Måned: april 2019

Grå og dyster ettermiddag, men likevel friskes dagen opp av alt det grønne som spirer og gror rundt omkring. I det siste har det kommet som flere kanonkuler som har sprutet ild fra tørt gress, og det er så godt å se litt farger igjen.

Utendørs har regnet vist seg, og for min del gjør det ingenting med en slik fridag. Vi trenger det. Eller naturen har stort behov for å få vasket bort tørken, og det beste av alt – det lukter alltid så friskt og godt etter slike regnskyld.

Til tross for at det er litt mørkt og dystert ute, så hvorfor ikke kose seg litt ekstra inne? For første gang på veldig lenge – ja, kanskje for første gang i år, så fikk jeg slengt sammen en god og frisk drink.

Plutselig fikk jeg så veldig lyst på noe som smakte litt ekstra, og når jeg da hadde det jeg trengte for å få det til så var det jo bare å smelle det sammen. Og ikke nok med det, for det eneste jeg trengte var to ingredienser.

En frisk og god smoothie var det jeg hadde lyst på. Nå er det sånn at det finnes mange mulige måter å få mikset sammen en slik drink – og både helt ren og med ekstra godsaker i. Men denne gangen gikk jeg for en helt enkel som tok meg bare et par minutter å gjøre.

For hva var det jeg blandet sammen i min drikke? Jo, det skal jeg fortelle. Jeg har ikke prøvd sånn veldig mange smoothier som jeg har laget selv. Men i denne, og som jeg syns er veldig god, så er det med jordbær.

Det eneste jeg har brukt er frosne jordbær og appelsinjuice, noe som er min favoritt. Noen få ganger hender det at jeg slenger i et par små mengder med sukker, bare for å få litt søtere smak på den.

Så, er det sånn at du nå ble fristet til å slumpe sammen en du også, bare for å få litt frisk og god smak på denne lørdagen, så regner jeg med at du allerede er på vei til kjøkkenet ditt for å finne frem mikseren og alle de gode ingrediensene du vil blande sammen.

Og der begynner påsken å renne som en foss ut av dette året, og flere dager med fri som man var så klar for å nyte og kose seg med er på vei til å gå bort. En skikkelig langhelg har vært på sin plass for min del, men så skal det også bli godt å få være inne i de faste rutinene.

Nå som det har vært påske hadde jeg nesten trodd at flere harer hadde kommet hoppende frem for å skape påskestemning i denne høytiden. Men ingen tegn til harer har det vært her, bortsett fra den lille kaninen jeg har som har hoppet og sprettet rundt i det store buret sitt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ingen harespor og pelskropper som har hoppet rundt. Men det som har sirklet forbi her, som har kommet mer og mer frem, det er disse måkene. Hver morgen våkner jeg til fuglesang, og blant dem kan måkene høres også.

Disse fuglene forbinder jeg med sommer og varme, så nå håper jeg sommeren kommer for fullt snart. Og det skal også sies at det har vært noen fine, solrike og varme påskedager vi har hatt. Her har det vært hjemmepåske, men jeg vet flere har vært på fjellet og andre flotte steder også.

Men med koselig måkeskrik så kommer ikke en måke alene. Det hele startet med at jeg oppdaget den ene fuglen sittende på gatelampen. Den satt der ganske lenge, og jeg tenkte det var ypperlig med å få tatt noen nye bilder. Men så skjer det.

Plutselig satt det to der og skrek. Om de skrek til hverandre eller om de skrek etter oppmerksomhet, det er ikke så godt å si. De hadde vel en plan, og kanskje de tenkte “la oss date litt”.

Utsikten så de ut til og la seg nyte over, selv om det rundt ikke er så fryktelig spennende å se på. Men for to flyvende vesener som kanskje var litt høyt oppe i rosa skyer, så hadde nok ikke omgivelsene stort å si, så lenge dem hadde hverandre.

Nå tror jeg dem har tatt datingen videre med å fly seg avgårde til et finere og mer eksotisk sted kanskje. Hjemme hos meg var visst ikke godt nok, og det kan jeg til dels forstå. Håper de finner den store lykken, og at de en eller annen gang kommer tilbake på besøk – da med en ring rundt foten. Noen skal visst være mer heldigere enn andre.

Endelig ble det litt ferie igjen, og det kjente jeg at kroppen trengte. Jeg hadde behov for denne roen, og plutselig var den her. Å stå på fra start til slutt over lenger tid, hvor man står midt oppi arbeidet uten en eneste større pause, det tar på litt ekstra noen ganger.

Men nå er påskeferien her, og den skal jeg virkelig benytte meg av. I år har jeg ikke lagt en eneste plan for disse dagene, men det får vel være greit. Ikke at jeg har gjort noe spesielt tidligere når denne høytiden har vært her tilstede.

Påske er det uansett. Solen skinner og varmen holder seg til tross for at det bare er halvannen uke igjen før vi kan synge oss inn i det neste kapittelet. En måned hvor det kanskje skjer litt mer, og kanskje det er lov å håpe at sommeren viser seg litt mer frem den også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Først må vi få fullført våren, og i dag fikk jeg oppleve enda et vårtegn, men også årets første besøk kom en tur innom. Jeg har jo vist tidligere at jeg har en interesse av kryp. Ikke bare småkryp og sånne dyr, men også de lange sjelene som åler seg fremover på en spesiell måte.

For bare noen uker tilbake gjorde jeg klar materialene mine og fikk lagt ut fellene. Siden da har jeg vært og sjekket dem, og da jeg tittet under dem i dag fant jeg denne øglen her – stålormen.

En helt ufarlig øgle uten bein, og disse dyrene har fascinert meg siden jeg selv var ganske så liten. Interessen startet vel allerede i slutten av barnehagetiden min, så det har jo blitt en del år med fangsten jeg har gjort hvert år. For det er fra rundt midten av april til august at disse viser seg mest frem.

Dette er årets første, men her startet sesongen med sykdom. Jeg hadde plassert den opp til en liten bildetaking. Det er jo så spennende å ta bilder av disse dyrene, og hver gang håper jeg på et blinkskudd som jeg ikke klarer å forberede på forhånd.

De har jo sine spesielle tunger som de ikke bare bruker til vanlig bruk sånn som mange andre dyr. Deres smale redskap som har et lite v-hakk inn på tuppen bruker de hovedsaklig for å lukte seg frem med.

Dette fokuset av stålormen har jeg prøvd å ta bilder av flere ganger i løpet av året når jeg har funnet dem, og det skal ikke være så lett som det kanskje høres ut som. Det er ikke bare å be den rekke tunge. Og når dem først gjør det så går den ufattelig fort.

Så når sjansen kommer så er det bare å holde knappen inne å knipse i vei, men man vet aldri hvor bra det blir. Men denne ormen hadde en litt mer aktiv liten tunge enn vanlig, og kroppen ålte seg litt mer frem og tilbake.

Jeg tenkte ikke så mye over det, men stusset også litt over at det var litt rart. Og så, plutselig skjer det. Den gaper ganske høyt, og gapet holdes så lenge åpent at jeg rekker å få noen gode bilder av det.

Jeg ser også at halsen rett ved gapet at det danner seg en liten klump, og den gaper høyt flere ganger. Tydeligvis var den plaget, og her startet sesongen med sykdom av oppkast. Dette har jeg aldri fått se før, så litt spennende var det jo. Kanskje hadde ormen forstoppelse som endelig kom opp igjen, eller kanskje den hadde spist noe som ble helt feil. Ikke vet jeg, men fascinert vil jeg jo si at det var.

Jeg slapp heldigvis å utføre førstehjelp på den bittelille ormen, men håper den får det mye bedre etter å ha fått opp det som har plaget den, og at den finner påskeroen dit han har ålet seg fremover i skogen nå – for ja, jeg slapp den ut i det fri igjen.

Har du noen gang kjent på den følelsen av at det er noe du skulle ha gjort? At listen har vært litt lenger enn ønsket, samtidig som du gjerne skulle ha gjort alt på en gang? Du skulle gjerne vært ferdig i går, men får aldri ut den lille fingeren som kan løse så mye.

Nå har det gått et helt halvt år som jeg har klart å holde treningen oppe, pluss at du legger på to måneder til. Faktisk er jeg litt imponert, selv etter at jeg begynte å trene alene. Da jeg endelig klarte å få ut fingeren etter fem hele år uten trening til å komme i gang igjen, kunne jeg vel ikke stopp opp etter kun kort tid.

Helt siden jeg meldte meg inn hvor jeg kunne trene så mye jeg ville, og ikke minst når jeg ville, så har jeg klart å holde det gående allerede fra dag en. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle klare det, og at jeg i det minste skulle ramle ut litt her og der innimellom.

Når jeg tenker tilbake på det så har jeg faktisk klart å holde mine mål så og si hele veien. For å få mest utbytte av der jeg trener, så har jeg forholdt meg til å trene to til tre ganger i uken – aller helst tre.

Så mange ganger var det jeg trente før, da jeg spilte håndball men måtte gi meg på grunn av oppløsning av lag, og ikke minst skadene jeg pådro meg. Jeg slet med plager i to års tid, og glad er jeg for at jeg fikk operert ut platen i hånden.

Hadde jeg fortsatt hatt den platen i leddet mitt, hadde jeg nok ikke vært like langt der som jeg har kommet i dag. Jeg har selvfølgelig en delvis skade enda, hvor jeg ikke får bøyd det ene håndleddet mitt like langt som det andre. Men vondt, det er jeg glad for at jeg ikke har, og bare se hvordan treningsjobben min har gått til nå.

En del forskjell er det siden jeg startet i august, på bildet til venstre, og frem til nå som er til høyre i bildet. Jeg har hatt mye fokus på store deler av alle muskler, selv om noen har fått bedre resultater enn andre. Og moro er det å se at kroppen forandrer seg.

Siden det har gått så bra som det har gjort, og siden jeg fortsatt har lyst til å trene videre, så klarte jeg å lure til meg en liten overraskelse. Den siste tiden har jeg kommet over flere reklamer på facebook, og mer ble det ettersom jeg valgte å følge siden deres der.

Før den tid også har jeg tenkt en del over at jeg har hatt lyst på nytt treningstøy. Ikke noe som bare er vræl, men som har litt bedre kvalitet enn det dårligste, samtidig som jeg kan få lov til å være litt stolt, eller være mer fornøyd over å kunne bruke det aktivt.

Det skal sies at jeg har vært fornøyd med det treningstøyet jeg har brukt, og det er jo alltid morsomt med noe nytt også. Så her om søndagen da det var så stille og rolig hvor jeg ikke hadde en eneste plan, så gikk jeg på en liten smell.

Og i dag havnet den i min postkasse, kun tre små dager etter bestillingen ble registrert. For første gang har jeg bestilt noe fra Keepfit sine sider, og av det lille jeg har fått oppleve er jeg ganske fornøyd. Leveringstiden deres gikk ganske fort. Det gikk kun tre små dager før jeg fikk varene mine. Men hva slags treningsklær bestilte jeg?

Bare se på disse lekre fargene her. Da jeg var på leit etter noe nytt, samtidig som jeg likte, så rullet jeg innom flere type antrekk. Er det sånn at du ønsker de samme klærne som jeg gikk for, så kan du finne tightsen her. Toppene er helt like men i forskjellige farger, og du finner den rosa her og den svarte her.

I tillegg benyttet jeg sjansen til å unne meg en ny sport bh, siden jeg først var inne på handlerunden på deres sider. Så i handlekurven ramlet også en som passet antrekket, hvor du finner den her.

Med et lekkert treningsantrekk fra Keepfit satser jeg på at treningsmotivasjonen fortsetter, og at den blir enda bedre. Nå har jeg bare fått prøvd dette på meg, og jeg gleder meg til første treningsøkt i nytt treningstøy.

Solen skinner og våren springer. Men det er jo søndag, som igjen betyr, som oftest, mange av de mange timene med latskap. Sånne dager som dette er så gode å ha. Man trenger i grunn ikke å legge en eneste plan for ukas siste dag, med mindre man har lyst til å gjøre noe.

I utgangspunktet sto det ikke et eneste gjøremål eller en plan for ukas siste dag tidligere denne uken. Men når jeg tar dagene som det kommer når det gjelder trening, så ble det til at jeg fikk skviset inn en liten og god økt i dag.

Det beste med å trene på egenhånd er så deilig at jeg kan gjøre det på hvilken dag som måtte passe meg, og jeg kan også gjøre det akkurat når jeg vil. Og enda syns jeg det er gøy å holde seg selv i form, samtidig som man ser utvikling.

Men, nå var det ikke den retningen jeg hadde tenkt til å gå nå. Helgen nærmer seg med stormskritt brått slutt, og det er bare noen timer igjen man virkelig kan senke skuldrene, gjøre det det man vil og bare lade opp til en ny uke med futt og fart.

Tiden bare renner fra både meg, deg og alle sammen. I helgen har jeg også vært på noen små ærender, deriblant ble det en tur innom Jula – en butikk med mye og alt mulig rart som det alltid er morsomt å gå og kikke i.

I utgangspunktet var det ikke noe jeg selv trengte der, men ble med likevel. God tid ble brukt der vi tuslet gjennom omtrent alle hyllene. Og hadde jeg fått hundre tusen å rutte med, så hadde jeg fint klart å handle for en slik sum.

Det er mye jeg gjerne skulle ha kjøpt, men som man egentlig ikke har bruk for sånn i det hele. Jeg hadde kommet meg gjennom hele butikken uten å legge noe i handlekurven. Ikke før jeg nærmet meg kassen, da ble det mønsteret brutt.

Bort til alle hyllene med alt det spennende i står jeg. Funderer på alt som finnes der, og jeg beveger meg både sakte, men også flere runder rundt samme reol.

Plutselig stopper jeg. I utgangspunktet hadde jeg tatt turen fordi noen andre trengte noe på Jula. Men når man kommer over noe som man virkelig ikke klarer å gå forbi, hvor man finner noe man egentlig ikke trenger, men som man trenger likevel – da kom jeg plutselig ikke tomhendt ut da vi dro.

Tankene begynte å tenke, og de gikk både frem og tilbake. Men når jeg da har bestemt meg for at det er noe jeg har lyst på, og som jeg også finner og liker veldig godt, da er det vanskelig å gå rett forbi det.

En helt splitter ny veggklokke. Det skal sies at jeg var veldig fornøyd med klokken jeg allerede hadde. Den mørke stilen den har passet så fint inn i alt det lyset jeg nå har. Men der og da fant jeg ut at jeg plutselig trengte en forandring. Så klokken, den ble med meg hjem den. Og jeg angrer ikke.

Det hele startet med at det så ut til å bli en grå morgen, i hvert fall en liten smule av et grått filter på en fin vårdag. Jeg hadde nesten akkurat våknet etter nattens timer, fått ordnet meg og var på vei for å fikse maten.

Noen brødskiver i labben og inn på kjøkkenet for å ordne resten, som da var planen, ble planen plutselig snudd da jeg i full fart måtte skynde meg ned trappene og inn på rommet for å røske til meg noe som jeg måtte ha med meg ut.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette kunne jeg bare ikke gå glipp av! Det skal sies at våren er fin i seg selv når den først trekker frem de gode dagene. Men at dagen skulle starte på denne måten – det måtte bare dokumenteres.

Speilrefleksen var det jeg dro med meg, og deretter sto jeg plutselig ute i den lille skogen klokken syv om morgen. Men hva var det som var så viktig å få knipset?

Det første som slo meg da jeg tittet ut av vinduet og så dette, det var rett og slett at jeg nærmest fikk hakeslep. Ikke at det hele var et sjokk eller nedtur, men kun fordi det hele var så vakkert og fantastisk, og ja, alt på en gang.

For hvor ofte er det man opplever soloppganger om morgen? Er man tidlig oppe nok så får man med seg mange av dem. Men i morges var det noe ekstra spesielt med den. Den var sterk, mye sterkere enn vanlig.

Fargene var mye skarpere og selve solen følte jeg nesten lyste på sitt meste, selv om jeg visste at den ikke gjorde det. Men det hele var så magisk at jeg ikke kunne la dette bare gå videre uten at bilder ble tatt. Det eneste jeg skulle ønske med disse bildene, det var at landskapet rundt var mye finere.

Er det flere som opplevde denne soloppgangen, eller lå du fortsatt og snorket deg langt inne i de fineste og spennende drømmene? Med en så flott morgen så skal de sies at det ble en fin dag på jobb, og da jeg endelig kom hjem i ettermiddag, det var da jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var. Så nå kan jeg endelig senke skuldrene, lene meg godt tilbake og bare nyte en helg som jeg har foran meg.