Med to trær mindre så er det vel lov å ta seg helg nå. Mitt lille sommerprosjekt med trærne går overraskende fremover, selv om det er tungt arbeid noe av det når man kommer til tykkelsen rundt stammen.
Her i går benyttet jeg sjansen til å fortsette litt videre med skogsjobbingen, men fant vel ut at jeg måtte la et par trær stå etter at jeg hadde fått kommet halvveis igjennom. Det ble litt for tungt, og det å gjøre resten av jobben dagen etter kunne vel ikke skade.
Etter dette så sto et av trærne og svaiet sånn forsiktig frem og tilbake. Det var jo litt vind inn i bildet, og stammen hadde jo fått et hakk. Så at det var litt bevegelse i det var ikke unormalt.
Men så kom fredagskvelden, relativt stille og rolig kveld hvor man bare lot seg surre inn i sine egne tanker. Plutselig kaster jeg et blikk ut av vinduet, titter oppover og ser noe helt annet. Det ene treet. Nå sto det ikke lenger fast og svaiet forsiktig frem og tilbake. Det lå nede. I løpet av kveldens korte tid var treet ramlet ned, og jeg hadde ikke hørt noen ting.
Og så ble det plutselig lørdag. Med litt farting og små gjøremål gjennom dagen så kunne jeg endelig sette meg ned etter å ha fått gjort unna det jeg skulle. Jeg er delvis i mine egne tanker på en solfylt dag da jeg helt uten forvarsel hører en lyd.
Jeg spretter blikket mitt ut gjennom vinduet, og noen trodde det var meg som var oppe i skogen. Men skogsjobbing hadde jeg ikke tatt meg tid til i dag, og blikket vendes og der ligger enda et tre på bakken.
Så nå er skogsplassen to trær fattigere, jeg har fått unnagjort litt småjobbing som jeg lot fylle deler av denne dagen, og da er det ingenting som er bedre enn å kunne dra frem noe velfortjent godt når kvelden kommer.
Er det helg så er det helg, og vi har vel alle lov til å unne oss noe man har lyst på. Så mens man venter på at kvelden skal senke seg til ro hvor man kan slå opp videre på en serie jeg ser og litt ekstra kos, så skal det fine være nytes frem til da, for – it’s weekend!
