LURT TIL Å UTFØRE ET KLIKK

For ikke så lenge siden midt i ferien så ble jeg lurt til å utføre et klikk. Man leser jo om hvor farlig sånt kan være, artikler som forteller hvilke sider du skal holde deg unna og hvilke nummere som man skal se bort ifra. Man vil jo ikke risikere å havne i den fellen hvor man taper det man har, eller mister det man venter på.

Hvis man vender litt om på det hele så ble jeg ikke lurt, men jeg gjorde noe lurt. Jeg vil i hvert fall si at det var lurt, for nå har jeg fått gjort en liten forandring. En endring som forandret på stemningen, og som ga et litt annet uttrykk av det jeg så rundt meg.

Det var en ettermiddag for en uke tilbake, da jeg endelig fant meg noe som jeg likte og som kunne passe inn hos meg. Det er jammen ikke alltid like lett å utpeke seg noe som man trenger, eller ønsker seg. Og vil det passe når man får det opp? Og hva vil det gjøre med rommet?

Jeg var rett og slett på gardinjakt for å skifte ut de beige jeg hadde. Jeg var klar for en forandring, og jeg falt for denne fargen her som er blue/misty grey. Jeg var litt i tvil om hvordan det ville forme resten av rommet, og jeg har allerede havnet på en konklusjon – jeg angrer ikke på valget.

Jeg vil si jeg er mer fornøyd med fargen på de nye gardinene, enn de jeg hadde fra før. Og man blir jo alltid glad og i godt humør når man får en forandring som man liker. De beige gikk litt i et med veggene, eller det var lite avbrekk på fargekombinasjonene. Men nå med de lyse veggene og de mørke gardinene så ga det mer helhet.

SÅ VAR STIKKET SATT

Så var det endelig blitt min tur. Litt tidlig ute kunne jeg spasere rett inn til den hyggelige damen som ventet på meg, og som også ventet på mange andre. På forhånd hadde jeg sett for meg at det kunne være litt kø, og litt mer venting enn først antatt.

Men nå er jeg endelig i gang, og jeg er halvveis på veien til mål. I hvert fall når det kommer til vaksineringen. For nå har jeg blitt dytta i litt motgift jeg også. Jeg har verken sprøyte- eller helsepersonellskrekk.

Tenk at disse flinke menneskene står på for at alle vi skal kunne føle oss litt mer tryggere når det kommer til dette viruset som har holdt på i over et år. Det første jeg møter når jeg tråkker opp til vaksineringsstedet er et hyggelig menneske som forteller meg hvor jeg skal gå.

Inne i lokalet møter jeg en smilende mann som viser at spriting er nødvendig, og deretter treffer jeg på en veldig snill dame som registrerer at jeg er kommet. Bare noen sekunder senere vinker enda en oppegående mann meg videre, hvor jeg så får møte hun som skal sette den første dosen på meg. Også en meget varm dame som bare vil en godt.

Og så var stikket satt. Med null problemer og sekunder som bare forsvant før man rakk å tenke. Men hvem ville møte meg rundt neste sving? Ut gjennom en dør sto jeg midt i en hall. Et sted med mange stoler hvor flere mennesker allerede satt.

Der var det flere personer som skulle passe på at alt gikk fint for seg, og jeg ble også her tatt godt i mot, hvis jeg kan si det på den måten, hvor det bare var smilende mennesker å se som jobbet med vaksineringsprosessen.

Tenk å se så mange blide helsepersonell og andre som er der for å hjelpe til. Jeg så ikke ett eneste surt eller sinna fjes, eller noe antydning til en negativ mine. Og med bare oppegående og positive vesener rundt, så gikk disse minuttene i etterkant ganske fort.

Og så var det bare å spasere hjemover igjen. Med et stikk i armen og et par måneder igjen til neste gang.

JAKTA PÅ EIN MORDAR

Det er påsken 1989, og ti år gamle Helén skal møte to venner på butikken. Men hun kommer aldri frem.

Hva var det som hadde skjedd, og hvorfor nådde ikke jenta frem til bygningen som lå bare noen meter unna huset hennes?

Plutselig var jeg slukt inn i en spenning som jeg ikke kom meg ut av. Allerede fra sekundet begynte å tikke i den første episoden så ble nærmest spenningen bygget opp. Og ikke for å glemme tittelen på serien – Jakta på ein mordar.

Og følge handlingene som gjøres gjennom en sånn sak, hvor de også har laget denne basert på virkelige hendelser gjør det hele ekstra spennende. Og i tillegg er politiet inne i bildet, noe som de fleste seriene har med seg av de jeg har sett i det siste. Også kan jeg ikke glemme dette, serien er svensk.

Sansen for svenskenes oppbygging av en historie er noe som blant annet fenger meg. Hvis du spør meg hvorfor så har jeg ikke noe klart svar på det, men spenningen og nysgjerrigheten ligger i brikkene igjennom handlingene.

Jeg tør ikke si så mye mer om hva det hele går ut på. Men at jeg anbefaler å ta en titt hvis nysgjerrigheten ligger og trigger oppunder huden så er den verdt å få med seg. For meg var det i hvert fall veldig spennende, og jeg ble drevet med og følte at jeg var med inni hele den sanne historien som skjedd for flere år tilbake.

Nå som jeg har sett denne serien sitter jeg igjen med å ville se enda mer. Hadde jo håpet at det var litt flere episoder av den. Men den kom først ut i slutten av fjoråret. I mens så får man finne andre ting å titte på.

GRÅGÅSTREFF I SOLNEDGANGEN

Gjett hvem som måtte løpe de fem hundre meterne rett hjem, med hunden etter seg og man følte at man nesten ikke løp fort nok. Gårsdagens kveld var kommet og det ble en liten luftetur for å se om det var noe interessant langs veien. Og med alt for raske skritt så resulterte det i et syn jeg ikke har sett før.

En veldig rask tur løpende gjennom huset for å finne det riktige utstyret, så løp man nesten så fort man kunne tilbake til stedet som vekket min oppmerksomhet. Langt av gårde var det ikke. Men når man måtte skynde seg så mye for å passe på at synet jeg fikk ikke forsvant, så føltes det veldig langt for det.

Det var midt på et lite jordet av et slags byggeplass hvor interessen ble så stor. Og ikke minst så var det et veldig vakkert syn, med tanke på at man ikke ser eller opplever det så ofte. Og i hvert fall ikke på så nært hold.

Tenk at den lille gåturen skulle ende opp med et lass av bilder av mange flotte fugler som disse. Det viste seg å være et grågåstreff i solnedgangen. Jeg ble stående lenge og bare se. Nyte kveldens natur som jeg hadde foran meg, og at en ganske kjedelig plass kan bli så vakker ved hjelp av levende vesener. For det var mange av dem.

Samfunnets små skatter er veldig fascinerende når man først legger det gode øyet til for å se hva man egentlig ser. Jeg ble stående lenge for å fange dette synet, og hadde vært moro å kunne gått helt inn på dem. Og det er vel første gangen jeg har kommet så nærme denne arten også.

FERIEGJESTEN HAR ANKOMMET

Og der var vi godt inne i andre ferieuken, og med sol i øyet og singleten på plass, så er det bare å fortsette og kose seg videre med fridagene man har. Og det er ikke tvil om at henne her gjør det.

Feriegjesten har ankommet. Tenk å være på ferie. Være en liten hund på fire korte bein som kan pile av gårde så fort som bare det. Istedenfor blir jeg nærmest fotfulgt hvorhen jeg går. Og sitter jeg stille skal hun absolutt ligge godt plantet inntil beina mine. Noen vet å nyte livet i ferien sin, og det gjør for så vidt jeg også.

Noen ganger lurer jeg litt på hva disse små dyrene tenker. Alt må jo virke ganske stort og høyt for dem, med tanke på at de er en del mindre enn oss. Men tror ikke jeg skal grave meg så mye inn i det denne gangen.

Enn så lenge får det gå at man lener seg tilbake og graver seg godt til rette for resten av denne dagen. Slår på en serie, senker skuldrene godt ned og tar livet med ro – for det trengs det også.

DET NYE LEKETØYET

Hvem er det som trenger å reise langt for å oppleve ferie og avslapning, når man kan suse rundt i egen hage og bråke fra seg litt? Etter og hatt et morgenbesøk av rådyrene igjen, så bar det av gårde for å få tak i det siste jeg manglet for å sette i gang med dagens lille plan, som også skal bli gjort noen flere dager i sommerferien regner jeg med.

For det jeg trengte var noe som kunne stenge lyden for disse ørene mine. Som kunne være med å dempe støyet som ville komme, og som kunne ta vare på og ikke lage skader for den gode hørselen jeg allerede har. Så når man fikk tak i dette hørselsvernet, da var det bare å sette i gang da.

Og tenk å starte helgen med et lite stykke arbeid og en god dose svette på en så fin og solfylt dag som dette. Skal riktig nok sies at dagen startet med et regnskyll, hvor mørke skyer svevde over byen. For min del hadde jeg håpet på et ordentlig tordenvær, men ble aldri noe av det før solen rakk å komme frem.

Og jammen godt var det. For da fikk jeg endelig fått prøvd ut det nye leketøyet mitt som jeg fikk i går. I flere år har jeg vel ønsket meg et skikkelig redskap. Et monster som er mye kraftigere og tar bedre tak i det som jeg vil kalle jeg har av et lite prosjekt.

Jeg har jo gått løs på denne skogen her allerede i sommer. Fått meid ned flere busker og større trær. Men det prosjektet der er langt ifra ferdig. Siden kapping av trær har blitt lagt litt på vent, så var det veldig moro å gå løs med et enda større redskap av en maskin. Var noe helt annet enn hånd- og buesag.

Da tiden slo slagen midt på dagen i dag var jeg allerede i gang med å teste ut dette nye leketøyet mitt. Og så var det bare å gå løs på skråningen. En knakande god ryddesag til mitt bruk er dette her, og det gikk så mye fortere og bedre enn den lille hageljåen jeg har flydd rundt med.

Om det ble fart på prosjekt skråning – det kan du trygt si. Og litt av et monster og jobbe med. En prøveøkt med dette beistet har allerede blitt testet ut, og jeg gleder meg til å få bort alt av ugress og få skråningen ordentlig ryddet. For det er ingen hemmelighet at jeg har hatt lyst til å gjøre noe med den i flere år nå, og det gror jo så fort.

Det skal også sies at når jeg har syklet tidlig på jobb denne sommeren, så har jeg sett flere arbeidsfolk som har klippet gress og vært ute med sine maskiner. Og jeg har alltid vært misunnelig på dem når de har gått rundt. Men nå har jeg endelig en jeg også som jeg kan leke meg masse med.

MORGENBESØK

Har du noen gang hatt den gleden av å sove lenge og stå opp til et helt tomt hus? Jeg kan ikke huske sist det skjedde, og endelig hadde jeg mulighet til det. Og hva er det som skjer? Plutselig ligger man og vrir seg og får ikke sove mer, og jeg hadde håpet at tiden viste litt mer.

Øyelokkene ble halvveis åpne før dem spratt opp. Det var ingen sjanse i å bli liggende lenger og satse på mer søvn, så da var det bare å starte dagen. Helt stille hadde jeg det rundt meg, men kroppen hadde fått nok.

Ti over syv. Det var det klokken viste, og i går var man oppe en time tidligere da det ble en tidlig tur på morgen for å levere av gårde noen jenter som skulle på tur med fergen. Men jeg klager ikke, så lenge jeg får sovet godt og er uthvilt når man våkner.

Men da jeg la hodet på puten i går kveld så hadde jeg et veldig stort ønske om å våkne opp til fint vær og strålende sol. Det så ikke ut til å bli det, og skyene svevde over byen. Og det var ikke stort å se til denne solen med det første så det ut som. Men, det er jo lov å håpe at sommeren kommer tilbake, og at man blir litt mer glad av været når man plutselig nå så at solen viste seg enda mer.

Når morgen ble en liten nedtur på været, så var det et annet syn som vekket interessen. Et lite morgenbesøk hadde steppet opp, og det var ikke bare jeg som hadde startet dagen tidlig. For se på dette flotte paret her som nøt frokosten sin ute i fred og ro.

Det søte radarparet som holder til her i skogkanten. Jeg skulle ha temmet dem til å spise opp alle små og større skogkratt som jeg har så lyst til å få bort. Så hadde jeg sluppet å tråkke rundt opp i alle de nedfelte trærne for å få ned alt det andre.

OM DET BLE ACTION?

Kommer man noen gang til å få ordentlig med ro i denne sjelen når man nå har uker med ferie foran seg? Denne dagen skulle man i hvert fall ikke sluntre unna, og igjen så var man uthvilt og klar for en ny dag da klokken slo slaget presis halv åtte. Sove lenge, hva er det?

Noen rolige morgentimer ble det heldigvis, men rastløsheten slo til på formiddagen. Jeg visste vel egentlig ikke helt hva jeg skulle gjøre, men følte for å gjøre noe fornuftig. Og det er jo litt å ta tak i når man først romsterer blikket ekstra godt bak alt som er gjemt over.

Så da var det bare å få unna det første sommerprosjektet som dukket opp, og som ikke minst fristet å sette i gang med – garasjerydding. Så mens jeg følte at nesten alle andre lå inne og sov, så fikk dette lille rommet et lite løft.

Omtrent alt ble dratt ut for å finne ut av hvordan man skulle få stablet det inn igjen, på en mer oversiktlig måte. Det mest grundige arbeidet lot jeg ikke legge i det, men at det ble mye bedre enn det var, det er det ikke til å legge skjul på.

Og mens man styret og ordnet og holdt på, så var det godt at det kom litt underholdning i luften når man endelig ble ferdig.

Denne ferien lover godt så langt. Brannbiler og brannmenn i går, og et spetakkel av mange titals måker i dag. Godt det skjer litt sier nå jeg. Alle disse fuglene fløy plutselig rundt og over på samme sted. De hadde samlet seg sammen og var enten enig eller uenig om et eller annet som foregikk på lavt nivå.

Hadde jeg bare visst hva som fanget interessen deres. De var jo bare et lite blikk unna, så jeg kunne jo fint gått for å finne ut av hva som var så spennende i området. Istedenfor endte det opp med å fange noen stillbilder av spetakkelet.

Om det ble action? Liv og røre var det i hvert fall, og veldig spennende underholdning. Mon tro hva som skaper interesse i morgen. Hvem vet, alt kan jo skje.

SPENNENDE START PÅ FERIEN

Timene tikker og går selv om dem står stille. Og første feriedag er om kort tid borte. Det var som om kroppen hadde en innebygd alarm liggende i systemet da jeg ikke klarte å sove lenger denne morgen. Jeg var allerede uthvilt og klar, så da var det bare å ta fatt på dagen allerede halv åtte på morgen.

Denne tiden er ikke lenger så tidlig som den føltes ut som for et år tilbake, og jeg syns det er litt deilig å komme seg opp så tidlig. Ikke spør meg hvorfor. Har kanskje blitt en vane ettersom det har vært sånn lenge nå.

Uansett, første feriedag var her og jeg følte at jeg hadde så mange planer foran meg. Eller, kanskje ikke fult så mange, men nok til at jeg kunne ha litt å holde på med. Men disse gjøremålene fikk løpe fritt rundt i hodet, for jeg kom aldri i gang med det jeg kunne tenke meg å gjøre.

Får vel se om jeg får tatt fatt på noen av dem i morgen, også håper jeg på strålende sol hele morgendagen selv om det har vært litt skyer her i dag og en skur med regn i kveld. Men det er vel sånn den norske sommeren er – man vet aldri med dette været.

Selv om dagen ikke ble helt sånn som jeg hadde tenkt, så skal det sies at det ble en spennende start på ferien. Klokken hadde ikke rukket å passere halv fem på ettermiddagen før jeg plutselig hørte en lyd.

En lyd som kom ganske nærme, ja så nærme at jeg plutselig hadde hoppet over gjerdet før jeg rakk å tenke nesten. Alarmen hadde gått i bygget, og litt nysgjerrig som jeg er og for å sjekke at det ikke var noe fare som sto på spill så hadde jeg sjekket alle vinduene før blåsirenene kom med brannslangene sine.

Eller, slangene ble ikke kastet ut, men flere brannmenn hoppet ut av de to bilene de hadde med seg for å finne ut hvorfor brannalarmen hadde blitt utløst.

Heldigvis var det nok en falsk alarm som hadde utløst den ulende lyden, og kort tid etter kjørte dem av gårde igjen. Hva som var årsaken får jeg nok ikke svar på. Kanskje kan det ha vært varmen som har slått ut alarmsystemet, eller så kan det være noen som har utløst den bevisst. For jeg så nemlig en yngre person forlate stedet bare noen sekunder etter at alarmen hadde gått av.

JEG MÅTTE TA SAKEN I EGNE HENDER

Når vil det gå opp for meg over det som nå har skjedd? Jeg var vel egentlig både klar og ikke klar for å gå ut i ferie, men nå står det noen friuker foran hos meg også. Jeg kan jo innrømme med å si at det skal bli deilig, men det skjedde så plutselig fort.

Hvor forsvant dette året av, akkurat sånn som alle de andre årene? Og jeg vet av erfaring at dager og uker flyr i flint, så her skal hver eneste dag av ferien nytes. Og hvorfor ikke starte med et lite prosjekt?

Jeg kan jo summe meg litt tilbake i forrige uke, da jeg ganske spontant fant ut at jeg hadde lyst til å bytte ut noe som jeg hadde. Jeg var vel gått litt lei av det kjedelige, men ganske nødvendige og kjekke møbelet som jeg hadde – nattbordet mitt.

Jeg var innom noen steder som solgte det jeg var ute etter. Inn og ut av møbelbutikker, men ingen fangst å få. Jeg var på en måte ute etter noe enkelt og spesielt. Litt stilrent, men samtidig som jeg ikke klarer å beskrive fasongen da jeg bare hadde et bilde inne i hodet. Også visste jeg ikke helt hva jeg ville ha heller før jeg så det.

Så du kan jo si at det var litt vanskelig å plukke seg ut noe som man så for seg, men som man ikke fant. Fangsten etter nytt nattbord, som jeg egentlig ikke trenger nytt, men fordi jeg bare følte for å bytte ut det hvite lille som jeg allerede hadde, det ble skjøvet til siden.

Selv om tanken ble lagt bak, så var det fortsatt noe jeg savnet. Jeg trengte litt forandring, men visste ikke helt hva jeg skulle forandre på da jeg ikke fant noe som falt i smak hos meg.

Gårsdagens lille æren innom en av mine favoritt butikker, Biltema, der hvor de har masse spennende og rart på et sted, der gikk jeg rundt i hyllene og tittet. Fikk tak i det jeg trengte, men så endte det opp med at jeg kom hjem med noe i tillegg. Et produkt som endret på jakten etter det perfekte nattbordet som jeg ikke kunne finne.

Jeg måtte ta saken i egne hender. Og i løpet av samme kvelden så var det hele gjort ganske så fort. Og det er derfor det ikke ble helt perfekt. Men hysj, det er det bare jeg som ser heldigvis. Hjemmefikset er det i hvert fall, og enkelt var det også.

Litt spraylakk av fargen matt sort var det jeg endte med, for det skal sies at jeg har fått sansen for den fargen dette året. Jeg kunne vel malt hele rommet mitt sort, men det får holde med detaljer og små gjenstander i den fargen. Og sånn ble resultatet.

Jeg er i hvert fall fornøyd med den lille forandringen, og alltid morsomt og spennende med noe nytt. Så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde meg i ro med det før jeg igjen blir rastløs og trenger å finne på annet sprell av et slag. Hvem vet hva det neste blir.