Plutselig var vi her igjen. Tilbake til hverdagen, og aller siste dagen i oktober. For det ene – hvor ble helgen av? For ikke å snakke om hvor denne måneden fløy forbi. Det var jo nettopp en ny måned, og i morgen er det et helt år siden november var på besøk her sist. 

Føler rett og slett at tiden ikke strekker like godt til alltid. For eksempel sånn som i helgen. Jeg lot meg legge vekk bloggjobben for et par dager. Hadde lite å skrive om, for ikke å snakke om motivasjonen til å prøve og få til en tekst eller to. Og når man verken har noe som helst å skrive eller “dikte” opp, da lot jeg rett og slett hele jobben ligge.


 

Selv med en stille og rolig helg forsåvidt, har det også skjedd litt. Jeg hadde lite problemer med endringen i hverdagen. Men en ting er i hvert fall sikkert – jeg legger merke til justeringen. For i helgen ble nemlig klokken stilt. Har du husket å stille den?

Ute har det allerede vært helt mørkt en stund. Det er helt svart nå. Men tiden er der fortsatt, bare at den viser en time tilbake enn det den gjorde om lørdagen. Alle klokkene mine har jeg også fått gått over, sånn at alle viser likt. Hadde tatt seg ut om jeg hadde sett på en klokke som var glemt å stille, og jeg hadde kommet på jobb en hel time for tidlig i dag. 
 


 

Men nå som alle klokkene har fått høstendringen sin, går vi nå inn i vintertiden. Sommertiden er slutt og snart går det mot kaldere luft og bakken blir dekket med snø. Greit forsåvidt det, men håper på en mild vinter med lite snø og ikke så kaldt. Men først gjelder det å nyte de fine og flotte høstkveldene!


 

En puserumpe? Jeg var endelig komme meg hjem fra noen fine økter på planleggingsdagen. Nå var det endelig helg, og jeg vet ikke hvor ofte jeg sier det. Føles ut som det er fredag hele uken, for alle de andre dagene bare flyr forbi.

Inne hadde jeg vært for å hente fór. Jeg har jo et lite dyr å passe på, og kaninskålen trengte påfyll. Ut kommer jeg igjen, med maten i hånda. Jeg tar de stegene som trengs for å komme meg til buret, og i det jeg runder hushjørnet får jeg et blikk på noe.

Jeg titter bort. Og det lille vesenet treffer blikket mitt. Han blir stående å se på meg. “Hvem er du?”, tenkte han nok. Føttene mine velger å bli stående. Vil jo ikke skremme den lille karen heller. Men hvordan kan jeg skape trygghet?

På jobb når jeg er sammen med barn vet jeg at å sette seg ned og komme på barnas høyde er noe som styrker dem for å våge og tørre – blant annet. Du blir derfor ikke større enn dem og virker ikke “farlig”. 
 


 

Etter at jeg hadde fått blikkontakt med den pene grå pusekatten, fikk han også øye på skåla i hånda mi. Han ble stående og tenke et lite sekund, før han valset forsiktig bortover plenen med sine pelspoter.

Men hva ville da skje om jeg tok noen skritt tilbake? Ville han bli stående? Eller ville han gå sin vei? Men det var som jeg trodde – han fulgte etter. Jeg kjente heller ikke denne pusen, og jeg hadde ikke sett han før. Ikke som jeg kan huske. Men han var veldig pen, og en fantastisk pels å kose.


 

Vi ble tilslutt stående å se på hverandre. I mellomtiden da jeg oppdaget at han kom mot meg og i det han fikk en kos, hadde jeg allerede rukket å springe inn for å hente dokumentasjonsverktøyet. Speilrefleksen. Hvordan kan man unngå å gå forbi en så vakker katt uten å ta noen bilder. Fotogen var han også.


 

Veldig kosete og en flott pusekatt. Tenk å ha en sånn som han som sitt kjæledyr? Det hadde vært noe. Men godt er det at jeg kan stoppe opp på gaten for å gi de små dyrene en klem eller to. Flotte dyr er dem, men å ha en boende… Nei, det holder nok med den lille kaninkaren jeg har.

Etterhvert fant han ut at det ble nok kosing. Han hadde nok fått sin dose for dagen, og gikk videre på sin vei. Hvor han nå har tatt veien er jeg ikke sikker på. Men om han ville komme tilbake for en liten photoshoot, det er det bare å vente og se.
 


 

Du har så smått begynt å kjenne at de små tærne trekker til seg den kalde luften. For ikke å snakke om fingrene som suger til seg kald energi. Uansett om jeg da går med hansker eller ei, blir fingerspissene alltid kalde. Skulle nesten tro de bodde i et småkaldt isbad. 

Nå om kveldene utover er det derfor godt å finne frem termokoppen igjen og putte noe godt på den. Legge bort vannflasken som blir brukt på dagtid, og heller unne seg noe varmt i kroppen. Kanskje en skvett brus i ny og ned, men fra i dag har jeg tatt de aller første slurkene av den gode og deilige sjokoladedrikken.
 


 


 

Og jammen smakte det godt. Kjenne den varme sjokoladen renne igjennom halsen og nedover i kroppen, å både spre seg utover til fingerspissene og tåtuppene. Og ved å få i seg litt sjokolade har jeg et håp om å holde meg våken frem til sengen roper. I går etter en lang dag og FN-feiring på jobben, var jeg så sliten at jeg sovnet fra alt sammen da jeg kom hjem. 

Men med et lite lager i skjul skal jeg nok klare og holde varmen når de små partiklene av frossen luft treffer meg. Og skulle du sitte en kveld å fryse og ha lyst på noe godt – da er det jo bare å lage seg en slump med varm sjokoladedrikk!
 


 

God søndag til alle dere fantastiske der ute! En ny høstdag med grått vær er over oss og da er det godt å kunne sitte inne og kose seg i varmen. Vi er godt i gang med søndagen, og denne dagen inneholder ingen andre planer enn å lade opp til en ny og flott arbeidsuke sammen med barna.

Morningen startet allerede før klokken hadde bikket ni. Men siden det var søndag lot jeg meg ligge litt lenger å bare tenke og se ut i løse luften. Ute var det jo grått uansett, så godt var det å pakke seg godt under dynen for så å stå opp når en selv ville.


 

Men i dag er det en litt annerledes dag. Kanskje litt spesiell for de som kjenner til og er veldig glad i retten. Ja, for i dag er det nemlig grøtens dag her i Norge. Vi er også så heldig å ha mange ulike grøttyper. Smørgrøt, rømmegrøt, eplegrøt, grøt med nøtter, byggrynsgrøt, kaffegrøt, dynegrøt, og ja, you name it.
 


 

Selv er jeg en grøtelsker, men foretrekker risengrynsgrøt. Ren grøt med et lag av kanel og sukker, samt en liten klatt smør i midten. Men så er det sånn at jeg ikke orker å røre i flere timer i gryten for å slå sammen litt grøt. Derfor er ferdiggrøten en får kjøpt i butikken veldig kjekke. Og når jeg har lyst på en skål med grøt, da er pakkene fra Nordfjord veldig greie. 

Grøten deres er veldig enkel å tilberede. En pakke inneholder to porsjoner med grøt, og en porsjon er akkurat nok for at jeg blir mett. Det er en smakfull rett av gode, norske råvarer etter tradisjonsrike oppskrifter. Og for meg er den helt perfekt. Smaken er mer enn godt nok, syns jeg.
 


 

Så, lag deg en skål med grøt og kos deg på denne grøtdagen. Jeg har tatt en skål for grøtens dag, og du kan gjøre det samme. Ønsker dere en fantastisk flott helg videre, så er det bare å kose seg masse før hverdagen plutselig er tilbake om ikke mange timene. Hvilken er din favorittgrøt?


 

Igjen er det grått og litt kaldt ute. Trærne danser med vinden og bakken er fuktig etter et lite regnskyld tidligere på dagen. Med en dag uten planer ble det derfor en liten jentetur til byen på formiddagen. Det har jo nå vært elleville dager i fem dager, og i dag var siste dagen med litt ekstra salg.

Vi var innom en skobutikk for å finne oss noen par. Det viste seg å være 3 for 2 på absolutt alle parene de hadde. Vi kikket rundt for å se om vi kunne samle sammen tre par. Men gjorde vi det? Vi så i hele butikken på ulike sko. Lillesøster fant seg ingen par, og jeg så på alt som var men fant ingen jeg likte. Men mamma, hun var så heldig å finne seg noen lekre og fine sko. 

Det ble i hvert fall litt shopping, men ikke på meg. Det jeg var ute etter var noen overgangssko som jeg kan bruke nå mellom høsten og vinteren. Enten har jeg joggesko, eller så blir det store og varme vinterstøvler. Jeg har ikke noe som går i mellom der. Og det hadde jo vært kjekt om jeg fant et par som hadde passet til det. Men det var rett og slett ikke noe håp for meg i dag.


 

og med at lommeboken ikke fikk bruk for seg i byen, har den i hvert fall fått bruk for seg i det siste. Jeg er inne i en periode hvor jeg har lyst på en bestemt vare. Og når du er fysen, ja da er det bare å gå litt amok på butikken. 
 


 

Jeg har virkelig sansen for Rislunsj fra Tine. “Unn deg en liten dagdrøm.” Med Rislunsj kan du virkelig slappe av og nyte et stille og rolig øyeblikk. Samtidig som du kjenner smaken på tungen. 
 


 

Fra før har produktet hatt både jordbær- og bringebærsmak – i sine da svarte beger. Men nå har de endret designet sitt. Med hvite begre og en med helt ny smak. Rislunsj med jordbær og rabarbra. Den er faktisk veldig god, men for meg er min favoritt den med ren jordbær. De har også fått en smak med bringebær og blåbær sammen, men den har jeg enda ikke sett i butikken.
 


 

Så er du litt fysen på noe godt en dag, og ikke helt vet hva du har lyst på? Kjøp deg litt Rislunsj fra Tine. Nyt den i ro og stillhet og test ut de nye smakene. Hvilken er din favorittsmak?
 


 

Gratulerer med dagen, nå er det endelig helg! Hvor deilig er det ikke å våkne opp om morgen å finne ut at det er siste jobbedagen i uken? Det er noe jeg alltid gleder meg til. Jeg våknet opp og var klar for en ny og fin dag. Klar i hodet og frisk og opplagt. Men da arbeidstimene begynte å renne ut og jeg endelig kunne valse hjem, det var da jeg kjent hvor sliten jeg egentlig var.

Så da jeg kom innenfor dørstokken kunne jeg kaste både ytterklær og sekken, og dermed var det gjort. Fra da har jeg vært plantet i den koselig kroken min. I en stor saccosekk, hotellputa bak nakken og en god og varm dyne over seg. Nå mangler jeg bare en kopp kakao. Men om fristelsen blir stor nok er det ikke så vanskelig å trylle frem. Kanskje du har lyst til å varme deg med et krus du også. Håper uken har vært fin, så ønsker jeg dere en super helg!


 


 


 


 

Grått, vått, mørkt og kaldt! Det er fire enkle ord som beskriver tiden vi kommer mer og mer inn i. Vi har vært her i noen uker, men nå er høsten her – for fullt. Lue eller pannebånd har allerede blitt funnet frem. Hanskene for ikke å fryse på hendene. Og regntøy for å slippe og bli våt. Skulle gjerne hoppet inn i dressen med en gang. Men noe må jeg jo ha på meg når vinteren kommer med enda mer kulde.

Mørket sniker seg også mer inn i hverdagen, og dagene blir plutselig kortere. I hvert fall med lyset fremmet. Jeg kan ikke skjule at jeg gleder meg til våren når det begynner å gå andre veien. Både høsten og vinteren er koselig dem, spesielt høsten. Men det skal bli godt med lange og fine dager hvor man kan se litt mer. Men det er noe særegen med denne årstiden. Vakker, det skal den ha!

Det kunne ikke blitt en bedre slutt på en helt vanlig tirsdag hvor du kanskje har hatt litt høye skuldre. Likevel har man klart å holde masken og fått en fin dag ut av det og koselig stunder med barna. Men etter jobb lot jeg meg unne av litt pleie. En såkalt egentid sammen med min lillesøster. For å være ærlig har jeg vært lite flink til å sette av slike stunder til meg selv. 

For to uker siden var vi innom velværesenteret og fikk fikset brynene våres. Jeg ble overraskende fornøyd med stedet og behandlingen, så fornøyd at vi lot oss gjøre en behandling som den flotte og fantastiske damen, Sylvia, anbefalte oss. Og i dag var timen her. Vi skulle igjennom en ungdomsrens på ansiktene våres.

Og jeg kan ikke annet enn å si at jeg igjen er superfornøyd med damen. Hun kan det hun driver med, og vet hva hun gjør. Vi fikk en deilig behandling på ansiktene våres. Der vi lå rett ut, med varme under hele oss og med pledd over. Godt innpakket og godt ivaretatt. Og mens hun renset, gjorde en peele og kremet oss godt, gikk vi ut derifra med en god og lett følelse. 

Med et lys som var dempet og en liten lampe ved siden av kunne jeg lett ha sovnet. Vi ble behandle som prinsesser – føltes i hvert fall sånn ut. Og du vet du setter ekstra pris på sånne behandlinger når du får det så sjeldent. Skulle gjerne tatt denne behandlingen hver uke, men det er kanskje ikke så lurt. Deilig var det i hvert fall, og nå blir det en stille og rolig kveld med litt jobbing. Ønsker dere en kjempefin kveld!
 


 

Det var blitt kveld i går, og som høstens kjennetegn var det allerede ganske så mørkt ute. Jeg hadde akkurat fått med meg noen episoder på tv-skjermen og kastet i meg litt mat for kvelden. En matpakke til dagen etter hadde jeg også gjort klar, noe som jeg gjør hver kveld. Kjekt å ikke ha så mye å gjøre om morgen, sånn at en kan slappe av og lade opp til en ny dag.

Før helgen for en uke siden var vi ute på sjøen og dro opp både krabber og hummer. Etter fiskingen har det derfor ligget litt rusk og rask i båten, samt noen småkrabber som ikke hadde blitt rukket å kaste ut i vannet igjen. Jeg har alltid trodd at småkrabbene og andre dyr som trenger vann for å overleve hadde ligget døde etter å ha kommet opp av vannet i en stund. I hvert fall når dem har ligget en uke på land.

Men så feil kunne man ta. Jeg hadde akkurat ryddet fra meg noe på kjøkkenet før jeg gikk bort til vinduet for å trekke frisk luft. Jeg så ut mot skogen og nabolaget før jeg plutselig kastet et blikk ned. Lever du fortsatt? Den lille store krabben som lå der nede i båten for seg selv tok sine skritt frem og tilbake. Jeg måtte fysisk ut å se, og der gikk det ikke bare en, men to krabber som hadde overlevd “stormen”. Men hvor lenge til klarer de å holde ut? Til morgen i dag viste det seg nemlig at de lå rett ut. Krampa hadde tatt dem, og nå er det ikke lenger liv.
 

Han har luftboble som kom, sprakk og en ny ble pustet ut.
 


 

Enden av uken nærmer seg med stormskritt til å bikke over til en ny uke, og som alle andre søndager inneholder de lite med planer. Og hva er vel ikke bedre enn å plante seg ned i godstolen med ullundertøyet og pleddet over seg.

I en tanke som satt langt inne i dag, og som jeg ofte har gått rundt og tenkt på, fikk jeg endelig funnet frem det jeg så lenge har hatt lyst til å gå igjennom. Og hva er vel ikke en ypperlig måte å finne frem dette nå på en stille og rolig ettermiddag? Etter bare å ha åpnet det første dokumentet og et annet bilde, det var da tankene gikk tilbake til videregående.

For seks år siden var jeg allerede godt i gang med mitt første år på medier og kommunikasjon. På skolen hadde jeg tre fantastiske år, som gikk mye bedre enn jeg selv – men egentlig alle andre hadde trodd. Jeg kom meg også her igjennom alle fagene med gode karakterer, og fine eksamensresultater.

Hvorfor jeg valgte akkurat denne linjen var fordi jeg var interessert i foto. Altså bilder. På den tiden hadde jeg allerede skaffet meg mitt første speilrefleks, og hadde vel hatt det i et års tid. Jeg husker jeg lærte å bruke kamerahuset på en helt ny måte, samtidig som jeg visste noen små grep fra før. Men her fikk jeg et helt nytt øye. Et helt nytt syn på det som var innenfor rammene.

Selv om jeg ikke endte opp som verken fotograf eller mediegrafiker, som var mine ønsker som forandret seg da jeg gikk på skole, har jeg i all grad hatt stor utnytte av det. I dag er foto en del av fritiden min. Min lille hobby. Jeg husker så godt at det aller første kamera jeg fikk i hendene mine var et kompaktkamera med filmrull. Husker ikke hvor gammel jeg var, men var ikke store jenta da.

Jeg kunne knipse vilt. Alt fra små detaljer i huset til mine dokker og bamser jeg hadde som liten. Interessen vokste mer og mer med årene, og gikk derfor videre og skaffet meg et lite digitalkamera. Dette var stor stas for en liten kropp. Tenk å ha sitt eget kamera som bare er mitt. Ved å ha sitt eget kamera økte teknikken og alt det der med årene. Og plutselig satt jeg der med noe som var ganske stort for meg når jeg bare var 14 år gammel – jeg hadde kjøpt mitt aller første speilrefleks. 

Med alt det jeg sitter igjen med i dag innenfor fotoverden har jeg lært da jeg gikk på skolen. Men også en del er selvlært også. En blir jo ikke flink til å ta bilder om en ikke har et godt øye. 

Mens musikken har rullet i ørene denne ettermiddagen, har jeg også latt meg snoke i gamle filer. De gamle mappene fra videregående har blitt sett på, og selv syns jeg det er moro å se sin egen utvikling igjennom bildene. Det å ikke vite noe, til å sitte igjen med mye kunnskap og teknikker er noe å kunne om du er interessert selv. Så, her fant jeg noe som ble produsert fra 2010-2013.

 

Grafisk – oppgave, bokomslag.
 

Grafisk – oppgave, stort og smått, mønster.
 

 

Grafisk – oppgave, retro.
 

 

Grafisk – oppgave, skoleuniform.
 


 

Foto – oppgave, blender og lukker.
 


 

 

Foto – oppgave
 


 


 


 


 


 

 

Foto – oppgave, produkt, studio og lyssetting.


 

 

Foto/grafisk – oppgave, magasin.