Søndager er kjent for å være deres hviledag. Stort sett alle har fri fra jobb og butikkene er stengte. Det at ikke folket er på jobb på kjøpesentre og dagligvarebutikker kan kanskje få noen av oss til å sitte hjemme. Noen ganger har man noe en skulle ha gjort, og kan få dette unna på en slik fridag. Andre ganger kan det virke litt dødt om du ikke har stort å finne på.

Store trafikken på veien er det heller ikke i dag. Nå er det ikke sånn at jeg har kontroll på hver eneste storvei eller smågatene fra hjemmet. Men av det lille suset jeg pleier å høre på veiene rundt her, er det ganske så stille. Kroppen har så og si ikke kommet helt til hektene til hverdagen starter i morgen. En liten gjesp i ny og ned kan oppstå, og du har bare lyst til å gjøre ingenting.

Men endelig fikk jeg farten opp i noe jeg hadde lyst til å gjøre. Og det er takket være det lille stoppet vi hadde langs den lange veien i Sverige. Den eneste grunnen til at jeg hoppet ut av bilen da vi var der, var fordi det fantes blåbærbusker der med friske og gode bær. Jeg fikk med meg en liten neve på turen, men skulle gjerne hatt mer.

Derfor slang jeg på meg skoene, fant en liten pose og ruslet avgårde. Ut på tur skulle jeg, med posen i hånda. Jeg visste om et blåbærsted rett i nærheten, og gikk bestemt mot plassen. Hvor mye bær var det der? Hadde andre vært og plukket der før meg? Eller oset det blått så langt øyet kunne se?

På skogsveien var det ikke bare meg som gikk. Var ikke så mange ute på tur i dette området, men noen var det. Jeg kom forbi et sted der det var et stort teppe med blåbærbusker. Jeg så for meg at jeg kunne komme hjem med en ganske så stor pose med nyplukket bær, men.. Det var nok ikke dagen min på bærplukking.

Det var stusslig med fangsten. Men litt ble det i hvert fall. Plutselig under turen blir jeg mer oppmerksom på noe helt annet. Blåbærene var helt uinteressant. Rundt meg hørte jeg noen rare lyder. Det kom ikke fra vinden som blafret litt i trærne. Eller fra de få menneskene som gikk tur. Jeg så foran meg. Opp til flere ganger der jeg satt på huk. 

Var det et dyr som romsterte? Kanskje det kunne være en liten fugl som var på vift. Men jeg så verken fugler eller andre dyr i nærheten. Jeg sto der helt alene, med den lille posen i hånden. Jeg lot lydene gå og forsettet plukkingen. Noen små bær ble lagt oppi posen, og der hørte jeg plutselig enda flere romsterende lyder.

Hva var egentlig dette her? Hvem laget disse lydene? Det måtte være noen i buskene foran meg. Ikke tørte jeg å gå lenger inn der lyden kom fra heller. Tenk om jeg møtte på en full mann som lå der ute i skogen og sov. Som bodde der. I denne skogen har det visst bodd flere uteliggere for mange år siden, da jeg var en del yngre. 

Jeg orket ikke å leke mer med tanken på hva som egentlig kunne gjemme seg bak det lille skog- og buskekrattet. Dermed ble den lille plukkeseansen avsluttet og en lett tripping på tærne fortet jeg meg ut av skogen og hjem igjen.
 


 


 

God morgen til dere alle sammen. Og for en fin morgen det er. Solen skinner gjennom vinduene og det er ikke en eneste sky å se på himmelen. Men de sniker seg vel til over oss i løpet av dagen. Bare det ikke kommer noe regn, så er jeg glad.

Det er tross alt den siste fridagen i ferien for både meg og veldig mange. I morgen er det tilbake på jobb og inn i de faste rutinene igjen. Det å komme tilbake på jobb blir både godt og vondt. Spesielt den første tiden tror jeg. Jeg må jo si at det er veldig deilig med ferie, og ingenting er vel bedre enn det til å kunne gjøre hva man vil og ikke tenke på alt en må gjøre til alle tiders døgn.

Jeg kan jo si at dette har vært noen fine ferieuker, hvor jeg har kunnet trekke meg unna alt som har med jobb å gjøre. Men så kan jeg jo innrømme at de gangene jeg har vært i nærheten av små barn med foreldre eller voksne rundt seg, så har jeg reagert litt på deres handlinger ovenfor barnet. Så det er ingen tvil om at det jeg har lært dette skoleåret, har sittet litt i ferien også.

Skal riktig nok ikke tilbake til disse lekeapparatene igjen, men et område som er noe av det samme. I morgen er det endelig barnehagestart.

Å være på ferie over grensen for oss nordmenn er helt greit. De fire dagene jeg hadde der har vært helt topp. Det å kunne komme seg bort fra alt det normale og bare slippe alt en måtte ha gjort hjemme. Kunne oppleve en annen kultur og det en ikke har her hjemme er godt nok for meg.

På de stoppestedene vi har vært har vi sett mye. Men det har så klart blitt en del kjøring i bil for å komme oss frem og tilbake til de stedene som skulle oppleves. Og en biltur uten musikk og underholdning kan være nokså kjedelig. Derfor har radioen vært på i alle de timene vi har hatt til sammen i bilen. Det ble spilt mye musikk, men også en del svenske samtaler.

Det er vel ikke til å unngå både korte smaltalk og lengre samtaler om temaer på de forskjellige kanalene. Det han eller hun snakker om, eller det de prøve og formidle kan både være interessant eller lite viktig for oss å få med. Det kom mye ut av høyttalerne i bilen på denne ferien. Men det en kun én ting som har limt seg fast fra det vi hørte på radioen. 
 


 


 


 

Og bedre enn dette fikk jeg ikke til å illustrere det som klistret seg hos meg. Det var en latterlig måte de fortalte reklamen på. Så latterlig at jeg måtte prøve det selv om jeg visste at det ikke var en kur for akkurat dette. 

min ungdomstid slet jeg veldig mye med kviser i ansiktet. Dette har gitt seg betraktelig de siste åra, men noe sitter jeg igjen med. Noen perioder litt verre enn andre. Men det denne svenske reklamen forklarte var at – hvis du har kviser, var det bare å gjemme seg inne i skapet. Hvor lenge du skulle være der, eller om du skulle bli der for godt fikk jeg aldri svaret på i reklamen. Men det jeg fikk svar på var at akkurat denne svenskehumoren traff meg. 

Dag 4 i Sverige ble en lang og fin dag. Morgen startet med litt slumring i sengen før en fikk kommet seg opp. På vei ned til frokosten ble første runde med bagasje tatt med til bilen, for å få pakket og lagt fra seg noe i hvert fall. For på Hotell Hehrne fantes det nemlig ikke heis. Og med et hotellrom i tredje etasje, var det bare å komme seg opp og ned til fots mellom alle disse trappetrinnene. Og når vi først var på vei ned til frokosten i første etasje, ja da var det bare å få med seg et lite lass.

Da vi hadde kommet oss over dørstokken til spiserommet, fant vi igjen det samme bordet som vi spiste ved dagen før. Rett ved siden av sto maten linet opp på rekke. På min frokosttallerken hadde jeg funnet ostebriks. Det hadde det ikke vært på de to tidligere hotellene vi var, og med et godt kjøttpålegg på toppen og noen agurkskiver ved siden av kunne det nesten ikke blitt bedre. Og attpåtil en skål med litt yoghurt. Med mat i magen kunne reisen bare fortsette.

Gode og mette hentet vi siste rest av bagasje. Nøklene ble levert og vi sjekket ut i halv elleve-tiden på formiddagen. Et helt greit hotell å sove over på, og hvis det er en ting jeg skal klage på dette hotellet, var at det var litt skittent. Da jeg la meg ned på sengen onsdagskvelden kunne jeg se ulldotter bak nattbordet. Og du skal ikke se bort i fra at det kanskje fantes flere hybelkaniner under sengen. Men der tørte jeg ikke å se.

Så var det å komme seg videre. Reisen gikk nå fra Vänersborg og nordover mot Gøteborg. Her kjørte vi igjennom og forsettet veien videre. Vi skulle nemlig til Strømstad. Da vi endelig kom frem etter et par timer, var vi på plass ved Nordby shoppingcenter. Dette var det siste og store stoppestedet på hjemveien, og her skulle vi gjøre storhandelen.

Butikker fikk besøk av oss, og det var mye å se på. Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde vært der sist. Bare et par uker siden. Så det var en del av det samme. Men likevel var det morsomt å se alt som var der for det. Denne gangen fikk jeg også shoppet litt. Jeg fant noe jeg likte, og som jeg ikke kunne gå fra.

Med meg litt i noen handleposer etter noen timer på senteret, begynte magen å bli litt sulten på mat. Vi fant et lite spisested med ikke alt for mange mennesker, og her satte vi oss ned for en pause og litt påfyll. Det var en del godt som sto på deres meny, men valget falt på en hamburger med chips ved siden av. Tidligere på feriereisen hadde jeg ikke smakt den svenske burgeren, og det smakte veldig godt.

Så gjenstod bare det siste. Storhandelen på matbutikken – Maximat. Her ble det fylt opp en vogn med det nødvendige vi trengte, og ikke minst hadde på våres liste. Det var en del folk både på matbutikken og selve storsenteret, men ikke så mange at det ikke var mulig å komme frem. Lange køer rundt omkring i butikkene var det heller ikke, så vi slapp unna alt maset. 
Med alt vi skulle igjennom og alt vi trengte å få med oss, bar turen videre til Moss/Horten-fergen. Veldig deilig har det hvert å være på ferie, men også veldig deilig å kunne komme hjem igjen. 

Morgen startet i halv ni-tiden. Litt slumring og treg start før en kom seg opp til en god frokost på hotellet i Borås.
 

 

Koffertene ble pakket og vi sjekket ut fra Sköna Nätter. En biltur videre på reisen førte oss videre nordover til første stoppested.

 

Vi gikk litt for langt langs en hovedvei og ned en sidevei, før vi fant ut at vi måtte gå tilbake i en annen gate for å finne pandurobutikken vi lette etter i Borås.
 

Innom en klesbutikk i Borås fikk vi lurt oss innom før pandurobutikken endelig fikk en titt fra oss.
 

Mange biler i gaten, men en liten snikparkering fant vi. Og så gikk reisen videre nordover igjen.
 

På veien til det nye hotellet som tok noen timer å kjøre til, ble det et lite stopp på veien langs en lang strekning.
 

På det lille stoppet kom vi over at det var blåbærbusker. Selvfølgelig måtte jeg hoppe ut av bilen, og jammen fikk jeg meg litt blåbær som jeg kunne kose meg med i bilen.
 

Etter en litt lang biltur og et isstopp tidligere, fant vi endelig inngangen til det nye hotellet vi skulle sove over på. 
Hotell Hehrne, heter det, og ligger i Vänersborg. Et helt greit hotell, men ikke av det beste dette heller. Men hva så? Vi skal jo bare sove her før reisen fører oss videre.

 

Litt av utsikten fra hotellrommet i tredje og øverste etasje. 
 

Utenfor hotellet er det en stor og fin plass, eller park. Både mulighet for å spille fotball og basket blant annet. Og til og med nyte plassen med en piknik eller tur. Her er vi på aktivitetsområdet og ser rett opp til hotellet bak trærne.
 

En fascinerende himmel var over oss, og det så ut til å kunne komme dårlig vær. Heldigvis lot solen skinne mens vi var ute for å oppleve området.
 

Hotellet og parken lå også ved et stort vann. Der var det en brygge, som er et lite kast til høyre utenfor bildet. Og en tursti gikk langs med vannet også. 
 

I parken var det noen flotte apparater som ble testet ut. Utrolig fine apparater som var fine til å trene på en morsom måte. 
 

Bena, eller hoftene fikk seg en sving på dette apparatet.
 

Dette var jo litt morsomt da.
 

Godt å kunne være litt sterke i armene for å holde seg oppe uten å stå på flatene.
 

Det ble middag på hotellet, og dette ble bestilt. Godt kjøtt med en liten seng under av grønnsaker. En liten dressing ved siden av som jeg ikke syns var god, og ved siden av var det fløtepoteter.
 

Resten av kvelden ble det igjen nye runder med yatzy på hotellrommet. Og rundene ballet på seg, annenhver tvungen og rundt omkring. Ble noen timer med spill, men moro er det når stemningen er så god, og vel så det. Ute er det bekkmørk, og kvelden nærmer seg til å pakke seg under dynen for å lade opp til enn ny dag med mer reise, og kanskje mer shopping. Vi var også på et stort shoppingsenter en liten kjøretur fra hotellet her. Fant ikke stort, men noe ble med meg ut fra senteret.

Igjen har det vært en dag med mye farting rundt omkring. En natt på hotell var ganske så greit. Litt seint ble det i går kveld, eller det blir vel i natt. Kvelden i går ble brukt på bare å kose seg og spille sammen. Yatzy ble en stor underholdning når roen hadde senket seg og vi var slitne etter dagen.

For å få noe ut av dagen hadde vi på vekkerklokken til rundt ni i dag tidlig. Men av en eller annen grunn våknet jeg i syv-tiden. Klarte heldigvis å få i meg litt mer søvn, men så var det plutselig morgen rett før halv ni. Så med litt sløving i sengen en liten stund, var det å komme seg opp for å få litt frokost. Og maten på hotell Havanna var det masse å velge imellom.
 


 


 

Stilen på hotellet var sånn som du ser på dette bildet. Her er korridorgangen i etasjen hotellrommet var.
 


 

elleve-tiden pakket vi med sakene og takket for oss, for nå skulle reisen frakte oss videre. Det ble bare en natt på Havanna i Varberg, og en biltur skulle frakte oss til neste stoppested. Vi skulle litt lenger nordover, til et sted som heter Borås her i Sverige. Her booket vi oss inn på et nytt hotell, Sköna netter. Vi ble ikke akkurat imponert over hotellet på innsiden, etter det hotellet kaller seg. I gangene var det en ekkel lukt, og rommet vil jeg ikke gi tre stjerner en gang. Men vi skal jo bare sove her en natt, så jeg skal nok overleve.


 

En liten mørk sjokolade på sengen skal de ha…
 

Etter å ha satt fra oss tingene og landet litt på hotellrommet, bar det igjen ut på farten. Vi måtte se hva Borås hadde å by på. Hva slags kjøpesenter hadde dem. Plassen vi dro til het Knalleland. Ja, litt av et navn tenker du.. Det gjør jeg også. Men her var det et ganske stort området med masse små sentere og butikker. 


 


 

Da vi hadde fått parkert hadde det gått noen timer siden vi spiste frokost. Så magene begynte å bli litt sultne. Noen spisesteder var det å se, men det som fristet mest var en tur innom McDonalds. Her ble det en bicmacburger med chips. Heller ikke her var det noe å skryte av. Alle bordene som var ledige inne var grisemøkkete. Det var rett og slett ekkelt. Dermed satte vi oss ut, selv om det ikke var så veldig mye bedre der.


 

Men her var det ikke bare magene våres som var sultne. Fuglene kom ut når maten ble åpnet. For ikke å snakke om vepsen. Den svirret rundt maten, så her var det å passe på hver eneste bit en tok. Med litt mat i magen og gode og mette var vi klar for å se hvilke butikker som Knalleland hadde å by på. Noe storshopping ble det ikke, og selv fant jeg ikke noe.
 


 


 


 


 

Du vet ferien nærmer seg slutt når du startet siste ferieuken med å stå tidlig opp..

Den såkalte kjente og kjære (les: vekkerklokken) som pleier å være stilt inn til å vekke meg om morningen når jeg skal på jobb, var i dag stilt inn sånn at dagen kunne starte tidlig. Jeg er inne i min siste ferieuke, og likevel velger jeg å stå så tidlig opp. Og dagen startet enda tidligere når kroppen bestemte seg for å stå opp klokken 06:00 – en time før jeg egentlig hadde planlagt å stå opp.

Men dagen var kommet. Tiden for endelig å komme seg på en tur og koble helt av. Nyte siste ferieuken helt ut, og virkelig lade opp til hverdagen som plutselig er her igjen. For det er bare snakk om en liten ferieuke nå, så tilkaller jobben meg.


 


 


 

Jeg har forflyttet meg over grensen. Bosatt meg i nabolandet og over svenskegrensa. Kjørt i flere timer og opplevd noen grisekjøringer på veien nedover. Men helskinnet kom jeg frem, og ble booket inn på et hotell før det var ut for å cruise litt rundt for å oppleve litt av byen. Byen jeg er i ligger en del sørover her i lande, og i Varberg er det fint. I hvert fall det jeg har sett i dag.
 

Veldig god sen lunsj/middag. Gode poteter med smakfull saus, salat og en himmelsk smørstekt makrell ♥
 

Den sene ettermiddagen og tidlig kvelden ble avsluttet på en plass som heter Goda Hopp. En lang strandplass hvor menneskene badet og koste seg. Ja, det var til og med to brygger for nakenbadere der – en for menn og en for kvinner. Og der satt jeg på det lille fjellet. Så utover havet på alle båtene som var ute og koste seg på sjøen. Et lite utested av noen små barer og en koselig uteplass ble besøkt på vei hjemover med et isstopp. Deretter blir resten av dagen i kveld brukt til å bare slappe av og kose seg.

Godahopp


 


 


 


 


 


 

I alle årene som jeg har bodd på dette rommet, har det egentlig vært lite store forandringer. Jeg pleide ofte å ommøblere på både sengen, litt på tv-bordet og skrivebordet som jeg en gang hadde. Men utenom det skjedde det ikke mye. 

I våres tok jeg det første ordentlig taket med malekosten. Plutselig ble jeg ganske lei grønne vegger, og gikk over til en lys beige/sandfarge som heter utmark. Etter at fargen ble byttet har jeg vært storfornøyd, og trives fortsatt veldig godt på rommet mitt. Kanskje litt for godt noen ganger også.

Og igjen har jeg “pusset” litt opp her i helgen. Og nå er jeg endelig helt ferdig. Siste detaljer kom nettopp på plass, så nå kan jeg stryke over dette arbeidet som ble så spontan som det kunne blitt etter å ha kommet over et innlegg på nettet.
 


 


 


 

Dere fikk innblikk her om dagen at jeg jobbet med skapene mine. Flatene ble finpusset og vasket, og kontaktplasten ble pirket på plass. Hele kvelden gikk til dette arbeidet, og jeg angrer ikke for å si det sånn etter alle de timene jeg holdt på. Moro var det også. Og ikke minst å se forandringen og inntrykket den ga i rommet.

Men det var ikke bare dørene som fikk en forandring. De da sølvhåndtakene til dørene og skuffene har ikke samme farge. Det hadde helt sikkert passet med sølvhåndtak til skapet, men jeg ville gjøre noe med dem også. Så i går ble endelig de siste detaljene ferdig, og nå er alt skrudd på igjen. Håndtakene er nå på plass. Ikke lenge i fargen sølv, men i hvit. Og jeg, jeg er storfornøyd med skapets utseende!


 


 


 


 


 

Om du ikke visste det fra før, så vet du det nå… Jeg kan være sta. Skikkelig sta også, når det står på som verst! Jeg har mine meninger og vet hva jeg vil. Stort sett hva jeg vil i hvert fall. Jeg kan like det ene, men kan kanskje foretrekke noe helt annet enn det du mener. 

Når det kommer til klær har jeg blitt mer og mer bestemt jo eldre jeg har blitt. Husker veldig godt at jeg likte å gå med en litt lang a’la strikkegenser med Mikke Mus foran på brystet og magen. Syns denne var søt og likte den veldig godt. Men en dag var det å ta farvel med den fine genseren. Det var ingen bønn – den skulle bort. Vekk fra mitt klesskap.

Og sånn har det blitt til at garderoben min har blitt kvitt alle “barneklærne” jeg en gang hadde, og har blitt fylt inn på med nye og litt mer moderne klær som er inn i dag. Men føler jeg meg “inn” med dagens folk på min alder? Det hender at jeg har lyst på litt nye klær, og kanskje trenger et par nye sko eller et plagg. Og da er det kjekt å ha byen som gåavstand.

Jeg drar aldri til byen alene om jeg har lyst til å titte eller finne meg noen nytt. De eneste gangene jeg dra innover alene er hvis jeg bare skal et lite æren som går like fort som å komme seg inn som det er å komme seg ut med en gang igjen. Så når det blir litt større byturer har jeg som oftest med meg mamma, de få gangene jeg er i byen, eller hvis jeg er heldig så er lillesøster med meg.

Det er kjekt å ha med seg lillesøster på en bytur, for hun finner stort sett alltid noe. Ikke bare til seg selv, men også meg. Hun syns jeg burde ha den buksa eller det skjørtet. Kanskje den toppen eller de klesplaggene. Men vet du hva? Som oftes er jeg ganske uenig i det meste, og føler at det hun finner ikke kler meg.

Om klærne kler meg ses nok best fra andres side som ser plagget på meg. Men jeg selv føler at det hun syns jeg burde skaffe meg og som hadde kledd meg, kler meg ikke. Eller at jeg ikke liker det mye nok til å gå til innkjøp av det. Klær kan være ganske vanskelig når vi søstrene er på shopping sammen. Det er det ikke noe å legge skjul på. Hører ofte at jeg er sta, eller veldig kresen når det kommer til klær for å si det sånn.

I går kveld ble jeg tilkalt for å komme inn på lillesøsters rom. Hun hadde noe i hendene sine. Det var en jakke. En svart jakke av skinn. Hun ville at jeg skulle prøve den. Men fikk jeg på meg skinnjakke? Jeg har aldri vært sånn at jeg har villet gå med skinn, og skinnjakke føler jeg fort kan bli litt mye.

Her følte jeg at jeg ikke kom til å kle den og protesterte om å prøve den. Men tror du ikke luremusa fikk lirket den på meg? Joda, den ene armen inn etter den andre, og dermed var jakken på. Hun hadde nemlig bestilt den over nett, men så viste det seg at den var litt for stor. Derfor hadde hun samme jakke i mindre størrelse også.

Så der sto jeg da, med skinnjakke på som jeg var veldig skeptisk om var meg. Jeg følte meg ikke helt komfortabel med dette plagget, og vet ikke om jeg vil beholde den eller ei. Kanskje det er best at den sendes tilbake? Og kommer jeg til å bruke den i det hele tatt? Jeg vet også at jeg gikk til innkjøp av en jakke før sommeren som jeg syns var veldig stilig. Men har jeg brukt den… Den henger nok der pent, ubrukt og akkurat som ny med prislappen på. Jeg syns noen type klær kan være fint, spesielt på andre. Men på meg kan jeg fort føle at det ikke vil se like bra ut.


 

En overskyet morgen var ikke akkurat det jeg ville ha når jeg bikket øynene mine opp og tittet ut av vinduet. Skyene lusker og sniker seg over byen, men tror jeg kan se noen glimt til at solen kan komme til å vise seg utover dagen. Får satse på det, og at gradene stiger. Blir det en sånn dag som det var i går, kan jeg fortsette og ligge ute.

Men her i går fikk jeg plutselig en idé. Vil ikke si at jeg kom på det helt selv, for jeg ble ganske inspirert av noe jeg så som andre hadde gjort før meg. Jeg kunne ikke la denne tanken gå forbi. Jeg vill gjøre det samme hos meg. Så hvorfor ikke bare ta en spontanjobb, komme seg til byen for å finne det nødvendige og deretter jobbe?

Jeg utførte handlingene for å få dette til, og dermed ble det jobbekveld med pirkearbeid. Hva jeg nå har gjort er kanskje ikke så lett å vite, men det ble ganske kult. Bilderesultatet kommer senere, når alt er helt på plass. Det ble i hvert fall en veldig fin kveld i går, hvor jeg styrte og holdt på med mitt lille spontanprosjekt. Om du vil finne ut hva jeg egentlig har gjort, er det bare å følge med videre!