Da er kvinnehåndballen i gang igjen. Ingenting er bedre enn håndball på storskjerm, og det er like morsomt å se kvinnelaget spille og kjempe! I kveld er det Russland som skal bli slott, og det ser lovende ut til nå. Ellers blir det en stille og rolig kveld – håper jeg. Russland er også kjent for sin kjente mannlige trener som skriker og hyler, og er veldig sinna uansett hva han sier syns jeg. Hadde jeg hatt han som trener hadde han fått sparken av meg på flekken. Etter endt førsteomgang har Norge i sine røde drakter en ledelse på 17-11. Så blir det spennende å se hva andre omgang har å by på! Snart blir det å lage noe middag, og siden det er lørdag er det lov å kose seg litt ekstra. Ha en superfin lørdag, alle sammen!
En fantastisk fredagskveld, med mange flotte jenter! God mat, godt og drikke. Og helt tilslutt – sammen blir det hyggelig omgivelser. Mange flinke kokker fant jeg også ut av at det fanstes, og selv hadde jeg med tacopai. Alle var så fine og flotte i de fine kjolene sine. Noe helt annet å se dem i finstasen enn de store dressene vi går i for tiden. Et langbord var dekket, og der satt vi og koste oss hele kvelden. Var så mange gode retter alle hadde laget, så det ble rundt tre timer med mat. Desserter var det også. En nydelige kake som var helt himmelsk og en annen dessert var en fantastisk blåbærpai som var litt varm med en god kontrast ved sidenav som var is. Etter fem timer og en helt heidundranes kveld, var det på tide å komme seg hjem. Dette er en kveld jeg ikke glemmer med det første!
Dagene flyr, og det er endelig helg igjen. Har igrunn ikke så mye å snakke om, men kan jo ramse noen små ting som har skjedd denne uka. Onsdagen dro vi med oss alle fireåringene pluss noen av de minste barna innover til byen. Vi var to voksene og fire barn fra avdelingen jeg jobber på, og vi ruslet til byen på våre egene bein. Jeg må jammen si at jeg ble veldig imponert over de fire barna vi hadde med oss, for de gikk hele veien fra Eik til torvet. Eller nesten da. Vi hadde med en liten vogn hvor de byttet på det siste stykket. Men å gå fra Eik og helt til treningssenteret Stamina, var det masse skryt å gi når de hadde gått så langt med sine små bein. På torvet var det mange barn fra andre barnahager, for det var nemlig “Barn i byen” som var for mange barnehager rundt omkring i nærheten. Brannbilen kom, og de hengde opp alle julehjertene de forskjellige avdelingene rundt omkring i barnehagene hadde laget. Også var det veldig viktig å få seg en bolle som ble delt ut til alle som var der. Har ikke så mye tid å skrive opp alt som skjedde på den lille tiden jeg har nå, men kan si at denne uken har vært like fin og super som alle de andre ukene. Når det er tilbake på jobb til uka, da er det allerede desember!
En fin uke skal avsluttes med en herlig fredagskveld. Det er nemlig julebord som står på programmet. I den anledningen hadde jeg lyst på en ny kjole, og dette fikk jeg ordnet tidligere i uka. Syns tante hadde kjøpt så fin kjole, og den likte jeg veldig godt. Så da har jeg like som henne. Er ikke mange kjoler som er like fine, eller som jeg liker. Men denne måtte jeg bare ha! Bilder av den kan jeg se om jeg får lagt ut i helgen. Ønsker dere en kjempefin fredagskveld, og riktig god helg!
Det er søndag. Hvor har helgen blitt av? Tiden flyr selv om det ikke er stort som skjer. Lørdagen ble det en bytur med mamma, hvor vi dro for å fikse noen julegaver og tittet litt rundt. Vi startet nede i byen, og der var det utrolig lite folk. Nesten ikke en bil å se på veien heller. Men da vi kom oss inn på Farmandstredet var det stor forskjell på folkemengden. Masse mennesker var i byen denne dagen. Vi kom oss heldigvis igjennom med det vi skulle gjøre, og det var deilig å ta en stille og rolig kveld. Spiste god mat – biff med stekte poteter, grønnsaker og bearnaisesaus. Og så var det selvfølgelig Skal vi danse finalen denne kvelden. Både Kim-Daniel og Eirik var veldig flinke, og var gjevne med poeng fra dommerne. Bare et lite poeng som skilte dem. Seieren gikk til Eirik Søfteland og Nadya Khamitskaya, og Kim-Daniel Sannes og Elena Bokoreva Wiulsrud var en god nummer to!
I natt ble det heller ikke så mange timer med søvn som jeg håpet. Skulle gjerne hatt en time til på øyet. Men når naboen, eller hvem sine barn det var, slipper ut to gutter før klokken ni om morgen for å hyle og skrike rundt, da blir det ikke noe annet valg enn så stå opp å ta på seg noen filler. Ellers har dagen vært veldig stille og rolig. Men tenk, om en uke er det allerede første søndag i advent og i dag er det en måned igjen til jul. Og vips, så var 2013 over for denne gang.
God morgen alle sammen. Vi går snart inn i den siste uken av november før adventstiden kommer, og julen nærmer seg. For ikke så lenge siden fant jeg ut av hva som ble årets julekalender på de forskjellige kanalene i år. Og jammen ble det ikke Jul i svingen. Er hele fire år siden den var sist, men det føles så mye, mye færre år siden. Kanskje det tyder på at jeg husker den veldig godt. Julekalenderene på tv er jo så koselig, hvertfall mange av dem. Kom virkelig i litt julestemning nå som jeg hørte sangen under her. Og utenfor er det litt vintertåke og hvit rim på bakken. Juletiden er ganske så koselig, men snøen er jeg ikke fullt så glad i. Kan komme litt snø på julaften, men ikke store mengder. Og så kan den forvsvinne igjen. Har merket at etter jeg fikk mitt første dyr så har jeg ikke vært fullt så glad i snø som det jeg egentlig var. Nå har jo alle kaninene mine bodd ute hele året, så jeg tror det er derfor. Men jul blir det likevel.
I kveld har vi kost oss med god mat og The Voice på tvskjermen. En fin avslutning på en fin fredag, og atter en hverdag er forbi. Nå venter det to dager med fri og oppladning til en ny og spennende uke før det er tid for julebord. Tenk, neste helg er det første søndag i advent, og vi går inn i en ny og siste måned i totusenogtretten. Husker første nyttårsdag som om det skulle vært i går. Men, men. Nå skal det jammen bli deilig med helg, og snart er det tid for å avslutte denne dagen også. Planen for helgen består ikke av noe spennende – enn så lenge sånn som det ser ut nå. Tenkte jeg kunne ønske alle og en hver en riktig god helg, så må dere nyte og kose dere masse!
Tidligere i kveld hadde jeg en liten shoot ute. Månen var litt mer spesiell enn de andre kveldene, men fikk ikke mange bilder som jeg ble fornøyd med. Her er hvertfall to av de. Likte lyset veldig godt.
Kulden sniker seg inn på oss! Kaldt var det da jeg gikk ut døren halv åtte i dag tidlig. Både hansker og pannebånn/lue er tatt godt i bruk allerede, og vinterdressen er også blitt tatt frem på jobben. Deilig er det å være masse ute, å holde seg varm. Med den riktige kroppstemperaturen kunne jeg vært ute hele dagen. Og det har jeg stort sett vært i dag. I ti-tiden tok en av voksene og jeg med oss fire barn på tur i skogen. Vi skulle nemlig ut å jakte. Dyrejakten skulle vi holde oss unna, men vi skulle se om vi fant en fin stammekvist. Fant frem en tralle og dro på tur i skogen som ligger bak ved Wang toppidretten på Eik. Der var det kuttet ned masse trær, og det var mye kvister å velge i mellom. Med litt leting fant vi den perfekte stammen. Vi skal nemlig lage julekalender av den!
Vel fremme etter arbeidet kom vi tilbake til lunsj. Siden det er torsdag i dag skulle vi ha torsdagsmat, hvor alle i barnehagen får mat som en voksen og en liten gruppe med barn som har laget. På menyen i dag var det pastasalat. Barna hadde vært flinke til å kutte opp både agurk, skinke, pølse m.m. Veldig godt, og mange forsynte seg flere ganger. Etter endt lunsj var det på med dressen igjen og ut å leke i det fine været. Kaldt var det også midt på dagen, og vi kledde på oss godt og var ute helt frem til fruktmaten. Ungne koste seg, og dagen avsluttet med litt aktiviteter innendørs.
Jeg syns det har vært en superfin dag på jobb, og koser meg masse og gleder meg til å dra på jobb hver eneste dag! I morgen er det fredag – igjen! Ukene flyr like fort som det helgen gjør. Grusomt fort også. Hvor blir ukene av? Nå skal jeg kose meg med litt enkel middag. Blir ikke alltid “toppmeny” i hverdagen for å si det sånn, når det skjer andre ting ellers. Men de beste rettene tar vi som regel til helga. Da strekker tiden som regel litt bedre til.
For en fin tur dette har vært. Jeg og en venninne fant ut at vi tok oss en tur til Hof. Her besøkte vi Vestfolds høyeste fjell – Skibergfjellet. Selv om det er det største, så er det ikke så veldig høyt. Fjellet er bare 632 moh.
“På denne toppen finner man en åttekantet granittstein som ble oppført allerede i 1877 som trigonometrisk punkt. Det har senere fått selskap av en bygning og et antenneanlegg som i dag styrer ulike funksjoner i kraftproduksjonen. Fra denne toppen har man en flott utsikt over Oslofjorden helt til Færder fyr i sør, svenskekysten i sørøst, samt Tryvannstårnet, Norefjell og Jonsknuten.” Jeg er ikke helt sikker på hva jeg så i de forskjellige retningene, og hvem som var hvilket sted. Men en kjempeflott utsikt var det, og du kunne se lenger enn langt. Så langt øyet kunne rekke så vi fjelltopper som hadde snø på seg. Får bare håpe snøen holder seg unna en god stund til! Det var mange mennesker og dyr ute på tur. Fra bånn til topp tok det en times tid å gå. Det var litt sølete og vått noen steder, men ellers utrolig fint. Er virkelig et sted det er vert å besøke. Ta med seg noe godt og sitte på toppen å nyte utsikten!
Kamera var med på tur i sekken, men ble utrolig lite bilder som ble tatt. Fikk tatt noen bilder av utsikten, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere andre.
Kom over bildene som ble tatt da jeg var på sykehuset i vinter, da jeg brakk armen. Husker alle de vonde smertene den dag i dag, og husker alt som skjedde. Syns det var litt morsomt å mimre litt tilbake i tid, og selv de vonde minnene sitter fortsatt. Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme! Jeg tror heller ikke at jeg har skrevet et så detaljert innlegg om denne dagen heller. Har også vært litt usikker på om jeg hadde lyst til å publisere det eller ikke, men velger derfor å gjøre det.
Det er nå ni måneder siden et av mine verste mareritt skjedde. 10. Februar var det bortekamp mot HG Gokstad/STIF. Jeg var superklar for å gå for en seier over de eldre. Vi var da et lag med -94/-95/-96 spillere, og det andre laget var en god del eldre. Dette var en kamp i 4. div. Da vi kom til hallen fikk vi samlet oss, og da alle var kommet var det på tide å gjøre kroppen klar for match. Kamptstarten nærmet seg, og sammen med seks andre var jeg ute på banen for å starte. Jeg husker ikke helt hvordan det ble med målene, men tror det var litt gjevnt i starten. Husker til og med at det ble et par mål på meg også – eller var det en annen kamp? Uansett, vi var kommet litt over halvveis i kampen og vi var i angrep. Ballen ble spilt mellom spillerne, og plutselig dukker det opp en elefantluke foran meg. Denne ser jeg og løper inn for å angripe målet. Jeg tar de tre skrittene og hopper opp i lufta på vei mot mål. På det høyeste punktet hvor jeg henger i lufta får jeg en kraftig dytt fra en av mine to sider. Kjente da at jeg kom i ubalanse, og slet med å komme meg på plass igjen. Dette resulterte i at jeg landet stykt og tok meg i mot med min høyre hånd og får all vekten på den. Dermed blir jeg liggende og nesten hyle av kraftige smerter, og både trener og oppmannen(damen) kommer løpende.
Med de store smertene jeg hadde da husker jeg veldig godt at jeg smarket og slo nesten løs med beina i gulvet, og vred meg frem og tilbake. Før det ble lagt på isposer rakk jeg akkurat å se et lite blikk bort på armen min – en stor kul var synlig. Kampen ble stående stille i mange minutter før de fikk komme i gang igjen. Smertene var vonde og jeg ble løftet ut på sidelinjen på tribunen. Tårene rant, og jeg hadde heller lyst til å spille ferdig kampen enn å ligge på siden og ha det vondt. Husker også veldig godt at det ble ringt etter sykebil, men de kunne ikke komme. Tror de mente at vi kunne kjøre selv, siden det ikke var så langt mellom A og B.
Mamma var og så på kampen denne dagen, og pappa var på en eller annen kamp med en av de andre. Det var en del snø ute, og litt vanskelige kjøreforhold. Siden sykebilen ikke kunne rykke ut, ble vi kjørt til akutten av en foreldrene på laget. Det var en smertefull tur, og da jeg endelig kom frem fikk jeg noen smertestillende. Så var det denne tradisjonen om å vente, og sitte rett opp og ned på en stol. Etter en liten stund var det en dame i hvit frakk som så at jeg hadde veldig vondt, og spurte om jeg hadde lyst til å legge meg ned på den ene sengen som sto på venterommet. Jeg valgte og legge meg ned, og det ble litt mindre smertefult. Det ble en del venting, og en dame kom for å snakke litt med meg før jeg ble hentet av noen andre som trillet meg inn på et annet rom.
Enda flere minutter med venting ble det. Heldigvis hadde jeg mamma og pappa ved min side, og de ble med meg hele veien. Pappa var den som satt igjen med meg, for mamma måtte hjem til de andre. Så var det inn til noen leger for å få dratt armen min på plass. Der jeg lå i sengen hadde de masse utstyr rundt seg. Ved min side sto det en liten tvskjerm hvor bildene som legene tok kom opp. Først var det to personer som tok tak i fingrene min. For å få beinet så mye på plass som mulig dro de så hard de kunne. Kjente smerter i armen, selv om jeg hadde fått bedøvelse. Og denne bedøvelsen hadde de satt rett inn i bruddet.
Litt forskjellig drateknikker fikk de leddene på plass der de ville ha dem, og mens det var noen som dro i mine fingre, var det noen andre som gipset meg. Alt dette arbeidet tok litt tid, og når de endelig var ferdig var det inn på et annet rom i en annen etasje for å ta røntgen. Dermed kunne vi endelig dra hjem, etter å ha vært på akutten mange, mange timer. Vi fikk beskjed om at det var ca. en uke venting på operasjon, men allerede to dager senere var jeg tilbake på sykehuset.
Sykehusbagen ble pakket, med bare litt forskjellige nødvendigheter, siden jeg skulle ligge over natten. Allerede litt før syv om morgen var jeg på plass på sykehuset, og jeg fikk et rom hvor jeg skulle vente litt. Sykehusklærne ble tatt på, og det var nå ikke lenge til jeg lå på operasjonsbordet. Noen sykehuspiller måtte tas før vi kunne gå videre, og jeg ble trillet avgårde i en seng. På operasjonssalen var det kø, så jeg måtte ligge utenfor sammen med noen andre. Nå var jeg helt alene. Bare personene i hvite og grønne frakker som var tilstede. Så var det min tur. Jeg ble trillet inn i 08-tiden, og jeg lå klar på operasjonsbordet. Jeg ble litt overrasket da jeg kom inn og så alle de som skulle gjøre inngrepet. Mens mamma satt og ventet på meg i et annet rom og hadde gått seg en tur, begynte de å klippe av den daværende gipsen. Jeg fikk noen nåler i ansiktet og brystet, og så ble jeg gasset ned til en høneblund.
Inngrepet tok et par timer, og da jeg sakte men sikkert fikk åpnet øynene lå jeg på oppvåkningsavdelingen. Jeg husket ikke helt hva som hadde skjedd, men jeg fikk se armen min henge opp i et fatle og holdt oppe i et stativ. Jeg fikk noen piller til før jeg ble trillet inn på rommet jeg skulle være. Like etter kom mamma, og hun satt sammen med meg den dagen. Pappa var også innom for å høre hvordan det hadde gått.
Med en mage som var sulten og som ikke hadde spist på over tolv timer siden, gledet seg veldig da maten kom. Det var to retter å velge mellom, og det smakte utrolig godt. Er ikke så sikker på at det var godt fordi jeg likte det, eller om det var fordi jeg var så sulten. Godt var det uansett, å få fylt opp den tomme magen.
Resten av kvelden ble jeg alene på firemannsrommet hvor jeg lå sammen med en eldre dame. Kroppen var ganske sliten, så det ble en tidlig kveld etter at jeg hadde fått i meg kveldsmat. Utenom dobesøk denne dagen, var jeg oppe av senga én gang. På kvelden da kom damen som skulle passe på meg inn for å hjelpe meg med kveldsmaten. Det ble brødskiver med kjøttpålegg, og hvis jeg skal si det på min måte, så smaker brødmat mye bedre borte! Koste meg med maten den kvelden, og med eplejuice ved siden av.
Damen kom inn senere på kvelden for å lukke for vinduene og skru av lyset for oss to pasientene som lå på rommet. Jeg tenkte litt på det jeg hadde vært igjennom før jeg endelig sovnet. Og det gikk ikke så veldig lang tid før jeg var langt inne i drømmeland. Jeg hadde også fått beskjed om at det bare var å ringe på knappen hvis det skulle være noe. Jeg skulle ikke være redd for det. Jeg våknet bare en gang denne natten, og et dobesøk var nødvendig. Ellers sov jeg hele natten i den gode og deilige sykehussengen. I 06-tiden våknet jeg av litt smerter i armen og fikke noen smertestillende for dette. Sovnet fint igjen og fikk en times tid til på øyet. Da ble vi vekt, og frokosten ble servert. Ruslet ut i kantinen hvor jeg fikk hjelp til å få med meg det jeg ville spise. Sykepleieren fortalte meg dagen før at jeg skulle få besøk av fysioterapeuten ikke så lenge etter frokost. Det kom en koselig dame som hørte hvordan det gikk med meg, så hvordan bevegelsen i armen var og viste meg noen øvelser jeg skulle gjøre. Smertefulle øvelser var det, og dette var for at leddene ikke skulle bli fullt så stive med gipsen på. Litt senere kom mamma og hentet meg, og jeg kunne dra hjem igjen. Det var litt rart å sove i sin egen seng igjen, etter en natt i den utrolig gode og myke sengen. Jeg slet veldig mye med å finne en liggestilling om nettete, og måtte ha masse puter for å støtte opp med.
Så var det gått tre uker, og jeg var innkalt til nye timer på sykehuset. Denne dagen skulle jeg først inn for å ta av gipsen. Pappa ble med meg denne dagen, og inne på rommet hvor gipsen skulle tas av ble jeg satt i en stol. Damen begynte å klippe i bandasjen som lå rundt gipsen. Jeg gruet meg litt, for den beskyttet armen så fint. Da det var ferdig klippet ble gipsen brekket av. Jeg fikk helt sjokk! Armen var så utrolig tynn! Den lille bandasjelappen som lå over der inngrepet ble gjort måtte også fjernes, og det var da jeg så arret og stingene at jeg følte meg uvel. Jeg ble svimmel, ør og veldig kvalm. Jeg følte for å kaste opp mange gangen, selv om jeg ikke gjorde det. Ble så dårlig at jeg måtte legge med ned på benken, og det hjalp. Jeg er egentlig ikke noe engstelig å se på sånne ting på TV, og elsker sånne programmer som Sykehuset, fødeavdelingen og sånne ting. Jeg syns det er kjempespennende. Men å se seg selv med arr og tråd i armen ble noe helt annet. Tråden ble dratt ut, og jeg tørte bare å se litt av det. Jeg ville ikke bli enda mer kvalm og dårlig. En plasterlapp ble lagt over, og så var det videre til neste time som var satt opp.
På venterommet var det flere enn meg som satt, og så var det inn til fysioterapeuten hvor jeg skulle ha noen timer hos fremover. For å si det rett ut – den første timen var helt grusom!!! Leddene var så stive og ubevegelig, og damen pushet og presset for å gjøre armen mykere. Gjorde så vondt at det kom masse tårer. Men etter å ha gjort litt øvelser hjemme, og med flere timer hos henne ble det mindre smerter for hver uke som gikk. Pr dags dato er armen i bruk til det normale igjen. Fortsatt stiv og litt smerter. Gleder meg veldig til å få min normale hånd tilbake, uansett hvor lang tid det skal ta. Skaden er ikke noe som plager meg i dag, og det er jeg glad for.
Det ble et veldig langt innlegg, men følte for å skrive dette ned – selv om det kanskje ikke er så interessant for alle.
Q; Har du vært så uheldig å ha brekt noe i kroppen før?
Så var det fredag OG helg! Selv med bare fire dager med jobb denne uken har dagene vært ganske lange. Men dagene fylles alltid opp med glede, og det er å få være sammen med barna. Men uten om at dagene denne uken har vært lange, har det jammen meg gått veldig fort også. I dag er det hele to måneder siden jeg startet å jobbe i barnehagen, og husker første dagen som om det var i går. Gjennom tiden jeg har jobbet der har jeg merket stooooor forskjell, og jeg hoppet inn i den største utfordringen jeg noen gang har tatt tror jeg. Men med tiden syns jeg det har gitt meg mange gode resultater, og vel så det.
Jeg begynner klokken åtte hver dag, og sykler avgårde om morgen så lenge det er mulig å komme seg fremover på sykkel. Et vakkert syn møtte jeg på veien. Bortover med sykkelen trillet jeg avgårde, men måtte stoppe opp da jeg så disse vakre fargene over himmelen!
Fredagskvelden skal først og fremst brukes til å kose seg, og nyte helgen. Men the voice skal selvfølgelig rulle over tvskjermen. Ellers blir det en stille og rolig helg tenker jeg, med litt småplaner.
Q; Hvordan har din uke vært? Hva skal du i helgen?
