OFFISIELT SKIKKELIG VINTER

I det siste hadde jeg så smått hoppet over de små overskriftene i avisene. Omtrent hver eneste dag skumleser jeg igjennom dagens nyheter som er brettet ut og omhandlet på nettet. Klikker meg inn på de mest interessante tekstene for å lese historiene deres. Mye er spennende å lese, men ikke alt er helt sant heller.

De siste ukene hadde jeg fått med meg at kulden skulle komme til byen. I første omgang hadde jeg ønske om bare noen få minusgrader, men når de uttaler seg i større grad med det som er i vente, og hvor også andre rundt deg begynner å diskutere eller snakke om vinteren som nå sprenges til en eksplosjon av kulde, så var det ikke annet enn å ta en dag om gangen.
 


 

Men se på dette her! Nedover stokken har temperaturen nå sunket et stort sprang, og det er ikke bare en mild og kald vinter. Nå er det offisielt skikkelig vinter her i Norge. I hvert fall når det kommer til luften. I går våknet jeg opp til seksten minusgrader, og øynene ble bokstavelig talt så svære at dem nesten spratt ut. Seksten kuldegrader?

Det er nok ikke stort å få gjort med det. Og jeg som hadde gått igjennom kassen min med alle jakkene min i helgen. Det skal sies at jeg har to-tre vinterjakker på lager. Så rett før jeg skulle spasere avgårde til jobben i går, så var det bare å dra frem den varmeste jakken for anledningen, som jeg i utgangspunktet hadde ryddet bort. Ville jo ikke fryse, for det er noe av det verste jeg vet.
 


 

Godt var det å kunne møte på morgensolen som våknet opp med sin soloppgang. Men det var ikke til store hjelpen når det er vinden som er synderen til at temperaturen føles mer ut enn det den er. For det er nemlig vindkastene som gjør sånn at du får de fineste rosene i kinnene, men også hvor du får kjent naturens luft treffe deg midt i ansiktet. 

Med kalde og røde kinn da jeg ankom jobben i dag, så var det ikke til å slippe unna da jeg måtte ta samme turen hjemover også. Våren er så velkommen hos meg, og mange andre. Med andre ord så gleder jeg meg til å se snøen forsvinne og verden våkne til live enda mer med lyse dager.

HER VAR VI

Solen viste sine tegn da den skinte gjennom vinduet til morgen i dag. Det var som det kom en vårfølelse snikende i kroppen da jeg ble så glad av å våkne til varme stråler. Det var noe annet for å si det sånn. For da jeg la meg i går kveld dalte det små og lette frosne dråper ned fra himmelen. Snøen var ikke velkommen for å si det sånn.
 


 

Jeg skulle gjerne hatt solen med på dagtid i går også. Da ble det en liten tur ut på Verdens Ende, bare for å finne på noe. Men egentlig mest av alt for at lillesøster skulle hanke inn skritt. På vei utover kom det noen fåtall av snøfnugg, men slapp heldigvis unna enda mer snø. Vi oppdaget faktisk at det ble mindre snø på veien utover. Og ute på enden var det utrolig lite snø i forhold til hjemme i Tønsberg.
 


 


 


 

Til tross for at været var overskyet og småsurt langs vannet, så var det faktisk en del mennesker der. Men fleste av dem satt inne på den lille restauranten. I går ettermiddag var det ganske fint der ute, og som dere ser så ble selvfølgelig kamera med. Slike turer må jo dokumenteres med naturbilder. Og bilder av mennesker ble det også.
 


 


 


 


 


 

Så her var vi og utforsket vinterstemningen i går. Ute på enden ved havet. Jeg kan jo si det var godt å komme hjem igjen, til et varmt hus. Varmen utendørs var ikke akkurat så mye å varme seg på, og jeg har visst hørt rykter om at det skal bli enda kaldere. De sa faktisk på radioen i går at det skulle bli sprengkulde – så kaldt som det ikke har vært på mange år. Så da får vi se da, om det som er blitt sagt stemmer.
 

SÅ MYE FINT. SÅ LITEN PLASS

Igjen så kunne jeg høre en svak lyd i mitt øret som vendte opp mot nord. Det var som om det dundret og braket i det fjerne, og jeg var langt inne i mine villeste og morsomme og rare tanker av artige drømmer. Jeg var i hvert fall langt borte. Nesten så langt avgårde som det nesten går an å komme.

Fristelsen var ufattelig stor for bare å bli liggende. Krype godt under dynen igjen for å sove noen timer til da klokkene ulte en etter en. Hadde det ikke vært for at noe sto i veien så hadde jeg drømt videre for å si det sånn. Men en jobb ventet på meg, og jeg kunne ikke akkurat sove bort den – selv om det hadde vært veldig deilig noen få ganger.

I et dundrenes tempo suste jeg gjennom enda en arbeidsdag. En dag som jeg ikke trodde skulle komme tilbake igjen, men som plutselig sto og banket på døren der ute. For hvem skulle tro at det nå var blitt fredag?

Litt overraskende var det å dra hjem etter mange timer med jobb, da jeg kunne innse at det var to dager som sto for tur som jeg kunne bruke til akkurat det jeg hadde lyst til. Men jeg forsvant ikke hjem til mitt eget hus, for så å legge meg nedpå sånn som jeg alltid gjør etter jobb. I stedet for å vende snuten hjem så ble det en liten bytur sånn på tampen. Og vet du hva som skjedde?
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Det ble som regel klesbutikker som vi gikk igjennom, og litt annet som både jeg og mamma tittet på. Men det var bare et problem. Det var så mye fint. Så liten plass. I det siste har det blitt en del nye klær på meg, og skapet er allerede fullt av både flere par med bukser, ulike topper og andre plagg. Men hvordan skal man klare og gå forbi når man finner noe fint?

Med to nye topper, samt noe annet som jeg trengte å ha påfyll av, så kom jeg med andre ord ikke tomhendt hjem. Toppene er forresten fra Vero Moda, en butikk som har utrolig mye fin inne nå, og som også er en av mine favorittbutikker som jeg pleier å finne klær hos. Jeg fikk unnet seg litt denne fredagen også, så nå kan jeg ta en velfortjent helg!

FRISK KULDE I KULDEN

Det er vinter. Det er kaldt. Du kjenner minusgradene starte fra fingerspissene, og tærne som befinner seg store deler på verdens bakke. Der det er kaldt. Der snøen legger sine spor, men også der hvor isen har frosset fast. Mengder med felt er glatte. Så glatte at du nesten kan skøyte deg gjennom stier og veier.

Heldigvis gikk jeg endelig til innkjøp av brodder denne vinteren, for jeg ville ikke risikere flere nesten fall, og armer og bein til alle kanter. Og det har fungert. Har vel sklidd på isen sånn skikkelig kun en gang i år, og det var den ene gangen jeg hadde skiftet ut skotøy for å holde føttene mine varmere. Men så måtte jeg ta et valg. Skulle jeg risikere å skli og være varm på føttene? Eller skulle jeg være en liten smule kald på tærne, samtidig som jeg holdt meg oppe med brodder?

Jeg endte selvfølgelig tilbake med å være oppegående og unngå flere blåmerker. Og for å legge et lite plaster på såret etter et lite fall jeg hadde i forrige uke, som egentlig gikk helt fint, så lot jeg meg trøstespise og unne meg litt frisk kulde i kulden.


 


 


 

Da jeg befant meg ved isdisken i butikken så gikk jeg frem og tilbake på hvilket valg jeg skulle ta. Skulle jeg gå for en kjent og god is i fryseskapet, eller skulle jeg romstere nede i fryseboksen? Fristelsen var stor for å ta noe jeg hadde spist før, men sluttvalget endte opp med å ta en sjanse her i livet om å prøve noe nytt.

Flere av kombinasjonen av istypene hadde jeg ikke latt meg smake på før. Så å finne seg ut kun en boks bland alle, det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Men jeg kom meg heldigvis ut av butikken til slutt. Med en av de friskeste isene av farger på emballasjen, så var jeg nødt til å unne meg litt ekstra midt i uken. Vi fortjener jo alle å skeie litt ut en gang i blant, også utenom helg. Gjør vi ikke?

I mine tanker hadde jeg en smak på tungen om at denne kom til å være frisk. Jeg gledet meg til å ta den første biten, for så å se min egen reaksjon på både forventningene og virkeligheten. Men sannheten er at den var litt syrlig, men veldig god. Og for å si det sånn – den er allerede tom!

VIL DU SE MOTIVET?

En stille og veldig rolig dag. En dag hvor man ligger på latsiden for å gjøre minst mulig, når man egentlig har tusen ting som man skulle fått gjort eller hadde hatt lyst til å gjøre. I et dårlig humør ble jeg da dagen startet med å titte ut av vinduet fordi jeg skimtet noe rart bak bokstavene i vinduskarmen. Snøen dalte ned, så jeg krøyp under dynen til det hele var over. Ga seg heldigvis fort.


 

Men siden jeg gjerne skulle hatt mer fargerike flater og snøfrie veier, så får jeg bare holde tålmodigheten inne i noen uker til. For da håper jeg at denne snøen smelter bort. Snø er moro det, for barna og når vi kan få lov til å være litt barn igjen selv. Utenom det er den bare i veien, og jeg gleder meg til å legge bort de varme vinterklærne.

Siden helgen nå er snart i slutten av sin ende, så syns jeg det var på tide å vise dere månedens siste innkjøp. Vi er kommet over halvveis i februar allerede, og før vi vet ordet av det så er vi plutselig kommet enda lenger ut i året. 

Da jeg startet helgen med å ta med meg min lillesøster ut for å spise, hvor det var det eneste som var planlagt da vi var i byen, så klarte jeg ikke å lure meg unna med å ta turen innom noen butikker. På min plan hadde jeg ikke noe jeg verken trengte eller hadde behov for å kjøpe. Men når jeg kjenner søsteren min såpass godt, så kommer jeg sjelden tomhendt hjem fra kjøpesenteret når hun er med.


 


 

Jeg kan være veldig kresen på klær. Så for å få det jeg helst vil ha så må jeg nesten shoppe alene. De gangen jeg da har med meg lillesøster på slep, da blir det ofte til at jeg går utenfor min komfortsone og kjøper det hun syns jeg burde gå med. Men tro meg – mye hun velger blir lagt tilbake også.

Store shoppingen ble det ikke denne gangen. Men noen gensere fikk lov til å bli med meg hjem etter middagen på fredag. Jeg har et lite problem i kroppen, så det er ikke alt jeg går med når jeg er ute. Men disse toppene over her passer ypperlig til bruk, og det ble enda en overdel til med i handleposen. Og tenkt å få tre gensere til prisen på den ene, bare fordi det var salg?
 


 

 

Vil du se motivet?

 

 

 


 

Likte dem egentlig ganske godt. Problemet er bare nå at klesskapet snart ramler fra hverandre fordi jeg har så mye klær igjen – etter at jeg fikk tatt et skikkelig røsk der for snart et år siden. Må kanskje gå igjennom klærne mine snart igjen, for jeg har en del som jeg ikke bruker. Det er bare det at jeg kjøper klær fordi jeg syns dem er fine. Så bruker jeg dem noen ganger, og etterpå blir dem bare liggende. Kan det ligge en liten svakhet i bildet på denne biten, tro?

JEG MÅTTE GJØRE NOE MED DET

Både mandager, tirsdager og onsdager går som smør i flesk – de sklir unna med en gang, og det gjør resten av uken også. Egentlig ble jeg litt paff da jeg innså nå i kveld at det endelig var blitt fredag. Jeg hadde ikke helgefølelsen her hos meg, men jeg var ikke riktig sikker på hvilken dag det egentlig kunne være heller. Alt var bare blåst bort.

I det siste har jeg kjent litt ekstra på det av hvordan det er å holde seg selv med selskap. Både den ene og andre kvelden, og rett og slett hver eneste dag når jeg ikke har en eneste plan. Men nå måtte jeg ta i et tak. Jeg måtte gjøre noe med det.

Med bare et tastetrykk i går kveld håpet jeg for at svaret jeg skulle få var positivt. Jeg vet at min lillesøster pleier å være en del opptatt, og søker andre avtaler i sin plan – noe jeg slett ikke er flink til selv. Derfor gikk det et glimt løs da det viste seg at hun var ledig i dag.

Uansett om jeg ikke hadde store anelsen om hva vi skulle gjøre sammen, så endte det med at vi dro på en søt og liten kafé. Jeg måtte komme meg ut av huset, oppleve noe annet og komme meg litt bort fra de kveldene som gikk i det samme dag inn og dag ut. 
 


 

Det er utrolig sjelden jeg beveger meg andre steder enn de faste og trygge flatene. Jeg syns det er kjedelig å finne på noe alene, og jeg har ikke så mange rundt meg. Det at jeg ikke har flere enn de jeg har som jeg kan dele opplevelser og samtaler med, det er min egen skyld. Men så er det ikke alltid så lett å gå utenfor de få rommene man har som man på en måte har låst seg fast ved de siste mange årene.
 


 

I byen er det mange koselig steder å spise. Men vi endte opp hos Jorbærpikene. Jeg var så vidt kommet hjem fra jobb. Jeg hadde bare rukket å kaste fra meg vesken, for så å bytte topp før jeg gikk ut dørene igjen. Å være i byen en sen fredagsettermiddag, få middagen på bordet klokken fem, for så å sitte der blant få mennesker å spise – det var noe jeg trengte nå.


 

På dagens middagsmeny var det noen retter å velge mellom. Både lillesøster og jeg var enige om hva som fristet mest, og det var hamburger med søtpotet fries. Jeg må si det smakte veldig godt, ettersom jeg var sulten etter en lang dag på jobb. Og det var jo fredag, så energien min var nesten helt på bånn. 

Så, jeg var veldig enig med meg selv at dette passet perfekt i dag. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg gjort dette mye oftere. Koblet helt ut fra den virkelige verden, sittet der for meg selv og alle mine tanker. Skulle gjerne slått til med en dessert etter middagen også, for i disken var det mye godt. Men med en mett mage fungerte det dårlig å bestille seg noe mer, så vi endte opp med å gå. Gode og mette, begge to.
 

TI DAGER PÅ PINNEN

Tenk at jeg i det hele tatt skulle synes at dette var moro. Eller, det er moro når man først holder på med det. For meg forbinder jeg dette med eldre folk. Men når jeg selv som er i de snart halvveise tjueårene driver med dette, da ser man plutselig bredere på det og vet at uansett hvem du er, så klarer du det også.

Ikke i min villeste fantasi eller planer hadde jeg trodd at jeg i dag skulle sitte og gjøre dette. Men hvordan startet det egentlig? Jo, nå skal jeg fortelle dere det. Det hadde seg nemlig sånn at min lillesøster og jeg var innom en butikk. Husker ikke om vi så etter noe spesielt, eller om vi bare tok turen innom for å se om det fantes noe spennende.

Inn inngangen går vi. Roter oss igjennom alle de spennende hyllene som er der. Leter høyt og lavt etter fristelsen, men finner ingenting. Nei, det var ikke helt sånn, for nå husker jeg plutselig hva det var. Jeg var på utkikk etter noe, men det viste seg at dem ikke hadde det der og da. Vi begynte å nærme oss kassen og utgangsdøren, og før vi vender rundt siste sving så stopper vi opp.
 


 

Der står vi. Med flere små hyller gjemt i en større boks så befinner det seg en masse garn. Flere farger og størrelser, men de som markerte seg mest ut i øynene våre, det var de fra Nordlys. Hvorfor de ulike fargene av denne varianten traff oss, det var fordi det befant seg refleks i garnet. Tenk så mye spennende man kunne finne på med dem. Strikke mye fint – om jeg bare klarte å strikke mer avansert.

Der og da tenkte jeg ikke så mye på det. Jeg kunne jo strikke. Det var bare det at jeg ikke hadde gjort det på flere år. Hvor langt tilbake vi skal er jeg ikke helt sikker på, men hjemme visste jeg at jeg hadde liggende en liten garnpose med både en, to og tre små strikkeprosjekter. Og dem var urørt de siste tre eller fire årene. 
 


 


 

Dagen etter at jeg hadde hamstret tråd av en tjukkere variant, så var jeg allerede i gang. Med en litt plundrete start om hvordan jeg skulle løkke garnet rundt fingrene mine, så husket jeg utrolig nok hvordan maskene skulle legges opp etter en så lang pause fra tvinningen på pinner. Og da jeg først var i gang, da var det heller ikke så lett å legge det fra seg.

Siden jeg ikke er så stø på meg selv når det kommer til strikking, så har jeg ikke tålmodighet til å strikke annet enn rett frem, både frem og tilbake. Jeg har derfor ikke gått løs på verken bukse eller genser, eller en heldress for den saks skyld. I min tidlig ungdomstid prøvde jeg meg på en lue, men ga opp etter flere runder på rundpinnen da jeg ikke visste hvordan luen skulle klare å strikkes innover. Og når vi da er inne på det – det lærte jeg meg faktisk i dag.

Men hva skulle dette strikkeprosjektet egentlig bli? Jeg fant vel tidlig ut av hva jeg ville gjøre ut av det. Pinnene gikk nesten som trommestikkere, og plagget ble lengre og lengre for hver dag. På ti dager på pinnen klarte jeg derfor å komme i havn med pannebånd. Ikke bare ett, men hele to.
 


 


 


 

Lillesøster hadde visst gått lenge og ønsket seg et hjemmestrikket pannebånd. Derfor var hun så heldig å få dette, hvor den ble ferdig i går kveld. Felling fra pinnene, og deretter var det å feste og sy sammen klesproduktet. Og resultatet – det ble et stort og bredt smil om munnen hennes.

Jeg derimot, jeg er en ordentlig frysepinne. Så for å dekke mest mulig uten å gå med lue så ble det et ganske bredt bånd rundt hodet mitt. Glad var jeg for at jeg fikk sikret meg flere nøster samtidig, sånn at jeg ikke endte opp med å gå tom når jeg trengte mer, for så om det skulle vise seg å være tomt i butikken også. Det ble smalt til lillesøster, men mer garn rundt hodekretsen min.
 


 


 


 


 

Nå er det vekk med strikkepinnene for denne gang. Dagens mål er nå nådd, og så blir det spennende å se når dem blir tatt frem igjen. Det blir ikke med det første i hvert fall. Skulle kanskje hatt et matchende skjerf til også. Men nå som det begynner å gå mot våren snart, håper jeg, så har ikke jeg stort behov for det nå. Skulle laget dette i høst, da hadde jeg allerede fått brukt det mye. Men skal da klare og holde ørene varme litt til nå som luen er blitt skiftet ut.

ULIKE DAGER, ULIKE TIDSPUNKT

Med et hår som snart står til været og et sinne som snart ikke vet hvor det skal gjøre av seg, så skal det sies at jeg klarer å ha kalde føtter. Utrolig nok har enda fem dager gått sin gang, og at jeg nå sitter her og har en helg med et par fridager foran meg, det skal bli veldig deilig. Det er ikke så ille som det høres ut i første setning – syns det bare klinget så bra!

Men nå skal det bli bedre tider fremover. Dette mørket gjør noe med både meg og mange andre, hvor kroppen blir fortere sliten og humøret endrer seg. Kanskje litt humørsvingninger også? Uansett, de siste dagene vi nå har vært igjennom, samt de neste dagene og noen uker fremover har jeg både sett og ser frem til. For se på det her!
 

Fredag 9. februar 2018
 

Torsdag 8. februar 2018
 

Dette er tatt på ulike dager, ulike tidspunkt, men det de har til felles er at dette er begge syn som møtte meg om morgen. Jeg var veldig glad jeg hadde det beste utstyret av et speilrefleks med meg i vesken på disse dagene. I slike tilfeller skulle jeg gjerne stått høyt oppe og hatt en fantastisk utsikt av et vakkert landskap. Men ikke fullt så lett å finne en slik plass der man går til jobben om morgen.

Stedet er akkurat det samme også, men bare en litt annen vinkel. I dag tidlig var himmelen blå og rosa rett før åtte, mens i går var den vakker og oransje. Nesten litt magisk. Med så forskjellige kontrast på himmelen to dager på rad, så skal jeg nå nyte en helg på to dager til å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Men også det jeg måtte føle for. God helg til alle sammen der ute!

MEN NÅR JEG NÅ SER TILBAKE


 

Hvor ble du av? Hva var det som skjedde? Og hva er det du har gjort? Ja, hva er det jeg egentlig har drevet med de siste dagene? 

For å være ærlig så klarer jeg ikke å sette helt klare ord på det selv. Jeg liker å dele ord og tanker med dere, uansett hvor mange som leser det, og om det er interessant eller helt på jordet det jeg skriver. Men tiden gikk, og jeg har bare ikke klart å formulere noen ord, selv om jeg har hatt små temaer jeg har hatt lyst til å skrive om.

Men når jeg nå ser tilbake så skjønner jeg ikke helt hvor disse dagene har blitt av. Søndagen gikk til bursdager, og så var plutselig uken i gang før jeg visste ordet av det. Jeg har følt at det har gått i ett, men samtidig så har jeg ikke klart å fylle den med noe spennende innhold som har vært verdt å dele.

Jeg har også hatt flere idéer til tekster jeg kunne forme, men motivasjonen til å utdype dem har ikke vært til stede. Energien har blitt brukt på mye annet denne uken – og hjelp, det er nå kun to små dager med jobb før jeg igjen kan nyte en helg som igjen skal forsvinne rimelig fort. Utenom det har jeg ikke stort mer å komme med. Men bare vent, jeg har noen små planer på lur!

JEG MÅ BARE SI – WOW


 

Det store spørsmålet jeg nå sitter med, og som jeg lurer veldig på, det er når jeg skal bli kvitt dette grusomme viruset. Jeg er nå på tredje uken hvor jeg puster meg gjennom både de små og store hostekulene, og jeg kjenner at det begynner å gå på bedringens vei. Jeg har til og med pådratt meg en skade i en del av magen. Heldigvis ikke noe farlig, men så er det jo litt ubehagelig også.

I natt klarte jeg igjen å bli avbrutt midt i drømmene, og jeg som vanligvis sover alle timene fra jeg sovner, til enten alarmen ringer eller til jeg våkner av meg selv. Jeg kan med store ord si at jeg gleder meg til alt slipper taket, og jeg kan slappe av i alle muskler og ledd.
 


 

Men over til noe helt annet. For en to ukers tid siden fikk jeg disse flaskene over her i en stor pakke som var adressert til meg. Eller fikk og fikk. Var ikke heldig denne gangen som fikk den pengefritt gjennom “tollen”. Jeg har aldri vært så veldig opptatt av store produkter for å ta vare på skjønnhet og utseendet. Likevel må jeg jo prøve noe når jeg først har muligheten.

Alle flaskene har stått pent og pyntelig fremme her på benken. De har lyst opp hver eneste dag, men jeg har ikke rørt dem. Ikke før i dag, og jeg fikk klint håret inn med dette produktet. Jeg har aldri prøvd noen varer fra dette merket før, Fudge. Så i dag bestemte jeg meg for å teste den ut, siden jeg hadde handlet et lite lass av den.

Det lange håret mitt fikk kjenne på dette produktet, og da jeg fikk smurt alle hårstråene inn med den tynne kremen, så var det en overraskende ting som skjedde. Jeg må bare si det – wow! 

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle tro. Ord ble stille og helt borte. Det eneste jeg kjente på var den energien som sugde seg inn i hodebunnen, og det kjentes ut som det var kremen fra after eight sjokoladen som lå og svømte i topplokket. For å si det ganske enkelt – produktet skal brukes flere ganger, og pengene var virkelig verdt å betale.

Dette er verken reklame eller annonse – kun mine ord og anbefaling om at dere der ute også burde prøve denne. Trenger du et løft? Ta denne flasken i bruk. “Denne sjampoen rengjør ikke bare håret, men stimulerer også sansene og får hodebunnen til å krible.” Og det kan jeg skrive under på at den virkelig gjør. Jeg kjente den fantastiske kriblingen ganske lenge i ettertid også. Kanskje opp mot en time. Og det gjorde noe med meg. 

Om du nå fikk lyst til å skaffe deg en sånn eller tre du også, klikk deg inn her og send inn en bestilling.