Om vi vil eller ei så begynner vi med stormskritt å nærme oss første søndag i advent. Utrolig, men sant. Selv kan jeg ikke fatte hvor alle disse månedene har blitt av. For ikke å snakke om selve året. Vi er snart i veiens ende, i en ende av et fint og flott år. Bare en måned og litt over en uke igjen.

Nå som desember nærmer seg og det første adventlyset snart skal tenner, har jeg så smått begynt å tenke på jul. Faktisk så ble jeg ferdig med julegavene i helgen, og veldig deilig å ha det ute av verden. Så når juletiden virkelig kommer, ja da er det bare å slappe av å kose seg med selve julekosen.

Vi pleier å pynte med nissehus, julestjerne og julelysestaker blant annet. Selv har jeg ikke vært så stor fan av å pynte så mye hos meg selv – på rommet mitt. Jeg gjorde det litt før, men har ingen planer om det i år. Jeg får nok sette opp den fine julestjernen min i vinduet, men noe mer enn det kommer nok ikke opp.

Etter jobben i dag og en liten hvil, tok jeg en snartur til byen med mamma. Med et lite æren og innom noen butikker fikk vi i hvert fall shoppet litt. Og når jeg først var i byen benyttet jeg meg sjansen til å hamstre et par lenker.

I kveld har jeg brukt litt av tiden min til å spore opp små juletegn. Noen lyslenker ble med meg hjem i handleposen, og de var akkurat lange nok til å komme helt rundt. Taklistene har nå fått lys, og det føles så koselig her jeg sitter å ser meg rundt. Bare se så vakkert det er! En julelåt har også gått på repeat, så litt julestemning har jeg allerede fått.
 


 


 


 

For noen uker tilbake var jeg på en liten bytur. Ofte når jeg er på shoppingsenter pleier jeg å gå rundt i de fleste faste butikken som jeg liker. Jeg pleier blant annet å kjøpe klær på h&m, cubus, kappahl og bikbok. Ja, det er vel de som ligger på topp.

Det som er så fint er at jeg finner veldig mye fint der. Ikke at jeg finner noe hele tiden hver gang jeg er innom, men det er i de kjedene jeg pleier å komme ut igjen med en pose i hånda. Og når jeg en sjelden gang er utenfor byen eller grensen, så må jeg alltid innom å se i mine favorittbutikker.


 

Selv om det er noen uker siden jeg kjøpte denne toppen fra kappahl, fikk jeg ikke bruk for den før om her for noen dager siden. Da fikk jeg endelig revet av prislappen og tredd den på meg. 

Jeg bruker mye av dagene mine til jobb. Hverdagen min består stort sett bare av jobb. Og når da kvelden kommer har jeg som oftest aldri planer og sitter bare hjemme.

Det å jobbe i barnehage vet man jo at det skjer mye, nesten hele tiden. Mange barn skal ha oppmerksomhet og omsorg. De er høyt og lavt, og kanskje kan det gå et hull i et buksebein eller komme en malingflekk på klærne.
 


 

Tidligere har jeg opplevd å få klærne mine ødelagt når jeg er på jobb. Det har ikke vært de dyreste plaggene, men likevel klær som jeg har vært glad i. Så når jeg er på arbeid lar jeg derfor de fineste plaggene mine ligge pent gjemt inni kurvene i skapet mitt. 

Men da jeg endelig fikk mulighet til å ta på meg denne toppen syns jeg den satt så fint på meg. Jeg er ingen av de jentene som pynter seg så veldig mye, og går stort sett for det enkleste og som jeg føler meg vel i. Men nå har jeg klart å bruke denne toppen to ganger på tre dager, så jeg håper jeg får enda mer bruk for den.

Det er jo en veldig fin og søt blondetopp syns jeg. Var jo derfor jeg kjøpte den. Den var kanskje ikke helt meg da jeg så den i butikken, men noen grenser må man jo våge seg over for å finne litt annet som en kan ha på seg. 

Det jeg liker med den er at det er et tynt blondelag over hele genseren. “Nakne” hals- og armparti. Den har ingen vanlig rund eller v-formet hals. Den går litt opp, og det er det jeg liker med den – selv om jeg egentlig ikke er så glad i å gå med slike tynne gensere opp i halsen. Men med denne så er det komfortabelt.

Denne lørdagen har virkelig fått kjørt seg. Det kjennes i hvert fall litt sånn ut ettersom det har skjedd saker og ting i dag. Planer hadde jeg fra formiddagen av, hvor jeg gikk til innkjøp av noe jeg har ønsket meg i det siste. Noe nytt til senga jeg har.
 


 

For fire år siden gikk jeg til innkjøp av ny seng – en rammemadrass. Etter at jeg fikk den inn på rommet har jeg vært veldig fornøyd med den. Men etter alle disse årene har overmadrassen blitt nedligget. Ofte syns jeg det er vanskelig å ønske seg noe til bursdager og jul, og siden jeg ikke hadde fått noe bursdagsgave enda, var det dette jeg ønsket meg.
 


Etter at den kom i hus ble den pakket ut og prøvd med en gang. Den har både en har og en myk side, ikke at jeg kjenner så mye forskjell enda. Men jeg tror dette var et bra kjøp/gave, så håper jeg skal få sove like godt og kanskje enda bedre. Den gamle, stygge og nuppete overmadrassen skal i hvert fall ikke i senga mi med det første.


 

En bytur har det også blitt i dag. Vi jentene tok oss en tur for å få unna enda flere julegaver. Veldig deilig å være tidlig ute, og ikke ha det presset på seg når desember kommer. Og jeg fikk jammen meg hamstret inn de siste gavene også. Så nå kan bare desember komme med julestemning og alle de fine filmene den har å by på. 

Her står håndballkamp på planen i kveld, med litt vårruller til forrett før det blir middag etter hvert. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere ha en flott kveld. Kanskje har dere noen planer. Hva skal dere gjøre i kveld! 

Beina er slengt opp i sofaen og kvelden er inntatt. Nå er det endelig helg! I går ble det en lang dag, og jeg kan si at jeg kjenner det på kroppen i dag. Etter jobben i går ble det nemlig en liten snartur hjemom for å skifte og få i seg litt mat. Et møte sto på planen og det ble enda mer jobbing. 

Selv etter en litt lenger dag i går gikk det overraskende bra i dag. Det slo seg heller ut på meg da jeg kom hjem i ettermiddag, etter en nokså veldig fin dag. Det var som en hule med mange sovetroll hoppet ut, at jeg ble så sliten at jeg havnet i drømmeland for et par timer siden. 

Nå som det blir noen dager med fri, hvor de er kjent for å gå fort, skal jeg nyte denne helgen så godt jeg kan. Noen småplaner har jeg fått presset inn, ellers blir det en nokså stille og rolig kveld med The Stream på skjermen. Ellers ønsker jeg dere en flott kveld, etter ganske lite spennende fra min side. 

Avslutter derfor med det lille jeg fikk fanget opp her om dagen. Jeg var på vei ut dørene tidlig på morgen, på vei til jobb. Men i det jeg ser ut av vinduet før jeg slenger på meg klærne oppdager jeg et lys der oppe på himmelen. Det var ganske rosa, og dette ville jeg fange på bilder. Men dessverre gikk det ganske fort over, så jeg måtte nøye meg med det resultatet jeg fikk – selv om jeg langt i fra er fornøyd.
 


 


 

Hadde jeg ikke vært på vei til å komme meg avgårde på jobb og hatt så dårlig tid, hadde jeg brukt mye mer tid på fotograferingen og fanget fine motiver av de flotte fargene. 


 

Her om søndagen, som jeg også fortalte dere, meldte jeg meg tilfeldigvis på en konkurranse jeg kom over på facebook. Og da var det gjort! En times tid senere kunne jeg plutselig se navnet mitt på siden deres, og jeg som gjorde dette mest for moroskyld fordi jeg så sjelden vinner, kan jeg si at jeg ble litt overrasket og glad.

Sist gang jeg vant var nemlig i jula for snart ett år siden, da jeg var så heldig å vinne en komfyr i en julekalender jeg deltok i. Men jeg hadde aldri sett for meg noe mer enn deltagelse av denne konkurransen jeg nå var med i her om dagen. Det første jeg gjorde da jeg fikk store øyne og så mitt navn, var å kontakte dem.

Det var motehus.no som sto for dette, og dermed var jeg den heldige vinneren av helt nye vinterboots. Tenk så moro, helt nye sko. Og i dag fikk jeg endelig melding om at det bare var å hente dem. Denne motebutikken som er på nett holder jo til i Stavanger. Så i tre dager har disse stilige skoene vært på reisefot.

Og endelig er dem her hos meg! De var ganske kule på nettbildene, men de er ekstra stilige i virkeligheten. Og så utrolig gode og varme med den myke pelsen inni hele skoen. Nå skal jeg virkelig ikke fryse når vinteren kommer og kulden tar oss. Det verste stedet på kroppen man kan fryse er faktisk på føttene. Og jeg er virkelig fornøyd med disse superfine bootsa! Eller hva sier du?


 


 


 


 


 


 


 

Mørket har allerede lagt seg som et svart teppe og kvelden er her igjen. Før jeg rakk å tenke igjennom hva som kunne vente meg til morgen i dag, sitter jeg her nok en gang og lurer på hvor denne arbeidsdagen ble av. For ikke å snakke om helgen. Etter feiringen i går og alle gjestene hadde gått hjem, kunne jeg ikke annet enn å lade opp til en ny uke.

Men uten en fortvilelse overlevde jeg jobben nok en gang. Og jeg kan jo være enig i meg selv at det har vært en veldig fin dag. Opplevd en barnegruppe leke og ha det moro ute i skogen, og denne gangen holdt jeg meg på beina. Jeg har aldri sagt dette her før, men for noen uker traff jeg virkelig spikeren.

For å gjøre det enkelt og kort – jeg ble skutt av jegerne. Jeg var elgen og gjemte meg bak trærne. Plutselig snublet jeg og gikk rett i bakken. I det jeg traff stumpen på hardt grunnlag, var det noe som gjorde ekstra vondt. Med en rift i utebuksa og et spørsmål om hva det var jeg traff, så jeg under løvet at en planke med spikre stakk opp.

Heldigvis slapp jeg unna med to små merkeprikker. Så du kan jo si at det kan gå hardt ut for seg når man blir revet med i barnas lek. 

Men over til noe helt annet. Det var feiringen i går. Gjestene hadde gått hjem og kvelden gikk til å lade opp batteriene til denne uken vi allerede er i gang med. Jeg gjorde mine faste rutiner som jeg må igjennom før jeg legger meg og så blant annet på siste nytt i facebookverden. 

Plutselig hadde jeg slengt en kommentar i fra meg. Det tok ikke lange tiden – bort i mot en times tid senere, hvor det sto at vinneren hadde blitt kåret. Jeg pleier sjelden å henge meg på slike konkurranser på facebook, men jeg gjorde nå jo det. Var vel fordi det var en såpass stille og rolig kveld at kjedsomheten gikk over meg.
 


 

Et spor fra meg ble slengt igjen i en gruppe på en side jeg har handlet fra en gang før, og som jeg senere har følgt bare for å se. Litt uten å tenke over det hadde jeg lagt igjen denne kommentaren du kan se over her.

Jeg klikket meg videre inn for å se der vinneren som hadde blitt kåret sto. Og så var siden oppe. Jeg leste raskt over, men måtte likevel lese over både en, to og tre ganger til. Var det virkelig sant? Det kunne jo ikke være mulig.
 


 

Jeg kjente det begynte å boble litt i meg. Var det virkelig mitt navn som sto der? Jeg visste jo ikke om noen andre som het akkurat det samme som meg, og som skrev navnet helt likt som meg. Det kunne jo ikke være noen andre. Det var meg! Hvem ellers skulle det vært? Så nå er disse vinterbootsene fra Thea Khaki på vei hjem i min postkasse. Se så fine dem er da. Kan jeg si at jeg er glad? 
 

Om ikke mange timene kan vi ønske mandagen og en ny uke velkommen! Den er like velkommen hver gang, selv om en kanskje skulle ønske at helgen varte litt lenger. Men så går jo uka superfort som alltid, så kan jo ikke klage på at fridagene forsvinner ut av det blå heller.

Nå er det noen dager med jobb før det er på tide med helg igjen. Vi er kjent for at søndager er ganske stille og rolig, og kanskje litt kjedelig. I hvert fall er det sånn for meg. Er ingenting som pleier å skje, og det ender med at en later seg store deler av dagen. I denne delen av året, av de siste månedene er det en del mennesker som har bursdag i familien. Så i dag var det duket for den store familiefeiringen.

Vi slo sammen alle som har bursdag i løpet av høsten. Altså ble det sammenslåing av fem personer i tillegg til meg som fylte år i september, hvor de andre fordeler seg ut over de neste tre månedene. Greit å gjøre det sånn når det ellers skjer noe hele tiden og det blir vanskelig å finne en dag som passer alle for hver gang. Og jeg vil jo si det ble en fin feiring. Stille og rolig med ren hygge!

Det ble servert deilig viltgryte som smakte utrolig godt, og til dessert ble det både sjokoladekake, marsipankake og gelékake som sto på menyen. Masse godt var det selv om det ikke var det store kakebordet. Mange koselig timer med familien, og plutselig var kvelden der og det var tid for å runde av dagen.

Selv om familien vår ikke er den største fikk jeg også litt gaver. Og fornøyd ble jeg med alt jeg fikk. Alltid kjekt å få penger, en julekalender av skrapelodd som jeg kan glede meg til å skrape frem store gevinster i jula – håper bare at jeg vinner. Og noe som sto på ønskelisten var Johaugvotter. De var superfine og er så gode. Håper bare på at de holder meg varme når kulda virkelig slår innpå oss.

Alt i alt er jeg fornøyd med hele kvelden. Maten, kakene, gavene og familien. Den neste måneden blir det en liten pause fra familiebursdager. Da blir det nok mer fokus på julekosen og det som skjer i løpet av desember. Og så blir det nok litt feiring igjen på nyåret. 


 


 


 


 


 

For ikke mange dager siden ble hele bakken dekket av naturens tegn på vinter – nemlig snø. Jeg er jo ikke særlig fan av frossen vann, men måtte klare meg selv om denne årstiden er som den er. 

Men i dag var det derfor ekstra deilig å stå opp og titte ut av vinduet. Jeg fikk en sen høstfølelse over det jeg så ute. Og kanskje en liten vårfølelse også. I så fall hadde jeg ikke store vinterfølelsen, og håper på at den ikke kommer igjen heller. I hvert fall ikke at himmelen åpner seg så mye at vinteren virkelig stormer for fullt.
 


 

Det at solen skinte på himmelen høyt der oppe var veldig fint å se. Den store sommersolen var det ikke, men likevel ble stemningen ute litt magisk. Det var noe med det lyset som skinte ned over oss. Det var som om solen var en stor reflektor, en softboks som man bruker til fotografering. 
 


 

Jeg våget meg å prøve og se mot den. Men etter bare å ha festet øynene på den ble jeg fort blendet. Vintersolen er sterk men flott i dag, og det å kunne ha vært på fjellet i dag hadde ikke vært ille i dag for å si det sånn. Men nå er ikke jeg noe fjellmenneske, så jeg får nyte dette lyset fra vinduet.
 


 


 


 

Om du så befinner deg på fjellet i helgen er det bare å nyte utsikten og omgivelsene. Men er du på landet eller i byen ønsker jeg dere, og alle andre, en kjempefin søndag! Kanskje du har noen planer for dagen?

Plutselig hang den der rett foran meg! Det glitret litt i noen små paljetter og glinset i stoffet. Under ryddingen her om dagen ble det mye som ble kastet og pakket bort for godt. I rommet som fikk seg et røsk hadde jeg også noen av mine ting liggende. 
 


 

I det første øyeblikket jeg tittet bort på der den hang, vekket det mange minner. Eller skal vi si et stort minne? For det var ganske stort å få være med på noe sånt. Det var som en stor fest for å avslutte et langt og fint kapittel. Og det hele startet for nesten syv år siden, da jeg fikk være prinsesse for en dag!
 


 

Februar 2010, da jeg gikk siste året på ungdomsskolen og det aller siste året på grunnskolen, ble det duket opp til en stor og flott kveldssamling. Tiden var inne for å pynte seg til klasseball. Jeg husker dagen som det var i går, i hvert fall veldig store deler av den. Endelig var dagen her. Kjolen var i boks, og jeg hadde også ordnet meg en egen stylist for anledningen.

Jeg hadde en klassevenninne som tilbød seg for å hjelpe meg. Hun kom til meg etter skolen, og sammen fikset vi meg opp. Hun var en veldig god venn, en av mine beste venner. Det var lite jeg fikk gjøre selv denne dagen. Vi startet med det som tok lengst tid, og det var å krølle håret. På den tiden hadde jeg kort hår – nesten samme lengde som jeg har nå, bare litt kortere.

Med en krølltang som var nokså varm, fikk jeg også kjenne svimerkene i nakken og på ørene. Men når en kveld med ball sto foran meg, ble smerten av de høye gradene fort glemt. Verre var det nok når skoene med hælene ble tatt på etter av sminken hadde festet seg.
 


 

Men alt i alt kom jeg i havn med forberedelsene til slutt, og plutselig var klokken blitt så mye at jeg hastet avgårde til gjengen. Da jeg kom inn dørene til lokalet var det allerede komme en del kjekke og pene ungdommer – samt noen av de fine lærerne som var tilknyttet og lærte oss mye klokt i 10.klasse.

Vi fikk en drink i hånda da klærne var hengt av, og i den store salen var det dekket med langbord og pyntet. Da alle var på plass var det tid for middag. I hodet husker jeg ikke helt hva som sto på menyen, men det som er så kjekt er at jeg har hele ballet og det som skjedde den kvelden på film. Tenk, den store dagen i våre liv da vi på den tiden var ungdommer, har jeg på tape som jeg kan se igjen og igjen.

Maten som ble servert var i hvert fall veldig god, og utover kvelden ble det mye dans. Blant annet ble det gjennomført noen danser som jeg husker vi brukte gymtimene og noen andre fagtimer på å øve til gjennom det første halvåret. Jeg har aldri, og heller ikke blitt en som liker å danse. Men når vi da danset sammen gikk det fint. Husker jeg storkoste meg kjempemasse!
 


 

Nå som den gamle ballkjolen min nå hang fremme, kunne jeg ikke la være og prøve den. Ville jeg komme meg inn i den, selv etter snart syv år? Jeg tvilte litt, men som bildene viser sklei jeg rett inn. Sist denne kjolen ble brukt var det en 15 år gammel kropp i den. Likevel klarte en 22-åring å åle seg den på igjen.

Nettet er det store søket på stort sett det meste. Når du først graver inn bak låste dører og gjemte stier, det er da du kan oppdage og finne noe du slett ikke trodde fantes. Og når du da kommer over det, kan du fort bli overrasket, få store øyne eller sitte der med det lange og smale gapet. 

Nå som jeg jobber i barnehage og med små og store nysgjerrige barn, som også kan være smarte, fikk jeg i fjor virkelig kjørt hodet. Av en eller annen grunn oppdaget dem plutselig hvor kreativ jeg kunne være. Jeg hadde stort sett et eller annet noe som var morsomt og nytt som interesserte noen.

Jeg lagde for eksempel mange spå av papir, og prøvde også å lære dette bort. Jeg klarte til og med å rote meg bort i et rom hvor jeg fikk barna til å tegne og lage sine egne puslespill. Det var fine stunder vi hadde sammen, barna og jeg, og de var så engasjerte i å lære. Husker godt at jeg fikk noen av gutta til å tegne og klippe også.

Jeg delte mine kreativiteter, og de små lærte noen små knep de kunne ta med seg videre i livet. Men ettersom jeg nesten hver dag begynte å få spørsmål om jeg hadde en ny idé på gang, måtte jeg med en liten krokodilletåre skuffe dem med at jeg ikke hadde noe nytt å dele akkurat da. Men jeg lovte å si ifra dersom jeg plutselig kom på noe.

Men, nå skulle jeg ønske at jeg hadde oppdaget denne siden for et år siden. Da jeg sto bom fast i tankene om hva vi kunne gjøre og lage. Derimot nå har jeg kommet over en utrolig fin og flott gruppe på facebook. En utrolig kreativ og interessant side som virkelig frisker opp til å skape nye idéer og påfyll.
 


( Klikk på bildet for å komme til deres side, eller søk 5-minute crafts )

 

Jeg satt faktisk på jobben her en dag da det plutselig dukket opp en video som virket interessant. Selv kunne jeg ikke la være i å se bort fra denne snutten, og før det var gjort ble linken allerede delt – i håp at andre kunne få glede av den også.

Hvorfor klippet traff meg, jo det skal jeg fortelle. Videoen inneholdt blant annet rekevisitter som glass, vann, olje og lys for å nevne noe. Jeg tenkte realfag med en gang, noe som vi har litt fokus på dette året. Ordet realfag sa meg ikke stort for en måneds tid siden. Men etter å ha lært litt på veien, har jeg nå fått større knagger å henge det på. Flere poser og sekker av det vi gjør inneholder punkter innunder realfagområdet.

Men tilbake til videoen som satte sine spor. Det var et forsøk som pekte seg ekstra ut. Å gjøre dette hadde vært så spennende i et håp at jeg selv også fikk det til. Det så enkelt ut å utføre, samt at det var verdt å teste ut. Oppskriften ble fulgt, og jeg kan si det var moro å se at det virkelig gikk som det skulle. 
 


 

Det du gjør er først å finne frem en skål, telys, glass og farget vann. Jeg gikk for en rød saftblanding, og det fungerte veldig fint om du ikke har konditorfarge. Sett lyset i midten av skålen og tenn på. 


 


 

Deretter fyller du et lite lag med væske. Det trengs ikke et stort basseng for å få dette til å fungere. Det er faktisk ikke så mye som skal til for å kunne se at det skjer noe.
 


 

Videre tar du glasset forsiktig og setter over lyset. Om du gjør det riktig skal det da skje en reaksjon når molekylene treffes og blandes i hverandre. 
 


 

Sakte men sikkert får du en spenning i kroppen som kan ose av at du nå har fått det til. Jeg hadde aldri sett eller gjort dette selv før, så for meg var dette veldig moro. Så, prøv du også – alle kan få dette enkle eksperimentet til!