Hvor har det blitt av det fantastiske sommerværet vi hadde? Hvorfor er sola blitt byttet ut? De to siste dagene har det rett og slett ikke vært noe deilig å ligge ute. Det har vært for kaldt – i hver fall kaldere enn det har vært. Den store lyskulen høyt der oppe på himmelen har virkelig gjemt seg godt, og et annet vær har tatt over.
I går var jeg omtrent ikke ute. Jeg var sliten av været, og det lille jeg fikk av da solen så vidt tittet frem i går var en halvtimes tid med soling. Etter det ble det kaldt igjen, og den samme temperaturen har forsettet i dag. Tidlig på morningen, tror klokken var rundt syv, våknet jeg av en eller annen grunn. Jeg tenkte som så at jeg ikke orket å stå opp på denne tidene, og la meg ned på puten igjen for å få meg noen timer til på øyet.
Langt inn i mine drømmer hadde jeg de søteste tankene. Jeg var langt inni skogens hemmeligheter. Ofte, eller en gang i blant har jeg tenkt på om verden ble byttet ut med det vi drømte. Tenk hvor fantastisk livet da hadde vært. Hadde vært noe det og svevet på en rosa sky fylt med alle dine ønsker og drømmer. Men, dessverre er ikke livet sånn, og jeg får vel komme meg tilbake til den mer kjedelig og virkelige verden.
Nå som vi har vært inne på drømmer, har jeg i dag drømt meg langt tilbake i tid. Ja, jeg vil vel si fra den tiden da jeg var bitteliten. Til den tiden da jeg selv gikk i barnehage. For i dag har jeg mimret tilbake til det glade 90’tallet.
Her i går kveld begynte jeg å se noen små episoder av “Vi på Saltkråkan”. Og da var det gjort. Jeg så ikke lenger fremover. Jeg ville ikke se fremover. Jeg ville se tilbake og finne bildene fra da jeg var både to, tre, fire og fem år gammel. Ja, fra hele barndommen min forsåvidt. Tidlig på ettermiddagen i dag forsettet søket mitt.
Jeg ville grave meg enda mer i barndomsminnene jeg har fått vokse opp med. Jeg søkte litt rundt på nett for å se hva jeg kunne finne. Jeg var innom både på “Fragglene”, “Portveien 2” og “Gnottene” som jeg pleide å se da jeg var mye lavere enn det jeg er nå, og som gikk på barne-tv på den tiden jeg skulle bli stor. Men så… Til slutt endte jeg opp med å se på noe av det jeg likte veldig godt da jeg var liten.
Jeg klikket meg innom forskjellige episoder, og gud så spennende det faktisk var. Jeg har et sitat jeg har blitt fortalt i ettertid som jeg sa da jeg så på dette som en liten jenteunge. “Det pøker i tårnet”. For det gjorde faktisk det i en eller annen episode kan jeg huske. Jeg snakker selvfølgelig om “Sesam stasjon”, da O’tidemann var oppe i det mørke tårnet på stasjonen.
På en sånn gråværsdag som vi har hatt, har det egentlig vært ganske koselig å se tilbake på sånt som dette. Koble helt ut fra livet nå, og spole seg tilbake et par, eller det vil vel si mange mange år. Godt alderen bare er et tall, hvor jeg fortsatt kan være like barnslig som jeg var på det fine 90’tallet.
Av og til er det deilig å bare drømme seg bort i gode minner da :))
Anne Grethe: Det er sant. Koble helt ut med omverden og bare sitte der med gode gamle minner 🙂
Ja dette været er ikke noe gøy. Ønsker meg sommer og sol! 😀 Ååå, jeg husker godt Portveien 2, det var så koselig:) Ha en fin dag videre snuppa! 🙂