Måned: oktober 2021

Du vet i det sekundet du legger hodet ned på puten, drar dynen over, slukker lyset og lar øynene knipe forsiktig igjen. Klar for å avslutte dagen og ta fatt på en natt med masse søvn.

Det blir tidlig natta her når kvelden kommer, i håp om å sanke nok søvn og enda litt til. Og det har fungert, og jeg har merket at det har vært veldig godt. Å ta fatt på tidlige kvelder har for meg vært deilig, som også vil si at det ikke har vært noe problem med å stå opp om morgen når alarmen ringer, og at helgene stort sett har startet før åtte om morgen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Enkelt forklart har man falt til ro og kommet seg inn i drømmeland rundt åtte om kvelden, og opp igjen når alarmen ringer rundt seks om morgenen.

Men en sjelden gang skeier det helt ut, og det blir nærmest et problem når man ikke får sove til det tidspunktet kroppen er vant til. Akkurat det skjedde i går. For noen kvelder ligger man nærmest og vrir seg for å få sove. Tankene tar overhånd. Fullstendig overhånd.

Det er når man ikke faller ordentlig til ro at tankene fra det ene til det andre, og alt mellom himmel og jord stiger til værs. Kunne ikke sidde tankene vært enda mer tilstedet i løpet av alle de andre timene som er på dagen? Ikke når kroppen ønsker å hvile og trenger søvn.

Og det er ikke alltid lett å styre hvilke tanker som man skal gruble på, eller hvilke tanker som skal vekke oppsikt.

Ukedagene har sine faste rutiner, og når man gjør seg klar for kvelden allerede i syvtiden, så faller ofte kroppen i søvn allerede innen en times tid etterpå. Og sånn har jeg hatt det lenge nå, og har fått mye utbytte av det, og har blitt vant til å forholde meg til å avslutte dagene tidlig.

Men når alle tankene fører til grubling, ja da tar det lenger tid før man får slappet av. En uro blir skapt, og man ligger nærmest og irriterer seg så mye at man til slutt føler seg rød og nesten begynner å ryke litt i topplokket. Og når irritasjonen baller på seg, da blir disse rutinene som man har innstilt seg på forsovet, som igjen fører til at kroppen kjenner på at det hele blir feil.

Jeg husker at jeg før hadde som rutine at jeg måtte avslutte dagen senest halv elleve om kvelden. Da fikk jeg stort sett med meg det jeg måtte ha sett på tv i løpet av kvelden. Men nå, nå er jeg på overtid om klokken bikker halv ni. Det er jo ikke sent sånn sett. Men for meg som har innarbeidet meg den rutinen jeg har lagt meg, så får alt i ball for både hodet og kropp.

Føler at disse ordene over her går litt i hverandre, men de ble skriblet ned sent i går kveld ettersom man ikke fikk sove med det første. Og da jeg sto opp i dag tidlig føltes det ut som jeg hadde tidenes poser under øynene og skulle så gjerne drømt litt videre. Men, man får vel ta fatt på enda en ny dag.

Jeg var langt inne i en verden av drømmer. Gikk fra ulike rom som innehold helt vidt forskjellig av historier. Men det siste jeg husker av det som skjedde gjennom natten med lukkede øyne og en kropp som var i dyp søvn, det var at det nærmest ble alt for mye til slutt.

Ikke alle drømmer er lette å forklare videre, og det er som oftest bildene som sitter best i minnet. Men jeg kan jo gjøre et forsøk med å gjenfortelle litt av handlingen av det som jeg gikk igjennom der jeg lå godt plantet med en stor og varm dyne over meg.

Av det jeg husker hvor tankene fikk løpe fritt rundt uten en eneste strek for en grense, så befant jeg meg på en vei – en kjent vei på en plass som var akkurat sånn som jeg har opplevd, men med noen endringer fra virkeligheten.

Uansett, ikke alle scener som jeg har sjans til å beskrive like godt, men det oppsto en eller annen form for konflikt der ute i mørket. Jeg befant meg med en flokk av mennesker. Både kjente og ukjente. Det var halvveis mørkt, og dårlig vær var på vei.

For å spole fremover til det store som skjedde i drømmens tanker, det var at et stort uvær herjet over. Det var mørkt, og omgivelsene ble lyst opp hver gang et lyn suste der oppe. Føttene begynte å vandre hjemover, men i det ene sekundet blir jeg truffet av en ørliten gnist av et lyn.

Det var som et lite støt, og jeg fortsatte og gå veien mot hjem før uværet skulle blomstre enda mer frem. Bildene av det som skjer er selvfølgelig mye mer tydeligere i hodet av det jeg har lagret som minner, og det er utrolig hvordan drømmer forandrer seg gjennom handlingen.

Der jeg går bortover veien kommer det plutselig et lynraskt lyn ned fra et sted som man ikke rakk å reagere på, og deretter slår meg rett ut. Det ble svart. Helt svart. Bare noen minutter etter reagerer kroppen på å reise seg opp, og det nærmest gnister for hvert steg jeg tok videre.

For å si det sånn – jeg ble veldig glad for at dette bare var en drøm da jeg våknet i dag tidlig. Og kroppen reagerte med å våkne før alarmen rakk å gjøre fra seg.

Men over til noe helt annet, men som også omhandler mørket og nattens timer. Nå biter mørket oss enda mer opp i hælene. Det er mørkt når jeg står opp, og det er mørkt lenge før jeg legger meg.

Og nå som store deler av døgnet bli mørklagt – kan du gjøre meg en tjeneste? Selv er jeg både kjørende, syklende og gående i trafikken, og det å ferdes på slike veier hvor det fort kan oppstå uheldige situasjoner som kan handle om liv og død, det vil ikke jeg være med på.

Jeg vil se deg, og jeg vil selv bli sett når mørket er her! Med det alt for store motepresset noen kan sitte på, så er det flere som velger og la refleksene sine ligge igjen, bortgjemt i en skuff eller i et skap. Men, den gjør ikke nytten sin der.

“Refleks er ikke fint”, “jeg kler ikke å ha en refleksvest rundt meg, eller å ha en refleks hengende ut av jakkelommen”. Men hvem har sagt at det er fint? Det trenger ikke å være fint. Det er ikke der fokuset skal være – at refleks må være med på motens marked og være høyest populær.

Eller, populært burde det vært, for det utgjør en så stor forskjell når man ferdes i trafikken og ute i mørket. Jeg husker godt da jeg var en god del yngre. Jeg var ikke så veldig begeistret over å tre på meg en refleksvest eller ha en refleks i lommen. Det førstnevnte holdt jeg meg aller helst unna.

De siste mange årene har jeg nærmest vært avhengig. Jeg har hatt stor bruk for å ha refleksvesten lett tilgjengelig på mørke dager, og den er gledelig på meg når jeg ferdes i trafikken frem og tilbake på jobb. Ja, den er til og med på i den overgangen som er fra mørkt til lyst.

Uansett, den er skremmende viktig, utrolig nok. Refleks gjør en enorm forskjell, og utgjør av å unngå farlige situasjoner mørket har med seg. Siden det blir sykling frem og tilbake også, så er til og med sykkelen utstyrt med lys, så det ikke er i tvil om for ikke å se meg. For jeg vil bli sett!

Husk – refleks biter ikke. Og om du ikke har, det er alt annet enn skadelig og utrolig smart å gå til innkjøp av et så enkelt og lett utstyr. Ikke tenk på hvor stygge de kan se ut og hvor klovnete du selv vil se ut med det. Refleks og lys er din største trygghet i trafikken!

Høsten, nå har du virkelig latt deg gjøre godt synlig. Mindre grønt og mer av de gule-, oransje- og røde nyansene trekker seg mer og mer frem. Og det er dette jeg liker med denne årstiden. Fargene.

Men en ting jeg har lagt litt merke til, det er at flere av bladene har latt seg falle før fargeendringene har rukket å tre i kraft. Flere av trærne er nokså tynnkledde, og de knæsje og fantastiske høstfargene har heller samlet seg nede på bakken.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men heldigvis er det noe som henger igjen, og som ikke har latt seg slippe taket med det første. Jeg merker at det er litt godt å se andre farger igjen, for det har jo blitt litt mye grønt det siste halvåret.

Jeg føler i hvert fall litt det at naturens farger trengte forandringer nå. Det har vært flott med alt som har vært grønt rundt oss, men nå er klar for å se litt nytt. Være med på veien videre av naturens endringer, og det er mye fint å se frem til hvis vi ser bort ifra temperaturens nedgang.

Det har også begynt å bli senere lyst og tidligere mørkt, og før mørket rakk å legge seg over landskapet her i går så fikk jeg fanget noen høstglimt. Nå er det høst!