forbi dem, hvor jeg s i speilet at bilen som kom bak meg ble vinket inn.

    Jeg har alltid sluppet unna kontroller de f gangene jeg har oppdaget dem langs veiene. Og jeg var heller ikke prioritert i dag. Men jeg vet at man alltid skal kjre fint i trafikken, selv om ogs jeg kan vre litt hard p gassen en gang i blant. Men det er ikke en stor vane jeg har. Jeg opplever mye mer grisekjring blant andre i trafikken, s mitt rd til dere bilister - kjr forsiktig, og flg reglene p veien!

  • Publisert: 21.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • JEG UNDRET I ET LITE SEKUND

  • Publisert: 18.10.2017, 18:00
  • Kategori: Mat
  • Det var allerede blitt tirsdag, men n er onsdagen snart forbi. Jeg hadde herjet meg igjennom arbeidsdagen, hvor det ogs hadde kommet opp nsker jeg hadde lyst p av fristelser som man kunne finne p butikken. Men hva skulle jeg gjre? Skulle jeg la disse tankene av stsaker sveve forbi? Eller skulle jeg gjre noe med det?

    Valget ble ganske enkelt - jeg fant en oppskrift, sjekket hva vi hadde og hva jeg mtte kjpe. Og s hamstret jeg butikken for varene jeg trengte. P kjkkenet rrte jeg i gryter og kasseroller, og til slutt sto jeg der med rren som var klar til fordeles ut i den utvalgte formen jeg hadde foran meg. 

    I denne kaken skulle jeg ogs ha gel, og gjorde i stand denne snn at jeg kunne blande den inn med de resterende ingrediensene. Denne gangen var det ostekake som sto p bakemenyen. Kjeksbunnen var hakket opp og gjort i stand, og ostemassen var blandet sammen og klar til fordeles utover kjeksen.

    Men, det var noe som ikke stemte. Jeg s det vel egentlig ganske tidlig, etter at jeg allerede hadde blandet sammen geln. Plutselig l det masse sm kjeksbiter flytende i osten. Hvorfor ble dem ikke liggende p bunden? Jeg undret i et lite sekund, men kom fort p at jeg ikke hadde lest oppskriften ordentlig. Vskeinntaket i denne geln hadde jeg glemt halvere. 

    Ingen vei var det n tilbake - bortsett fra kaste den i spla. Men kaste disse pengene ut av vinduet var ikke noe jeg ville, s jeg fullfrte kakebakingen og fikk satt den kaldt. Og ikke mange timene etter hadde den konsistensen som kaken skulle ha. 
     


     

    Ja, ja. S ble ikke denne kaken perfekt snn som den ble sist jeg lagde den. Siste og frste gang jeg blandet sammen ingrediensene s fikk jeg en hy kjeksbunn med en smakfull ostetopp. Mens denne gangen, n ble kakebunden flytende til alle veier utenom der den egentlig skulle vre. Jeg kan jo si at det ble litt nedtur. Men kaken hadde smaken og var god for det. Er det ikke smaken som er viktigst da?
     


     


     

  • Publisert: 18.10.2017, 18:00
  • Kategori: Mat
  • 2 kommentarer
  • RULLE DEN INN

  • Publisert: 16.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     

    S vanskelig, men likevel s enkelt. For nr det kommer til bursdager og andre sjeldne anledninger, s str jeg alltid midt oppi det problemet hvor jeg lurer p hva jeg skal ha p meg. Skal jeg velge noe av de eldre plaggene jeg har? Alts den kjolen som har hengt lenge i skapet uten ha blitt brukt p en evig tid? Eller skal jeg tre p meg noe av det som ikke er fullt s gammelt?

    Jeg kan jo si at antrekket hadde jeg klart i fire dager fr familiebursdagen som vi hadde her i gr. Og hadde jeg ikke vrt i byen bare for se, uten ha noen planer for handle i uka som var, s hadde jeg heller ikke endt opp med dette antrekket som jeg plutselig kom over p valserunden gjennom kjpesenteret den dagen.

    Men hva skulle jeg gjre med det hret som n har vokst enda mer p lengden? la det slenge lst hadde jeg ikke akkurat lyst til, for nr jeg kjenner meg rett s blir alle de tusener av hrstr veldig fort fettete bare noen timer etter at jeg har kommet ut av dusjen. S, valget var veldig lett ta - jeg mtte sette det opp.

    Hver eneste dag etter sommerferien s har jeg bestandig latt strikken spenne hret opp til en hestehale. Jeg fler meg ganske lei med denne frisyren, men s er det ogs den lettvinte mten f alt hret bort p. Det er ingen hemmelighet om at jeg gjr veldig lite med mitt eget hr. Derfor vget jeg  pynte meg litt ekstra med denne typen fletten over her.

    Selve hovedfletten er ikke noe problem lage p meg selv. Men rulle den inn til en slags dott er ikke like lett. Jeg fr det til, etter litt plunder med f det til og se fint nok ut. Men med en vellykket frisyre ble det bursdagsfest med denne fletten i gr, og jammen tok jeg sjansen og lot meg g med den p jobben i dag. Og utrolig nok ble den sittende hele dagen - klemt sammen med alle fliseklemmer snn at den ikke skulle falle fra hverandre.

  • Publisert: 16.10.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • F NOE TIL SAMLINGEN SIN

  • Publisert: 15.10.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg blir like overrasket hver eneste gang. Jeg vet s godt at den kommer, og at den flyr like fort nr den plutselig er der. Men n er atter en helg ved sin ende, og i morgen venter en ny og spennende uke. Hva den vil bringe, det er det bare vente og se.
     


     


     

    Ellers har denne sndagen blitt brukt til feire et par bursdager. Siden det bare er femten dager mellom lillebror og min sin bursdag s pleier vi alltid sl oss sammen nr det kommer til familiebursdager. S i dag klarte vi samle den lille familien vi er, og koste oss med god mat, kaker og hyggelig selskap.

    Til middag ble det derfor en kjempegod kyllinggryte med ris ved siden av. Det falt veldig i smak, og det er til og med en god del rester igjen. Derfor har jeg klart sikre meg litt jobblunsj ogs. Jeg kjenner veldig p det at jeg er rimelig lei lunsjene mine som jeg har med meg p arbeid. Det gr som oftest i de trre brdskivene, eller de kjedelige knekkebrdene. S nr man frst har middagsrester stende, da er det lov unne seg noe godt innimellom.
     


     


     


     

    Selv med en liten familie, s blir heller ikke gavebordet s innmari stort. Jeg syns det er veldig koselig med besk, og at det skjer litt. S gavene som jeg n har ftt setter jeg pris p. Shampoo og penger ble jeg fornyd med, men ekstra stas var det f noe til samlingen sin.

    Jeg har nemlig ftt sansen for merket Poul Pava. Jeg har aldri hatt noe spesielt som jeg har spart p tidligere. Men siden jeg n har kommet s langt opp i rene at det mest sannsynlig er snart p tide flytte ut i lpet av de neste rene en gang, s er det veldig kjekt nske seg noe som man kan ta med seg videre til neste fase i livet.

    Jeg har allerede ftt litt ting og tang i denne serien, og syns tegningene deres er veldig fine. Men s er det mye annet fint ogs, selv om jeg har hengt meg litt opp i akkurat dette. Ellers er jeg veldig fornyd med dagens feiring, og n skal kvelden brukes til senge skuldrene og lade opp med ny og frisk energi til atter en ny uke.

  • Publisert: 15.10.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DERFOR REISTE JEG INNOVER TIL IKEA

  • Publisert: 14.10.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    For en dag, og jeg er s glad for at det n er over. For plutselig var det slutt p arbeidsuken, men likevel var det mye henge fingrene i flte jeg da man mtte yte p best mulig vis for gjennomfre timene p jobb. Du kan si det var godt slenge beina hyt da man endelig kom seg hjem. For n var det helg!

    Men det ble ikke en vanlig fredagskveld snn som det pleier. Ikke mange timene etter at jeg hadde ftt landet med resusen og stemmene jeg hadde i hodet, s var det komme seg avgrde. Jeg tok meg en tur ut, kjrte avgrde langs motorveien og innover mot Oslo denne fredagskvelden.

    Egentlig har jeg hatt et nske veldig lenge, og har den siste tiden vrt p utkikk etter noe helt konkret som jeg kunne fylle rommet mitt med. Det skal sies at jeg har ganske mye. Jeg har det strste rommet i huset, hvis vi ser bort ifra stuen. Med andre ord har jeg kanskje en liten overdose med undvendig skrot som tar plass.

    Eller skrot og skrot. Vet ikke helt om det er det, men n som jeg har begynt lagre p ting de siste rene, av gaver jeg har ftt og annet jeg har kjpt inn som jeg kan ta med meg videre nr den tiden kommer at jeg flytter ut, s hadde jeg behov for en annen lsning p oppbevaringsplass. 

    Det var ikke s mange lsninger jeg kunne endre p for f oppfylle og gjre noe ut av denne muligheten. Derfor reiste jeg innover til Ikea i gr kveld. Innover tok jeg med meg pappa p tur, og uten en tid vi mtte rekke, s brukte vi akkurat den tiden vi nsket og stresset oss ikke igjennom avdelingene p det store stedet.

    Det var masse se p, og for meg kunne jeg brukt flere titusener av kroner der i lpet av en kveld. Det er s masse fint, og s mye som jeg skulle hatt. Men det jeg var ute etter og som jeg tok med meg hjem var denne flotte og enkle reolen som jeg ble kjempefornyd med.
     


     


     


     

    Falt veldig for de sorte stoffkurvene til ha inni, og med et lite avbrekk fra hele lsningen s puttet jeg inn to kurver. S da vi kom hjem rundt elleve tiden i gr kveld, s var det rett p med skrutrekker og hammer for f den flatpakkede reolen opp og st. Dette mbelet kan ogs st opp andre veien, men i og med at jeg skulle bruke det som et mbel til ha TV'n p, s var det denne lsningen jeg gikk for.

    Klokken ble noks mange i natt. Var vel ferdig med montering og alt p plass da tiden nrmet seg rundt ett. Jeg elsker sette sammen mbler og snt, og var blant annet med p sette sammen skap og snne ting da vi pusset opp bde badet og kjkkenet for noen r tilbake. S er det noe jeg kan, s er det dette.

  • Publisert: 14.10.2017, 16:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • N SKAL JEG VRE GREN

  • Publisert: 12.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Er det noe man ikke kan legge skjul p s er det nr man har bikket over i den tiden som vi befinner oss i n. Jeg vet at om veldig kort tid s er det allerede mrkt for dagen. Kvelden kommer n som et kanonskudd p et merkelig tidspunkt, og noks veldig tidlig. Vi har ikke de sene, flotte og lyse kveldene lenger, og det merkes.

    Kroppen reagerer p det hvor jeg blir enda mer sliten enn fr. Og her om dagen endte det med at jeg sovnet tidlig p kvelden etter jobb, hvor jeg var midt i en film jeg s. Jeg kjempet hardt i mot for holde meg vken, men hinderet ble for stort og jeg mtte fortsette og se resten da jeg hadde ftt meg litt svn.

    Det er rart det der, men heldigvis slapp jeg unna trettheten da jeg fant ut at jeg kunne komme meg litt ut i gr. For midt i uken tok jeg meg en liten tur til byen. Bare mamma og jeg, og hadde tiden helt frem til stengetid foran oss. Men vi ble fort flere da et par kjentfolk var treffe, og vi kunne handle litt sammen.

    For sannheten er det at jeg ikke klarte komme meg tomhendt hjem igjen, hvor det ble et kjp som jeg ikke hadde planer om. Vi var p vei til en butikk hvor jeg ikke hadde store interessen av g inn i. Jeg gikk litt i bakfttene deres, og i det dem rundet over drstokken til den store butikken, smg jeg meg inn i lokalet ved siden av.

    Her l en av mine favorittbutikk, hvor jeg blant annet handler noen av klrne mine fra. Vero Moda fikk et par valserunder med meg, hvor det var utrolig mye fint som hadde kommet inn. Det har ogs vrt utlyst i noen dager n om at det er Tone Damli-dag i dag, hvor hun befinner seg i en Vero Moda-butikk i Oslo med klesfansen sin.

    Jeg kan si at hun har kommet med mye fint. Men ikke alt er av smak som jeg kan g med selv. Utrolig nok klarte jeg finne meg noen plagg som virket interessant for meg. Faktisk var det et antrekk jeg ikke klarte g forbi uten ta det med meg til prverommet.

    Jeg var litt usikker p om jeg skulle dra kortet for dette, og de andre visste jo ikke at jeg hadde lurt meg inn dit. Planen var prve og snike med seg posen uten at den ble oppdaget, for jeg ville ha disse klrne. De var langt ifra meg, men da jeg plutselig ble oppdaget med klrne i hendene, utbrt jeg "N skal jeg vre gren!"

    Og det var jeg. Ut av butikken kom jeg med en pose med klr som jeg aldri trodde at jeg kom til g med. Det skal riktig nok sies at min lillesster har prvd utallige ganger for f meg til kjpe en slik bukse, som er av skinn. Men jeg har aldri hatt lyst p slike bukser fr n. Hvor mye jeg fr brukt den, og hvor ofte jeg fr gtt med den, det fr bli et annet stort sprml. N skal jeg i hvert fall prve skille meg litt mer ut i klesverden, selv om dette ikke er helt meg. Men det er vel bare en vanesak man fr tr seg inn i. Jeg syns mye er veldig fint p andre, men fr det ikke til at det skal se fint ut p meg selv nr jeg er ute og handler.
     


     

    En glittertopp av grnntonet farge og skinnbukse... Det er vel bare smake p det, jeg som aldri har gtt med skinnbukser fr. Heldigvis er den av et tynt stoff.

  • Publisert: 12.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • DET M JEG RLIG INNRMME

  • Publisert: 11.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hver eneste natt gr jeg igjennom drmmer av ulike varianter. Drmmer som kan ha den villeste fantasien, og som du aldri kan klare skape selv. Ogs har du de drmmene hvor du nesten kan bane deg veien frem til noe som kommer til skje. Nesten i hvert fall. 

    Bde du og jeg lar drmmene vre lpe. De gr sine stier, og de lper i sine egne ganger. Vi tenker konsekvent hele tiden, og i mellom alt det vi tenker p som vi for eksempel skal f til i lpet av en dag eller periode, s svever vi faktisk p en rosa sky ogs, og lar drmmene fly avsted. Noen klarer vi plukke opp.

    Helt siden jeg fant min mte sette sammen og blande sammen ordene p, er jeg veldig glad for at jeg har klart oppfylle min drm om bli s god til skrive som jeg har blitt. I mine tekster, bde korte og lange, kan jeg binde sammen akkurat de ordene jeg har lyst til, og som jeg fler passer sammen. Deretter blir jeg fornyd med mitt skrivearbeid, for det er det faktisk lov bli. 

    Jeg husker godt den gangen jeg startet denne bloggen p nyret i 2009. Der delte jeg mine ord om alt og ingenting, og noen r senere, som var i fjor, s ble jeg faktisk flau over det jeg p den tiden hadde skrevet. Alle ordene fra jeg starten denne bloggen, til jeg begynte skrive annerledes for ikke s lenge siden, s kunne jeg lese meg igjennom alle bokstavene og ordene hvor jeg fikk et svar p at jeg hadde utviklet min skrivemte.

    Den dag i dag er det faktisk litt vittig tenke p. Hvem skulle tro at jeg skulle bli en skriver, en helt vanlig jente som plusser sammen mange ord, som igjen skulle bli betydningsfulle tekster? Ja, for mange av mine tekster er jeg fornyd med - og det er viktig ha en jobb eller et arbeid av interesse som man trives med. 

    Skriving har blitt det store for meg. Nr jeg har noe p hjertet av et tema eller en tanke jeg har lyst til jobbe videre med, da ender det som oftest opp med at jeg deler det. Det er selvflgelig mye jeg ikke bretter ut til alle andre og hele verden, men viser tanker som jeg fler meg komfortabel med at andre kan se og snakke om.

    Det vre en blogger, et ord jeg ikke vil kalle meg selv, men en finere mte si det p - en skriver, s m du tle ganske mye. Hver eneste dag fr jeg fine og flotte kommentarer som jeg setter s stor pris p. Det skal dere virkelig vite, og jeg leser og tar til meg alt det flotte dere sier. Det gjr s mye med deg som mottar disse tilbakemeldingene, og du fr bare lyst til fortsette det harde arbeidet. For skrive gode tekster er ikke like enkelt hver gang.

    Hvis jeg med hnden p hjertet skal komme med en hemmelighet, s har jeg opplevd utrolig lite av negativitet som er rettet mot meg her p denne medieplattformen. Det er heller ingen hemmelighet at blogg har blitt en stor del for mange, hvor det med rene har strmmet til flere mennesker som har tatt i bruk ulike plattformer for bygge sin egen side med innlegg som dem vil dele med andre.

    Jeg har vrt heldig ha sluppet unna de skitne ordene og motbydelige tilbakemeldingene. Det er svrt lite av dem, men i gr var det noe som satte meg litt ut. Det var som f en stein kastet i hodet, hvor selvtilliten var p vei til svikte. Jeg kjente det snn med en gang jeg leste det, men jeg visste at jeg var sterk nok til ikke ta det innover meg. 

    "Du er ganske stygg egentlig😂 Det m jeg rlig innrmme. Har du et voldsomt oppmerksomhetsbehov?"

    Hvordan setninger er dette? Hva slags ord er det som har blitt brukt. Det er jo ikke noen direkte slemme ord i denne kommentaren som jeg nylig fikk her p et blogginnlegg. Men sammensettingen av ordbruket gjr budskapet til en negativ handling. For hvem er det som vil kaste seg inn og spre drit, bokstavelig talt, rundt p nettet? Og i tillegg til andre?

    Hvis jeg skal fortelle med mine ord: JEG SKJNNER IKKE AT DEM TR! Jeg skjnner ikke at dem har viljestyrke til krydre sammen s mange bokstaver for f et menneske til fle seg trkket p! Hvem er dere egentlig? Igjen s lot jeg ikke bry meg et br om hva vedkommende ville, eller hva som var hensikten. Jeg ga rett og slett blaffen og gikk videre.

    Der ute i den store verden er det uendelig mange som fr negativ kritikk og hat for dem de er, eller hva dem gjr. Det er utrolig mange flotte og fantastiske mennesker der ute. Mennesker som gjr alt for at dem skal ha det bra, og ikke minst at andre skal ha det godt. Vi vet alle hvor heldige vi er som har mennesker rundt oss som bare vil oss vel, og som vil oss det beste. Likevel er det de skalte anonyme menneskene som ikke tr vise sine beste sider, og rakker heller ned p alle andre. 

    I flere r er det blitt jobbet mot mobbing og trakasseringer. Flere tiltak og kampanjer har blitt delt for f dette frem, og ikke minst for f det bort. For dette er faktisk et veldig viktig tema for alle sammen, og det er ingen som vil vre en del av vre den utsatte som str der i midten og fler seg som den aller minste nr dette skjer. 

    S vrs snill og husk: er du s uheldig bli et offer og fr handlinger som ikke er akseptert og ikke er lov - si ifra! Og helst med en gang.  sette inn tiltak nr det frst starter, minsker "srene" betydeligere. Du skal passe p alle de du er glade i og som du har rundt deg. Men du m ogs sette deg selv foran for at du ogs skal ha det bra!

  • Publisert: 11.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • FIKK FLYTTE INN

  • Publisert: 08.10.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • Hva skal man si om denne dagen? Og hvor har helgen med fridagene blitt av? Jeg har n endelig klart sette meg ned for sl sammen noen ord, hvor jeg ikke har hatt tid til la tankene fly fritt over tastaturet tidligere i dag. For hva har jeg egentlig gjort?

    En helt vanlig sndag har blitt brukt til jobbe. I flere timer suste jeg rundt i mine helt egne tanker og fikk bilen ren for hsten. Riktig nok ikke min egen bil, men mine foreldre sin som jeg er s heldig f lne om jeg skulle ha behov for det, eller om det er noe jeg skulle ha gjort for dem. Uansett, n er i hvert fall bilen shinet med poleringsvask, og til og med ftt sin dose hvor alt av bss og masse smsteiner har blitt sugd opp innvendig.

    Jeg kan innrmme med si at jeg koste meg med jobben, hvor dette var tiden jeg kunne sette tankene p vent i noen timer. Bare koble helt ut og bruke akkurat s lang tid det mtte ta. Men ta denne servicen p bilen, det var ogs en liten hake ved den, selv om jeg hadde gjort det uansett.

    For mens jeg har fikset og ordnet familiebilen, s har pappa ftt jobbet videre p kaninburet som vi lager sammen. Og vet dere hva? Kaninen fikk flytte inn allerede i kveld. Planen gikk ut p snekre sammen et kaninbur som hadde en underetasje i tillegg. Men dette lar vi st p vent og bygger videre p til vren igjen. 
     

    Her er det gamle buret.
     

    Slik sto buret for noen dager siden.
     

    Fra g fra et bur som var akkurat passe, til flytte inn i et bur som er mye strre - s stort som en- ganger to meter, s er det n ikke noe tvil om at lille Pompel p snart 5 r skal f det godt n utover hsten og fremover. Buret har blitt mye bedre enn jeg hadde trodd, og nr det i tillegg er hjemmesnekret, s kan det ikke bli bedre. Utrolig hva man kan f til sammen. Og slik har det n alts blitt, hvor han n har flyttet inn.
     


     


     


     


     

    Det er ingen tvil om at det er mye strre. Strre plass boltre seg p, bde i den lukkede delen og i "utedelen". Og strre skal det bli nr han senere fr denne "luftegrden". Plantegningene startet i midten av august, men vi kom ikke i gang fr i september. Og n, starten av oktober, str det s og si ferdig til bruk. S n regner jeg med at lille karen koser seg i sitt nye hjem.
     


     


     


     

  • Publisert: 08.10.2017, 19:30
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • N SKAL DET STRIKKES

  • Publisert: 07.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     


     

    Flere timer i byen p en lrdag, det skjer ikke ofte for si det snn. Og nr bytur skjer to dager p rad, da har jeg virkelig sltt p stortromma for si det snn. 

    Grsdagen ble noks lang hvor man startet dagen med sitte i mte noen timer fr man kom seg avgrde p jobb. Hadde sett for meg en stille og rolig fredagskveld etter en endt arbeidsuke. Men da var det bli med lillesster til byen for finne p noe. Jeg kom ikke tomhendt hjem derfra p en fredagskveld, og jeg kom heller ikke tomhendt hjem i dag.

    For n skal det strikkes. I noen dager n har jeg srt nsket meg en ny genser. Tanken kom vel egentlig snn plutselig og traff meg her en dag. Et nske som jeg srt hadde lyst p, men som jeg ikke klarer f til selv. 

    Jeg var p leit etter noen som kunne hjelpe meg. Noen som var flinke med nster i ulike farger. Jeg var p jakt etter noen som kunne strikke mer avansert enn det jeg selv kan, noen som kunne bruke strikkepinnene mer enn bare frem og tilbake, som et skjerf eller grytekluter. Og n skal jeg f hjelp.

    En haug av garn er blitt hamstret inn, og dette skal n overleveres til noen som virkelig kan "lugge" sammen trdene. N gleder jeg meg til gi bort de fine nstene, for s f noe enda finere tilbake. Bildet i hodet ser veldig bra ut, og resultatet blir nok enda bedre.

  • Publisert: 07.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • N SKAL JEG SPARE

  • Publisert: 05.10.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • April 2015
     

    Hver eneste morgen nr jeg endelig har klart komme meg ut av sengen, s er det frste jeg gjr g bort til det store speilet mitt. Se over ansiktet at det ser bra ut, og kanskje ordne litt om det skulle vre noen skrammer. Men sannheten er at jeg ikke gjr noen verdens ting med det fjeset jeg har.

    Det er n fjorten mneder siden jeg ga slipp p sminkebruken min. Det var et spontanvalg jeg tok, og kan vel si at jeg angrer ikke p det. Fr var fokuset mitt p sminken, og jeg klarte ikke g ut av huset helt sminkefri uten fle meg naken. Store greier brukte jeg ikke, og lot meg brste p meg et lite snev av pudder, farge brynene og f frem yevippene mine litt ekstra.

    Etter at jeg ga blaffen i den lille moteverden jeg hadde for sminken, s la jeg fokuset mitt over p noe helt annet. Jeg er opptatt av dette hver eneste dag, selv om jeg ikke legger s mye i det selv. For to r siden tok jeg et valg som gikk over mine grenser. Jeg ville ha en forandring. Endre p utseendet.

    Jeg tok et s stort og skikkelig spontanvalg p den tiden. Jeg hadde akkurat vrt oppe til eksamen, og levert den fra meg. Nr jeg satt der og skrev p oppgaven, det var da denne tanken plutselig kom frem til meg. Jeg ville klippe meg kort. P denne tiden hadde jeg ganske langt hr, s forskjellen ble enormt stor da frisren klippet av meg det lange hret og jeg ble seendes snn her ut - rett etter eksamen.
     

    Juli 2016
     

    Jeg ble kjempefornyd da jeg fjernet det lange hret. Jeg flte meg s ny, p en veldig god mte. Men n skal jeg spare. Plutselig spratt det ut en tanke her om dagen, etter en tanke jeg fikk tidligere nr sommerferien var over. Egentlig hadde jeg lyst p en stor forandring til p denne sveisen jeg har n.

    Jeg er s lei av at hret bde ser og fles s fettete ut hele tiden, s jeg tr nesten ikke annet enn sette det opp i en hestehale nr jeg skal p jobb. Hver eneste dag, utenom noen f enkelte ganger, s har hestehalen bestandig vrt med meg etter ferien. De f hrstrene jeg har tler omtrent ingenting. Jeg kan dusje kvelden fr, og likevel ser det ikke srlig pent ut dagen etter. Men langt hr - det vil jeg ha!

  • Publisert: 05.10.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • S DU UT VINDUET TIL MORGEN I DAG?

  • Publisert: 04.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     

    Du vet nr du vkner opp fra de steste drmmene? De drmmene du befinner deg langt inne i og vet akkurat hva som foregr, som om det virkelig var ekte. En slik drm hadde jeg i natt ikke s lenge fr jeg vknet. Men n husker jeg ingenting av det.

    Vi er n halvveis i uken, og jeg kunne ligge og late meg litt ekstra fr jeg plutselig mtte reise avgrde p jobb. Men fr det - s du ut av vinduet til morgen i dag? Var du vken s tidlig som meg hvor du kunne skimte noen glimt av det vakre synet av morgensolen som vokste mer og mer frem?

    Disse soloppgangene vi n er s heldige f fremover har jeg gledet meg til. Det er noe av det fineste med hsten, og i dag fikk jeg med meg to ulike varianter av da solen var p vei til st opp. Gjennom en soloppgang kan bde fargene og lyset forandre seg utrolig fort p bare noen knappe knips. S over her er det hele seksten minutter forskjell p bildene.

    Jeg skulle bare nske at jeg hadde enda mer tid. Tid til kunne finne et av de flotteste stedene, med den beste vinkelen og de rette innstillingene for f det perfektet bildet. Likevel er jeg langt ifra fornyd med disse landskapsbildene av den flotte naturen vi har. Jeg ville gjerne vrt der i det dt akkurat skjedde.

    Jeg ville plassert meg p den hyeste toppen hvor jeg fikk med meg store deler av naturen, med en stor utsikt til landskapet. Men slike bilder er det vanskelig planlegge nr man har s drlig tid om morgen. Hadde jeg bare hatt en snn pauseknapp hvor jeg kunne stoppe tiden et lite sekund eller tte ekstra. Da hadde jeg vrt fornyd.

  • Publisert: 04.10.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • JEG BLE SKJELT UT I MRKET

  • Publisert: 03.10.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster
  • Hvordan skal dette g? Uken startet med at jeg var den siste som fikk lov til g hjem fra jobb i gr, etter en noks fin start p en uke. Vi er n kommet s langt at det er flere som har hstferie denne uken, men i barnehagen er det den samme hverdagsflelsen. For ferie, hva er det? Hva er den ferien alle snakker om i uke frti? Jeg kjrer jo mitt vanlig lp og jobber, sliter og str p.

    Men uansett. Mrket har steget et par, tre eller fire trappetrinn hyere opp, og starten av dagen nr man smetter ut av dren tidlig om morgen klarer jeg ikke trkke avgrde p sykkelen uten at bilistene kan seg meg. For n har jeg dratt frem den gule jakken. Den store og stygge vesten som jeg hatet for flere r siden, men som nrmest har blitt min bestevenn de siste rene nr mrket har kommet.

    For hvem vil vel vre den ene som er med p forrsake ulykker i trafikken? Vi er faktisk en god del mindre, og ganske sm for mange av bilene som kjrer rundt p sine fire hjul langs veiene. Og nr du da m ut for g eller trkke deg avgrde p pedalene i mrket, hvor stor sannsynlighet er det for at kjretyene egentlig ser deg?

    Den er ganske s liten. Man ser mye nr man sitter bak rattet med kjremotorene sine. Men nr det da er mrkt i tillegg, da jobber synet enda mer for f med seg det lille det kan se. Og risikoen da er at de med litt hyere fart enn gende og syklende faktisk kan sitte der med en stor uggen flelse, samt at dem gjr alt dem kan for ikke havne i en ulykke med de mrklagte menneskene.

    Bare tenk deg selv om det var du som styrte et strre kjrety. Mrkt var det over alt, og bare det lille lyset fra gatelyktene og fra bilen var det eneste du hadde. Jeg har ogs oppdaget at det kan vre drlig med lys p noen veier, og kanskje er det en uheldig billist som ikke har ftt ordnet lysene p sin egen bil. Og hvor ekkelt er det ikke da vre den bilisten? Og hvor skummelt er det ikke da vre den mrkkledde personen i veiene?

    For n m du virkelig begynne sette inn sttet. Spesielt du som vil frakte deg fra den ene siden og til den andre, enten gende eller syklende. Det handler faktisk om ditt eget liv, og det er det du som har ansvar for - med litt hjelp og pminnelser fra dem rundt deg! Husk refleks!
     


     

    Det er n snart fire r siden jeg fikk lappen for kunne kjre bil. Jeg var nitten r, men kunne egentlig ha ftt den da jeg var atten. Hadde det ikke bare vrt for en hendelse som jeg fikk langt opp i ansiktet, og som gjorde meg redd for starte med kjretimer. Dette er ikke noe jeg har gtt rundt og fortalt om, og jeg kan telle p kun en hnd om hvor mange som egentlig vet om dette. 

    Dette er ikke en hendelse jeg er stolt av at det skjedde. Men jeg har sterke bein jeg kan st p for trre og fortelle om det som skjedde for rundt syv r siden, hsttiden dette ret. Men gjort er gjort, og spist er spist, og jeg har jo det bra den dag i dag. Men hva skjedde egentlig?

    Jeg hadde vrt igjennom alt det teoretiske av grunnkurset for klasse b, og en sen hstettermiddag og tidlig kveld var det tid for mrkekjringskurset i praksis. Det var flere kjrelrere som var satt inn denne kvelden, snn at flere elever skulle f vrt med p dette kurset. Jeg husker godt at vi var en god del, s mange at vi var tre elever i hver bil. Vi var det i hvert fall i den bilen jeg var med kjre i.

    Planen for disse timene denne dagen var at vi skulle kjre en lang og god strekning snn at alle elevene fikk rullert. Det var ganske mrkt ute, akkurat snn det pleier vre nr det er hstkvelder. Jeg var s heldig at jeg slapp vre den frste til kjre starten av ruten, s jeg fikk sitte i baksetet sammen med den ene eleven mens den andre satt foran sammen med kjrelreren.

    Selv om jeg da var passasjer i en liten stund, s fulgte jeg godt med p hva den ene eleven gjorde, og hva som ble sagt og formidlet av lreren. Man lrer jo av hva andre gjr og sier ogs, s fokus i baksetet kan jeg si at jeg hadde.

    Etter ha kjrt et stykke s skulle vi bytte oss elevene i mellom. Det var n min tur. Jeg kan ikke si at jeg har de klareste bildene av veien vi p den tiden kjrte, for det var jo noks mrkt og jeg s knapt hva som var rundt veiene vi rullet p. Jeg satte meg i frersetet. Spant p meg beltet og stilte speilene etter mine yne. S kjrte jeg.

     


     

    Jeg fikk mange beskjeder jeg mtte flge, men jeg fikk ogs mange sprsml mens jeg satt der og styrte og hadde kontroll p bilen. P denne mrkekjringstimen husker jeg veldig godt at jeg hadde en mannlig kjrelrer. Ikke skulle jeg bare ha styr p det jeg skulle gjre i bilen mens jeg kjrte, hvor jeg mtte passe p de ulike pedalene, farten, plasseringer og tegn. Jeg mtte ogs kunne svare p det jeg ble spurt om.

    Og her skapte det problemer! Der satt jeg og gjorde det noks riktig bak rattet, men da jeg ble helt stum og ikke svarte p noe av det som jeg ble spurt om - da gikk det en kule eller to varmt hos han som da var min kjrelrer p denne turen. 

    Jeg husker stemmen hans ble mye klarere og tydelige ettersom jeg ikke ga fra meg noe lyd. Jeg hrte at hele han ble irritert p meg fordi jeg ikke kunne pne munnen min der jeg satt sammen med han og to andre elever. Det var meg, sammen med tre helt ukjente mennesker i den bilen.

    Etter ha mast p meg i en lang stund uten hell, fikk jeg beskjed kjre inn til siden av veien og stoppe. I dag husker jeg ikke hvilke veier vi svingte innom p denne turen. Det eneste jeg husker, og som sitter som en kanonkule av et minne, det er at lreren til slutt gr ut av bilen og slenger opp frerdren der jeg sitter.

    For yeblikket sitter jeg n her og lurer p om det er verdt og lage et innlegg om dette. Og hvem er det egentlig for? Men n har jeg holdt p dette s lenge, rundt syv r tror jeg, og n ville jeg sette ord p det jeg da opplevde. 

    Jeg blir bedt om komme ut av bilen, og jeg kjenner trene i kanalen er p vei til presse seg ut - men gjr s godt jeg kan ved holde dem tilbake. Vi str p en liten avstand bak bilen, ute alene helt i mrket. Og av det lille klare bildet jeg har, om jeg ikke husker helt feil, s var dette p toppen av en slags s. Jeg hrer da at stemmen hans blir enda mer irritert, og han spr meg rett ut, "Er du stum, eller?".

    Jeg ble skjelt ut i mrket, av han som skulle vre min kjrelrer for denne kvelden, hvor han skulle lre meg masse om det kjre i mrket. Jeg fikk mange ubehagelig ord. Ord som jeg var langt ifra forberedt p f. For streke under p det med en gang, s var det ingen grenser som ble strekt tydelig ut, snn at det var ndt til innblande litt sterkere ressurser.

    Men du kan jo si at jeg da flte meg ganske s liten, og utrolig sr der jeg sto med svre trer i ynene i en alder av rundt seksten r, med en vilt fremmed kjrelrer som ikke hadde ftt den aller viktigste beskjeden videre fra kjreskolen - at jeg slet med den verbale kommunikasjonen rundt ukjente mennesker p grunn av den diagnosen jeg hadde.

    Bildene av denne turen da dette skjedde husker jeg utrolig godt, men det er ikke noe som jeg har latt meg plage av. For midt oppi min store og vanskelige situasjon, s klarte jeg faktisk presse frem de f ordene etter en lang stund med sre og vonde trer, som klarte fortelle kort og konkret om hvorfor jeg ikke lot meg, eller turte svare nr det var flere til stede. 

    Jeg kan jo ogs si at vi sammen ble enige om blant annet tegn jeg kunne gjre nr han spurte meg under kjreturen nr jeg kjrte veien videre, hvor vi ogs fant en lsning som gjorde at jeg klarte og fullfre dette steget i trafikkopplringen i grunnkurset. Misforstelser kan skje - men jeg skulle i senere tid nske at de klarte formidle beskjeder seg i mellom mye bedre, p denne kjreskolen hvor jeg tok dette kurset.

  • Publisert: 03.10.2017, 18:00
  • Kategori: Tekster
  • 2 kommentarer