Pernille

NYTTÅRSANTREKKET 2015

  • Publisert: 31.12.2015, 22:34
  • Kategori: Hverdag
  • Årets aller siste dag er plutselig her. Hvor har dette året blitt av? Dagen startet ganske seint enn det den pleier. Litt seint i seng i natt førte til at jeg sov helt til elleve i dag. Det er ikke hverdagskost for å si det sånn. Sjelden jeg sover så lenge, så det er ganske deilig når jeg først gjør det. Dagen har stort sett vært rolig. Jeg og broren min var på et lite besøk tidligere i ettermiddag. Bestefar fyller nemlig år på selveste nyttårsaften. Derfor tok vi oss en liten tur for å oppmuntre han med noen blomster fra hele familien. Han ble veldig glad for den lille gaven vi hadde med oss.

    I kveld har vi kost oss med god mat. Raclette med masse godt kjøtt og grønnsaker med ris, poteter og saus ved siden av. I år var det ganske stille rundt middagsbordet. To av søsknene mine er ute og feirer med venner, og vi er derfor bare fire familiemedlemmer som skal feire det kommende året sammen. Ganske rart, for det var ganske så stille under middagen - og det har det vært hele kvelden. Hørt og sett litt fyrverkeri fra vinduene i kveld, men senere skal vi ut å se når alle de andre skal fyre. Da blir den sorte, triste og mørke himmelen fylt med mange flotte farger for å feire det nye året. Skulle bare ønske det var opphold, for her regner det i kveld. Håper det ikke regner stort når vi skal ut, sånn at jeg får tatt noen bilder av den fargerike himmelen. Kanskje få noen blinkskudd... Men frem til midnatt blir det bare sløving og dessertspising. Her på menyen er det nemlig hjemmelaget karamellpudding. Ønsker der en fin kveld videre, og en flott feiring inn i det nye året!

     







  • Publisert: 31.12.2015, 22:34
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • "REDD" FOR MENNESKER?

  • Publisert: 30.12.2015, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • Sitter her i kveld og mimrer litt tilbake til mine barndomsår. Jeg gikk på barneskolen, og det startet vel da jeg var rundt 8-9 år. Sånn som alle andre hadde jeg lyst til å besøke noen venninner jeg gikk i klasse med, men tørte aldri å ta en telefon hjem til dem. Dette var tiden før mobiltelefon og sosiale medier, hvor vi bare hadde fasttelefon. Bare det å ta en telefon hjem til jentene for å spørre om de ville finne på noe var veldig vanskelig for meg. Men etter noen gjentakelser var dette problemfritt, og jeg kunne ta en eller flere telefoner hvis hun ene, andre og tredje ikke var hjemme. Jeg likte å komme meg ut av huset å finne på andre ting.

    Da jeg startet på ungdomsskolen ble det ikke like mange venninnebesøk som før, men kan likevel huske at det ble noen. Jeg var jo en ivrig håndballspiller i mine yngre barn- og ungdomsår, og fikk mye av den sosiale biten med de vennene jeg hadde der. Kan til og med huske de litt større gruppeprosjektene vi hadde på ungdomsskolen. Vi brukte fritiden vår til å øve på replikkene, hvor vi øvde hjemme hos meg. Og jeg husker at jeg hadde noen få muntlig replikker som jeg skulle stå og si foran hele klassen under fremføringen av sluttresultatet på dramatiseringen. Bare dét var en stor utfordring jeg valgte å ta, selv om det ikke var de lange eller mange replikkene jeg hadde.

    Så kom jeg over på videregående. Jeg mistet kontakten med mine venner som jeg hadde da. Og da mener jeg alle. Har ikke kontakt med et eneste menneske som jeg gikk sammen med på grunnskolen. Det var som å starte på blanke ark da jeg begynte på ny skole, og nye veier. Heldigvis fikk jeg nye og snille venner som jeg kunne se opp til, å vite at jeg selv ble sett av dem. Men følte aldri at jeg fikk noe ordentlig vennskap med de jeg gikk i klasse med. Når en kommer over på videregående, er det mange mennesker som kommer fra flere steder, og som kanskje bor flere kilometer unna deg. Det eneste jeg følte var at jeg hadde kontakt med vennene mine da jeg var på skolen. Var aldri sånn at jeg fant på ting sammen med dem utenom skoletiden - bortsett fra når det var gruppearbeid hvor vi jobbet sammen om oppgavene i mediefagene. Jeg var ikke lenger like flink da som jeg var når jeg var yngre. Det å ta en telefon, eller sende en melding til jentene for å høre om vi skulle finne på noe var blitt veldig vanskelig igjen. 

    Jeg klarte ikke lenge å ta kontakt med de få vennene jeg hadde, og jeg ble mer og mer isolert i mitt eget hjem. Var sjelden ute blant mennesker for å oppleve verden. I dag sitter jeg stort sett hjemme hver eneste dag, men også hver eneste helg. Er jeg blitt "redd" for å ta kontakt og møte gamle/nye mennesker? Det å være sammen med familien rundt meg, og deres venner er ikke noe problem. Jeg liker når det skjer litt ting, som om når familien sammen skal ut for å lage litt liv i hverdagen. Når familiens venner kommer på besøk. Bare det at det skjer noe uten det vanlig liker jeg. Jeg er vant til å grave min egen grav og sitter for meg selv - og har gjort det i mange år. 

    Når det kommer til jobben er det en annen ting. Der er jeg sammen med mennesker jeg er blitt trygge på, og jeg er ikke redd for å være sammen med dem. Både mine kolleger og barna som jeg er sammen med, når jeg er på jobb, er mine eneste venner. Det er dem jeg ser mest. Dem og familien min. Enten er jeg hjemme, eller så er jeg på jobb. En sjelden gang kan jeg finne på ting. Jeg liker jo egentlig å være blant mennesker. Jeg er jo egentlig ikke redd for mennesker sånn sett. Men det å ta kontakt å skape nye venner, å få et langvarig vennskap - det klarer jeg ikke.

    I høst startet jeg igjen på skole, med nye mennesker jeg ikke kjente fra før. Første halvåret har allerede gått, men jeg har ikke klart å skape noe vennskap med noen. Nå skal det sies at mange av de er noen år og litt eldre. Jeg er vel en av de få som er de yngste i mine klasser. Sånn som jeg ser på det nå, tror jeg heller ikke at jeg klarer å skape et vennskap og ha kontakt med noen av dem. Men akkurat den vennskapsbiten på skolen og i klassene har jeg ikke vært opptatt av. 

    Nå i ettertid skulle jeg ønske jeg klarte å ta vare på minst ett vennskap. Er bedre med en eller få man kan stole på, enn å ha mange venner som er falske. Kunne ha noen jeg kunne fortelle ting til, ha samtaler med, ha det hyggelig sammen og kunne finne på ting. Men så skal det jo sies at jeg ikke er like flink til å komme meg ut å treffe nye mennesker. Jeg syns også det er vanskelig å finne på ting der og da, og det tror jeg mest sannsynlig kommer av at jeg ikke har den "treningen" av å være ute med og blant venner. Store deler av dette er min egen skyld, men for meg har det ikke bestandig vært like lett som det er for andre.

  • Publisert: 30.12.2015, 23:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • "EN SKOLEDAG"

  • Publisert: 29.12.2015, 23:19
  • Kategori: Tekster
  • Det startet med litt omrokeringer på detaljer på rommet mitt, og så var det hele i gang. Har til og med gått igjennom og kastet det jeg ikke trenger eller skal ha mer. Og gamle skolebøker og skolepapirer kom til syne. Er utrolig hvor mye en egentlig har, og samler på. Der og da er det viktig å ta vare på det, mens senere, kanskje flere år etter, er det bare til å kaste. 

    Men jeg tittet igjennom noen permer hvor jeg fant gamle skolepapirer, og det var en spesiell tekst jeg kom over som jeg ville dele her. Gjennom oppveksten på skolen har jeg hatt store utfordringer på veien, og jobbet hard for å komme hit jeg er i dag. Overskriften på denne lille teksten er den samme som på dette innlegget - EN SKOLEDAG.

     


    "Det startet med at jeg gikk bortover på skoleveien. På denne tiden hadde vi på ungdomstrinnet flyttet over til en annen skole som var nedlagt, pga. oppussing av egen skole. Vi ble derfor fraktet med buss til skolen i denne perioden. Jeg satt meg på bussen og så rundt på alle elevene som var med. "Alle er ikke like", tenker jeg, og jeg kommer inn på at jeg ikke lenger er så stresset i kroppen av å være på et sted hvor det er mange folk rundt meg.

    Siden vi var så mange elever, kom det flere puljer med bussene. Så da var det bare å vente i klasserommet til alle hadde kommer og skoleklokken hadde ringt. Denne dagen hadde vi norsk i første time. Vi fikk beskjed om å ta frem boken, for så å slå opp på side 254. Der så jeg overskriften "En stille jente". Jeg kom inn i mine tanker på å tenke litt på meg selv. Jeg er jo en av de som er stille, men jeg er kanskje ikke fullt så stille om noen måneder. Ikke visste jeg, for jeg var ikke synsk og kunne se inn i fremtiden.

    Vi satt i gang for å ha høytlesning i klassen. En av guttene med navnet "Ola" skulle begynne og lese første avsnitt. Det var ganske langt, og med den stemmen har har, så er det alltid morsomt å høre på han. Så stopper han på et punkt hvor læreren stopper han opp. Læreren ser bort på meg, med det skumle blikket sitt. Munnen hennes åpner seg, sakte men sikker.
    Jeg var redd hun skulle bli sint på meg, fordi jeg ikke følte med. Men nei da, det var langt ifra det. Hun spurte om jeg kunne ta over å lese videre. Jeg satte blikket på teksten, samtidig som jeg var litt skjelven. Jeg satte lyd på stemmen og begynte å lese. Merket at stemmen min var litt lav i starten, men den økte og ble kraftigere etter som jeg hadde fått startet ordentlig og kommet i gang. 

    Da jeg var ferdig å se avsnittet for hele klassen, fikk jeg en følelse i kroppen. Jeg fikk prikker i fingrene, og det var alltid en sånn følelse jeg fikk etter å ha gjort noe som jeg egentlig ikke turte. Kroppen min blir alltid glad når den klarer utfordringer jeg egentlig ikke trodde jeg skulle klare. Siden jeg som person har vært så stille blant folk i så mange år, kunne dette bety at jeg som var inne i denne kroppen, komme ut til den nye verden. På denne tiden skjedde det mange små skritt i den situasjonen jeg var i, og det å lese høyt i klassen, for flere mennesker samtidig, det var et stort skritt på vei!"

     

    Hvis jeg skal se tilbake på denne tiden da jeg selv gikk på ungdomsskolen, har det skjedd utrolig mye de siste seks årene. Føler at jeg har blitt et nytt menneske på en måte. Etter at jeg startet å jobbe høsten for to år siden, med mennesker rundt meg hele tiden, har jeg lært og bare hoppe ut i det, og ikke tenke så mye på frykten som egentlig er og var i kroppen. Jeg hadde en større klump av frykt og usikkerhet som lå langt inn i magen før, men nå er den så og si borte. Selvfølgelig er det noen ting jeg syns er ekkelt eller mer vanskelig. Men sånn er det jo med oss alle mennesker. Hvis du skjønner hva jeg mener. Men jeg har et helt annet liv nå, selv om ikke alt er like perfekt. 

  • Publisert: 29.12.2015, 23:19
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • SØSKENBARNA RUNDT SAMME BORD

  • Publisert: 28.12.2015, 18:34
  • Kategori: Hverdag
  • Vi er nå inne i den siste uken av dette året, og det er bare noen få dager igjen før vi kan ønske det nye året velkommen!
    Kjente det var deilig å sove litt lenge i dag, selv om det ikke ble sammenhengende med søvn gjennom hele natten. Kunne ligget i senga hele dagen, men fikk dratt meg opp til slutt. Jeg var forberedt på en dag uten noen som helst med planer. I hvert fall ingen planer som var planlagt. Lillesøster ville ha med meg en tur til byen, og plutselig fikk alle vi søskenbarna en melding av vår kusine. Hun lurte på om vi skulle ta en tur på brygga alle sammen for å spise. Selvfølgelig ble alle med på det. Så, vi endte opp med åtte til bords på havariet. 

    Det var utrolig koselig, og alle vi sammen har vel aldri vært ute sånn sammen. Husker jeg var ute og spiste med min kusine, men det er så lenge siden som i sommer. Vi fikk oss et langbord og spiste og koste oss sammen. Det var mye god mat på menyen, med på min tallerken havnet det til slutt kyllingbryst med soppsaus og grønnsaker til, og chips ved siden av. Smakte veldig godt, og alle ble i grunn gode og mette. Men tross for den fulle magen, hadde vi plass til dessert. Og på menyen havnet fristelsen hos eplekaken med vaniljeis. Dette var noe som gjorde dagen enda bedre, og nå skal kvelden nytes og slappe av. Håper det går noen bra filmer som jeg kan se i løpet av kvelden. 

  • Publisert: 28.12.2015, 18:34
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • FRA KALD HØST TIL VINTER

  • Publisert: 27.12.2015, 12:58
  • Kategori: Hverdag
  • I dag tidlig våknet jeg opp til det jeg fryktet mest. Bakken var hvit, og i lufta kastet himmelen ned sine bittesmå snøfnugg. Det første jeg tenkte var "ÅNEEEI". Heldigvis har det ikke kommet flere meter med snø - ikke enda i hvert fall. Og håper egentlig at det ikke kommer så fryktelig mye mer. Greit å ha litt snø når nyttårsaften kommer, men etter det kan den bare gå sin vei for min del. Men i følge værmetrologene skal ikke denne snøen ligge så veldig lenge.

    Da bakken var bar for ingen spor av snø i går, tok mamma og jeg en liten tur ut. Rett før det begynte å bli mørkt, tok vi med oss kamera til Ringshaugstranda for å ta noen bilder. Lyset var pent, men det ble litt for fort mørkt. Hadde vi vært litt tidligere ute hadde det vært litt lysere. Men dette ble bare en spontantur som vi bestemte oss for noen minutter før vi dro ut. Når vi hadde vært på stranden litt begynte det å bli surt. Vi dro hjemover for å få i oss varmen igjen, og resten av kvelden ble stille og rolig.












  • Publisert: 27.12.2015, 12:58
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • JULAFTEN 2015

  • Publisert: 26.12.2015, 18:56
  • Kategori: Hverdag
  • Julaften er over for i år og det er et helt år til neste gang. Dagen startet med en liten rebus for å finne gevinsten. Vi skjønte den ikke helt med en gang, men vi fant pakken til slutt. Vi fikk gavekort på Kilden bowling, og ved siden av var det en liten gave. I de små gavene fikk jeg en fin genser og to søte pyntemus. Det var litt forberedelser, for denne dagen ventet vi gjester. Min tante, fetter, mormor og samboeren kom for å ha en hyggelig kveld sammen med oss. Vi hygget og koste oss masse denne kvelden. Vi spiste nydelig julemiddag, som bestod av ribbe, poteter, surkål, rødkål, rosenkål, sosisser, medisterkaker, nydelig saus og litt tyttebær ved siden av. Jeg elsker julemat, men ble fort mett etter første runde. Men jeg kunne likevel ikke dy meg unna til å ta en liten porsjon til. Maten falt i smak hos alle, og vi ble gode og mette alle mann.







     

    Med ti personer under taket, var det heller ikke store haugen med pakker som lå under treet. Vi alle var fornøyde med gavene vi fikk, og i mine pakker fikk jeg penger, litt klær, brødrister, tacoskåler-sett, kremer og isskraper. Fine og nyttige gaver, og jeg ble superfornøyd med det jeg fikk.













  • Publisert: 26.12.2015, 18:56
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • VENTETIDEN SNART I SIN ENDE

  • Publisert: 20.12.2015, 20:36
  • Kategori: Hverdag
  • Adventstiden er snart ved sin ende, og denne ventetiden har gått utrolig fort. Før helgen hadde jeg min siste skoledag hvor vi bare koste oss. Læreren hadde tatt med både julekaker og klementiner til oss, og en lang quiz sto på planen. Vi ble delt inn i små grupper. På min gruppe syns jeg vi jobbet veldig godt sammen, og mange morsomme spørsmål vi fikk. Husker ikke helt hvor stor quisen var, men vi endte med å få tjueni poeng eller noe til slutt. Neste gruppe hadde tjuefire, og de andre færre poeng. Min gruppe vant med det gode samarbeidet vi hadde, og resten av tiden kunne vi kose oss sammen. Ble en kort dag med den koselige klassen, og nå er der endelig litt juleferie fra skolen (selv om det kanskje blir litt oppgavejobbing i ferien).

    Men det er ikke fulltidsferie helt enda. Nå venter det tre dager på jobb, og så kan jeg endelig nyte litt ferie jeg også. Jeg er nå i rute med julegavene, og den siste kom i boks i går. Nå gleder jeg meg bare til å nyte juleferie med familien, og det og kunne bare slappe av før det blir et nytt halvt år med enda flere utfordringer på skolen. Jeg kan innrømme og si at jeg gleder meg til sommerferie, og til eksamen er gjennomført og ferdig. Bare det å se på oversikten på vg2 det neste semesteret skremmer meg litt. Men, jeg skal bite tenne sammen og gjøre så godt jeg kan!

    I desember har også håndballjente spilt VM. Utrolig spennende mesterskap, og jammen kom ikke jentene til finalen og vant hele VM. Det ble gull!
    Ellers håper jeg dere har hatt en fin førjulstid til nå, og at alle koser seg i julen og når det nye året kommer. Hvor har dette året egentlig blitt av?

  • Publisert: 20.12.2015, 20:36
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • STILLE PÅ BLOGGFRONTEN

  • Publisert: 02.12.2015, 21:24
  • Kategori: Hverdag
  • Hvor har ukene blitt av? Det er stille på bloggfronten for tiden, i hvert fall her inne. Har rett og slett ikke hatt noe inspirasjon eller hatt noe spesielt på hjertet i det siste. Ikke noe jeg har hatt lyst til å dele. Dagene mine føler jeg går i ett, og gjør så godt jeg kan både på jobb og som student. Frem til nå har jeg hatt fire store innleveringsoppgaver, og nå er det litt stille på oppgavefronten. Veldig deilig merker jeg, men det er mye som skal læres på skolen. Nå er det bare fem ganger igjen som jeg skal være på skolebenken, så er det juleferie. Ikke lenge siden jeg hadde en skikkelig etterlengtet ferie, men nå gleder jeg meg nok en gang til nye fridager. Litt fri er alltid deilig!

    Vi er nå bikket over i en ny måned - julemåneden. Det nærmer seg jul, og jeg er godt i gang med julegavene. Mangler bare litt, og jeg har vært litt effektiv på den fronten. Føler jeg ikke alltid henger like godt med, men gjør så godt jeg kan for å gjøre det beste ut av det. Livet går videre og jeg følger etter.




    Følte for å ta en liten tur innom, for å vise at jeg fortsatt er her. Ønsker dere en herlig kveld videre, og en fin førjulstid ♥

  • Publisert: 02.12.2015, 21:24
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • hits