JEG VILLE LAGE GJÆRBAKST

Jeg kan kjenne lukten gjennom bildene, og det kunne jeg nesten ved å tenke på det også. Uten at jeg nesten rakk og finne ut av hva jeg skulle gjøre, så sto allerede ingrediensene klare på kjøkkenbenken foran meg.

Av noe som jeg ikke helt vet hvor kom fra, fordi kjedsomheten over at noe måtte gjøres tok kanskje litt overhånd, så var jeg i gang før jeg visste ordet av det. Jeg begynte å lese meg frem i oppskriften, og jeg må si jeg ble overrasket over hvor enkel den var.

Her i går falt fristelsen så mot at jeg ville lage gjærbakst. Av alle ting sto det boller på planen. Kanelsnurrer hadde vært så godt og jeg slo opp en tilfeldig oppskrift på bolledeig. Med solen som skinte gjennom vinduene og fuglesangen som spilte på vidt gap så gikk disse timene i kokkeforkle ganske så fort.

Bare noen timer senere satt jeg igjen med snaue femti kanelsnurrer som jeg nå kan kose meg med fremover. Men kjenner jeg meg rett så har jeg en viss anelse om at de kanskje kan stå i fare ved å forsvinne delvis fort.

Siden disse ble så overraskende god som dem ble, og ikke minst så luftige, så tenkte jeg at jeg kunne dele denne oppskriften videre. Hvis du er nysgjerrig og vil prøve og lage dem du også, for å finne ut hva jeg mener, så kan du følge denne oppskriften her. En basis bolleoppskrift hvor jeg i etterkant smurte den inn med smør og drysset over kanel og sukker.

Og hvis du vil ha et lite ekstra tips som jeg plukket opp et sted jeg kom over, så kan du kjevle ut deigen, smøre inn og drysse over de ekstra søtsakene. Og istedenfor å rulle den som en pølse med en gang, så kan du skjære strimler og deretter rulle dem innover til en snurrings. Første gang jeg prøvde den måten da jeg laget disse snurringsene i går, og det var så mye mer lettvint, og resultatet ble mye bedre enn hvis jeg hadde rullet deigen først for så å dele den opp. Det er i hvert fall verdt å prøve neste gang du går for å unne deg gjærbakst av denne varianten.

JEG VILLE BRUKE MINE BAKEFERDIGHETER

Så satt man her igjen en søndag. Med sliten kropp og halvtrøtte glugger, og lurer fælt på hvorfor jeg ikke har mer energi enn det jeg har om dagen. Merker at søvnen ikke er det beste for tiden, og flere ganger i løpet av de siste ukene har jeg glippet flere ganger øynene opp gjennom nettene.

Til vanlig sover jeg natten gjennom alle de timene jeg får med søvn, og da er det kanskje ikke så rart at man føler seg sånn som man gjør for tiden. Årsaken kan jo være så mangt, men er nok inne i en sånn tid hvor tankene styrer mer enn vanlig, og derfor føler man seg akkurat sånn som man gjør.

Men likevel, helgen har jeg klart å komme meg gjennom, selv om det fortsatt et litt igjen av den. Søndager er som oftest kjent å være en sløvedag, en dag hvor man som oftest ikke har noen planer, og noen har kanskje en hangover.

Med en dag som man kan bruke til ingenting, samtidig lade og bygge opp med ny energi til en ny uke som er i vente, så var det jammen meg godt at jeg fikk gjort unna det jeg ønsket å gjøre i går.

Plutselig fikk jeg det for meg at jeg hadde lyst til å gjøre noe midt opp i alt sammen. Jeg ville bruke mine bakeferdigheter, og med det slenge sammen en kake. Sist jeg bakte gikk jeg for sjokoladekake, men denne gangen ville jeg gå for noe litt i den andre enden av smaksløkene.

Sjokoladekake er godt det, men for meg ligger den i den enden hvor den kan virke litt “tung” siden den kan virke å bli litt mer kompakt. Nå ville jeg gå for noe som var litt mer luftig og friskt, og derfor var valget nokså lett å finne frem til hva jeg skulle gå for.

Sist jeg laget denne kaken så den sånn ut som på bildet over her. Nå husker jeg ikke helt når jeg fant ut at jeg ville prøve og bake denne, som også var aller første gangen jeg blandet sammen disse ingrediensene. Men det begynner å bli noen år siden nå.

Du kan vel kanskje skimte i hvilken kake det er over her. Det skal også sies at denne ble nokså mislykket, men likevel smakte godt. Nå ville jeg prøve meg på denne, flere år etter første gangen. Men hvordan ville det gå nå?

Det første jeg gjorde var å søke og bla meg litt frem og tilbake på nettet for å finne en oppskrift jeg kunne like. Og med lykkesøket så fant jeg en jeg valgte å gå for, og her finner du den hvis også du vil gjøre den samme fremgangsmåten som meg.

Jeg vil jo si at jeg ble enda mer fornøyd denne gangen, enn det jeg ble for noen år tilbake. Mye finere, og smakte enda mer godt denne gangen. Men det skal jo sies at den andre ikke var vond, men hadde bare en annen konsistens og annerledes smak og utseende.

Mye har nok skjedd på de siste årene som har gått mellom disse to kakene. Den første ble laget uten gelé, mens denne gangen slang jeg den på over ostefyllet.

Tenk at ostekake skal være så godt, samtidig som den er ganske enkel å lage, selv om det tar noen timer med tanke på kjøling og at kaken skal få festet seg. Jeg er ganske sikker på at dette ikke er siste gangen. Men hvor lenge det blir til neste gang, det får man vente og se. Godt er det i hvert fall med kake!

MORO Å LAGE EGEN MAT

Og sånn startet jeg den første fridagen av det som kalles helg. Det skal sies at jeg ikke er en storspiser, eller småspiser for den saks skyld, når jeg er tidlig oppe i hverdagen. Og frokost i helgene går litt sånn som jeg ønsker om hvor sent jeg hiver i meg noe mat.

Men på formiddagen i dag var jeg litt usikker på hva jeg skulle la meg friste av. Hva skulle jeg finne på? Skulle jeg bare gjøre det så enkelt som å droppe det, og heller småspise utover dagen? Skulle jeg dandere noen enkle brødskiver, som jeg forsåvidt kun spiser til nød som jobblunsj? Eller skulle jeg finne noen rester?

Jeg gikk for det sistnevnte og rotet litt i kjøleskapet av det jeg kunne finne der av fristelser. Så mye spennende var det egentlig ikke, men jeg skrapet frem noen grønnsaker jeg kunne finne som du ser over her.

Alt det sunne ble kuttet opp – for ja, jeg gikk for et sunt alternativ. Men hva var det jeg skulle gjøre med alle disse ingrediensene? Å spise de rå grønnsakene var ikke akkurat i tankene mine.

Stekepannen fant jeg frem hvor jeg hev oppi en klatt med smør, bare for å ha gjort den klar. Grønnsakene kuttet jeg i ønsket biter og så blandet jeg alt sammen til lekre farger.

Det putret på svak varme i noen minutter, og det begynte faktisk å lukte godt. Interessen av matlagingen min er på en side ikke så stor, fordi jeg sjelden tar meg tid til å utforske og dandere matveien. Men jeg vet at jeg innerst inne kan, selv om jeg til dels ofte høre at jeg går for den lette varianten og spiser “drit”.

Men jeg tenker – så lenge jeg får skrapet bort sulten så kan jeg spise akkurat det jeg vil, og det jeg ønsker til den tiden jeg har lyst.

Hvis jeg gjemmer meg forsiktig bak mine hender, så kan jeg fortelle at dette var første gangen jeg laget en wokvariant, helt selv. Det skal jo også sies at jeg bor hjemme fortsatt, og er så heldig å få servert masse god mat. Men når det virkelig gjelder, og når tiden er kommet hvor jeg har flyttet ut, da blir det nok mye mer moro å lage egen mat av ulike retter. For jeg kan fortsatt, når det virkelig gjelder!

Så, syns du fargene var lekre og ingrediensene spennende? Hvorfor ikke teste det ut du også? Og det skal jo sies at det er mye rart og spennende man kan blande sammen til en wokrett, og man kan bygge videre på det også. Godt var det i hvert fall!

KOMMER TIL Å FALLE I SMAK I JULEN

Du kjenner godt at det er mandag når du er ferdig på jobb klokken fire, er hjemme halv fem og deretter er på trening og er klar til klokken fem. Merker at hodet har fått sin dose gjennom denne høsten, og at det endelig skal bli godt med noen dager fri. Men først må man holde ut i fire dager til før man kan senke skuldrene litt i det minste.

Helgen forsvant like fort som den kom, selv om jeg føler at jeg fikk litt mer ut av, og ikke minst gjort litt i løpet av denne helgen. På vei hjemover fra jobb her om fredagen fikk jeg så vidt hamstret til meg litt fra butikken, etter at det var ekstremt utplukket. Det er tydeligvis ikke bare jeg som tyr til den enkle, men også koselig løsningen, og det var ikke før i går kveld jeg fikk satt meg ned og stelt litt i stand med denne nye og søte juleboksen som jeg fant hos Søstrene Grene i helgen, pluss alt det andre her.

For her var ingrediensene jeg hadde på tapetet, og du kan kanskje tenke deg frem til allerede nå hva det var jeg drev og ordnet med da søndagskvelden kom? Svaret kan jo også sees på noe av det jeg brukte, og om du klarte å løse denne lille julerebusen – ja, det var marsipan som sto på menyen.

I år har vi ikke vært like ivrige på julebaksten. For å lette litt på sløret så er det ikke en eneste julekake som er blitt laget. Ikke at det er et veldig stort must for meg. Derfor ville jeg lage noe som jeg kunne unne meg litt for meg selv i julen, og lagde til noe godt av marsipan, sjokolade og nonstop.

Julemusikken ble satt på, og på kjøkkenet stengte jeg meg inne. Helt for meg selv. I mine helt egne tanker og begynte det lille juleverkstedet med å rulle kuler av marsipanen. Jeg gikk ikke løs denne gangen på å lage avanserte figurer og annet, sånn som jeg syns var morsomt da jeg var yngre. I år kjørte jeg det rett og slett fryktelig enkelt. Og sånn ble det seendes ut under lagingen.

“Det enkle er ofte det beste” sies det. Og i noen tilfeller stemmer det ganske bra. Resultatet ser ikke akkurat så veldig fancy ut. Men nå trenger det ikke å gjøre det bestandig heller. Det er jo smaken som er det viktigste, og selv om jeg ikke har tatt en liten smaksprøve enda, så har jeg en stor anelse om at dette kommer til å falle i smak i julen. Kanskje har du kommet mye lenger, eller gjort mer ut av julebaksten i år. Hva er det du har laget?

DEN FRANSKE KOMBINASJONEN

Om jeg så skal fortelle om noe som var skuffende, så må det være det at rullgardinen ble dratt litt for i dag. Det er ingen hemmelighet at det er fort gjort å rette ordene mot været, når man ellers ikke har stort annet å snakke om. Av en eller annen grunn er det et så lite tema, men så stort og snakke rundt.

Og for å være ærlig – jeg går litt i den fellen i dag. For med så mange fine dager med både sol og varme, så var det litt nedtur å lette på øyelokkene, traske ut av senga og komme seg avgårde til jobb i dag. Ute skinte solen, men ikke nok til at den hete varmen slo et slag i ansiktet. Jeg kjente det på hele kroppen at det var noe som manglet. Den hete varmen var ikke til stedet. Men på en måte var det godt med en dag med litt kjøligere temperaturer.

Men om jeg skal dra frem en dag som var en skikkelig sommerdag, så må det nok bli denne søndagen som var for to dager siden. Vi har hatt mange flere fantastiske dager enn det, men akkurat i kveld hadde jeg lyst til å trekke noen av trådene fra akkurat denne dagen.

For mens måleren lå ganske høyt oppe i temperatur, og jeg aller helst ville hatt meg en tur på stranden, så ble det noe helt annet enn det. Med bikiniantrekket plantet på fra formiddagen av, så var det ikke så lenge etterpå at antrekket fikk litt mer stoff på seg. Planen var å komme seg litt ut, så litt mer anvendelig måtte jeg se ut.
 


 

Sånn som i fjor var terrassen vår pyntet opp med blomster av de friskeste og naturligste fargene. Og vi kunne ikke være noe dårligere i år. Vi har vært på blomsterjakt en gang tidligere også, for et par uker tilbake. Det ble funnet noen skatter der, men nå skulle vi se om hva slags blomster de hadde på et annet sted som vi aldri hadde vært før.

Innover i Basbergveien, hos et gartneri som både befinner seg der og på torvet, så kom vi til en søt liten plass hvor det ikke bare var vi som hadde tatt oss turen. Stedet var ikke så stort, men heller ikke så lite. Akkurat passe nok plass til å gjøre det trivelig og koselig der. Om du er interessert så heter butikken, bedriften eller hva jeg skal kalle kjeden – TH Flor AS. Den befinner seg både på torvet i Tønsberg, men også på Blomstertunet ved Løn Gartneri på Basberg.

På turen dit fant vi heldigvis noen blomster. Og siden vi var på en liten jentetur så ble det også en liten pause i skyggen. Jeg vil vel si en ikke planlagt lunsj under treet. For da vi var der om søndagen, så hadde Crêpes De France tatt turen dit også, med bua si. Og så heldig som vi var så var det muligheter for å få seg en aldri så liten godbit av franske pannekaker.
 


 


 


 

Til vanlig slår jeg sammen den aldri så kjente, kjære og naturlige pannekaken med sukker på. Det har på en måte vært pannekaker for meg. Og jeg har aldri syltetøy på. Men vi måtte jo teste ut den franske kombinasjonen, noe jeg aldri hadde testet ut før. Så for min del ble det både nutella og jorbærsyltetøy, noe jeg var litt småskeptisk til. Og jeg spiser heller ikke slagene av sjokoladepålegg.

Mens de to andre hadde byttet ut syltetøy med bananer istedenfor, så satt vi der i skyggen på en varm dag og koste oss med en aldri så liten bit av en god lunsj. Hvem skulle tro at da vi tok turen for å se på blomster, at vi skulle ende med å sitte under trærne og spise noe sånt? 

Jeg kan jo røpe med å fortelle at jeg syns det var godt. Men jeg kommer ikke til å spise det fast fremover hver gang vi har pannekaker på menyen. 

VELDIG ENKELT, MEN EKSTREMT GODT

Kan noen hjelpe meg å finne den riktige bryteren, eller den alt for store klossen som skal kunne sette en senker på det hele? Jeg kan si det samme hver eneste gang vi bikker over i en ny “første-dag-av-måneden”, og det er like skremmende hver eneste gang. Men hvor ble de siste tredve dagene av?
 


 

Vi rakk bare en liten snartur innom jobb i går før vi plutselig satt her med startskuddet av en ny måned vi nå skal suse oss inn i. En tid hvor det skjer noe stort, men også en tid hvor det har hoppet inn mange røde dager. Sånn som i dag for eksempel. Av en merkelig grunn var jeg rimelig sliten i går, så her tok jeg kvelden og var langt inne i drømmeland allerede klokken elleve. Du kan jo si at jeg følte meg ordentlig uthvilt da jeg våknet i ti-tiden i dag. Jeg trengte det nok helt sikkert.

Det skal også sies at jeg la merke til kanonen fra Slottsfjellet her i Tønsberg som viste sine tegn, sånn som dem alltid gjør 1. mai. Noe knallvær har vi ikke hatt, og det har vært en regnfull dag og mye grått denne fridagen. Derfor var det ypperlig å sette i gang med dagens store ønske – å bake kake.

De gangene vi har anledninger til å kose oss litt ekstra på jobb, så klarer jeg alltid å la fristelsen til å ta et stykke holde seg tilbake. Jeg vet ikke hva slags greie jeg har satt meg, men det er veldig sjelden jeg forsyner meg om det skulle være noe ekstra godt på pausen. Men i går var det noe som fristet ekstra mye. Noe jeg det var lenge siden jeg hadde spist. Og det var denne kaken.
 


 

Og med en gråværsdag foran oss så var det jo ypperlig å sette meg selv på en sånn oppgave som jeg gikk gjennom i dag, på en rød dag. Enda godt det, for da fikk jeg fylt inn denne fridagen med noe “fornuftig”, hvor jeg ikke bare satt på baken hele dagen. På kakemenyen kan jeg jo røpe at det sto en saftig gulrotkake i langpanne – en oppskrift som vi fant på nettet. Og den ble faktisk så god at jeg har lyst til å dele den med dere, om fristelsen skulle bli stor for dere til å bake også.
 


 

For det eneste du trenger å gjøre for og klare dette, det er først og fremst sette ovnen på 180ºC. Deretter setter du i gang med å rote deg inn i oppskriften hvor du både skal gjøre det ene og det andre for å snegle deg gjennom veien til målet av en utrolig god fristelse du bare kan glede deg til. For sånn gjør du det.

Bland sammen 6 egg, 6 dl sukker og 3½ dl soyaolje i en stor bolle. Her kan du gjerne bruke kjøkkenmaskin, hvor dette fungerte ypperlig når jeg laget den.

Så tar du 500 gr. gulrøtter, eller så mye gulrøtter du ønsker, og rasper dem, for så å blande inn med det du allerede har i bollen. Når dette er godt blandet inn så måler du opp 6 dl hvetemel, 1 ss bakepulver og 1 ts kanel som du sikter inn i røren og blander alt godt sammen. Et tips er å la det mikses på svak hastighet, og litt lenger.

Da skal alt være blandet, og du kan finne frem en langpanne som du selv velger å dekke med bakepapir eller smører inn. Det er opp til deg hva du føler er enklest. Og så er det bare å helle i røren over i formen, dra alt godt utover og sette den inn i ovnen på en halvtimes tid på nederste rille.
 


 

Og så er det denne gode kremen da, som smelter på tungen når du tar en bit av kaken med dette på. Både de andre og jeg syns kaken var veldig god. Og vil du vite hemmeligheten? Det eneste jeg gjorde var å følge denne oppskriften av kakebunnen, hvor jeg til slutt blandet sammen naturell kremost, romtemperert smør og melis som ble til krem. 

Veldig enkelt, men ekstremt godt. Om du er fysen på en kake så anbefaler jeg denne. Nå har jeg lagt inn hele oppskriftens i denne teksten, men for å få en bedre oversikt over hva du trenger til kaken så er dette det eneste du må se etter at du har i skuffer og skap hjemme på ditt kjøkken.

Til kakedeigen:
6 egg
6 dl sukker
3½ dl soyaolje, eller annen smaksnøytral olje
500 g gulrot
6 dl hvetemel
1 ss bakepulver
1 ts malt kanel

Til ostekremen:
200 g kremost naturell
200 g romtemperert smør
200 g melis

DET ER FØRSTE GANG, MEN IKKE DEN SISTE


 

Andre juledag, og før vi vet ordet av det kan vi rope “godt nytt år”. Ja, for nå er det ikke lenge igjen, ettersom dagene forsvinner like fort uansett hvor lite man gjør. For de siste dagene har jeg nemlig brukt på å være litt lat. Bare være for meg selv å se gode julefilmer. Det har nemlig blitt en del av dem, og det er så mange fine man må få med seg.

Måtte faktisk få med meg noen filmer i dag også, og slapp ikke unna den biten. Jeg kunne nærmest ligge rett ut og sett film etter film, men i dag fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe. Gjøre noe annet enn bare å gjøre det samme. 

I flere uker og måneder har jeg hatt lyst til å finne frem bakebollen. Blande sammen litt ingredienser for å få et bakeverk som resultat. Men jeg har alltid tenkt at det har vært litt for avansert, men samtidig gjennomførbart. Det hele startet vel med at jeg smakte dette for første gangen på jobben for noen år siden, så det var vel på tide å få det krysset av på listen. Det var bare det å få ut fingeren.


 


 

Og endelig kom jeg i gang. Og jammen kom jeg i mål også. Jeg søkte meg frem på nettet, hvor det forsåvidt finnes et hav av oppskrifter. Falt over denne, og det er der jeg har hentet og brukt oppskriften. Så nå har jeg laget focaccia for første gang, og jeg vet jeg har lyst til å lage det flere ganger. Det er første gang, men ikke den siste.


 

Selv gikk jeg bare for litt flaksalt på toppen, ettersom jeg ikke er noe glad i oliven – og det er jo mye man kan ha på. Men jeg syns den ble veldig god, og det er noe med meg og gjærbakst. Det klaffer som regel alltid, og har i grunn ikke opplevd at jeg har mislykket når jeg har laget boller og brød tidligere. Det er bare det at jeg ikke baker så ofte, og skulle gjerne brukt egenskapene enda mer.
 


 

Utseendemessig så den overkommelig ut, men da jeg tok den første biten… Det kan nesten ikke beskrives. Å ta den første biten av noe som er helt fersk og nettopp har kommet ut av ovnen – dere kjenner nok til det om det du har laget blir perfekt. Har til og med gjemt unna litt, for her var det visst flere som syns det var litt godt.

FULGTE OPPSKRIFTEN NITTINI PROSENT

Frem med sleiver og boller – nå skal det bakes! I mine ører høres det helt feil ut å bake det jeg har rørt sammen i dag. Man baker dem kanskje, men i mine ører ville jeg heller brukt “jeg lager” istedenfor. I så fall, jeg har i hvert fall rørt sammen ingredienser, av en liten spontan tanke som hoppet ned til meg tidligere denne uken.

Vi er allerede godt inne i den siste måneden, og de første dagene har hoppet ganske fort frem. Det er nå kun et par få uker igjen til den store julekvelden, og med julen så er kjennetegnene blant annet julestaker, julenisser, juletre og julekaker – bare for å nevne noe. Og angående julekaker, er du i gang med de syv slagene?

Det skal sies at det er planer for å lage et par julekaker her før jul. Vi har bare ikke kommet i gang, og med årene syns jeg det bare har blitt mindre og mindre av julebaksten. Det er ikke lenger like gøy å blande sammen både det ene og det andre for å få en av kakene i de syv slagene. Det har blitt litt borte, selv om vi prøver å få til litt julestemning på noe vi kan kosespise i julen.

Riktig nok satt sammen lillesøster og jeg hvert vårt pepperkakehus for noen dager siden, og ble litt desemberfølelse av det. Da jeg var liten, eller yngre, så syns jeg det var stor stas med å trykke ut pepperkakemenn og pepperkakedamer, og vi bakte så mye at vi hadde flere bokser med godsaker. 

Sånn er det ikke nå lenger. Den store gleden for å bake julekaker er litt borte, men jeg klarte å finne bakegleden litt i dag. Her har jeg nemlig laget kokosboller for aller første gang. Fulgte oppskriften nittini prosent slavisk, men gjorde en liten vri på min egen måte. Oppskriften jeg brukte fant jeg her, og nå står alle til kjøling for å gjøre seg ferdige. Har satt av noen få smaksprøver for seg selv, som jeg skal prøvesmake i løpet av kvelden. Så kanskje får dere et lite referat om hvordan resultatet ble.

Spennende blir det i hvert fall. Men så kom det et lite spørsmål fallende ned her for øyeblikket, og det er – har noen av dere prøvd å lage kokosboller? I så fall, hvordan gikk det? I mitt tilfellet syns jeg det var ganske enkelt å lage, og det ble uten kjeksbunn. Fikk en liten mengde av oppskriften jeg brukte. Så om de faller i smak så blir det garantert å lage enda flere. Håper dere har hatt en fin start på helgen, så får dere kose dere resten av kvelden!
 


 


 


 

Til å være første gang jeg har laget kokosboller, så var det faktisk ikke så ille. Det kunne smakt mye verre, og det var kanskje ikke det lureste trikset å legge dem i slike former når det sto i oppskriften av det skulle legges på bakepapir på et brett. Men der og da når jeg skulle dele røra ut i porsjoner så hørtes dette trikset veldig lurt ut i tankene. Det virket så praktisk ut. Får prøve en annen vri neste gang dette skal lages.

SIDEN BAKSTEN BLE SÅ VELLYKKET

I dag har jeg fått gjort noe jeg lenge har vært inne på. Noe jeg har tenkt på flere ganger, men som jeg aldri har satt av tid til, eller orket å gjøre. Helgen nærmer seg overraskende, nok en gang, slutten. Og nå sitter jeg her igjen på en søndag. 

Morgen startet vel egentlig ganske rolig. Orket ikke å stå opp, og lå der bare under den gode og varme dynen mens regnet var kommet på besøk utenfor husets fire vegger. For hver dag som går blir det bare mer og mer høst. Og ikke for å skremme dere sånn veldig mye, men nå er det ikke mange uker igjen av dette året.

Men uansett. Etter å ha fått somlet seg ut av sengen hadde jeg en klar tanke for hva jeg ville. Nå måtte jeg få ut fingeren i å utføre arbeidet. Hvorfor har jeg i det hele tatt drøyd det så lenge? Med kosedressen på var det bare å gjøre en ting – å finne frem bakebollen. Nå skulle det bakes! Oppskriften ble funnet, og jeg var også så heldig å ha alle ingrediensene jeg trengte.
 


 

Og plutselig sto den der. Klar for å gjøre sin andre jobb, for nå skulle det heves. Med andre ord har det blitt gjærbakst på meg i dag. I matveien har jeg blitt ganske lei. Ikke i middagsretter, men av knekkebrød og kjøpebrød. Bare tanken på å slenge sammen noen skiver og litt pålegg får meg litt til å grøsse, for jeg har verken lyst på det ene eller andre i matboksen.


 

Med både litt fin- og mye grovmel fikk jeg eltet sammen en brøddeig. Jeg husker så godt sist gang jeg bakte hjemmelaget brød. Den ble lav, og så søt og liten. Jeg elsket å spise de små brødskivene, og kunne spise mange av dem. Smaken i seg selv var veldig god. Og det er det jeg rett og slett trenger. Litt variasjon i smaken på brødene.

Etter at alt var godt blandet sammen, fikk det stå en halvtimes tid å heve. Den hadde da fått dobbel størrelse, og den grove deigen var klar for å deles i former for å heve seg enda mer. 
 


 


 

I formen fikk dem løftet seg opp, og fylte seg med enda mer smak. Deretter fikk jeg stekt dem, hvor dem fikk stå i litt over en halvtime. Da hadde fargen blitt perfekt, og de så utrolige gode ut og var gjennomstekte. Jeg kunne nesten ikke vente og få spise brødene, og jeg har ikke rørt dem enda. Så til lunsj i morgen har jeg noe å glede meg til.
 


 


 

Siden baksten ble så vellykket, tenkte jeg også at jeg kunne dele oppskriften jeg har brukt. Den er fra en bok jeg fikk da vi hadde mat og helse i niendeklasse, og er ganske enkel å elte sammen. Så om om du har lyst til å lage brød en gang, så kan du velge å bruke denne oppskriften om du har lyst.

Til et brød trenger du:

– 1/2 pakke gjær
– 3 dl vann/melk, lunken
– 1-2 ss olje
– 1 ts sukker
– 2 dl sammalt hvete, grov
– 4 dl sammalt hvete, fin
– ca. 1 1/2 dl hvetemel

Slik gjør du det:

1. Smuldre gjæren i en bakebolle, hell litt av den lunkne væsken over og rør ut gjæren.
2. Ha i resten av væsken og oljen.
3. Rør inn sukker, evt. krydder og lignende om du ønsker, og alt det sammalte melet.
4. Tilsett hvetemel og elt deigen jevn og smidig slik at den slipper redskapet og bollen.
5. Dekk bakebollen med tallerken/plast og la deigen heve til dobbel størrelse.
6. Ta deigen og rull den sammen og fordel den i brødformen.
7. Dekk den til med plast og la den heve til dobbel størrelse.
8. Pensle brødet med vann, og evn. prikk det lett med en gaffel.
9. Om du ønsker kan du strø over gryn eller frø. Stek brødet på 200°C i nederste rille i 30-40 minutter.
10. Når brødet er ferdig – ta det ut av formen og avkjøl på en rist.

JEG UNDRET I ET LITE SEKUND

Det var allerede blitt tirsdag, men nå er onsdagen snart forbi. Jeg hadde herjet meg igjennom arbeidsdagen, hvor det også hadde kommet opp ønsker jeg hadde lyst på av fristelser som man kunne finne på butikken. Men hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg la disse tankene av søtsaker sveve forbi? Eller skulle jeg gjøre noe med det?

Valget ble ganske enkelt – jeg fant en oppskrift, sjekket hva vi hadde og hva jeg måtte kjøpe. Og så hamstret jeg butikken for varene jeg trengte. På kjøkkenet rørte jeg i gryter og kasseroller, og til slutt sto jeg der med røren som var klar til å fordeles ut i den utvalgte formen jeg hadde foran meg. 

I denne kaken skulle jeg også ha gelé, og gjorde i stand denne sånn at jeg kunne blande den inn med de resterende ingrediensene. Denne gangen var det ostekake som sto på bakemenyen. Kjeksbunnen var hakket opp og gjort i stand, og ostemassen var blandet sammen og klar til å fordeles utover kjeksen.

Men, det var noe som ikke stemte. Jeg så det vel egentlig ganske tidlig, etter at jeg allerede hadde blandet sammen gelén. Plutselig lå det masse små kjeksbiter flytende i osten. Hvorfor ble dem ikke liggende på bunden? Jeg undret i et lite sekund, men kom fort på at jeg ikke hadde lest oppskriften ordentlig. Væskeinntaket i denne gelén hadde jeg glemt å halvere. 

Ingen vei var det nå tilbake – bortsett fra å kaste den i søpla. Men å kaste disse pengene ut av vinduet var ikke noe jeg ville, så jeg fullførte kakebakingen og fikk satt den kaldt. Og ikke mange timene etter hadde den konsistensen som kaken skulle ha. 
 


 

Ja, ja. Så ble ikke denne kaken perfekt sånn som den ble sist jeg lagde den. Siste og første gang jeg blandet sammen ingrediensene så fikk jeg en høy kjeksbunn med en smakfull ostetopp. Mens denne gangen, nå ble kakebunden flytende til alle veier utenom der den egentlig skulle være. Jeg kan jo si at det ble litt nedtur. Men kaken hadde smaken og var god for det. Er det ikke smaken som er viktigst da?