Det var blitt lørdag. En dag med fri og jeg hadde hovedsaklig ikke store planer for dagen. Eller, jeg hadde et lite ærend som jeg ønsket å få krysset av på listen min. Jeg kom meg til byen for å få unna det lille jeg skulle, som deretter endte med i hvert fall to timer i byen. Turen ble en smule lenger enn jeg hadde planlagt. Men hva så? Jeg hadde fri, og hadde ikke stort annet å gjøre.
Jeg hadde så vidt rukket å ta en tur hjemom bare for å kaste fra meg posene som ble med meg hjem før jeg stakk snuten ut på vift igjen. Så snill som jeg var denne dagen, så hentet jeg lillesøster på jobb. Ikke fordi jeg egentlig hadde lyst, men fordi jeg likevel valgte å være litt ute på farten.
For det viste seg sånn at jeg fikk en forespørsel bare noen timer før jeg kjørte avgårde da mørket hadde blitt mørkere enn noen gang. Det kom et veldig koselig ønske inn. Et ønske om å gjøre noe hyggelig sammen. Et sånt ønske som jeg husker vi gjorde sammen for et par år siden. Lillesøster hadde nemlig lyst til å lage pepperkakehus i år.
Så, på vei hjemover igjen fikk vi hamstret inn det vi trengte. Vi gikk for en pakkeløsning av pepperkakesett som allerede hadde ferdige deler. Den eneste jobben var bare å få satt det sammen, og så kunne pyntingen starte.
Denne gangen hadde jeg slått litt ekstra på stortromma, og kjøpt inn litt ekstra pynt. Både seigmenn, to ulike typer nonstop og flere varianter med kakepynt. Her skulle vi ikke ha for lite, og du ser jo på bildene over her blant annet på hvordan det gikk.
Det er ikke til å gjemme bak en stein at denne kvelden ble en riktig fin kveld. Jeg vil si veldig hyggelig. For dette var ikke gjort på en to tre. Hele kvelden gikk til å pynte pepperkakehuset, og vi satt vel i en fire timers tid eller noe sånt og koste oss med roen som kom over oss mens vi holdt på.
Så, her er årets hus du aldri har sett. Jeg vil ikke si at jeg ble fornøyd med verket. Føler jeg kunne dratt det mye lenger ut og virkelig fått full pose og sekk som et resultat. Men i år ble det sånn når kreativiteten ikke var fullt til stede mens jeg holdt på. For å si det sånn – jeg syns lillesøsters hus ble mye finere, og mitt ble tynt i forhold til hennes. Men, det kommer mest sannsynlig en ny sjanse neste år.