BLIKK-SMINKE

Jeg har ikke mye peiling på de ulike produktene som finnes. Har heller ikke gått inn for å teste ut de forskjellige typene av det som er i sminkeverden. Og når jeg først har funnet ut av sminke som jeg liker, da går jeg stort sett for det. Og den siste tiden har jeg fått litt sansen for sminke. 

Sminke har ikke hatt den store interessen hos meg, men nå har den klart å bite meg forsiktig på kroken sin. Jeg bruker ikke all type sminke, og alt passer ikke meg. Men i det siste har det vært litt spennende å utforske. Hva slags farger er det som passer meg best? Og hvilke produkter er det jeg liker? Og jeg har ikke strukket meg så langt til å være en skikkelig sminkejente. Jeg er langt i fra ekspert, og jeg blir nok aldri en sminkeguider.

Men jeg har en ting jeg er ganske opptatt av når det kommer til sminking av ansiktet. Det er øyepartiet mitt (hvis vi ser bort i fra posene som er under). Det jeg liker mest med mitt eget ansikt er øynene. Og det har jeg også fått høre av andre. Hvorfor jeg liker akkurat øynene mine har jeg ikke tenkt på før nå. Og det er nå jeg har funnet en forklaring. 

Øynene har veldig mye å si når det kommer til kommunikasjon. Kommunikasjon består av både verbal og nonverbal. Og det er en veldig stor brøkdel av den ene kommunikasjonen. Vi kommuniserer mye verbalt, det du sier og skriver. Men også en god del nonverbal, uten bruk av ord – altså kroppsspråk. 

Siden øynene sier så utrolig mye og du søker alltid øyekontakt, er det de jeg legger mest vekt på under sminkingen. Jeg vil ikke si at jeg gjør så mye ut av akkurat det og sminkingen ellers. Men jeg vil at de skal se naturlige ut, samtidig få et lite ekstra piff enn når de er “nakne”. Til vanlig har det vært den lette veien jeg har tatt. Maskara på vippene og litt farge på bryna. Men nå syns jeg det er litt spennende å teste ut øyenskygge på øyelokkene. Og for å finne ut litt mer om det gikk jeg til innkjøp av litt ekstra sminkeprodukter.

 

DET BREDE SMILET OVER MUNNEN

For en fin og myk start på hverdagen etter en liten ferie. 

Dagen var kommet hvor skoledagen skulle bli litt utenom det vanlige. Ikke bare sitte i klasserommet bak pulten, følge med på undervisningen til læreren og notere og skrive ned. For aller første gang dette skoleåret fikk vi endelig oss en tur utenfor de kjedlige hvite veggene med dekket av murstein langs skinnbeinet.

Morgen var grå og trist, og en liten byge med regn var over oss i morgentimene. Den røde og lange regnjakken min ble tatt på, og dette er en sånn jakke jeg bruker mer til pynt. En sånn jakke jeg i hvert fall ikke skal bruke på jobb. I mine egne tanker gikk jeg den samme skoleveien jeg alltid pleier å gå. Den lange og ganske så rette strekningen. 

Som oftest når jeg er ute og går for meg selv, uansett hvor jeg skal, kan jeg gå rundt å tenke tekster. Ord og setninger kan bli dannet opp i hodet. Jeg går rundt og grubler litt frem og tilbake på om det er noe jeg har lyst til å skrive om. For jeg liker å sette sammen ord. Sette sammen setninger og lage mine helt egne tekster, akkurat sånn som jeg gjør her nå. 

Langs veien begynner jeg å bli usikker. Jeg har en tendens til tvile litt på meg selv. Bli usikker på om jeg egentlig har rett. Jeg liker å vite, men også å være helt sikker på hva som skal skje. Det er sånn stort sett. I hvert fall hvis rutinene og hverdagen blir litt annerledes, hvis det er noe annet som skal skje. Men stort sett går det bra, og dagen blir like fin for det.

Men det jeg gikk og grublet litt på mens jeg gikk til skolen, det var – Var det i dag vi skulle avgårde på et besøk? Var det akkurat i dag det ble en litt annerledes dag? Skulle vi møte på skolen til vanlig tid? Hvordan var det egentlig? Innerst inne visste jeg jo hva planene var. Men det var denne lille usikkerheten som trakk meg litt tilbake. Sånn har det alltid vært for meg. Og sånn kan jeg huske at det var på ungdomsskolen. Helt sikkert barneskolen også.

Da jeg kom til skolen var det allerede noen medelever som var på plass. Jeg hadde rett. Det var sånn som jeg trodde. Jeg hadde fått med meg informasjonen som ble gitt før påske. Det gjelder å ha troa på seg selv, selv om det kanskje ikke er like lett bestandig. Vi var på plass. De var på plass og jeg var på plass. Men mange elever i klassen dukket ikke opp. Vi var ganske få. Den andre klassen var ikke mange de heller. Derfor dro vi med oss de på lasset og tok oss turen til Midtløkken bo- og servicesenter.

På Midtløkken var det en utrolig hyggelig dame som tok oss i mot. En dame som var en av de som styrte stedet. Dette stedet er et seniortilbud til pensjonister og trygdede som er over 55 år. Her finnes det mange forskjellige aktiviter for de eldre – både som par og de som er enslige. Det er også mulighet for å bo der i en av deres leiligheter. Men som oftest er det mange som kommer utenfra og kommer hit for å tilbringe dagene sine der. 

Omvisning av bygget fikk vi også lov til å få med oss. De eldre har tilgang til en kaféterie hvor de kan kjøpe mat, og de har mulighet for å sitte sammen under måltider. Ta en kopp kaffe og en kakebit mens de snakker sammen. Men det er også lagt opp til aktiviteter. På dette senteret har de ulike treningstilbud. Et eget rom med forskjellige aparater langs den ene veggen, mens de har en stor åpen plass midt i rommet hvor de kan være mange som for eksempel kan ha ulike øvelser sammen. 

det vi fikk omvisning i deres treningsrom var det allerede fire brukere som benyttet stedet. Dette syns jeg var ganske interessant å se. Her kunne vi virkelig se hvordan et slikt sted ble brukt og hvordan det fungerte. Og de eldre virket veldig hyggelig mot oss som ville ta en titt. Da vi kom på besøk for å se hva de drev med, var det bare store smil å se om munnen deres.

Tenk på det da. Noe så lite som bare et besøk for å se hvordan de har det, det er stort nok for dem! Skulle likt og vært dem for å finne ut av hvordan de egentlig tenker og ser på ting. Hvordan en virkelig dag for dem er på eldresenter som dette. En bit med underholdning fikk vi også. To av dem var ganske modige. Det var en dame som var litt opptatt av dikt.

Med seg hadde hun diktboken sin av en eller annen diktskriver. Nå husker jeg ikke helt hva boken het, men heller ikke hva diktet het. Men selve diktopplevelsen hun ga oss – den var helt fantastisk. Hun levde seg virkelig inn i diktet. Brukte sjelen sin da hun leste, og alt ble så ekte. Vi som elever ble ganske rørt da vi fikk høre dette, og noen tårer prøvde å presse seg frem. Det var så vakkert når hun leste på den måten som hun gjorde. Og når applausen kom fra oss, da kom det brede smilet over munnen hennes. Syns det var et litt spesielt øyeblikk. 

Det var mye vi fikk se, men også veldig mye vi fikk høre som var nyttig å få være med på. Mange tanker om stedet og aldersgruppen satte sine spor, og et annet synspunkt på de eldre fikk et helt nytt perspektiv i min verden. Det må være ganske spennende å jobbe med de eldre. Mange ulike oppgaver og helt sikkert mange historier og kloke ord en får med seg. Bare denne lille opplevelsen hos de eldre fikk i hvert fall et stort spor hos meg!

OPS, TOK LITT LANG FERIE

Jeg var veldig klar for mange dager med fri. Tid til å nyte stille og rolige dager, og bare koble helt ut. Ikke tenke på de vanlige rutinene jeg må igjennom i løpet av en dag, jobbe og være sammen med barna og slite meg igjennom oppgaveskrivingen. For en gang skyld tok jeg meg helt fri fra alt som har med skole å gjøre.

Men egentlig var planen at oppgaven skulle tas frem en av disse påskedagene. Bare én dag. Jeg skulle legge jobben i den, og teksten skulle bli helt ferdig sånn at jeg bare kunne ta det med ro de siste dagene frem til den skulle leveres. Men så langt kom jeg aldri. Tiden fikk meg aldri til å sette meg ned å skrive den siste finpussen og det som sto igjen. Og lite har jeg lyst til å sette meg ned nå, finne frem teorien og planleggingen og skrive ferdig.


 

Men det må gjøres. Hadde bare aldersgruppen vært like interessant og det hadde vært like lett å sette seg inn i oppgavens situasjon, da tror jeg den hadde vært ferdig allerede. Da hadde jeg sluppet å sitte her nå for å skrive de vanskelige setningene som trengs for å få en helhetlig oppsett som jeg kan være fornøyd med. Det er i hvert fall ikke noe å legge skjul på at jeg virkelig har svettet meg igjennom denne gangen. Og nå må jeg bare finne frem siste motivasjon til å få den i mål!

Ferie er fryktelig deilig, og veldig viktig for kropp og sjel. Men når det kommer til studie er det veldig skummelt å ta seg fri. I hvert fall når det er flere enn bare et par dager. Når jeg endelig skal gi fra meg oppgaven til vurdering til fredag, da skal jeg virkelig juble. Juble over at jeg endelig har denne oppgaven ute av verden, og oppgaveskuldrene kan senkes. Håper bare det ikke kommer ut en ny oppgave samme dag. I hvert fall som ikke er så tung å jobbe med. Men siden det nærmer seg eksamenstider, så blir det mye skrivetrening på slike oppgaver har jeg hørt.

NÅR ER TIDEN FOR Å FLYTTE?

Når er egentlig tiden inne for å flytte? Komme seg ut av familieredet og ut for å forske verden på egenhånd og lage sine egne regler og pynte sin egen lille hybel? Hvor lenge er det greit å bo hjemme hos foreldrene?

Jeg fikk høre før jeg ble atten at den dagen jeg ble myndig, da sto tingene mine pakket og klart ute på trappen. Selvfølgelig skjønte jeg at dette bare var tull, med mindre jeg på den tiden hadde nok økonomi for å klare meg selv, samt hadde lyst til det selv. Men sånn var det ikke.

Bare se nå. Selv etter snart fire år siden jeg kunne begynne å ta egne valg, har jeg fortsatt alle tingene mine og bor hjemme i en alder av tjueen. Jeg har ikke hatt i mine tanker om å ta med meg det jeg eier for å reise avgårde. Jeg har de siste årene fått små hint om at jeg snart må begynne å tenke på et nytt kapittel av livet mitt. Ta med meg de fine nyttige gavene jeg har fått og komme meg vekk. 

Jeg har også begynt å se at det snart er på tide for å bygge videre på det livet jeg har. Men i første omgang skal jeg aller først bli ferdig med skolen og få meg en utdanning. Og etter det får tiden vise hvordan jeg legger opp videre planer for fremtiden. 

De siste årene har jeg ønsket litt å bo for meg selv. Men har aldri tørt å komme meg ut. Det å flytte ut er et utrolig stort skritt, og her og nå er jeg ikke helt klar for det. Det er så godt og trygt å bo hjemme. Men jeg har en følelse på at jeg gleder meg enda mer til det når den tiden kommer, og når jeg virkelig har fått klart å sparke meg selv ut av eget hjem. 

Spøsmål som “når skal du flytte ut?” har jeg hørt noen ganger. Og et konkret svar på når det egentlig skjer, det har jeg ikke. Men nå er jeg glad for å ha et godt og trygt hjem og får lov til å bo hos mine foreldre frem til jeg finner noe selv. Egen boligsparing er jeg kommet godt i gang med også, så jeg skal nok klare å finne noe eget og greie meg fint i fremtiden. Jeg ser ikke for meg mange år til hjemme før jeg flytter ut. Det er rart det der. Alderen min blir bare høyere og høyere for hvert år, men jeg føler meg ikke like stor selv. Like barnslig er jeg også, og det kommer jeg nok til å være så lenge jeg kan. Men jeg skal nok klare å ta gode valg for det.
Hvor gammel var du da du valgte å ta et steg videre i et nytt kapittel av livet?

 

HAR DU HUSKET TIDEN?

Påskeaften er allerede forbi. Årets aften føltes litt ut som en helt vanlig lørdag. Ingen planer og heller ikke stort som skjedde denne dagen. Ren sløving og ikke noe en må rekke er deilig det også. Klokketimene gikk ikke like fort unna sånn som det ellers pleier, og vi søskna tok oss en real middag og skeiet ut for en kveld.

Vi tok oss hver vår big mac-meny fra Mc Donalds gatekjøkken. Heldigvis skjer dette utrolig sjelden, og da er det lov til å kose seg med fast food når en først har mulighet til å slå til. Og jeg kan si det smakte godt. Egentlig helt greit, for jeg har smakt mye og enda bedre mat enn dette. Men for kvelden var det helt innafor. 

Kvelden ble ellers brukt til å lade opp energi med å slappe av og bare se filmer. Var ikke mange spennende filmer som gikk i går, men tiden fikk jeg til å gå for det. Og tiden gikk fryktelig fort også. Kvelden ble plutselig veldig sein da klokken skulle stilles. Det er veldig sjelden jeg sitter oppe så seint i helgene og når jeg har fri. Men i natt fikk jeg virkelig dratt ut tiden.


 

Musikken spilte i mine ører de siste timene, og da jeg tittet på klokken var den så mye som 01:59. Og på det lille minuttet frem i tid var plutselig klokken blitt 03:00 – på grunn av sommertid. Så en uvanlig lang natt ble det denne gangen. Til vanlig liker jeg å være i seng rundt midnatt, og drar som oftes ikke tiden så langt ut. Å sove så veldig lenge om morgen gjør jeg heller ikke. Da føler jeg at hele dagen blir bortkastet på at jeg har sovet vekk en del timer av den. Jeg er morgenfugl når jeg må tidlig opp, men liker å sove litt lenger når det ikke er noe jeg må stå opp til. 

Første påskedag for tjueseksten er snart blitt historie. Men noe særlig skryt fortjener ikke denne dagen. Da jeg blunket opp mine øyne og så ut vinduet mitt, var det ikke stort å smile for. Overskyet og grått. Og regnet falt i en fart ned og traff bakkens støtdemper og dannet seg små vanndammen. Ekkelt og vått. Og det ser ikke ut som om solen skal vise seg så mye før om et par dager. Men nå stoler jeg sånn gradvis lite på værmeldingene. Men at man ønsker seg sol, det er i hvert fall lov å håpe på at den snart dukker opp. La oss få noen fine dager i vente, og en fantastisk vårfølelse nå frem mot sommeren.
 

DU SOM ER ET NETTROLL

Jeg har enda ikke skjønt hvorfor vi mennesker velger å være ugjenkjennelige rundt om i de sosiale mediene. Hvorfor er vi det? Hvorfor skal vi gå rundt å hate og mislike andre? Spesielt på de en ikke kjenner personlig eller har noe forhold til. 

Nettet er åpent for både å være anonym og ikke anonym. Velger du å være anonym, kan du likevel bli oppsøkt av den teknologien vi har i dag. Det finnes mange veier til å bli sett. Men ønsker du oppmerksomhet er det bedre å vise det på den gode måten. Hvorfor søker vi oppmerksomhet ved å spre stygge og vonde ord rundt til andre? 

Du pønsker ut for deg selv, og/eller “forhandler” deg med andre mennesker rundt deg. Prøver så godt du kan med å sette sammen et rykte, stygge ord og setninger som ser ned på vedkommende. 

Du gjør dette for å rakke ned på mennesker som har et bra liv, eller prøver så godt med å få et godt liv. Du vet aldri hvilke situasjoner vi egentlig sitter med. Og alle har en eller annen form av utfordringer de har i livet. Du kan kanskje tyde de små tegnene vi viser på utsiden. Små symptomer på at du kanskje ikke har det helt bra – det var kanskje ikke sånn du så det for deg. Både du, og veldig mange andre – ja, alt for mange, roper ut etter oppmerksomhet ved å tråkke på andre så de synker langt ned i søla. 

Men sannheten er at du rett og slett er et nettroll. Et nettroll som verken har et sunt forhold til samfunnets normer, verdier og holdninger. Ikke har respekt for hvordan vi er eller oppfører oss. Du er der bare for å skape ugang.

Den kjente bloggeren, Anna Rasmussen, som er bedre kjent som MammaTilMichelle, får virkelig gjennomgå. Hver dag får hun stygge kommentarer på de sosiale mediene hun har tilknytting til. Men når det også havner et brev ned i postkassen hennes, som inneholder en tekst med hatfulle ord, da har det virkelig gått for langt.

For ikke så lang tid tilbake valgte hun å komme ut med gladnyheten sin. Hun var blitt gravid og venter sitt tredje barn i en ung alder av 19 år. En familieforøkelse som går fra fire til fem. Men det er også her nettrollene kommer inn i bildet. De rakker ned og kaller hun et dårlig menneske. En dårlig mor. Dette på grunn av at barna har ulike fedre. Alle tre. 

Hvorfor skal vi drive og rakke ned på akkurat dette? Dette er et valg Anna har tatt, og det er flere som har det sånn som henne. Kanskje ikke du ønsker å være en familie, hvor du må forholde deg til ulike menn til hvert barn. Men dette er Annas liv, og hennes valg. Ikke ditt! La nå jenta ta sine egne valg, akkurat sånn som deg. Det er ingen vits i å gjøre “vondt” verre. Så lenge familien har det bra er det ingenting som er bedre enn det. Tenk om det var deg som satt der i samme situasjon. Jeg kjenner jeg blir illsint av å se hvordan mennesker er på nettet. Hvordan de tør å tråkke på tynn is for å tro at de er tøffere enn det de er. Skjerp dere!

 

SKJÆRTORSDAGSTUR

Det er ikke ofte jeg sover lenge om morgen. Men i dag dro jeg den litt ut. Tross alt det en liten ferie som har startet. En fridag, og ikke minst er det skjærtorsdag. Da jeg åpnet øynene for å se ut av vinduet, var det ikke akkurat sol jeg så. Det var litt grått og overskyet. Litt trist med andre ord. Derfor var det deilig bare å holde sengen litt lenger enn vanlig. 

Men hva er vel ikke fridager uten en god film. Opp gjennom barndommen har Olsenbanden vært veldig populært. Har sett alle Olsenbanden jr. filmene, og det er vel ikke langt unna at jeg har fått med meg alle fra voksenbanden også. Disse filmene er like morsom å se om og om igjen, og jeg tror aldri jeg kommer til å bli lei av og se dem. 

Selv om ikke solen har vist sine tegn i dag, ble det en liten tur ut. Mamma, pappa og jeg. Tok oss en liten runde i skogen i lysløypa på Eik. Der var det nesten stille og rolig, og var ikke mange ute og gikk som vi møtte på. Heldig med runden vår var vi også, for på slutten av turen begynte regnet å vise små tegn på at det var over oss.

Resten av skjærtorsdagen blir det stille og rolig. Tidligere i dag gikk det noen filmer som jeg så. Og får håpe at det kommer flere filmer litt senere som jeg kan titte på. 

 

 

HANKER INN HUSMORPOENG

Jeg vil ikke skryte på meg å si at jeg står på kjøkkenet blant grytene hver dag. Det grunnleggende på kjøkkenet kan jeg jo, men pleier ikke å krydre og blande masse forskjellig gode retter slik de fine og flotte tallerknene vi kan få på en resturant som virkelig kan det. Kan jo klare det hvis jeg virkelig vil, men der er ikke jeg kommet enda at jeg gjør dette hver gang jeg rører i grytene.
 

 


 

Å slenge sammen enkle retter er ikke noe problem. Og det som virker mer avansert er jo egentlig ikke det når en først får satt seg inn i det og fullført. Men når jeg har en så flink pappa som lager fantastisk mat, kan jeg jo ikke si nei takk til det. Middag på tallerken får jeg neste hver dag – så sant ikke annet står i veien. Da blir det å slenge sammen noe enkelt, eller få i se en brødskive eller to. 
Men middag, det er ikke noe å legge skjul på at er noe av det jeg liker best. Varm mat på tallerken er så mye bedre enn noen tørre brødskiver eller knekkebrød som ligger pakket inn i en matboks.

Men nå har jeg slått på stortromma. Potetene er kokt, risen er trekt inn, grønnsakene er dampet, farsekakene er varmet og sausen er rørt sammen. Og her sitter jeg. Alene til middag i dag. Søskna ville ikke ha noe mat – enten hadde de spist eller så var de ikke sultne. Men vi får se da, om de dukker opp litt senere for å spise litt.
 

LYSERE TIDER

Har du tenkt tilbake på de mørke morningene vi hadde foran oss, da vi myste opp øynene og heller ville gå i dvale fordi det var så mørkt og dystert ute? Da det var mørkt når du sto opp og skulle dra til jobb, og det var like mørkt igjen når du skulle hjem fra arbeid. Store deler av døgnet var rett og slett trist fordi mørket hadde falt over oss.

Men nå er det snart snudd helt på hodet. Gjennom vindusskarmene mine skinner lyset inn gjennom glassene i det jeg blinker opp med øynene. Jeg spretter fortere ut av den varme og gode sengen nå enn det jeg gjorde i høst og vinter da det var minimalt med lyskilder ute. Vi kan føle oss mer opplagt med den energien vi får av dagslyset, og ikke minst av sola. 

Dagene går fort igennom ukene nå, og om ikke så lenge så er sommeren her for fullt. Hvor deilig er det ikke å gå enda mer tynnkledd? Slippe alt det styret om hvordan vi skal kle oss for ikke å fryse. Jeg ser virkelig frem til den fine årstiden vi har i vente, og håper den blir like fin og varm i år også – om ikke enda bedre. Men før den kan komme må vi igjennom påsken, pinsen og noen dager og uker til med vår. 

Snart kommer nok stålormene og hvitveisen frem, og allerede er det blitt observert blomster i veibanen. Og blir det varmt og fint og mindre med fuktighet, skal du nok se at dette griset kalt søle også forsvinner etter hvert. Gleder meg til å kunne se fine og grønne gressplener igjen, og ikke minst nyte tiden i solvarmen. Vi har en årstid å se frem til!
 

 

NÅR SOLA SKINNER

Påsketiden er her og det var godt å våkne til sola som skinte gjennom vinduene til morgen i dag. Den fine store rundingen høyt oppe på himmelen viste ikke bare lys, den ga oss varme. En sånn varme som minnet meg om sommeren. Deilig og varmt både på gressplenen og i solveggen. 
 


 

Nå som sommeren begynner å nærme seg ser jeg frem til fine og flotte sommerdager. Kunne legge bort vinterdresser og de tjukke og tunge klærne, og heller ta frem de lette plaggene som er lette å bære. Tenk, vi er snart igennom marsmåneden, og april er rett rundt hjørnet. Våren viser varme tegn, og ingenting er bedre om de fortsatt viser seg frem.

Men det er ikke bare jeg som har latt solen skinne på meg. Den lille krabaten, Pompel, har trekt til seg sol han også. I den åpne inngjerdingen ute på gressplenen. Husker godt at dette hjemmesnekret gressburet ble flittig brukt sist sommer. Og det skal i hvert fall ikke bli mindre brukt i år. 

 


 

En fin formiddag og tidlig ettermiddag ble det ute i sola, med musikk på øret. Og jammen ble det ikke en liten tur ut også. En tur opp til familien. Lillesøster og jeg besøkte tante og fetter, hvor også lillebror var som har vært og er på overnattingsbesøk i helgen. Broder nummer to er også ute på farten i en helt annen by. Så det er veldig deilig og stille hjemme i heimen når gutta er borte. 

Vi har kost oss med kortspill og hygge. Skulle bare ønske helgen hadde noen flere timer – i verste fall et par dager. Men godt er det å tenke på at en ekstra langhelg står i vente om bare noen dager. Kjenner det skal blir godt med litt langfri. Bare to jobbedager som står på planen nå, før også jeg tar meg en liten påskeferie.