Det telles ned om dagen om hvor mange dager man skal jobbe før det er ferie som står for tur. En rekke fridager står høyt og ventes på for å si det sånn, og selv om man koser seg maksimalt i arbeidshverdagen, så skal det faktisk bli godt å kunne senke skuldrene ekstra ned og så langt ned som dem bare kan komme.
Men først er det nå en helg som skal nytes, og like overraskende blir jeg for hvor fort denne lørdagen har gått. Og det er kanskje ikke så rart siden det har skjedd et eller annet i løpet av alle timene i dag.
Av litt sånn småspontan handling så endte jeg med å få gjort litt hagearbeid sånn på formiddagen i dag, men ble langt ifra ferdig av hva målet mitt er med hagen. For bare noen dager tilbake så var jeg inne på tanken om hvor mange planer jeg har lyst til å legge i den kjedelige hagen vi har. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, blant annet å lage en stor platting bak i en eller annen krok. Tankene blir så lange at det blir for mye å ramse opp. Men enn så lenge så får man la sluttresultatet være drømmer, for sånt er ikke akkurat gratis.
Det har også skjedd litt annet gjennom denne dagen sånn ved siden av alle tankene man drømmer om for fremtiden. Og det ene er at man har satt av litt tid til å få unna litt rydding. I hvert fall sånn på utsiden av skuffer og skaper, og kriker og kroker.
Det er ingen hemmelighet at vi alle kan være noen rotekopper en gang i ny og ne, en gang i blant eller oftere. Det er normalt, og glad er jeg for det. For det er aldri helt ryddig hos meg konstant hele tiden, og hadde det vært rent og pent til enhver tid så hadde det vært noe ordentlig galt.
Hver gang jeg setter meg i ryddehumør og får sjauet over alt rotet mitt, så trekker jeg alltid litt ekstra på smilebåndet fordi man ser en forandring. Og forandringer trenger man i livet. Man trenger det ikke sjeldent, men ofte. Og da er det godt at man klarer å rote litt her og der.
Så når jeg i dag fikk dratt i det riktige tauet og gjort unna litt i den lille hula mi, så får man se hvor lenge det varer før man må igjennom den samme prosedyren en gang til. Heldigvis blir det aldri helt kaos her, for sånt drev jeg bare med da jeg var ganske så liten og yngre og eide mye vræl og andre tøyseting. Glad er jeg for at den tiden er over, men får da håpe at det kommer litt vræl og leker inn i livet igjen i et senere tidspunkt.
Men nå som det jeg har fått unna litt her i løpet av denne lørdagen, så kan man nå sette seg godt til rette, senke skuldrene nok en gang og nyte resten av kvelden. Helgen har nå snart halvveis forsvunnet allerede, og jeg håper ikke morgendagen går like fort den også. Uansett hvor mange ganger man sier det, så føler jeg likevel ikke at dagene får noe tregere for det. Så nå må du huske – nyt kvelden og dagene fremover!