Måned: desember 2018

Så var vi her igjen. Og enda en gang kan jeg spørre meg helt uvitende om hva som er det riktige svaret – hvor forsvinner egentlig dagene av? Hadde det bare vært noen som visste bedre så skulle jeg likt å funnet enda flere svar, om hvorfor det er som det er. Men alt kan man bare ikke vite her i livet, så dette får bare være et tomt spørsmål som man ikke kan komme seg videre med.

Siste dagen av et fantastisk år er nå her. I grunn kan jeg ikke helt skjønne det selv, og dagen har delvis mistet meningen. Akkurat sånn som julaften. Det var ikke sånn som det en gang var, da alderen var lavere og hvor man også visste litt mindre.

Mørket har også rukket å komme på besøk, hvor det også skal være her i en del timer fremover sånn at himmelen kan lyse bedre opp når midnatt kommer med fyrverkeri i flotte farger. Eller, det spørs hvor mange som sender opp her i nærheten, og om vi i det hele tatt kommer til å se noe. Akkurat nå er det helt stille rundt her.

Men litt godt med stillhet er det også. Etter noen morgentimer bar det ut på farten hvor flere i familien trampet opp utenfor døren til dagens jubilant, bestefar. Med sang og en hyggelig stund var det ikke akkurat feil på en sånn dag. I hvert fall når man ikke har en eneste plan ellers til dagens store smell.

Årets siste dag har allerede blåst bort mange timer allerede. Og når vi fra før vet hvor fort tiden går så er det jammen ikke lenge igjen til et helt nytt år venter oss. Derfor vil jeg ønske dere alle en kjempefin kveld og en flott feiring inn i det nye året som kommer. Kanskje har du noen store planer for dagen, og kanskje noen nyttårforsetter?

Julen er overstått og det er på tide å gjøre seg klar til det neste som nå kommer. Eller, julekvelden er i hvert fall over, men kosen fortsetter videre. For hvem er det som sier at man ikke kan gjøre det? Jeg skulle kanskje benyttet meg av sjansene til å unne meg litt mer enn det jeg gjør, men så har man bare havnet i den samme boblen hver gang.

I går ble det et lite avbrekk fra romjulsfilmene som ruller og går for tiden. Det går jo så mange filmer om dagen, og det er som oftest alltid noe å se på. Men et stykke arbeid måtte gjennomføres i går, og da var det tilbake på jobb en liten tur. På de fem årene jeg har jobbet i barnehage så har jeg alltid hatt fri i romjulen. Om jeg ikke skal klage så var det faktisk koselig å være sammen med barna i går, som ble et lite avbrekk på den lille ferien.

Men med fri igjen i dag så benyttet jeg dagen med å ta meg en tur ut med mamma. Noen ærender ble gjort, og jeg kom heller ikke helt tomhendt hjem uten å shoppe litt. Er rart det der når man ikke skal ha noe, men likevel komme med noen poser tilbake.

Bare se på dette her da. Har du sett noe så vakkert? På vei hjemover var vintersolen så vakker, og et tynt skylag lå som en stripe rett over flaten på åkeren – som nå er hvit. Vi var bare nødt til å stoppe langs Bispeveien, bare for å få dette dokumentert. I går tenkte jeg faktisk på at jeg skulle ta med meg speilrefleksen når vi skulle ut å kjøre, i tilfelle sånn som dette skulle skje. Men gjorde jeg det? Heldigvis tar mobilen bra bilder den også, men det blir noe annet med “klossen” rundt halsen.

Dager sånn som dette er det bare å nyte synet av. Der og da gjorde det meg ingenting å stå i veikanten for å dokumentere det vi så rett foran oss mens flere biler suste forbi. Fine solnedgangbilder ble et godt resultat syns jeg.

Med noen timer på farten så kjente jeg at det var godt å komme hjem og lande litt igjen. Vi var også en snartur innom Ringshaug, bare for å se om vi fikk tatt noen bilder der. Men som dere ser på det øverste bildet så var det rimelig tjukt med tåke. Magisk dag med andre ord.

Det skal sies at et år består av utrolig mange måneder, og med enda flere dager. Men igjen så satt vi der etter alle forberedelsene som ble gjort på forhånd. Maten var laget og bordet var pyntet, igjen kunne vi nyte en bedre ribbemiddag på selveste julaften. Også i år ble vi hjemme, noe som jeg syns er veldig deilig. Men vi fikk et par gjester som fikk lov til å feire kvelden med oss.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi ble derfor åtte rundt bordet, og fra fem til seks ble det mange gode smaker som løftet julemiddagen. Til ribba hadde vi poteter med god ribbesaus. Ved siden av var det både medisterkaker, sosisser, rosenkål, surkål, rødkål, tyttebær og masse ribbeknas. Med andre ord mye godt.

Det er vel ingen hemmelighet for de som kjenner meg ekstra godt at jeg er veldig glad i julemat. Jeg kan spise det flere ganger i året, men jeg vil jo si at det smaker aller best på selveste julekvelden. Men da jeg forsynte meg med en fullstappet tallerken med godsakene, så kan jeg trygt si at jeg ble alt for mett etterpå.

Mette alle sammen fikk vi strekt litt på beina og slappet av en times tid. For om jeg husker riktig så var klokken akkurat slagen syv på kvelden da vi satt klare og spente til å åpne pakker. Og over her ser dere kveldens gavedryss. Med årene syns jeg det bare blir færre og færre gaver under treet – i hvert fall hos oss. Hva det skyldes av, det er det bare å gruble på videre.

Men pakkeåpning ble det for alle mann. En gave her, og andre gaver der. Koselig å få gaver, for å åpne i spenning om hva det kan være. Men veldig hyggelig å gi bort gaver også, for å se gleden i deres øyne når dem pakker opp. Jeg ble i hvert fall fornøyd med gavene jeg fikk i år.

Alt jeg åpnet opp falt i smak, og enda litt til fikk jeg til samlingen min av Poul Pava-settet jeg samler på. Begynner å ta form, men har enda flere ting jeg ønsker meg av serien. Men mesteparten dere ser av alle gavene jeg endte med å få på dette bordet, nesten alt fikk jeg av mine småsøsken som virkelig hadde gjort årets store innpakningsjobb.

For bare alt dette var fra mine tre yngre småsøsken, som virkelig hadde det moro med meg. Av dem fikk jeg nemlig en litt større eske, som igjen bestod av mange små pakker. Ja, for så kreative som de hadde vært så hadde dem pakket inn hver eneste ting i en liten gave. Så du kan si at det var denne gaven som tok lengst tid å åpne.

Og her kan dere se nærmere på det jeg fikk til samlingen. Fire flotte skåler og en fin vannflaske i glass. Årets gaver har jeg absolutt ingenting å klage på, og heller ingen av gavene skal byttes. Jeg ga også bort en av de beste gavene, men den hadde jeg ikke tenkt til å røpe nå. Når tiden er inne for å fortelle om den, da skal dere få høre.

Alt i alt er jeg fornøyd med årets julekveld. Ble en veldig stille og rolig feiring, og det er åpenlyst om at disse høytidene ikke var like spennende sånn som de var når man var yngre. Julefølelsen fikk jeg ikke på julaften heller. Hadde det fint, og håper du hadde en minst like fin kveld du også.

Så var dagen kommet. Dagen for å gjøre de siste tingene før en av de større dagene i året. Føler denne julehelgen har vært fylt helt opp, nesten så det skulle renne over. Men sånn er det som oftest rundt sånne høytider og andre høydepunkter i året.

I dag tidlig våknet jeg nokså uthvilt, til tros for at det ble litt sent i natt. Men allerede nå kjenner jeg at det skal bli godt å sette hele seg godt tilrette på et godt sted, for så å bare lade opp til denne kvelden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er jo lille julaften, og selv på denne dagen har vi juletradisjoner som står på listen. Og i dag, som også er blitt gjort hvert eneste år så lenge jeg har hatt hjertet bankene på denne bakken, så ble det besøk til graven.

Det å besøke denne graven på en fast dag i året er veldig koselig. Jeg gjør det ikke ellers. Gjør det kun på denne dagen. Det er min onkel som ligger gravlagt under denne fine steinen. En onkel jeg aldri fikk møte fordi han gikk bort i en tidlig alder, fire år før jeg så dagens lys.

Før mørket hadde rukket å bli svart var vi allerede på plass og fikk tent fire flotte lys som skulle skinne for han inn i julenatten. Tenk det. Morgendagen er dagen. Tiden for å kunne samle og kose seg litt ekstra med de man er glade i. Og husk det – du må gjøre det samme, samt å ta vare på de minnene du har, og ta tak i de minnene du kan få. God jul til dere!

Hverdagen fløy plutselig fortere avgårde enn det jeg hadde sett for meg. Og det er ikke første gangen for å si det sånn. Det skjer ikke bare en gang i blant, eller en sjelden gang. Sånn som jeg både ser og føler det så trenger jeg så vidt å knipse før en hel arbeidsuke er over, og en helg er i gang.

Igjen var lørdagen kommet, den tredje siste helgen dette året. Tenk på det – om veldig kort tid er enda et år blitt historie med utrolig mange flotte og gode minner, og vi er nå halvveis inn i den siste måneden. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagen i dag hadde jeg håpet det skulle være litt mer lys mellom linjene. Dagen har vært så kald og mørk, og snøen har til og med vist sine tegn ved å dale ned. Heldigvis ikke store stormen, men nå i kveld begynner snøen å legge seg som et litt tykkere lag både på bilene, bakken og alt det andre.

Men glad var jeg for at det var opphold uten snøfall da jeg tuslet med mine føtter en etter en innover til byen. For jeg hadde et ønske. Et ønske om å ta en snartur innom torvet i Tønsberg for å se på  årets juletre. Eller mer konkret – å ta noen bilder av det.

Lite mennesker var det å se ute og rundt treet. Og mens vi først var der så fikk vi slått to fluer i en smekk og fikk oss en liten bytur på senteret også. Jeg hadde vel egentlig ikke noe ærender å gjøre, bortsett fra at jeg skulle se på noe.

En del mennesker hadde samlet seg inne i butikkene istedenfor, men syns ikke det var helt kaos å komme seg frem og tilbake dit vi ønsket å se. Jeg har sett mye verre, og vi fikk gjort det vi skulle.

Men nå er dagens ønsker unnagjort, og resten av kvelden håper jeg det går noen fine julefilmer som jeg kan underholde meg med de siste timene som er igjen. Skuldrene skal senkes, og det håper jeg du også tar deg tid til også nå i julestriden!

Det var blitt lørdag. En dag med fri og jeg hadde hovedsaklig ikke store planer for dagen. Eller, jeg hadde et lite ærend som jeg ønsket å få krysset av på listen min. Jeg kom meg til byen for å få unna det lille jeg skulle, som deretter endte med i hvert fall to timer i byen. Turen ble en smule lenger enn jeg hadde planlagt. Men hva så? Jeg hadde fri, og hadde ikke stort annet å gjøre.

Jeg hadde så vidt rukket å ta en tur hjemom bare for å kaste fra meg posene som ble med meg hjem før jeg stakk snuten ut på vift igjen. Så snill som jeg var denne dagen, så hentet jeg lillesøster på jobb. Ikke fordi jeg egentlig hadde lyst, men fordi jeg likevel valgte å være litt ute på farten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For det viste seg sånn at jeg fikk en forespørsel bare noen timer før jeg kjørte avgårde da mørket hadde blitt mørkere enn noen gang. Det kom et veldig koselig ønske inn. Et ønske om å gjøre noe hyggelig sammen. Et sånt ønske som jeg husker vi gjorde sammen for et par år siden. Lillesøster hadde nemlig lyst til å lage pepperkakehus i år.

Så, på vei hjemover igjen fikk vi hamstret inn det vi trengte. Vi gikk for en pakkeløsning av pepperkakesett som allerede hadde ferdige deler. Den eneste jobben var bare å få satt det sammen, og så kunne pyntingen starte.

Denne gangen hadde jeg slått litt ekstra på stortromma, og kjøpt inn litt ekstra pynt. Både seigmenn, to ulike typer nonstop og flere varianter med kakepynt. Her skulle vi ikke ha for lite, og du ser jo på bildene over her blant annet på hvordan det gikk.

Det er ikke til å gjemme bak en stein at denne kvelden ble en riktig fin kveld. Jeg vil si veldig hyggelig. For dette var ikke gjort på en to tre. Hele kvelden gikk til å pynte pepperkakehuset, og vi satt vel i en fire timers tid eller noe sånt og koste oss med roen som kom over oss mens vi holdt på.

Så, her er årets hus du aldri har sett. Jeg vil ikke si at jeg ble fornøyd med verket. Føler jeg kunne dratt det mye lenger ut og virkelig fått full pose og sekk som et resultat. Men i år ble det sånn når kreativiteten ikke var fullt til stede mens jeg holdt på. For å si det sånn – jeg syns lillesøsters hus ble mye finere, og mitt ble tynt i forhold til hennes. Men, det kommer mest sannsynlig en ny sjanse neste år.