hits

Pernille

GLEDEN BLE STOR DA VI ENDELIG FIKK MTES IGJEN

  • Publisert: 28.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    S ble ikke starten p uken snn som jeg hadde tenkt meg, og heller ikke snn som den ellers pleier. Jeg hadde hele helgen foran meg til samle krefter, men ogs kvitte meg med de sm trollene som hadde kommet innenfor immunforsvaret mitt og erobret en hel sulamitt som hadde eksplodert. Det fltes nemlig litt snn opp i det hele.

    Med tanke p at dagen i gr ble den fjerde sykedagen p rad, og jeg frst var tilbake til den normale hverdag i dag, s har jeg gtt rundt og tenkt litt at det bare er mandag i dag. Det er som oftest den dagen som kommer etter en frihelg, og nr alt ikke gr p skinner s blir man litt rar. Og frst da skjnner man hvorfor vi eier rutiner. Det gr som regel rundt nr man har noe flge.

    Men uansett - mandagsflelsen i boks, p en tirsdag, og endelig tilbake p jobb. Det skal sies at det er deilig slappe av nr formen ikke er p topp, men nr du frst kommer tilbake legger du merke til hvor mye du har savnet arbeidet ditt. I hvert fall er det snn med den jobben jeg har, hvor jeg er omringet av flotte og fantastiske barn, samt sprudlende og gode kolleger. Hva jeg skulle gjort uten dem? Det vet jeg nesten ikke selv.

    P plass igjen var jeg i det minste, og godt var det se bde de og stedet som man legger et stort stykke arbeid i. Riktig nok var det en stille og rolig morgen da jeg ruslet inn p morrakvisten, akkurat snn som det ofte pleier vre. Og disse dagene er det bare nyte nr man har dem. S smtt etter at jeg har kommet meg til hektene igjen og fr gjort mine arbeidsoppgaver, da begynner det  komme flere barn.

    Tilfeldigvis str jeg ute i gangen da det kommer et til barn som vil vre med leke sammen med oss i lpet av dagen. Jeg hrer drklinken bli dratt i, og gjennom drens karmer str det et lite, men stort barn klar for en ny dag. Gleden ble veldig stor da vi s hverandre og mtte blikkene. Den ble faktisk s stor at jeg ble overveldet med klem og et stort smil. 

    En slik velkomst skulle det vrt enda flere av - selv om det finnes mange av dem, for de som er glad i starte dagen p denne mten. Det var s godt se, og for meg var det ekstra godt vre tilbake. Litt i ettertid fikk det meg til g inn p en tanke. En tanke som viste tegn. Jeg hadde ikke vrt p jobb siden torsdagen, bare en liten tur fr jeg flte at formen sklei helt ut. 

    En tanke kan inneholde s mye, og ord kan beskrive flelser. Men denne flelsen her var helt fantastisk. For bli overveldet med en stor og varm klem nr man endelig er tilbake etter noen sykedager, det er det som sier noen om, men ogs viser hvor mye barn legger merke til. Jeg var tydeligvis savnet av dette barnet, og gleden ble stor da vi endelig fikk mtes igjen!

  • Publisert: 28.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • LA MEG F PUSTE NORMALT IGJEN

  • Publisert: 26.11.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • Flere meter med papir, og enda flere enheter med dorull har blitt kastet rett bort. Eller, nyttig har den i hvert fall hvert, men om det har hjulpet s mye? Det er vel en annen kategori. For det hele startet med en morgen hvor halsen var litt sr, og etterp ballet bare alt p seg. Og da var det gjort.
     


     

    Mitt store nske da jeg valgte forlate jobben p torsdag, for s pleie helsen p fredag hjemmefra, det var at jeg skulle vre frisk og opplagt til helgen som jeg hadde foran meg. Jeg hadde riktignok ingen planer tapetsert p listen, men s for meg en helt vanlig helg som det ellers pleier vre.

    Men hva skjedde s? Jo, n sitter bde du og jeg og alle dere andre her. En sndag, og siste dagen av helgen. Disse fire dagene hjemme har gtt veldig fort, men likevel er jeg ikke noe bedre. For formen? Ja, den er ikke stort skryte av for si det mildt. Forkjlelsen har virkelig satt seg godt plantet, og ikke p det beste stedet for si det snn.

    Alle vet at vi har et veldig stort behov for puste. puste er det som holder oss i livet, og nr det da blir vanskeligheter for gjre dette selv, ja da blir hverdagen tung. Gjennom hele dagen gr jeg rundt og gaper. Munnen min er i hvert fall ikke lukket, og det klarer jeg heller ikke. Et sted m jeg jo trekke inn ny oksygen, samt kvitte meg med det innvendige avfallet - karbondioksiden.

    ha problemet trykket godt plantet i ansiktet er heller ikke noe anbefale. Ikke over en lenger tid. Kroppen blir sliten av det, og jeg visste ikke at systemet i kroppen klarte hoste opp s mye plager i den bitte lille nesten. Dette har ogs tilfrt at hodet fles tyngre ut enn det er, og jeg gjr ikke stort annet og prve og samle ny energi fra sengekanten.

    Det var ikke en snn helg her jeg s for meg. Heldigvis har nesesprayen vrt til hjelp - hadde det bare ikke vrt for at den holdt plagene i sjakk i mer enn fem minutter. Forkjlelsen har virkelig gtt til angrep, og det p et av de verste stedene man kunne tenke seg, nemlig den ste og uskyldige nesen. La meg f puste normal igjen!

  • Publisert: 26.11.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • NR DU M KASTE INN HNDKLE

  • Publisert: 24.11.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Natt til i gr var ikke akkurat den beste natten. Til vanlig klarer jeg sove sammenhengende fra i det jeg gr inn i drmmeland og til jeg blir vekket eller vkner av meg selv igjen. Men da jeg vkner bare noen timer etter at jeg har sovnet godt inn natt til i gr, da vet du at noe ikke stemmer.

    I dette tilfellet meldte kroppen om uttrring. Jeg trengte vske, og jeg var ikke oppe bare en gang p de timene jeg trengte ligge p lading til en ny dag p jobb. I ettertid kom jeg til tenke p at dette ikke er vanlig for min del, og det viste seg i stemme at det var et tegn p at noe var p ferde.

    S begynte klokkene ringe, og alt var som det skulle. Bortsett fra en ting. Jeg kjente rusk i kroppen. En litt ubehagelig flelse av at halsen ikke var snn som den pleide. Et eller annet rusk hadde sniket seg inn i lpet av natten. Det var snn vondt som det blir p starten av en forkjlelse. 

    Likevel dro jeg p jobb, for dette var jo bare sm bagateller for helsen min. Jeg tler veldig mye, og det er derfor mye som skal til for sl meg ut. Jeg jobber heller ikke p en arbeidsplass hvor man kan sette seg ned ta seg en pust i bakken, nr barna er hyt oppe og trenger deg. Likevel klarte jeg meg noen timer.

    Det skal sies at jeg elsker jobben min, og jeg trives veldig godt. Men nr du m kaste inn hndkle og sette ned foten, da er ikke helsen p topp. Jeg fant ut at det var best gjre det snn, for ikke pine kroppen igjennom et godt stykke arbeid p halvt gir. Derfor har det blitt hjemmedag i dag for kunne slappe av og samle krefter igjen.

    Store deler av denne dagen, eller lettere sagt hvert eneste minutt, s har jeg gtt rundt og snufset. Ja, til og med nyst opp noen basselusker. Med andre ord s er det ingen dans p roser av vre forkjlet, i hvert fall ikke nr det setter seg godt plantet i nesen. Nesen er et av de plagsomme stedene f en "ls skrue" p - i hvert fall hvis du blir skikkelig tett og vanskeligheter for bruke apparatet til puste med. S n hper jeg kan sove den drlige formen av meg, og at det blir helt borte i lpet av helgen.

  • Publisert: 24.11.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • KONG VINTER HAR TATT SEG EN TUR

  • Publisert: 22.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet nr du trenger litt tid for deg selv, nr du legger vekk alle tankene i hp om kunne senke skuldrene litt mer enn de normalt er. De siste tre dagene har det nesten flommet over med tanker og ider til tekster jeg har hatt lyst til skrive. Det har nesten boblet litt over, men det har bare vrt et lite problem - jeg har ikke orket stokke sammen ord.

    Det er rart det der hvor avhengig man blir av noe. For snart ni r siden startet jeg denne plattformen, og jeg har ikke tenkt til gi meg med det frste. I over en veldig lang periode har jeg vrt opptatt av kunne dele ord med dere der ute hver eneste dag. Jeg var ndt til finne inspirasjon over noe morsomt jeg kunne formidle en gang i dgnet. 

    Men etter ha gjort dette over flere mneder s tappet det meg for energi. Det tar virkelig p kunne produsere nyttige og underholdningsrike tekster, selv om det er mye jeg holder tilbake ogs. Men likevel er det mye som ligger ute p denne bloggen, og som dere har lest og vet om.

    Jeg mtte rett og slett trappe ned. Sette foten litt i bakken om jeg s skulle klare meg igjennom hverdagen. Jeg misunner litt av de som fr til dele mer enn et innlegg om dagen, og jeg gjorde det selv nr denne bloggen ikke var s seris som det den er n. Denne plattformen er n blitt en del av meg, og jeg klarer meg ikke uten. skrive og dele tanker er noe jeg fortsatt vil drive med.

    Men over til noe helt annet. Det var plutselig blitt onsdag, og n gr det skremmende fort mot helg - igjen! Vi begynner g mot slutten av enda en mned ogs, og igjen sto jeg opp tidlig p morgen for gjre det jeg ellers m og har lyst til fr en dag p jobb. Det tok litt tid fr jeg s dagens "lys" s tidlig, men sjokket ble stort!

    For hva er det jeg ser? Er det virkelig det jeg vet det er? Jeg mtte blunke et par ganger ekstra, gni meg i ynene og gape litt ekstra hyt. Jeg sto foran vinduet, det iskalde vinduet nr jeg la hendene mine inntil. Jeg fikk bare lyst til hyle. Brle av full hals. For ute var det fullt kaos, og hele meg flte seg syk og drlig. Ja, for det er faktisk det som skjer nr snen viser seg og vil komme p besk.

    Det nrmest lavet ned med utallige snfnugg. I hvert fall var det s mye for meg som ikke er spesielt begeistret over slikt vr. Jeg skulle gjerne hatt denne bryteren lett tilgjengelig. Den klossen som jeg bare kan klaske en finger p for f skrudd av snvret. Men dessverre er nok ikke jeg en slik eier som har investert en snn bryter hos meg. Skulle gjerne hatt en da!

    S i hele dag har jeg irritert meg grnn over dette vret, og det stoppet ikke med det frste dale ned med sn. I lpet av natten var det faktisk kommet veldig mye. S mye at jeg mtte labbe meg fremover i snen p vei til jobb. Og det var ikke s store forskjellen p vei hjemover i dag. Brytebilen hadde heldigvis vrt ute og gjort jobben sin noen steder, og med store omrdet med sn s vil det nok ta litt tid f mket bort alt.
     


     


     


     

    Oppi all sorgen over at kong vinter har tatt seg en tur p besk, s skal det sies at jeg ble litt mer lykkeligere der jeg gikk smsur hjemover fra jobb i ettermiddag. I utgangspunktet stoler jeg lite p vret som blir meldt, og jeg leser aldri vrmeldingen. S vret, det tar jeg som det kommer, og er forberedt p alt. Selv om jeg ikke liker sn da. Er det muligheter for stryke ordet sn fra listen?

    Men p hjemveien kunne jeg kjenne et tegn av lykke. Et lite stikk som ga meg hpet tilbake. Det var noe som danset ned fra himmelen, og mye av denne dagen har vi sett at snen har dalt ned. Men dette var ikke sn, og jeg kunne heller ikke se det. Jeg bare flte det av det jeg kjente. Det var n gtt over til s smtt begynne og regne i ettermiddag, s n gleder jeg meg bare til en bar vinter igjen.

    Sn er fint for barn og lekens skyld, og at det blir lysere nr mrket senker seg. Men ellers er vinteren helt pyton for min del. Jeg liker den ikke, og det har jeg vist uttrykk for fr. 

  • Publisert: 22.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • NR DET BLE NOE I GLASSET

  • Publisert: 18.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Da jeg for kort tid siden, om det var uken fr eller en dag tidligere denne uken, bestemte jeg meg for ta et skippertak og kaste meg i lasteplanet. Dette var planlagt en stund, og veldig tidlig bestemte jeg meg for ikke bli med p blgen av komme meg ut.

    Om jeg ikke husker feil, s har jeg droppet julebordene de siste to rene. Om det er fordi det har blitt litt vel mye, eller om jeg ikke har orket, det vet jeg ikke. Men jeg ble enig med meg selv at jeg skulle prve meg i r, bare for vise at jeg ikke er helt p utsiden av snne sosiale settinger. For jeg stenger meg veldig mye inne nr det kommer til snt.

    rets julebord var i gr, og jeg fikk dratt kroppen min ut for vre sammen med de andre. Dagen fr hadde jeg funnet frem julekjolen, som jeg ikke har brukt p et par r tror jeg. Jeg kom meg i hvert fall inn i den, og et skopar fikk jeg skrapet sammen snn at jeg skulle ha noe p fttene for kvelden ogs.

    For avklare det, s er jeg ikke et festmenneske, og er som oftest aldri ute. Jeg har enda ikke latt meg rive med for vre en kveld ute p byen, og fler heller ikke at jeg er snn. Men julefest ble det uansett, og det gikk bedre enn forventet.

    For anledningen hadde jeg tenkt at det skulle vre en stille og rolig kveld, s julebrusen ble med meg i vesken for anledningen. Jeg hadde ikke planer om drikke, for jeg er egentlig ikke en snn person som absolutt m ut hver helg eller noen ganger i mneden for ta meg et glass med prosenter. Alkohol er ikke noe jeg m ha for f en festflelse for si det snn. Jeg klarer meg fint uten.

    Da vi ankom festlokalet, som for seg var fint pyntet akkurat snn som det var, fikk vi velkomstdrinker. Og det var her jeg ryk p en smell. I hnden fikk jeg plassert en musserende vin, og da var det gjort. Og det ble ikke bare det ene glasset med en fyldigere drink, hvor man blir tilbudt enda litt til og ikke har hjertet til si nei.

    Men etter en vellykket kveld med god tapas, flotte og pen pyntet kolleger, god stemning og underholdning, s ble det en lenger kveld enn planlagt. rets julebord er n over for denne gang, og her sitter man igjen med et minne sammen med alle de man er glad i.
     

  • Publisert: 18.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DET PLAGER MEG

  • Publisert: 16.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvordan ser egentlig en dag ut hos meg? Hva slags innhold er det jeg fyller dagene mine med? Nr jeg tenker over disse sprsmlene s finner jeg ut at dagene mine er noks rolige og kjedelige. Og da er det kanskje noen som tenker "Men jobbe i barnehage er vel ikke akkurat s rolig som kontorarbeid i et aleneselskap?".  nei, det er det langt ifra, og jobbedagen er som en berg-og-dalbane hvor man aldri fr holde seg helt i ro.

    Det skjer noe konstant hele tiden, og det er alltid noe henge fingrene i. Du gir barn oppmerksomhet og omsorg ved vre tilstede. Vre sammen om spise. Delta i barnas lek eller vre oppmerksom p at de fr utfylle sine kunnskaper igjennom leken med andre barn. Kanskje m du inn veilede om deres handlinger skulle skeie litt ut, eller at du m bygge opp en lek eller aktivitet fra bunn for at de sm skal kunne handle videre. Dette er bare noen pekepinner p det vi gjr.

    Du m g inn i krangler for lse konflikter. Noen slosskamper er enklere gjre opp for seg enn andre, men du m ogs vre oppmerksom p om leken skulle g fint for seg. For barn kan vre skumle, og barn er skumle. For du vet aldri hva dem finner p om du snur ryggen bort et lite sekund eller tre. 

    Jeg husker godt jeg hadde ryddet et rom for leker, og det gjorde jeg flere ganger i uken. Det var fint og ryddig, men det var bare nyte de minuttene hvor alt fikk st helt i fred. For da du endelig hadde ftt alle lekene p plass og alt rot bort fra gulvene, ja da risikerte du at alt ble dratt ut like fort som det kom p plass der det skulle vre.

    Jeg har ikke tall p hvor mange ganger vi gr rundt og plukker opp sppel eller annet bss, rydder i rotet og styrer og ordnet. Det er bare snn det blir nr man er mange mennesker p et sted, sammen. 

    Barnehagelivet er rett og slett helt topp, for dem som liker innholdet av hverdagen og ordningen som man flger. Det finnes selvsagt ulike ordninger man kan gjre, og som gjr hverdagen lettere. Men s lenge man har en "plan" p hvordan dagen skal g, s gr det meste av seg selv ellers. Kanskje ikke alltid. Men gjennom dagen kommer man seg nok uansett.

    Selv om man trives med det man gjr, og det man har rundt seg, s er det fortsatt noe som plager meg. Det plager meg veldig. I hvert fall i de rommene nr jeg frst fr kommet inn p tanken og fr tenkt over det. For det er ingen hemmelighet med at jeg er oppvokst med mine problemer - eller utfordringer hvis jeg kan si det p en pen mte.

    Det er mange som kjenner til min historie, og det er mange som vet hvordan jeg har hatt det i min oppvekst (om du vil finne ut hvorfor, klikk her). Om diagnosen kan ha satt igjen noen spor, det vet jeg ikke. Men jeg er n den jeg er hvor jeg er ganske stille og forsiktig av meg. Jeg str aldri foran en stor forsamling og prater hyt for flere mennesker. 

    Jeg er ikke den som tar ordet frst for si det snn! Det er ikke jeg som leder mannskapet fra verste hylle og skriker ut av den hyeste stemmen jeg har. Jeg kan rope og hyle nr jeg er hjemme, men ikke ellers andre steder. Jeg har dialoger og kommuniserer i hverdagen. Men da tanken plutselig slo meg, s skulle jeg nske jeg klarte, eller hadde vrt litt mer pratsom. 

    Jeg prater rett og slett ikke mer enn det jeg trenger, og jeg er veldig drlig til dele tanker. Er det fordi jeg har mistet s mange r av den sosiale biten med jevnaldrende mennesker? Vet jeg rett og slett ikke hvordan man skal "oppfre" seg nr man kommuniserer muntlig med hverandre i en sosial setting? Jeg har selvflgelig en del tanker om dette, men syns det er vanskelig og la det som svever oppe i topplokket til f det frem og ut. 

    Tankene jeg gr rundt med, og som kommer sterkere frem en gang i blant, er ikke snn at det plager meg s mye at det gr utover livet. Det er bare snn jeg er, og det er nok godt for miljet og ha noen stille og rolige mennesker ogs. Alle er jo ikke like. Og om alle hadde vrt det - ja, da hadde vi ikke klart utfylle hverandre snn som vi gjr i dag.

  • Publisert: 16.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DU KAN TRO JEG BANNA OG SVARTA

  • Publisert: 14.11.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke nok med at jeg n har flt meg sliten i en liten stund, men den energien som har vrt dratt ut av meg har virkelig vrt et stort tegn p at noe har vrt p fre. Det har alltid vrt noe henge fingrene i, samtidig har det konstant vrt noe tenke p. Tankene spinner villt, og ord str aldri stille.

    Jeg fler bare for at jeg vil dele masse ord. I det minste skrive. Brette ut en haug av bokstaver som skal stokkes om. Men en sperre gir en stopper for det jeg virkelig vil. Fingrene flyr ikke like fort over tastaturet bestandig, og noen ganger er det helt ddt - uansett hvor mye man vil ha ut. Det har gtt i ett av tanker i det lille hodet, men energien har ikke vrt sterk nok til utfre handlingene igjennom fingerspissene.

    Men du kan jo ikke tro at det ble noe bedre da jeg vknet opp til morgen i dag. Jeg hadde klart rulle meg ut av sengen, uansett hvor mye jeg ville bli liggende under dynen. Ftt kastet p meg noen klr, samtidig som jeg hadde ftt hevet i meg noe mat. Men s gjorde jeg noe som jeg sjelden pleier om morgningen. Jeg dro opp persiennen for f "lyset" inn gjennom vinduet.

    Men det skulle jeg ikke gjort. Du kan tro jeg banna og svarta utover hele huset. Ja, nabolaget ogs, og kanskje resten av verden. Hva var det jeg s? Jeg mtte blunke et par ganger for dobbelsjekke synet mitt. Det var mrkt ute der jeg stirret forskrekket ut av vinduene klokken syv om morgen, og en fin dag kunne ikke skimtes av det jeg s.

    Eller, en fin dag ble det jo. Men bakken var ikke den samme, og ned danset snen. Ordene som herjet inni meg vil du ikke vite hva var, for du kan bare tenke deg selv hvilke gloser som hoppet ut. rets frste snfall denne vinterstid har n vist sine spor, og jeg hper for all del at den forsvinner like fort som den kom. Med andre ord - n vet du at jeg ikke er glad i sn!
     

  • Publisert: 14.11.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVA SKAL DU GI EN PAPPA SOM HAR ALT?

  • Publisert: 12.11.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg glippet yene opp tidligere p dagen, kunne jeg myse solen skinne igjennom vinduet. Jeg hadde en litt rar stemning rundt meg, noe som fortalte at det ikke var en helt vanlig dag. Men sndager er jo kjent for vre den stille og lateste dagen i uken, s jeg tenkte ikke s mye mer over det der jeg l godt pakket inn under dynen.

    De siste dagene har jeg ftt med meg at det frste snfallet allerede har kommet p besk flere steder rundt om i dette landet. Har sett bde bilder og filmer av rets frste snfall, og jeg grsser bare av tanken p det. I dag har det vrt en helt perfekt stemning ute, s den hvite bakken kommer jeg aldri til f bruk for - selv om jeg vet at den vil stikke snuten innom her i byen ogs.

    Men n var det ikke akkurat dette jeg ville snakke om i dag. For i dag er det nemlig en spesiell dag. Det er ingen vanlig og kjedelig sndag, men en merkedag som skal hedre den spesielle her i livet. ret har gtt s fort, s n er det p tide hedre sine fedre igjen. Farsdagen var plutselig her.

    Jeg har hatt et helt r p forberede meg til denne dagen, men det har vel vrt i det siste hvor jeg har tenkt ekstra mye p en spesiell ting. Hva skal du gi en pappa som har alt? Ikke er det s lett f lirket ut av mennesker om hva dem nsker seg heller, nr dem har det aller beste her i livet, som igjen er den strste gaven. Han har nemlig sine fire barn rundt seg, en helt egen familie hvor vi alle er glad i hverandre.

    Men hva skulle jeg finne p? Jeg ville jo ikke la denne dagen g forbi heller, nr det bare er ett r til neste gang og det skjer kun en gang i ret. Hva skulle jeg gjre som han satte pris p? Hvordan skulle jeg f frem at han er verdens beste pappa for bde mine tre yngre ssken, og ikke minst meg?

    Jeg var nok ute i siste liten, og iden p hva jeg skulle finne p kom ikke til meg fr tidligere denne uken. S om du er i tvil om hva du skal finne p til en person som du er glad i, og samtidig som har alt - kanskje dette kan vre noe for deg? Eller et tips du kan bygge videre p.
     


     

    Pssst. Jeg tok siste drpen av dusjspen hans i morges. Flaks for meg hadde jeg kjpt ny i gr.
     

    Det er virkelig ikke lett finne p hva man skal gi til noen som har alt. S hvorfor ikke finne en liten og st kurv, for s fylle dem opp med noe du vet vedkommende liker? Det gjorde i hvert fall jeg, og pappaen min ble glad for den lille oppmerksomheten. Men s er jeg litt nysgjerrige p dere der ute. Hva var det dere gjorde, eller ga til deres fedre?

    Uansett - jeg er heldig som har akkurat den personen han er som min pappa. Har jeg noen gang nevnt hva han ikke kan? Listen min er nemlig ganske lang p alt det han klarer, men jeg vet ikke hva han ikke fr til. Han er nemlig en handyman som fr til alt. I bnn er han utdannet elektriker, men han kan faktisk mye mer enn det. Vil du vite hva det er?

    Det skal sies at vi har oppgradert flere av husets rom opp igjennom alle de nitten rene vi har bodd i det samme huset. Blant annet i 2005, da det ble litt for trangt med seks mennesker fordelt p tre rom, s valgte vi bygge p huset. Om jeg ikke husker feil, s ble stammen utvendig til tilbygget gjort av fagfolk, mens alt innvendig sto pappa p og gjorde s godt han kunne. Han er ingen snekker, men klarte gjre denne jobben for det.

    Det som kanskje er mest gy, noe som jeg syns, det er rive ned fra et rom som senere skal bli nytt. Men det er ogs veldig spennende se fremgangen nr et rom skal bli nytt. Her i huset har vi ogs oppgradert bad, kjkken og vaskerom og do de siste fire-fem rene, og dette har pappa lagt mange timer og dager i, samtidig som han har ftt veldig god hjelp fra sine barn - noe som vi syns har vrt veldig spennende  f hjelpe til med.

    Pappa kan rett og slett alt, og det er derfor han fortjener denne oppmerksomheten som han gjr. Bare fordi han er akkurat den han er, og som str p for oss til enhver tid. Nevnte jeg forresten at han er veldig flink p kjkkenet? I s fall s har han de fantastiske smakene p rettene sine, og er ogs glad i eksperimentere med krydder og ingredienser. Det er utrolig sjelden at maten han serverer ikke smaker godt, og det er veldig lite mat som havner i grisen.
     

    Dette er min pappa, og jeg ser p han som verdens beste pappa.

  • Publisert: 12.11.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • DET HAR BLITT MYE SHOPPING, MEN DETTE TRENGTE JEG

  • Publisert: 10.11.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Du vet de gangene det foregr utrolig mye oppi det bitte lille hodet? Som nevnt hadde jeg en stor overdose av det i forrige uke. Heldigvis har det sluppet ganske mye, men har kjent litt at energien ikke har vrt helt p topp likevel. Men n er det helg, og den skal bare nytes til akkurat det man har lyst til - og mest sannsynlig samle ny energi.

    Her i gr kom jeg meg faktisk en tur ut. Ut i den store verden for senke skuldrene og puste litt i en ellers hektisk hverdag. Jeg var likevel blant mange folk, for turen endte til byen og kjpesenteret. Utrolig nok ble kortet dratt denne gangen ogs, og det har blitt mye shopping, men dette trengte jeg.



     


     

    Jeg har en smule anelse om at vinteren kan vre rett rundt hjrnet om vi er uheldige. Jeg er ikke klar for snfall. Og kommer jeg noen gang til bli glad i sn generelt? Jeg liker holde meg p en bar bakke, s hper at det ikke blir en vinter med s mye sn. Men uansett - fr bakken blir helt hvit s trengte jeg noen sko som var litt varmere enn de gode joggeskoene jeg bruker. Noen overgangssko var det jeg var ute etter.

    Jeg hadde et par i fjor, men da vren kom tidligere i r mtte jeg dessverre kvitte meg med dem og la avfallet f et par nye og brukte sko. De var rett og slett godt brukt, og holdt ikke stort p varmen lengre. Derfor har jeg n hamstret inn et splitter nytt par som skal ta over denne overgangssesongene.

    Merket p disse type skoene er Edit, og jeg var s heldig finne dem hos Eurosko. I den butikken pleier de ha relativt hye priser, i hvert litt over den prisklassen jeg er ute etter. Men overraskende nok s kom jeg over disse til en rimelig og ganske bra pris til vre snn sko syns jeg. S n skal de bare impregneres, og s kan de tas i bruk.

  • Publisert: 10.11.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • TJUETRE HULL

  • Publisert: 06.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Lite visste jeg at det plutselig skulle smelle tidlig p morgen i dag. Og lite visste jeg at jeg mtte sprette ut av sengen klokken seks i dag tidlig. Pang, sa det. Og dermed var helgen over for denne gang. Knappe syv timer med svn var det jeg fikk - og det er ogs normalt at jeg fr i hverdagen. 

    Siden det ble litt shopping i helgen, kunne jeg ikke la vre og tre over meg denne nye genseren da jeg skulle stelle meg og reise avgrde til jobb. Jeg s for meg at det kanskje kunne vre litt stas, eller artig for de sm barna. Men gjennom dagen s ble det faktisk mindre respons enn jeg hadde sett for meg. Uansett - jeg syns den er kul!

    P jobben i dag var jeg midt opp i den tiden hvor barn skal st opp. Vekker dem p en hjertevarm mte, for s f dem inn i varmen etter noen timer p yet. Skulle gjerne hatt noen snne hvilestunder jeg ogs, i lpet av en arbeidsdag. Men snn er visst ikke livet. Men tilbake til yeblikket. Der jeg gr og gjr jobben min s treffer jeg p tre gutter. "S kul genser du har, Pernille", bryter de ut. 

    Jeg stoppet opp i en liten stund. Dem fikk lov til se og fundere genseren, men s mtte jeg fortsette rutinene mine. Tilbake i gruppen min gjr jeg s godt jeg kan. Fr jeg trdde mine ftter innenfor barnehagen igjen, denne gangen for jobbe, s trodde jeg at rutinene i en barnehagehverdag var langt ifra snn som jeg s for meg. Et barneliv i en barnehagehverdag bestr av mye mer enn det jeg s for meg.

    Tenk p alt det man gjr for barna nr dem er "p jobb" i barnehagen? Hvor mye man egentlig m flge med, og hva man skal lre de sm som skal vokse seg store. Men akkurat det var ikke det jeg ville formidle n. 

    Men tilbake til den den kule genseren. Ikke s lenge etter ha snakket litt med disse guttene som stoppet meg opp for fortelle at dem likte den store lven jeg hadde p magen, s oppskte han ene min oppmerksomhet. Plutselig begynte han telle. En, to, tre, fire... Og det stoppet ikke. Ikke fr han kom til tjuetre. "Du har tjuetre hull i genseren din", sa han. S ja - i dag har jeg lrt hvor mange hull jeg eier i genseren min. Barn er virkelig observante!

  • Publisert: 06.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • MEN HVA ER DET SOM DA SKJER?

  • Publisert: 04.11.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Da jeg vknet i dag tidlig visste jeg lite om hva dagen skulle bringe. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle finne p, bortsett fra bare sitte hjemme snn som jeg ofte gjr. Jeg var lei. Jeg ble bare sliten av tanken. Det mtte skje noe, om det s var bare et eller annet.

    Det ble mange timer med skjnnhetssvn i natt, og det var godt vkne opp uthvilt og opplagt. Du kan jo si det snn at det blir noen timer ekstra med svn i helgene, som tar igjen de tapte ellers i hverdagen. Men med en dag uten planer s kom jeg meg ut. Byen fikk et besk av meg, og det skumleste var ha med seg kortet p ferden.

    For som du kan se s kom jeg ikke akkurat tomhendt hjem fra byen denne gangen heller. En tanke jeg hadde fr jeg dro var at jeg hadde skapet fullt av klr, og dermed skulle jeg ikke kjpe meg noe nytt i dag. Men hva er det som da skjer? Jeg kunne jo ikke akkurat g igjennom alle butikkene uten ta en titt. Og plutselig s var det noe som fristet i hyllene.



     

    Denne mrkebl genseren mtte jeg bare ha. Fra fr hadde jeg akkurat samme genseren, bare i en bruntone. Og jeg kan si jeg er veldig fornyd med stoffet. Den er s myk, og utrolig god ha p seg. De hadde den i flere farger, men denne gangen tok jeg bare med meg denne fargen. Den er forresten fra Gina Tricot, og der kjpte jeg ogs denne genseren som jeg ikke klarte g forbi.
     


     

    Jeg syns den var s kul og skikkelig tff. Og fargen og motivet sier sitt. S jeg kunne ikke annet enn ta med meg denne hjem ogs. Den finnes i flere farger ogs, men smaken min falt for denne gule. Jeg er veldig flink til kjpe klr, men ikke like flink til bruke alt sammen. Gr som oftest i noen f plagg gjennom uken, men n m jeg bli flinkere til variere snn at jeg fr brukt alt jeg har.



     

    En annen butikk jeg bruker finne mine klr i, det er H&M. Uten et eneste nske p listen, og uten at jeg i det hele tatt trengte noe, s fant jeg meg overraskende nok noe her ogs. Eller, det var vel egentlig mamma som dro den frem denne ste blusen. Det er mye som er utrolig fint nr jeg ser det p andre. Men ikke alt blir som jeg har tenkt og sett for meg nr jeg fr tredd plaggene p meg selv. Men denne her likte jeg.
     


     

    Og helt til slutt s vil jeg vise dere det siste jeg kom hjem med i posene. Enda en topp fra H&M, en genser som er mer basic. Men veldig deilig ha p seg. Med andre ord har det blitt litt pfyll i klesskapet igjen - om det ikke var nok der fra fr. 

    Men n er kvelden godt i gang her, etter en fin dag som plutselig forsvant. Med en konto som ble tappet litt for penger er alltid litt surt, men ikke nr man fr noe s fint tilbake. Nr det blir shopping igjen neste gang fr vi se. Men frst blir det vel planlegge og finne noen julegaver fremover, for n er det bare femti dager igjen til julaften.

  • Publisert: 04.11.2017, 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • HVORDAN SMINKET JEG MEG TIL HALLOWEEN?

  • Publisert: 01.11.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Grss og gru! Hvor er det jeg skal starte? Jeg fler det bobler av ord og mange tanker inni meg, s n m jeg nesten f ut en av dem. Det viste seg nemlig vre den aller siste dagen av enda en mned her i gr. Utrolig men sant, men n har vi allerede bikket over i den nest siste mneden av dette ret. Og hvordan skal det g?

    Men uansett. Siste dag av oktober var plutselig her, og for veldig mange er dette kjent som en dag utenom det vanlige. Bde voksne og barn - men i et flertall av barn riktig nok her i landet, skiftet dem om fra vanlige klr og tok p seg noe skremmende antrekk nr kvelden kom. Om det s var en overdel, et underskjrt. En ekstra lang nese, eller noen skumle tenner. Et eller annet kledde dem seg ut med, og andre kjrte fullt antrekk.
     


     

    For min del har dette dabbet skrekkelig av de siste ti rene. For meg er det noks kjedelig fly rundt fra dr til dr og skremme vettet ut av de stakkars menneskene. Og ikke nok med det - om jeg hadde valgt gjre det, s mtte jeg handlet alene. Og det er ikke akkurat s veldig spennende.

    Husker s godt i mine tidligere r. Det var en stor hit f lov til bli bedt bort p arrangementer hjemme hos venner. Foreldrene deres satte frem dansefttene sine og pyntet opp med bde gresskar, spindelvev og edderkopper. Ja, til og med blodvann og meitemark. Men hvordan sminket jeg meg til halloween?

    Det er flere r siden jeg lekte med andre venner p min alder. Vi var i akkurat samme situasjon som mange andre p en dag som dette. Vi kledde oss ut i det skumleste vi hadde, og gikk rundt fra dr til dr for knepe etter stsaker og annet godt, for s knaske det i oss etterp. Det beste kostyme som jeg en gang hadde da jeg var barn, og som jeg husker best, det var en heks med langt og svart hr, svart kjole og en lang og grnn nese med en stor vorte p.
     


     

    Det var nok ikke snn her jeg s ut for flere r tilbake, der vi lusket oss rundt i en strre gruppe av bde vampyrer og andre skremmende vesener. I og med at det var denne dagen i gr, s fikk jeg en spontan tanke et par dager tidligere i gjre et eller annet med litt sminke i det ellers normale trynet mitt. Jeg vil ikke si at dette ble noe skryte s allverdens av. Men det er jo litt moro leke for seg selv ogs.
     

    Litt moro m man jo ha det!

  • Publisert: 01.11.2017, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer