Måned: mai 2021

Du setter deg ned og faller bakover etter en litt smårar søndag og lurer litt ekstra på hvordan morgendagen vil bli. Og det er da tankene slår til og man begynner og mimre litt på årene tilbake i tid.

For da jeg var yngre og befant meg i mine barneår, så var alltid den sekstende dagen før syttende bygget opp med håp og spenning for hva som kom til å skje på nasjonaldagen. Så mye aktivitet av et fluespinn suste rundt i hele kroppen at det til og med var vanskelig for å legge seg til og sove.

Men sånn har jeg ikke kjent de siste årene. Og jeg var langt ifra å glede meg da jeg la hodet ned på puten for å ta kvelden i går. For meg føltes det ut som en helt vanlig søndag. Og dagen som kom etter var en helt vanlig fridag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Riktig nok med litt ekstra god mat og litt besøk ble det i dag. Men stort mer enn det kunne jeg ikke glede meg over. Jeg følte i hvert fall ikke noe mer. Og sånn er det vel en del av det å bli voksen – eller eldre.

Jeg våknet plutselig til helt av meg selv. Blikket var vendt inn mot veggen og et overskyet lys trengte seg gjennom vinduene. Noen få tanker rakk å hoppe fra den ene til den andre siden før de digitale tallene av en klokket viste meg et bilde.

Halv åtte, verken mer eller mindre. Og der lå jeg delvis klar for dagen. Klar for en fridag, men ikke stort mer enn det. Hva skulle jeg egentlig finne på? Hvordan skulle dagen feires? Det er jo ikke lenger sånn som det var før.

Dagen startet i hvert fall med noen stille timer, med litt serie på skjermen og livet helt med ro. Midt oppi dette var det noen få smell fra kanonene her i byen rundt åtte, for å gi tegn på at feiringen var i gang. Jeg hadde verken lagt frem noen klær kvelden i forveien, eller i det hele tatt tenkt tanken på hva jeg skulle ha på meg.

Jeg eier ingen bunad, og har heller ikke hatt behov for å ha det. Så for å pynte seg litt ble en enkel rød kjole med hvite blomster slengt på. Så begynte formiddagen å komme, og det var på tide å hente besteforeldrene sine som skulle tilbringe dagen sammen med oss.

Igjen gikk tiden, og siden dagen var overskyet med regn over oss ble det fantastisk god brunsj innendørs med masse god mat. Eggerøre, potetsalat, laks og karbonader med masse løk bare for å nevne noe. Mye godt, og sånn så min tallerken med mat ut.

Jeg ble i hvert fall mett, og godt var det at resten av dagen gikk til et lite slabberas med litt kake og null andre planer. Stille og rolig med andre ord, og en helt grei dag hvis man ser helheten på den. 17. mai ble det, selv uten feiring. Og nå er det et år til neste gang.

Resten av denne dagen har jeg ikke lagt opp til mer annet. Jeg vet at jeg skal lade opp til en ny arbeidsuke som er i gang, men som ikke starter før i morgen. Og så får man ta en dag av gangen å se hva som skjer videre.

Jeg vender blikket mitt mot vinduet og tenker – det var godt at det var i går det ble tur. Helt siden morgen i dag har himmelen vært dekket av skyer, og jeg har flere ganger sett for meg at regnet skulle komme over byen her. Men enn så lenge har det ekstra gråværet holdt seg unna.

Med en lørdagsfølelse som man hadde over seg i går, så benyttet man sjansen for en litt småspontan tur ut med familien. Med en plan som jeg ikke hadde satt meg, så ble deler av dagen derfor brukt til å teste ut en sti her i nærområdet som skulle vise seg å være fin.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Rakkåsstien sto nå for tur. Og med både gode tursko og kamera rundt halsen så var det bare å følge stiene der de måtte bringe oss på runden. Det var ikke bare den lille familiegjengen min som hadde valgt å traske rundt i denne løypen denne dagen, da man møtte på litt andre mennesker også. Og at det ble tatt en del bilder, det er det ikke til å legge skjul på.

Mange stier og mye å se i skogens norske natur. Både på bakkenivå og litt høyere opp i luften. Dette er nok en tur jeg vil anbefale videre til andre, å gå Rakkås- og Romrunden. Flere muligheter for å klatre i trær om man ønsker det. Utforske naturens bær som vokser langs stier gjennom sommeren. Og litt drikking fra bekken. Hvor godt det egentlig er vet jeg ikke helt sikkert. Men jeg har i hvert fall testet det ut. Men kan vel konkludere med meg selv at sånt vann smaker best litt høyere opp, som på fjellet for eksempel.

Mye trasking, snoking og titting ble det på runden. Og la oss se videre på resten av bildene som ble tatt, da ordene ikke helt vil være med meg i dag, da jeg ikke har motivasjon til å dandere dem foran meg.

Gjennom runden våres som vi fikk oppleve og med valg av stiene vi utforsket, så ble det en to og en halv times tur på oss. En sånn start på helgen var ikke helt feil det, så nå er det din tur til å teste ut Rakkås- og Romrunden. Hvis du ikke allerede har gjort det da.

Langt borte i det fjerne der jeg dundret flere mil inne i en helt annen verden som var langt ifra virkeligheten, så slo plutselig alarmen til mitt i en tid som som jeg gjerne skulle ønske oppsto senere. Natten gikk fort, og fristelsen var stor for å blunke et par ganger for så å fortsette drømmene videre.

Men morgenlyset skimte inn gjennom vinduene som var gjemt bak gardinene. Det var ikke annet å gjøre enn å starte dagen og komme seg opp, slenge på seg noen filler som man dro ut av skapet og deretter fikk unna det resterende av de små gjøremålene før arbeidsdagen skulle starte.

Med litt friskere pust i fjeset og halvtrege skritt som fikk meg fremover labbet jeg ut på denne terrassen for å finne ut og orientere meg om dagens temperaturer jeg kunne møte på. Til tross for at noen grå skyer som svevde over meg, så bikket blikket raskt bort på noe helt annet.

Midt i bakken bak en liten busk som bare gikk noen centimeter opp fra underlaget, sto dette dyret her og speidet utover utsikten den hadde. Blikkene møtte hverandre, og før jeg visste ordet av det pilte jeg inn for å finne det første som slo ned i tankene der og da. Speilrefleksen. Jeg måtte få tatt noen bilder av morgengjesten som entret naturen.

Og sannelig sto rådyret der og stirret mot meg da jeg kom tilbake på den korte tiden jeg sprang for harde livet. Noen bilder ble knipset av gjesten, før jeg plutselig oppdager noe mer. Det var ikke bare den ene som vandret rundt i skogen. Blikket vandret videre for å finne ut hvor lyden kom fra. Og plutselig oppdager jeg minst to til av dem.

De andre speiderne våget ikke å vise seg når de var på besøk halv syv på morgen i dag, uten den ene her som skulle markere at det fortsatt var liv i skogen og at de vandret rundt. Og det blir nok ikke siste gangen rådyrene lager små scener her i hagen.

God mandag og god kveld, og der var vi inne i en ny uke igjen. I mitt lille hodet hadde jeg sett for meg en helg med en eller annen form for planer. Skulle fått gjort et eller annet selv om jeg ikke hadde noen form for anelse av hva det skulle være.

Skal sies at jeg fikk fylt opp helgen med litt i hvert fall, og midt oppi alle de andre få seriene og programmene jeg følger med på for tiden, så skal du ikke se at jeg klarte og forville meg bort i enda en serie. Hvorfor er det laget så mye bra når man gjerne skulle brukt tiden sin på noe annet nyttig?

Det er mye jeg har sett, og det er en del som jeg kommer over som jeg ikke tror er så bra som jeg håper på forhånd, men som viser seg å være enda bedre. Blant annet denne serien her, Ulven kommer. Jeg har rullet meg over denne noen ganger, men endelig fikk jeg somlet meg til å finne ut av hva dette egentlig var.

Det kom jo en liten anbefaling fra sidelinjen av noen andre som hadde sett denne, og som hadde sansen for serien. Så da var det ikke annet å gjøre enn og starte og se denne. Og vet du hva? Den var mye mer spennende og interessant å se på enn det jeg først hadde antatt.

Selv vil jeg anbefale den videre, selv om jeg bare har fått med meg halvparten av serien. For meg fenget den fra første sekund i hvert fall, og uten at jeg skal røpe så mye av den så handler det om at en familie havner i en knipe og får hjelp utenfra og gjør alt for å overleve.

Da jeg først så coveret på serien og leste det lille som sto om den så virket den ikke så veldig interessant at det var sånn at jeg måtte se den. Men da jeg først satte av tid til å finne ut av hva dette egentlig var, da var det gjort. Er rart det der om hvordan meninger kan forandre seg så fort etter at man har utforsket litt nærmere.

Så bikket vi over enda en gang, og igjen sitter vi her med en ny måned foran oss. Det er nå blitt 1. mai, og heller ikke i år ble jeg vekket til en salutt av et smell på morgen her i byen. Jeg hørte den i hvert fall ikke, og jeg som alltid pleier å bli vekket av det.

Heldigvis skinte solen og himmelen var blå, til tross for at en fridag gikk bort for noen. Men det er ikke akkurat det jeg går rundt og tenker på nå. La oss heller vende fokuset fremover. Enda et skritt nærmere sommeren, og hele fire måneder av dette året er forsvunnet.

Tiden flyr, det er det helt sikkert at den gjør. 1. mai alt, og i dag var tiden for endelig å få seg litt fangst i agnet. Eller fellene som jeg allerede la ut for et par uker siden. Nå er det sesongtid for stålormer igjen, og som skal være her de neste månedene og gjennom sommeren. Hvor mange vil jeg finne i løpet av sommeren i år?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Årets første ble funnet i en av fellene i dag. Det var ikke en av de største, men heller ikke en av de minste. Og det er heller ikke den siste. I år håper jeg på en fin og flott sommer som gjør det mulig for at jeg vil kunne finne mange av disse.

Jeg har jo også notert meg ned noen streker de siste årene, og jeg går stadig for å slå rekorden hvert år. Det var vel en sesong, som er fra april til august, hvor jeg i løpet av den tiden fant sekstiseks stålormer i alle størrelser. Så nå håper jeg at det er mange som vil vise seg frem gjennom tiden fremover.

Fine og flotte dyr er dem i hvert fall, og veldig fascinerende å kunne studere også. Lidenskapen for dem har med andre ord ikke forsvunnet da jeg for første gang fikk interesse for dem så tidlig som sent i barnehagelivet. Så, det skal sies at denne lille egenskapen for disse dyrene har holdt på en stund. Like moro er det, selv om det kanskje ikke er like spennende som det var da jeg var litt yngre. Men jeg klarer jo ikke å slutte med dette for det.