VMSTELLA

Vel så mange har nok stått med et vanskelig spørsmål foran seg. Et spørsmål som det har vært vanskelig å finne de riktige svarene til. Ja, til og med kanskje har forvirret. Ikke alle er lette å komme over, og avgjørelser kan bli litt plundrende.

I tiden vi befinner oss i dag florerer det av ulike medier. Med både stille- og levende bilder, og flere steder man kan se – både ute og inne. Den siste tiden har nettet blitt overfylt med flere nyheter, og da blant annet jakker av ulike varianter nå som varmen blir borte og kulden tramper mer innpå.

Årets jakker er i full gang med å komme seg ut. Og flere av dem har fått en kropp dem kan henge rundt. Blant annet på min. Jeg vet ikke hvor mange jakker jeg har siklet på de siste ukene, og hvor mange jakker jeg kunne tenkt meg. Hadde de frie tøylene vært fullt til stede, hadde jeg hatt flere titals jakker hengende hos meg.

Men hva skal jeg med så mange jakker? Det får enn så lenge bli en tanke, og flere ønsker som vil gå tapt for hver gang jeg ser en fin jakke jeg kunne tenke meg. For nå har jeg fått tak i denne lekre jakken her, som jeg ser for meg å bruke masse.

Før jeg fikk fatt på denne i labbene mine så var jeg på utkikk etter en jakke som først og fremst var lett. En jakke som ikke føltes så mye. Det var flere valg det sto mellom, men beslutningen ble til at det riktige valget denne gangen ble en jakke som dette. Den ble funnet hos Vero Moda, som også der har veldig mye fint.

Jeg er i hvert fall fornøyd etter første inntrykk av jakken – vmstella.

GRAULERER PERNILLE

Er det lov å si at man sikler litt mye om dagen og syns så mye er så fint. Det er ikke til å unngå og få med seg overalt, både på de man omgås med, de man ser rundt seg og ikke minst det man kommer over og ser rundt omkring på nett.

Jeg sikter selvfølgelig til klær. Ikke at jeg er noe ekspert på den biten, men jeg har mine meninger jeg også. Hadde det vært opp til meg hvis jeg hadde hatt helt frie tøyler, så hadde nok klesskapet mitt vært overfylt, og masse hadde ligget strødd rundt overalt på grunn av plassmangel.

Tror nok ikke det er så lenge til jeg i det minste må få gått over hva jeg egentlig har, for så å kvitte meg med noe før jeg går helt over stokk og stein. Og apropos nye klær – i dag kom det en pakke i posten, med et innhold av klær.

Se på dette antrekket her. Etter endt arbeidsdag og en liten tur innom byen for et æren, så var jeg så heldig å kunne plukke opp en pakke på hjemveien. En pakke som jeg gledet meg til å få.

Det var her en kveld for noen uker siden at jeg rullet over skjermen. Kom over et innlegg. Slang igjen en kommentar. Og for kort tid siden fikk jeg et varsel på at noen ønsket kontakt med meg.

“Gratulerer Pernille – du er vinner av giveaway!” Jeg tok det ikke helt til meg med en gang, men så skjønte jeg at jeg nådde toppen og ble den ene av mange flere som også ønsket å vinne.

Og i dag kom pakken frem, og dette ullundertøyet fra Drømcollection ramlet ut da jeg åpnet den. Og vet du hva? Ikke mange sekunder etter at plasten var revet av, så satt det allerede på.

I mine øyne så er den en drøm å ha på, og man er mer forberedt på kulden og kalde dager – selv om man aller helst ønsker seg en mild og behagelig vinter. Jeg vet i hvert fall at dette blir tatt godt i bruk, og fra tiden nå og utover vinteren så kan jeg nærmest bo i ull siden jeg er den største frysepinnen jeg kjenner. Men, veldig moro var det å vinne noe sånt som dette, som man får bruk for.

HØSTEN

Høsten, nå har du virkelig latt deg gjøre godt synlig. Mindre grønt og mer av de gule-, oransje- og røde nyansene trekker seg mer og mer frem. Og det er dette jeg liker med denne årstiden. Fargene.

Men en ting jeg har lagt litt merke til, det er at flere av bladene har latt seg falle før fargeendringene har rukket å tre i kraft. Flere av trærne er nokså tynnkledde, og de knæsje og fantastiske høstfargene har heller samlet seg nede på bakken.

Men heldigvis er det noe som henger igjen, og som ikke har latt seg slippe taket med det første. Jeg merker at det er litt godt å se andre farger igjen, for det har jo blitt litt mye grønt det siste halvåret.

Jeg føler i hvert fall litt det at naturens farger trengte forandringer nå. Det har vært flott med alt som har vært grønt rundt oss, men nå er klar for å se litt nytt. Være med på veien videre av naturens endringer, og det er mye fint å se frem til hvis vi ser bort ifra temperaturens nedgang.

Det har også begynt å bli senere lyst og tidligere mørkt, og før mørket rakk å legge seg over landskapet her i går så fikk jeg fanget noen høstglimt. Nå er det høst!

DRØM

Søvnens timer var det ikke lenger å få gjort noe mer med, og valget ble nokså enkelt å utføre. Øynene hadde gitt sine tegn. Kroppen var i ferd med å gå over i et annet modus. Vekkerklokken kunne jeg se langt etter, for denne ville ikke rekke og ringe denne morgen. Jeg våknet rett og slett før den, og da klokken viste fem i dag tidlig var det bare å starte dagen.

Jaja, tenkte jeg. Da fikk jeg litt mer tid på morgen før man måtte komme seg ut dørene i morgentimene. Ikke at jeg gjorde noe stort ut av det, så tiden gikk litt saktere. Men plutselig sto man der, og det var tid for å gripe neste etappe på planen.

Og så gikk timene unna denne gangen også, og i det jeg akkurat hadde tråkket over dørstokken innenfor husets fire vegger på ettermiddagen så plinget det på meg. “Hei. Pakken din fra … er klar for henting.”

Jeg hadde nok en gang gått i en felle og blitt lurt av nettets smarte triks. Det virker litt småskummelt – alt man kan få tak i gjennom et par tastetrykk. Men så er det jo veldig moro med slike pakker som kommer hjem til deg, selv om man vet godt hva det er.

Lenge har jeg fulgt to sprudlende personer i det såkalte sosiale medier. Monica og Chris Nyhus, som har utviklet et merke sammen. Drøm! Og når noe så fint som dette ble lansert, så kunne jeg ikke annet enn å slå kloa i det for å følge drømmen.

Jeg var så spent da det endelig var muligheter for å klikke dette turtøyet hjem. Hadde gledet meg så mye til å gripe tak i det fordi jeg syns det var så fint. Det skal visst være veldig god kvalitet og en ekstrem høy vannsøyle. Så med andre ord kan regnet bare plaske ned og vinden blåse om til orkan med den høye skalaen for vindtett også. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

SLITESTERK OG VELDIG KOMFORTABEL

Jeg lar meg hoppe litt tilbake, og for nøyaktig en uke og et par dager siden så ble jeg lurt til å gjøre noen veldig enkle tastetrykk. Tenk at det er så enkelt og lite som skal til for å kjenne på den overdosen av glede som sprer seg nesten som ild i tørt gress når man finner noe man liker.

Jeg hadde vel vært inne på tanken sånn et lite sekund tidligere. Men det var her en dag i forrige uke da jeg kom hjem fra jobb at jeg spratt rett inn på nettet for å ta en veldig rask titt, som igjen førte til at noe var på vei hjem til meg.

Hjemme hos meg føler jeg at det henger ting over alt. Ikke sånn bokstavelig talt, men jeg har for eksempel veldig mange jakker har jeg lagt merke til, fordi jeg har par som egner seg mest til jobb, også er det andre varianter som kan brukes til litt mer penere bruk – til hverdags ellers.

Også har jeg en del uteklær til ulike sesonger, og da gjerne dobbelt av en del. Men nå har jeg fått tak i denne dressen, som jeg fant her. Allværsdressen som går til alt, og som er både vanntett og vindtett, er slitesterk og veldig komfortabel å ha på seg, av det lille jeg har fått brukt den.

Og nå som vi har denne høsten med oss i hælene, og det gjerne er full fart og mye som kan skje, så er det veldig lettvint hvor man bare kan hoppe rett opp i denne når man skal ut. Og ikke minst en veldig lett dress som gjør det lett å bevege seg sammen med andre barn som gjerne skal springe rundt og er overalt.

Også så mange smarte detaljer den har. Blant annet innstramning på beltet sånn at den sitter godt rundt livet. Og ikke minst at den er laget med baktanke til mennesker som jobber i barnehage. Da bare måtte jeg ha den, og jeg angrer ikke.

Det er en dress som er utstyrt med mange smarte løsninger. Og slike løsninger liker vi. Og for dem som sitter veldig mye, så er det gode og lange knebeskyttere. Så med andre ord, absolutt mye bra med denne dressen, og jeg tror ikke jeg ville gått for noe annet når denne er så lett som den er.

Og kulden, den kan i og for seg bare komme snikende, for jeg er klar med utstyret. Men jeg satser jo på og håper at det blir en varm og mild tid fremover. Jeg er i hvert fall forberedt på både det ene og det andre.

BURSDAGSGAVEN

Du vet når helgen kommer springende mot deg, du er klar for et par fridager til å kunne gjøre det du måtte eller ha lyst til, og så sitter man plutselig her med en lørdagskveld som snart er forbi. Akkurat sånn føler jeg det, og det er ikke første gangen.

Bursdagsmiddagen er også fortært, og underholdning på storskjermen med Skal vi danse suser kvelden gjennom. Og med ro og stillhet etter denne uken, hvor også høsten har tatt med seg mørke kvelder, så får man lyse dem opp med levende stemning. Og da var det fint å få denne fine gaven til bursdagen min.

I år hadde jeg ikke et eneste ønske som virkelig presset seg frem. Jeg har det meste og alt jeg trenger, og da blir det vanskelig å finne og peke noe ut som kunne være noe. Men selv uten ønsker så var jeg så heldig å få litt for det, og det har allerede fått en plass i rommet.

En lekker yuccapalme spriker ut i kantene, en helt fantastisk duft sprer seg utover og levende lys som glimter til. Nå blir det mange fine høstkvelder fremover med denne bursdagsgaven.

27 ÅR

Jeg kjenner på kroppen at små bevegelser rører seg i både takt og i utakt. De søvnige tankene begynner å komme til livet, og det blir nærmest en kamp om å prøve og fortsette for å drømme litt mer.

Til slutt må jeg nærmest gi opp, og så var gårsdagens dag i gang. Må si den startet litt tidligere enn jeg hadde planer om, men da klokken ble fem om morgen så var det ikke noe annet valg enn å stå opp.

Man kan jo si det var noen timer til det var jobb som sto på planen, og det ble en lang morgen på å lade opp til ukens nest siste arbeidsdag. På kalender sto det 23. september – en dato som er min.

Plutselig sto jeg der med bursdagsdagen i armene. Enda et år hadde rukket å ha gått, og igjen så satt jeg der med minimalt av bursdagsfølelse. Det er rart det der hvordan den kan forsvinne for noen når man kommer litt opp i årene.

Men dagen var min, og den rullet jeg av gårde som om det skulle vært en helt vanlig torsdag. Med litt dødtid og med morgentimer hvor man nærmest ventet på å komme seg til jobb, så ble det en stor glede da man endelig kom seg innenfor dørstokken på arbeidsplassen.

Tenk å være så heldig, sier nå jeg. Jeg hadde vel så vidt rukket å hoppe av sykkelen ved ankomst da jeg fikk en følelse på litt romsteringer fra bygget jeg hadde foran meg. Og den følelsen stemte. Jeg tok tak i dørklinken akkurat sånn som jeg pleier og var på vei inn for å gjøre det jeg ellers gjør når jeg kommer på jobb.

Istedenfor spretter en innerdør plutselig opp, og jeg får flere armer slengende rundt meg, og flere rop – GRATULERER MED DAGEN, PERNILLE!

Og jeg som ikke hadde noe bursdagsfølelse. Det fikk jeg i hvert fall nå. Mange koser og klemmer fra de fantastiske barna, og tenk så store hjerter dem har når de er så små. Likevel er dem store.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg forventet en sånn velkomst på dagen, eller i det hele tatt hadde sett det for meg. Det var visst ikke så galt å bli et år eldre, selv om jeg føler meg mye yngre enn det jeg egentlig er.

Det er fint å se at man blir satt pris på når man får være den man akkurat er, selv om det var mye mer glede og følelser over sin egen bursdag da man var yngre. At jeg nå har bikket 27 år er ingen forskjell eller store bemerkelser. Det blir nok det samme som det er hvert år – det tar tid å vende seg til et nytt tall. Men litt ut av dagen måtte man jo gjøre, og ballongene henger fortsatt.

FORANDRING MED SMÅ ELEMENTER

Jeg prøver å finne roen. Lar fingrene springe akkurat der dem vil over tastaturet, også ser vi hva som skjer. Noen ganger føles det at alt gjør av seg selv, andre dager må man jobbe litt ekstra for å få til noe. Og på helt andre tider er det nærmest ikke en sjanse å hoste opp noen ord, uansett hvor mye man sitter med.

Over meg er himmelen dekket av hvite skyer. Litt bevegelse i bladene blafrer frem og tilbake og lite tegn til solen er ikke stort å se. Latskapen har slått et slag i hodet, litt serie har allerede rullet over skjermen på morgningen. Det er rett og slett søndag.

Helgens siste dag til å gjøre fritt det man har lyst til, samtidig som man benytter sjansen til å finne frem påfyll av ny energi til å ta i mot den nye uken som kommer. Og når man da har hatt muligheten i helgen til å få gjort unna litt små ærender og få litt mer på stell, da er det godt å nyte resten av helgen under det nye kosepleddet mens man ser på det nye store bildet man har funnet. Og samt unner seg synet av de lekre lysene som er dandert på fatet og som skaper høststemning. For nå er høsten her.

Selv om hverdagen kan virke hektiske hvor det skjer mye, samtidig som man har mulighet til å trekke seg litt tilbake, så gjør den lille nye tingen i rommet ekstra mye. Det er ikke alltid det skal så mye til for å få en større forandring av et rom, og nå ser det ryddig og ordentlig ut hos meg. I hvert fall av det som er synlig. Og det pleier også sjelden å være rotete rundt meg når jeg har den lille plassen jeg har som er mitt. Og med nytt bilde og nye lys på fatet, så er rommet mitt kommet i et lite høstmodus.

Jeg har lenge lagt merke til at det ikke er så veldig mye forandring jeg kan få gjort rundt meg på dette rommet lenger. I mine yngre år så ommøblerte jeg mye og gjorde flere forandringer i løpet av en kortere periode på dette rommet. Mens nå har jeg slått meg mer til ro med at “sånn vil jeg ha det”.

De store endringene har gått bort med årene, og nå bruker jeg heller tid på å gjøre en forandring med små elementer og skiftninger. Jeg har jo lyst til å ha en større mulighet til å lage mitt eget preg, men da må jeg finne meg noe helt eget først. Og den tid kommer.

KVART OVER SEKS PÅ MORGEN

Jeg har alltid hatt sansen for høsten. Den tiden fra nå og utover er det noe helt spesielt ved, og ekstra spennende er det med disse solnedgangene, men også soloppganger som jeg får se ordentlig foran meg når morgenen starter tidlig nok.

Ny uke står for tur og jeg som skulle litt tidligere opp denne morgen, vil du ikke tro at jeg klarte å våkne før alarmen skulle ringe halv seks til morgen i dag? Det var vel snakk om ti minutter eller noe, men denne alarmen rakk aldri å gi lyd fra seg før jeg var klar for en ny dag.

Utenfor var det helt mørkt, men like før lyset gjorde seg synlig. Og med høsten i spill så vet man aldri hvordan dagene vil starte. Jeg fikk gjort unna de ærendene jeg var nødt til å gjøre, og plutselig var jeg på sprang gjennom de mørke gatene som ikke hadde rukket å våkne enda.

Det var da jeg tittet ut av vinduet i det riktige sekundet at morgen fikk virkelig fart på seg. Ute så jeg et lys som vekket stor interesse. Skoene ble nedtråkket og kamera ble slengt med, og så var jeg på sprang for å rekke alt i tide.

Bare se på denne himmelen her. Og det er det som er så magisk med høsten og mørketiden. Utrolig hva man rekker sånn i siste liten å få med seg før jobb, og denne soloppgangen var på sitt sterkeste kvart over seks på morgen i dag før den plutselig ble oppløst bare noen minutter etterpå.

Med andre ord en sterk flamme men kort opplevelse sånn på morgenkvisten på starten av uken. Og la oss håpe at med et så vakkert syn kommer det en flott uke. Man vet aldri helt sikkert, men det er lov å ønske seg. Jeg gleder meg i hvert fall til enda flere slike morgener.

HADDE ET MÅL FOR ØYET

Vil man noen gang oppnå følelsen av at et døgn har mange nok timer? Og hvorfor kjenner man seg utladet når man aller helst skulle vært langt over oppladet?

Vil jeg noen gang bli klok nok på alle spørsmålstegnene jeg stiller meg selv? Jeg tror ikke det. Og jeg sitter med en haug av mange som jeg prøver å grave meg gjennom. Men sånn er livet, og livet skjer. Og selv om man nærmest kan kjenne at hodet sprenger til tider, så er det også viktig å tenke på at vi bare er mennesker. Selv om det kanskje ikke er så lett bestandig.

Men nå har det gått enda en uke, og helgen godt i gang, og ikke minst halvveis over allerede. Ofte legger jeg inn små planer som jeg har lyst til å fullføre i løpet av de neste dagene, men så ender jeg fort opp med å få unna noen av dem, eller rett og slett skyve alt til siden.

Hverdagen skjer. Livet skjer. Og tiden tar man sånn som den kommer, uavhengig om det er planlagt eller ikke. Og hvis jeg ruller meg tilbake i starten av forrige uke, så ble det en sånn dag som endte i en helt annen retning enn det jeg hadde sett for meg på forhånd.

Jeg husker jeg hadde kommet hjem fra jobb, og kroppen var relativt sliten. Det eneste jeg orket var å ligge rett ut og gjøre ingenting som var fornuftig. Jeg lot tankene være fri, og jeg lå rett og slett i min egen verden og lot meg skrolle igjennom skjermen på ulike kanaler av sosiale medier.

Men så skjer det. Jeg kom over en konto der jeg prøvde å få med meg det meste av alt som var lagt ut. Noe mer interessant enn annet. Plutselig stopper blikket opp. Jeg blir liggende og stirre på noe som var delt, og før jeg visste ordet av det hadde jeg rukket å gi et lite vink, og kort tid etter fått et lite svar.

Og da var det gjort. Jeg som hadde sett for meg en rolig kveld etter en dag på jobb, endte med at jeg hastet av gårde. En ordentlig spontantur til byen ble det, for jeg ønsket meg virkelig noe som jeg så en annen hadde.

Siden jeg bare hadde et mål for øyet, ble det en veldig kjapp tur innom byen for å finne det jeg hadde sett. Med raske skritt gjennom butikken som skulle få besøk fant jeg det jeg så etter. Dette må nærmest vært den korteste byturen noen gang tror jeg, og heldigvis fikk jeg tak i riktig plagg som også fikk bli med meg hjem.

Denne jakken, og jeg angrer ikke. I en ukes tid har jeg rukket å bruke den allerede, og for en god jakke dette er. Passer ypperlig til tiden vi er inne i nå som høsten viser enda flere tegn. Og så lett og slenge på seg uansett hvor man skal.

Den er så god at jeg til og med bruker den på jobb. Og jeg som er avhengig av gode lommer – denne har dype nok lommer som man får plass til litt i. Ikke at jeg overfyller lommene mine, men jeg er avhengig av slike lommer hvor ting ikke faller ut.

Denne er i hvert fall veldig god, og holder en varm – hvis man ikke er en sånn frysepinn som meg da, som må ha et lite ekstra plagg under etter hvert når det blir litt kaldere utover høsten. Og jeg som ikke har nok jakker i skapet fra før, så har jeg det i hvert fall nå.