Nyttårskjolen henger klar.
 

Denne dagen. Den aller siste dagen av et flott år går mot slutten. Et år som har vært ganske så flott. Skulle gjerne laget et slikt flott innlegg som mange andre gjør, hvor de tar for seg noen hendelser for å oppsummere hvordan året egentlig har vært. Jeg vet hvor mye jobb det er, og tanken på å sette seg ned å gjøre det frister ikke stort.

Men i det store og det hele har dette vært et like fantastisk år – om ikke bedre. Først og fremst har det vært et år hvor jeg har gjennomført to klasser med programfag for å komme meg et skritt nærmere for å bli barne- og ungdomsarbeider. Gikk ut med gode resultater, og attpåtil hvor jeg bestod på eksamener. Det er vel det største som har skjedd for meg dette året, men det har også vært mange flotte dager og minner som har skapt seg opp igjennom disse månedene. 

Her i kveld blir det nok en stille og rolig feiring. Et par gjester er blitt bedt for å feire sammen med oss i det vi går inn i et nytt år. I grunn kan jeg egentlig ikke slå inn en tanke om at det har gått et helt år siden sist feiring. Hvor ble av januar, februar, mars…? For ikke å snakke om våren og sommeren som fløy så fort forbi. Og jula, ikke minst!

Vi har vært ganske så heldig i år også, hvor vi har hatt den aller fineste vinteren på lenge. For meg har dette vært en utrolig flott måned. Jeg syns vinteren er fin og alt det der, men når det kommer til snø kan jeg ikke fordra det. Som en del yngre syns jeg det var stor stas fra første snøfall kom, og til det ballet seg opp med flere centimeter. Men nå som jeg har trådd inn i de voksnes rekker, føler jeg heller for glede av sommer, sol og varme. Bare jeg slipper denne snøen.

Men i kveld skal det feires. Planen er ikke å slå den helt ut, med en stor fest og jubalong. Jeg er mer for den roligere versjonen. Det blir stille til bords med noen hyggelige timer sammen. På menyen står det raclette – en fast tradisjon til nyttårsmat. Så blir det enda flere timer i godt selskap, før vi tar oss en liten tur ut for å se på fyrverkeri.

I år har vi valgt å ikke sende opp noe selv. De siste årene har jeg syntes at det har vært mye mer spennende å se nattehimmelen fylle seg med vakre farger, enn å ha fokus på at en sender opp fyrverkeri selv. Jeg har i hvert fall ladet opp batteriene, gjort klart kamera for å fange noen blinkskudd på natthimmelen når feiringen virkelig slå inn for fullt. Ønsker dere en flott kveld og en forrykende feiring!

Lite produktiv dag har det vært, og ikke har jeg hatt lyst til å gjøre noe heller. Sekundviseren hadde akkurat bikket over midnatt til i dag før jeg var langt inne i en annen verden, og etter en god natt søvn har jeg bare tatt tiden som den kom. Blitt noen filmer har det også, bare for å få dagen til å gå.

Formen er ikke hundre prosent på topp nå heller, og skulle vel egentlig ønske at jeg kunne brukt ferien min på noe annet. Er heldigvis ikke blitt syk, og krysser fingrene for at jeg ikke blir det heller. Det er bare den formen som er litt rusten.

Til tross for en veldig stille og rolig dag, hvor jeg også har fått gjort unna litt nyttårsvask, har vi i kveld fått besøk av vår kusine på snart fem år. Ikke skal hun bare være på besøk her i noen timer, men er så heldig å få lov til og overnatte. Var i hvert fall et smil om munnen hennes da hun kom inn døra her i dag.

Nå har vi kost oss med mat. Kanskje ikke med de lekreste fatene, men mat har vi i hvert fall fått i oss. Så enkelt som ostesmørbrød i ovnen kan slå an for både store og små, og i kveld smakte det godt. Håper dere har hatt en fin romjulsdag, så ønsker jeg dere en flott kveld videre.
 


 


 

Du vet de dagene hvor du er ute i arbeidslivet og det skjer noe hele tiden. Du sliter deg igjennom det tynne og det tykke for å gjøre en god nok jobb. Være et godt forbilde for de rundt deg, spesielt de som er lavere enn deg selv og ser opp til deg. Du vet godt at det er lov å feile på veien, men likevel gjør du så godt du kan for å unngå å havne i “fellen”. 

Tusen tanker kan gå igjennom ditt eget hodet fra den tiden du står opp og til den tiden du forsvinner langt inn i drømmeland hvor de villeste og flotteste refleksjoner og ønsker kan skje. Noen ganger er det ekstra deilig å kunne sove noen timer ekstra, bare for å få med seg slutten på den fine drømmen du er inni.

Og når vi først er inne på det, så hadde jeg en drøm i natt som jeg husker i ettertid. Jeg har veldig mange av bildene foran meg, men det er ikke alltid det er lett å få frem ordene. Jeg var tilbake i håndballverden. Jeg spilte på et lag, og sammen skulle vi spille en stor kamp. Men først så måtte litt forberedelser til.

Midt i hallen var det en stor bane, men på den ene langsiden var det en tribune med mange sitteplasser. I tillegg var plassen for tilskuerne oppe i høyden – akkurat som balkongplassen på slottet hvor de kongelige vinker fra. Noe særlig lenger i drømmen kom jeg ikke, ettersom lyset begynte å skinne igjennom vinduene og traff mine øyelokk. Men noen drømmer får frem bedre bilder i sitt eget hodet – og det gjør denne drømmen.

Utover det har det vært en sånn dag. En sånn dag hvor du ikke har hatt lyst til å gjøre noen ting, samtidig som du har hatt lyst til å gjøre noe annet enn det samme gamle. I slutten av forrige uke begynte jeg å pønske på noe, rett før julaften. En forkjølelse tok tak i meg, og det er først nå – håper jeg – at den begynner å slippe unna. 

Det er heller ikke å legge skjul på at det har blitt en del filmer i jula. Og i dag er ingen unntak. Blant annet har det blitt en ny runde med Alene hjemme og Olsenbanen, men også andre fine og koselig filmer. Og selv om julefølelsen ikke har vist seg i år har det forsatt vært like spennende med underholdningene filmene gir.

Egentlig føler jeg at dette innlegget bare ble rot, men følte for å samle noen ord for å lage en tekst. Det går fortsatt i late dager, og jeg skal nyte den siste tiden av året for fulle hender før jobben plutselige gir meg en flash back i ansiktet. Ni dager med ferie går fort, også for meg. Så de fire siste dagene skal lades opp til fulle batterier når hverdagen plutselig er her igjen når ny uke starter. 


 


 

Jaja, så ble det noen stille og rolige fridager etter den store julekvelden. Både første- og andre juledag pleier vi å bare sløve og ikke gjøre noe store greier ut av dagene. Derfor har jeg stort sett gått rundt i pysjen hele dagen og bare ligget og sett filmer. Julen er jo fylt opp med mange fine og flotte komedier.

Jeg vet det også er sånn for andre – men for meg er ikke jula den samme uten Alene hjemme. Så her har jeg sett både to, fire, fem og seksern i jula. Jeg er også oppvokst med Olsenbanden, og har sett alle jr. filmene deres. For ikke å snakke om voksenbanden. De gamle gode filmene er noe av de beste jeg liker å se på, så her har jeg plantet meg foran skjermen hver gang de har gått de siste dagene. 

Jeg har også klart å pådra meg en liten forkjølelse inn i miniferien. Kjente det vel egentlig rett før jul at det var noe på vei. Heldigvis er det ikke verre enn som så at det bare er noe nesevirus. Tett nese kan være nokså slitsomt det, og jeg begynner vel egentlig å gå lei. Det gjorde jeg forresten her om dagen, også.

Men selv med late juledager, håper jeg dere har hatt noen fine julestunder. Nå er romjulen i gang og store planer har jeg ikke før den aller siste dagen i dette året. Da er det nyttårsaften som står for tur – og vips, så var dette året borte også. Hvordan har deres juledager hvert?

Jaja, så ble det ikke noe portrett foran juletreet på selveste julaften. Men at det ble en vellykket kveld, det er det ingen tvil om. Vi ble hjemme i år også, men fikk koselig besøk fra både farmor, farfar og bestefar. Koste oss og hadde det veldig hyggelig, både rundt middagsbordet og i salongen.

Nå som jula har vært her og det står fortsatt litt igjen, har det alltid vært en tradisjon å spise ribbe med masse godt ved siden av på selve dagen. For meg blir det ikke jul om det ikke blir ribbe, poteter, surkål, sosisser og full pakke. Men det slo an i år også, og ble en kjempefin dag.

Fine og veldig flotte gaver fikk jeg også. Mye utstyr som jeg kan ta med meg videre på veien. I fjor fikk jeg blant annet sausekjele, tacoskåler i sett og brødrister. Dette var kanskje et tegn på at jeg snart burde flytte ut. Og også i år fikk jeg gaver som var veldig nyttige. Og slike gaver er så koselig å få. Ting som man trenger er veldig kjekt.

Den siste tiden og de siste dagene har det blitt mye ordning og flying for å komme seg i mål med både gaver og annet som må gjøres før en julekveld. Vi stresser oss igjennom hvert år, og plutselig er alt over og det er et helt år til neste gang. Men vi er nok mange enige om at denne julekvelden er en veldig koselig dag – for ikke å snakke om kvelden.

Men nå som alt er over tenkte jeg å vise dere noen av gavene jeg fikk, samt litt bilder av kvelden. Jeg har jo allerede et lite lager av en boks fylt med mange nyttige ting som jeg kan ta med meg videre på flyttefot – når den tid kommer. Men etter at jeg fikk de store gavene i kveld, begynner det å bli ganske trangt med plass for å oppbevare det jeg har fått. Så får vi se hvordan fremtiden blir fremover.
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Jeg forsvant fort inn i drømmeland i natt, men det var ikke akkurat en så veldig hyggelig morgen jeg våknet opp til. Jeg var en ungdomsjente som gikk på ungdomsskolen, og det var et eller annet som skjedde sånn at jeg måtte hente en lærer som måtte komme bort til situasjonen som hadde oppstått.

Rundt håndleddet mitt hadde jeg en veldig fin klokke. En klokke som var litt i overkant av dyr og som jeg likte veldig godt. Men i det ene sekundet oppdaget jeg plutselig at den hadde blitt ødelagt. Glasset var knust og små deler hadde på et mystisk vis forsvunnet. Og lenger på den mystiske historien kom jeg ikke, for da gikk øynene opp og kroppen var på vei til å våkne.

Men i dag er det julemorgen. Den store juledagen hvor vi og ganske mange småstresser litt fra morgen av for å komme i mål til å få en fin og flott kveld. Da jeg våknet sto det en pakke til meg ved siden av sengen, for den kom lillesøster med inn til meg noen minutter over midnatt. Selv visste jeg hva som befant seg i den, men alltid like spennende å åpne opp pakker.
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Vi slo til med enda en tradisjon i dag, vi. Når kvelden har kommet og roen har senket seg, det er da vi finner frem godsakene. Å bare ha en liten tradisjon denne dagen kan jo være litt stusselig. Så når mørket har kommet finner vi frem godsakene og bitene som kan knaskes i.

Dette er kvelden for å hygge seg sammen med ost og kjeks. Vi har også gjort dette i en del år, og det smaker like godt hver eneste jul. Bordet blir dekket med fat med ulike kjeks, og på et annet brett ligge det mange type slag av oster. Selv er jeg ikke så fan av ostene som har den konsistensen som vanlig ost. Det er et eller annet jeg ikke liker ved det.

Men da er det godt at det finnes andre myke oster. Oster som er av “krem” er en stor hit hos meg. Og når jeg da har et par favorittoster å velge imellom, da kan jeg nesten spise til jeg sprekker. Det er så godt, og jeg har hørt at det kan smake med en god vin til ved siden av. Men istedenfor foretrekker jeg sukkerdrikk – altså brus.

Jeg har ikke klart å bli en vinjente. Rødvin liker jeg ikke, og det kan gå ned med noen typer hvitvin. Men ellers er det ikke sånn at jeg trenger noe ekstra godt i glasset når helgen kommer og jeg har lyst til å kose meg litt mer enn det jeg gjør ellers. 

Vin eller ei, ost og kjeks er godt uansett. I hvert fall når man har sine favoritter. Og mens man har kost seg med dette i kveld, er det deilig å lene seg ekstra tilbake å nyte en god slager av julefilm. Så i kveld ruller det en god amerikansk romantisk komedie over skjermen – The Holiday. Ønsker dere en fortsatt fin kveld!

Nå er jeg ikke riktig sikker på i hvor mange år det har blitt, men hvert år på lille julaften tar vi alltid en liten tur innom kirkegården. Og det er vel også den eneste gangen i året vi besøker han. Tradisjonen går igjen, og det er noe vi gjør fast som en familie på seks. 

For på pappas side har vi en onkel. En onkel som gikk bort alt for tidlig og som vi aldri fikk møte. Han ble rammet av kreft, og ble så syk hvor han sovnet inn fire år før jeg ble født. Bare sytten år gammel. Jeg skulle gjerne ønske at jeg fikk møte på han, i hvert fall få hilst på. Jeg har kanskje tusen spørmål som jeg sitter på, men han er ikke en person som vi snakker om til daglig. Hadde jeg fått truffet han hadde det kanskje vært litt annerledes..?

Jeg har fått sett bilder av han som liten, og har i hvert fall et lite inntrykk i hvordan han så ut og litt om hvordan han var av det som jeg er blitt fortalt. Men livet er sårt for noen, og vi er heldig som har hverandre. Plaget av det er jeg ikke, og det er bare koselig og hyggelig å kunne besøke graven hans på lille julaften. Vi tenner og setter fra oss fire lys, og minner han for det.

Fra de siste to årene vi har vært der har jeg alltid tatt et minne hvor bilder har blitt knipset. Kamera har fra da blitt med på turen, og også i år har jeg dokumentert og laget en ramme på det. Selv kan jeg ikke dra hjem igjen før jeg har fått et fotografi som minne. Så fra de siste tre årene har jeg skrevet ut og hengt det på kjøleskapet mitt. Og siden jeg i dag har ordnet nytt, så blir det gamle tatt ned og det nye kommer opp.

Som dere ser så har jeg akkurat samme genser på meg når vi har vært der for å tenne lys. Hvorfor det er sånn er jeg ikke riktig sikker på. Det har bare blitt sånn etter at det første bildet ble tatt. Og etter det forbinder jeg denne hjemmestrikkede genseren med han når vi besøker graven om julen.
 


Julen 2014
 


Julen 2015
 


Julen 2016

Hvem skulle tro at det ble så stille og rolig med noen timer på jobb? Veldig mange barn har hatt ferie i noen dager allerede, og nå har endelig jeg litt etterlengtet ferie også! Lille julaften er allerede her igjen, ett år siden sist. Kun en liten dag til den store julekvelden og kjenner jeg kan lukte alle de nydelige juleduftene som venter.

Vi klarte og slå sammen et lite julekort med alle oss fire søsknene i år også. Lurere egentlig på hvor lenge vi klarer og få til dette. Vet ikke om det er så mange flere år til. Og bare det å få til årets julekort med alle fire smilende var ikke akkurat feilfritt. Men vi fikk det heldigvis til slutt, i siste liten. Neste år håper jeg vi kan prøve og være tidlig ute med det – noe som var en plan dette året. 

Men nå er det jul igjen, og med det vil jeg ønske alle dere der ute en riktig god jul. Fridagene og ferien er til å nytes, slappe av og lade opp ny energi når det plutselig blir pangstart på nyåret igjen hvor jobben kaller. Får bare håpe at disse dagene ikke går så fryktelig fort, så slenger jeg med mitt julekort for i år.
 


 


 


 

Det er bittelille julaften og om ikke så mange timer er den allerede over for i år. I kveld har det også blitt en liten bytur, bare for å se om det fantes noe spennende i butikken. I utgangspunktet var jeg vel egentlig ute etter en julegenser, jeg også. De er jo så populære for tiden, så da jeg var i byen tidligere denne uken fantes dem ikke.

Julegenser var ikke å se. I hvert fall ikke sånn jeg var ute etter. Så jeg måtte jo se om det var kommet noe inn, men det var ikke en eneste genser å finne. Jeg får vel bare gi opp, så kanskje jeg får prøve til neste år igjen. De forsvant tydeligvis fort i år, så jeg var ikke like heldig på den fronten.

Da jeg kom hjem i dag lå det også en pakke til meg på sengen. Mamma hadde vært så snill og hentet den store gevinsten min som jeg vant i går. Noe flaks har jeg i hvert fall. Og det var jo kjempefine produkter som fantes i den flotte gaveposen. Gløgg og greier, så nå får jeg kanskje prøve og like gløgg. Julegløggblanding lukter godt syns jeg, så får jeg se om smaken er like god.

Nå i kveld blir det julefilm som står på programmet. Alle tiders Hjemme alene 4. Det er ingenting som kan slå disse filmene, selv om jeg merker at de eldste Hjemme alene-filmene begynner å bli litt kjedelige. Men det er det som er med julen – det blir ikke jul uten Hjemme alene. Ønsker dere en herlig bittelille julekveld!