Måned: oktober 2020

En ny uke er i gang, flere tråder står på spill, klokken er stilt og jeg er absolutt ikke klar for tiden fremover. For hvem er det egentlig som liker mørket? Før klokkeviserne ble dratt tilbake, så begynte dagene å bli mørkere. Men nå, nå kommer kveldene enda tidligere.

Jeg er nok ikke alene om å bli påvirket av at tiden endres, men skal sies at jeg kjente litt på det i løpet av dagens “pangstart” på uken. Nå som kvelden er kommet kjennes kroppen litt tung, men det er vel et av de tegnene man kan få av en sånn klokkestilling.

Med mørket som fra tidligere kom snikende, så har den nå kommet som en kanonkule når ettermiddagen kommer og man har kommet seg hjem fra en endt arbeidsdag. Nå er det jo mørkt allerede ved femtiden, og man kan knapt ense tiden det tar fra det akkurat er lyst til det er helt svart ute.

Det går med andre ord veldig fort, og hva er ikke da bedre enn å lyse litt opp det triste mørket. Ofte om kveldene den siste tiden har jeg latt de små lampene gi lys, og levende lys har blitt tent. Og det er noe magisk med dette samspillet mellom mørket og tente lys og dempende lamper.

Det kalles høst, enn så lenge. Og sånn som naturen er ute nå så håper jeg det kan holde seg sånn så lenge som mulig. Kan gjerne være sånn ut året, og aller helst gjennom hele vinteren. For er det noe jeg ikke er glad i, så er det snø og kulde. Jeg fikk opp et minne her i dag, og for to år tilbake så var det rim på bakken. Det er jeg i hvert fall ikke klar for nå.

Mens kulden har sneket seg sakte innpå, samtidig som det er større sjans for dårligere vær fremover, så har jeg klart å rote meg bort i noe som jeg har blitt nokså hektet på. For ikke så lenge siden var jeg på jakt etter noe å se, en serie som jeg kunne følge med på. Og før jeg hadde rukket å se på så veldig mange så hadde jeg allerede rotet meg langt inn i en serie som virkelig falt i smak.

Fra tidligere hadde jeg verken sett eller hørt noe om den, men lot meg begynne og se for å finne ut om dette var noe for meg. Plutselig var jeg helt hektet og fant interesse i å følge med på hva som skjedde videre. Og nå sitter jeg her og har snart sett ferdig alle de fire sesongene som ligger ute av den.

Dette var en serie jeg ikke hadde trodd at skulle fenge meg så mye da jeg så forsiden på den. Men det gjorde jeg altså, og i tillegg er den dansk. Ikke at jeg har sett på så fryktelig mye danske filmer og serier. Men denne falt altså virkelig i smak hos meg.

Det er sommer. Både Julie og Jesper nærmer seg 30, 3-0, uten å ha funnet en partner. Mens vennene deres manifisterer seg som to eller flere, må de fremdeles navigere livene sine som single.

Det er alt jeg kan røpe om hva dette handler om, og den er så bra at jeg vil dele den videre. Det er mye følelser og kjærlighet på spill, og i mitt tilfellet så er dette en serie som jeg skulle ønske hadde enda flere sesonger. Men med fire liggende ute, som du finner på sumo, er dette noe å få med seg.

Nå er ikke jeg sånn veldig flink til å omtale filmer og serier, og skriver ingen anmeldelse for det jeg har sett. Jeg syns denne bare er så bra at jeg vil få andre til å ta seg en tur for og la dem finne ut om den er noe for dere.

Og med grå og triste dager som dette her, hvor regnet faller ned hver eneste time, så skal resten av kvelden brukes til å drømme videre inn i det jeg allerede har sett, og håpe på enda mer romantikk og spenning. For det er det, for de som liker sånt. Så, klikk deg inn på Being 29 om du kommer deg inn på sumo, og kos deg med en spennende historie av en flott serie.

Nesten fire uker siden sist, og denne gangen kunne jeg ikke være noe dårligere. Og hvem skulle tro at det å tappe et såkalt lite og uskyldig kort skulle gi en sånn glede? Nye penger har gått løps på sine veier, og enda et kjøp er blitt gjort.

Hvis man ser tilbake disse ukene så var jeg så heldig at jeg kom over denne jakken her. En jakke som jeg plutselig var ute etter den gangen, og jeg kunne ha gleden over en ny, lett og tynn høstjakke som kunne brukes.

Noen få uker etter sitter jeg igjen med enda noen kjøp. En tanke som kom litt sånn ut av det blå sånn som sist gang. For her i går fant jeg ut at jeg hadde lyst på en ny høstjakke. En som var litt tjukkere.

Når jeg teller over og ser hva jeg har fra før, så sitter jeg med en lang knaggrekke med jakker. Bare på den ene plassen har jeg fem jakker hengende, pluss noen til en annen plass. Jeg kunne vel klart meg fint med litt færre jakker, men så er det å ha mange nok til hver årstid og en og annen anledning.

Uken startet derfor med jobb, og deretter ble det hurtigsøk på jakker hos en butikk jeg hadde sett ut. Så i går ble det derfor et spontanbesøk innom byen, som jeg egentlig hadde tenkt til jeg skulle gjøre i morgen, men klarte ikke å vente til å utforske nærmere å se om jeg kunne finne meg noe jeg likte.

Sentere fikk et kveldsbesøk, og på grunn av denne pandemien som har blusset mer opp igjen, så var det derfor veldig stille og rolig i alle butikkene. Det var svært få mennesker å se, og det er jo bra i og for seg.

Men en spontantur måtte jeg bare, og det nærmest klødde i fingrene fordi jeg plutselig fant ut at det var en jakke jeg ville ha. Dermed dro jeg ut for å se hva som fantes hos Vero Moda, den utpekte butikken jeg hadde sett for meg.

Og denne fant jeg. Med mosegrønn farge var det denne som falt i smak, og en sånn type fasong som jeg hadde sett for meg. Og det ble til at denne ble med meg hjem, og det var ikke den eneste som havnet i posen.

Siden denne var i den pene typen i mine øyne, så følte jeg at jeg trengte en jakke til. En som jeg kunne bruke på jobb og som tålte litt mer. Jeg kunne nok brukt denne på jobb også. Men siden den kostet noen lapper ekstra, så var jeg så heldig å finne en jakke til som passet utmerket til å bruke på jobb, og som tålte litt mer. Og når det var en billigjakke i tillegg så var det jo bare å kline til med å få med seg den også. Og den store frysepinnen som jeg er så skal det bli godt å ha denne som varmer gjennom høstkulden fremover.

Etter at jeg startet å jobbe i barnehage for syv år siden, og fikk en del erfaringer med tiden, så har jeg kommet frem til at det ikke er alle klær og andre plagg jeg føler for å bruke på jobben. Er ikke det at jeg skiller dem mellom jobb og fritid, men greit å bruke noe på jobb som tåler litt mer, og som det ikke er like farlig med.