JEG FRØS PÅ TÆRNE

Så satt vi her midt i pinsen hvor man skulle ønske at været var en god del bedre enn det var ute nå. Jeg drømte store tanker om at da natten var over at man våknet til strålende sol og nærmest sommertemperaturer ute. Den gang ei.

Istedenfor var det grått og halvtrist ute, og et snev av denne søndagssolen var ikke stort å se av. Ikke enda i hvert fall. Og på slike dager er det godt å kunne tilbringe tiden inne, under en varm og god dyne.

For den siste tiden har jeg lagt ekstra godt merke til noe som har plaget meg litt mer enn normalt. Det har gått over en sånn grense at jeg nesten har vært litt irritert, og endelig fikk jeg gjort noe med det ganske kjapt før jeg gikk på veggen.

Nå hadde det gått så langt at jeg frøs på tærne. Jeg er den som til vanlig sover meg gjennom hele natten sammenhengende. Men de gangene jeg har merket at tærne har stikket på utsiden av enden på dynen, da var det på tide å ta noen grep.

Jeg orket ikke lenger at føttene skulle fryse når jeg i løpet av natten trakk dynen litt ekstra opp over skuldrene. Så en to meter lang dyne skulle vise seg å være for kort for meg, selv om hele meg fra topp til tå kun er 1.60. Likevel holdt det ikke.

Ny dyne har jeg derfor unnet meg, og selv med bare to netter merker jeg stor forskjell. Nå fryser jeg ikke lenger på tærne fordi dem stikker på utsiden av enden. Og disse par nettene som jeg har fått testet dette ut har gått fint – jeg har fått sove godt, selv om jeg legger meg tidlig og står opp tidlig.

Men med en større dyne så viste det seg at jeg måtte gå til innkjøp og skaffe meg nytt sengetøy også. Og så flaks som jeg hadde så viste det seg at det ikke bare var halv pris på dynen jeg valgte meg ut, men at det også var det på sengetøy på den utvalgte Kid-butikken som jeg hadde tatt turen innom.

Sengetøygarderoben min har derfor blitt helt ny, og det som var litt morsomt å se hva fargekombinasjonen. For jeg har vel spesielt det siste året vært sånn at jeg har hatt tre fire sett å velge mellom å ha på sengen, og fargenyansen der har vært hvitt med noe beige.

Nå har jeg gått over til en helt annen farge, hvitt med blått, og på alle de tre nye settene som jeg kjøpte er det blåtoner som ble valgt.

Hvorfor det ble akkurat disse tonene for fargen er jeg ikke riktig sikker på. Det må nok være at det var den fargen som traff meg da jeg gikk gjennom alle de fargekombinasjonene og mønstrene jeg hadde foran meg i butikken, og at jeg nok ville ha noe nytt og annet enn det beige spekteret jeg hadde hatt. I så fall angrer jeg ikke.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg