Så kunne jeg ikke la være og bare la den ligge der i den kalde og mørke esken sin. Den kom frem i år også. Min fine, enkle og flotte stjerne skinner nå i det store vinduet. Lyser så flott der den henger og varmer opp en mørk vinterkveld.
Riktig nok ikke noe snø ute, og enda godt er det. Men med en lysende stjerne i karmen får man som regel litt julestemning for det. Nå har vi to flotte stjerner skinnende i huset, og den tredje kommer opp når julegrana settes frem. Det må jo lyse fra tretoppen også.
Hvem skulle tro at det er nå tiden var inne? At vi nå har dratt oss igjennom elleve måneder med liv og røre. Hulket og grått noen tårer, og hatt fine og flotte stunder som vi har lagt opp i minnekofferten. Fjoråret gikk fort det, men at vi skulle sitte her i dag og ønske desember velkommen om to dager hadde jeg ikke trodd for noen måneder siden.
Det har bare gått veldig fort. Likevel kommer julen, og her i helgen var det allerede første søndag i advent. Det aller første lyset i staken ble tent, og det ble det også hos mange andre. Og ikke ble det bare tent ett adventslys. Julestjernen vår kom også opp. Og i år er det en helt ny adventsstjerne som flyttet inn hos oss i stuen.
Den forrige vi hadde var av papir, og var egentlig ganske fin. Men da mamma og jeg kom over denne stjernen kunne vi nesten ikke gå forbi den. Men ville den passe i vinduet? Ville den passe inn i stuen i det hele tatt? Det var bare en måte å finne ut av det – og det var å henge den opp på plassen sin.
Og tro det eller ei – nå henger det en fantastisk stjerne og skinner opp i karmen. Den er verken for stor eller for liten. Akkurat passe og en perfekt plass for akkurat denne skinnende adventsstjernen. Så da ble det advent i år også, med “diamanten” hengene der den alltid pleier.
Ny og flott uke er i gang. Og det var så vidt den kom i gang også. I hele går gikk jeg rundt og var helt kaputt. Stuptrøtt og alt det der, og igjennom dagen endte jeg opp med hundre og ørten smålurer. Hadde jeg ikke fått de time outene fordelt utover dagen, hadde jeg nesten ikke visst hvor jeg skulle gjøre av meg.
Men til tross for en helt utslitt Pernille som nesten ikke klarte å holde øynene oppe i går, var det jammen ikke lett å komme seg på jobb i dag. Klokkene ringte som alltid, klar for å fortelle meg at det var på tide å stå opp. Ut av sengen sto jeg opp og gjorde unna rutinene jeg ellers gjør om morgen.
Men heller ikke det var nok. Likevel endte jeg med å legge meg ned for å hvile. Bare slappe av i fem minutter før jeg måtte komme meg til hektene igjen. Fem minutter? tenkte jeg. Vil vel si at det ble mer enn det. Hadde det da vært meg hadde jeg gått for å ligge i senga helt til jeg hadde nok energi til å stå opp. Men jobben, den ventet på meg.
Heldigvis, nok en gang, har jeg i dag overlevd på jobb. Det skjer jo noe alltid igjennom en dag på jobb, og det er sjelden du virkelig kan koble ut og legge både barna og alt annet vekk. Egentlig kan du det aldri. Derfor var det godt å komme hjem i ettermiddag.
Da jeg endelig fikk se mer av lyset når jeg kom ut og jeg var ferdig på jobb, fikk jeg se et fantastisk lys rett over meg, men samtidig litt lenger vekk. Min umiddelbare tanke var “Hvor er speilrefleksen?” og “Hvorfor er jeg ikke på Slottsfjellet nå?”. Ja, for et av de beste utsiktsplassene her i Tønsberg er nemlig Slottsfjellet.
Men tiden var knapt. Jeg hadde rukket å komme meg hjem, og i det jeg akkurat hadde kommet meg opp bakken til fjellet hadde det vært for sent. Derfor kunne jeg ikke unngå å stoppe opp på vei hjemover for å ta noen bilder av lyset. Riktignok bare med mobilen, men det får duge. Er jo ikke den aller verste kvaliteten, selv om jeg skulle ønske jeg hadde et bedre utstyr der og da.
I alle år har jeg som mange andre vært veldig glad i is. Flere ispinner kunne gå ned og flere bokser med is kunne bli spist opp. Som oftest smaker det ekstra god med en kald is på en varm sommerdag. Men å finne frem isens fristelser når kulden er her er noe jeg også kan gjøre. Is smaker godt – året rundt.
Men nå har Diplom-Is kommet ut med en smakfull nyhet til oss som liker smaken av is. Helt nye smakskombinasjoner som kanskje blir dine favoritter. Da butikken fikk besøk av meg sent i går kveld kunne jeg ikke gå forbi hyllen nok en gang med fristelsene av det siste nye.
Deres produkter har sterke farger, noe som barn ofte liker. De sterke fargene gjør det mer spennende og interessant for barna, så hvorfor ikke prøve denne varianten neste gang du skal servere barna dine en skål med is. De utvalgte favorittene som havnet i handleposen var strøssel med sprø karamell, bringebær- og lakrissmak og bringebærsmak. I tillegg måtte jeg teste ut deres saus med salt karamell.
De andre smakene dem har kommet ut med lot jeg meg vente med. Det kunne kanskje bli litt vel mye, så denne gangen forholdt jeg meg til å teste ut de smakene som er nevnt over.
Skålen ble fyllt med en god vaniljeis. Faktisk var det Rema 1000’s egne fløteis med vaniljesmak. For min smak er den veldig god, og den passet godt til disse “pynteproduktene”.
Nå ventet jeg spent på å få testet ut karamellsausen som hadde en smak av salt som var blandet inn. Før jeg hadde rukket å ta en bit av desserten lot jeg tankene spinne litt på hva denne sausen egentlig ville smake. Men i det isen med både strøssel og saus traff smaksløkene min, ble jeg veldig overrasket.
Det var ikke vondt eller noe. Ikke var det sånn at det holdt med den ene biten av “isvraket”. Det var faktisk veldig godt. Mye bedre enn det jeg hadde trodd. Så nå har jeg nok fått en ny favoritt når det kommer til isbaren. Og det er ikke siste gang jeg tar frem og lager en isskål med salt karamellsaus, bringebær- og lakrisstrøssel og en dæsj med sprø karamell og perler med bringebærsmak!
Ettermiddagene blir nå kortere og kveldene blir lengre. Det vil si at mørket legger seg som et stramt teppe ganske tidlig. De siste dagene, men også ukene, så har det nå pleid å være helt mørkt ute allerede klokken fem om ettermiddagen. Tidligere har det også vært, men jeg har aldri klart å se på tiden i det mørket har slått seg av som en bryter.
Ja, for det føles litt sånn. At noen der ute slår ut en kobling som tar alt lyset et par timer før det virkelig er kveld. Men hva er vel da bedre enn å lyse opp stemningen når mørket faller. Her i huset liker vi å tenne levende lys. Ikke bare ett, to eller tre, men flere. Hele stuen vår er dekket av både telys og kubbelys, og ingenting er mer koseligere enn det.
Nå som vi går inn mot julestemning er det ekstra koselig med lys som brenner. Så tidligere i kveld fikk jeg dratt frem de støvete lysevasene som jeg har hatt gjemt bak noen kurver høyt oppe under taket. De trengte så klart en liten vask, etter asken som hadde samlet seg opp etter flammene, og støvet som hadde hopet seg opp under lagringsplassen. Brenner du mye levende lys?
Vi går virkelig inn i en fantastisk og koselig adventstid. Ute er det fortsatt varmt – og vinterkulda har ikke truffet oss enda. Får virkelig håpe at vi unngår den helt, eller i noen uker til. En lenger høst gjør meg ingenting om vi får, så lenge vinteren er her så lite som mulig. I hvert fall snøen.
I går kunne jeg se opp på himmelen. Der svevde det mange kule og tøffe skyer som bare sugde oppmerksomheten min ut av meg. Jeg sto der og kunne grave frem og finne mange kule små bilder i det store “bildet” foran meg. Og siden jeg har vært og fortsatt er interessert i foto, har jeg et godt øye til å se for meg kunst innenfor de fire rammene.
Men i så fall – himmelen var grå og tøff i går, men i ettermiddag har den vært rosa og vakker. Himmelen var i flammer! Bare synet av å se opp gjorde meg glad. På dette tidspunktet da store deler av skyene ikke var hvite, skulle jeg ønske at jeg sto på en høy fjelltopp. Der kunne jeg se utover det fine miljøet og få med meg alt det vakre.
Men å komme seg opp i høyden hadde jeg nok ikke rukket før den vakre fargen hadde forsvunnet. Derfor ble det å stå her nede på bakken og gjøre så godt en kunne med kanskje å være så heldig og få noen blinkskudd. Og det håper jeg at jeg fikk til. Dokumentering ble det i hvert fall. Videre blir det nok en stille og rolig kveld. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere ha en kjempekoselig lørdagskveld!
Noen ganger må man kaste inn håndkle. Så for å få en ekstra hviledag for å passe på helsa ble jeg derfor hjemme i dag. Og det var da jeg våknet tidlig til morgen i dag og følte meg litt pjusk at jeg innså at dette var min første sykedag siden vi startet et helt nytt år i august. Forkjølelsen traff meg for tre dager siden, så til uka er jeg klar for jobb igjen.
Selv om jeg har vært hjemmeværene har jeg likevel vært oppe siden tidlig på morningen. Jeg har klart å holde den verste snufsen i sjakk, men tror likevel kroppen trengte en hjemmedag. Og når jeg da har helgen på å ta det med ro og gjøre akkurat det jeg vil, ja da er det fit for fight når uka starter igjen.
Dagen og helgen startet derfor likevel med et grått lys ute, og over meg kunne jeg ikke unngå å se opp. Himmelen kan være ganske fascinerende, og i dag kunne jeg lage og se ulike bilder høyt der opp blant alle skyene.
Bare se på de bildene over her, så skjønner du hva jeg mener. Det var ikke vanlige “sveveputer”, så da jeg oppdaget dem var det bare å dokumentere dette på brikken. Det var som om det foregikk en helt annen verden der oppe. En eller annen type for fest. Og apropo fest – det er fredag. Ønsker dere en fin fredag og riktig god helg!
Endelig klarte jeg å få fingrene ut. Ikke i en villeste anelse hadde jeg trodd at jeg i dag, to dager etter ankomst, skulle ta fatt på korken og smøre meg inn i svart. Det er tross alt black friday i morgen, så hvorfor ikke gjøre en liten behandling med black mask?
Tuben er jeg veldig fornøyd med, og med det lille hullet den har kommer det ikke så mye ut. Å påføre denne masken er ganske enkelt, men det lille negative er at du må legge et ganske tykt lag for at alle porer i ansiktet skal kunne dekkes.
Etter å ha klint seg inn i svart, vil jeg ikke si at det tok så veldig lang tid før det tørket. Masken begynte å stivne etter noen minutter etter at jeg hadde fylt ut hele ansiktet. Og etter en 20-30 minutter kunne jeg endelig begynne å rive forsiktig masken av.
Det å ha dette produktet i ansiktet var ikke noe ubehagelig. Ikke som jeg la merke til. Den var rett og slett litt kjølig, deilig å ha på seg. Lite gris ble det også, så og si ingenting da jeg påførte denne med en pensel. Og lite klissete var den om du så ønsker å bruke fingrene til å smøre den ut.
Men så var det på tide å få dette “griset” av. Og det var her det begynte å skape problemer. Jeg fikk tak i en ende og begynte å dra dette av helt vanlig sånn som jeg ellers har brukt å gjøre med de tidligere maskene jeg har brukt. Det var letter sagt enn gjort.
I det jeg nappet tak i en liten flik var det som om tårekanalen begynte å produsere væske. Øynene ble litt blanke, men det var ikke noe annen måte å få dette av enn å dra i det.
Jeg vil si jeg tåler veldig mye, og noen smerter overlever jeg. Men dette her, det var virkelig vondt og ubehagelig på en gang. Var nesten sånn at jeg hadde lyst til å la det være. Ikke brydd meg om at jeg var helt svart i ansiktet av en maske. Men så kunne jeg heller ikke gå rundt slik for så å risikere å skremme livet av folk.
Du ser at masken virkelig holder igjen i huden, og at den ikke er lett å få av. Kan si jeg brukte noen minutter ekstra på å bli kvitt “ondemasken”. Jeg vet i hvert fall at dette er noe jeg ikke skal unne meg for ofte. Kanskje en gang i blant. Men en ting er helt sikkert, og det er at jeg ikke skal gå til innkjøp av dette produktet mer!
Har du prøvd denne type ansiktsmaske før? Og hva er det du syns om den?
Endelig er den her! Pakken jeg hadde glemt som var på vei hjem til min postkasse. Du kan da tro jeg ble glad da jeg kom hjem i går og det lå en pakke på kjøkkenbenken og ventet på meg. Og det verste av alt – jeg hadde glemt hva det var jeg hadde bestilt.
Men når det tar opp til flere uker og over en måned siden man gjorde både ett, to og tre tastetrykk på nettet, ja da kan det fort gå i glemmeboken og man tenker på alt annet. Spennende var det å åpne opp for å se hva som befant seg i pakningen. Det var jo litt som julaften, og den er jo her om litt over fire uker alt!
Men uansett, pakken var allerede ankommet og jeg hadde ikke tid til å vente med og åpne den opp for å finne ut av det. Midt i pakkeåpningen kom jeg plutselig på hva det var, men fortsatt var det like spennende av å se om det stemte med det jeg hadde satt på min bestilling. Og denne hadde reist helt fra Malaysia.
Og jammen stemte det på en prikk. Så, når jeg har tid… eller det vil si når jeg orker, så blir det nok å teste ut denne svarte ansiktsmasken. Kanskje det er noen av dere som har prøvd denne også?
Jeg har mange fine netter hvor jeg lader opp og sover godt. Men i natt, noen av de timene jeg sov til i dag, de var ikke like gode. Jeg sover hele natten igjennom, selv om jeg er tidlig oppe om morgen når jeg skal på jobb eller når jeg står opp noen timer senere i helgene.
Det var noe som lå der sammen med meg. Jeg var ikke alene. Ikke var det en følelse av at jeg sov noe godt, men jeg lå der og irriterte meg når jeg først våknet. Det er grusomt. Så grusomt at du fort kan bli litt amper. Men jeg hadde jo ikke tid til å være det heller. Det var midt på natten, og jeg trengte disse timene med søvn.
Den som ikke ville være min venn når jeg først trengte søvn, var denne nesa. Det er et slit og ork når den først har satt seg i vranglås og ikke den fungerer som den skal. Jeg lå der nesten å pustet meg igjennom natten med åpen munn, i et håp om at en liten flue eller annet husinsekt ikke skulle kravle nedover pusterøret.
Noe av det verste jeg vet er når nesa er tett. Og det var ikke stort bedre da jeg sto opp til morgen i dag. På jobb følte jeg at jeg ikke var helt til stede, selv om jeg gjorde så godt jeg kunne. Noen av de tingene jeg virkelig hater her i verden, er å dra lufta skikkelig innover igjennom nesa. En liten snufs kan gå, men jeg liker ikke når jeg er ute blant folk og er nødt til å lage lyd. Kanskje det har noe med at jeg har vært så mye stille selv..? Men så er det også veldig mye som skal til før jeg blir hjemmeværene om jeg er syk.
Men uansett. Papiret fikk virkelig kjørt seg. Eller, nesa mi fikk seg en overkjøring. Er ikke noe deilig å være forkjøla, men jeg følte jo meg ikke syk nok til å dra hjem fra arbeid heller. Pytt sann og bank i bordet – jeg er svært sjelden syk, og har enda ikke hatt en sykedag fra jobben i høst. Håper bare ikke neseproblemene blir verre og at det er over i løpet av natten.
Det at noe så lite skal skape så store plager og irritasjon er litt rart å tenke på. Den lille nesa. Den lille “dotten” midt i ansiktet kan lage så mye problemer. Bare det ikke utvikler seg noe mer utover en tett nese og noen nys så er jeg fornøyd. Er ikke klar for å bli syk nå rett før juletider. Ikke har jeg tid til det heller. Og har vi egentlig tid til å være syke?
