NÅR MAN FØRST MØTTE PÅ EN HOPPETASS

Enn så lenge har jeg kontroll på dagene, selv om man fort kan gå litt i surr når man lever på en liten sky med ferie. Men om det var håp om et strålende vær på vei da jeg var oppe tidlig på morgen i dag, det var jeg litt mer skeptisk til.

Med sånne grå dager kan man fort bli sittende litt for mye på den såkalte stumpen, og noen ganger er det ekstra godt å ikke gjøre noen ting. Men i dag måtte det fartes litt, selv om det bare var noen butikker som fikk besøk. Og med gråværsdager i tillegg er det godt å se litt annet enn bare husets fire vegger.

En liten runde for å hamstre inn noen småting fikk jeg gjort, og plutselig ble det til av man fikk gjort unna en enkel rengjøringsvask av bilen mens det fortsatt var opphold ute. Nå ble det ikke sånn super bilvask i dag, men den er en god del renere enn den var tidligere, hvor det ble skylling utvendig og både støvsuging og støvtørking innvendig. Noe nødvendig gjøremål må man jo ha i løpet av sommeren.

Da man endelig kunne senke skuldrene etter et par timer med arbeid, så dukket plutselig denne tassen her opp i dag. Helt uforberedt, og ikke i min villeste fantasi hadde jeg i mine tanker at det var denne her jeg skulle treffe på.

Jeg gjorde min daglige sjekk av disse fellene jeg har i hagen, hvor jeg gjennom hele sommeren pleier å finne stålormer. Også i dag håpet jeg på at det skulle ligge en eller flere der, og kanskje noen maur og andre små kryp.

Men da jeg lettet på den aller største platen jeg har, så var det altså denne padden som fikk min store oppmerksomhet. Nå skal det sies at jeg har funnet dem her i hagen tidligere, men det er vel bare en eller to ganger jeg kan huske. Så det er ikke akkurat så veldig vanlig her i denne hagen, selv om det finnes både stålormer, rådyr og andre små kryp.

Denne padden hadde nå i ettermiddag funnet seg en lun plass som varmet godt under en av treplatene mine, og du skal ikke tro at den kom seg unna så lett. En stor overraskelse var det at den sto der, og før den rakk å hoppe videre havnet den rett i hendene mine. Når man først møtte på en hoppetass så kunne man jo ikke la den gå videre på veien med det første.

Det er utrolig hvor spennende ulike dyr kan være, og hvordan interessen for dem utvikler seg med årene. For min del har jeg vært fascinert av så og si alle kryp og dyr siden jeg var barnehagejente, og jeg har enda ikke gitt meg med det. Så han her kunne jo ikke unngå å posere litt foran kamera før den plutselig hoppet litt for langt og forsvant igjen.

Er det lov å håpe at den har en liten familie her i nærheten, sånn at sjansen er større for at det er flere som stikker innom en tur om ikke så lenge? I så fall vet jeg at de holder seg her i nærheten nå om sommeren, da det var en sommer hvor jeg kunne gå langs en sti å møte på en etter en etter en på kveldstid. Håper det blir en sånn sommer i år også.

SÅ DU DE SKYENE SOM VAR OVER OSS I GÅR KVELD?

Er det dette som tyder på at det kan bli en spennende sommer, hvor vi kan belage oss på at det vil gå både opp og ned gjennom de ukene vi nå skal gjennom? For er det sånn dette skal være så håper jeg vi ser mest av det på kveldstid.

I skrivende stund lar jeg blikket feste seg så smått ut av vinduet. Det er ganske blått, men farten på himmelen lar de hvite små og store skyene suse forbi i relativ stor fart. Fornøyd er jeg med at dem er så hvite og fine som dem er i dag, i motsetning til det som viste seg å være her i går.

Akkurat det fineste sommerværet var det ikke i helgen, og regnet høljet ned i motsetning til det har pleid å være i det siste. For naturens del var det godt at det kom noen skikkelige skurer, med tanke på den store brannfaren som har vært, hvor det også har oppstått flere branner. Så, dette trengte både naturen og vi.

Men så du de skyene som var over oss i går kveld? Jeg har alltid vært fascinert av skyer, og det er så mangt man kan forestille seg av å se på dem. Når du tenker over det så er det ikke bare skyer som eier en fargeskala som går fra lys hvit til mørk grå.

Da jeg var på vei til å legge meg i går kveld var det nokså lyst ute. Et blikk ble vendt ut, og da jeg så det som jeg så fór jeg en snartur ut før jeg måtte få lagt meg. Det var spennende skyer som svevde i et felt, og hadde dem bare vært litt mørkere er jeg sikker på at det hadde vært store sjanser for noen heftige salutter over oss denne kvelden også.

Men så langt kom det ikke denne gangen, så satser på at både lyn og torden kommer på besøk snart igjen i en senere anledning. Når jeg tenker over det så er det utrolig hvor magisk været kan være, både av skyer og kontraster det kan gi.

Fint var det i hvert fall, selv om plassen rundt her ikke er sånn veldig å skryte av. Hadde det vært opp til meg så skulle jeg fint ha bodd på en plass hvor jeg så og si var åpent rundt meg. Hvor omgivelsene hadde så mye luft rundt seg sånn at det var plass for å få med seg hele gangen fra solen sto opp og til solen gikk ned. Kanskje jeg er heldig å finne et sånt sted å bo i fremtiden? Uansett, det er utrolig å se hvordan værelementene spiller sammen noen ganger.

AT DET INNERST INNE ER ETTERLENGTET

Så satt man her helt tom, og tankene svirrer rundt av de få man har for øyeblikket. Eller det er nok mange av dem, det er bare det at jeg ikke helt har kontroll på dem alle ettersom hverdagen nå blir litt annerledes de neste ukene.

Jeg husker så godt den dagen på sensommeren for snart et år siden da man kom tilbake for å treffe de godhjertede unge og kloke hodene igjen, samtidig som man skulle bli kjent med helt nye og verdifulle barn. Jeg var så klar for å lage meg et fint, minnerik og fantastisk år. Men tenk, nå er allerede dette året endt sin gang.

Hvor ble du av? Hvor forsvant du sånn at jeg nå kan gå tilbake å finne deg? Kan jeg egentlig huske hva jeg tenkte nå i høst? Hvorfor lot du året gå så ufattelig fort? Dette er vel bare noen av veldig mange spørsmål jeg kan stille meg selv, og like overrasket blir jeg hvert eneste år.

Denne gangen skal det sies at det hele kom veldig brått på meg. Kan ikke akkurat si at jeg har rukket å gjøre meg noen tanker fra overgangen mellom det å være i full jobb, til det og nå kunne tilbringe late dager som jeg selv kan kontrollere og gjøre akkurat hva jeg vil med de neste ukene. Ja, sånn nesten i hvert fall.

Vi har jo også vært ganske heldige å få oppleve en fantastisk sommer hittil, og planen er jo at vi nå skal håpe på enda flere flotte uker med sommersmak i munnviken. Selv om det hele kom så brått på, selv om jeg visste at tiden var inne for mange late dager, så er det rart at man nå, akkurat i dag har kunnet gå ut i ferie. Ferie liksom?

Jeg vil vel tro at det kanskje kan føles litt rart de første dagene. Men jeg kan også innrømme med å fortelle at det innerst inne er etterlengtet. Sommerferie? Jeg har virkelig sommerferie nå i en lenger periode.

Men hva skal man fylle denne ferien med? I min plan har jeg ikke planlagt noen reiser. Ikke en eneste reiserute er lagt, og for øyeblikket har jeg ikke en eneste punkt på listen over hva jeg vil bruke ferien min på. Det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg skal nyte den for alt den er verdt, for det er et helt år siden sist man hadde så lenge fri.

Nå får bare de neste ukene vise veien av hvordan denne sommeren blir. Litt småplaner har jeg jo, men det kan jeg se om jeg får tatt siden. Nå skal denne helgen nytes, og så får vi ta det derfra. Sommer og sol i Tønsberg blir det i hvert fall, og jeg er klar!

KLARTE IKKE Å HOLDE SEG UNNA

Du vet når du er langt inne i drømmeland når øynene åpnes så langsomt de bare kan. Og det var det som skjedde i dag, på helgens første fridag. Igjen var det blitt helg, og igjen hadde man mulighet til å la kroppen hvile ekstra lenge etter en lang arbeidsuke som fløy like fort unna.

Men den gang ei. Skal sies at det ble litt sent i natt, i motsetning til det som er vanlig. Men noen ganger hender det at man skeier litt ekstra ut på tiden, selv om det ikke var noe spesielt eller spennende som skjedde denne fredagskvelden sånn sett.

Kjenner at det hadde vært litt deilig med en ekstra time eller to med søvn, når helgen først kom. Men sånn ble det ikke i dag, og kroppen var visst ferdig uthvilt etter syv og en halv times nattesøvn. Jeg pleier vanligvis ikke å sove så mye lenger på slike fridager heller, så da var det greit å bare komme seg opp.

Med en delvis overskyet dag i motsetning til den strålende og varme dagen som vi hadde i går, så kjente jeg at det var deilig med litt avkobling på værfronten og at et lite skydekket lå over oss i dag.

Det skal sies at det var opphold og delvis sol frem til senere på ettermiddagen. Og det var da det begynte å dra seg inn med spennende skyer. Jeg hadde jo håpet på et skikkelig uvær, en storm med både lyn og torden. Men istedenfor så var det noe annet som skapte spenning i naturen rett før vinden kastet seg frem og tilbake og regnet traff bakken her.

Igjen så raslet det i buskkrattet og tretoppene. Og plutselig sto dette rådyret her igjen. Bare to dager siden sist vi så hverandre, så den klarte ikke å holde seg unna lenger. En svipptur innom kom den, og denne gangen listet den seg enda nærmere.

Å stå og se på disse dyrene på så nært hånd er både spennende og fascinerende,og ikke minst er dem noen søte dyr. Og når man snakker om det så husker jeg en gang for en god del år siden da jeg befant meg på hyttetur et sted blant mye skog.

Jeg hadde lagt meg for kvelden, og sengen var inntil et vindu som sto åpent, siden det var god og varm sommertemperatur. Jeg hadde ikke rukket og sovne enda da jeg plutselig fikk øye på et rådyr utenfor hytten på en åpen plen med noen få trær.

Jeg husker også at jeg lå lenge og så på rådyret som ruslet frem og tilbake den gangen, og jeg var vel rundt åtte-ti år eller noe sånt. Jeg var ikke all verdens stor heller.

Koselig er det at dem tør og oppholde seg her i den lille skogen vi har. Og denne her var ikke mange meterne unna før den befant seg nede i hagen vår. Nå håper jeg at jeg ser dem ofte her i sommer, og det er nok stor sjanse for det ettersom dem har vært innom her ganske mange ganger nå de siste månedene. Fine er dem uansett.

EN RUMPE FREM FRA DEN GRØNNE SKOGEN

Sol, varme og flotte dager, og sommeren fortsetter å vise seg fra sin beste side. Dagene er lyse fra morgen til kveld, og man skulle gjerne vært våken enda lenger når kvelden kommer til det tidspunktet hvor det er lurt å legge lokket på dagen.

Jeg merker det hver kveld, og føler ikke at jeg rekker det jeg har lyst til å gjøre når timene etter jobb kommer hvor jeg kan utfylle dem med akkurat det jeg vil. Noen dager legger jeg så smått en liten plan over noe jeg har lyst til å få gjennomført, men ender som oftest med at man gjør alt annet. Eller så og si ingenting fordi man blir litt utslitt av varmen.

Men sommer blir det uansett hvordan man legger den opp og hva man fyller den med. Jeg er klar for fine dager, og det skal sies at jeg er klar for litt ferie også. For nå er det knapp en uke igjen, og jeg kan ikke helt skjønne at det er en ferie som står for tur.

Men selv om ikke jeg har tatt ferie helt enda, så ser det ut som det er noen som har gjort det allerede. I kveld var jeg ute i hagen for å gjøre et eller annet småtteri som jeg følte for å gjøre, da jeg plutselig ble oppmerksom på en raslelyd som jeg bemerket meg med mine skarpe ører som fanget dette opp.

Ryggen ble vendt, og blikket tittet opp for å finne ut hvor lyden kom fra blant alle busker og trær. Jeg måtte skimte litt frem og tilbake, men så stakk det en rumpe frem fra den grønne skogen. En stjert som etter hvert tok en helomvending og nærmest stirret meg i blikket.

Og der sto den. Om det er en råbukk eller rågeit er jeg ikke riktig sikker på. Men at det var et rådyr som hadde forvillet seg i buskekrattet her det er det ikke tvil om. Og det er ikke første gang. For den siste tiden så har det vært en del av disse dyrene innom her, og jeg har til og med oppdaget at en av dem har gjort fra seg ute i hagen her.

Men om de fortsatt skal gå sine turer her gjennom sommeren så skal ikke det plage meg. Nå har jo fugleungene i fuglekassen min her i hagen forlatt redet sitt og er ute på nye eventyr, så da har det blitt ganske stille fra fugleskrikene deres. Så at alle disse rådyrene kommer innom er bare koselig.

DET ER ALDRI HELT RYDDIG HOS MEG

Det telles ned om dagen om hvor mange dager man skal jobbe før det er ferie som står for tur. En rekke fridager står høyt og ventes på for å si det sånn, og selv om man koser seg maksimalt i arbeidshverdagen, så skal det faktisk bli godt å kunne senke skuldrene ekstra ned og så langt ned som dem bare kan komme.

Men først er det nå en helg som skal nytes, og like overraskende blir jeg for hvor fort denne lørdagen har gått. Og det er kanskje ikke så rart siden det har skjedd et eller annet i løpet av alle timene i dag.

Av litt sånn småspontan handling så endte jeg med å få gjort litt hagearbeid sånn på formiddagen i dag, men ble langt ifra ferdig av hva målet mitt er med hagen. For bare noen dager tilbake så var jeg inne på tanken om hvor mange planer jeg har lyst til å legge i den kjedelige hagen vi har. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, blant annet å lage en stor platting bak i en eller annen krok. Tankene blir så lange at det blir for mye å ramse opp. Men enn så lenge så får man la sluttresultatet være drømmer, for sånt er ikke akkurat gratis.

Det har også skjedd litt annet gjennom denne dagen sånn ved siden av alle tankene man drømmer om for fremtiden. Og det ene er at man har satt av litt tid til å få unna litt rydding. I hvert fall sånn på utsiden av skuffer og skaper, og kriker og kroker.

Det er ingen hemmelighet at vi alle kan være noen rotekopper en gang i ny og ne, en gang i blant eller oftere. Det er normalt, og glad er jeg for det. For det er aldri helt ryddig hos meg konstant hele tiden, og hadde det vært rent og pent til enhver tid så hadde det vært noe ordentlig galt.

Hver gang jeg setter meg i ryddehumør og får sjauet over alt rotet mitt, så trekker jeg alltid litt ekstra på smilebåndet fordi man ser en forandring. Og forandringer trenger man i livet. Man trenger det ikke sjeldent, men ofte. Og da er det godt at man klarer å rote litt her og der.

Så når jeg i dag fikk dratt i det riktige tauet og gjort unna litt i den lille hula mi, så får man se hvor lenge det varer før man må igjennom den samme prosedyren en gang til. Heldigvis blir det aldri helt kaos her, for sånt drev jeg bare med da jeg var ganske så liten og yngre og eide mye vræl og andre tøyseting. Glad er jeg for at den tiden er over, men får da håpe at det kommer litt vræl og leker inn i livet igjen i et senere tidspunkt.

Men nå som det jeg har fått unna litt her i løpet av denne lørdagen, så kan man nå sette seg godt til rette, senke skuldrene nok en gang og nyte resten av kvelden. Helgen har nå snart halvveis forsvunnet allerede, og jeg håper ikke morgendagen går like fort den også. Uansett hvor mange ganger man sier det, så føler jeg likevel ikke at dagene får noe tregere for det. Så nå må du huske – nyt kvelden og dagene fremover!

ET HELT NYTT ANTREKK

Så satt man her igjen, og atter en gang føler jeg at man svever for det meste i løpet av en søndag. Den mest stille dagen i uken, den dagen hvor man virkelig kan senke skuldrene og lade opp til den nye og spreke farten som venter rundt neste sving om bare kort tid.

Dager som denne skjer det ofte ganske så lite. Og når været er sånn som det er nå, med overskyet himmel og litt ubalanse der oppe, så kan timene ofte bli litt tunge. Det er ingen tvil om at dette været har mye å si på hvordan kroppen takler humørsvingningene, og da det var ganske dårlig vær her på fredagen så merket jeg fort at det ble tidlig kvelden da jeg var så sliten at jeg til og med endte med en dupp tidligere på dagen etter jobb.

Så mens jeg sitter her og håper på en knallstart på uken, med overkommelig temperatur, sol og fint vær, så kan jeg jo legge ved noe av det jeg fant på i helgen. For på helgemenyen sto det ingen planer, og jeg tok det vel mer eller mindre sånn som det kom.

Det har vært en fin og rolig helg, men i det ene sekundet så ble det kanskje litt for stille. Fant fort ut at det var noe som måtte gjøres, og en spontan tur til byen ble plottet inn på lørdagsplanen. Tiden går jo relativt sakte når kjedsomheten strekker til, og man kan si det ble fart på dagen da byen fikk et lite besøk.

Med en bytur som besto av ingen gjøremål på forhånd, så ble det likevel noen butikker som man måtte ta seg en liten runde i. Bare det å se på alt det spennende som finnes, og ikke minst alt det fine som er der ute – av både klær, duppeditter og annet fjas er noe for seg selv.

Ingen tvil var det at man nå fikk tiden til å gå, og den gikk kanskje litt for fort der og da. Plutselig tikket klokken så fort at senteret sto for tur til å stenge. Jeg kunne sikkert fint vært innom flere artige butikker og sett, men var likevel fornøyd med alt det jeg nå hadde fått rukket å være igjennom på den lille spontane runden man fikk.

Men før alt stengte så klarte man likevel å hamstre til seg noe, sånn litt ut av det blå. Og tomhendt hjem kom jeg altså ikke denne gangen. For med meg hjem hadde jeg disse tre kjolene som jeg fant hos h&m. Jeg har jo vært ute etter kjoler sånn sett, men syns det er vanskelig å finne noe jeg liker og samtidig som jeg får bruk for. Så nå håper jeg på masse fint vær i sommer sånn at jeg får brukt dem.

Og ikke nok med det – jeg fant meg også et helt nytt antrekk da jeg stakk snuten innom Vero moda også. Et antrekk var satt sammen av noen ansatte, og det var et så fint antrekk at jeg lot det få være med meg hjem. Noen ganger er jeg litt skeptisk til om klærne jeg kommer hjem med er meg, men har funnet ut at jeg nok må bli litt flinkere til å variere hva jeg går med, og at det tar tid før jeg blir vant til kombinasjonene.

Det er jo så mye fint å få tak i, av både det ene og det andre. Men ofte låser man seg fast på få og noen plagg som man skifter mellom, istedenfor flere kombinasjoner av flere klesplagg. Over halvparten av klesskapet mitt består nok av klær som ikke eller sjelden blir brukt.

SPØRSMÅLSRUNDE: SVARENE DU LURTE PÅ

– Hvor høy er du?
Jeg er visst litt høyere enn jeg selv trodde jeg var. Men høyden min er ca. 1.62 over bakkeflaten.

– Hva er dine drømmer for fremtiden akkurat nå?
Drømmer kan være så mangt. Men akkurat nå satser jeg på at jeg får det like bra i fremtiden som det jeg har nå, og at jeg mest sannsynlig er blitt enda mer lykkeligere.

– Hva er du mest og minst fornøyd med deg selv?
Jeg har fått høre at det er øynene mine folk pleier å legge merke til først. Men sannheten er vel det at det er dem jeg liker minst til en viss grad. Det jeg er mest fornøyd med er vel roen jeg klarer å ha når det står på og brenner som verst i rommet. Dette har jeg også fått høre fra andre som ser meg, og det kan ha noe med at jeg er en stille og rolig person fra før av.

– Jeg er ny leser av bloggen din, den er så ryddig og fin. Jeg har bare ett spørsmål, hva er favorittdrinken din? Hvis du drikker alkoholholdig drikke en gang i blant? Håper ikke det ble for personlig spørsmål.
Ingen spørsmål vil være dumme, og tusen takk for så hyggelig tilbakemelding! Jeg er ikke den som må ha noen prosenter i glasset for å kose meg – det er ikke det første jeg tenker på for å si det sånn. Men om jeg skulle ha lyst på noe sånt, så er jeg nok mest glad i musserende viner, hvor det nok er Fresita med jordbær som er favoritten.

– Leser/følger du en fast blogg eller andre bloggere? I så fall hvilke eller hvilken?
Jeg vil nok si at jeg leste flere faste bloggere før, og det kanskje har dabbet av den siste tiden. Men jeg har likevel noen som jeg må titte innom en gang i blant.
Vår lille Sara
Carolinge Berg Eriksen
Linn Therese Dagsland
Kona til
Speiltvillingene

– Hva er det beste du vet av bær?
Jordbær er nok det som skårer høyest på denne listen, og ingenting er bedre enn en god porsjon med jordbær med litt sukker og fløte over. Men jeg er også glad i blåbær, de man selvplukker ute i skogen, for de man får kjøpt på butikken er ikke noe gode.

SMAKEN PÅ SOMMEREN

Da var det pinsen som sto for tur, og som snart er over, som igjen ga oss en ekstra fridag på helgen. Tenk å ha to dager med søndagsfølelse etter hverandre? Enda en langhelg hvor det lages kluss på uken hvor man fort kan gå litt i surr. Men heldigvis kommer man seg fort inn i hektene igjen, og jeg klager virkelig ikke på sånne ekstra fridager.

Og når vi først er inne på årets pinse, så har vi nå klart å surre oss over til enda en ny måned. Syns det nesten er litt skummelt å tenke på, for nå er vi kommet halvveis i året allerede, og det som jeg sist talte var åtte uker til ferie, det har nå blitt til bare fire!

Skjønner ikke helt at tiden går så fort som den gjør bestandig, og det er heller kanskje ikke noe man skal bite seg ekstra i for å kunne forstå med fullt og klar forståelse. Uansett skal det lages enda flere fine og flotte dager, og sent i går kveld fikk jeg somlet meg ut på vift.

På kvelden gikk timene så veldig fort – dem også, så mens man hoppet i noen sko og fikk slengt kamera rundt halsen, så bar kveldsturen opp til Slottsfjellet for å få tatt noen kveldsbilder av solnedgangen. Dette gjorde jeg for to år tilbake også, men da sent i juli.

Men det er ikke alltid lett å vite om det er like god opphold bestandig. Solen skinte fint over byen i hele går, og jeg kan si at jeg nøt det så langt jeg klarte. Det var en ordentlig sommerdag som var innom, og jammen var jeg ekstra heldig med kveldssolen også. For jeg rakk solnedgangen akkurat før den forsvant for kvelden.

En fin utsikt var det å se, men jeg var heller ikke alene ute på rusletur sånn sent på kvelden. Det var flere som nøt kveldsstemningen på en sommerdag som dette, og det så ut til å være fin stemning der det var folk.

Tenk å bo på en sånn plass midt i byen hvor det finnes så mye godt liv. Å være tilknyttet Tønsberg på denne måten er ikke så ille, og det skal sies at jeg har det veldig bra her jeg bor, hvor jeg har bodd hele livet mitt.

Men det var ikke bare oppe på det lille fjellet hvor folk tilbrakte kvelden sin i går. Ved byens bryggekant var det også godt med liv, med flere båter som hadde samlet seg, muligens med litt ekstra godt i glasset og god musikk for ørene. For der jeg sto på toppen så kunne jeg se ned og høre lyden som suste sakte men sikkert opp med vinden.

En fin kveld ble det på en ellers fin og solfylt dag. Det ble smaken på sommeren, og i dag er den offisielt her. Igjen har vi bikket over, og nå står en hel måned med juni for tur. Dager som skal fylles med glede. Og ikke minst en liten nedtelling til årets lange ferie. Vi alle trenger dette, en tid til litt ekstra pustepauser og hvor vi kan gjøre akkurat det vi vil.