MED BYENS UTSIKT FORAN SEG

Et av vårens vakreste tegn, og det er nå tid for å forberede seg til et nytt kapittel som nå venter rundt neste sving. Jeg vet veldig godt at dagene flyr, men blir like overrasket hver gang en ny runde står for tur. Neste som venter oss er april.

Og tenk at vi har vært så heldig å få en så fin start på påsken. Da jeg oppdaget kvelden før hvor vakker naturen kan være ved å se solen gå sakte ned bak noen hus kastet midt oppi et skogkratt, så bestemte jeg meg for at neste dag skulle jeg komme meg mer opp og frem for å nyte synet av det fine vi har rundt oss.

Nå kommer det nok til å havne et lass av bilder her, for på en sånn tur kunne man ikke unngå å reise av sted uten at selve speilrefleksen var med. Så, med den slengt rundt halsen og med trampende føtter opp i byens lille fjell, så var det bare å nyte den utsikten man nå skulle få.

Og det var opp til denne plassen kveldens tur førte oss. Midt i byen, så høyt opp man kom, og med den fantastiske utsikten man kunne se helt rundt. Denne kvelden var det ikke bare vi som hadde bestemt oss for å få med oss solnedgangen. Noen til hadde tenkt det samme, samt at det var noen andre som gikk tur igjennom også.

Og så ble man sittende der og vente mens solen gikk ned. På plass på toppen var vi allerede i sekstiden, og det viste seg at man hadde god tid til å få med seg hele tiden frem til solen gikk ned rett før åtte.

Med byens utsikt foran seg kunne man ikke akkurat klage. Og temperaturen var fin, hvis vi ser bort ifra at jeg endte opp med kalde hender, noe som er vanlig hos meg å få selv om jeg ikke fryser. Det er vel ikke stort annet å få ut av bokstaver som stokker seg, så la oss få ut resten av kveldens bilder av byen som taler for seg.

Det er litt av en by vi har med mange små og store perler og skatter hvis man tenker seg litt ekstra om. Jeg er kanskje ikke like flink til å benytte meg av dem, men setter pris på de gangene jeg tar meg tid til å se litt annet.

Den siste tiden på turen mens man så solen forsvinne bak skyer og landskap, så oppdaget jeg hvor kult det ble med andre mennesker foran solnedgangen som laget silhuetter. Og alt i alt ble det en flott påskekveld på fjellet, i trygge omgivelser i egen by.

SPENNING OG MYSTERIUM

Ingen klokker ringer. Ikke en eneste lyd rundt meg viser tegn til å lage uro, bortsett fra litt fuglesang på morgenkvisten. Likevel er jeg klar for en ny dag da tallene viser at tiden ikke er mer enn kvart over syv på morgen. Solen var allerede så høyt oppe at den skimtes akkurat over åskanten og lyste opp hele rommet. Og uthvilt var man, så da var det bare å stå opp.

Men hva skulle man finne på å starte dagen med? Jeg hadde jo alle muligheter foran meg, jeg kunne gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Jeg gikk for en rolig start, og før jeg visste ordet av det hadde jeg vært borte i play knappen.

I min febrilske leting etter en ny serie som inneholdt spenning og mysterium, så tok jeg en sjanse ved å finne ut av hva dette her kunne være. Bäckström var noe som kom opp. Også her var jeg litt skeptisk, eller jeg visste ikke helt hva som ventet meg. Inneholdt denne en sånn handling jeg var ute etter?

Jeg begynte å se, og jeg fant fort ut at dette var akkurat sånn som jeg var ute etter. En svensk spenningsserie som handlet om etterforskning og politi, og jeg har om kort tid klart å runde serien som jeg startet å se i går. I går? Hvorfor skal handlinger være så spennende at man nærmest må se alt med en gang?

Det er jo bra i og for seg, at historier og handlinger som blir laget klarer å fenge et antall nysgjerrige mennesker. Hvis ikke hadde dem ikke blitt laget. Også her er det gode skuespillere, og enda en serie som er verdt å ta en titt på.

Ettersom jeg gikk medier og kommunikasjon på videregående en gang i tiden, hvor jeg var igjennom det å ta opptak og det å klippe film, så oppdaget jeg fort når jeg hadde satt meg inn i dette at jeg lett kunne se hvordan filmingen og klipping hadde blitt gjort i andre filmer jeg selv så.

Husker at jeg irriterte meg litt på dette til slutt, hvor jeg nærmest var mer opptatt å få med meg hvordan vinkler var brukt og hvordan klippingen var satt sammen i alt det jeg så av både serier og filmer. Men jeg er glad det har sluppet taket for flere år siden, hvis ikke hadde jeg blitt gal flere ganger i løpet av alle seriene jeg nå har sett i det siste.

ALLE ER HELT UTSOLGT

For det første, nå trenger jeg hjelp. Jeg har nå rullet meg side ned og side opp i håp om å finne noe spennende og lignende serier av det jeg allerede har sett i det siste. Jeg har virkelig fått sansen for svensk krim, hvor både serier som den tynne blå linjen, Rebecka Marthinsson og Maria Wern har vært utrolig spennende å se.

Nå har jeg prøvd å lete etter flere lignende serier, men søket har stoppet opp. Jeg er sulten på flere gode svenske skuespillere som er flinke til å lage liv og spenning hvor man virkelig får lyst til å følge med gjennom etterforskningen. Vet du om andre serier som har noe av den samme handlingen?

Og så over til noe helt annet. Påsken har nå kommet og for mange er det flere som har noen ekstra fridager å nyte. Noen har kanskje planer, selv om mulighetene ikke er fullt like mange som det vi tidligere har vært vant med.

Jeg hadde sett frem til denne påsken, og hadde gledet meg til å feire at våren var her, for det blir en slags feiring når været er så fint som det er. Nå husker jeg ikke helt hvordan jeg gjorde det i fjor, men i år hadde jeg lyst til å fylle det svære påskeegget mitt så fult at det nærmest rant over, sånn som jeg en gang gjorde for noen år tilbake.

Den siste uken eller to så har fristelsen vært alt for stor til å ha masse påskegodt liggende. Noen små eggkuler av sjokolade, påskehare av sjokolade, påskemaskipan av ulike former og fasonger. Ja, rett og slett et lass av god påskegodt som man virkelig kunne la seg unne gjennom påsken.

Men det ble vel ikke helt sånn. Spesielt den siste uken har jeg vært flere runder innom butikker for å finne meg det jeg hadde lyst til å fylle et påskeegg med i år. Jeg hadde sett meg ut flere sorter av hva jeg skulle ha liggende og lett tilgjengelig igjennom påsken

Men vet du hva? Alle hyllene for påskegodt er så og si skrapet. Ikke bare en eller noen få butikker, men alle. Det er vel kanskje noen plasser som har litt igjen, men fristelsen for å reise rundt til hver og en av dem frister ikke akkurat. Alle er helt utsolgt, i hvert fall alle butikkene som er åpne her i nærheten.

Så da ble det ikke et sånt påskeegg i år, som var overfylt av både surt, søtt og salt og alt annet som hadde fristet. Kanskje det er håp å få tak i sånt påskegodt jeg vil ha neste år. Men selv om man ikke fikk tak i akkurat det man hadde lyst på, så skal det bli påske i år for det.

KLISTRET BLIKKET FAST I BILDENE

Så skjedde det igjen. Det var fredag og det ble kveld, og bare noen få timer av den fikk komme før man måtte slenge på røret og takke for seg. Kveldens 21-nyheter hadde så vidt rukket å starte da tanken om å legge hodet godt på puten og trekke dyna over seg plutselig ble en handling.

Jeg husker ikke stort av hva jeg rakk å tenke. Men både tankene og kroppen var så sliten at jeg var langt inne i drømmeland kort tid etter. Med drømmene som spant rundt skulle det vise seg at kroppen var ferdig uthvilt bare noen timer etter.

Øyelokkene begynte å bevege på seg sakte men sikkert, og resten av nervene våknet stadig mer. Noe av det første jeg tenkte da jeg skjønte at jeg hadde sovet nok, det var at klokkens visere skulle være et sted mellom et viss tall.

Jeg prøvde å dra ut søvnen litt lengre, men nå var det nærmest umulig å holde igjen. Så, da var det ikke noe annet å gjøre enn og starte denne dagen. Et lite blikk på klokkens tall lyst opp der jeg vendte dem mot meg. Ti over syv.

Jaja, så var det ikke stort mer å få gjort med det annet enn å sette seg opp og bruke den stille og rolige morgen til noe. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg allerede serien foran meg.

Gårsdagens kveld ble avsluttet med noen episoder av denne serien, og dette ble også starten på denne dagen. Jeg anbefalte jo denne serien her for noen dager tilbake, og i hele dag har denne rullet over skjermen foran meg.

Jeg har nærmest klistret blikket fast i bildene som har blitt vist, og handlingen av alle drapene har jeg fulgt godt med. Det er minst et drap i hver episode, og etterforskningen springer på løpende bånd. Om du ikke har rukket å starte og se den så er dette en anbefaling å underholde seg med nå i påsken.

Med alle episodene som har blitt spilt av i dag så har det hendt at jeg har gjemt meg litt bak hendene, ja til og med dratt meg litt i håret. Du kan trygt si at spenningen er på topp og det er veldig lett å leve seg inn i det som skjer.

Nå som jeg snart har rundet hele serien så må jeg ut å jakte på noe mer som jeg kan fylle deler av påsken med. Jeg får bare lyst til å se enda mer krim og politietterforskning, og gjerne fra svenske skuespillere. Så jeg får se om det dukker opp noe nytt.

KLESPROSJEKTET MITT MÅTTE GÅ VIDERE

Endelig! Er det lov å si at man har gledet seg litt ekstra til en lengre friperiode enn bare en liten helg? Alt føltes ut som en helt vanlig morgen. Fredagen var kommet, en arbeidsdag ventet foran meg, men det gikk ikke helt opp for meg at jeg nå skulle ha ferie før jeg dro hjem fra jobb i dag. Har for så vidt ikke gått opp for meg enda heller.

Uansett, helgens store overraskelse kom en dag tidligere da det plutselig tikket inn et varsel som lyste opp. “Her er hentekoden. Pakken kan nå hentes.” Var vel ikke akkurat sånn det ble formulert når man får en sånn melding om at det venter noe på deg. Men at det var en pakke til meg, det var det ingen tvil om.

Ingen så lurte jeg meg selv til å koble helt ut og la klikkene i fingerspissen ta styringen på nettet. Det er jo så fryktelig enkelt å få tilsendt varer hjem til seg, istedenfor å fly frem og tilbake på store kjøpesentre og andre butikker for å bruke ekstra lang tid på å finne det man skal ha.

Klesprosjektet mitt måtte gå videre, og for bare en uke tilbake siden så var jeg igjen og lusket rundt på denne nettsiden som jeg har blitt så glad i – Sportmann. Hvem skulle tro at de hadde så mye fine klær, og på bare disse to månedene så har jeg vel kjøpt mer klær enn det jeg gjorde i hele fjor! Der ser man hvor ofte jeg kjøper klær. Svært sjelden med andre ord, så man kan jo si at garderoben kanskje har skreket litt høyt i det siste etter å få noen utskiftninger.

Jeg kom over denne tunikaen som du selv kan finne her hvis du likte den du også. Jeg syns den var veldig fin da jeg så den på nett, men akkurat på bildet her vet jeg ikke om jeg syns den var så fin. Men den er fin nok til å beholde, og den vil nok la seg kle opp enda bedre på varme dager og som en sommerkjole, uten bukse. Men fin, det syns jeg den var.

Jeg var også ute etter noen nye gensere. Jeg slet litt med å finne noen som falt i smak, i hvert fall i starten. Kan si jeg brukte tid, men endte opp med blant annet denne her. Merket er fra JDY Marco, men så ikke ut som de hadde denne fargen igjen akkurat nå. Eller om den er utgått. Men finnes i andre farger også.

Og her er en av de penere toppene som jeg ikke klarte å se forbi. Den finnes i noen flere farger, men jeg gikk for svart. Svart går jo til så og si alt, så den kan brukes til mye. Likte veldig godt armene på den, og ikke minst var stoffet mykt og deilig. Er du glad i slike plagg så finner du den her.

Kjenner du igjen denne? På mitt forrige kjøp skaffet jeg meg akkurat samme genser, bare i en litt annen fargekombinasjon. Jeg syns den var så fin at jeg måtte ha “tvillingen” i tillegg. Fant den her, og den kommer til å bli brukt for å si det sånn.

Og hva med dette antrekket? Jeg har jo et lite lager av enkle, luftige og tynne shortser som jeg har funnet på Cubus de siste årene. Har hatt sansen for dem, men nå har jeg skaffet meg en litt mer “ordentlig” shorts hvis man kan kalle det dét? Shortsen finner du her. Også måtte jeg bare ha med t-shirt på kjøpet da denne utrolig kule fargen her dukket opp, og den kan du få tak i her, og denne finnes også i flere farger.

 

Og til slutt, en kjole som skal bli godt å ta frem på varme sommerdager når solen stråler over oss. Å, nå kjente jeg litt ekstra på det at jeg gleder meg til den tiden hvor hverdagen skal virke litt lettere, med tanke på påkledningen. Vil du gjøre det samme og ta frem en sånn lekker kjole du også? Hemmeligheten er at du finner den her inne.

Med andre ord kan man nå runde av og håpe at det kanskje kan bli en liten pause i klesshoppingen og oppgraderingen av garderoben. Eller? Hvis jeg ikke havner i en liten felle igjen da, og finner enda mer som er fint. Men moro med noe som er nytt.

HODET HAR TENKT LITT FOR MYE

Du blir anbefalt, nærmest bedt om å holde avstand fra de rundt deg når man er sammen med andre. Holde avstand for å unngå at smitte sprer seg, og at du selv skal få smitte i mot deg. Du skal helst omgås med færrest mennesker som mulig, og den der en meteren har vi hatt lenge mellom oss, men nå har de også kommet ut med at to meteren bør være lur å tre i kraft.

Hvordan skal det gå til slutt når vi nå må holde oss så mye unna hverandre, på lang avstand, helst? Jeg forstår godt at det skal være med på å forebygge dette her viruset til å kunne minske. Men å være en av dem som omgås med barn så mye som man gjør i en jobb som dette i en barnehage, hvordan skal det da være mulig å holde avstand til så små barn?

Det går fint å trekke seg unna der barna er, samtidig som man er tilstede. Det går fint an å få med seg hva som foregår, samt å vise trygghet, kjærlighet og omsorg ved å holde avstand. Men hvordan vil barna se på deg til slutt når du egentlig skal være den som skyver deg litt unna når dem komme til deg?

Hvis vi ikke viser at vi har store åpne armer nok til slutt, vil barna miste den tryggheten og den støtten dem trenger? Det er en vanskelig balanse og holde syns jeg, og man ender fort med å havne i “glemmeboken” ved å klemme og vise kjærlighet til de små litt ekstra – fordi dem trenger det. Vi er da mye nærmere enn både en- og to meter.

Ja, vi kan snakke mye rundt om dette, men det er nærmest umulig og forholde seg til det i det fulle og hele hvis man skal følge avstandsreglene til punkt og prikke. Vi er dem, som jobber med barn, som er mest utsatte for å få smitten til å spre seg. Både barnehager og skoler er mest utsatt, og det kan vi se når det kommer til de høye smittetallene og hvor alle oppslagene om karantenene både på den ene og andre barnehagene og skolene har blitt skrevet om. Og ikke minst alle de andre som blir rammet og som ikke blir nevnt.

Hvordan skal dette nå gå når vi ser at det er stigende bølge på vei? Som har blusset opp fra vinterferien var her for mange, og at det ikke har sunket tilbake. Det har bare økt de siste ukene. Men ser vi en nedgang nå som vaksinene har blitt satt i gang?

Vi er nødt til å gjøre noe. Vi må ta et tak. Ikke bare noen, men alle. Det aller beste hadde vært og hatt en nedstengning sånn som vi startet denne pandemien med. Et skikkelig skippertak hvor vi hjalp hverandre alle sammen. Men så ser jeg også ulemper av en slik nedstengning kan gjøre også.

Det er ikke lett, verken det ene eller andre syns jeg. Tusen tanker spinner rundt hver eneste dag. Man står på så godt man kan fra start til slutt, og noen ganger skulle man så sårt ønske at energien var enda mer der for deg sånn at man orket bare litt til.

Dette er like vanskelig for alle, og vi er alle lei av å ha det sånn. Men vi vet ikke hvor lenge vi må holde på som vi gjør for å få en slutt på alle tiltakene som i dag må holdes. Fremtiden er på en måte halvveis usikker, og et helt klart svar har nok ingen av oss før vi kommer dit og finner ut av det. Selv kan man komme med flere påstander om hva man tror og hva man har regnet seg frem til – men man kan aldri være helt sikker.

De siste ukene så tror jeg hodet har tenkt litt for mye, og energien har vært litt lavere. Jeg har rett og slett følt at det har vært litt mye både av det ene og det andre. Så litt tanker trengtes og luftes, så ser jeg frem til ekstra langfri nå når helgen er rett rundt hjørnet. Bare holde ut en dag til med arbeid nå, så kan man senke skuldrene, lade litt opp og finne seg ny energi.

JEG HAR ROTET MEG BORT I POLITIET

Hva er det som skjer? Hodet ramlet ganske fort ned på puten da gårsdagens kveld kom slående til meg i fleisen. Klar for en natt med god søvn, men igjen lot kroppen vise tegn på at den var ferdig uthvilt allerede halv seks til morgen i dag, presis. Alarmen hadde ikke en gang ringt, jeg hadde mulighet til å sove bare litt til, men det var ikke sjans i havet å få det til å gå.

Og nå sitter jeg her med kvelden foran meg. En kveld som blir kort, hvor man skal bruke tiden til å lade opp litt til en ny arbeidsdag med alle inntrykkene man får for tiden. Det å se at det er mye mer liv ute, og man føler seg enda mer glad etter man har kommet ut av denne mørke tiden, det gir litt mer energi på noen områder.

Jeg håper bare at sånne dager som dette kan fortsette en lang stund fremover, for det føler jeg at jeg trenger. Og helt sikkert mange andre også. Vi trenger noe ekstra som kan få oss til å lyse litt mer opp, å kunne se fremover med nesen litt høyt opp i sky.

Men nå har jeg klart å rote nesa mi langt inn i skjermen her igjen. Disse svenskene altså. Hvilken spenning de klarer å lage, og jeg sitter og nistirrer for å få med meg alt. Og det er ingen hemmelighet at jeg har rotet meg bort i politiet igjen.

Enda en serie med en handling fra politiets øyne. Og når svenskene virkelig fenger og etterforskningen suger tak i meg, da kan man ikke gjøre annet enn å se. Jeg blir alltid litt sånn skeptisk når jeg skal starte på nye serier. Vil den være noe for meg? Eller klarer jeg ikke å se handlingen med de samme øyne som andre?

Igjen så hadde jeg et lite spørsmålstegn over meg da jeg hadde serien, Maria Wern, foran meg. Og når jeg tenker over det så var det vel litt av den samme følelsen jeg hadde da jeg klikket meg inn på de andre serien for første gang også.

Men jeg lot Maria Wern og politiet hennes få en sjanse til å vise meg hva de handlet om, og jeg kan fortelle at jeg også her ble bitt rett på kroken med en gang. Nå skal det sies at jeg bare har fått meg begynnelsen helt i starten, og jeg har mye å se igjen før jeg har kommet meg igjennom den.

Etterforskningen de driver med er noe som fenger meg, og kanskje gjør den det hos deg også. Om du ikke allerede har sett denne serien så er denne også noe å anbefale. Serien Rebecka Marthinsson tok slutt, nå er det Maria Wern som gjelder i dagene fremover.

ENDA EN SVENSK SERIE

Tenk at det finnes så utrolig mye bra laget der ute som vi sitter igjen med for å underholde oss selv. Jeg har vel forholdt meg litt til de kjente og beste programmene og andre serier, men har nå fått utforsket enda mer av hva som finnes blant alle de mange historiene og fortellingen som er gjemt imellom alle de andre.

Jeg klarte jo å runde meg ganske raskt gjennom den svenske serien, den tynne blå linjen, som jeg startet på tidligere denne uken. Jakten gikk rimelig lett på tråden igjen for å finne noe nytt. Noe interessant og spennende som lagde liv og lot blikket følge nistirret med.

Jeg rullet meg atter en gang nedover siden. Ganske langt også, helt til noe vekket interessen min for å klikke meg videre innpå og finne ut av hva dette var. Enda en svensk serie, og det viste seg og være litt i den samme sjangeren som den jeg allerede hadde sett.

Så startet historien, og fra aller første sekund ble spenningen bygget opp. Jeg kjente det på meg også, at dette var noe jeg måtte følge godt med på for å få med meg alt som skjedde. Rebecka Martinsson heter serien, og etter både den første og andre episoden som jeg har sett igjennom så er også dette en serie jeg vil anbefale.

Godt man har noe å fylle tiden med sier nå jeg, og jeg merker at det er litt godt å koble ut med noe helt annet som drar meg bort fra alt det andre man leser og får med seg av pandemiens verden. Nå har smitterekorden bikket enda et hakk opp, og istedenfor å fly rundt overalt så er det bedre å sitte hjemme med noe som er bedre å se på. Så trenger du litt underholdning av krim er denne verdt å se. Jeg skal i hvert fall sette meg ned igjen for å se videre på den.

DEN TYNNE BLÅ LINJEN

La tankene spole litt tilbake til starten av uken da man måtte sitte inne hele dagen, ufrivillig, fordi man plutselig havnet i ventekarantene. Å havne i den situasjonen, for første gang, gjorde at dagen gikk mye saktere enn den vanligvis hadde gjort. Hva skulle man gjøre der man var innesperret til eget hjem og ikke kunne gå ut før et klarsignal kom tilbake?

Det første og beste svaret jeg kom frem til var å finne frem skjermen, et raskt klikk innom nettsiden å finne det første og beste som lot seg friste for å se på. Og da dukket denne serien veldig fort opp. Min første tanke lot jeg meg undre litt om den var så bra. For det første hadde jeg ikke hørt om den tidligere, verken sett på den selv eller hørt noen andre snakke om den.

Men her lot jeg forventningene være åpne, og så var det bare å se starten for å finne ut om denne svenske serien var noe for meg. De første bildene av første episode rullet over skjermen, og jeg kan jo røpe at jeg ble dratt inn i historien med en gang.

Den tynne blå linjen. Hva slags handling hadde egentlig denne? Hvordan var skuespillerne? I korte trekk er denne dramaserien en handling hvor man får følge noen politifolk i deres arbeid. Og jeg må bare si – for noen flinke skuespillere!

Jeg ønsker ikke å røpe mer om det, da det virkelig er verdt å se hele historien. Jeg satt med blikket til alle bildene og fulgte med spent hele veien. Og jeg kan jo legge en liten pekepinn om at det finnes romantikk og kjærlighet i den hektiske hverdagen med politiuniform på.

Så har du et ledig øyeblikk, har en dag hvor kjedsomheten tar tak og du ikke vet hva slags planer du skal fylle en tom dag med. Dra frem denne serien og du har mye bra å se på i mange timer. Jeg har sett hele, og kunne fint sett den igjen en gang til. Men i mellomtiden må jeg nå finne meg noe nytt å se på, og man skal ikke se bort ifra at denne veldig gode serien her kommer frem igjen i et senere tidspunkt.
Den tynne blå linjen, den er veldig bra spør du meg!

PINNEN I HALSEN

Er det noe jeg virkelig ikke liker, så er det å være hjemme når man kunne vært på jobb. Siden samfunnet er så strengt som det er rundt disse “hoppedanserne” av alle virusene, så måtte man rett og slett få kastet inn håndkle. Så sånn ble starten på uken – første dag i ventekarantene, andre dag på jobb og neste dag måtte sykdom på seg selv meldes. Og jeg som aldri er syk.

Jeg kunne fint klart å jobbe med den formen av en liten forkjølelse jeg nå har fått innabords. Men siden vi er i den koronatiden vi er i så må man tenke litt annerledes. Mye smitte er gått til angrep flere steder rundt omkring, og byen her er ikke utenfor. Flere testes, mer smitte renner inn og strengere tak må bli lagt til.

Under hele denne pandemien som har surret rundt oss, så har jeg unngått å se testsenteret her i byen. Det har ikke en gang vært besøkt. Ikke før i dag. Siden jeg jobber med så mange mennesker som jeg gjør, hvor både barnehager og skoler blant annet er steder hvor mye smitte rammes, så måtte time bestilles siden formen min er som den ble.

Morgentimene gikk, og en hurtigtest ble satt opp. Jeg vet ikke om man skal se på det som bra eller dårlig, men nå har også jeg vært innom testingen. I mine tanker trodde jeg at viruset ikke hadde truffet meg. Men siden det er stor oppblomstring av koronautbrudd der jeg blant annet jobber, så ville jeg utelukke dette.

Testtimen fikk jeg satt opp. Time til den aller første testingen, og jeg skulle nå både se og føle hvordan dette foregikk. Selv hadde jeg vel ikke så store forventninger til det ene eller andre, og plutselig sto jeg der i testkøen blant flere andre som skulle det samme.

En dame kledd i hvit drakt og ansiktsskjerm hentet meg ut av køen da det ble min tur. Bare noen skritt bortover i rommet ble jeg satt på en stol, bak et forheng. Der ventet enda en som var kledd i både drakt og ansiktsskjerm, og redskapene ble tatt frem.

Nå skulle det skje. Nå skulle jeg gjøre det som mange andre før meg har gjort, og som andre har gjort flere ganger. Og der satt jeg, på min første testing som jeg ikke hadde forventet verken det ene eller andre, bare for at jeg skulle gjøre det enkelt og behagelig for meg selv.

Så kom den ene pinnen. Nesen ble dyttet frem og rett før pinnen skulle gjøre sitt så jeg for meg at tårene skulle renne. For man vet jo hvordan det føles av å få noe stappet lenger opp enn man hadde trodd. Men overraskende nok gikk det smertefritt. Kilte kanskje litt, men ingen reaksjoner ble satt i gang hos meg. Jeg kunne fint tatt flere sånn testpinner i nesen etter hverandre. Og pinnen i halsen gikk rett ned og opp igjen – smertefritt det også.

Det skal vel sies at jeg hadde sett for meg at det skulle være litt verre enn det jeg trodde på forhånd. Og i noen sammenhenger er det fint å tenke litt over grensen enn det egentlig er. Og på bare noen få sekunder var alt gjort, og så kunne jeg dra.

Hjemover dro jeg mens flere andre testet seg etter meg. Og så var det å vente på svar, hvor man forberedte seg på at svaret skulle komme i løpet av kvelden eller morgendagen. Nå skulle man bruke de neste timene på akkurat det man ville, og for å få resten av dagen til å gå. Ville jeg få svar i kveld, eller ville testresultatet dukke opp i morgen en gang?

Og før jeg nærmest hadde rukket å tenke så plinget det et varsel. Det var bare kort tid før det knapt hadde gått en halvtime, og der satt jeg med svaret foran meg. Hvordan hadde denne koronatesten slått ut? Var jeg frisk, selv om formen ikke er helt i hundre?

Resultat – ikke påvist. Jammen godt å utelukke det i hvert fall, og at det bare er en lett forkjølelse som har valgt å komme på besøk. Nå er det bare å kvitte seg med rennende og sår nese, og så er det andre ting som man må fokusere på fremover. Tankene går rundt, men samtidig som de står stille.