hits

Pernille

HVEM ER PERNILLE?

  • Publisert: 24.09.2015, 20:04
  • Kategori: Om Pernille
  • Det hele skjedde en septembernatt. En jente kom til verden fredag 23.09.94 p sykehuset i Tnsberg. Var en vanskelig fdsel, bde for mamma og meg. For gjre en lang historie kort - jeg ville ikke ut, og ble derfor sittende fast. Jeg ble tatt med tang og sugekopp, og ut kom en liten kropp klokken 03:20. En liten baby p 48 cm og som veide 3145 gram. Hadde vanskeligheter for puste selv da jeg for frste gang s dagens lys. Mange leger og sykepleiere tok hnd om meg, og var dden nr et par ganger hvor jeg mistet oksygen. Heldigvis fikk flinke fagfolk meg tilbake igjen, og brukte min frste del av livet til ligge i kuvse. Hadde netting p hodet, og masse ledninger rundt meg. Jeg ble fdt med bl yne, og har bestandig hatt det. Og hret var rdlig. Men i dag har jeg en naturlig farge som er brunt/mrkeblondt. Midt navn fikk jeg 22.01.95 i Husy kirke hvor jeg ble dpt.

    Heldig var jeg som fikk ha mine foreldre for meg selv i hele tre r og to uker. Da fikk jeg en lillebror i livet mitt, som kom til verden 08.10.97. Som liten begynte jeg barnehagen. Et kjempefint sted med fire avdelinger hvor jeg var innom alle tror jeg - i hvert fall tre av dem. Og der jeg gikk het avdelingene Alvheim, Frya, Rimfakse og Idavollen. Hadde en kjempefin barnehagetid husker jeg, hvor jeg var s heldig f starte p Ygdrasil, en uteavdeling, mitt siste r. Husker det var s stort g p Ygdrasil. Vi var ute uansett vr, og hadde avdelingsplass midt ute i skogen. Husker plassen som om det var i gr. En lavvoplass med bl i midten og tregulv hvor vi satt og hadde sang- og hvilestund p liggerunderlag. Hadde leker i bekkene vi hadde rundt oss, hvor vi spikket sm barkebter og hadde lp med hverandre. Egen slengtauhuske i treet hadde vi ogs, for ikke snakke om utedoen som de voksne snekret. Hadde noen helt fantastiske r i barnehagen, og de frste fem rene av mine liv lrte jeg mye. Lrte til og med bli glad i dyr. Smkryp og snt, som stlormer, frosker, biller, marker... Ja, alt som kunne krype. 

    S kom skoletiden. Min frste dag i 1. klasse. Hsten 2000 trappet jeg opp i skolegrden med mine to flotte foreldre ved min side. I en klasse kom jeg sammen med tredve andre, s vi var en stor gruppe, og hadde tre fantastiske lrere. 
    Etter frste del av mitt frste r p skolebenken, ble jeg igjen storesster. Ikke til n, men to sm nster. En av hver, en gutt og en jente. De kom til verden en vinterdag 07.12.00. N skulle jeg dele mamma og pappa med tre andre, og vi ble en sskenflokk p fire. Tvillingene fikk en tff start p live de ogs. De ble fdt noen uker for tidlig, og terminen deres var egentlig i januar -01. De slet begge med atsma i lang tid, spesielt tvillingbroren. Og de bodde noen uker p sykehuset den frste tiden av livet sitt. 

    Som 8-ring ville jeg prve en idrett og startet med "lek-med-ball". Da vi hadde blitt kjent med ballen kunne vi endelig spille hndball, og vi lrte oss grunnleggende regler, og med rene lrte vi mer utvidende og med mange finter og triks. Jeg fikk spille med bl og hvite drakter for Tnsberg Turn, og ble trent opp til bli en hyre ving. Som venstrehendt, som jeg er, var dette et stort pluss for laget. Men trenerne vi hadde syns ogs jeg var ganske god p bekken, og spilte litt der ogs, selv om jeg ikke likte meg der. Men ml ble det bde p ving- og bekkplassen. 
    Jeg hadde det utrolig moro med hndball, og fikk hre at jeg var ganske s flink. Rask var jeg ogs, og likte lpe fort. S kom det en tid hvor laget mistet mange spillere, og vi var ikke lenger nok til vre et lag. Vi fikk trene med de som var litt eldre. Vi fikk lov til vre med p treningene deres, og som ivrige og interesserte jenter vi var - mtte vi opp. Men s viste det seg at vi ikke var gode nok. Vi kom p treningene, men ble bestandig satt p sidelinjen for se p de andre. Til slutt fikk vi nok, og noen sluttet helt med hndball, mens andre byttet lag. Jeg var en av de sistnevnte, og meldte meg ut av laget sommeren 2009.
    Etter syv r i klubben ble jeg s lei av behandlingsmten vi fikk, at jeg mistet helt motet til fortsette. Jeg gikk hjemme et helt halvt r fr jeg endelig kom meg inn i idretten igjen, i en helt ny klubb. Jeg flte et press fra de rundt meg om at jeg mtte komme meg tilbake, og startet spille for Vear julen 2009. Her var det et godt milj og et tilbud til alle. Men vren 2011 ble vi s f spillere at vi ikke var nok til ha et lag.

    Dagen etter siste trening for vearlaget startet jeg rett p sammen med et nytt lag. Jeg begynte og spille i grnne drakter for Husy og Fynland. Husker det som det var i gr. Min frste trening med dette laget var en skikkelig hardtrening. Dette laget var ganske opptatt av skikkelig trening, samtidig som det skulle vre gy. Denne dagen var det bare fokus p styrke-, kondis-, og utholdenhetstrening. Det var skikkelig tft, men det stoppet ikke meg i fortsette p laget. Meldte overgang med en gang og var veldig klar for en ny start. 
    Det var ingen tvil om at det var her jeg ville vre, disse jentene jeg ville trene og spille hndball sammen - for ikke snakke om de dyktige trenerne. Bde jeg selv og de andre kunne se at jeg utviklet meg, og ble en god hndballspiller p hyre kant. Og jeg elsket idretten!

    Gjennom de siste rene hvor jeg spilte hndball tenkte jeg en gang i blant over at jeg ikke hadde brekt et bein eller to. Det siste ret mitt slet jeg veldig med beinhinnebetennelse, og gud s vondt det er. Men heldigvis klarte jeg meg fint gjennom en trening, bare jeg s det an og tok det med ro. Men det husker jeg godt, nr fremsiden av leggene verket, ja da gjorde det skikkelig vondt. 

    S kom 2013 som uvisst ble det siste ret jeg spilte hndball. Vi skulle spille hjemmekamp, og jeg var blitt tatt ut til kampen. Jeg elsket og spille matcher. Det var sndag 10.02.13 og vi spilte mot HG Gokstad. Jeg fikk lov til starte frste omgangen, og scoret et par ml fr det gikk skikkelig galt. Laget mitt var i angrep og jeg fikk ballen ute p vingen min. Jeg oppdager et kjempeluke foran meg, og lper rett mot ml for skyte. Jeg tar mine tre skritt og hopper opp i vret. Mens jeg da er i luften fr jeg en dytt i siden og lander galt og tar meg i mot med min hyre hnd. Jeg kjenner store smerter i hnden min og ligger p gulvet og vrir og sparker meg i smerter. Jeg lot mine yner gi et glimt p hnden, og den s helt rar ut. Den skal jo ikke se snn ut. 
    Trenerne kommer lpende ut p banen, jeg blir iset og etterhvert bret ut av banen. Ulykken skjedde rundt 16:15 den dagen, det var vinter og masse sn ute og ambulansen ble tilkalt. Det viste seg at det var lettere hvis vi kjrte selv til legevakten, og en pappa p laget var s snill kjre mamma og meg dit. Der ventet ogs pappa p oss. Det ble litt venting da vi kom, men akkurat nok til at jeg klarte meg. Vi kom inn ganske kjapt. Ble liggende og vente litt til p en seng i gangene der, fr jeg fikk komme inn til rntgen. P bildene ble det visst et stygt brudd i det ene beine i hndleddet, og jeg brukte denne kvelden min p legevakten for dra beina p plass og f gipset det. To dager senere fikk jeg komme inn til operasjon, og fikk satt inn en plate i leddet med tte skruer.

     En ukes tid etter operasjonen var jeg allerede tilbake p hndballbanen - s klart med bare en brukbar arm. Hadde litt flaks opp i det hele. Hyrehnda ble skadet, og jeg er venstrehendt. S jeg ble ganske sterk i venstrearmen nr jeg bare kunne bruke den p treningene. Jeg gikk med gips i tre uker, og hadde akkurat klart bruke begge armene igjen ute p banen. Kunne s klart ikke spille kamper. S de mtte jeg st over. 
    Sommeren samme ret ble laget opplst. Spillerne byttet til andre lag/klubber, mens for meg fristet det ikke starte p nytt. Og s hadde jeg jo denne hnda som var brukket og operert, og slet med den innopererte platen i to r etter at jeg sluttet helt med hndball. S etter elleve flotte r med et hndballiv, avsluttet jeg ballkarrieren min sommeren 2013. Etter to r med plager opererte jeg ut platen 22.05.15.

    Midt opp i hele hndballivet mitt startet jeg p videregende hsten 2010. I 10. klasse hadde jeg lyst til bli fotograf, og skte og kom inn p medier og kommunikasjon p Melsom. Jeg gjorde det godt p skolen alle tre rene, og hvert r forandret mitt synspunkt. Frste ret ville jeg bli fotograf. Men dette forandre seg andre ret. Da ville jeg bli mediegrafiker, for dette syns jeg var morsomt p skolen. Foto kunne jeg jo drive med p fritiden. S siste ret, da fant jeg virkelig ut hva det var jeg ville bli. Jeg ville jobbe i barnehage, bli barne- og ungdomsarbeider.

    Etter at jeg gikk ut av skolen startet jeg jobblivet. Jeg gikk mot drmmene mine og fikk plass i barnehage. Kom p en avdeling med de store barna, og i lpet av to r med arbeid der har jeg lrt masse og endelig funnet ut av hva jeg virkelig vil. Jeg str p mitt den dag i dag om at jeg vil g veien til barne- og ungdomsarbeider. S hsten 2015 ble jeg student igjen og flte at dette var mest riktig. Med en god del praksis i blodet fra fr av, var det teoretiske interessant og spennende! 

    Skoleret 15/16 gikk jeg bde vg1 helse og oppveskt samt vg2 barne- og ungdomsarbeider. Jeg sto p fra dag en, fulgte med i timene og jobbet hardt for ende opp med de resultatene jeg gjorde. Gikk ut sommeren 2016 med gode karakterer, og fornyde resultater p bde skriftlig- og praktisk eksamen.
     


     

  • Publisert: 24.09.2015, 20:04
  • Kategori: Om Pernille
  • 0 kommentarer