JEG VIL HA EN LITEN HUND

Et sånt lite overraskende sukk går igjennom tankene, og jeg lurer litt på hva jeg rakk å gjøre før dagen brått ble avsluttet og natten kom tidlig. Ja, for selv om det var lørdagen som hadde åpent show i hele går, så hadde ikke viserene rukket å slå halv ti før jeg allerede var langt inne i drømmeland.

Og igjen ble det atter en søndag som startet før halv åtte, og jeg begynner å vende meg til å stå opp samtidig med fuglene, selv på fridager. For nå har dem begynt å vise tegn til at vinteren må gå mot slutten, og at det er på tide å ta i mot våren. La oss bare håpe mer av snøen smelter, sånn som den har gjort de siste par dagene.

Ellers så har den siste tiden bestått av mye hundebesøk her i huset. Er nemlig en her under det store taket som er så opptatt av og drømmer å eie en egen hund. Jeg vil ha en liten hund. Eller, det beste er å kunne låne en når det passer seg. Fra mitt ståsted og mine ønsker akkurat nå så kunne jeg ikke tenkt meg å ha fulle ansvaret for en sånn tass. Men å ha besøk av sånne skjønne små, det er noe annet.

Det finnes mange fine og flotte hunder, og når man først hadde henne her på besøk, så kom endelig litt inspirasjon til å dra frem kamera igjen. Det har jo vært fremme noen ganger den siste tiden, men det har ikke blitt brukt til å ta bilder av noen spennende bilder som jeg har ønsket.

Så nå har jeg fått et lite lass av hundeportretter i albumet mitt, og nå er jeg litt spent på hva jeg skal fotografere neste gang jeg vil arbeide med bilder igjen. Jeg har faktisk merket at det har blitt dårligere med å skape bildeminner nå som man aller helst skal være mest mulig hjemme. Jeg kan jo bare gå meg en tur på en fin plass eller noe sånn, men andre ting har satte en stopper for det, og det pleier å løse seg bedre nå som man går mot enda lysere tider og man føler at dagene varer lengre. Bare få bort denne snøen og la de grønne knoppene spire, så er som oftest mye gjort.

Men jeg har ikke gitt opp å ta bilder, og jeg kan ikke se for meg at det forsvinner med tiden heller. Jeg har alltid likt det, og helt siden jeg fikk mitt eget lille digitale kompaktkamera i åtteårsalderen, og et kamera med film før den tiden også, så har det bestandig vært morsomt å dokumentere livet og minnene som skjer rundt. Det er jo så fint å kunne se tilbake på.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg