Jeg var midt i en drøm. En vill fantasi hvor de ulike veiene førte til forskjellige historier. Jeg husket godt hva jeg var inne i da jeg lå og sov. Men med en gang øynene spratt opp, da var det ingen sjanse lenger på hva disse tankene gikk ut på.

Det var blitt søndag igjen, og jeg ble liggende der å lure litt på om jeg skulle sove videre. Skulle jeg få meg litt mer søvn eller skulle jeg stå opp? Og hvor mye var egentlig klokken blitt? Jeg følte meg mer og mer våken, og tanken på det å prøve og sove videre var bare å glemme.

Lyset gikk på, blikket vendte mot klokken. Jaha, så det var en ny sånn helg hvor enda en søndag startet tidlig. Tallene slo mot meg. Kvart på syv. Jeg var lys våken, og igjen hadde jeg sovet lenge ettersom gårsdagens lørdagskveld sluttet tidlig.

Etter hvert begynte også solen å skimte til mellom sprekkene bak rullgardinene i vinduene, og det tydet på at dette kunne bli en fin dag. Og det stemte også. Solen har strålet, og den gjør det fortsatt i skrivende stund, og det kan fort bli til at den stråler helt frem til den går ned. For min del gjør ikke det noe, for i dag har jeg hatt vårstemning og gleder meg bare mer og mer til tiden fremover.

Og det er ikke bare jeg som ser frem til våren og alt som skal starte å spire og gro de neste månedene. Fuglene har allerede begynt å synge, og måkene har tatt sine første skrik. Og når man da har kommet så langt, ja da ble uteburet på gressplenen tatt i bruk for første gang i år.

Ser ut som hun har stor glede over at våren er her, og med et stort håp om at varmen sniker seg på litt for hver dag som går. Jeg har gledet meg til dette i flere måneder nå, helt siden mørketiden kom. Og det å se så mye sol og fint vær nå er rene balsam for sjelen. Blir så mye mer glad av sånt vær også, og det vet jeg at det er mange som blir.

Jeg er ikke vond å be når alarmen kimer for full hals om morgen for å vekke meg, og jeg nærmest spretter rett opp av sengen. Dette er for så vidt sant det, og det som er så deilig med det er at jeg har noen timer på meg etter å ha slått av “hanen” til å kunne nyte ekstra tid i sengen til en rolig morgen før jeg virkelig må komme meg av gårde.

Slik start på dagene nytes, og jeg har alltid vært den som har likt å ha god tid på meg før jeg skal noe. Kunne bestemme litt når i løpet av den tiden man vil finne frem klær og alt annet man må ha med seg for dagen, så lenge man får med seg alt man skal før man fyker ut dørene i heimen her.

I dag gikk jeg for å hoppe inn i dette herlige settet. Et dressett fra adidas som havnet hjem til meg her i går. Det har seg sånn at jeg har startet prosjekt garderobe, hvor planen er å fornye nokså mye av den. Jeg eier en del klær som er flere år gammelt, og mye av det begynner å bli litt kjedelig for “dagens motestil”.

Ikke at jeg er så opptatt av å ha det siste nye, eller det dyreste og aller mest fineste. Her går jeg med det som passer meg, og ikke minst det som jeg liker. For det er også viktig. Jeg har ikke vært den som har prioritert klær så veldig mye, i motsetning til andre som bytter ut garderoben sin titt og ofte.

Men nå for tiden er jeg på klesjakt, og tar litt sånn nå og da, litt om litt. Dette settet her kan blant annet brukes til både hverdags og kos, og jeg var litt skeptisk da jeg dro på meg dette til morgen i dag. Ville jeg føle meg vel i det når jeg gikk ut dørene her, eller ville jeg føle at det ble helt feil og rart? Du har kanskje kjent til den følelse med klesplagg du også, men jeg dro det på meg og lot meg fullføre dagen med både buksa og genseren på.

Og vet du hva? Det er helt utrolig deilig å ha på seg, og jeg merket nesten ikke at jeg hadde det på meg. Dressen er fra sportmann, og er du av interesse så finner du den her. Den kommer i fargen helt svart også, med hvite og blå stripedetaljer. Men hos meg falt valget på denne lyseblå, og jeg angrer ikke for å si det sånn.

Jeg er i hvert fall storfornøyd med antrekket, og nå blir det bare å lete etter flere klesskatter som gjemmer seg. Jeg vet litt hva jeg vil ha når det kommer til klesveien, og det er ikke alt som passer meg eller som jeg har lyst til å gå med. Men sånn er det for de fleste, og det beste med å være menneske er at ikke alle har lik smak og vi alle er forskjellige. Har allerede blitt litt mye shopping i år allerede, men det skal nok ikke stoppe meg av den grunn når det venter en stor opptur allerede neste uke. Hvor ble tiden av?

Et sånt lite overraskende sukk går igjennom tankene, og jeg lurer litt på hva jeg rakk å gjøre før dagen brått ble avsluttet og natten kom tidlig. Ja, for selv om det var lørdagen som hadde åpent show i hele går, så hadde ikke viserene rukket å slå halv ti før jeg allerede var langt inne i drømmeland.

Og igjen ble det atter en søndag som startet før halv åtte, og jeg begynner å vende meg til å stå opp samtidig med fuglene, selv på fridager. For nå har dem begynt å vise tegn til at vinteren må gå mot slutten, og at det er på tide å ta i mot våren. La oss bare håpe mer av snøen smelter, sånn som den har gjort de siste par dagene.

Ellers så har den siste tiden bestått av mye hundebesøk her i huset. Er nemlig en her under det store taket som er så opptatt av og drømmer å eie en egen hund. Jeg vil ha en liten hund. Eller, det beste er å kunne låne en når det passer seg. Fra mitt ståsted og mine ønsker akkurat nå så kunne jeg ikke tenkt meg å ha fulle ansvaret for en sånn tass. Men å ha besøk av sånne skjønne små, det er noe annet.

Det finnes mange fine og flotte hunder, og når man først hadde henne her på besøk, så kom endelig litt inspirasjon til å dra frem kamera igjen. Det har jo vært fremme noen ganger den siste tiden, men det har ikke blitt brukt til å ta bilder av noen spennende bilder som jeg har ønsket.

Så nå har jeg fått et lite lass av hundeportretter i albumet mitt, og nå er jeg litt spent på hva jeg skal fotografere neste gang jeg vil arbeide med bilder igjen. Jeg har faktisk merket at det har blitt dårligere med å skape bildeminner nå som man aller helst skal være mest mulig hjemme. Jeg kan jo bare gå meg en tur på en fin plass eller noe sånn, men andre ting har satte en stopper for det, og det pleier å løse seg bedre nå som man går mot enda lysere tider og man føler at dagene varer lengre. Bare få bort denne snøen og la de grønne knoppene spire, så er som oftest mye gjort.

Men jeg har ikke gitt opp å ta bilder, og jeg kan ikke se for meg at det forsvinner med tiden heller. Jeg har alltid likt det, og helt siden jeg fikk mitt eget lille digitale kompaktkamera i åtteårsalderen, og et kamera med film før den tiden også, så har det bestandig vært morsomt å dokumentere livet og minnene som skjer rundt. Det er jo så fint å kunne se tilbake på.

Midt i uken allerede, og igjen så teller man ned alle timene det er igjen til helg. Er litt rart det der hvor mye man gleder seg til ukas fridager. Hverdagen går fort, men det gjør helgene også. Jeg er vel ikke den eneste som har den samme oppfatningen, og jeg føler det bare finnes mandager og fredager.

Godt man har noe å glede seg til, og at det ikke bestandig trenger å være så stort det man ser frem til. Men da jeg våknet i dag tidlig så gikk det så fort etter at alarmen hadde ringt, og plutselig sto jeg ute.

De digitale tallene hadde så vidt rukket å passere seks på morgen i dag, og der sto jeg full utrustet med både utebukse, jakken, vinterskoene, luen og et par gode votter som skulle holde meg varm. Og før jeg visste ordet av det så var man allerede i gang med å måke nattens lille fangst.

Eller så lite var det ikke akkurat, for gjennom mørkets timer hadde det rukket å falle en god del nedbør av feil kjemi. Du kan jo si at jeg ikke ble spesielt glad da jeg så all den hvite snøen som hadde lagt seg sånn på morgenkvisten. Og det er ikke første gangen jeg har vært fullt utrustet og vært ute i full gang med måkeskuffa i det alle andre er på vei til å våkne.

Men siden jeg er såpass tidlig oppe og har god tid før jeg reiser av sted på jobb om morgen, så er det jo litt deilig med en sånn økt for å få tiden til å gå til litt andre ting også. Og ikke minst at man får gjort noe fornuftig. Også er det jo litt moro – hvis man har stått opp på riktig bein og har ellers et godt humør på det. Enn så lenge har det bare vært positivt. Men hvis det kommer mer snø enn det er nå så tror jeg nok at jeg kommer til å bli litt mer skeptisk og få en liten vinterdepresjon.

Med tiden inne og med et sånt føre vi har fått i løpet av natten, så måtte jeg tråkke dobbelt så tidlig i dag da jeg reiste til jobb. Jeg visste jo ikke hvor langt brøytemannskapet hadde rukket å komme på ruten sin i løpet av natten, og det verste jeg vet er å komme for sent til jobb. Heldigvis har jeg ikke havnet i den situasjonen før, siden jeg alltid heller har vært litt for tidlig ute enn for sent.

Og godt var det at jeg satt av ekstra tid, for det var ikke alle stedene det var like godt å sykle. Til nå har jeg vært ganske heldig med vinteren, da det har vært så mye bart og lite snø som det har vært, at det har vært muligheter for å sykle. Og jeg er jo litt sta også, så jeg dro den frem i dag også, i håp om at jeg skulle komme meg fint fremover.

Men det var ikke over alt brøytemannskapet hadde rukket å brøyte i morgentimene, så da var det godt at jeg satt av litt ekstra tid akkurat i dag. Heldigvis havnet jeg bak en brøytebil den siste halvveien frem til jobb, men det ble igjen tungt å tråkke seg fremover på hjemveien i dag da det hadde kommet enda mer snø.

Er det lov å si at man gleder seg til mildere vær og at snøen forsvinner? Jeg syns vi hadde det så fint med akkurat den lille snøen som var. Jeg syns snøen er fin å se på og at det er en stor glede for barnesjeler. Men utenom det så er snøen noe av det verste jeg vet. I tillegg kan jeg rulle meg rundt i snøen med mange glade barn, og det gir meg glede. Men absolutt alt utenom det så er den en stor plage, syns nå jeg. Fortell meg hvem som liker det, for jeg er ikke en av dem.

Vi har en god del snø for mye nå, og nå ser jeg mest frem til at den forsvinner. Jeg vil se svarte og grå veier igjen, og et fint og grønt landskap. Nå går jeg bare rundt og gleder meg til våren og varmere dager, og til jeg kan legge bort ullen og de tjukke genserne.

Du vet du var klar for fredagen og at helgen ventet om ikke så lenge, når kroppen viste tegn og sto opp tidligere enn det alarmene var innstilt på. Med andre ord ble det en liten endring på starten av dagen enn det jeg hadde planlagt, men nå så gjør det ingenting når helgen er i vente og vi har to dager foran oss til å gjøre akkurat det man har lyst til.

Og det kunne vel heller ikke blitt en mer spennende start på helgen når man får beskjed om at en pakke har ankommet. For bare et par uker tilbake så kom jeg over en nettside som virket interessant, hvor det så ut til å finnes mye fint. På et av deres tekstilprodukter så ble jeg så hengt opp i hvor fint det var, og før jeg visste ordet av det hadde jeg allerede klikket et sett hjem til meg.

Jeg lot meg teste ut et sett i fargen grå, og det var ingen tvil. Jeg måtte ha flere! Så da jeg endelig fikk en ny pakke i posten i dag så var det bare å hoppe rett inn i den ene nye fargen.

Det at jeg bare skulle gå rundt i den sammen fargen kunne jeg se meg litt lei av på sikt, og jeg trengte flere farger som jeg kunne variere på. Merket er av Stronger, hvor de også har en egen side her.

For min del kunne jeg nærmest bodd i disse antrekkene, for stoffet er så myk og god og jeg merker omtrent ikke at jeg har det på meg. Men det skal sies at jeg var litt skeptisk i starten. Hvordan ville det se ut på meg? Ville jeg føle meg komfortabel å gå med det?

Jeg kan jo innrømme med å fortelle at det var litt rart de første gangene jeg brukte det. Spesielt å gå rundt med hele antrekket. Jeg har også brukt bare buksen med andre overdeler, og det er jo så mange kombinasjoner å variere med.

Heldigvis føler jeg meg mer vel med å ta disse antrekkene i bruk, og jeg har rett og slett lagt litt elsk i plaggene. Men det var ikke bare denne rosafargen som havnet i posten hos meg i dag. Jeg gikk også for en så nøytral og enkel farge som svart.

Jeg kunne sikkert fint klart å ha en helt egen garderobe med sånne type klær som dette. Jeg er veldig glad i plagg som er behagelig å ha på seg, og om jeg ikke velger å gå rundt med disse settene fra morgen av, så havner jeg ofte i dem senere på dagen og når kveldene kommer. For det finnes vel ingenting bedre enn å hoppe inn i en romslig joggebukse eller andre klær man føler sitter på akkurat sånn som man ønsker. Jeg angrer i hvert fall ikke at jeg har skaffet meg disse fargene av dette settet. Og hvem vet, kanskje blir det flere.

Vi lever i en spesiell boble alle mann, hvor dagene går opp og ned og tankene svirrer rundt denne pandemien. Det siste året har vært spesiell på mange måter, og vi har måtte tenke annerledes og tatt fatt på hendelser på en helt ny hverdag som traff oss som et lite slag midt i fleisen.

Selv med strenge og viktige retningslinjer rundt oss, hvor vi går helt inn og fokuserer fullt på hvordan vi skal håndtere oss selv og alle de få nærkontaktene vi kan har rundt oss, så må vi ikke glemme og slippe oss litt løs en gang i blant også!

Ja, for det er viktig å gi litt slipp, på en fornuftig måte, når man står midt oppi alt det vi gjør. Dager kan fort bli tunge for skuldrene våres – og ikke minst hodet. Og litt løsrivelse fortjener vi alle. Vi må ikke glemme alt fra den hverdagen vi var vant til fra før, selv om vi må tenke noe annerledes nå.

Hvorfor ikke kvikke opp motivasjonen på uken ved å prøve seg på en såkalt runde med spørsmål? Det pleier å krible ganske ofte hvor jeg vil la fingrene springe fritt over tastaturet som jeg har foran meg alt for mye. Jeg har så lyst til å binde sammen haugevis av ord, mye mer enn det jeg gjør, men det ser nok ut til at jeg er i en periode hvor det ikke skjer så mye spennende som lar seg dele.

Det er minimalt med inspirasjon jeg kan finne også, så om jeg setter i gang med og la dere fyre løs med spørsmål som kan settes svar på, så kommer det kanskje enda flere tanker og idéer som lar seg bearbeide og og dele videre. Kanskje er det noen ønsker der ute om temaer som man kan skrible ned noen tanker om. Og jeg tar gjerne i mot både litt av inspirasjon og motivasjon. Men først la oss være litt gale – fyr løs og få unna noen spørsmål. Og husk, ingen spørsmål er dumme, men det er viktig å bruke den kloke kunnskapen man sitter med.