ÅRETS SISTE DAG

Så var vi her igjen. Og enda en gang kan jeg spørre meg helt uvitende om hva som er det riktige svaret – hvor forsvinner egentlig dagene av? Hadde det bare vært noen som visste bedre så skulle jeg likt å funnet enda flere svar, om hvorfor det er som det er. Men alt kan man bare ikke vite her i livet, så dette får bare være et tomt spørsmål som man ikke kan komme seg videre med.

Siste dagen av et fantastisk år er nå her. I grunn kan jeg ikke helt skjønne det selv, og dagen har delvis mistet meningen. Akkurat sånn som julaften. Det var ikke sånn som det en gang var, da alderen var lavere og hvor man også visste litt mindre.

Mørket har også rukket å komme på besøk, hvor det også skal være her i en del timer fremover sånn at himmelen kan lyse bedre opp når midnatt kommer med fyrverkeri i flotte farger. Eller, det spørs hvor mange som sender opp her i nærheten, og om vi i det hele tatt kommer til å se noe. Akkurat nå er det helt stille rundt her.

Men litt godt med stillhet er det også. Etter noen morgentimer bar det ut på farten hvor flere i familien trampet opp utenfor døren til dagens jubilant, bestefar. Med sang og en hyggelig stund var det ikke akkurat feil på en sånn dag. I hvert fall når man ikke har en eneste plan ellers til dagens store smell.

Årets siste dag har allerede blåst bort mange timer allerede. Og når vi fra før vet hvor fort tiden går så er det jammen ikke lenge igjen til et helt nytt år venter oss. Derfor vil jeg ønske dere alle en kjempefin kveld og en flott feiring inn i det nye året som kommer. Kanskje har du noen store planer for dagen, og kanskje noen nyttårforsetter?

MAGISK DAG

Julen er overstått og det er på tide å gjøre seg klar til det neste som nå kommer. Eller, julekvelden er i hvert fall over, men kosen fortsetter videre. For hvem er det som sier at man ikke kan gjøre det? Jeg skulle kanskje benyttet meg av sjansene til å unne meg litt mer enn det jeg gjør, men så har man bare havnet i den samme boblen hver gang.

I går ble det et lite avbrekk fra romjulsfilmene som ruller og går for tiden. Det går jo så mange filmer om dagen, og det er som oftest alltid noe å se på. Men et stykke arbeid måtte gjennomføres i går, og da var det tilbake på jobb en liten tur. På de fem årene jeg har jobbet i barnehage så har jeg alltid hatt fri i romjulen. Om jeg ikke skal klage så var det faktisk koselig å være sammen med barna i går, som ble et lite avbrekk på den lille ferien.

Men med fri igjen i dag så benyttet jeg dagen med å ta meg en tur ut med mamma. Noen ærender ble gjort, og jeg kom heller ikke helt tomhendt hjem uten å shoppe litt. Er rart det der når man ikke skal ha noe, men likevel komme med noen poser tilbake.

Bare se på dette her da. Har du sett noe så vakkert? På vei hjemover var vintersolen så vakker, og et tynt skylag lå som en stripe rett over flaten på åkeren – som nå er hvit. Vi var bare nødt til å stoppe langs Bispeveien, bare for å få dette dokumentert. I går tenkte jeg faktisk på at jeg skulle ta med meg speilrefleksen når vi skulle ut å kjøre, i tilfelle sånn som dette skulle skje. Men gjorde jeg det? Heldigvis tar mobilen bra bilder den også, men det blir noe annet med “klossen” rundt halsen.

Dager sånn som dette er det bare å nyte synet av. Der og da gjorde det meg ingenting å stå i veikanten for å dokumentere det vi så rett foran oss mens flere biler suste forbi. Fine solnedgangbilder ble et godt resultat syns jeg.

Med noen timer på farten så kjente jeg at det var godt å komme hjem og lande litt igjen. Vi var også en snartur innom Ringshaug, bare for å se om vi fikk tatt noen bilder der. Men som dere ser på det øverste bildet så var det rimelig tjukt med tåke. Magisk dag med andre ord.

JULEFØLELSEN FIKK JEG IKKE PÅ JULAFTEN

Det skal sies at et år består av utrolig mange måneder, og med enda flere dager. Men igjen så satt vi der etter alle forberedelsene som ble gjort på forhånd. Maten var laget og bordet var pyntet, igjen kunne vi nyte en bedre ribbemiddag på selveste julaften. Også i år ble vi hjemme, noe som jeg syns er veldig deilig. Men vi fikk et par gjester som fikk lov til å feire kvelden med oss.

Vi ble derfor åtte rundt bordet, og fra fem til seks ble det mange gode smaker som løftet julemiddagen. Til ribba hadde vi poteter med god ribbesaus. Ved siden av var det både medisterkaker, sosisser, rosenkål, surkål, rødkål, tyttebær og masse ribbeknas. Med andre ord mye godt.

Det er vel ingen hemmelighet for de som kjenner meg ekstra godt at jeg er veldig glad i julemat. Jeg kan spise det flere ganger i året, men jeg vil jo si at det smaker aller best på selveste julekvelden. Men da jeg forsynte meg med en fullstappet tallerken med godsakene, så kan jeg trygt si at jeg ble alt for mett etterpå.

Mette alle sammen fikk vi strekt litt på beina og slappet av en times tid. For om jeg husker riktig så var klokken akkurat slagen syv på kvelden da vi satt klare og spente til å åpne pakker. Og over her ser dere kveldens gavedryss. Med årene syns jeg det bare blir færre og færre gaver under treet – i hvert fall hos oss. Hva det skyldes av, det er det bare å gruble på videre.

Men pakkeåpning ble det for alle mann. En gave her, og andre gaver der. Koselig å få gaver, for å åpne i spenning om hva det kan være. Men veldig hyggelig å gi bort gaver også, for å se gleden i deres øyne når dem pakker opp. Jeg ble i hvert fall fornøyd med gavene jeg fikk i år.

Alt jeg åpnet opp falt i smak, og enda litt til fikk jeg til samlingen min av Poul Pava-settet jeg samler på. Begynner å ta form, men har enda flere ting jeg ønsker meg av serien. Men mesteparten dere ser av alle gavene jeg endte med å få på dette bordet, nesten alt fikk jeg av mine småsøsken som virkelig hadde gjort årets store innpakningsjobb.

For bare alt dette var fra mine tre yngre småsøsken, som virkelig hadde det moro med meg. Av dem fikk jeg nemlig en litt større eske, som igjen bestod av mange små pakker. Ja, for så kreative som de hadde vært så hadde dem pakket inn hver eneste ting i en liten gave. Så du kan si at det var denne gaven som tok lengst tid å åpne.

Og her kan dere se nærmere på det jeg fikk til samlingen. Fire flotte skåler og en fin vannflaske i glass. Årets gaver har jeg absolutt ingenting å klage på, og heller ingen av gavene skal byttes. Jeg ga også bort en av de beste gavene, men den hadde jeg ikke tenkt til å røpe nå. Når tiden er inne for å fortelle om den, da skal dere få høre.

Alt i alt er jeg fornøyd med årets julekveld. Ble en veldig stille og rolig feiring, og det er åpenlyst om at disse høytidene ikke var like spennende sånn som de var når man var yngre. Julefølelsen fikk jeg ikke på julaften heller. Hadde det fint, og håper du hadde en minst like fin kveld du også.

BESØK TIL GRAVEN

Så var dagen kommet. Dagen for å gjøre de siste tingene før en av de større dagene i året. Føler denne julehelgen har vært fylt helt opp, nesten så det skulle renne over. Men sånn er det som oftest rundt sånne høytider og andre høydepunkter i året.

I dag tidlig våknet jeg nokså uthvilt, til tros for at det ble litt sent i natt. Men allerede nå kjenner jeg at det skal bli godt å sette hele seg godt tilrette på et godt sted, for så å bare lade opp til denne kvelden.

Det er jo lille julaften, og selv på denne dagen har vi juletradisjoner som står på listen. Og i dag, som også er blitt gjort hvert eneste år så lenge jeg har hatt hjertet bankene på denne bakken, så ble det besøk til graven.

Det å besøke denne graven på en fast dag i året er veldig koselig. Jeg gjør det ikke ellers. Gjør det kun på denne dagen. Det er min onkel som ligger gravlagt under denne fine steinen. En onkel jeg aldri fikk møte fordi han gikk bort i en tidlig alder, fire år før jeg så dagens lys.

Før mørket hadde rukket å bli svart var vi allerede på plass og fikk tent fire flotte lys som skulle skinne for han inn i julenatten. Tenk det. Morgendagen er dagen. Tiden for å kunne samle og kose seg litt ekstra med de man er glade i. Og husk det – du må gjøre det samme, samt å ta vare på de minnene du har, og ta tak i de minnene du kan få. God jul til dere!

VI HAR IKKE TATT MED OSS ET SELVHUGGET JULETRE INN

Skal jeg komme med en innrømmelse?  Det er ikke noe skummelt eller farlig, og det er ingen stor glede heller akkurat. Men da det var på tide å stå opp i dag tidlig så fristet det faktisk bare å bli liggende. Den siste uken spesielt har jeg kjent på at jeg har vært ekstra sliten. Men opp til en ny dag måtte jeg.

Øynene var trøtte og kroppen var sliten. Da var det ekstra godt å tenke på at fredagen endelig var kommet, jeg kunne dra mine føtter til jobb for å få unna noen smålange timer med et godt stykke arbeid, for så å vende snuten hjemover igjen med tanke på at det endelig skulle bli helg.

Jeg kan jo lette såpass mye på sløret at jeg har gledet meg veldig til denne dagen. Endelig kunne jeg gå ut i ferie, etter drøye fem måneder med mye jobb. Eller mye og mye, det har jo vært som normalt på en måte, men samtidig har det føltes litt ekstra med tanke på at jeg hadde to jobber før jeg nå i desember gikk over til å “bare” ha en arbeidsplass.

På en måte har det vært rart og ikke være på den gode plassen jeg hadde, hvor jeg var fryktelig heldig og trivdes utrolig godt. Innerst inne savner jeg jo både store og små, alle mann. Men på den andre siden er det godt å ha ett godt sted å være.

Men siden jeg ikke har fått vist dere vårt juletre enda – her kommer det. Dette ble hogget ned i en skog like i nærheten av byen. Vi trasset bort med lua godt trådd over hodet og øksa slepende etter oss. Vi skulle jo tros alt felle et kjempefint tre som skulle stå i vår egen stue i julen.

Jeg må nok avsløre at det ikke helt var sant. Vi har ikke tatt med oss et selvhugget juletre inn, men selv satt sammen av vårt plasttre som vi investerte i for noen år tilbake. Vi angrer ikke på det. I hvert fall gjør ikke jeg det. Så lettvint i grunn og bare hente det ned fra loftet hvert år, for så å pakke ned akkurat det samme treet igjen over nyttår. Å slippe stresset rundt å finne den perfekte granen er godt å slippe.

Juletreet kom opp tidlig i forrige uke. Så det har allerede stått oppe og vist sin juleglede allerede. Men noe julestemning kan jeg ikke si at jeg helt har enda. Og sånn har det vært de siste årene. Det har gått en del i julemusikk. Men selv ikke det har gikk meg den desemberfølelsen som jeg en gang hadde som yngre.

At det nå er julaften om bare tre små dager kan jeg ikke helt skjønne. Og noe som jeg har sagt før, men som aldri kan sies for sjeldent – hvor har hele dette året egentlig blitt av? Mange spørsmål finnes det, men det er ikke alt kan man få svar på.

Med en liten juleferie som nå har startet gleder jeg meg til å senke skuldrene litt lavere enn det dem har vært. Litt står igjen før selve julekvelden, og jeg er mest sannsynlig ikke alene om det. Hvordan er det med deg? Er du i havn, eller har du litt å gjøre de neste dagene du også?

KOMMER TIL Å FALLE I SMAK I JULEN

Du kjenner godt at det er mandag når du er ferdig på jobb klokken fire, er hjemme halv fem og deretter er på trening og er klar til klokken fem. Merker at hodet har fått sin dose gjennom denne høsten, og at det endelig skal bli godt med noen dager fri. Men først må man holde ut i fire dager til før man kan senke skuldrene litt i det minste.

Helgen forsvant like fort som den kom, selv om jeg føler at jeg fikk litt mer ut av, og ikke minst gjort litt i løpet av denne helgen. På vei hjemover fra jobb her om fredagen fikk jeg så vidt hamstret til meg litt fra butikken, etter at det var ekstremt utplukket. Det er tydeligvis ikke bare jeg som tyr til den enkle, men også koselig løsningen, og det var ikke før i går kveld jeg fikk satt meg ned og stelt litt i stand med denne nye og søte juleboksen som jeg fant hos Søstrene Grene i helgen, pluss alt det andre her.

For her var ingrediensene jeg hadde på tapetet, og du kan kanskje tenke deg frem til allerede nå hva det var jeg drev og ordnet med da søndagskvelden kom? Svaret kan jo også sees på noe av det jeg brukte, og om du klarte å løse denne lille julerebusen – ja, det var marsipan som sto på menyen.

I år har vi ikke vært like ivrige på julebaksten. For å lette litt på sløret så er det ikke en eneste julekake som er blitt laget. Ikke at det er et veldig stort must for meg. Derfor ville jeg lage noe som jeg kunne unne meg litt for meg selv i julen, og lagde til noe godt av marsipan, sjokolade og nonstop.

Julemusikken ble satt på, og på kjøkkenet stengte jeg meg inne. Helt for meg selv. I mine helt egne tanker og begynte det lille juleverkstedet med å rulle kuler av marsipanen. Jeg gikk ikke løs denne gangen på å lage avanserte figurer og annet, sånn som jeg syns var morsomt da jeg var yngre. I år kjørte jeg det rett og slett fryktelig enkelt. Og sånn ble det seendes ut under lagingen.

“Det enkle er ofte det beste” sies det. Og i noen tilfeller stemmer det ganske bra. Resultatet ser ikke akkurat så veldig fancy ut. Men nå trenger det ikke å gjøre det bestandig heller. Det er jo smaken som er det viktigste, og selv om jeg ikke har tatt en liten smaksprøve enda, så har jeg en stor anelse om at dette kommer til å falle i smak i julen. Kanskje har du kommet mye lenger, eller gjort mer ut av julebaksten i år. Hva er det du har laget?

Å SE PÅ ÅRETS JULETRE

Hverdagen fløy plutselig fortere avgårde enn det jeg hadde sett for meg. Og det er ikke første gangen for å si det sånn. Det skjer ikke bare en gang i blant, eller en sjelden gang. Sånn som jeg både ser og føler det så trenger jeg så vidt å knipse før en hel arbeidsuke er over, og en helg er i gang.

Igjen var lørdagen kommet, den tredje siste helgen dette året. Tenk på det – om veldig kort tid er enda et år blitt historie med utrolig mange flotte og gode minner, og vi er nå halvveis inn i den siste måneden. 

Dagen i dag hadde jeg håpet det skulle være litt mer lys mellom linjene. Dagen har vært så kald og mørk, og snøen har til og med vist sine tegn ved å dale ned. Heldigvis ikke store stormen, men nå i kveld begynner snøen å legge seg som et litt tykkere lag både på bilene, bakken og alt det andre.

Men glad var jeg for at det var opphold uten snøfall da jeg tuslet med mine føtter en etter en innover til byen. For jeg hadde et ønske. Et ønske om å ta en snartur innom torvet i Tønsberg for å se på  årets juletre. Eller mer konkret – å ta noen bilder av det.

Lite mennesker var det å se ute og rundt treet. Og mens vi først var der så fikk vi slått to fluer i en smekk og fikk oss en liten bytur på senteret også. Jeg hadde vel egentlig ikke noe ærender å gjøre, bortsett fra at jeg skulle se på noe.

En del mennesker hadde samlet seg inne i butikkene istedenfor, men syns ikke det var helt kaos å komme seg frem og tilbake dit vi ønsket å se. Jeg har sett mye verre, og vi fikk gjort det vi skulle.

Men nå er dagens ønsker unnagjort, og resten av kvelden håper jeg det går noen fine julefilmer som jeg kan underholde meg med de siste timene som er igjen. Skuldrene skal senkes, og det håper jeg du også tar deg tid til også nå i julestriden!

ÅRETS HUS DU ALDRI HAR SETT

Det var blitt lørdag. En dag med fri og jeg hadde hovedsaklig ikke store planer for dagen. Eller, jeg hadde et lite ærend som jeg ønsket å få krysset av på listen min. Jeg kom meg til byen for å få unna det lille jeg skulle, som deretter endte med i hvert fall to timer i byen. Turen ble en smule lenger enn jeg hadde planlagt. Men hva så? Jeg hadde fri, og hadde ikke stort annet å gjøre.

Jeg hadde så vidt rukket å ta en tur hjemom bare for å kaste fra meg posene som ble med meg hjem før jeg stakk snuten ut på vift igjen. Så snill som jeg var denne dagen, så hentet jeg lillesøster på jobb. Ikke fordi jeg egentlig hadde lyst, men fordi jeg likevel valgte å være litt ute på farten.

For det viste seg sånn at jeg fikk en forespørsel bare noen timer før jeg kjørte avgårde da mørket hadde blitt mørkere enn noen gang. Det kom et veldig koselig ønske inn. Et ønske om å gjøre noe hyggelig sammen. Et sånt ønske som jeg husker vi gjorde sammen for et par år siden. Lillesøster hadde nemlig lyst til å lage pepperkakehus i år.

Så, på vei hjemover igjen fikk vi hamstret inn det vi trengte. Vi gikk for en pakkeløsning av pepperkakesett som allerede hadde ferdige deler. Den eneste jobben var bare å få satt det sammen, og så kunne pyntingen starte.

Denne gangen hadde jeg slått litt ekstra på stortromma, og kjøpt inn litt ekstra pynt. Både seigmenn, to ulike typer nonstop og flere varianter med kakepynt. Her skulle vi ikke ha for lite, og du ser jo på bildene over her blant annet på hvordan det gikk.

Det er ikke til å gjemme bak en stein at denne kvelden ble en riktig fin kveld. Jeg vil si veldig hyggelig. For dette var ikke gjort på en to tre. Hele kvelden gikk til å pynte pepperkakehuset, og vi satt vel i en fire timers tid eller noe sånt og koste oss med roen som kom over oss mens vi holdt på.

Så, her er årets hus du aldri har sett. Jeg vil ikke si at jeg ble fornøyd med verket. Føler jeg kunne dratt det mye lenger ut og virkelig fått full pose og sekk som et resultat. Men i år ble det sånn når kreativiteten ikke var fullt til stede mens jeg holdt på. For å si det sånn – jeg syns lillesøsters hus ble mye finere, og mitt ble tynt i forhold til hennes. Men, det kommer mest sannsynlig en ny sjanse neste år.

HVA VAR DET SOM EGENTLIG SKJEDDE?


 

Mørket har krøpet mer og mer til på bare de siste ukene av den lille tiden som har vært, og siden sist har vi også rukket å tenne det andre lyset også. Denne førjulstiden er en veldig koselig tid, men julegleden har enda ikke kommet selv om et lite lag med snø har lagt seg, og barna har allerede rukket å ake noen runder på jobben.

Ja, for da snøen la seg her for bare noen dager siden så kunne ikke rumpebrettene og akemattene bli liggende i ro og fred lenger. Nå skulle det akes, og til og med jeg har blitt dratt utenfor i fart i den alt for lille bakken vi har på jobben. Liten og lett, men gir utrolig stor glede!

De siste par ukene har jeg også vært veldig tom for ord fra min side. Jeg har som oftest hatt lyst til å sette sammen ord, selv på en tom dag. Men nå som det har vært så stille på denne skrivefronten så har jeg i grunn funnet ut at det har vært en liten reaksjon på forandringene som har skjedd. Arbeidet rundt sammensettingen av ord har samtidig ligget dødt.

Derfor har jeg latt det hele være, og jeg har heller brukt energien min på andre ting. Det er nå gått to uker siden jeg sluttet i den andre jobben jeg hadde, og på forhånd kunne jeg tenke meg en liten tanke om hvordan det skulle bli etterpå. Jeg så for meg at det skulle bli litt tungt, at jeg kom til å savne det litt for mye. Men hva var det som egentlig skjedde?

Jobben jeg brukte hele mitt hjertet på, hvor jeg dannet store skritt og herlige øyeblikk fra noen herlige barn, så hadde jeg et bilde av at overgangen kom til å bli større. Jeg er veldig takknemlig for all den tiden jeg fikk, og trodde også at savnet skulle være mye større nå i starten. Men hemmeligheten er at det har gått mye bedre enn jeg hadde trodd. Nå ligger mitt fokus helt på det arbeidsstedet jeg er, og det føler jeg også er viktig når jeg gjør en sånn jobb som jeg gjør.

Men det at jeg har et mye større rom på der jeg er akkurat nå, det betyr ikke at jeg savner den gamle hverdagen min. For er det noe jeg gjør, så er det å kunne reise om morgen i motsatt retning for å møte den andre go’gjengen! De er kanskje ikke like tydelig fremme i tankene i hverdagen. Men de har satt dype spor i hjertet. 

Selv om en sånn overgang kan være tøff, så har det også gått utrolig bra. Jeg hadde jo så klart mine meninger før denne endringen. Men så må man også lære seg at man bare må bite i det sure eplet for å gå videre sånn at man er der man skal være. 

Nesten halvveis i måneden har vi også rukket å komme, og dagene fortsetter å fly like fort som før. Tiden mot jul nærmer seg med stormskritt, og det er fortsatt en del igjen som skal gjøres før selve julekvelden er her. Tanker spinner rundt for tiden, og en eller annen dag om kort tid håper jeg å få vist dere noe helt annet.

FØRSTE SØNDAG I ADVENT

Det var blitt natt til desember. Desember? Allerede? Noen som forresten har sett den spaken til å gjekke litt ned for at tiden ikke skal fly fra oss? Dette går bare alt for fort, og da minuttene hadde bikket over midnatt etter fredagens festligheter, som ble et av de beste minnene som jeg kan ta med meg videre fra verdens beste jobb, så gikk jeg hjem med en merkelig klump i magen. Den var både god og litt vond, men glad for at jeg sitter igjen med alt det jeg gjør.

En alt for bra start på helgen kan jeg si at det ble. Julebordet kunne ikke blitt bedre sammen med de fantastiske menneskene jeg har vært så heldig å få være rundt med i mange år. Masse god mat, musikk og hyggelig selskap kan jeg trygt si at det ble, og glad er jeg for at jeg tok turen i år.


 

En fin start på helgen ble det, og en rolig og fin helg har jeg hatt. Men hver eneste gang spør jeg meg selv hvor også helgene blir av. Ja, for hvor blir egentlig alt sammen av? I hvilke rom og kriker og kroker er det jeg kan leite for å finne den tiden som har forsvunnet, og som jeg skulle ønske det var litt ekstra av? Hadde jeg bare visst så hadde jeg med glede lagt på noen timer til med fri. 

Men, jeg sitter nå her, med en ørliten stemning av juleglede foran meg. Julemusikken har jeg allerede fått spilt. Julemusene har jeg nå funnet frem. Og ikke minst har levende lys blitt tent. Og når vi først er inne på ordet lys – det er jo første søndag i advent i dag.

Ute i siste liten med lystenningen var jeg. Kubbelysene ble kjøpt inn her om dagen, og egentlig er jeg ute etter en ordentlig fin adventsstake som jeg kan bruke i julen. Siden jeg ikke har funnet noe enda, så måtte jeg derfor ta i bruk og finne en nødløsning av noe jeg allerede hadde, selv om det ikke var det jeg ønsket. Men i år får det duge.
 


 


 


 

Så i år ble dette min løsning til adventsstaken. Veldig fornøyd med det nye pyntefatet også, som har en speilbunn. Og det som var så flaks da jeg kjøpte det, er forresten fra Europris, er at det er ganske likt design som lampene jeg har som dere kan se på bildene. Så denne stilen liker jeg. Har også sett sånne små lysestaker til stearinlys i samme design, og syns også de er ganske fine. Men de har jeg ikke latt meg kjøpe enda. 
Første søndag i advent er snart i enden, og en flott førjulskveld ønskes dere!