Hverdagen fløy plutselig fortere avgårde enn det jeg hadde sett for meg. Og det er ikke første gangen for å si det sånn. Det skjer ikke bare en gang i blant, eller en sjelden gang. Sånn som jeg både ser og føler det så trenger jeg så vidt å knipse før en hel arbeidsuke er over, og en helg er i gang.
Igjen var lørdagen kommet, den tredje siste helgen dette året. Tenk på det – om veldig kort tid er enda et år blitt historie med utrolig mange flotte og gode minner, og vi er nå halvveis inn i den siste måneden.
Dagen i dag hadde jeg håpet det skulle være litt mer lys mellom linjene. Dagen har vært så kald og mørk, og snøen har til og med vist sine tegn ved å dale ned. Heldigvis ikke store stormen, men nå i kveld begynner snøen å legge seg som et litt tykkere lag både på bilene, bakken og alt det andre.
Men glad var jeg for at det var opphold uten snøfall da jeg tuslet med mine føtter en etter en innover til byen. For jeg hadde et ønske. Et ønske om å ta en snartur innom torvet i Tønsberg for å se på årets juletre. Eller mer konkret – å ta noen bilder av det.
Lite mennesker var det å se ute og rundt treet. Og mens vi først var der så fikk vi slått to fluer i en smekk og fikk oss en liten bytur på senteret også. Jeg hadde vel egentlig ikke noe ærender å gjøre, bortsett fra at jeg skulle se på noe.
En del mennesker hadde samlet seg inne i butikkene istedenfor, men syns ikke det var helt kaos å komme seg frem og tilbake dit vi ønsket å se. Jeg har sett mye verre, og vi fikk gjort det vi skulle.
Men nå er dagens ønsker unnagjort, og resten av kvelden håper jeg det går noen fine julefilmer som jeg kan underholde meg med de siste timene som er igjen. Skuldrene skal senkes, og det håper jeg du også tar deg tid til også nå i julestriden!