Måned: juli 2020

Denne skogen her. Det som igjen er årets sommerprosjekt, ikke at det er så mye sommer akkurat, hvor flere trær har fått møte et hardt slag mot bakken, og hvor det snart har blitt mer og mer brunt enn det er grønt.

Det er litt av en jobb selv med bare en liten håndsag og buesag, og man kan trygt si at det er fullt liv i veksten på det som spirer og gror der. Men det er ikke bare det grønne som lever akkurat sånn som det vil.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Flere ganger har det vært liv der som har vist seg frem. Liv som har vært synlig for at vi har kunnet se hva som befinner seg gjemt bak alle busker og trær. Og som det er nevnt tidligere så har det vært et større dyr som har trasket midt oppi blant alt buskrattet vi har.

Plutselig her i går kveld så sto dette rådyret her igjen. Jeg kunne ikke annet enn å dra frem speilrefleksen i håp om å rekke ut før den forsvant. Og med en ålende og forsiktig fart lett på tå så klarte jeg akkurat å gripe sjansen til å få synet av det på ganske nært hånd.

På kanten av hushjørnet sto jeg og lusket, og jeg fikk øynene deres mot meg og endte opp med et lite blikkontakt. Likevel løp det ikke avgårde, og den som bor her er ganske lite redd. Flere ganger har jeg kunnet stå ute og sett på den, mens den har sett meg.

Ganske søt der den sto i skråningen og koste seg med gress, blader og annet godt. Hadde det vært opp til meg så skulle jeg latt dem komme i store flokker og spist, for de svære trærne, busskasser og annet ugress kunne de fint fått av meg med glede. Så slipper jeg å ha så stor hagejobb foran meg.

De er noen fine og flotte dyr, og veldig koselig når dem stikker turen innom og lusker litt i hagen her. De er her ofte, så håper de viser seg igjen flere ganger mens jeg får timene til å gå når jeg er hjemme.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selv om ikke denne sommeren stråler like mye som man skulle ønske, hvor man kan ligge langflat langs strender og hageterrasser fra morgen til kveld å nyte en kald is, så gjør man likevel det beste ute av dagene likevel.

Men jeg kjenner jeg savner at gradestokken skulle vært mye høyere, og det å ha lyst til å dra frem bikinien. Kunne bruke tiden på late dager på en annen måte enn jeg gjør nå, for disse ukene har det stort sett gått til serietitting.

Og med fraværende og mangel på en sommer som man hadde sett for seg, så er det også mindre aktivitet i disse fellene mine. De fellene jeg hvert år har lagt ut for å fange disse ormene, eller øgler som de er.

For det er ikke like mye liv der i år som det var for et år tilbake, og andre tidligere år også forsåvidt. Men de er der for det, og da jeg lettet på både steiner og planker som jeg har så viste det seg at jeg fant fem av dem i dag.

Men om det så er mangel på ormefangst eller bikinivær så er det sommer likevel. I hvert fall en stund til, hvis det blir mer av disse solfylte dagene som man går rundt og ønsker seg.

Mens man sitter her og venter på sommerværet og får dagene til å gå med serie rullene på storskjermen, så har det seg sånn at man klarte å havne i fellen. Jeg klarte ikke lenger å holde meg unna knappene, og med bare noen enkle tastetrykk så var det blitt for sent.

I noen uker nå har jeg vært på utkikk i butikkene her i byen, på leit etter noe som ville møte min smaksans for dette her. Men siden enten prisene ikke har vært på spill, eller varen ikke har vært godt nok likt, så måtte jeg gripe taket og jakte på nettet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I helgen suste jeg gjennom zalando sin nettside, og etter å ha klikket meg litt frem og tilbake fant jeg til slutt et par som jeg likte ganske godt. Nå var dette ut ifra bildene som lå der, og med enda et tastetrykk så var nå et par sko på vei hjem til meg, og i dag kunne jeg endelig hente dem.

Går det an å se hvem av disse parene som er nye? Det er vel ikke tvil om at det var på høyest tid med en utskiftning, og de gamle birkenstockene mine er vel tre år gamle tror jeg ut ifra det jeg regnet meg tilbake til.

Så at det ramlet inn helt nye sko til meg i dag, det gjorde ikke noe for å si det sånn. Nå er det riktig nok ikke samme merke jeg har skaffet meg, men gikk for et merke kalt Tamaris. Aldri vært borte i dem før, men fy så gode dem var å ha på seg.

Overraskende god såle, med behagelig pute som disse labbene kan tråkke på mens føttene er ute og vandrer. Og overgangen til så stor forskjell på behagelighet er kanskje ikke så rart når de svarte birkenstockene allerede var godt tråkket ned, og det nærmest var helt hardt å labbe rundt i dem.

Så nå skal det bli godt å gå rundt i helt nye og lette sommersko – er bare å håpe på enda finere vær og noen grader ekstra. Savner å kunne nyte solen skikkelig, og det har ikke vært mye bikinivær her så langt i juli. Er det da lov å håpe på en skikkelig knallsommer de neste ukene da?

Med to trær mindre så er det vel lov å ta seg helg nå. Mitt lille sommerprosjekt med trærne går overraskende fremover, selv om det er tungt arbeid noe av det når man kommer til tykkelsen rundt stammen.

Her i går benyttet jeg sjansen til å fortsette litt videre med skogsjobbingen, men fant vel ut at jeg måtte la et par trær stå etter at jeg hadde fått kommet halvveis igjennom. Det ble litt for tungt, og det å gjøre resten av jobben dagen etter kunne vel ikke skade.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter dette så sto et av trærne og svaiet sånn forsiktig frem og tilbake. Det var jo litt vind inn i bildet, og stammen hadde jo fått et hakk. Så at det var litt bevegelse i det var ikke unormalt.

Men så kom fredagskvelden, relativt stille og rolig kveld hvor man bare lot seg surre inn i sine egne tanker. Plutselig kaster jeg et blikk ut av vinduet, titter oppover og ser noe helt annet. Det ene treet. Nå sto det ikke lenger fast og svaiet forsiktig frem og tilbake. Det lå nede. I løpet av kveldens korte tid var treet ramlet ned, og jeg hadde ikke hørt noen ting.

Og så ble det plutselig lørdag. Med litt farting og små gjøremål gjennom dagen så kunne jeg endelig sette meg ned etter å ha fått gjort unna det jeg skulle. Jeg er delvis i mine egne tanker på en solfylt dag da jeg helt uten forvarsel hører en lyd.

Jeg spretter blikket mitt ut gjennom vinduet, og noen trodde det var meg som var oppe i skogen. Men skogsjobbing hadde jeg ikke tatt meg tid til i dag, og blikket vendes og der ligger enda et tre på bakken.

Så nå er skogsplassen to trær fattigere, jeg har fått unnagjort litt småjobbing som jeg lot fylle deler av denne dagen, og da er det ingenting som er bedre enn å kunne dra frem noe velfortjent godt når kvelden kommer.

Er det helg så er det helg, og vi har vel alle lov til å unne oss noe man har lyst på. Så mens man venter på at kvelden skal senke seg til ro hvor man kan slå opp videre på en serie jeg ser og litt ekstra kos, så skal det fine være nytes frem til da, for – it’s weekend!

Tipp, tapp. Tipp, tapp. Og sånn har det vel nå vært mye av den siste uken, når man endelig har mulighet til å kunne senke skuldrene så langt ned man bare kan, fylle tankene med sommerfølelser og bare nyte sommeren.

Sånn ble det altså ikke, og igjen kan man sitte her og la været ta overhånd på praten. For det er vel ikke bare meg som syns det er mye ustabilt og dårlig vær? Det var jo ikke akkurat dette jeg hadde planlagt for disse dagene, og jeg har vel i og for seg ikke hatt noen dager hvor jeg har kunne nyte en skikkelig god og varm solskinnsdag. I hvert fall en eller to bare.

Nei, det ser ikke ut som denne sommeren ble sånn veldig mye å skryte av i år. Det var ikke dette jeg hadde sett for meg da vi endelig kom til juli. Men så må vi heller ikke glemme at vi bor i Norge, et land hvor man ikke kan ha store kontrollen på det som skjer over oss bestandig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her har det sett ganske så mørkt ut i det siste, selv om solen har prøvd å gjøre sitt med å lyse opp dagene. Dette her er gårsdagens skyer som svevde over her – eller det vil si at dem fløy rett forbi. De hadde nemlig ikke tenkt til å stoppe på veien her, og jeg trampet derfor etter i håp om å få dem til å bli.

Med blikket vendt opp og mot de mørkeste av de mørke skyene, og et stort hav som oset uvær, så var det nærmeste jeg kom dette her hvor jeg fikk se et par slag som skutt fart på himmelen i nabobyen.

Man kunne virkelig se at det høljet ned av regn bare noen steinkast unna, og det var, men også er spennende å se at det regner et annet sted enn der du selv er. Og når vi først er inne på det så er det ikke så lenge siden det kom et skikkelig regnskyld her en kveld.

Plutselig hører jeg en litt merkelig lyd. En lyd som jeg ikke kunne kjenne igjen av å ha hørt før. Det virket litt som om en stor sverm med bier eller andre insekter som var på vei, eller holdt på bak noen hus som gjorde sånn at man ikke klarte å se hva det var.

Jeg ble stående å fundere over lyden, og den var så klar, men jeg klarte likevel ikke å se det. Og så, plutselig. Nå kom svaret på hva det var som laget den mystiske lyden, og mot meg kunne jeg se veggen av en enorm regnbyge som skulle strømme over her.

Det var skikkelig fascinerende å se. Man kunne se skillet fra der det var tørt, til hvordan regnet beveget seg og gjorde alt vått. Den kvelden regnet det enormt mye husker jeg, og det ble skikkelig uvær.

Men sånn ble det ikke denne gangen, selv om jeg både så regnet og lynet og kunne høre tordenslagene langt der borte. Det er ingen tvil om at det har vært en del ustabil vær i det siste, så nå har jeg bortimot mistet troen på skikkelig sommervær, og håper heller på et skikkelig uvær med full storm og disco på himmelen.

Kunne fått renset skikkelig opp i luften, for da pleier det alltid å lukte så godt etterpå. Men jeg håper jo også at vi får smake på sommeren igjen, sånn som vi hadde store deler av juni. Det er vel lov å håpe, er det ikke? Ja takk, begge deler. Det er jo tros alt norsk sommer vi har.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har du sett så mye busker og kratt? For ikke å snakke om alle trærne som bare spirer ut i alle ender. Når jeg tenker tilbake på det så kan jeg ikke huske at jeg har sett bar bakke der, og det fortsetter bare å spire og gro, litt sånn som gresse bak do.

Mye grønt er det i hvert fall, og når vi først er inne på gresset bak do så kan jeg jo komme med en liten fortelling som plutselig dukket opp her. Men først må vi litt tilbake i tid. Til den tiden jeg var ganske ung skolejente på barneskolen og ikke var så veldig stor.

Lavere enn jeg er nå, og tilbake til bare for noen år siden. For det er jo ikke så lenge siden jeg var rundt åtte, ni, tolv år. Man kan jo regne ut at det nesten var i går. Men uansett, tilbake til gresset bak do.

For det har seg sånn at jeg brukte denne skogen som både til- og hjemvei da jeg fraktet meg frem og tilbake til barneskolen, og hele grunnskolen generelt, men spesielt barneskolen. Jeg hadde gått en hel dag på skolen med både lek og moro, men også gjort mange arbeidsoppgaver i de ulike fagene.

Ved skoledagens slutt var det og rusle sakte langs veien, og jeg hadde ikke akkurat den lengste veien å gå da jeg gikk på grunnskolen. Men omtrent hver dag der jeg trampet hjemover og nærmet meg dette skogkrattet med en garasje bak i der som man ikke kan se, så var det aldri feil av hva jeg måtte.

Jeg kunne så og si legge det inn i dagsplanen min, for hver gang jeg kom til denne skogen så kunne jeg ikke gå videre før jeg hadde satt meg ned på huk med alle trærne rundt og over meg. Selv om det bare var snakk om å gå et par få meter til før man var hjemme, og man kunne se huset sitt fra der man var blant busker og trær, så holdt det likevel ikke. Ned på huk måtte jeg uansett.

Litt rart at det var sånn den gangen, at jeg alltid visste hva som skjedde den tiden mellom skoleslutt og til da man var innenfor hjemmets fire vegger. Den lille stoppen måtte man som oftest ta, uansett hvor fort man ville hjem på den tiden.

Men nå som det er flere år siden dette skjedde, så har skogen vokst mye med årene, selv om den har vært stusset på hvert eneste år. Det spirer og gror enormt mye, og jeg kan nesten ikke skjønne at det vokser så fort. Hver sommer er det frem med både greinsaksen og sagen for å kappe ned, og det er ingen tvil om hva slags jobb man skal gjøre når man jobber seg gjennom feriene.

På bildene over her kan man se at jeg har fått gått over med skarpe redskaper, og det ble gjort bare for noen uker tilbake. Og etter at jeg fikk arbeidsgnisten i skogjobbing første gang denne sommeren, så bare ballet det på seg. For sånn ser det ut nå.

Nå vet jeg ikke helt hvor lett det er å se utifra disse utsnittene, men det går i hvert fall å se en liten forskjell. Men når jeg i dag står ute i hagen min og vender blikket oppover mot alle trærne, da ser jeg hvor langt jeg har kommet på årets prosjekt som skal gjøres gjennom sommeren. Mye har jeg fått gjort til nå, men jeg har fortsatt mange arbeidstimer igjen for å komme i mål – om man noen gang kommer til å komme dit.

Har du noen gang tenkt over at måker egentlig kan være litt fine å se på? Deres hvite kropp og en stump med grått, og det lille nebbet med et skjær av oransje. Når man studerer dem litt ekstra er dem ganske fine.

Men med et fint utseende så vil ikke det bety at de er så veldig kjærlige og at man er så interessert i å ha dem over seg. Kanskje er disse fuglene noe av de mest bråkete fuglene vi har rundt oss akkurat nå. I hvert fall her jeg bor.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå viser det seg at deres måkeunger har klart og lære seg å komme ut på vift. De små pelsdottene med de lange beina som løper rundt her frem og tilbake. Skal sies at de er ganske så søte, men fy så irriterende dem er.

Disse grå nøstene løper lett på tå ut i det fri. Midt ute i gatene, men også på steder hvor dem kan gjemme seg litt. Og de kan også løpe ganske fort, for det var ikke bare bare å få dem til å stå stille der jeg kom småtassene med dokumentasjonsklossen min av et kamera slengt rundt halsen etter dem.

Også er dem ganske flinke til å gjemme seg også, i alle hager, kriker og kroker som de har rundt her. Her gjelder det nok for dem at de ikke blir tatt, og de har også et bevisst mål for timene sine hvor de vandrer rundt her frem og tilbake.

Hvor enn de vandrer så flyr de svære måkene over og etter dem. Foreldrene skal visst ha kontroll på alt. De sitter på takene rundt omkring for å ha oversikt over hvor de små søte tassene befinner seg, og beveger dem seg til et annet sted, ja da følger dem etter.

Så du kan jo si at det er mye fuglelevend og måkeskrik her for tiden, og jeg kan jo røpe at det kan bli litt mye da måkeungene finner ut at dem skal starte med å skrike allerede i fire-fem tiden om morgen. For meg er det litt i det tidligste laget. Og jeg som alltid har et godt sovehjerte hvor jeg kan sove meg gjennom en hel natt, har nå fått problemer på grunn av disse måkeskrikene som hyler ut så tidlig på morgen.

Noen av ropene kan være intense og skjærende i ørene, og på det verste kan det være sånn at jeg er nødt til å skvise ørene godt under hodeputa. For jeg har jo ingen planer om å starte dagen så tidlig som det de gjør.

De starter tidlig på morgen med å lage liv i leieren, og så kan dem leke og ha det gøy gjennom dagen og helt frem til sent på kveld. Dagene starter med fuglespetakkel, og det avsluttes med enda mer spetakkel.

Om jeg gleder meg til den dagen de klarer å fly på egenhånd, sa du? Gjett om, og den dagen kunne aller helst kommet da de valgte å løpe rundt husene og stedet her. De er kjempesøte og vel så det, men de skrikene og lydene dem lager kunne jeg fint klart meg uten.

Med en hoppetass av en padde som var på besøk her for to små dager tilbake, så har tiden fra da til nå gått ufattelig fort. Det kjenner i hvert fall sånn ut, og fortere skal det gå når vi nå har alle disse måkene og andre fuglene flyvende over oss.

Det sies jo at med et fugleliv av et måkespetakkel, da er sommeren virkelig her. Og når det har vært opphold og lite med nedbør her så har dem klart å vise liv i luften. Så nå håper jeg varmen kan komme enda mer og solen stråle for fullt, for jeg vil nå ha ekstra fin sommer resten av ferien min.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men tilbake til disse fugleartene som er med på å lage sommerliv her i byen. Formiddagen startet med å kunne nyte litt ekstra sol som varmet. Jeg hadde planer om å tilbringe store deler av denne dagen på terrassen, i solsengen og bare slappe av. Sånn ble det ikke.

Rundt fløy det flere måker frem og tilbake på takene, og rundt omkring i luften. I sidesynet var det spennende å følge med på hva dem egentlig gjorde, eller hvordan dem fløy rundt. Men etter alt for kort tid som jeg hadde planlagt, så gikk det rett i vasken.

Over meg kom det nemlig noen rare skyer. Sånne svære klatter som skulle skygge for solen i ny og ne, og dermed ble det ikke like behagelig å tilbringe tiden man hadde tenkt til å ligge ute lenger. Det var fint vær og sånt, men litt for kaldt med alle skyene tilstede.

Jeg tittet opp mot alle trærne, og de sto ikke lenger helt stille, og vinden tok et lite tak i dem. Hvis jeg la øret ekstra skarpt til så kunne jeg også høre en lyd av uvær langt, langt borte. Hadde det vært opp til meg skulle jeg hatt dette uværet rett over meg, men det kom ikke på besøk i dag.

Mens dette været har vært litt sånn frem og tilbake, så har det ikke akkurat skremt de svære måkene bort av den grunnen. Noe av det første man hører når man står opp er måkene. Og noe av det aller siste man hører før man legge seg for kvelden er måkene. Så at dem er så mye rundt her i byen er kanskje ikke så rart.

Klage kan man i hvert fall ikke gjøre, og det gjelder å lage seg en fin dag ut ifra sånn som det er rundt oss. Det er kanskje ikke alltid like lett, verken for deg eller for meg. Men i dag har vært en sånn dag som har vært fin for det, og så håper man på en enda finere morgendag.