17. MAI 2021

Du setter deg ned og faller bakover etter en litt smårar søndag og lurer litt ekstra på hvordan morgendagen vil bli. Og det er da tankene slår til og man begynner og mimre litt på årene tilbake i tid.

For da jeg var yngre og befant meg i mine barneår, så var alltid den sekstende dagen før syttende bygget opp med håp og spenning for hva som kom til å skje på nasjonaldagen. Så mye aktivitet av et fluespinn suste rundt i hele kroppen at det til og med var vanskelig for å legge seg til og sove.

Men sånn har jeg ikke kjent de siste årene. Og jeg var langt ifra å glede meg da jeg la hodet ned på puten for å ta kvelden i går. For meg føltes det ut som en helt vanlig søndag. Og dagen som kom etter var en helt vanlig fridag.

Riktig nok med litt ekstra god mat og litt besøk ble det i dag. Men stort mer enn det kunne jeg ikke glede meg over. Jeg følte i hvert fall ikke noe mer. Og sånn er det vel en del av det å bli voksen – eller eldre.

Jeg våknet plutselig til helt av meg selv. Blikket var vendt inn mot veggen og et overskyet lys trengte seg gjennom vinduene. Noen få tanker rakk å hoppe fra den ene til den andre siden før de digitale tallene av en klokket viste meg et bilde.

Halv åtte, verken mer eller mindre. Og der lå jeg delvis klar for dagen. Klar for en fridag, men ikke stort mer enn det. Hva skulle jeg egentlig finne på? Hvordan skulle dagen feires? Det er jo ikke lenger sånn som det var før.

Dagen startet i hvert fall med noen stille timer, med litt serie på skjermen og livet helt med ro. Midt oppi dette var det noen få smell fra kanonene her i byen rundt åtte, for å gi tegn på at feiringen var i gang. Jeg hadde verken lagt frem noen klær kvelden i forveien, eller i det hele tatt tenkt tanken på hva jeg skulle ha på meg.

Jeg eier ingen bunad, og har heller ikke hatt behov for å ha det. Så for å pynte seg litt ble en enkel rød kjole med hvite blomster slengt på. Så begynte formiddagen å komme, og det var på tide å hente besteforeldrene sine som skulle tilbringe dagen sammen med oss.

Igjen gikk tiden, og siden dagen var overskyet med regn over oss ble det fantastisk god brunsj innendørs med masse god mat. Eggerøre, potetsalat, laks og karbonader med masse løk bare for å nevne noe. Mye godt, og sånn så min tallerken med mat ut.

Jeg ble i hvert fall mett, og godt var det at resten av dagen gikk til et lite slabberas med litt kake og null andre planer. Stille og rolig med andre ord, og en helt grei dag hvis man ser helheten på den. 17. mai ble det, selv uten feiring. Og nå er det et år til neste gang.

Resten av denne dagen har jeg ikke lagt opp til mer annet. Jeg vet at jeg skal lade opp til en ny arbeidsuke som er i gang, men som ikke starter før i morgen. Og så får man ta en dag av gangen å se hva som skjer videre.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg