Det var en helt vanlig onsdag for min del, men for flere tusen var det pangstart på noe stort. Årets slottsfjellfestival er i gang for de festivalglade menneskene – og er jeg en av dem? Jeg er ikke kommet meg inn i festivalmiljøet enda, selv om det ser nokså hyggelig ut. Men enn så lenge er jeg ikke der.
Heldigvis holder jeg meg til ikke så langt unna fjellet, og dermed kan jeg høre sus av livet om vinden er så heldig å blåse i riktig retning. Men det jeg vet er at stemningen hadde blitt hundre ganger så bedre om jeg hadde hatt opplevelsen helt innpå. Må bare finne veien dit.
Men jeg kjenner mange andre som nyter musikken og hyggen med å være sammen med mange mennesker rundt seg. I går kveld var jeg nok en gang snill, så jeg kjørte en liten tur. Klokken var slagen over ti, og likevel ganske så lyst da det slår ut fra min side at jeg måtte se bak meg, et godt steinkast unna.
For fra det lille øyet kunne hun se at det befant seg et lite vesen bak oss, sånn rundt førti skritt ut på gressplenen. Og jammen var det sant det øyet så. Midt på gressplenen like ved et stort tre sitter det et piggsvin. Og vet du hva min første tanke var da vi så den? “Hvor er speilrefleksen?” Er det ikke typisk når du virkelig vil ha gode bilder, så har du kun det enslige kamera på mobilen tilgjengelig? Uansett, mobilbilder fikk duge, for det er jo ikke hver kveld man ser et piggsvin. Så vi tok et par “pigger” sammen da, når vi først var samlet.
så søt:)